Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kristin Vinje (H) [12:40:37]: (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt og effektivt samarbeid i denne viktige saken. Det er ikke gitt at en EU-debatt i Stortinget får full tilslutning, men når det gjelder forskningssamarbeid gjennom EUs rammeprogram, er det heldigvis enstemmighet.

I denne saken, som handler om å gi samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen om forordning nr. 1291/2013 i EU, om opprettelse av Horisont 2020 – rammeprogrammet for forskning og innovasjon, er alle partiene helt enige.

Det handler med andre ord om at vi med denne saken fullt og helt slutter oss til EUs åttende rammeprogram for forskning. Vi mener at norsk deltakelse i EUs rammeprogram Horisont 2020 vil bidra til å gi norske forskningsmiljøer og bedrifter tilgang til relevant kunnskap og nettverk med internasjonale forskere og institusjoner.

Norge har helt siden 1980-tallet deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling, og siden 1994 har vi deltatt fullt ut på grunnlag av EØS-avtalen. På vegne av komiteen vil jeg understreke at vi mener deltakelse av denne typen programmer har stor betydning for norsk forskning, og vi mener det er en selvfølge at Norge skal delta i Horisont 2020.

På vegne av regjeringspartiene vil jeg si at det står nedfelt i regjeringsplattformen at vi skal arbeide for, og stimulere til, økt internasjonalisering av forskningen, eksempelvis gjennom deltakelse i EUs rammeprogrammer.

Og hvorfor har vi sagt det?

Et av regjeringens aller viktigste prosjekter er å gjennomføre en stor satsing på kunnskap. Det er fordi kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden. En kraftig satsing på forskning, gjennom både offentlig og privat sektor, vil legge grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser i en globalisert verden.

En av hovedprioriteringene i norsk forsknings- og innovasjonspolitikk er internasjonalisering, og Horisont 2020 vil være det viktigste virkemiddelet for internasjonalisering av norsk forskning og innovasjon.

Videre er det slik at Horisont 2020, som er verdens største forskningsprogram, består av tre hoveddeler: fremragende forskning, industrielt lederskap og forskning knyttet til store samfunnsutfordringer. De tre delene samsvarer veldig godt med de nasjonale forskningsprioriteringene, som er økt kvalitet i forskning og innovasjon, økt verdiskaping og kunnskap for å møte store samfunnsutfordringer.

Dette er en stor beslutning å ta, ikke minst fordi det dreier seg om store økonomiske forpliktelser for Norge. Til sammen dreier det seg om 17–18 mrd. kr for hele programperioden, som strekker seg fra 2014 til 2020.

Jeg mener at vi som nasjon har alt å vinne på å delta i Horisont 2020:

• Det vil bidra til å bygge opp vitenskapelig kvalitet.

• Det vil gi økt tilgang til både det europeiske og det globale markedet og dermed styrke vår konkurranseevne.

• Det vil gi tilgang på større forskernettverk, infrastruktur og mobiliseringsordninger.

• Det vil gi oss en unik arena for å styrke samarbeidet også med aktører utenfor Europa.

For å lykkes må vi forvente at norske forskningsmiljøer og bedrifter ser hvilke store muligheter som ligger i deltakelse, og vi forventer at det gjøres et mobiliseringsarbeid, slik at enda flere ser seg tjent med å investere egne ressurser i å søke midler i rammeprogrammet med sikte på å vinne prosjekter.

Regjeringen har høye ambisjoner for norsk forskning, og en av de forutsetningene som skal til for å lykkes, er at vi lykkes med vår deltakelse i EUs rammeprogram. Det ligger uendelig mange muligheter der ute når vi legger til rette for norske forskningsmiljøer og bedrifter.

Det at vi vedtar denne saken i dag, vil gjøre det er mulig for norske aktører å delta fra første dag, allerede når de første utlysningene kommer.

Trond Giske (A) [12:45:09]: (komiteens leder): Det er ingen grunn til å gjøre denne debatten lengre enn den må være. Det er igjen brei enighet i komiteen og et godt arbeid fra saksordføreren. Men det er en veldig viktig sak. Det er store beløp og en enorm satsing fra Norges side for å delta i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet. EU jobber aktivt med å forbedre sine programmer – ved å koble forskning, innovasjon og teknologiutvikling tettere samen. Det inspirerer oss til å gjøre det samme med vår forsknings- og innovasjonspolitikk.

EU har også klart å være tydeligere på sine prioriteringer. Vi vet at internasjonalt samarbeid er det som kan gi oss tilgang til veldig mye forskning, utvikling og innovasjon som foregår andre steder, og som kan være en bro inn til Norge for ny kunnskap og viten. Det er også en ledestjerne på kvalitet, hvor vi får målt oss mot gode miljøer ute – som er helt nødvendig for at vi skal vite at våre forsknings- og innovasjonsmiljøer er i spiss.

Derfor vil det bli veldig viktig at vi gjennom dette programmet, i oppfølgingen i Norge, bidrar til å utvikle sterke miljøer som kan delta i de prioritetsområdene som EU lister opp, som kan hevde seg med tanke på å få midler til sine forskningsprosjekter, og som kan bidra til at de samlede resultatene av programmene blir bedre – og ikke minst at vi i Norge får full nytte av kunnskapen som utvikles, miljøene som skapes og anvendelsen som både næringsliv, norsk offentlig sektor og samfunnet for øvrig kan ha av dette.

Europa er i dyp krise. Det er kunnskap, forskning og innovasjon som kan bringe ny vekst til dette kontinentet. Norge har klart seg bedre gjennom krisen enn de aller fleste. Vi er et innovativt land, vi har høy produktivitet, og vi har et godt næringsliv. Dette programmet kan bidra til å gjøre det enda bedre.

Jeg vil vise til de enstemmige merknadene fra komiteen, hvor man oppfordrer til at selv om dette er et stort løft, skal det ikke gå ut over den nasjonale forskningsinnsatsen, men så langt som mulig komme på toppen av det vi gjør her hjemme.

Sivert Haugen Bjørnstad (FrP) [12:47:55]: Horisont 2020 har tre hovedmål: bygge fremragende forskningsmiljøer, skape et konkurransedyktig næringsliv og møte de store samfunnsutfordringene. Norge bør ha ambisjoner om å være med og oppfylle alle de tre prioriteringene.

Innen fremragende vitenskap finner vi Det europeiske forskningsrådet, ERC, mobilitetsprogrammer, framtidsteknologier og infrastruktur. I konkurransedyktig næringsliv finner vi nøkkelteknologier som IKT, nanoteknologi, bioteknologi, romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital samt innovasjon i de små og mellomstore bedriftene, de såkalte SMB-ene.

Forskning for å løse samfunnsutfordringer er den tredje foten i Horisont 2020. Sju ulike sentrale samfunnsutfordringer er utpekt, deriblant marin og maritim forskning, og helse- og energiforskning trekkes fram. Det er områder der Norge har forskningsmiljøer i absolutt verdensklasse. Her har Norge enorme muligheter.

For et land som Norge med en befolkning tilsvarende St. Petersburgs og en til dels ganske fragmentert FoU-sektor, er det spesielt viktig at man deltar på store konkurransearenaer der kvaliteten på forskningen er det som avgjør. Vi har store forventninger til at norsk universitets- og høgskolesektorsektor ser det enorme potensialet som ligger i å utnytte Horisont 2020, ikke minst fordi innretningen på dette i større grad matcher kompetanseområdene der vi har norske forskere i verdensklasse. I det store BI-prosjektet Et kunnskapsbasert Norge, ledet av Torger Reve og Amir Sasson, slås det fast at Norges verdiskapende næringer er kompetansebasert, og at dette vil bli enda sterkere i framtiden. Olje og gass, fornybar energi, maritim sektor, offshore, marin sektor, finans og IKT er verdidriverne som skal sikre framtidens velferdssamfunn. Det er ulike bransjer, men alle har én ting til felles: De bygger på realfagskunnskap. Uten realfag blir det ingen velferd eller velstand, og uten gode realfagskunnskaper blir det ingen nordisk eller norsk modell. Derfor må vi sørge for at disse sektorene får tilført den beste kompetansen og deltar på internasjonale kompetansearenaer, sånn at de blir stadig bedre, og at grunnlaget for mer verdiskapning og innovasjon bedres.

Deltagelse i Horisont 2020, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med 70 mrd. euro fordelt over sju år, gir norske forskningsmiljøer en unik mulighet til å trekke veksler på miljøer som er fremst på sine felter. Det vil bidra til både økt forskningskvalitet, økt studiekvalitet og økt verdiskapning.

Fremskrittspartiet mener at vi må ha som mål at Norge skal være blant Europas mest innovative land. Det er avgjørende for at vi skal kunne ha vekst og velferd også i framtiden. Derfor er det også svært positivt at innovasjon nevnes eksplisitt. At Horisont 2020 i tillegg trekker fram SMB-segmentet, er ytterligere positivt for Norges del. Her vil vi gjøre det vi kan for å få til gunstigst mulige rammevilkår for SMB-segmentet, sånn at de også får økt sine muligheter til å delta på den viktige internasjonale forskningsarenaen.

Forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge dokumenterte hvordan verdiskapningen er kunnskapsbasert samt at forskningsbasert verdiskapning er sterkest i de næringsmiljøene som også har de sterkeste forskningsmiljøene rundt seg. Vi håper derfor på enda større deltagelse i Horisont 2020 fra næringslivet. Her ligger det enorme muligheter.

Et kompetansesamfunn som det norske krever forskningsbidrag fra et bredt spekter av fag og disipliner. Gode forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler er helt avgjørende. Sterke fagmiljøer styrker tilbudet til studenter og forskere og er en forutsetning for innovasjon, velstand og velferdsutvikling. I samfunnsdebatten kan man få inntrykk av at innovasjon bare er noe som foregår i en garasje hvor to teknologer utvikler et nytt apparat. Jeg tror vi må huske at innovasjon er langt mer enn det.

Innovasjon kan skje i alle fagretninger og finner sted i tjenesteproduksjon, i offentlig sektor, helsesektoren osv. – ikke bare i industri og næringsliv. Innovasjon handler også om kultur og forutsetter at vi har innbyggere med kompetanse på mange felter, ikke bare innenfor real- og teknologifag, men også innen samfunnsfagene og humaniora. Å få flere humanister og samfunnsvitere til å tenke mer bevisst rundt kreativitet og verdiskapning vil være viktig ikke bare for de akademiske miljøene, men for samfunnet som helhet. Her håper vi miljøene selv er offensive og viser selvtillit på egne vegne og aktivt søker seg til Horisont 2020.

Ivar Odnes (Sp) [12:53:14]: Som det går fram av innstillinga, støttar Senterpartiet forslaget om norsk deltaking i Horisont 2020, i tråd med kva den raud-grøne regjeringa gjekk inn for i fjor. Sjølv om Senterpartiet er mot EU-medlemskap, er vi for samhandling med andre land, og som ein sjølvstendig nasjon med store naturressursar er vi spesielt opptekne av ein aktiv europapolitikk og aktivt samarbeid med andre nasjonar.

Det meste av kunnskapsframskaffinga i verda finn stad utanfor Noregs grenser. Vi treng å vera i tett kontakt med internasjonale miljø for å nyttiggjera oss denne kunnskapen best mogleg og bidra med norsk ekspertise. Målet er fyrst og fremst å heva kvaliteten i norsk forsking, men eit lite og høgt utvikla land som Noreg er avhengig av å konkurrera på eit kunnskapsbasert grunnlag. Ei sterk og aktiv deltaking i internasjonalt forskingssamarbeid er avgjerande for å hengja med og sikra ei framleis positiv utvikling i norsk forsking.

Globale spørsmål knytte til klimaendringar, miljø, migrasjon, helse, fattigdom, mat, vatn eller energi er eksempel på problemstillingar som i høg grad påverkar oss. Dette viser at kunnskap og kompetanseutvikling globalt og norske kunnskapspolitiske mål i sterkare grad har vorte samanfallande.

Innan behandlinga av forskingsmeldinga er det òg fastsett mål om at norsk forsking skal bidra til å skapa løysingar på dei globale problema der vi har sterke og konkurransedyktige miljø. Klimaforsking er eit slikt område der norske fagmiljø har bidrege aktivt til at verdssamfunnet kan finna løysingar, men òg innanfor energi, mat, helse, forvalting av naturressursar, urfolksforsking og samfunnsvitskap sit vi med internasjonalt leiande forskingsmiljø. Slik sett bidreg Horisont 2020 til å byggja opp under dei forskingspolitiske måla som er definert nasjonalt i forskingsmeldinga.

Deltaking i EUs rammeprogram for forsking er eit av dei viktigaste verkemidla vi har for internasjonalisering av norsk forsking. Det gjeld å styrkja norsk konkurranseevne, òg for å få tilgang til eit stort internasjonalt kunnskapstilfang. Den norske deltakinga i 6. rammeprogram og òg i fyrste del av 7. rammeprogram er evaluert, og eg har merka meg at evalueringa bekrefta den sentrale betydinga av rammeprogrammet som arena for internasjonalisering av norsk forsking, og at ein anbefalte vidare norsk deltaking.

No er det rett nok slik at Noreg samla sett betaler meir til EU enn det vi greier å nyttiggjera oss til norske prosjektstøttemidlar. Dette bør vi sjå på som ei utfordring, både innan nasjonal politikk og på eit institusjonsnivå, men med ein så høg billettpris som norsk deltaking inneber, må vi òg forventa ei større avkastning framover. Men eg registrerer at òg utteljinga har vist ein positiv tendens dei seinare åra, og at det er lovande for framtida.

Ein årsak er kanskje å finna i at det framleis er delar av forskingssystemet som ikkje er godt nok forankra i den internasjonale forskinga – anten på grunn av svake forskingsresultat eller på grunn av mangel på internasjonale forskingsnettverk. Men forskingssamarbeidet må ikkje verta avgrensa til medlemslanda i EU. Det er òg eit aukande samarbeid med land utanfor EU – land som Kina, Brasil, Russland og India, som har aukande betyding i den globale forskinga.

Deltakinga i Horisont 2020 gjev som nemnd moglegheiter òg for norske forskingsmiljø, ikkje berre ved dei store utdanningsinstitusjonane. Eg vil berre trekkja fram eit eksempel frå min eigen region, der Høgskolen i Gjøvik, som no har 330 tilsette, har tilsette frå 30 ulike land. Dette gjev moglegheiter for samarbeid med utanlandske miljø, og det er kanskje derfor Høgskolen i Gjøvik faktisk, trass i storleiken sin, er ein av dei få høgskulane som har fått koordineringsansvar for eit av forskingsprogramma i EU.

Senterpartiet sluttar seg altså, som tidlegare nemnd, til tilrådinga.

Iselin Nybø (V) [12:57:57]: For Venstre er det selvsagt at Norge skal delta i Horisont 2020, og dette er en sak som er enstemmig fra komiteen, så jeg skal ikke bidra til å forlenge debatten.

Men det er én ting som er veldig viktig for oss i Venstre, og det er at finansieringen av kontingenten kommer i tillegg til økt forskningsinnsats i Norge, og at framtidige kontingentinnbetalinger ikke går på bekostning av øvrige budsjettsatsinger i forskningssystemet vårt. Så jeg vil bare også oppfordre statsråden til i sitt innlegg å si noe om hva han tenker rundt det, og aller helst bekrefte at kontingentinnbetalingen ikke skal gå på bekostning av økt satsing internt her i landet.

Anders Tyvand (KrF) [12:59:00]: Nå har det allerede blitt sagt mye om en enstemmig innstilling, så jeg skal også forsøke å fatte meg i korthet.

En viktig målsetting med Horisont 2020 er altså å bidra til innovasjon, bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting i Europa, og dette skal igjen bidra til å styrke Europas konkurranseevne. Vi vet at det å ha norske forskere og norske forskningsmiljøer som deltar i slike programmer, er svært viktig. Det foreligger dokumentasjon fra Forskningsrådet som viser at norske forskere og norske forskningsmiljøer er på sitt aller beste når de samarbeider med miljøer utenfor landegrensene.

Jeg er også litt opptatt av potensialet her. En undersøkelse viser at norske forskere klarer å hente tilbake ca. 70 pst. av den norske kontingenten. Det betyr at vi har mer å hente på økt deltagelse i EUs forskningsprogrammer, og jeg håper at departementet vil arbeide for å muliggjøre dette.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:00:39]: Jeg vil også i denne saken si tusen takk til Stortinget og komiteen for at man hastebehandler proposisjonen.

Beslutning om innlemmelse av programmene i EØS-avtalen vil etter all sannsynlighet enten skje i møte med EØS-komiteen 16. mai eller via skriftlig prosedyre før 16. mai. Det medfører, som i forrige sak, at norske søkere kan delta i de første utlysningene hvor de første midlene deles ut 3. juni.

Så har jeg lyst til å knytte noen kommentarer til hva vi må gjøre for å følge opp, for i likhet med forrige sak er dette en sak med store muligheter. Men det er ikke slik at disse midlene kommer Norge til gode av seg selv; vi trenger også en aktiv politikk for å støtte opp under det.

Det er varslet en nasjonal strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU, og regjeringen tar sikte på å legge frem den før sommeren. Strategien vektlegger samarbeidet innenfor Horisont 2020 og Det europeiske forskningsområdet. Strategien kommer til å presentere regjeringens målsettinger for samarbeidet og beskrive tiltak for å nå de målsettingene. Den kommer til å rette seg mot myndighetene, altså regjering og departementer, mot virkemiddelapparatet, særlig Forskningsrådet og Innovasjon Norge, og mot aktørene: universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, næringsliv, helseforetak og andre deler av offentlig sektor.

Forskningsrådet har en viktig rolle og har hovedansvaret for mobiliseringsarbeidet. De er godt i gang med det, bl.a. med tanke på å bygge møtearenaer og få til nettverksbygging. Innovasjon Norges EU-rådgivningstjeneste skal særlig rettes inn mot små og mellomstore bedrifter og finans- og kapitalinstitusjoner. Forskningsaktørene – universiteter og høyskoler, institutter, næringsliv og helseforetak – har et hovedansvar for mobiliseringsarbeidet. Skal vi klare å få mer igjen av midlene vi putter inn, er vi helt avhengig av at aktørene også spiller en viktig rolle. Regjeringen forventer lokale strategier og tiltak som kan bidra til økt mobilisering. Vi mener at disse tiltakene til sammen vil bidra til å oppfylle det, som bl.a. representanten Odnes pekte på – at Norge ikke bare bidrar inn, men at vi også benytter mulighetene vi har.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bente Thorsen (FrP) [13:03:24]: Selv om det er bred enighet i denne saken og mye er blitt sagt, er dette en veldig viktig sak, og jeg ønsker derfor å komme med noen kommentarer.

For å sikre framtidig verdiskaping må Norge ha en konkurransedyktig, dynamisk og internasjonalt orientert forskningsarena i Norge. Vi har flere forskningsmiljøer i verdensklasse, og en rekke andre forskningsmiljøer har fremdeles en vei å gå.

I en undersøkelse gjort av Norges forskningsråd viser det seg at 7 av 10 av forskerne ved de fem største universitetene ikke søker om forskningsmidler fra Forskningsrådet, og det er ikke godt nok. For å sikre at forskning holder høy kvalitet må flere våge å delta på de store konkurransearenaene. Flere må søke midler fra Forskningsrådet, og ikke minst: Flere må søke midler fra Horisont 2020.

Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med 70 mrd. euro fordelt på sju år, og her kan norske bedrifter og forskningsmiljøer delta på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land. Her ligger det enorme muligheter – muligheter som i dag i for stor grad er uutnyttet.

Jeg er veldig glad for å se at eksempelvis Høgskolen Stord/Haugesund og Universitetet i Stavanger er aktive og har fått god uttelling i form av forskningsmidler fra EU. Både UiS og HSH inntar offensive posisjoner, og de viser vilje til å delta i konkurransen om midlene i Horisont 2020. Det tyder på selvtillit og evne til å ville gripe mulighetene.

Vi er avhengig av den kompetansen og ekspertisen som tilflyter oss gjennom det europeiske forsknings- og utdanningssamarbeidet. Som offensive og aktive deltagere på internasjonale arenaer, som Horisont 2020, styrker man også mulighetene til å rekruttere flere utenlandske forskere og undervisningspersonell i toppklasse til norske institusjoner.

Mange er bekymret over globaliseringen og internasjonaliseringen vi ser innenfor både handel/næringsliv og utdannelse/forskning. Det er kanskje ikke så rart i et lite land som Norge. Faktum er jo at over 99 pst. av forskningen skjer utenfor Norges grenser, men nettopp derfor er det livsviktig for Norge som kunnskapsnasjon å delta.

For et bitte lite land i verdens forblåste utkant – med en ekstremt internasjonalt orientert økonomi og for lite folk og for mye penger – er det umulig å utvikle seg uten å delta på internasjonale arenaer, og her står Horisont 2020 i særklasse for forskningsmiljøene. Fremskrittspartiet har derfor store forventinger til at deltagelse vil gi sektoren muligheter til å samarbeide med eliten innen forskning. Dette kan også bidra til å få flere institusjoner opp i verdenseliten, der de hører hjemme.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 5 og 6 behandles under ett. – Det anses vedtatt.