Kari Henriksen (A) [12:24:35]: Jeg har et spørsmål: «I avisoppslag i Fædrelandsvennen i april ble det gjort kjent at flere polititjenestemenn var medlemmer av en frimurerlosje. Leder av Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, gikk ut og tok tydelig avstand fra dette, og mente at dette ikke burde forekomme. Også ansatte i politiet var sterkt kritiske til slikt medlemskap. Det viste seg at ledelsen ikke var klar over dette.
Mener statsråden det er greit at polititjenestemenn er medlemmer i slike brorskap?»
Statsråd Anders Anundsen [12:25:05]: Det finnes ingen generell lov om statsansattes adgang til å inneha sidegjøremål eller være medlem av foreninger, men det foreligger særlovbestemmelser for enkelte grupper statsansatte. For embets- og tjenestemenn i politiet gjelder det at de ikke kan ha annen lønnet stilling, drive privat erverv eller inneha offentlig bevilling for virksomhet, med mindre politimesteren eller vedkommende politisjef samtykker, i henhold til politiloven § 22 annet ledd. Samtykke skal ikke gis dersom det kan oppstå tvil om hvilken egenskap politimannen opptrer i, eller om hans uavhengighet i tjenstlige saker, eller om sidegjøremålet kan redusere politimannens evne eller mulighet til å utføre tjenesten forsvarlig.
Deltakelse i frivillig arbeid og foreningsvirksomhet er blitt ansett som fritidssysler som ikke kommer i konflikt med ordinært arbeid. Ved vedtakelsen av reglene i domstolloven om registrering av sidegjøremål ble det vurdert om det burde innføres forbud for dommere mot å være medlemmer av brorskapsforbund som f.eks. Den Norske Frimurerorden. Domstolkommisjonen anså det ikke som aktuelt å innføre et slikt forbud, fordi det ville innebære et uakseptabelt inngrep i den enkelte dommers frihet, i henhold til NOU 1999: 19. Departementet var enig i dette da, og ga uttrykk for det i Ot.prp. nr. 44 for 2000–2001, og det var ikke særskilte merknader til dette fra justiskomiteen i Innst. O. nr. 103 for 2000–2001.
Jeg mener det er rimelig å legge til grunn tilsvarende for polititjenestemenns medlemskap i slike brorskapsforbund. Manglende forbud mot deltakelse i foreninger osv. innebærer imidlertid ikke at polititjenestemenn uten videre kan behandle saker som gjelder personer som står dem nær, eller som de selv kan ha interesser i, i henhold til forvaltningslovens habilitetsbestemmelser og straffeprosessloven §§ 60–61, i straffesaker.
Kari Henriksen (A) [12:27:08]: Jeg takker justisministeren for svaret. I saken som gjelder Kristiansand, var det ti polititjenestemenn med varierende ansatt-tid i politidistriktet som var medlem av en frimurerlosje i Kristiansand. Politisjefen uttalte til media at hun ikke kjente til dette.
Habilitet skal jo sikre tillit til myndighetsorganer, og inhabilitet skal, så vidt jeg har forstått reglene, meldes og vurderes. Her har ti tjenestemenn – noen med lang fartstid – sannsynligvis ikke meldt om å få vurdert sin habilitet når det gjelder medlemskap i Frimurerordenen. Det er ikke sikkert de har hatt noen saker som er knyttet til det, men noen av dem har vært ansatt i ganske lang tid. Hvordan vil ministeren vurdere dette med tanke på den subjektive habiliteten, altså publikums oppfatning av situasjonen?
Statsråd Anders Anundsen [12:28:01]: Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha et politi som har svært sterk tillit i befolkningen. Det har politiet. De siste tillitsmålingene viser at vi har et politi med en robust og god tillit blant folk flest. Det skal vi stimulere til.
Jeg har vanskelig for å gå inn i diskusjonen om hvorvidt noen har meldt eller latt være å melde om egen inhabilitet, og jeg er ikke overbevist om at man som medlem av et brorskap automatisk er inhabil. Det er den enkelte tjenestepersons ansvar å sørge for at vedkommende er oppdatert og melder eventuelle habilitetsutfordringer. Jeg legger til grunn at våre tjenestemenn og -kvinner er så bevisst disse forholdene at de foretar de vurderingene grundig. Ved tvil skal dette forelegges foresatte, og jeg er overbevist om at det skjer i den utstrekning det er påkrevet.
Kari Henriksen (A) [12:28:57]: Takk for det. Det legger jeg også til grunn. Likevel er det viktig å stille noen spørsmål. I NOU 2009: 12 Et ansvarlig politi drøftes nettopp tilliten og habiliteten. Her refereres det til en høyesterettsdom fra 1996 som sier at det «av hensyn til tilliten til domstolene bør unngås at det reises tvil om habilitet». Utvalget i NOU-en sier videre:
«Det hjelper ikke for tilliten i samfunnet at Spesialenheten rent faktisk ikke påvirkes av relasjoner dersom samfunnet vurderer dette annerledes. Utvalget legger til grunn at Spesialenheten blir vurdert ut fra publikums subjektive oppfatning av habilitet.»
Er ministeren enig i denne vurderingen av den subjektive oppfatningen av habilitet? Mener ministeren at dette bør gjelde politiet også, og vil han på den bakgrunnen gå inn og se på regelverket knyttet til medlemmer i brorskapsforeninger eller ordener? Det kan jo være mange typer brorskap som har etablert seg, ikke bare frimurerbrorskap.
Statsråd Anders Anundsen [12:30:00]: Hvis jeg nå fikk med meg spørsmålet rett, ble det henvist til en høyesterettsdom. Det vil være meget uklokt av en statsråd å si at han er uenig med Høyesterett, så jeg legger selvfølgelig til grunn de rettslige vurderingene som Høyesterett gjør også av habilitetsspørsmålet. Men jeg er opptatt av at habilitetsspørsmål skal gjelde generelt, og at det er vanskelig å se for seg spesielle habilitetsregler for medlemskap i brorskap eller bestemte organisasjoner på noen som helst slags måte.
Jeg er generelt enig i at habilitetsreglene kanskje trenger en oppfriskning, ikke først og fremst av hensyn til denne type problemstillinger, men fordi det har skjedd mye i samfunnsutviklingen siden forvaltningsloven ble vedtatt. Det jeg mener det er grunn til å vurdere, er om en skal se på forvaltningsloven generelt med nye øyne. Men jeg vil ikke ta noe særskilt initiativ for å legge lovmessige eller instruksmessige begrensninger på polititjenestemenns mulighet til å delta i foreningslivet.