Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sivert Haugen Bjørnstad (FrP) [12:29:44]: (ordfører for saken): Selv for en representant uten overdreven stor tro på eller tillit til Den europeiske union er det en glede å kunne legge fram denne saken på vegne av en enstemmig og samstemt komité. Jeg er også glad for at vi har behandlet denne saken så raskt som vi har gjort, og før avgjørelse er tatt i EØS-komiteen, sånn at vi kan bli fullverdige medlemmer så tidlig som mulig, og delta i første runde – hvor de første midlene deles ut 3. juni.

Erasmus+, som er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, ble formelt vedtatt av EU i desember i fjor, og programmet skal vare fra 1. januar i år til utgangen av 2020. Det nye programmet skal samle de tidligere utdanningsprogrammene, ungdomsprogrammet og en ny idrettskomponent for å fremme et helhetlig perspektiv. I tillegg har programmet noen nye komponenter knyttet til tredjelandssamarbeid.

Det er ingen automatikk i at vi skal delta i sånne programmer. For det første må vi føle at vi får noe igjen for de ca. 3,3 mrd. kr vi betaler i kontingent i løpet av perioden. For det andre må det åpne dører som ikke ville ha blitt åpnet uten deltagelse.

En av grunnene til at vi enstemmig slutter oss til proposisjonen, er resultatene fra forrige runde og forrige program. Samarbeid og kontakt på tvers av landegrensene er viktig for kvaliteten i norsk utdanning og i norsk forskning, som vi skal diskutere om litt. Handlingsprogrammet for livslang læring, LLP, har vært avgjørende for oppfyllelsen av mange av målene knyttet til internasjonalisering de siste årene. Over 40 000 norske lærere, elever, lærlinger, studenter og andre har hatt opphold i et annet europeisk land, og enda flere har deltatt i prosjektsamarbeid. Deltagere fra Europa har også vært i Norge eller samarbeidet med norske prosjektpartnere. Dette bygger verdifulle nettverk og gir den enkelte viktig kompetanse.

7 000 studenter og 2 750 lærere og ansatte i høyere utdanning har reist ut. Hele 18 500 utenlandske studenter har kommet til Norge på inngående stipend, og tallet er økende – heldigvis.

Etter- og videreutdanning av lærere har vært og vil også være en viktig del av programmet. Det bidrar til faglig utvikling, endrede arbeidsmetoder, og det har bidratt til å åpne dører til nye faglige nettverk og profesjonsfellesskap.

Hovedformålet til programmet, selve ledestjernen, er at det skal bidra til en kunnskapsbasert økonomi i EU, bl.a. gjennom å skape et solid grunnlag for innovasjon i samfunnet og styrke partnerskap mellom utdanningssektoren, ungdomsarbeidet og arbeidslivet. Programmet skal bidra til økt kultur- og språkforståelse, toleranse og respekt for andre mennesker og kulturer.

En av de viktigste endringene fra tidligere programmer er – i alle fall synes undertegnede det – at utdanningsinstitusjonene i større grad skal bidra til å fremme innovasjon, entreprenørskap, vekst og sysselsetting. Det er og blir avgjørende for at Europa og vi kommer oss opp av en hengemyr man har vært i de siste årene.

Når det kommer til selve programstrukturen, er denne delt inn i tre ulike hovedtiltak: læringsmobilitet, samarbeid for innovasjon og «god praksis» og støtte til politikkutvikling og reform. I Erasmus+ vil utdanningstiltakene utgjøre den klart største andelen av budsjettet, med mer enn 77 pst. av midlene – med aller mest støtte til høyere utdanning. Ungdomsaktivitetene får 10 pst. og idrett 1,8 pst.

I Norge vil Senter for internasjonalisering av utdanning forvalte hoveddelen av programmet, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil forvalte den delen av programmet som har sektornavnet Aktiv Ungdom.

Erasmus+ er et gode for Norge. Samarbeid på tvers av landegrenser er ikke bare viktig, det er avgjørende for at Europa og vi skal klare å realisere kunnskapssamfunnet, og for at vi skal klare å skape den kunnskapsøkonomien vi alle er enige om at vi bør ha.

Når nasjonale mål går hånd i hånd med internasjonale mål, klarer vi å få de beste resultatene. Det håper og tror jeg – og vi – på også her.

Martin Henriksen (A) [12:34:45]: Det vil være direkte misvisende å påstå at denne debatten og voteringen i denne saken er en «cliffhanger», altså en historie med dramatisk og spenningsfylt slutt. I denne saken er alle partier enige – og det er bra.

Norge blir stadig mer avhengig av kontakten med verden rundt oss. Når ungdom, studenter og lærere knytter kontakter, mestrer andre språk bedre og utvider sin horisont, står vi bedre rustet i den internasjonale konkurransen.

At Norge deltar aktivt i europeisk samarbeid, gir den enkelte flere muligheter, og det er en styrke for Norge. Nøkkelen er at norske institusjoner og norsk næringsliv selv er på banen og bruker mulighetene Erasmus gir.

Resultatene siden 2007 tyder på at de har gjort det, og at programmene har effekt. Som også saksordføreren viste til, har over 40 000 norske lærere, elever, lærlinger og studenter bare gjennom handlingsprogrammet for livslang læring hatt opphold i et annet land i Europa. 7 000 studenter har reist på utveksling. 2 750 lærere og ansatte har reist ut, og det har kommet mange utenlandske studenter til Norge. På toppen av dette kommer det også andre programmer.

Det er en styrke for norsk utdanning og idrett at det er enighet om at vi skal delta aktivt i slike programmer. Det er også en styrke at partiene mener man skal inn på et tidlig tidspunkt for å sikre at man får best mulig utbytte av Erasmus-programmet.

I lys av denne vårens raushetsdebatt vil jeg derfor avslutte med å rose saksordføreren. Jeg skal ikke dele ut hjerter eller «smilies» – det sømmer seg ikke i en stortingsdebatt – men jeg vil bare berømme sakens ordfører, som på forbilledlig vis har bygd bro internt i komiteen og unngått de uenigheter og stridigheter som kunne ha oppstått, slik at vi i dag kan stå samlet, til beste for land og folk.

Presidenten: Neste og sist inntegnede taler er statsråd Torbjørn Røe Isaksen.

Vi får håpe idyllen varer!

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:37:03]: Det er fristende å si «likes» – men det skal jeg ikke gjøre.

Jeg vil takke Stortinget og ikke minst komiteen for at vi hastebehandler denne saken. Det er veldig viktig, for det innebærer – gitt behandlingen også i EØS-komiteen – at norske søkere kan delta i de første utlysningene av midler 3. juni.

Jeg skal ikke bruke tid på å gå gjennom alle fordelene med Erasmus+ og det nye styrkede Erasmus+, men jeg har lyst til å si et par ord om hva som er oppfølgingen videre. Når vi tar på oss en slik forpliktelse som dette er, og vi deltar i et program, forutsetter det selvfølgelig også at vi har en aktiv politikk for å gjøre det kjent og for å spre informasjon om det rundt i institusjonene. Vi må ha et grundig informasjonsarbeid i hele landet. Senter for internasjonalisering av utdanning forvalter den delen av programmet som omhandler utdanning og idrett – opp mot 90 pst. av programmet. De er allerede godt i gang med informasjonsarbeid og seminarer rundt omkring i landet.

Jeg har også bedt Siv Jensen om regelmessig og gjennomgående å analysere den norske deltagelsen og effekten denne har, slik at vi kan få god statistikk og ha et godt kunnskapsgrunnlag om den norske deltagelsen som utgangspunkt for videreutvikling av politikken på området.

Det er også viktig å oppfordre institusjonene til å benytte seg av mulighetene som ligger i programmet, kanskje særlig i de strategiske partnerskapene og kunnskapsalliansene, som også vil bli lyst ut sentralt. Det er viktig at vi sørger for god retur på de midlene.

Vi må også ha klare ambisjoner om at flere skal bruke programmet. Universiteter, høyskoger, skoler og ungdomsorganisasjoner må sørge for å utnytte de mulighetene som ligger i Erasmus+, og flere enn i dag må benytte seg av programmet, sånn at vi får full uttelling for den økte kontingenten.

Til slutt: Det vil også komme utlysninger som gir programlandene – også Norge – mulighet til å delta i politikkutviklingsprosjekter på myndighetsnivå, f.eks. når det gjelder lærlinger. Her har regjeringen en ambisjon om at vi må bli enda flinkere til å delta, også på myndighetsnivå, f.eks. gjennom Vox og Utdanningsdirektoratet.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.