Ivar Odnes (Sp) [12:20:01]: «I avtalen med departementet har NSB Gjøvikbanen AS forpliktelser når det gjelder frekvens og kapasitet på strekningen. Uavhengig av de siste ukers materiellsvik, er det kjent at gamle togsett og høy slitasje trolig vil føre til at materiellet ikke vil holde en tilfredsstillende standard ut avtaleperioden. Dette til tross for jevnlig vedlikehold.
Vil statsråden sørge for at NSB leverer vognmateriell slik at trafikkavtalen kan oppfylles, og at passasjerene sikres forutsigbarhet og et tilfredsstillende tilbud framover?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:20:40]: For det første setter jeg pris på engasjementet for Gjøvikbanen. Det er en banestrekning som dessverre ikke har blitt prioritert veldig høyt i Nasjonal transportplan, men som vi kikker på for å se hvordan vi kan sørge for at den får en bedre stilling enn det den har hatt.
Gjøvikbanen har, som jeg også sa i forrige spørretime, god suksess. Det er en bane som har hatt en formidabel passasjervekst etter at den ble konkurranseutsatt. Det er utrolig hva en faktisk får til, materiell og infrastruktur tatt i betraktning. Det viser at er det vilje og entusiasme lokalt i selskapet, kan en få til utrolige ting.
For å svare konkret på spørsmålet når det gjelder vognmateriell: Det korte svaret er at ja, jeg må jo forutsette at når det er en avtale i bunnen om at en skal levere en tjeneste i henhold til en kontrakt, har en også materiellet, eller skaffer det, hvis det som en har, blir utrangert. Da dette ble konkurranseutsatt, ble det en avtale mellom staten og NSB, som opererer Gjøvikbanen, men i et eget selskap. Den avtalen stiller generelle krav til materiellet som skal benyttes i avtaleperioden. Da handler det om både togtilbud, tekniske forhold, antall sitteplasser, rullestolheis, toalett og alt dette. Dermed er det ganske spesifisert hva en forventer skal leveres fra Gjøvikbanen. Så er det sånn at Gjøvikbanen leier jo inn dette fra NSB. Det lå også som en del av forutsetningen da avtalen ble inngått, at uavhengig av hvem som vant, ville de kunne leie materiell fra NSB, om de ønsket det. Så den avtalen mellom NSB Gjøvikbanen AS og NSB AS er ganske klar.
Så vil jeg minne om at selv om jeg er fullstendig klar over at det har vært en veldig dårlig periode nylig, der veldig mye av togmateriellet har vært i teknisk ustand, har jo veldig mye av dette blitt fikset, sånn at ting nå stort sett er i en mer normal situasjon. Men hvis en ser over en lengre periode, er det blitt stilt krav til oppetid på banen. Da sier en i avtalen at en skal ha en regularitet på 99 pst. per måned. I snitt har en hatt 99,5 pst. oppetid i 2013. Det tyder jo på at alt i alt fungerer veldig mye veldig bra. Selv om en kan si at togsettene ikke er så moderne og pene som de burde være, leverer en de tjenestene som en skal.
Men vi vet jo at for hvert år som går, eldes dette vognsettet, og derfor er det viktig at NSB-systemet ser på det togmateriellet som de i dag disponerer, og tenker framover om når ting må utbedres. Der har NSB forskjellige planer når det gjelder å kjøpe togsett som settes inn i ulike deler av landet etter behov.
Ivar Odnes (Sp) [12:23:39]: Eg takkar for svaret.
For passasjerane på Gjøvikbana er sjølvsagt det å ha tryggleik for at toget går når det skal gjera det, viktig. Gjøvikbana har gjort ein god innsats over tid.
Det som er utfordringa no, er nettopp det at vognmateriellet har fått så dårleg kvalitet. Det er så nedslite at dei har behov for å kunna ha raskare oppgradering. Antakeleg må vi ha eit nytt materiell på plass tidlegare. Det kanskje viktigaste spørsmålet som statsråden bør ta med seg og diskutera, er: Kva slags tiltak vil statsråden gjera for å sikra at vi har eit kvalitativt godt nok vognmateriell ut anbodsperioden?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:24:31]: Jeg er opptatt av det, og jeg ser jo utfordringene som ligger i spørsmålet. Samtidig er det også noe som NSB-systemet må være oppmerksom på, fordi det i dag er en økonomisk kostnad for NSB Gjøvikbanen for hver togavgang som blir innstilt. Så det er økonomiske incentiver her til at de faktisk leverer det de skal. Det er ikke bare det at de får kjeft hvis toget ikke går, men det koster dem jo også penger – ikke bare tapte inntekter, men også i form av en bot som de må betale per innstilte avgang. Det gjør at vi mener at NSB her må være årvåkne for det ansvaret de har i henhold til avtalen. Vi følger jo også med.
Som vi diskuterte i forrige spørretime om satsingen framover, er det selvsagt sånn at vi ønsker å innfase nyere togsett, gjerne helt nye togsett. Men de nye togsettene, Flirt-togene f.eks., krever litt andre perrongtyper, litt andre systemer rundt, som krever investeringer først. Det er jo det som gjør dette til et aldri så lite dilemma.
Ivar Odnes (Sp) [12:25:35]: Eg er heilt einig med statsråden i betraktningane her.
Det er framleis denne usikkerheita inn imot neste anbodsperiode – kva slags tilbod er det passasjerane på Gjøvikbana kan venta seg i framtida, og kva slags ambisjonar har statsråden når det gjeld å tryggja framdrifta og prosessen for ein ny anbodsperiode på Gjøvikbana?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:26:04]: Dagens anbud har jo noen få års løpetid igjen, og så er det en opsjon på ytterligere et par år. Vi følger med i den perioden som er nå. Vi jobber nå med jernbanesystemet rundt det jeg kaller Stor-Oslo, og hvis vi inkluderer Gjøvikbanen i det, kan jeg opplyse at det er en KVU på gang nå, som ble igangsatt under den rød-grønne regjeringen, og som handler om transportkapasiteten. Den KVU-en vil komme til vår behandling neste år. Den vil gi mye god informasjon.
Samtidig må vi, når vi ønsker at dette er en bane som det skal satses på framover, se på: Hva er naturlige investeringsperioder for å få perronger, lyssignal og alt dette opp og stå? Hva må gjøres midlertidig for å sikre at en leverer med den infrastrukturen en har, og hva kan en bestille av vognsett, basert på ny infrastruktur? Dette er jo investeringer som jeg tror vi begge to mener med fordel kunne vært gjort for lenge siden.
Så må vi håndtere situasjonen sånn som den er i dag. Da er jeg veldig glad for engasjement, og jeg kan betrygge med at vi også er veldig opptatt av at dette skal fungere best mulig.