Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Interpellasjon fra representanten Freddy de Ruiter til helse- og omsorgsministeren:
«Mennesker med behov for ressurskrevende tjenester opplever tjenestetilbud som varierer sterkt fra kommune til kommune, og som ofte ikke er tilstrekkelig. Noen ser seg tvunget til å flytte til en annen kommune hvor tilbudet er bedre. For mange pårørende opplever å måtte kjempe mot byråkratiet for å sikre sine nærmeste et godt og verdig tilbud. Dette blir en stor og unødvendig tilleggsbelastning.
Hvordan kan statsråden bidra til at mennesker med behov for ressurskrevende tjenester får den hjelpen de trenger fra sin kommune, Nav og andre aktuelle instanser?»
Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren:
«Det er en global trend med økt forekomst og for tidlig død av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft, definert av Verdens helseorganisasjon som NCD-sykdommer (Noncommunicable Chronic Diseases). I 2009 døde nær 8 000 personer i Norge før de fylte 75 år av disse sykdommene. Det er godt dokumentert at sentrale risikofaktorer for denne type sykdommer er tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. I mai 2012 vedtok Verdens helseforsamling (WHA) målet om å redusere for tidlig død av NCD-sykdommer med 25 pst. innen 2025. Norge har stilt seg bak denne målsettingen. Den rød-grønne regjeringen fremmet høsten 2013 en felles strategi for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av NCD-sykdommer.
Hva er regjeringens folkehelsepolitikk, og hvordan skal 25 pst. reduksjon i NCD-sykdommer innen 2025 oppnås her i Norge?»
Interpellasjon fra representanten Bård Vegar Solhjell til kulturministeren:
«Kulturministeren har varsla ei «fridomsreform» i kulturlivet. Ho har tidlegare lista opp «fridom, mangfald og kvalitet» som dei tre føresetnadane for eit vel fungerande kulturliv, og sa i budsjettdebatten før jul dette i Stortinget: «Jeg mener at et ensidig fokus på tilskuddsnivået gjennom mange år har fjernet oppmerksomheten fra innhold og kvalitet i den offentlige kulturdebatten.» Sosialistisk Venstreparti deler Høgre sitt ønske om eit fritt og autonomt kulturliv, som får brukt kreftene sine på å skape kunst av høg kvalitet og eit mangfald av kulturopplevingar for publikum. Men vi trur ikkje at god offentleg finansiering står i vegen for eit slikt mål, snarare tvert imot.
Kva skal ei slik «fridomsreform» innehalde, som heilt konkret kan gje auka fridom for kunstnarar, kulturarbeidarar og publikum, og meiner statsråden at auka løyvingar til kunst og kultur kan vere negativt for innhald og kvalitet i kulturen?»
Møtet hevet kl. 15.30.