Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Ketil Solvik-Olsen, Bent Høie og Robert Eriksson vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Torgeir Micaelsen.
Torgeir Micaelsen (A) [10:04:00]: Når vi blir syke eller skadet, er operative sykehus og akuttjenester med klarhet i ansvarsforhold veldig viktig for pasientene. Det er også viktig for samfunnsberedskapen. Dette var ett av hovedpunktene i fjorårets valgkamp, hvor bl.a. Bent Høie gikk til valg på en stor reform som skulle erstatte måten vi i dag styrer sykehusene på. Nå er det imidlertid høyst uklart om det er valgløftene fra i fjor eller helseministerens brev til Stortinget om oppfølgingen av arbeidet med en såkalt nasjonal helse- og sykehusplan som gjelder. For hør bare her:
Til Bergens Tidende uken før valget sa Bent Høie:
«I dag vet ikke aksjonistene hvor de skal vende seg, nå kan de dra til Oslo og gå i fakkeltog til Stortinget. De kan henvende seg til sine egne politikere på Stortinget, som med vår modell vil ha ansvar for beslutningene.»
Nå skriver Bent Høie til Stortinget:
«Jeg ønsker ikke med Nasjonal helse- og sykehusplan å legge opp til at Stortinget skal ta beslutninger knyttet til det konkrete føde- og akuttilbudet eller øvrige endringer ved de ulike sykehusene. Stortinget må ikke ta over det ansvaret som ligger hos styret og ledelsen (…) ved sykehusene.»
Vi har dessverre også andre eksempler på store snuoperasjoner fra helseministeren det siste halve året: reservasjonsrett for fastleger, omorganisering av akuttmottak og en såkalt uavhengig granskning av OUS, Oslo universitetssykehus.
Jeg synes det er bra at vi har en helseminister som går vekk fra ugjennomtenkte valgløfter, men jeg synes det er ille at man først må vinne valg før man forstår at det man framstilte i opposisjon, kanskje ikke var så smart og så enkelt som man trodde. Langt verre er det at det nå ikke er klarhet i hvem som har ansvaret for hva i sykehusene.
Derfor er mitt spørsmål: Forstår helseministeren at også i denne saken synes folk det er vanskelig å se sammenhengen mellom liv og lære? Og hvilke konkrete beslutninger vil komme i den nye sykehusplanen til helseministeren, utover den type beslutninger som Stoltenberg II la fram i Nasjonal helse- og omsorgsplan, relatert til stortingsmeldinger og budsjettproposisjoner? Hvilke konkrete endringer kommer?
Statsråd Bent Høie [10:06:13]: Alle dem som har hørt meg holde utallige innlegg om behovet for en nasjonal helse- og sykehusplan, har også hørt meg beskrive, også før valget, hva innholdet i en slik plan bør være, og det er helt i tråd med det brevet som jeg nylig har sendt til Stortinget.
Det vi har brukt som modell for den nasjonale helse- og sykehusplanen, er måten Stortinget ble involvert på i f.eks. spørsmålet knyttet til utviklingen av fødselsomsorgen, gjennom fødselsmeldingen. Det er den referansen som er blitt brukt flere ganger om beskrivelsen av dette. Det er nettopp der Stortinget skal diskutere de overordnede prinsippene for hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikle seg i årene framover, på en sånn måte at det legger føringer for hvordan tjenesten konkret organiseres lokalt.
Det gjorde Stortinget når det gjaldt fødselsmeldingen. Det har hatt konkret betydning for endringer i fødselstilbudet. Og i de diskusjonene som har vært lokalt knyttet til dette i etterkant, har en faktisk kunnet vise til at dette er føringer som er basert på faglige anbefalinger og kvalitetsmål, som Stortinget også har sluttet seg til, og en avveining mellom de faglige anbefalingene og spørsmålene om kvalitet og de andre forholdene som er styrende for utviklingen. Det vil også være modellen for den nasjonale helse- og sykehusplanen. Den nasjonale helse- og sykehusplanen vil skille seg vesentlig fra den helt overordnede nasjonale helseplanen som forrige regjering la fram, der en ikke gikk inn og gjorde en konkret vurdering av hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikle seg i årene framover.
Det er et stort paradoks at vi har hatt et statlig ansvar for spesialisthelsetjenesten i over ti år uten at det er laget en nasjonal helse- og sykehusplan som legger føringer for kompetansebehov, for investeringsbehov og for hvilke overordnede prinsipper sykehusene skal utvikle seg innenfor.
Torgeir Micaelsen (A) [10:08:13]: Jeg tror ingen i denne sal er uenige i at Stortinget skal ha det øverste ansvaret, skal ha overordnet ansvar og drøfte prinsipper, og jeg er gjerne med på å utvikle en plan ut fra samme typer prinsipper, men det var ikke det som var det etterlatte inntrykket da daværende leder av helsekomiteen reiste land og strand rundt og lovte forskjellige ting sammen med sin statsministerkandidat. La meg sitere noe annet fra det samme intervjuet jeg siterte fra i stad. Daværende statsministerkandidat Erna Solberg sa nemlig også til Bergens Tidende:
«Slik vi har en Nasjonal transportplan for samferdsel, bør vi få en nasjonal helseplan for sykehusene. Da vil vi lytte til lokale innspill, faglige råd og la Stortinget ta avgjørelsene.»
Problemet er bare at i det brevet som jeg henviste til i stad, som Stortinget nå har fått seg forelagt, sier helseministeren tvert imot at Stortinget ikke skal ta over beslutningskompetansen som ligger i sykehusene og i helseforetakene. Derfor gjentar jeg mitt spørsmål: Hvilke konkrete nye beslutninger er det Stortinget skal ta i helseministerens plan som ikke Stortinget også tidligere har fått seg forelagt?
Statsråd Bent Høie [10:09:19]: Vi er nå godt i gang med den prosessen som også sitatet fra Erna Solberg beskriver i intervjuet. I disse dager reiser departementets gruppe som jobber med nasjonal helse- og sykehusplan, til alle områder i Norge. I går var gruppen på besøk i Nordfjord og hadde møte med lokalbefolkningen og Helse Førde og lyttet til de innspillene de hadde. For to uker siden var de i Finnmark. De reiser land og strand rundt nettopp for å få den type lokale innspill.
Så har vi nedsatt tre ekspertgrupper – en ekspertgruppe med brukere og pasienter, en ekspertgruppe med mer uavhengige fagpersoner og en ekspertgruppe som representerer de ulike ansattegruppene. Alt dette skal gi innspill til den nasjonale helse- og sykehusplanen som skal legges fram for Stortinget. Da blir Stortinget invitert til å trekke opp de overordnede linjene for disse ulike områdene. I den første nasjonale helse- og sykehusplanen kommer vi til å legge vekt på at et hovedtema der blir utviklingen i akuttilbudet og den akuttmedisinske kjeden.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Geir Jørgen Bekkevold.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:10:45]: I Telemark går sykehusstrukturdebatten ganske høyt, både helt sør i fylket, i Kragerø, og nord i fylket, i Rjukan. Det har vært et stort engasjement og også bekymring med tanke på det helsetilbudet som lokalsykehusene representerer.
Men Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre god kompetanse i det ytterste leddet. Spesielt vil dette gjelde tilstrekkelig bemanning og kompetanse på akuttilbud, som legevakt og fødetilbud også i distriktene. Hva gjør ministeren for å sørge for et likeverdig grunnleggende velferdstilbud som føde- og akuttberedskap ute i Distrikts-Norge?
Statsråd Bent Høie [10:11:30]: Når det gjelder fødetilbudene, har Stortinget lagt de overordnede føringene for utvikling av det tilbudet i stortingsmeldingen om fødselsomsorgen. Der er mye av arbeidet allerede gjort, som oppfølgingen av det arbeidet i helseregionene, og en har fått lagt en struktur nå som jeg oppfatter at det ikke er spesielt mange diskusjoner om lenger. En har vært igjennom en krevende prosess, men de fleste konklusjonene – iallfall ut fra min oversikt – er nå trukket, i tråd med det som Stortinget la til grunn.
Så har vi sagt at når det gjelder akuttilbud, vil det være et hovedtema i den første nasjonale helse- og sykehusplanen å legge føringer for det. Så har vi også i regjeringsplattformen sagt at en ikke vil akseptere at det legges ned akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet i pasientsikkerhet og kvalitet, før Stortinget har behandlet ny nasjonal helse- og sykehusplan. Blir det tatt den type beslutninger i helseforetak, vil jeg som helseminister selvfølgelig måtte vurdere om det er i tråd med regjeringsplattformen eller ikke.
Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.
Kjersti Toppe (Sp) [10:12:49]: Etter ein runde med veljarfrieri frå Høgre, ser det ut til at vi no er tilbake til start.
Ved Odelstingets behandling av føretakslova den 6. juni 2001 stod Arbeidarpartiet og Høgre saman. For å kunna forsvara den radikale reforma frå å ha folkevald styring av sjukehusa til statleg eigarskap med føretaksstyring presiserte partia i lova at «saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet» – føretakslovas § 30 – skulle avgjerast politisk.
Spørsmålet no er om Høgre, ved statsråd Høie, også vil løpa vekk frå sitt politiske ansvar, i samsvar med føretakslovas § 30, for at saker «av vesentleg betydning» – slik som nedlegging av føde- og akuttilbod – ikkje skal avgjerast av føretaket, men av føretaksmøtet, dvs. i praksis av regjering og storting.
Statsråd Bent Høie [10:13:50]: Det er viktig å presisere forskjellen mellom regjering og storting i det spørsmålet som representanten her tar opp. Det er klart at det er regjeringen og helseministeren som er eier av helseregionene og må gjøre disse vurderingene.
Og nei, jeg kommer ikke til å løpe fra det politiske ansvaret. Vesentlige beslutninger som tas i enten helseforetaksstyrene eller i helseregionene, følger vi selvfølgelig hele veien med på. Er det noen av de beslutningene som fattes der, som vi mener er i strid med regjeringens politikk og de føringer som er gitt for Stortinget, kommer vi selvfølgelig til å gripe inn i disse. Det var også svaret mitt på det forrige spørsmålet.
Presidenten: Ketil Kjenseth – til oppfølgingsspørsmål.
Ketil Kjenseth (V) [10:14:50]: Først av alt: For Venstre er det veldig viktig å få på plass en nasjonal sykehusplan. Det oppfatter vi at regjeringen er vennligsinnet til gjennom avtaler.
Det etterlatte inntrykket av rød-grønn sykehuspolitikk er sykehusaksjoner og fakkeltog. Så her er det en vei å gå. Men ett av virkemidlene som jeg opplever at statsråden har tatt til orde for, er investeringer. Det snakkes mye om nedlegginger og kutt, men vi skal jo også investere i nye sykehus og nye tjenester.
Da er spørsmålet: Når blir sykehusbygg operativt? Skal det også gjøre alle de nye investeringene lokalt, eller skal helseforetakene stå for vedtak og bygging lokalt?
Statsråd Bent Høie [10:15:37]: Det første steget i det arbeidet er gjennomført gjennom at en i foretaksmøtet vedtok at Helse Midt-Norge har ansvaret for å etablere et nasjonalt byggselskap for sykehus. Det selskapet er under etablering og vil da ha en funksjon for å koordinere arbeidet med større sykehusutbygginger i landet. De vil kunne ha en byggherrefunksjon.
Hensikten med dette er å ha et samlet kompetansemiljø som kan styre utviklingen og byggingen av sykehus på en sånn måte at vi ikke gjør det som har vært tilfellet til nå, at vi bygger sykehus i Norge hver gang som om vi gjør det for første gang. Erfaringen fra det er at da tar en ofte en del beslutninger som har store økonomiske konsekvenser, fordi en ikke har en permanent, kompetent organisasjon. En er også avhengig av å leie inne private konsulenter til svært høy pris. Så dette selskapet er under etablering, og dette vil bli gjennomført.
Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.
Audun Lysbakken (SV) [10:16:55]: Det skjer ikke så ofte, men det hender at Høyre og SV er enige – og SV støtter ønsket om en nasjonal sykehusplan. Jeg håper den blir svært konkret, men jeg velger ikke å bekymre meg for konkretiseringsnivået til statsråden før jeg faktisk ser det.
Det jeg derimot er bekymret for, er ulike helseforetaks prosesser for omstruktureringer før regjeringens sykehusplan kommer til Stortinget. Vi ser f.eks. en konkret prosess i Telemark knyttet til en nedbygging av tilbud i Rjukan, og også i Kragerø, som det er sterk bekymring for i regionen.
Derfor vil jeg gjerne utfordre helseministeren på hvordan han helt konkret vil gå inn i denne saken, for det skal nå være styrebehandling i Sykehuset Telemark 20. mai. Jeg forutsetter at helseministeren vil ta grep om dette for å hindre store omstruktureringer, før Stortinget får muligheten til å ha en mening om framtidig struktur i Telemark.
Statsråd Bent Høie [10:18:05]: Diskusjonen om struktur i helseforetak i Telemark er den mest konkrete saken som pågår. Jeg ser også at det der vil bli tatt vesentlige beslutninger om struktur i forkant av nasjonal helse- og sykehusplan. I tillegg er det også en diskusjon rundt lokalisering av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal – konkret er dette de to mest aktuelle.
En del av de andre prosessene som foregår i helseregioner, er prosesser som har veldig langvarige perspektiv, og som det ville være veldig uheldig om en nå gikk inn og stoppet. Det ville bare hindret en utvikling der en hadde gode prosesser knyttet til viktige investeringer. Derfor er jeg veldig uenig i f.eks. Senterpartiets tilnærming om at en skal stoppe alle prosesser i påvente av nasjonal helse- og sykehusplan.
Når det konkret gjelder saken i Sykehuset Telemark, ble sakspapirene sendt ut til styret der i går. De skal behandle saken 20. mai, og i etterkant av styrets beslutning vil jeg selvfølgelig vurdere om den beslutningen er i tråd med regjeringens politikk og de føringer som ligger for Stortinget eller ikke. Men jeg kan ikke vurdere det før styret faktisk har gjort en beslutning.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Olaug V. Bollestad (KrF) [10:19:30]: Mitt spørsmål går til helseministeren.
Å bli akutt syk med fare for sitt liv er alltid for alle en utfordring, men kanskje aller mest for dem som bor langt unna sykehus, hvor det tar lang tid før ambulansen kommer, eller hvor det tar lang tid for utrykning med luftambulanse.
En akuttjeneste med god kompetanse og lang erfaring er en viktig del av den akuttmedisinske kjeden, og denne er på en måte sykehusets forlengede arm ut der folk bor. Et likeverdig akuttilbud forutsetter en rask og kompetent luftambulansetjeneste og – ikke minst – en kunnskapsrik og ferdighetstrent ambulansetjeneste over hele landet.
St.meld. nr. 43 for 1999–2000, Om akuttmedisinsk beredskap, beskriver målsettingen om at 90 pst. av den norske befolkningen skal kunne nås med et legebemannet helikopter innen 45 minutter. Land som vi liker å sammenligne oss med – og synes det er stas å sammenligne oss med – har en målsetting om 15 minutter. Forskning viser at den kompetansen luftambulansen og ambulansen har, gjør at 90 pst. får en god behandling med en gang – og det er kompetansen i tjenesten som gjør at de får god behandling – og så handler 10 pst. om at de faktisk blir raskt transportert til et stort sykehus. Ved kritiske sykdommer som hjerneslag, hjerteinfarkt, traumer og blødninger er dette viktig, ellers synker effekten av det pasientene trenger, når de kommer inn på sykehus, og de sitter igjen som tapere.
Mitt spørsmål er: Vil ministeren sikre – slik Helse Nord har gjort – at vi får en oversikt over dekningsgraden for luftambulansen i helseforetakene, og vil statsråden sikre at responstiden over hele landet er lik og dermed innebærer flere luftambulansebaser enn det vi har i dag?
Statsråd Bent Høie [10:21:45]: Først til statusen i dag når det gjelder den anbefalte responstiden som lå i den faglige utredningen som ligger til grunn for tjenesten i dag: Den er overoppfylt. Det er tilnærmet over 95 pst. som i dag bor innenfor en slik radius. Det er om lag 166 000 som i dag ikke gjør det, og når man har en befolkning på 5 millioner, ser man at dette er innenfor. Men til neste år åpner basen på Evenes, og da vil også over to tredjedeler av den resterende befolkningen bo innenfor denne radiusen.
Men jeg er enig i at vi har behov for å se på hele den akuttmedisinske kjeden. Det handler ikke bare om helikopter, det handler om sammenhengen mellom legevakten, som er pilaren, ambulansetjenesten – helikopter, men også ambulansefly og ambulansebåt – og den resterende delen av tjenesten. Derfor vil dette være et oppdrag for akuttutvalget som nå jobber, og som vi har bedt om å komme med en delrapport om dette temaet som kan fases inn i arbeidet med en nasjonal helse- og sykehusplan. Dette vil være et av de hovedtemaene som løftes fram i den første operative nasjonale helse- og sykehusplanen som Stortinget får til behandling.
Olaug V. Bollestad (KrF) [10:23:06]: Jeg er enig i at dekningsgraden er stor når man får 95 pst. Men for de 166 000 som ikke får hjelp, er det en høy pris å betale. Jeg er enig i at ambulansetjenesten da blir en viktig del av dette.
På mandag var jeg på besøk på et av de 19 utdanningsstedene for ambulansetjenester i landet vårt, i Sauda. Der ble jeg møtt av unge, entusiastiske ungdommer som ønsker å gå inn i ambulansefaget. De ba meg om å stille to spørsmål i oppfølgingen av dette. Det ene er: Vil statsråden sikre at alle ambulanseutdanninger har likt læremateriell, slik at de får lik standard? Og spørsmål nummer to: Vil statsråden også sikre at helseforetakene har like opptakskrav for de lærlingene som skal ut, sånn at vi får en lik standard for ambulansetjenesten, både når det gjelder kunnskap og ferdigheter, landet over?
Statsråd Bent Høie [10:24:05]: Først er det viktig for meg å understreke at de 166 000 som ikke bor innenfor en radius av 45 minutter fra luftambulansen, ikke står uten et tilbud. Blant annet vurderer man i Finnmark det sånn at det å ha ambulansefly i kombinasjon med ambulansebåter og -biler gir et tryggere tilbud, rett og slett fordi det i store deler av Finnmark i store deler av året ikke er hensiktsmessig å bruke helikopter på grunn av ising. En må også ta lokale hensyn. En vesentlig del av disse vil også komme innenfor radiusen når vi åpner en ny stasjon på Evenes neste år.
Kvaliteten på ambulansetjenesten har forbedret seg betydelig i de ti årene staten har hatt ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Men jeg er helt enig i at det også er viktig å se på krav videre, og vi jobber nå konkret med å se på kravene til ambulansetjenesten og vil snart trekke noen konklusjoner på det området som jeg er overbevist om at vil føre til en ytterligere forbedring for den tjenesten.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Geir S. Toskedal.
Geir S. Toskedal (KrF) [10:25:31]: Jeg syntes det var spennende å høre om de nye sykehusplanene og det som kommer, og om fokuseringen på spesielt akuttjenesten og den kjeden som skal opparbeides der. Jeg sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen og er opptatt av det som er kommunenes rolle i dette, for det er viktig å sørge for at innbyggerne våre får tilnærmet samme kvalitet uansett hvor de bor, helt ut til distriktene.
Fra 1. januar 2016, altså om halvannet år, får kommunene ansvar for senger for øyeblikkelig hjelp. Det er på en måte en ny mellomstasjon mellom pasientene der de bor, og sykehus og legevakt. Det er en helt ny tjeneste. Avstanden til sykehus kan være lang, og jeg synes det er viktig at alle reformer som nå settes i gang, øker tryggheten for folk og gir et bedre tilbud der de bor.
Ser helseministeren at likeverdig dekningsgrad også av helikopter- og ambulansetjenester er sentralt for at kommunene skal lykkes med en øyeblikkelig hjelp-funksjon i forbindelse med Samhandlingsreformen?
Statsråd Bent Høie [10:26:38]: Jeg er veldig glad for at representanten Toskedal nettopp trekker fram den sammenhengen det er mellom de kommunale tjenestene og de tjenestene som spesialisthelsetjenesten skal stille opp med, i akuttfunksjonene.
Umiddelbart etter at jeg var blitt helseminister, ga jeg akuttutvalget et tilleggsoppdrag som ikke var gitt fra forrige regjering, nemlig at de skulle arbeide med konkrete kvalitetskrav til den kommunale legevakten. Jeg mener at det er fundamentet, det er den tjenesten vi først går til i en akuttsituasjon, og det er også den tjenesten som ofte bidrar tidlig på stedet. Men i de alvorlige tilfellene er de avhengige av å ha trygghet for at spesialisthelsetjenesten kan stille opp. Da må vi se på resten av dette, inkludert god helikopterdekning, og det er ikke helikopteret som redder liv, det er legen som er med helikopteret, som redder liv. Det er det som også er flott med den norske tjenesten, og ikke minst at luftambulansen også har legebil som en del av dette tilbudet. Det vil bli vurdert i den sammenheng.
Presidenten: Tove Karoline Knutsen – til oppfølgingsspørsmål.
Tove Karoline Knutsen (A) [10:27:54]: Vi lever i en forvirret tid. Det synes nå klart at en nasjonal sykehusplan ikke er like detaljert som Nasjonal transportplan, som statsministeren hevdet før valget.
Når det gjelder ambulanse og akuttberedskap, er det andre representanter for regjeringspartiene som uttaler seg noe spesielt. I Dagsrevy-studioet på mandag mente helse- og omsorgskomiteens leder, Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet, at løsningen på for dårlig dekning av luftambulanser i Norge nettopp finnes i en sykehusplan som ligger nesten to år fram i tid. Hun kunne lett forstås dit hen at den samme planen skulle inneholde detaljerte beskrivelser av hvordan ambulansehelikoptrene skulle organisere en så viktig del av akuttberedskapen.
I dag har regionene ansvar for akuttberedskapen, og nå sier helseministeren at Stortinget ikke skal overta sykehusstyrenes ansvar. Hva mener egentlig regjeringen: Skal akuttberedskapen være regionenes ansvar, og er en overordnet sykehusplan et uttømmende styringsverktøy – slik helseministeren sa i denne sal før valget – eller ikke? Hva mener regjeringen?
Statsråd Bent Høie [10:29:02]: Jeg kan ikke ta ansvar for representanten Knutsens forvirring, men mine svar er nøyaktig de samme som lederen av helse- og omsorgskomiteens, nemlig at dette er spørsmål som vil bli sentrale i den nasjonale helse- og sykehusplanen.
Nå kan det godt tenkes at Arbeiderpartiet, da de hadde ansvar for helseregionene, lot dem operere på autopilot og hadde den tilnærmingen at hvis det var et styres ansvar, skulle politikerne ikke blande seg inn på noen som helst måte. Det er ikke min tilnærming. Vi mener at når Stortinget får til behandling en operativ nasjonal helse- og sykehusplan – som legger føringer for bl.a. hvordan akuttmedisinen skal utvikle seg i årene framover – er det innenfor rammene av den styrene i helseregionene som har ansvaret, skal ta sine beslutninger.
Jeg vil selvfølgelig ikke akseptere at noen styrer foretar beslutninger som ikke er i tråd med det Stortinget har lagt til grunn for en nasjonal helse- og sykehusplan. Derfor er det denne nasjonale helse- og sykehusplanen blir den første reelle operative planen som helseforetakene skal styres innenfor, noe som kommer til å ha konsekvenser for pasientenes tilbud.
Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.
Kjersti Toppe (Sp) [10:30:22]: Ein viktig del av det prehospitale tilbodet er legevakttenesta. For eitt år sidan, 23. mai 2013, fremja stortingsrepresentant Høie, saman med Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, eit forslag for Stortinget der dei bad regjeringa fremja ein nasjonal handlingsplan for legevakt for å sikra kvalitet, kompetanse og tilgjengelegheit for brukarane. Det var før valet. Etter valet har statsråd Høie latt eit akuttutval fått to år på seg til å «vurdere behovet for å utarbeide et forslag til nasjonale krav for legevakt», ifølgje svaret til Stortinget i januar i år.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden leggja fram ein nasjonal handlingsplan for legevakt, slik dei fremja forslag om i Stortinget i fjor – før valet?
Statsråd Bent Høie [10:31:15]: For å følge opp det initiativet og for å følge opp regjeringsplattformen ga jeg da Akuttutvalget mandat til å jobbe fram nasjonale krav til den kommunale legevakten. Det arbeidet er godt i gang. Men siden regjeringen etter det også har besluttet at vi skal legge fram den første stortingsmeldingen om en helhetlig primærhelsetjeneste, har jeg også bedt Akuttutvalget om å forsere arbeidet med legevaktspørsmålet, så vi får anbefalingen fra Akuttutvalget inn i den stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten som Stortinget kommer til å få til behandling i 2015.
Det vil være helt i tråd med det forslaget som ble fremmet den gang. Jeg tror også at representanten Toppe vil glede seg og se fram til å få lov til endelig å diskutere primærhelsetjenesten i kommunene i en helhet, der ikke minst kvalitetskrav til legevakten vil være et viktig tema.
Presidenten: Ketil Kjenseth – til oppfølgingsspørsmål.
Ketil Kjenseth (V) [10:32:21]: Organisering er svært viktig. Forskning og utvikling er også veldig viktig. Venstre er veldig opptatt av å basere vår organisering og tilnærming på kunnskap. Norsk Luftambulanse har det største miljøet i Europa på forskning og utvikling innenfor prehospital akuttmedisin. Jeg håper at statsråden og staten er i stand til å ta det i bruk når vi skal organisere den framtidige akuttberedskapen.
Et annet tema er de såkalte AMK-sentralene og koordineringen av operasjonene. I dag har vi elleve AMK-sentraler. Vil statsråden redusere antallet i framtida og gripe inn i den organiseringen før utvalget legger fram sin innstilling?
Statsråd Bent Høie [10:33:13]: Til det første: Jeg er helt enig i at Norsk Luftambulanse representerer et veldig viktig og bra kompetansemiljø på akuttmedisin. Jeg er veldig glad for at vi i Norge har en ideell stiftelse som engasjerer seg så sterkt i dette – med et betydelig medlemsantall, som gjør at befolkningen bidrar gjennom sin medlemskontingent, men at de også ikke minst får kompetanse og kunnskap om akuttmedisin gjennom sitt engasjement og medlemskap i Norsk Luftambulanse. Dette miljøet skal vi selvfølgelig bruke i alt arbeid, og det er da også fagpersoner fra Norsk Luftambulanse med i Akuttutvalget.
Når det gjelder AMK-sentralene, så har helseregionene fått i oppdrag å se på strukturene når det gjelder AMK-sentralene, og ikke minst sikre at de har gode løsninger i situasjoner der en eller flere AMK-sentraler blir satt ut av spill. Det arbeidet er i gang, og som sagt kommer ikke vi til å stoppe noen prosesser fordi vi jobber med en nasjonal helse- og sykehusplan – det ville bare satt helsetjenesten vår tilbake – men vi kommer alltid til å vurdere om de beslutninger som tas, er i tråd med regjeringens politikk.
Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:34:32]: Det skal ikkje gjerast forskjell på folk. Alle skal ha lik rett til behandling – uansett kven du er og kvar du bur.
Omtrent alle fagfolk og høringsinstansar som har engasjert seg i saka, meiner at Helse Nord si avgjerd om å leggje ned traumetilbodet i Bodø ikkje er ei god fagleg vurdering, og at det kan føre til ei varig svekking av pasientane sitt tilbod.
Samtidig som dette skjer i nord, styrkjer Helse Sør-Øst tilbodet til traumepasientar med eigen poliklinikk i Oslo, driven av Modum Bad, og med styrking av traumebehandlinga ved Modum Bad i Buskerud. I Nord-Noreg legg ein ned spesialiserte einingar for denne pasientgruppa.
I eit intervju i Avisa Nordland forsvarer statssekretær Anne Grethe Erlandsen Helse Nord si avgjerd og meiner det er forskjell på nord og sør. Kan ministeren garantere at tilbodet til nordnorske pasientar ikkje blir svekt som ei følgje av avgjerda?
Presidenten: Nå var dette kanskje litt på siden av hovedspørsmålet, men helseministeren må gjerne svare.
Statsråd Bent Høie [10:35:39]: Jeg vil gjerne svare på det spørsmålet. Det har vært en ganske lang og omfattende prosess før styret i Helse Nord besluttet dette, bl.a. fordi mitt klare oppdrag til helseregionene har vært at en ikke skal legge ned noen tilbud før en er sikker på at en har bygd opp et alternativ tilbud som er minst like godt. Det vil også være førende for den prosessen som Helse Nord er inne i nå med å flytte tilbudet til traumepasientene fra Bodø og ut til de distriktspsykiatriske sentrene. Hensikten med dette er å styrke det medisinske tilbudet til denne store pasientgruppen, bl.a. mennesker med psykiske helseutfordringer, lokalt der de bor. I så måte har jo statssekretæren rett i at det er forskjell på nord og sør, nettopp på grunn av avstandene. Mange pasienter kommer til å få et bedre tilbud når tilbudet blir desentralisert og ikke er sentralt. Dette er en vesentlig andel av mennesker med psykiske helseutfordringer.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kjersti Toppe (Sp) [10:37:11]: Mitt hovudspørsmål går til statsråd Høie. Helse og sjukehus er eit vesentleg politisk område, der behovet for debatt og folkevald innverknad er stort. Føretaksmodellen frå 2002 skulle gjennom statleg eigarskap av sjukehusa sikra ei heilskapleg nasjonal utvikling av spesialisthelsetenesta. Ifølgje foretaksloven skulle Stortinget ta avgjerder i saker «av vesentlig betydning», slik som nedlegging av akutt- og fødetilbod samt store sjukehusinvesteringar, men slik har det ikkje vorte.
Stortingsrepresentanten Høie har – som Senterpartiet – gjentekne gonger vist til behovet for ein nasjonal sjukehusplan, vedtatt i Stortinget, der regjeringa sitt ansvar også vert tydeleggjort. Då vil den lokale politiske innverknaden verta styrkt ved at stortingsrepresentantane må representera folkeviljen i sitt valdistrikt.
Kommunane si interesseforeining for lokalsjukehus har nettopp fått utarbeidd ein rapport: «Helsereformer på feil premisser». Rapporten konkluderer med at foretaksreformen har ført til svekt overordna politisk styring. Rapporten viser at dersom helseforetaka sine planar vert gjennomførte, vil talet på sjukehus med akuttfunksjonar verta redusert frå dagens 49 sjukehus til under 30. Sjølv med dagens sjukehusstruktur er Noreg det landet i Norden som har den klart største delen av befolkninga med over ein times reiseveg til nærmaste sjukehus.
Ut frå dette faktum – vil statsråd Høie leggja fram for Stortinget ein nasjonal sjukehusplan der Stortinget – som øvste politiske eigar – gjer vedtak om akutt- og fødetilbodet i landet?
Statsråd Bent Høie [10:38:56]: Som jeg også har svart tidligere, er det viktig at Stortinget i større grad blir involvert i og får et godt beslutningsgrunnlag for hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikle seg i årene framover. Derfor har vi behov for en mer operativ nasjonal helse- og sykehusplan, i tråd med det som både regjeringspartiene og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre mener, og som jeg også oppfatter at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vært enig i over lang tid.
Arbeidet med den planen er nå godt i gang, og planen vil bli lagt fram for Stortinget i 2015. I den planen vil vi invitere Stortinget til å ta beslutninger om overordnede føringer for bl.a. hvordan akuttilbudene skal utvikle seg, basert på faglige anbefalinger.
De føringene vil styrene i både de lokale helseforetakene og helseregionene måtte forholde seg til når de gjør de konkrete vurderingene om hvordan tilbudet skal se ut i deres region – på samme måte som da Stortinget behandlet fødselsmeldingen og la klare føringer for hvordan fødselstilbudet i Norge skulle se ut. Da fulgte helseregionene og helseforetakene opp i etterkant og gjennomførte dette. Og selv om noen partier, f.eks. Senterpartiet, lokalt til dels protesterte mot de endringene, måtte en jo likevel erkjenne at de endringene var i tråd med de føringene som Stortinget hadde lagt. Dermed hadde disse beslutningene en helt annen demokratisk legitimitet enn det vi har sett når det gjelder en del av de andre beslutningene som er fattet, og som det ikke er gitt tilsvarende nasjonale føringer for.
Hele hensikten for oss med den nasjonale helse- og sykehusplanen er nettopp å gi flere nasjonale føringer for hvordan tilbudet skal utvikle seg og dermed gi en mer demokratisk forankring for disse beslutningene enn det som har vært tilfellet under den rød-grønne regjeringen.
Kjersti Toppe (Sp) [10:41:02]: Statsråden svarar ikkje på spørsmålet, men eg har fått svaret tidlegare: Regjeringa vil ikkje at ein nasjonal helse- og sjukehusplan skal fatta vedtak om akutt- og fødetilbod i landet. Det svaret frå regjeringa er i strid med foretaksloven, det er i strid med det som stortingsrepresentantane Bent Høie og Erna Solberg sa i september, og det er i strid med regjeringserklæringa.
I Hordaland kallar vi dette ei «kuvending». Her i Oslo kallar ein det for at statsråden vert styrt av departementet. Overraskar det statsråden at slik mangel på politisk leiing fører til at befolkninga mistar tillit, f.eks. på Rjukan, som resulterte i at nærmare 4 000 personar gjekk i fakkeltog, og at sjukehusleiinga måtte tilkalla politiet for å trygga sin eigen situasjon før møtet?
Statsråd Bent Høie [10:41:56]: Det er en rekke grunnleggende feil i representanten Toppes spørsmål.
For det første: Hvis hennes påstand om at mitt svar til Stortinget hadde vært i strid med foretaksloven, må jo det bety at den rød-grønne regjeringen har styrt Helse-Norge i åtte år i strid med helseforetaksloven. Jeg regner med at representanten Toppe ikke mener det.
Jeg har alltid, både før og etter valget, vært veldig tydelig på det helt åpenbare: Stortinget kan ikke komme i en situasjon der det skal si ja eller nei til opprettelser og nedleggelser av konkrete helsetilbud i de enkelte sykehusene. Det har aldri vært Høyres intensjon med en nasjonal helse- og sykehusplan.
Men det som har manglet, er en nasjonal plan som legger føringer for hvilke rammer denne typen beslutninger skal fattes innenfor, f.eks. hvilke kvalitetsmål som skal ligge til grunn. Det har vært en utfordring, og det har også vært vår målsetting med den nasjonale helse- og sykehusplanen hele veien.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.
Marit Arnstad (Sp) [10:43:07]: Det er litt vanskelig å få grep om hva statsråden egentlig mener, men jeg forstår at han nå mener at det aldri har vært Høyres intensjon at Stortinget skulle ta stilling til og ha meninger om akutt- og fødetilbudet ved lokalsykehusene. Da er det verdt å sitere én gang til det Bent Høie sa under valgkampen i fjor: I dag vet ikke aksjonistene hvor de skal henvende seg, og om de kan dra til Oslo og gå i fakkeltog. Men med Høyres politikk kan de henvende seg til sine egne politikere på Stortinget, som med vår modell vil ha ansvar for beslutningene. Det har de ikke i dag.
Spørsmålet er fortsatt: Når folk på Rjukan er opprørte og 5 000 i Flekkefjord går i tog for å bevare Flekkefjord sykehus og akutt- og fødetilbudet i Flekkefjord, hvor skal de henvende seg? Kan de henvende seg til Stortinget, eller skal Stortinget avskjæres fra muligheten til å ha meninger om akutt- og fødetilbudet ved lokalsykehusene i landet?
Statsråd Bent Høie [10:44:09]: Som jeg nå har gjentatt i svarene på en rekke spørsmål: Stortinget kommer til å bli invitert til å mene noe om både akuttilbudet og fødetilbudet i den nasjonale helse- og sykehusplanen.
Fødetilbudet har Stortinget for ikke så veldig lenge siden lagt ganske gode føringer for allerede. Derfor har jeg sagt at vi i den nasjonale helse- og sykehusplanen kommer til å prioritere å løfte fram temaet «akuttilbud».
Vår intensjon er at den nasjonale helse- og sykehusplanen skal være en rullerende plan, som legges fram for Stortinget hvert fjerde år. Da er det også naturlig å løfte fram enkelte tema mer enn de andre temaene i de ulike nasjonale helse- og sykehusplanene. I den første nasjonale helse- og sykehusplanen vil det være naturlig at det er akuttilbudet og føringer for hvordan akuttilbudet i Norge skal se ut som er det vesentlige temaet.
Når det gjelder den konkrete saken i Telemark, er det selvfølgelig jeg som har ansvaret for de beslutningene som tas der også og vurderer dem opp mot hva som er regjeringens politikk. Det kommer jeg også til å gjøre etter at sykehuset i Telemark har gjort sin første beslutning.
Presidenten: Tove Karoline Knutsen – til oppfølgingsspørsmål.
Tove Karoline Knutsen (A) [10:45:23]: Det er nok ikke bare Arbeiderpartiet som er forvirret i denne saken.
Før valget ga Høyre-representantene Solberg og Høie klart uttrykk for at en nasjonal sykehusplan skulle være et detaljert styringsverktøy, der man fra sentralt hold konkret skulle beskrive innhold, kvalitet og oppgaver i det enkelte sykehuset. Nå snakker man takk og pris helt annerledes – mer i tråd med det Arbeiderpartiet mener, for statsråden forteller at regjeringens medlemmer har reist rundt for å få råd, akkurat sånn som tidligere helseministre fra Arbeiderpartiet har gjort.
Statsråden snakker også med litt dobbeltstemme om hva som skal skje med det regionale nivået. Det er ganske stor frustrasjon og uklarhet rundt dette spørsmålet, som før var veldig uglesett av den tidligere stortingsrepresentanten Bent Høie.
Hva skiller Arbeiderpartiets overordnete perspektiv fra det som Høie nå forteller er hans perspektiv?
Statsråd Bent Høie [10:46:32]: Det tror jeg kommer til å bli veldig tydelig for representanten Tove Karoline Knutsen når den nye nasjonale helse- og sykehusplanen blir lagt fram og vi legger den ved siden av Nasjonal helse- og omsorgsplan, som den forrige regjeringen la fram.
Nasjonal helse- og omsorgsplan, som den forrige regjeringen la fram, var en helt overordnet beskrivelse av hvilke verdier og retninger som hele helsesektoren i Norge skulle bygges på, både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Den nasjonale helse- og sykehusplanen kommer til å være en konkret og operativ plan, som legger føringer for hva som skal være utviklingen for spesialisthelsetjenesten konkret; kompetansebehov, investeringsbehov og hvilke kompetansekrav som skal legges til grunn for utviklingen av de ulike tjenestene, med et spesielt fokus på akuttmedisin. Det kommer til å føre til konkrete beslutninger om hvordan helsetilbudet i Norge vil endre seg og utvikle seg i årene framover – i motsetning til den planen som ble lagt fram av den forrige regjeringen.
Presidenten: Abid Q. Raja – til oppfølgingsspørsmål.
Abid Q. Raja (V) [10:47:42]: Når man diskuterer den store sykehusplanen, kan man fort glemme de mindre, men nære tilbudene, som er viktige for innbyggerne. Det gjelder ikke bare lang responstid, store avstander, akuttilbudet og distrikter. Et eksempel på det er Palliativ avdeling i Ski i Follo – mitt valgdistrikt i Akershus. Jeg har stilt helseministeren flere skriftlige spørsmål om dette.
Statsråden har i ett av svarene sagt at Helsedirektoratet skal utarbeide en rapport som skal legge grunnlaget for hvordan palliativ tjeneste skal organiseres i framtiden. Denne rapporten skal være ferdig i desember 2014. Det passer dårlig med at Ahus allerede har startet nedbyggingen av avdelingen i Ski, og at Follo kommune samtidig sier at de ikke har noe tilbud til pasienter i terminal fase.
Mener helseministeren at det å spare 6,8 mill. kr, legge ned en velfungerende avdeling, på tross av brukernes, pårørendes, ansattes og politikernes sterke motstand, redusere antallet plasser og skape lengre reisevei for pårørende og pasienter vil styrke tilbudet til terminale pasienter i Follo?
Statsråd Bent Høie [10:48:46]: Dette er snakk om et spesialisert, palliativt tilbud, som ikke blir lagt ned, men som blir flyttet til Ahus og samlet, slik at en får et samlet og mye mer robust kompetansemiljø for disse pasientene. Det fratar selvfølgelig ikke kommunene ansvaret for også å ha et palliativt tilbud til sine innbyggere på det som er kommunens ansvarsområde innenfor pleie- og omsorgssektoren.
Men det spesialiserte tilbudet, som sykehusene har ansvaret for, vil nå få et forsterket tilbud gjennom at dette samles på Ahus. Det er bakgrunnen for den endringen.
Det er helt riktig som representanten sier: Når det gjelder hvordan dette tilbudet skal utvikle seg i Kommune-Norge framover, der hoveddelen av tilbudet til disse brukerne og pasientene skal være, har vi bedt Helsedirektoratet gi oss en statusoversikt over hva som er tilbudet i dag og ikke minst hvordan dette utvikler seg internasjonalt – spesielt i Storbritannia og Danmark.
Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.
Audun Lysbakken (SV) [10:50:06]: Jeg sa i sted at jeg ville vente med å bli bekymret for sykehusplanen til helseministeren ble litt mer konkret, og så ble han litt mer konkret, og så ble jeg litt bekymret, fordi jeg synes at helseministeren nå er ganske tydelig på at sykehusplanen vil være utydelig når det gjelder det helt springende punktet om hva slags funksjoner som skal finnes hvor i landet. Vi har nå en situasjon der foretaket Vestre Viken venter med å ta en beslutning om lokalsykehuset på Kongsberg i påvente av sykehusplanen. I Telemark velger man ikke å ta hensyn til planen. Sånn som jeg forstår helseministeren, vil altså situasjonen etter planen fortsatt være at Stortinget ikke har noen rolle i debatten om hvor viktige funksjoner skal ligge, og at helseministeren kommer inn som en ankeinstans i etterkant.
Kan helseministeren forklare hva som vil være forskjellen for sykehusaksjonistene og de ansatte ved sykehusene i Telemark før og etter den planen han tenker å legge fram?
Statsråd Bent Høie [10:51:15]: Den store forskjellen mellom situasjonen i Telemark og i Vestre Viken er at det i Vestre Viken ikke er noen konkrete planer om endringer av tilbudet på Kongsberg sykehus før en eventuelt har bygd et nytt sykehus i Drammensregionen. Det betyr at de har god tid til å vente på nasjonal helse- og sykehusplan før de avgjør hva som skal bli det framtidige tilbudet for Kongsberg sykehus, etter at det står ferdig et nytt sykehus i regionen, og det er selvfølgelig ganske mange år til. Der er det ingen grunn til at de ikke skal vente på de nasjonale føringene før de tar endelig stilling til hva som skal være tilbudet på Kongsberg sykehus, men i motsetning til under forrige regjering, er det nå ingen planer om å legge ned sykehuset på Kongsberg.
Når det gjelder Telemark, er det en helt konkret sak som kommer til vurdering nå. Når sykehuset i Telemark har tatt sin beslutning, vil jeg måtte vurdere om den er i tråd med regjeringsplattformen eller ikke, men det kan jeg selvfølgelig ikke ta stilling til før de har tatt sin beslutning.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Abid Q. Raja (V) [10:52:34]: For en måned siden la FNs klimapanel fram sin tredje og siste delrapport. Den slår fast at det er nå vi må ta de store grepene for å redusere klimagassutslippene. Miljødirektoratet har vurdert allerede igangsatte virkemidler og sier at tiltakene i klimaforliket ikke er nok til å følge opp målet i klimaforliket om 30 pst. reduksjon i CO2-utslipp fra 1990-nivå til 2020.
Transportsektoren er en av de sektorene som lettest kan bidra til å tette dette gapet. Miljødirektoratet slår fast at det må flere tiltak til for at trafikkveksten i byområdene skal tas med sykkel-, gang- og kollektivtrafikk. Det har også Stortinget sagt flere ganger, men Miljødirektoratet understreker at vedtaket som er gjort, ikke er nok til å nå dette målet. Da må vi politikere vise ansvar og sette i verk de tiltak som mangler. Kollektivutbygging er ikke bare bra for klimaet, det er også bra for folk og næringsliv og positivt og smart for utvikling av byområdene våre.
Flere partier, inkludert Høyre på sitt landsmøte i helgen, har tatt til orde for at staten skal ta minst 50 pst. av regningen ved store kollektivutbygginger. Dette er nødvendig for at storbyområdene skal ha råd til å drifte og forbedre øvrige kollektivtilbud. Storbyområdene vokser. Innen 2030 vil de fire storbyområdene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim ha en vekst på 30–40 pst. i innbyggertall. Det krever store kollektivutbygginger i disse områdene. Det er samtidig mange store omfattende planer for kollektivutbygging her: Busway i Trondheim og Stavanger som muligens kan bli bybaner, forlengelse av Bybanen i Bergen, Fornebubane, ny felles tog- og T-banetunnel under Oslo – bare for å nevne noen få, store prosjekter i disse byområdene.
Mitt spørsmål til samferdselsministeren er: Mener statsråden at staten skal ta minst 50 pst. av store investeringer i disse fire byområdene, og hvilke prosjekter vil statsråden prioritere først å gi statlige midler til kollektivtrafikk?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:54:39]: Svaret på spørsmålet står i regjeringsplattformen. Ja, regjeringen har sagt at vi skal bidra med 50 pst. til infrastrukturinvesteringer på store kollektivløft i de fire største byene. Det er en forpliktelse som er mye sterkere enn det noen tidligere regjering har gitt, og det er jeg veldig stolt av. Vi har også en veldig god dialog med de fleste av disse byene om å få gode løsninger på plass. Jeg har f.eks. hatt møte med Oslo og Akershus om Fornebubanen. Vi har hatt møte med Bergen om Bybanen. Vi har hatt møte med folk i Stavanger når det gjelder Busway der. Av en eller annen grunn har vi hatt dårlig kontakt med Trondheim, men vi ser gjerne at de òg tar kontakt med oss, så skal vi få en god dialog der.
Det å få disse tingene på plass gir en forutsigbarhet for kommunene og fylkeskommunene som blir berørt, slik at de kan gå videre med planlegging. De kan gå videre med både kommunedelplaner og reguleringsplaner fordi staten skal være med og stille opp. Det er selvsagt sånn at når staten stiller opp med penger, vil vi også være med på å diskutere løsningene, for en av forutsetningene her er jo òg at en fortetter rundt knutepunktene sånn at en får flere som bor og jobber sånn at de vil ønske å reise kollektivt når vi bygger ut kollektivtrafikken. Det er ikke noen vits i å ha en veldig spredt bebyggelse og bygge noen store jernbanestasjoner hvis folk bor så langt vekk fra dem at de allikevel tar bilen.
Vi gjør også mange andre ting som er relevante for spørsmålet. Vi har sagt at vi vil prøve å doble avgangene på Sørlandsbanen. Vi vil forlenge Trønderbanen ned til Melhus. Vi gjør mye når det gjelder belønningsordningen for busstrafikk og for kollektivtrafikken i byene. Vi skal ha en sterkere satsing på innfartsbrikkering. Vi gjør mye med godstransporten for å gjøre noe med utslippene der. Det å få mer gods over på jernbane og skip framfor lastebil er et viktig tiltak både for å få ned CO2-utslipp og for lokal byforurensing. Vi ser òg at elbilpolitikken har veldig god effekt for å få flere til å kjøre sånne biler. Over tid vil òg det kutte utslippene, så det er viktig å ha et mangfold i tiltakene og ikke bare se på ett og ett.
Abid Q. Raja (V) [10:56:41]: Jeg takker statsråden for svar, og for at han står fast ved 50 pst. statlig finansiering, men spørsmålet mitt gjaldt altså hvilke prosjekter som skulle prioriteres først.
Jeg vil gjerne følge opp med å vise til at ved behandlingen av Nasjonal transportplan i juni 2013 ble de fire borgerlige partiene enige om at
«(…) staten skal ta en større del av spleiselaget som danner det økonomiske grunnlaget for Oslopakke 3 og kollektivtransporten i og rundt Oslo. På sikt er det behov for en ny sentrumsring for T-bane inklusiv tilførselsbane fra Fornebu. Dette prosjektet er avgjørende for å sikre tilstrekkelig kapasitet i Osloregionens T-banesystem i årene fremover. Målet må være minst 50 pst. statlig andel ved viktige investeringer (…)»
Det er godt skrevet. Behovet for Fornebubane er åpenbart. I tillegg til det er det planlagt 6 300 boliger og flere store arbeidsplasser. Denne 8,3 km lange T-banestrekningen med metrostandard vil gi et godt tilbud til store byutviklingsområder.
Mitt spørsmål til statsråden er: Når vil statsråden sørge for at Fornebubanen får tilsagn og tilstrekkelige bevilgninger?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:57:42]: Fornebubanen er absolutt høyt prioritert, og vi har hatt god dialog med både Bærum og Oslo, som altså er reguleringsmyndigheter, for å sikre at det er god kontakt med hensyn til hvordan framdriften er, og når staten skal involvere seg mer forpliktende. Det er for tidlig for meg nå å si når det skjer, men det vi er glad for, er at både Oslo og Bærum virker som de er godt i rute – sannsynligvis litt foran skjema i Oslo – og det gjør at vi kan komme i gang med bygging raskere enn det vi trodde.
Det er også viktig at det at vi har gitt dette løftet om å ta 50 pst. av investeringene, gjør at de to kommunene nå føler seg tryggere på å gå videre med sitt arbeid. Der var det mye større usikkerhet under forrige regjering. Den usikkerheten har vi nå fått vekk. Det er også viktig at dette er en satsing som skal skje i fire byer. Nå er representanten veldig opptatt av Fornebubanen. Jeg er òg veldig opptatt av at vi skal finne gode løsninger i Trondheim, Bergen og Stavanger, og det vil være litt ulike framdriftsplaner. Det viktige er at staten ikke skal forsinke noe av framdriftsarbeidet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Iselin Nybø.
Iselin Nybø (V) [10:58:56]: Jeg vil stille et spørsmål som gjelder både mitt og statsrådens hjemfylke, Rogaland. Stavangerregionen er jo som kjent én av de fire store byområdene der kollektivsatsingen er viktig, men Stavangerregionen er kanskje det storbyområdet der en er kommet kortest. Som statsråden kjenner godt til, har det vært en diskusjon i regionen hvorvidt man skal velge Busway eller bybane. Et stort flertall av kommunene ønsket bybane, mens én stemmes overvekt på fylkestinget tilsa Busway.
Forutsetningene er endret nå som regjeringen – og nå sist Høyres landsmøte – har vært tydelig på 50 pst. finansiering fra statens side. En av grunnene til å gå inn for Busway var jo nettopp kostnadene.
Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden vurdere bybanespørsmålet på nytt hvis fylkestinget i Rogaland nå gjør et nytt vedtak om bybane?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:00:02]: Stavanger-området er ett av de sterke vekstsentrene i Norge. Det er viktig at vi får bedre transportløsninger enn de som er i dag. I dag er det uforholdsmessig mye kø på veien, til og fra Stavanger, men også i regionen. Til og med noen av oljeselskapene har opprettet avdelingskontor på Bryne, fordi køen fra Bryne til Stavanger – det er tre mil å kjøre – normalt er så lang at det går bort mye tid til det. Slik skal det ikke være. Det er viktig at vi totalt sett finner gode løsninger. Jærbanen har det blitt satset veldig mye på i det siste. Den forrige regjeringen gjorde det. Vi kommer til å videreføre det. Vi har igangsatt planlegging lenger sør enn det som er ferdigstilt nå.
Det pågår en diskusjon som har vart lenge, om bybane eller bussvei. Jeg legger til grunn de vedtak som er gjort lokalt – og det gjelder bussvei. Jeg vet godt at Venstre mer enn gjerne skulle hatt en annen løsning. Men jeg tror det er viktig at vi nå kommer videre med dette og får gode løsninger. Jeg anser bussvei for å være en god løsning lokalt, som gir et godt transporttilbud. Da får vi leve med at dette går på gummihjul og ikke jernhjul.
Presidenten: Hans Fredrik Grøvan – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:01:15]: Kollektivsatsing i byene handler, bortsett fra om økt framkommelighet, også om ren luft. Selv om noen har pekt på forurensingen som følger av produksjonen av elbiler, batterier osv., er det ingen tvil om at elbiler bidrar til renere luft, dersom alternativet er bensin eller diesel. Stortinget har i klimaforliket gitt garantier for at avgiftsfordelene for elbiler skal videreføres inntil vi har 50 000 nullutslippsbiler på veiene eller til utgangen av 2017. Dagens virkemiddelbruk har skapt trygghet i virkemiddelmarkedet i noen år, men nå registrerer vi at det knyttes usikkerhet til hva som skal skje etter 2017 eller før, hvis elbilmarkedet når 50 000 enheter før 2017. Kan statsråden garantere forutsigbarhet på dette området og eventuelt arbeide for at perioden utvides utover 2017?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:02:16]: Jeg kan garantere at vi vil følge opp det som står i klimaforliket. Det betyr å ha en avgiftsfordel ved kjøp, enten til 2017 eller til det er solgt 50 000 biler. Hva som skjer deretter, er faktisk opp til Stortinget å vedta, gjerne etter initiativ fra regjeringen. Men det er altså Stortinget som har gjort vedtakene. Jeg synes det er naturlig at det også er Stortinget som diskuterer hvordan man skal forlenge dette. Elbiler gir en veldig god effekt, spesielt når det gjelder lokal byforurensing. Der betyr de veldig mye.
Når det gjelder CO2-utslippene, kan de lærde strides om hva slags effekt det gir, litt avhengig av hva slags miks man har i strømsystemet. Men at dette er en del av framtiden, er helt klart. Jeg synes selv det er veldig spennende, det som skjer i elbilbransjen.
Det som samtidig er viktig, når man velger virkemidler, er å se på hvor lenge det er behov for en avgiftsstimulans for å gjøre det attraktivt økonomisk å kjøpe elbil. Noen av de elbilene som har vært på markedet i løpet av de siste tre–fire årene i Norge, som har en vesentlig markedsandel, har gått ned i pris fra ca. 250 000 kr da de ble introdusert, til 160 000–170 000 kr nå. Det viser at teknologiutviklingen i seg selv har bidratt til å redusere prisene og har dermed på sikt redusert behovet for å gi økonomisk stimulans.
Presidenten: Sverre Myrli – til oppfølgingsspørsmål.
Sverre Myrli (A) [11:03:36]: Hovedspørsmålet dreide seg om bane til Fornebu, men det samme gjelder jo bane til Ahus, nordover til Lørenskog fra Oslo, og andre byområder – Bergen, Stavanger, Trondheim, hvor staten skal bidra med 50 pst. Noen har baneprosjekter, noen har bussprosjekter. Det er stor utålmodighet både her i huset og ute etter å komme i gang. Jeg stiller ikke spørsmål om hvorvidt det kommer 50 pst. statlig bidrag, for det oppfatter jeg som helt avklart, både i regjeringsærklæringen og i det som er lovt fra regjeringspartienes side – ikke minst det som ble sagt på Høyres landsmøte. Utålmodigheten er som sagt stor, faktisk så stor at han som stilte hovedspørsmålet, er så ivrig etter å bygge bybaner at han nesten lover 50 pst. statlig bidrag til og med der det ikke er planer om å bygge bybane. Det tar vi alle sammen som positivt. Jeg tror det er tverrpolitisk enighet om å komme i gang. Men spørsmålet er: Når kommer bekreftelsen til Oslo og Akershus, Bergen, Stavanger og Trondheim om 50 pst. statlig bidrag?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:04:44]: Jeg synes dette var et litt underlig spørsmål, for representanten Myrli sier jo at han forutsetter at denne politikken vil gjelde. Da har jo egentlig bekreftelsen allerede kommet. Regjeringen har slått det fast i regjeringsplattformen. Da trenger vi ikke sende egne brev. Det som er viktig, er at vi samarbeider med hver kommune eller hver fylkeskommune, der det er relevant, om å få dette gjennomført på en praktisk måte.
Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet støtter opp om denne politikken. Det denne regjeringen og våre samarbeidspartier har lagt til grunn, er langt mer offensivt enn det den forrige regjeringen ville. Det at Arbeiderpartiet signaliserer så klar støtte til det, betyr at man kan forutsette at de vil støtte dette i de årlige budsjettene. Da har vi kommet veldig mye lenger enn der vi var i fjor på denne tiden. Det synes jeg er bra.
Presidenten: Janne Sjelmo Nordås – til oppfølgingsspørsmål.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [11:05:36]: Klima og miljø er kjempeviktig i en tid der vi ser at det her til lands til enkelte tider på året er store utfordringer i storbyene. Det er behov for å gjøre noe med framkommelighet. Men det er skapt en usikkerhet etter uttalelsene som har falt på landsmøtene til Høyre og Fremskrittspartiet, om hvordan dette skal finansieres. Statsråden har tidligere her i salen vært veldig tydelig på at prioriteringene i Nasjonal transportplan står fast. Men jeg registrerer at flere tar til orde for å vri pengebruken mot Østlandsområdet, mot de store byene og prosjekter mellom de store byene. Kan statsråden si noe mer om hvordan man tenker seg dette finansiert? Kan statsråden fortsatt garantere at prioriteringene i Nasjonal transportplan står fast?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:06:30]: Denne regjeringen har sagt at vi skal ha infrastruktur som en av våre store satsingsområder. Vi har sagt at vi skal overoppfylle Nasjonal transportplan. Det er rett og slett fordi Høyre og Fremskrittspartiet er enig i stort sett alle prioriteringer som lå der, men vi ønsket enda mer da vi var i opposisjon. Når vi er i posisjon, kan vi faktisk levere på det. Det gleder vi oss veldig til.
Vi kommer til å gjennomføre det som ligger i de bynære tiltakene, og vi har distriktsrettet tiltakene. Vi har også sagt at når vi skal ytterligere framskynde prosjekter, vil vi legge stor vekt på det som handler om pendlerhverdagen til folk – den reisen man tar 200 ganger i året. Det er det som skal ligge til grunn når vi bygger jernbane, og når vi bygger bedre veier.
Det andre som skal ligge til grunn, handler om godstransport og transporten mellom de store byene. Der ligger det også mye god distriktspolitikk. Det å sørge for at fiskerinæring og andre produksjonsbedrifter som ligger regionalt og distriktsmessig til, lettere kommer til markedene, er kjempeviktig for å opprettholde bosetting og næringsutvikling i distriktene. Så begge deler vil bli ivaretatt.
Presidenten: Bård Vegar Solhjell – til oppfølgingsspørsmål.
Bård Vegar Solhjell (SV) [11:07:41]: Eg registrerer at det som står i regjeringsplattforma om 50 pst. til dei største byane til kollektivprosjekt, no er avgrensa til dei fire største. Så dette gjeld ikkje byar som Drammen, Kristiansand, Fredrikstad og Tromsø. Desto viktigare vert derfor bymiljøavtalane, som gjeld alle dei byane òg. Då vi presenterte den førre Nasjonal transportplan, inneheldt den ein klimagassrekneskap, som viste at transportplanen kunne gje betydelege utsleppskutt til 2020. Det viktigaste grepet i den samanhengen var bymiljøavtalar. Det fekk stor fagleg støtte. «Dette er de rette tiltakene», sa Tor Homleid i Vista Analyse. «Jeg tror de grepene som Regjeringen varsler, er det som kan snu utviklingen,» sa leiaren i Urbanet Analyse. Den førre regjeringa gav dette økonomisk støtte, men vi stilte krav om resultat i form av reduserte utslepp og auka kollektivdel for å få utbetalt pengane. Vil regjeringa gjennomføre dei bymiljøavtalane, som er vedtekne i Stortinget? Når kan vi vente å få dei på plass?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:08:43]: La meg først prøve å oppklare: Det har hele tiden vært avklart fra denne regjeringens side at infrastrukturinvesteringen 50:50 kun gjelder de fire store byene. Det er ikke noe som framkommer nå. Det har vi vært helt tydelige på hele tiden, både i debatter og på konferanser – også i tidligere debatter i Stortinget.
Så til bymiljøavtalene. Vi har lagt til grunn at det er ni byområder som skal ha det, inklusiv de fire, som vil få 50:50-støtte. Vi tar sikte på å gjennomføre det. Vi har løpende dialog med alle de relevante byene, både med dem som er i en startprosess om å fornye dem, og med dem som har hatt det lenge, og som skal innfri sine forpliktelser. Samtidig har vi sagt at det er litt uhensiktsmessig å ha veldig mange ulike programmer, som egentlig skal innfri det samme i de samme områdene. Derfor ønsker vi å samle mer av virkemiddelbruken i en ordning med bymiljøavtaler. Det betyr at vi ønsker å føre belønningsordningen for kollektivtrafikken over i bymiljøavtalene. Det samme gjelder sykkel og gange, for å ha ett virkemiddelapparat i stedet for mange konkurrerende på det samme stedet.
Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.
Rasmus Hansson (MDG) [11:09:55]: I debatten om store virkemidler og rammevilkår for transport er det også viktig å være konkret. Ett av de mest lovende konkrete virkemidlene for kortdistansetransport i byer og tettsteder er elsykkel. Med mye bruk av elsykkel vil man få stor folkehelsegevinst, man vil kunne få stor trafikkgevinst, man vil få mye lavere forurensningsbelastning osv., osv. Men elsykkel er selvfølgelig et virkemiddel som må stimuleres. Da er det interessant å se at regjeringen nå har varslet et avgiftskutt på fritidspåhengsmotorer som er en gave på 90 mill. kr til folk som allerede har råd til å kjøpe stor påhengsmotor. Vil samferdselsministeren – sett i lys av hans iver etter å bruke avgiftskutt som stimulans i samferdselspolitikken og i lys av de veldig lovende mulighetene som ligger i elsykler – vurdere å kutte moms på elsykler?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:11:01]: Det at vi fjerner hestekraftavgiften på påhengsmotorer, betyr ikke at en fjerner momsen på påhengsmotorer. Jeg synes at skal en ha et forutsigbart og enkelt momsregelverk, er det bra at det er minst mulig unntak.
Derimot har jeg veldig stor tro på elsykkel som virkemiddel. En del folk vil sykle på tråsykkel uansett vær og vind – ære være dem for det, de er også viktige bidragsytere – men for en del folk er det å kunne komme seg på jobb uten å bli svett gjerne et viktigere fortrinn enn syklingen i seg selv. Elsykkel vil bidra til at flere vil kunne sykle og synes det er bekvemt og dermed gjerne ta det istedenfor bil. Men vi har allerede sett bare det siste året at elsykkelsalget har blitt mer enn doblet. Jeg skal selv være med på kampanjer for å promotere, sånn at folk blir oppmerksom på det. Men vi har ikke diskutert per nå å ha momsfritak på det. Vi ser jo at markedet allerede har begynt å respondere på at tilbudet er bedre og prisene lavere.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Bård Vegar Solhjell (SV) [11:12:15]: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.
Den nye hovudrapporten til FNs klimapanel dokumenterer alvoret i klimaproblemet i endå større utstrekning enn det vi har kjent til før. Eg trur kanskje eg må summere det opp i tre punkt: for det første at vi er endå sikrare på at oppvarminga i hovudsak er menneskeskapt, for det andre at konsekvensane er endå meir alvorlege enn vi har kjent til frå før – for menneske, for miljø, men òg for framtidig verdiskaping – og for det tredje at løysingane er der og er moglege, men at det hastar endå meir fordi utsleppsutviklinga globalt dei siste åra har gått i feil retning.
Samtidig har Miljødirektoratet lagt fram sin analyse for Noreg. Han viser at mange tiltak verkar, f.eks. på personbilar – at utsleppa går litt ned i Noreg, men at vi har svært langt igjen. Det er, som representanten Raja sa, eit gap på antakeleg åtte millionar tonn, viss vi legg til grunn utviklinga, i forhold til der vi skal vere i 2020.
Vi har eit klimaforlik som står fast, men vi veit at det ikkje er nok. Så har regjeringa varsla ei forsterking av klimaforliket i regjeringsplattforma, men vi veit at det heller ikkje er nok til å nå det. Både klimaforliket og den forsterkinga ligg langt unna det som er nødvendig for å nå vårt felles mål i 2020. Derfor lurer eg på – sidan transporten aukar og står for ein fjerdedel av dei samla utsleppa – kva for plan samferdselsministeren har for å redusere utsleppet av klimagassar på sitt felt med det som er nødvendig. Eg presiserer: Vi har mange tiltak som står i klimaforliket – bymiljøavtalar, elbil og andre har vi vore innom – og det er vel og bra. Vi har òg nokon andre som er varsla i tillegg. Mitt spørsmål gjeld: Kva vil samferdselsministeren – kva for plan har han for det som vi må gjere utover det på transportfeltet?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:14:17]: Jeg er veldig glad for tilliten til at vi skal ha gode løsninger der forrige regjering ikke klarte å levere tilstrekkelig. La meg gå inn på noen av de tingene vi holder på med.
Det ene er å sørge for at vi transporterer våre varer med mindre utslipp, med mindre trafikkulykker og med mindre kø i byene. Derfor har vi satt i gang en reform i jernbanesektoren for å bedre infrastrukturen. Det betyr å kunne investere mer langsiktig og vedlikeholde bedre. Derfor har vi opprettet bl.a. infrastrukturfondet, som vil være en øremerking av noe av oljeformuen vår til vedlikehold. Det gjør at Jernbaneverket lettere kan planlegge sitt vedlikehold. Grunnen til at det er viktig, er at får en opp forutsigbarheten på jernbane – på persontransport, men ikke minst på godstransport – kan en flytte mer av varetransporten over på skinner. Det har vært en sviktende utvikling i det siste.
Så ønsker vi også å prioritere pendlerreiser inn og ut av byene, inn og ut av tettstedene. Derfor er alle partier på Stortinget enige – tror jeg – om intercitysatsingen, men vi kommer til ytterligere å forsterke den satsingen ved at vi nå har framskyndet planleggingen av forlengelse av Jærbanen, vi har gjort grep som gjør at Sørlandsbanen fordobler antall avganger, at en forlenger Trønderbanen-pendelen – den type ting.
Det å sørge for at folk får et bedre tilbud som gjør at de ønsker å reise kollektivt, istedenfor at en skal piske dem inn, tror jeg er måten en får suksess på. Derfor har vi også sagt at det å gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt – f.eks. ved at en får opp satsingen på telekommunikasjon, sånn at en får trådløst nettverk om bord på busser og tog – er en viktig del av den strategien.
Så har vi også satt i gang med det som vi diskuterte nettopp: sterkere statlig forpliktelse til å bidra til infrastrukturutbygging – buss, lokaltog eller T-bane, eventuelt bybane, i byene – igjen for å gi et bedre tilbud.
Så skjer det mye når det gjelder utslipp fra veitransport i bilsektoren. Det er utenlandske bilselskaper som drar utviklingen, men elbilpolitikken, som forrige regjering også var god på, har vi videreført, og CO2-utslippene per bil er lavere enn noen gang når en ser på nybilsalget.
Bård Vegar Solhjell (SV) [11:16:24]: Eg takkar for svaret. Samferdselsministeren sa ingenting gale, men han sa absolutt ingenting heller – trur eg – om det som kunne redusere utslepp før 2020 utover det som allereie er vedteke. Endringane i planlegging – ja, det kan godt hende det gjev effekt ein gong i 2025, og det andre han snakka om, er jo allereie vedteke. Problemet er at skal vi nå våre målsetjingar, må vi gjere mykje – langt meir enn det alle vi partia har klart å verte einige om. Det er på ein måte fakta på bordet.
Vi har ein del forslag til kva vi kan gjere i tillegg. Miljødirektoratet har antyda: ytterlegare å styrkje CO2-leddet i eingongsavgifta, gje plugg-inn-hybridar tilgang til parkering og opplading, styrkje Transnova. Men det verkelege løftet vil vel sjølvsagt vere å verkeleg gjere ei dreiing frå veg til kollektivtilbod rundt dei store byane, utover det vi har gjort no. Så eg spør igjen: Har samferdselsministeren ein plan, eller i det minste nokon tankar, om kva han vil gjere utover det som er vedteke, og som kan verke før 2020?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:17:30]: Min plan tar det litt mer enn to minutter å fortelle om. Derfor vil det være mange momenter som jeg mer enn gjerne skulle kommunisert, men jeg tok altså hovedlinjene her.
Det jeg vil advare sterkt mot, er å ha den tilnærmingen som forrige regjering hadde: Fordi det hastet å få gjort noe kortsiktig, omla en engangsavgiften på biler, sånn at det plutselig strømmet ut dieselbiler i norske byer. Det er de problemene vi nå prøver å løse når det gjelder lokal miljøforurensning, og der vi faktisk har fått pålegg fra EU om at vi overskrider kravene, som altså er en kjempeutfordring nå mange steder.
Vi må ha løsninger som gjør at en faktisk gjør dette på lang sikt, og derfor er det den langsiktige tilnærmingen jeg har. Så kan det godt hende at det betyr at en ikke får så store utslippskutt innen 2020 som SV skulle ønske, men en får et samfunn som henger sammen, og en får en bedre ressursbruk. Jeg er mer opptatt av hvilke utslipp en har i 2030 enn i 2020. Jeg vil tenke langsiktig, og da må en få en god ressursbruk. Den tilnærmingen som de rød-grønne hadde, med å piske folk inn, tror ikke jeg funker, for i kampen mellom å redde verden og hente i barnehagen vinner barnehagen hver dag.
Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:18:45]: Dette handlar ikkje om pisken, det handlar om å ha litt tempo i arbeidet. Ministeren viser til at vi må tenkje på lang sikt, men spørsmålet er berre: Har ein nokon idear eller tankar om kva som skal skje på kort sikt? Da skal eg gje ministeren éin gratis: luftfart. Innanriks luftfart står for om lag 8 pst. av utsleppa, men viss vi ser på klimaeffekten av nordmenns reiser i innland og utland, står luftfart for 50 pst. Som ministeren veit, er ikkje luftfart ein del av kvotesystemet eller noko anna fungerande internasjonalt regime. Så spørsmålet mitt til ministeren er – for å bli konkret og gje han moglegheit til å konkretisere: Kva vil samferdselsministeren gjere for å redusere utslepp i innanriks luftfart og også bidra til lågare utslepp frå luftfart generelt?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:19:49]: Jeg mener jeg har vært veldig konkret når det gjelder mange grep som vi gjør nå. Det er grep som vil bedre kollektivtilbudet i byer, som forrige regjering ikke la opp til, men som vi har satt i gang – som åpenbart har støtte også fra de rød-grønne partiene. Det er jeg glad for. Det gjelder f.eks. de grepene vi gjør som gjelder Sørlandsbanen og Trønderbanen.
Satsingen der staten tar 50:50 av investeringskostnadene ved kollektivutbygging, var ikke noe som lå inne i Nasjonal transportplan. Det er noe som denne regjeringen har sagt den skal gjøre. Det er veldig konkret. Selv om dette er ting som det tar tid å gjennomføre – rett og slett fordi det tar tid å bygge Fornebubanen – vil det skje raskere nå enn det det gjorde før.
Når det gjelder luftfart, er det litt interessant å få det spørsmålet fra et parti som satt i regjering i åtte år. Statsministeren i den regjeringen sa at når han leide helikopter for å drive valgkamp, var ikke CO2-utslippene et tema, for han betalte CO2-avgift for drivstoffet. Dermed hadde han dekket kostnadene CO2-utslippene medførte. Da tenker jeg at når det var en forklaring som var god nok for forrige regjering, der SV satt, vil det også være en forklaring som jeg bruker.
Satsingen på biodrivstoff gjennom Avinor mener jeg er kjempeviktig. Der kutter man også i utslippene, ikke bare betaler avgifter.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Dag Terje Andersen (A) [11:21:07]: Siden det slett ikke ville tatt seg ut at arbeidsministeren var arbeidsledig, går mitt spørsmål til statsråd Eriksson.
De to regjeringspartiene har nå gjennomført landsmøtene sine. På begge landsmøtene ble velferdssamfunnets framtid diskutert.
På Fremskrittspartiets landsmøte ble følgende vedtatt:
«Norge har verdens beste sykefraværsordning, men også et av Europas høyeste sykefravær. Fremskrittspartiet mener at det bør iverksettes tiltak for å redusere sykefraværet. Endret grunnbeløp, innføring av karensdager og redusert sykelønn er tiltak Fremskrittspartiet mener bør bli vurdert.»
På Høyres landsmøte ble det diskutert forslag om å innføre tre karensdager og redusere kompensasjonsgraden til 62 pst. i sykelønnsordninga. Det ble bl.a. vedtatt kommersialisering av arbeidsformidlinga. Fra før av vet vi hva Høyre mener om mer bruk av midlertidige ansettelser, stillingsvern og arbeidstid.
Vi vet at regjeringas støtteparti Venstre ønsker å kutte i sykelønnsordninga og i AFP-ordninga, noe som er beskrevet i detalj i budsjettinnstillinga for i år.
Faktum er at selv om vi ikke er i mål, har sykefraværet gått ned de siste årene, noe som også bekreftes av dagens oppslag i Dagens Næringsliv. Partene i arbeidslivet og staten har nylig inngått en ny IA-avtale. Der legges det til grunn at dagens ordninger ikke svekkes. Vil statsråden respektere enigheten mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne om å beholde sykelønnsordninga ut den perioden den gjelder, altså ut 2018, eller vil han følge opp Fremskrittspartiets ønske om angrep på rettighetene til folk flest?
Statsråd Robert Eriksson [11:23:04]: Takk for spørsmålet, og takk for at det er noen som tenker på arbeidsministeren, slik at en unngår at han blir sittende ledig. Det setter jeg pris på.
For det første står det klinkende klart i regjeringsplattformen at sykelønnsordningen ligger fast. Jeg og regjeringen styrer etter regjeringserklæringen, så jeg kan garantere at sykelønnsordningen ligger fast i denne IA-perioden. Den 4. mars signerte jeg en avtale med partene i arbeidslivet. Dette er en av de tingene som kommer godt og tydelig frem i IA-avtalen.
Det er riktig at sykefraværet har en tendens til å gå både opp og ned, med jevne mellomrom. Så er det riktig det som representanten Dag Terje Andersen peker på, at sykefraværet har gått ned. Det synes jeg er veldig positivt – veldig gledelig – men det er fortsatt viktig at man holder trykket oppe gjennom det vi har blitt enige om i IA-avtalen, for å få sykefraværet ytterligere ned. Det er fortsatt en del sektorer som sliter med høyt sykefravær. Jeg synes det er viktig å følge opp disse sektorene godt, finne gode virkemidler sammen med partene i arbeidslivet, for å få sykefraværet ned. Det mener jeg vi har klart med den nye IA-avtalen.
Et av de eksemplene som kan refereres til en ny IA-avtale, som jeg har tro på også vil bedre oppfølgingen av sykefravær, er dette: Nå flytter vi fokuset hos Nav – fra å fokusere på papirhaugen og til å fokusere på å forenkle sykefraværsoppfølgingen. Det blir hver dag 1 500 færre skjemaer som skal leveres til Nav. Det er positivt. Det er bra. Det betyr at 69 ansatte i Nav nå slipper å holde på med papirene. De kan i større grad gjøre en innsats – bruke sine ressurser, sin arbeidskapasitet – for å følge opp den enkelte på en god og riktig måte, for å lykkes med tilbakeføring til arbeidslivet raskere.
Dag Terje Andersen (A) [11:25:03]: Jeg takker for svaret. Det var konkret når det gjaldt den mest konkrete delen av spørsmålet. Jeg legger da til grunn at avtalen gjelder ut 2018, at det i hvert fall ikke blir noe angrep på sykelønnsordninga i den perioden.
Statsråden understreker partenes rolle. For alle målene i avtalen og for stabiliteten i arbeidslivet er det utrolig viktig.
I forbindelse med IA-avtalen var det en diskusjon om hvorvidt utvidet adgang til midlertidige ansettelser skulle innføres. Det ble ikke en del av diskusjonen knyttet til IA-avtalen, men var oppe i den sammenheng. Jeg kunne tenke meg å stille statsråden det samme spørsmålet her: Vil statsråden lære av erfaringene som er høstet av dem i andre land som har prøvd midlertidig ansettelse – at det ikke virker, at ungdomsledigheten heller blir større? Vil statsråden lære av det og legge bort forslaget om utvidet adgang til midlertidig ansettelse?
Statsråd Robert Eriksson [11:26:17]: Nei, statsråden vil ikke legge bort regjeringserklæringen. Statsråden er veldig opptatt av å sørge for at vi får hjulpet flere mennesker inn i arbeidslivet, hjulpet flere til å få en tilknytning til arbeidslivet. SSBs rapport viser – som jeg har sagt fra denne talerstolen flere ganger – at to tredeler av dem som startet med midlertidig ansettelse, som har vært midlertidig ansatt, etter to år ender opp med fast stilling. Det betyr at dette er et springbrett for å komme inn i arbeidslivet – jeg vil at det skal være et godt springbrett for å komme inn i arbeidslivet.
Det er viktig for meg – som jeg også har sagt tidligere – både at vi setter oss ned med partene, og at partene blir involvert i hvordan vi skal gjennomføre regjeringsplattformen. De punktene som står i regjeringsplattformen, har jeg til hensikt å gjennomføre. Dette tror jeg også det norske folk forventer at vi skal gjennomføre – det var på det grunnlaget de sendte oss inn i regjeringskontorene.
Jeg tror det handler om å finne gode, ryddige måter å diskutere med partene på om hvordan det skal gjennomføres.
Presidenten: Det åpnes for ett oppfølgingsspørsmål – Anette Trettebergstuen, vær så god.
Anette Trettebergstuen (A) [11:27:37]: I revidert statsbudsjett, som legges fram i dag, foreslår regjeringen endringer i sykefraværsoppfølgingen. Blant annet skal de påbegynne arbeidet med såkalt normerte sykmeldinger. Man setter en grense på seks måneders sykmelding fra fastlege.
Erfaringene med normerte sykmeldinger i Sverige viser at veldig mange blir sendt tilbake på jobb før de er friske, men mange blir også gående sykmeldt hjemme når de kunne vært på jobb.
Det er forskjell på det å jobbe i et arkiv og det å jobbe i en bar dersom man lider av f.eks. sosial angst.
Da Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet satt i regjering og framforhandlet den forrige IA-avtalen, innførte vi noe som vi kalte «Faglig veiledere for sykemeldere», nettopp fordi vi så at de ville ha en mer lik praksis for sykmelding. Legen skulle fortsatt foreta en individuell vurdering av hvor lenge folk trengte å være sykmeldt. Dersom statsråd Eriksson er enig i det og det er det han legger opp til i dag, hva er det da regjeringen legger opp til som er nytt, og som vi ikke innførte? Men dersom …
Presidenten: Taletiden er omme.
Anette Trettebergstuen (A) [11:28:43]: … det er noe nytt, og det er et skjema som skal overstyre legenes vurderingsevne, hva er det som gjør at en byråkrat …
Presidenten: Statsråd Eriksson, vær så god.
Anette Trettebergstuen (A) [11:28:50]: … med et skjema vet bedre enn pasienten, legen og arbeidsgiveren sammen?
Statsråd Robert Eriksson [11:28:54]: Jeg fikk ikke selve spørsmålet helt klart, men for å si det slik: Å innføre beslutningsverktøy og et hjelpeverktøy for leger i sykmeldingsoppfølgingen og i sykmeldingsgraderingen tror jeg er viktig. Jeg tror det er riktig for å få en tettere og riktigere oppfølging av den enkelte sykmeldte, at man får raskere oppfølging ved dette. Dette er ikke en del av IA-avtalen.
Det vi har varslet – som representanten Trettebergstuen var inne på – er at vi igangsetter arbeidet. Så vil vi, når det arbeidet er ferdig, komme tilbake til hvordan dette skal innføres, hvordan det skal innrettes, og hvordan det skal følges opp. Det har vi også til hensikt å involvere partene i arbeidslivet i på en god måte. Det ble diskutert med partene allerede da vi diskuterte IA-avtalen. Vi ble enige om at vi skulle finne en egnet måte å involvere partene på med hensyn til hvordan dette skulle innføres.
Det vi gjør nå, er å starte arbeidet med å finne ut hvordan det kan lages et system rundt dette med beslutningsstøtteverktøy, og hvordan det skal innføres. Så kommer vi tilbake til hvordan det konkret blir, når det er ferdig.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.