Pål Farstad (V) [15:20:41]: (ordfører for saken): Som saksordfører er det en glede for meg å knytte noen kommentarer til det som framkommer i foreliggende Meld. St. 12 for 2013–2014 om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 2011 og 2012.

Vi behandler en sak som er viktig, men samtidig litt utdatert – viktig fordi Norge er verdens nest største eksportør av sjømat og eksporterer sjømat for godt over 50 mrd. kr årlig. Eksporten var på hele 61 mrd. kr i 2013. Fra 2012 til 2013 økte eksporten med 17 pst., og økningen har også vært solid hittil i år. I et slikt perspektiv er det viktig at regelverket knyttet til denne verdiskapingen og eksporten blir etterlevd, og at regelverket framstår som formålstjenlig.

Samtidig er saken litt utdatert fordi råfiskloven, som størstedelen av meldingen dreier seg om, fra 1. januar 2014 er erstattet av en ny fiskesalgslagslov, som skal medvirke til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av viltlevende ressurser i havet – marine ressurser – der kvalitet på råstoffet står sentralt.

Jeg syns det er grunn til å understreke den viktige og gode jobben fiskesalgslagene utfører med tanke på både ressurskontroll og omsetningskontroll. Fiskeridirektoratet har hovedansvaret for ressurskontrollen i Norge. I tillegg har altså fiskesalgslagene siden 1990 hatt et ansvar for å delta i arbeidet med den nasjonale ressurskontrollen. Denne kontrollen innebærer utøvelse av offentlig myndighet. Ressurskontrollen er avgrenset til opplysninger som naturlig følger av salgslagets virksomhet, slik som kvotekontroll. Dette er en særdeles viktig jobb for å sikre at fiskeressursene høstes og omsettes i tråd med de kvoter som er satt.

Det har vært bare mindre endringer i den perioden meldingen dekker, og det er heller ingen store uenigheter i komiteens innstilling. I den grad det er en uenighet i komiteen, gjelder det synet på føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner. Regjeringen kuttet som kjent i ordningen med føringstilskudd i 2014-budsjettet, mens den forrige regjeringen foreslo å videreføre dette nominelt fra 2013-nivå.

Venstre mener at en satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å drive fiske for yrkesfiskere med små båter, og det igjen vil føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet.

Vi har i mange år sett en utvikling med nedleggelse av anlegg langs kysten. For å dempe virkningene av denne utviklingen er både føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig. Venstre foreslo derfor i vårt alternative statsbudsjett for 2014 å øke tilskuddene til næringstiltak i fiskeriene med 25 mill. kr. Jeg syns det er relevant å nevne det her.

Det er bred enighet i komiteen om innstillingen. Det vil komme andre og særs viktige saker knyttet til norsk fiskeripolitikk i tiden som kommer, som det er et potensielt langt større konfliktnivå i. For norsk fiskeripolitikks del – og for å utnytte det enorme potensialet som fins i marin sektor – er det mitt ønske at vi også i disse spørsmålene kan sikre et bredt flertall i Stortinget, og på den måten sikre stabile og langsiktige rammevilkår i lang tid framover. Det vil være godt for norsk økonomi, og det fortjener næringen.

Avslutningsvis: Det er signalisert at det kommer et forslag om at salgslagene skal fortsette å rapportere til Stortinget også etter at råfiskloven fikk nytt navn. Et slikt forslag vil jeg signalisere at Venstre vil støtte.

Ingrid Heggø (A) [15:25:14]: Takk til saksordføraren for god og grundig gjennomgang og framifrå framlegging.

Fyrst av alt vil eg seia meg heilt einig i det siste som saksordføraren sa, at når det gjeld fiskeripolitikken, er det svært viktig at vi får ei brei forankring i Stortinget og får breie politiske fleirtal. Det vil sikra ei heilt nødvendig føreseielegheit for denne næringa – ei føreseielegheit som går ut over ein fireårsperiode eller enda kortare periodar.

Så er det signalisert at det kjem eit forslag om at ein skal fortsetja med gammal praksis og rapportera til Stortinget også etter at råfisklova fekk nytt namn. Det forslaget gjer eg hermed merksam på at både Arbeidarpartiet og Senterpartiet kjem til å støtta.

Arbeidarpartiet er heilt einig med saksordføraren i at det er god grunn til å understreka den viktige og gode jobben som fiskesalslaga utfører når det gjeld både ressurskontroll og omsetningskontroll. Skilnaden i denne saka er synet på føringstilskotet og tilskot til mottaksstasjonar. Her meiner alle, med unntak av regjeringspartia, at det var galt av regjeringa å ta bort dei 10 mill. kr i føringstilskotet som regjeringa Stoltenberg hadde i sitt budsjett.

Så har vi sett ei uønskt og uheldig utvikling langs kysten, der stadig fleire anlegg vert lagde ned. Det er nettopp som eit verkemiddel for å dempa denne uheldige og uønskte utviklinga at føringstilskotet hadde vore ei viktig brikke å ha med. Dei 10 mill. kr ville vore eit kjærkomme bidrag i så måte.

Arbeidarpartiet meiner òg at ei satsing på føringstilskot er avgjerande for å halda ved lag differensiert flåtestruktur òg i framtida, og at det er viktig å ha eit nett av mottaksstasjonar å levera til, slik som saksordføraren påpeikte. Utan dette vil det faktisk vera umogleg å driva fiske for yrkesfiskarar med små båtar. Kva er konsekvensen av det? Det er faktisk at verdifulle fiskeressursar ikkje vert godt nok utnytta, og i tillegg at den vesle kystflåten vi har, smuldrar bort.

Så vil eg seia noko om at skilnadene ikkje alltid er kjempestore innanfor det vi snakkar om, innanfor fiskeri og havbruk. Men då må vi hugsa på at båten faktisk kjem kraftig ut av kurs også med små kursjusteringar undervegs. Så er det sjølvsagt òg saker der vi verkeleg står langt frå kvarandre, og eg ser fram til at vi skal ha gode debattar òg i dei sakene.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:28:08]: Det aller meste er nevnt i sakens anledning, og jeg skal heller ikke bruke tid på representanten Heggøs savn etter den store uenigheten. Det blir dager nok der vi er uenige, det går helt fint.

Først skal jeg ta en liten runde på det som faktisk er den lille uenigheten i den meldingen vi har behandlet nå. Det går på prinsippet om føringstilskudd og prinsippet om tilskudd til mottaksstasjoner. Det er sånn at prisen fiskeren får for fangsten sin, er avhengig av at det er mottakere – så antallet mottaksstasjoner er viktig, det at det er flere av dem, er viktig, og det at det er et marked der for fiskerne, er viktig. Det er alle enige om.

Et tilskudd til mottaksstasjoner begrenser fort den delen, for da styrer du inn på antallet, og da plotter du hvor mottaksstasjonene skal være. Et føringstilskudd er derimot mye mer nøytralt og mye bedre når det gjelder den delen. Da har du et marked, og så får du transporttilskuddet for å flytte varene fram og tilbake. Man tar altså føringsbelastningen mens man ennå har et åpent marked. Derfor har medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet sagt at føringstilskudd er et godt virkemiddel, mens tilskudd til mottaksstasjoner mener vi ikke er et godt virkemiddel. Det er stort sett hele uenigheten vi har klart å stable på beina i denne saken.

Så er saken sånn at vi i forrige periode vedtok en ny fiskesalgslagslov. Den gamle råfiskloven hadde et element i seg der regjeringen skulle rapportere til Stortinget. Det var ikke med i den nye loven. Den nye loven gir ganske store fullmakter til fiskesalgslagene. Vi har derfor et ønske om at regjeringen skal fortsette med en form for rapportering til Stortinget, slik at vi kan følge opp disse lovene regelmessig. Vi har derfor fremmet et forslag – sikkert i siste liten, men i alle fall i tide – der vi foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen rapportere til Stortinget på egnet måte om aktuelle spørsmål knyttet til gjennomføring av fiskesalgslagsloven og fiskeeksportloven. Den nye fiskesalgslagsloven er en fullmaktslov som gir store fullmakter til fiskesalgslagene. Det er viktig at Stortinget får informasjon og at denne kommer så tidlig som mulig.»

Så har vi i formuleringen gjort det så rundelig at regjeringen får velge form og hyppighet, men det er et klart signal om at Stortinget fortsatt vil ha kunnskap om fiskesalgslagene og lovens virkning.

Jeg tar herved opp Høyres forslag.

Presidenten: Representanten Frank Bakke-Jensen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Elisabeth Aspaker [15:31:09]: Regjeringen har lagt fram melding til Stortinget om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 2011 og 2012. Meldingen omtaler viktige saker fra disse to årene samt enkelte saker fra 2013.

De største forandringene i 2011 og 2012 har vært gjennomført under fiskeeksportloven. Markedsavgiften ble økt i to omganger og er fra 1. januar 2011 harmonisert for alle fiskeslag på 7,5 promille av eksportverdien. Dette ble gjort for å styrke markedsarbeidet i inn- og utland for fersk og frossen hvitfisk, pelagisk fisk, reker og skalldyr.

Videre har Eksportutvalget for fisk AS skiftet navn til Norges sjømatråd AS med virkning fra 1. januar 2012. Bakgrunnen for denne endringen er at Norges sjømatråd er et mer dekkende navn for selskapets samlede virksomhet, både ute og hjemme.

Jeg vil også benytte anledningen til å nevne at det nå gjennomføres en ekstern evaluering av Norges sjømatråd. Dette er den første evalueringen av Sjømatrådet siden det ble AS i 2005. Denne er ventet ferdigstilt 1. juli 2014. Sjømatrådet skal bidra til å øke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i inn- og utland.

Jeg har besøkt Tyrkia, Portugal, England og denne uken Spania og sett hvor viktig den jobben som Sjømatrådet gjør, er, og jeg er veldig overbevist om at det er deres innsats som nå gjør at vi også ser veldig positive eksporttall ved starten av 2014.

Råfiskloven ble i 2013 erstattet av den nye fiskesalgslagsloven, lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar. Loven trådte i kraft 1. januar 2014 og viderefører i det vesentlige ordningene fra den gamle loven. Den nye formålsparagrafen utvider lovens formål, og loven skal medvirke til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av viltlevende marine ressurser.

Videre ble det fastsatt hjemmel for å etablere en meklingsordning ved uenighet mellom fisker- og industrisiden om fastsettelse av minstepris. Det har nå vært gjennomført en prosess mellom departementet, Riksmekleren, salgslagene og industriorganisasjonene om etablering av to meklingsnemnder. Medlemmene til en nemnd for pelagisk sektor og en for hvitfisksektoren vil snart bli oppnevnt. Jeg vil også trekke fram at den nye loven gir hjemmel til å pålegge salgslagene å utøve kontroll med kvaliteten på råstoff. Arbeidet med forskriftsfesting av salgslagenes rolle i kvalitetskontrollen er i gang. Regelverket skal tre i kraft 1. januar 20l5, og jeg understreker at dette skal komme i tillegg til Mattilsynets kontrollvirksomhet og ikke istedenfor. Jeg vil poengtere at regjeringen er opptatt av å sikre fleksible, effektive og velorganiserte markedsplasser med god ressurskontroll.

Komiteen har pekt på at føringstilskudd er viktig, og den oppfatningen deler jeg. Nivået på føringstilskuddet i år er satt omtrent der forbruket var i fjor, men jeg vil understreke at føringstilskuddet bare er ett av flere virkemidler som kan bidra til å sikre en differensiert flåte- og mottaksstruktur langs kysten. Forbedring av næringens generelle rammebetingelser vil også være viktig for flåte- og mottakssiden.

Den første meldingen om gjennomføring av råfiskloven kom i 1953. Denne meldingen har tradisjoner. Etter hvert ble den årlige meldingen til toårige meldinger, og den ble slått sammen med melding om andre lover, og de senere årene er det fiskeeksportloven som har vært rapportert samtidig.

Så må vi bare ta inn over oss at i 2014 er informasjonsflyten mye raskere enn før, og det kan jo virke litt utdatert, som flere har vært inne på, at i mars 2014 debatteres fiskeeksporten i 2011. Jeg har hørt at representantene har oppdatert seg og snakker om det som er situasjonen i dag, og det finner jeg høyst forståelig.

Den tidligere råfiskloven inneholdt altså et krav om at det skulle legges fram slike meldinger for Stortinget, mens det i den nye fiskesalgslagsloven ikke var nedfelt samme formelle krav. Men jeg er opptatt av at Stortinget skal få god, relevant og oppdatert informasjon om utviklingen innenfor fiskerinæringen og hvordan de ulike lovverkene fungerer. Derfor mener jeg det forslaget som er fremmet, er positivt, og jeg synes også det er veldig positivt at det er en samlet komité og et samlet storting – hvis jeg forstår det riktig – som kan stille seg bak det forslaget.

Jeg ser fram til en god dialog med Stortinget og komiteen i tiden som kommer.

Før jeg avslutter, har jeg bare lyst til å dele noen tall om utviklingen i 2014 når det gjelder eksport. Flere har vært inne på at det ble satt en ganske fabelaktig eksportrekord i fjor, på 61 mrd. kr. Det som virkelig er det gledelige i år, er at mens det i fjor var laksen som var den store vinneren, kan vi i år, ved starten av året, se at torsken nå kommer etter. Vi ser at per uke 9 ligger utførselen av torskeprodukter 43 pst. over fjoråret, og vi ser at 30 pst. av det som landes ferskt, også eksporteres ferskt sløyd. Det hersker liten tvil om – også ut fra det jeg kunne se da jeg var i Spania denne uken – at kampanjen for fersk skrei ut til verden, ut til Europa, virkelig har slått an, både inn i supermarkeder, inn til mer vanlige konsumenter og inn i et restaurantsjikt, som er et enda bedre betalende marked for denne toppkvalitetsfisken fra Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.