Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver gruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eva Kristin Hansen (A) [15:56:35]: (ordfører for saken): Å håndtere det å ha rovdyr som en del av vår natur samtidig som vi skal ha en aktiv landbrukspolitikk – at folk skal drive med dyrehold – er ikke enkelt. Det er derfor Stortinget ved flere anledninger og gjennom mange år har hatt store diskusjoner hvor partiene har strukket seg langt for å bli enige om hvordan en best mulig kan ivareta ulike hensyn.

I nyere tid – hvis jeg kan kalle det det – fikk vi et rovviltforlik i 2004 og deretter et nytt forlik, som ble vedtatt i 2011. I tiden etter 2011 har det vært – og er – en diskusjon om oppfølgingen av dette forliket. Stortinget har fått til behandling et representantforslag – fremmet av flere representanter fra Senterpartiet – som omhandler forliket, og som vi skal behandle her i dag.

Komiteen har under behandlingen av saken fått en rekke innspill fra organisasjoner, enkeltpersoner og andre som er veldig opptatt av rovviltforvaltningen. Det viser at det er et stort engasjement rundt disse spørsmålene.

Først vil jeg poengtere at samtlige partier i Stortinget i innstillingen viser til nettopp rovviltforliket fra 2011, da det ble slått fast:

«Norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven (…), Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen …»

Videre viser man til at rovviltforliket la til grunn følgende:

«All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.»

Det er altså mange hensyn.

I representantforslaget fremmes det åtte punktforslag, hvorav ett har hele fem underpunkter. I innstillingen fremmes det i alt ni forslag – alle fra Senterpartiet. Flertallet i komiteen – alle unntatt Senterpartiet – mener at mange av disse forslagene vil kunne åpne deler av rovviltforliket på nytt. De ulike partiene har sikkert vurdert de ulike forslagene på ulik måte, men flertallets oppfatning er at man ønsker å holde på den enigheten som ble oppnådd i 2011, og ikke rokke ved den. Når det er sagt, vil jeg si at mange representanter, inkludert meg selv, sikkert har sympati for mange av problemstillingene som tas opp av Senterpartiet, uavhengig av hva man mener om de konkrete forslagene. Rovdyrforvaltning er vanskelig – det er det ingen tvil om – og det er en klar forventning om at regjeringen følger opp forliket.

Klima- og miljøministeren skriver til komiteen at det er en utfordring i forvaltningen av enkelte rovviltarter at de fastsatte kvotene ikke blir tatt ut, og at det er behov for å effektivisere uttaket. Samtidig skriver hun at spriket mellom fastsatt kvote og faktisk kvote vil ha en sammenheng med hvor realistiske de fastsatte jaktkvotene er. I de enkelte forvaltningsregioner settes det høye kvoter uten at det gjenspeiler hva som faktisk finnes av dyr i områdene. Dette hører alle er en litt krevende materie og alt annet enn konfliktdempende. Det høres rett og slett forvirrende ut.

Når det gjelder de konkrete forslagene som fremmes, vil jeg kommentere et par av dem kort. Vi kan så komme tilbake til flere av dem under debatten.

Det foreligger et forslag om å utvide lisensjaktperioden for bjørn og jerv. Flertallet i komiteen mener at dette ble avklart i rovviltforliket, og forholder seg til den enigheten. Så fremmes det en rekke forslag til tiltak for å legge til rette for bedre og mer effektiv lisens- og kvotejakt. Et par av disse forslagene mener flertallet i komiteen at kan ses nærmere på, f.eks. å se på resultatet av studiene som gjøres for å se på bruk av ulike hunderaser under simulert jakt på bjørn.

Rovviltforliket punkt 2.2.19 er det mange i dette landet som vet hva omhandler, det er noe mange vet hva er. Det omhandler nemlig prioriterte beiteområder og uttak av dyr som gjør skade. Her er ordet «skadepotensial» og forståelsen av det ordet gjenstand for diskusjon, og vi kommer helt sikkert til å få den også her i dag. Klima- og miljøministeren skriver til komiteen at hun sammen med landbruks- og matministeren har tatt initiativ til en klargjøring av det begrepet, og det tror jeg nok samtlige i Stortinget har merket seg.

Det er krevende å utforme og forvalte rovdyrpolitikken. Jeg er glad for at Senterpartiet har tatt initiativ til å få en diskusjon her i dag, og jeg ser fram til en spennende og konstruktiv diskusjon.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Marit Arnstad (Sp) [16:01:49]: Ifølge rovviltforliket punkt 2.2.10 og 2.2.12 er lisensfelling hovedvirkemiddelet for å regulere bestanden av jerv og bjørn. Det gis ingen forklaring i rovviltforliket på at når kvotene settes av Miljødirektoratet eller rovviltnemndene, skal bare 30 pst. av kvotene tas ut. Arbeiderpartiet har også tidligere vært veldig opptatt av det. I spørretimen for bare et par uker siden viste Arbeiderpartiet stor omsorg for dem som føler på konfliktene mellom husdyr og rovdyr, og Arbeiderpartiet spurte klimaministeren hvorfor ikke mer av kvoten ble tatt ut.

Mitt spørsmål til Arbeiderpartiet er: Hvorfor kan ikke Arbeiderpartiet stemme for et forslag om at en faktisk skal klare å ta ut de kvotene for lisensjakt på bjørn og jerv som blir satt av Miljødirektoratet eller rovviltnemndene?

Eva Kristin Hansen (A) [16:02:40]: Jeg takker representanten Arnstad for spørsmålet. Det er krevende felt vi er inne på her når det gjelder denne forvaltningen. Lisensfelling er krevende, og det er riktig at det var en diskusjon i spørretimen om det. Det som er Arbeiderpartiets utgangspunkt, er at vi mener at regjeringen skal påse at forvaltningen følger opp intensjonene i rovviltforliket. Så er det helt åpenbart at hvis ikke de intensjonene blir fulgt opp, må man få en runde om det. Da kan Stortinget velge selv å ta et initiativ overfor regjeringen eller ta et selvstendig initiativ for å justere eventuelle bestemmelser i rovviltforliket, men da må man åpne hele ballet på nytt, og det er vi skeptiske til i utgangspunktet.

Marit Arnstad (Sp) [16:03:21]: Jeg reagerer litt på at representanten her sier at en åpner hele ballet på nytt. Ifølge dagens rovviltforlik er lisensfelling og kvoter på lisensjakt hovedvirkemiddelet for å regulere bestanden av jerv og bjørn. I vinter ble det tatt ut under 30 pst. av kvoten på jerv, og det ble tatt ut 30 pst. av kvoten på bjørn. Er 30 pst. av kvoten tilfredsstillende oppfyllelse av forliket og intensjonene i punkt 2.2.10 og 2.2.12 slik representanten fra Arbeiderpartiet ser det?

Eva Kristin Hansen (A) [16:03:53]: Jeg antar at representanten Marit Arnstad registrerer at det er kun Senterpartiet som går inn for de forslagene som ligger til behandling her i dag. Det betyr at det er et flertall i Stortinget som er enig om hvordan man skal se på rovdyrforliket. Da lurer jeg egentlig på: Er det Senterpartiet som stiller seg på siden av rovviltforliket når det er et så stort flertall for ikke å gå inn på disse forslagene, nettopp fordi man mener at forvaltningen har som ansvar å følge opp forliket? Regjeringen har også ansvar for å følge opp forliket, i tillegg til at vi i Stortinget selvfølgelig skal ha diskusjoner, men det er viktig at vi ikke åpner opp en enighet som har stått siden 2011.

Rasmus Hansson (MDG) [16:04:53]: Debatten som er foranlediget av Senterpartiets forslag, dreier seg om hvorvidt kvoter skal fylles opp, dvs. om alle dyrene som det er gitt fellingstillatelse til, skal skytes eller ikke. Arbeiderpartiet har i sine merknader uttalt seg litt i begge retninger. På den ene siden har man gitt uttrykk for at det er et problem at kvotene ikke fylles opp, på den andre siden har man ikke støttet Senterpartiets forslag. Er Arbeiderpartiets oppfatning at det skytes nok rovdyr, eller er Arbeiderpartiets oppfatning at det bør skytes flere rovdyr?

Eva Kristin Hansen (A) [16:05:41]: Svaret til det er at vi forholder oss til bestandsmålene. Det er helt riktig at i enkelte områder burde man ha tatt ut mer av kvotene, men samtidig er det i enkelte områder satt kvoter som det er urealistisk å få tatt ut. Det er kjempevanskelige problemstillinger vi står overfor, og det er helt riktig som representanten Rasmus Hansson sier, at det virker som man blir dratt i begge retninger. Det er nettopp det som er problemstillingene som ligger i denne forvaltningen, og som det er viktig at regjeringen følger opp videre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Eirik Milde (H) [16:06:28]: I 2011 ble det inngått et forlik på Stortinget. Dette forliket var såpass vanskelig å få gjennom politisk at forhandlingene ble sluttført av de parlamentariske lederne. Alle partier, med unntak av Miljøpartiet De Grønne, som ikke hadde sete i 2011, stilte seg til slutt enstemmig bak vedtaket. Som prinsipp og ramme for forslaget lå også forliket fra 2004. I dag skal vi debattere et Dokument 8-forslag fra Senterpartiet som enkelte mener setter enigheten fra den gang i spill.

Rovdyrpolitikk er ikke enkelt. Det er mange hensyn å ta. For noen måneder siden var representanter fra Høyre på tur i Hedmark og fikk snakket med flere som driver næring i utmarka. Vi har også hatt møter med næringsdrivende fra andre steder i Norge, sist i forrige uke, med representanter fra Sogn og Fjordane. De forteller om store tap, usikkerhet rundt fortsatt næringsvirksomhet og en kamp for å få tatt ut kvotene. På den andre siden har vel alle representanter fått mail de siste dagene som ber oss om svar på om vi vil bidra til overlevelsen av de store rovdyrene våre.

I dette landskapet skal forvaltningen og rovdyrnemndene operere og fatte kloke beslutninger, basert på ulike interesser og de to forlikene som er inngått. Høyre har i denne saken valgt å gå sammen med et bredt flertall i våre merknader, og vi står også bak flertallets behandling. Årsakene til dette er flere. For det første tror vi det er viktig å holde på et forlik i disse spørsmålene, og for det andre har det skjedd flere forbedringer i rovdyrpolitikken med en ny regjering og en klima- og miljøminister fra Høyre.

Per 1. mai har departementet overprøvd rovdyrnemndene i kun 1 av 16 saker. Jeg tror riktig tall per i dag er 1 av 18 saker, helt i tråd med forlikets mål om at den regionale forvaltningen skal styrkes. Dette er en markant bedring i tillitsforholdet mot rovviltnemndene sett opp mot tidligere i år. Videre er det stilt krav til forvaltningen om saksbehandlingsfrister for søknader og klager gjeldende fra 1. januar 2014, også i tråd med føringene i forliket. Regjeringen har også valgt ikke å anke den såkalte Krokann-dommen, som handlet om erstatningsgrunnlag for tap av beitedyr. Det gjør at dommen blir stående og er førende for forvaltningen.

I forliket fra 2011 var også ulvebestanden et tema, der det skulle forhandles med Sverige om fordeling av grenseflokkene, og da med utgangspunkt i en fordelingsfaktor på 0,5. Det er vel få ting som er vanskeligere å forklare innbyggerne enn at ulv som oppholder seg i Norge, ikke teller med i det norske bestandsmålet, men teller med i det svenske. Disse forhandlingene skulle sluttføres i 2013, men EU vurderer om svensk forvaltning er i tråd med arts- og habitatsdirektivet, og på den bakgrunn har statsråden tatt et initiativ om å legge fram en sak for Stortinget, uavhengig av forhandlingene med Sverige. Dette vet jeg blir godt mottatt i de deler av landet jeg kommer fra. Ulv er like dårlig til å se grenser på land som Heide-Steens russiske ubåtkaptein var til å se dem under vann.

Stortinget får altså til behandling nye bestandsmål for ulv, en evaluering av ulvesonen og endringer i erstatningsregler for husdyr, og ikke nok med det varsler statsråden også i sine svarbrev til komiteen at hun vil gjennomgå begrepet «skadepotensial». I rovdyrforlikets punkt 2.2.19 heter det:

«Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområdet for tamrein.»

Få punkter i forliket har skapt større debatt enn akkurat denne formuleringen. Å få en mer presis og forhåpentligvis omforent definisjon i samarbeid med landbruks- og matministeren er en svært fornuftig tilnærming av statsråden.

Rovdyrforliket handler om en todelt målsetting med både beitedyr på utmarksbeite og å sikre overlevelse av de store rovdyrene i tråd med våre forpliktelser. Det gjelder med andre ord å balansere på en svært smal vei uten å falle ned verken i den ene eller andre grøften. Så langt mener jeg statsråden har gjort en god figur som balansekunstner.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

«Rovviltpolitikken er høyaktuelt tema. Konfliktnivået har eskalert til destruktivt nivå de senere årene og beitenæringen er fortvilt – det samme er lokalpolitikerne som vet at de gode intensjoner og føringer som ligger i det tverrpolitisk vedtatte rovdyrforliket, i altfor liten grad har vært fulgt opp.»

– Dette er ikke sitat fra Senterpartiet. Dette er hentet fra et innlegg av bl.a. stortingspresident Olemic Thommessen den 13. mai i år. Og jeg er helt enig med stortingspresidenten.

En av de intensjonene som ikke er fulgt opp, er lisensjakta. Bare om lag 30 pst. av kvotene på jerv og bjørn ble tatt ut i vinter. Hvorfor vil ikke Høyre bidra til at kvotene på lisensjakt kan innfris? Eller er det slik at en ikke mener alvor med de kvotene som hver høst settes for uttak av jerv og bjørn?

Eirik Milde (H) [16:12:01]: Jeg takker for spørsmålet.

Hele rovdyrpolitikken er en veldig komplisert sak. Det er helt riktig som representanten Arnstad sier, at lisensfelling skulle være hovedmålet for å kunne regulere bestanden.

Det Høyre har sagt hele tiden, er at vi ønsker å følge opp og stå ved rovdyrforliket fra 2011. Det er et viktig prinsipp. Som alle andre partier har vi hatt landsmøte. I de fleste partier – jeg er ikke helt sikker på om det gjelder representanten Arnstads parti, Senterpartiet – er salen stort sett delt i to. Dette gjør at det å balansere rovdyrpolitikken er kanskje noe av det viktigste vi gjør.

Marit Arnstad (Sp) [16:12:44]: Jeg takker for det svaret.

Jeg må si jeg synes det er en helt påfallende mangel på vilje til i det hele tatt å gå inn og se på de forslagene som kommer fra Senterpartiet. Det er nesten et forsøk på å demonisere oss som parti. Men så står representanten Milde her, i likhet med stortingspresidenten, og sier at lisenskvotene og det at en ikke tar ut kvotene, er et problem.

Da er mitt spørsmål fortsatt: Hva er det Høyre har tenkt å gjøre for å bidra til at en større andel av lisenskvotene på jerv og bjørn faktisk blir tatt ut? 30 pst. er altfor lavt. Eller er det slik at en her ikke mener alvor og i stedet kaster blår i øynene på folk ved å sette kvoter som er for høye i forhold til det en reelt skal ta ut?

Eirik Milde (H) [16:13:29]: Nå er det stort sett rovdyrnemndene som setter kvoter på lisensjakten, og det er rovdyrnemndene som følger den opp.

Jeg vil egentlig bare si noe av det samme som jeg gjorde i mitt tidligere svar, at det er forvaltningen som har ansvaret for å utføre rovdyrpolitikken i det daglige. Det er rovdyrnemndene som har møtene. Jeg har sittet i en rovdyrnemnd i seks år – jeg kjenner til problemstillingene. Det er viktig at vi i Stortinget følger opp rovdyrforliket så godt vi kan. Det er rovdyrforliket som er grunnlaget for rovdyrpolitikken på Stortinget – den rovdyrpolitikken som skal føres av forvaltningen og rovdyrnemndene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [16:14:34]: Sett med objektive øyne er forslaget fra Senterpartiet om tiltak for å oppfylle rovdyrforliket, som det forrige Stortinget vedtok, et forsøk på en omkamp om hele rovdyrforliket. Dette aksepterte Senterpartiet i posisjon, mens man i opposisjon ønsker å skape et inntrykk av at man bryr seg om våre utfordringer innenfor forvaltningen av våre store rovdyrarter jerv, bjørn ulv og gaupe, men kanskje ikke minst ønsker å ivareta beitenæringens interesser i Norge.

At Senterpartiet ønsker saken fremmet, har jeg full forståelse for, men om dette er en omkamp med vår regjering, eller om det er et uttrykk for at Senterpartiet viser mistillit overfor SV, som styrte Miljødepartementet i åtte år, kan man jo undre på.

Jeg erfarer at Senterpartiet i posisjon aldri ble hørt og ble overkjørt av SV, som nær sagt ønsker rovdyr velkommen helt uavhengig av om det vil skade beitenæringene eller ikke. Men det øvrige storting kan ikke ta ansvaret for at Senterpartiet i sin tid valgte SV til sin nærmeste samarbeidspartner i regjering.

En annen side ved det å inngå forlik er at forliket må få nok tid til å kunne bli gjennomført og realisert. I så måte har nok dagens regjering en mer pragmatisk måte å gjennomføre dette på enn den forrige regjeringen med SV-statsråd.

Forlik og avtaler bør respekteres – ikke minst på områder som er såpass konfliktfylte. Jeg viser til brevet fra statsråden, der hun understreker at Miljødirektoratet fortløpende vurderer behovet for ekstraordinære uttak, og at det i dag gjennomføres ekstraordinære uttak av jerv. Jeg viser også til svaret fra statsråden, som i brevet til komiteen understreker og erkjenner at det er utfordringer i forvaltningen av enkelte rovdyr, at de fastsatte kvotene ikke blir tatt ut, og at det er behov for effektivisering av uttakene, slik at målsettingen i rovdyrforliket om uttak av kvotene kan nås så langt det er realistisk.

Jeg viser videre til svar fra landbruksministeren om konfliktdempende tiltak i de regionene som har et høyt konfliktnivå relatert til beitedyr og rovdyr. Derfor har regjeringen allerede varslet sak om nytt norsk bestandsmål for ulv der grensebestandene inngår – helt i samsvar med rovdyrforliket – som en egen sak om evaluering av ulvesonen.

Som vi ser, er det stor forståelse i regjeringen for flere av forslagene fra Senterpartiet. Men det er også et faktum at deler av forslaget til Senterpartiet vil svekke våre rovviltbestander til et nivå man ikke har forutsatt i rovdyrforliket. I motsetning til deler av Senterpartiet ønsker ikke jeg et Norge uten våre fire store rovdyrarter. Selvfølgelig har det en pris. Det kan redusere min eller naboens mobilitet i naturen, og det kan uten tvil skade beitedyrsnæringene. Derfor er det utrolig viktig å få på plass et effektivt regime, hvor det er kort vei mellom påført skade og uttak av rovdyr.

Til sist – vi må aldri mer havne i situasjoner som man gjorde i Saltdalen i Nordland, hvor en slagbjørn tok for seg av sauer. Den lokale viltnemnda søkte om å felle bjørnen ved hjelp av hunder, men fikk svar tilbake om at hunder ikke kunne brukes, da det var båndtvang! Slike situasjoner ønsker ingen i denne sal å oppleve igjen. Og ser vi på hvordan en beitedyrsnæring vil måtte komme til å agere på slike overtramp i forhold til eget krøtterhold, er det bare totalt tragisk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marit Arnstad (Sp) [16:19:36]: Dette var jo i sannhet nye toner fra Fremskrittspartiet. I Senterpartiet tar vi ikke utgangspunkt i det som var den rød-grønne regjeringen. Vi tar utgangspunkt i vinterens jerve- og bjørnejakt. Den ble avsluttet 15. februar i år. Da satt Fremskrittspartiet i regjering. Jeg skjønner at representanten nå er opptatt av at vi ikke må svekke rovdyrbestandene til et nivå som ikke er bærekraftig. Jervebestanden ligger så langt i år allerede godt over det vedtatte bestandsmålet. Ifølge Rovdata er det så langt i år registrert 42 ynglinger. Målet i rovviltforliket er 39. Under vinterens lisensjakt på jerv ble det tatt ut 37 dyr av en kvote på 145. Synes Fremskrittspartiet at med et uttak på 30 pst. av kvoten på jerv har en oppfylt rovviltforlikets intensjoner om at lisensjakt skal være hovedvirkemiddelet for å regulere bestanden av jerv?

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [16:20:30]: Jeg er helt enig med Arnstad i at lisens- og kvotejakt er det viktigste uttaksmiddelet vi har. Det hersker det ingen tvil om. Det er også det som står i rovdyrforliket, men vi må også ta inn over oss og se at det er Rovdata som har det overordnede ansvar for drift av overvåkningsprogrammet for rovvilt og estimering av fangst og uttak av antall dyr, bl.a. ynglende bjørn. Det er et arbeid som allerede er igangsatt, og resultater som kan brukes relatert til lisens og kvoter, vil komme, men vi klarer ikke å få det på plass over natten. Dess før det kommer, dess bedre er det.

Replikkordskiftet er omme.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [16:21:45]: Den saken vi i dag behandler, viser at det rovdyrforliket som vi inngikk i 2011, er robust og står seg med skiftende regjeringer og flertall. Det er jeg glad for. Samtidig er det viktig at vi tar inn over oss erfaringene som gjøres underveis, og komiteens behandling av denne saken har i så måte vært viktig.

Kristelig Folkeparti ønsker ikke å åpne deler av forliket opp på nytt for omkamp. Vi står ved forliket fra 2011 og prinsippene fra vedtakene i 2004. Det grunnleggende i forliket av 2011 er prinsippet om den todelte målsettinga etter rovviltforliket av 2004. Den innebærer at hensynet til å sikre overlevelse for alle de store rovviltartene i norsk natur må kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet.

Det er ikke vanskelig å innrømme at todelt målsetting, som ligger til grunn for forliket, er krevende. Jeg forstår fortvilelsen fra både landbruket og reindriftsnæringa over angrep på beitedyr fra rovdyr. Den må vi ta på alvor. Derfor er det avgjørende for Kristelig Folkeparti å styrke tiltroa til rovdyrforvaltninga, bl.a. gjennom effektivt uttak av skadegjørende rovdyr og ved å sikre at bestandene ikke vokser utover de fastsatte bestandsmålene. Det er utfordringa at de fastsatte kvotene på jerv og bjørn ikke blir tatt ut. Derfor er vi tilfreds med at også statsråden signaliserer at det er behov for å effektivisere uttaket, slik at målsettinga om uttak av kvotene nås så langt som det er realistisk. Vi er også positive til at det åpnes for nye virkemidler for å bidra til at skademotivert felling lykkes i større grad enn i dag og dermed forebygge at rovvilt dreper beitedyr. Samtidig er det en forutsetning at dette skjer innenfor dyreetisk forsvarlige rammer.

Jeg vil også nevne at vi er glad for at klima- og miljøministeren, sammen med landbruksministeren, nå vil klargjøre hva som ligger i rovdyrforlikets begrep «skadepotensial». Dette har det vært mye diskusjon om, og det er viktig for oss å få en felles forståelse. I dette ligger det også en klar definisjon av prioriterte beiteområder.

Rovdyrforvaltningen handler i bunn og grunn om forvalteransvaret og sikring av levedyktige bestander på den ene sida og hensynet til enkeltmenneskets trygghet og til landbruks- og reindriftsnæringen på den andre sida. Forvalteransvaret er grunntanken i kristeligdemokratisk miljøpolitikk, og målet med all politikk skal være å løse dagens utfordringer uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners mulighet til å oppfylle sine behov. Derfor skal vi forvalte jorda på en best mulig måte og sørge for en bærekraftig utvikling. Dette omfatter bl.a. å ta ansvaret for det biologiske mangfoldet. Derfor er det helt grunnleggende for Kristelig Folkeparti at de fire store rovdyrartene, bjørn, ulv, jerv og gaupe, må forvaltes slik at vi tar vår del av ansvaret for å sikre levedyktige bestander av disse.

Rovdyrforvaltningen skal være kunnskapsbasert. Samtidig skal den ivareta enkeltmenneskets og lokalsamfunnets livskvalitet. Følelsen av utrygghet i enkelte områder må tas på alvor.

Marit Arnstad (Sp) [16:25:58]: Senterpartiet stiller seg helt og fullt bak rovviltforliket av 2011. Men hvis rovviltforliket skal ha legitimitet og møte respekt hos alle grupper, må også bestemmelsene i forliket følges opp på en balansert måte.

Lisensjakt anses som et hovedvirkemiddel for bestandsregulering av jerv og bjørn. Når kvoter for denne jakta blir fastsatt på et faglig grunnlag, må det også følges opp i praksis. Hvis en år etter år opplever at uttaket ikke står i forhold til de kvotene som den regionale forvaltningen og fagmyndighetene har satt, kommer det til å svekke tilliten til rovviltforliket og dermed til rovdyrpolitikken i sin alminnelighet.

Denne situasjonsbeskrivelsen er bakgrunnen for Senterpartiets forslag som skal behandles her i dag. Tall fra Miljødirektoratet stadfester at det ved lisensjakt på bjørn i 2013 ble tatt ut 2 av en kvote på 18 dyr. Totalt ble det tatt ut 5 bjørn i løpet av 2013. Når det gjelder jerv, ble det i vinter tatt ut 37 dyr av en kvote på 145. Det betyr at det altså bare ble tatt ut om lag 30 pst. av de kvotene som rovviltnemndene satte for jerv, og Miljødirektoratet satte for bjørn. Miljødirektoratet anså sjøl lisensjakta på bjørn som så mislykket i fjor høst at de ifølge en pressemelding datert 13. november 2013 åpnet for et ekstraordinært uttak nå i vår. Og etter årets jervejakt ga Miljødirektoratet i pressemelding datert 18. februar 2014 uttrykk for at det er et potensial for å gjøre denne jakta mer effektiv enn i dag.

Når lisensjakta mislykkes på denne måten, er det et behov for å drøfte hvilke tiltak som kan bidra til å oppfylle rovviltforliket på disse punktene. Og jeg er meget overrasket over de andre partienes manglende vilje til å gå inn i den diskusjonen.

Klima- og miljøministeren går heller ikke i sine svar til komiteen inn på det faktum at lisensjakta ikke fungerer, slik det var tiltenkt i rovviltforliket. Det er høyst overraskende at en statsråd i en Høyre–Fremskrittsparti-regjering unngår å forholde seg til problemstillingen som sådan.

Manglende uttak under ordinær lisensjakt øker presset på uttak i ynglefredningstida og bruk av metoder for uttak som er omstridt, bl.a. helikopterjakt og hiuttak. Det er paradoksalt at en først, i tråd med rovviltforliket, gir kvoter for en lisensjakt som så mislykkes. Så varsler en ekstraordinære uttak som på ingen måte veier opp for de kvotene en ikke får tatt ut under lisensjakt. Så oppleves det nye skader i beitesesongen som fører til at en igjen setter kvoter – for å berolige folk – som igjen ikke blir innfridd. Slik går runddansen.

I innstillingen sier noen av partiene at det ikke var meningen at de kvotene som var satt, skal tas ut. Hva annet er det enn å kaste blår i øynene på dem som blir berørt av dette? Mener en ikke alvor med vedtak som er gjort i rovviltforliket? Det er i alle fall ikke hjemlet i rovviltforliket at en skal sette kvoter som en så ikke tar ut.

Formålet med effektive jaktmetoder i lisensfellingen er ikke å utvide jakta, men det er at en på en fornuftig måte kan ta ut kvoter for lisensjakt som faglige myndigheter har fastsatt for ulike rovdyr. Fra Senterpartiet har vi sagt at vi er åpne for å diskutere andre tiltak, men vi har, oppriktig talt, møtt en mur av taushet – nesten som et ønske om å ignorere hele problemstillingen.

Statsråden sier i sitt svarbrev til komiteen at en skal være varsom med å tillate felling i perioden 16. februar–31. mai fordi det er en ynglefredningsperiode. Det pussige er at det akkurat i disse dager er miljøforvaltningen sjøl som foretar enkeltvise uttak av både jerv og bjørn midt i ynglefredningsperioden, og de gjør det på måter som er sterkt omstridt. Jeg er ikke noe særlig glad i verken helikopterjakt eller hiuttak. Jeg mener også at det er paradoksalt at man ikke heller kunne gjort lisensjakten på høsten og vinteren mer effektiv, slik at man fikk tatt ut de kvotene man har satt, og slik at man slipper ekstraordinære uttak som blir foretatt på en kontroversiell måte i løpet av våren.

Det er synd at Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet reiser rundt i landet og sier én ting ut til folk, men ikke tør å stå for det her i stortingssalen.

Med det tar jeg opp Senterpartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [16:31:05]: Når representanten Arnstad i innlegg etter innlegg og spørsmål etter spørsmål utfordrar dei andre partia, må eg seie at det er litt interessant å sjå bakover i historia. Når det gjeld jakta i vinter, er spørsmålet kven som har lagt rammene for jakta som føregjekk i vinter? Er det den sittande regjeringa som nettopp har tiltredd, eller er det regjeringa som Arnstad sjølv satt i, og som faktisk viste seg å ha ei kjempeutfordring? Senterpartiet var den største utfordringa når det gjaldt tiltak, og når det gjaldt signal til forvaltinga om å få eit meir effektivt uttak, ei forvalting som no har fått desse signala.

Då er spørsmålet: Kva har endra seg i vinter sidan Senterpartiet sjølv var ein del av dei som la føresetnadene for at jakta skulle lukkast?

Marit Arnstad (Sp) [16:32:10]: Rovviltforliket ble inngått i 2011, så dette er den tredje sesongen vi har erfaring når det gjelder lisensjakt. Det er riktig at lisensjakta ikke har vært helt vellykket noen av disse tre årene. Men jeg synes det er grunn til å påpeke at bare 30 pst. av kvotene i høst og vinter ble tatt ut, samtidig som man ser at særlig jervebestanden ligger langt over det bestandsmålet som ligger i rovviltforliket. Det var et ganske godt uttak av jerv i 2012, men det er et veldig lavt uttak nå i vinter, og det betinger at man faktisk er villig til å gjøre noe for å oppfylle de kvotene som er satt i rovviltforliket.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [16:33:05]: Jeg har egentlig et veldig enkelt spørsmål, for vi ser at i brevet fra klima- og miljøministeren sier hun at det reelt sett skal være et sprik mellom fastsatt kvote og faktisk uttak, og at det har en sammenheng med hvor realistiske de fastsatte jaktkvotene er. Så merker jeg meg at Senterpartiet ikke er enig i den fortolkningen og mener at man skal sikre at uttaket, altså jakten på bjørn og jerv, skal innrettes på en sånn måte at de fastsatte kvotene faktisk blir tatt ut.

Da er egentlig spørsmålet mitt til Marit Arnstad: Er det sånn at Marit Arnstad og Senterpartiet mener at det er bedre med lavere kvoter der hele kvoten tas ut, eller vil man beholde høyere kvoter, som er dagens system, men der man i realiteten helt fra starten av setter kvotene høyere enn det man forventer at man kan ta ut?

Marit Arnstad (Sp) [16:34:05]: Jeg tror det er viktig for tilliten i rovviltforvaltningen at man ikke kaster blår i øynene på folk. Det betyr at jeg synes det er uheldig at man setter høye kvoter, hvis det i realiteten er slik at man bare skal ta ut 30–40 pst. av kvotene, for da holder man folk litt for narr. Jeg tror mange i næringen reagerer på det, og det finnes ikke hjemlet noe sted i rovviltforliket at man bare skal ta ut en andel av kvotene. Dessuten synes jeg det er uheldig at man ender opp med at miljømyndighetene og SNO på våren driver med helikopterjakt og hiuttak for å redusere konfliktnivået før beitesesongen. Da synes jeg det er bedre at man tar ut en større andel av kvoten – helst hele kvoten – under den ordinære lisensjakta.

Rasmus Hansson (MDG) [16:35:02]: Representanten Arnstad er veldig opptatt av kvoter. Hvis man derimot ser på realiteten ute i naturen, nemlig rovviltbestandene, ser man at jervebestanden kanskje ligger over bestandsmålet, men det er – etter det jeg har fått høre – skutt ti grupper allerede nå, så den er kanskje allerede under. Gaupebestanden er under målet, bjørnebestanden er langt under målet og ulvebestanden er på målet.

Er representanten Arnstad åpen for muligheten for at problemet ikke er at det ikke skytes for mange rovdyr, men at kvotene settes for høyt?

Marit Arnstad (Sp) [16:35:43]: Senterpartiet er opptatt av kvotene fordi kvotene er nedfelt i rovviltforliket, og Senterpartiet er svært for rovviltforliket. De kvotene er et resultat av at lisensfelling skal være et hovedvirkemiddel i rovviltforliket, og da settes det kvoter på et faglig grunnlag, bl.a. fra Miljødirektoratet, hver høst. Det forholder vi oss til, for det er en naturlig del av rovviltforliket.

Så kan man også godt forholde seg til de bestandsmålene som er satt av Stortinget gjennom rovviltforliket. Da ligger vi over for jerv. Når det gjelder bjørn, er det vanskelig å vite. Vi ligger per dato under, men det er fordi registreringen av bjørnebestanden er veldig usikker fordi det eneste den baserer seg på, er DNA-prøver, og det betyr at man er avhengig av en dugnadsinnsats for å kunne samle inn avføringsprøver, og man går antakelig glipp av registreringer som angår bjørnebestanden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ola Elvestuen (V) [16:36:54]: Fra Venstres side er noe av det vi er mest fornøyd med i forrige periode, nettopp den brede enigheten om rovdyrforliket. Jeg er også veldig glad for at vi fortsatt har bred enighet om at vi skal holde fast ved rovdyrforliket. Denne diskusjonen viser nettopp ved sitt detaljnivå hvor konfliktfylt dette er. Stortinget skal vanligvis forholde seg til de overordnede føringene, men akkurat når vi diskuterer rovdyr, går vi virkelig ned i detaljene. Det er en nødvendighet fordi konfliktnivået er så høyt, og fordi uenigheten mellom partiene har vært så stor.

For Venstre er det viktig at vi fører en politikk som er i samsvar med Bern-konvensjonen, naturmangfoldloven og også den todelte målsettingen til norsk rovdyrforvaltning om at vi skal ha beitedyr og rovdyr, samtidig som vi skal ha konfliktdempende tiltak.

Ut fra debatten synes jeg også at det er viktig å minne om at de fire store rovdyrartene står på Norsk rødliste over truede arter, der ulven er kritisk truet, jerv og bjørn er sterkt truet, og gaupe er sårbar. For de tre første artene er det også snakk om fredede arter.

Fra Venstres side synes jeg det er underlig når Senterpartiet så sterkt understreker at man helt og fullt står bak rovdyrforliket, men samtidig er det eneste partiet som ønsker å komme med vedtak om endringer i rovdyrforliket. Fra Venstres side er vi veldig glad for at dette avvises av stortingsflertallet.

Det er viktig at vi har en forvaltning som bygger på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap, men det er også viktig at man når det gjelder selve uttakene, legger vekt på at det skal være etisk forsvarlig, og at man følger generelle prinsipper i viltforvaltningen, slik som kravet om human jakt, felling og ynglefredning.

Jeg har ikke tenkt å gå inn i detaljene i de ulike forslagene. Det som er viktig, er at vi ikke bare snakker om uttak, men ser på hele formålet med rovdyrforliket. Fra Venstres side handler dette om at vi skal ha de store rovdyrene i norsk natur. Vi har bred enighet – etter mye konflikt – og har klart å få en enighet om de bestandsmålene som gjelder. Da er det viktig for oss at disse bestandsmålene ikke anses for å være et tak, men at det nettopp er en målsetting som man kan ligge noe over, at det er en målsetting man skal ligge omkring, og ha en forvaltning som sikrer nettopp de målsettingene når det gjelder bestanden.

Så er det komplisert, det er konfliktfylt, men Stortinget har i en bred enighet klart å komme fram til et forlik. Det forliket bør vi fortsatt holde fast ved, selv om det fra Venstres side er smertefullt å være med på det, nettopp fordi vi kanskje ønsker et sterkere vern av de store rovdyrene. For andre kan dette være vanskelig å gå inn i fordi man ønsker endringer i forvaltningen. Men det er viktig at Stortinget holder fast ved forliket også i årene framover.

Rasmus Hansson (MDG) [16:40:57]: Senterpartiet har lagt fram åtte forslag om å øke og effektivisere avskytningen av rovdyr. Begrunnelsen er at det må skytes mer rovvilt for å oppfylle rovviltforliket. Senterpartiet melder seg med dette forslaget ut – både av virkeligheten i norsk natur og av Stortingets rovdyrforlik.

Forslaget er basert på en direkte feilaktig virkelighetsframstilling, for det er ikke mer rovdyr i norsk natur enn rovdyrforliket legger opp til – det er mindre. Som rovdyrbiolog kan jeg forsikre forsamlingen om at norske rovdyrbestander er ekstremt godt overvåket, antakelig på absolutt verdensrekordnivå, og det er ikke riktig at vi vet veldig lite om hvordan det ligger an. Problemet er ikke at det skytes for få rovdyr i forhold til kvotene, problemet er at det skapes et inntrykk av det, fordi kvotene settes for høyt.

Jervebestanden skal være på 39 ynglinger. Den var på 44, men etter det jeg har fått opplyst, er det allerede skutt 10 par. Kunnskapsdepartementets artsdatabank regner norsk jerv som sterkt truet. Gaupebestanden skal være på 65 ynglinger, den er på 59. Bjørnebestanden skal være på 13 ynglinger, den er på 7. Ulvebestanden skal være på 3 ynglinger, den er på 3, hvorav et par er 51 pst. norsk. Det er med andre ord slik at i hvert fall tre av de fire norske rovdyrbestandene er under forliket. Erstatninger som blir utbetalt for rovdyrdrept sau, har ikke gått oppover. De har gjennom de siste fire, fem, seks årene gått nedover.

Rovdyr er ikke lagd for å være snille. De har skarpe tenner, de har kort tarm og de kan stort sett ikke spise annet enn kjøtt. Rovdyr er per definisjon trøbbel. Men de er altså en del av naturen, og de har alltid vært en helt sentral og formende del av norsk natur og alle andre lands natur. Elg, rein, rådyr, hjort og andre arter hadde ganske enkelt ikke vært de dyrene de er i dag, uten bjørn, jerv, ulv og gaupe. Evolusjonært og økologisk sett er disse artene to sider av samme sak. Den som lurer på hva en rein minus ulv og jerv er, kan ta seg en tur til Svalbard og se på de dyrene som de der kaller for gris med horn.

Fundamentet for rovdyrforliket er at de aller fleste nordmenn vil ha rovdyr i norsk natur, fordi de syns de hører hjemme der og er en stor verdi. Rovdyrforliket skal respektere dette og ivareta disse verdiene. Ja, rovdyr er et stort problem for husdyrbrukere som rammes, og derfor har Norge verdens beste ordninger for kompensasjon og avbøtende tiltak for rovdyrskader – og vi skal gjøre mer. Men næringsvirksomhet som bruker norsk natur, må også respektere og tilpasse seg den naturen de bruker – ikke bare som ressurs for landbruket, men også som hele folkets felleseie.

Norsk husdyrnæring er fullt innforstått med at det har kostnader å drive beitebruk i naturen. Hvert år dør det to til tre ganger så mange sau og lam i norsk natur av andre ting enn rovdyr – av flått, av rome, av skårfeste osv. – og disse dyrene lider minst like mye som de som blir tatt av rovdyr, og bondens og næringens tap er mye større, fordi de tapene som de får, ikke erstattes. Men dette håndterer næringen på linje med andre problematiske rammevilkår.

Det er ikke rimelig at tap på grunn av den delen av naturen som heter rovdyr, skal behandles så eksepsjonelt forskjellig fra tap som skyldes andre deler av norsk natur. Det er i dette feltet vi må lete etter bedre veier mot et mindre konfliktfylt forhold mellom sauenæring og den naturen som næringen bruker. Vi i Miljøpartiet De Grønne er glad for at stortingsflertallet respekterer rovviltforliket. Forliket skal ivareta både et minimum av norske rovdyrbestander og rimelige muligheter for norsk beitebruk. Vi er glad for at stortingsflertallet forstår at vi ikke gjør norsk landbruk noen tjeneste ved å gjøre rovdyrkonflikten enda større enn den faktisk er. Å ta landbruket til inntekt for en politikk som aldri slutter å angripe den delen av norsk natur som et stort folkeflertall vil bevare, er både dårlig miljøpolitikk og dårlig landbrukspolitikk.

Den rungende landbruksmønstringen som mange av oss nettopp var med på her utenfor Stortinget, viser én ting helt tydelig: Det er helt andre ting enn rovdyr som truer norsk landbruk.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [16:46:14]: Jeg vil gjerne si at det var et veldig godt innlegg som ble holdt av Rasmus Hansson akkurat nå, for det er sånn at det er lett å miste perspektivene når vi diskuterer rovdyr. Et av de vesentlige perspektivene er at de norske rovdyrene som vi har, er truet eller sterkt truet, og er på et absolutt minimum, og delvis under det minimumet som egentlig er forsvarlig, hvis vi ønsker å sørge for bærekraftige bestander. Det må være utgangspunktet for en debatt. Derfor er jeg alltid glad når jeg hører at klima- og miljøministeren sier at hun vil vektlegge rovdyrforliket og Bern-konvensjonen når hun omtaler hvordan norsk rovdyrpolitikk skal forvaltes i Norge.

Derfor er det også sånn at en enstemmig komité avviser de forslagene som er sendt inn fra Senterpartiet, med ulike begrunnelser, som alle som har lest innstillingen, vil se. Utgangspunktet er at det er en bred oppslutning i folket for et sterkt vern av rovdyrene som vi har – faktisk er det sånn at i den siste målingen som vel ble offentliggjort i Nationen i løpet av fjoråret, var det en enda større andel av befolkningen som ønsket et sterkere vern av rovdyrene enn det som er praksis i dag. Det mener jeg vi skal ha i bakhodet – og gjerne også lenger framme i hodet vårt, i pannebrasken – når vi diskuterer politikken som handler om hvordan vi tar vare på rovdyrene våre.

Så er det, akkurat som Rasmus Hansson var inne på, ingen tvil om at det er konflikter knyttet til dette. Jeg mener at det å ha gode ordninger for erstatning og for kompensasjon, er viktig, og det at regjeringen valgte å trekke anken av den dommen som var, tror jeg var viktig for å vise at man ønsker å kompensere på en rimelig måte. Det å jobbe målrettet med forebygging av rovdyrtap, med alt som handler om forskning og utvikling av teknologi og andre former for bestandsmåling, tror jeg er ekstremt viktig.

Så er det sånn at i denne debatten står vi på forskjellige bein. Når jeg står opp om morgenen, vil jeg være mest bekymret når det er sånn at antallet ynglinger som er fastsatt i rovdyrforliket, er lavere enn det som ligger i rovdyrforliket, mens når Marit Arnstad står opp om morgenen, vil hun tenke som så at hennes bekymring er sterkest hvis antallet ynglinger er høyere. Sånn vil det være. Det er derfor vi i Stortinget har blitt enige om et rovdyrforlik, som vi skal forvalte på best mulig måte.

Så er det to ting som jeg synes det er verdt å diskutere, og jeg venter spent på hva Tine Sundtoft vil si om akkurat det. Det er verdt å diskutere hvordan dagens balanse mellom lisensfelling og felling i regi av SNO er. Det er en helt reell debatt – hvordan vi gjør dette på en måte som vi mener er den beste. Jeg tror vi er enige. Jeg hørte også Marit Arnstad si at det ikke er ønskelig eller heldig med hiuttak. Hiuttak er den mest omdiskuterte måten å ta livet av rovdyr på. Det er ikke slik at vi bør sørge for å ha flest mulige hiuttak – det er en balanse jeg venter å høre klima- og miljøministeren si noe om. Og det er hele tiden verdt å diskutere om vi lykkes godt nok med det som handler om forebygging, og det å sørge for at konfliktene er på et lavest mulig nivå.

Men jeg vil advare mot det jeg hørte i enkelte debatter som jeg deltok i under valgkampen, der flere ivret for at man automatisk, eksempelvis, skal gå inn og definere at rovdyr i beiteområder skal føre til felling, selv om jeg ser at statsråden i et av brevene sine varsler at hun vil gå nøyere inn og se om det trengs ytterligere klargjøring av hvilke kriterier man legger til grunn.

Rovdyrene våre har vi et ansvar for. Opp gjennom historien har vi syndet mye mot det å ta vare på rovdyrene. Når flere her nevner at vi skal ha en kunnskapsbasert forvaltning av rovdyrene, betyr det at en skal basere seg på kunnskap, ikke at vi skal ha kunnskap og så se vekk fra den når vi forvalter rovdyrene.

Statsråd Tine Sundtoft [16:51:37]: Vi har en todelt målsetting om at vi skal ha både rovdyr og beitedyr i Norge. Det ligger i sakens natur at dette er krevende.

Vi følger opp alle punktene i rovviltforliket. Det skal skje i samsvar med internasjonale forpliktelser og innenfor rammen av naturmangfoldloven.

Hovedutfordringen er å finne en balanse der vi tar vare på rovdyrene og samtidig skaper mest mulig forutsigbare og gode rammevilkår for beitedyr. Bare på den måten kan vi oppnå bredest mulig aksept for rovviltpolitikken.

Rovviltforliket sier at bestandene av rovvilt skal holdes så nær de fastsatte bestandsmål som mulig. Bestandene av gaupe og bjørn ligger nå under bestandsmålene. Bestanden av ulv er eksakt på bestandsmålet, og bestanden av jerv lå noe over bestandsmålet i 2013, mens den nå, i talende stund, i 2014, ligger noe under.

Jerv, bjørn, ulv og kongeørn er fredet i Norge. Jerv, bjørn, ulv og gaupe er klassifisert som truet, dvs. at disse artene har høy risiko for å dø ut i Norge.

Likevel må vi av og til ta ut rovvilt, f.eks. for å avverge skade på beitedyr. Kvotejakt og lisensfelling er hovedvirkemidlene når vi regulerer bestanden av bjørn, ulv, jerv og gaupe. Disse fellingsformene sikrer at rovvilt forvaltes mest mulig som annet vilt, med bred deltakelse av lokale jegere. Det gjennomføres kurs og kompetansehevende tiltak for å øke effektiviteten under lisensfelling, men det er tross alt få individer av disse artene i Norge.

Når uttak gjennom lisensfellingen ikke er tilfredsstillende, gjennomfører Miljødirektoratet uttak av resterende lisensfellingskvote. Men det finnes ulike begrensinger for å få tatt ut resterende lisensfellingskvoter. Kvotene må være satt på et realistisk nivå, forsøket må være effektivt, og sikkerheten for fellingspersonellet er helt avgjørende – f.eks. er det ikke aktuelt å operere i rasfarlige områder.

Vi har og må ha høy beredskap både før og under beitesesongen for å sikre at uttak gjennomføres når det er nødvendig. Dette understreket jeg i brev til alle rovviltmyndighetene den 28. april 2014.

Jeg forstår at saueeiere kan fortvile over dyr som blir tatt av rovdyr. Derfor er det viktig å ha effektive tiltak og uttak, slik at vi kan redusere tapene mest mulig. Men jeg mener flere av tiltakene som er foreslått av representantene fra Senterpartiet, ikke er i samsvar med etiske prinsipper for dyrevelferd. Det gjelder bl.a. lisensfelling av bjørn i perioden da bjørnen normalt går i hi. Det gjelder også lisensfelling av jerv i en periode da valpene ikke vil klare seg hvis moren skytes.

Det er svært gode grunner til at alt vilt er fredet i yngleperioden. Dyreetikk gjelder for rovdyr som for beitedyr.

Rovviltforvaltningen er bygd opp av ulike aktører som skal spille på lag for å få en best mulig forvaltning. Vi skal sammen ivareta helheten i rovviltpolitikken. Min oppfatning er at det er et systematisk og godt samarbeid mellom instansene.

Rovviltforvaltningen fatter raske vedtak og gjør de vurderingene som den er forpliktet til å gjøre. Jeg mener at vi nå, samlet sett, har mange av verktøyene som trengs. Samtidig vil jeg åpne for å videreutvikle bruken av virkemidler og effektivisere forvaltningen ytterligere. Men å tillate jakt som kan føre til at vi setter til side viktige dyreetiske prinsipper, er ingen farbar vei.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åsmund Grøver Aukrust (A) [16:56:20]: Jeg takker ministeren for et godt innlegg, og for at hun er så tydelig på at hun står ved forliket og internasjonale forpliktelser, slik at den enigheten vi oppnådde i fjor, står seg også i denne perioden – at vi balanserer ulike hensyn, og at det som i utgangspunktet er totalt motstridende meninger, blir ivaretatt, begge deler.

Men i brev beskriver ministeren et sprik mellom fastsatt kvote og det som er det faktiske uttaket, som har sammenheng med hvor realistisk den fastsatte kvoten faktisk er, og at man derfor ikke kan lese matematisk hvor vellykket uttaket ender opp med å bli.

Når man leser begrunnelsen, er det på et vis forståelig. Men det er klart at det skaper noen store forventninger, og det er på ingen måte konfliktdempende, noe også denne debatten har vist.

Mitt spørsmål til statsråden er nettopp hvordan hun og regjeringen kommer til å imøtegå denne problemstillingen.

Statsråd Tine Sundtoft [16:57:27]: Som jeg sa i mitt første innlegg, tror jeg det er viktig at det overordnede er de bestandsmålene som Stortinget har vedtatt. Så er det viktig at vi er realistiske når vi setter kvotene, og her ønsker regjeringen å ha et nært samarbeid også med rovviltnemndene. Landbruks- og matministeren og jeg hadde møte med rovviltnemndene i desember i fjor. Vi skal ha et møte med dem nå, den 2. juni. Jeg tror vi er helt avhengig av å ha en tett dialog også med rovviltnemndene, slik at vi setter realistiske kvoter – og kvoter som er i tråd med det overordnede målet om å være nærmest mulig bestandsmålet.

Marit Arnstad (Sp) [16:58:15]: Jeg skjønner jo at denne regjeringen har bestemt seg for at kvotene som settes for lisensjakt, nå plutselig er et veldig tøyelig begrep, og at en må tenke på det som er fastsatt kvote, og det som er realistisk kvote. Og så ender en med å ta ut 30 pst.

I forbindelse med en klagesak for kvotejakt på bjørn i fjor, sa Miljødirektoratet i et brev datert 20. august 2013 at et uttak av 14 bjørner vurderes ikke å være til skade for bestandens overlevelse. De sa også at det finnes ingen annen tilfredsstillende løsning enn lisensfelling for bjørn.

Støtter statsråden Miljødirektoratets synspunkt om at 14 bjørner ikke er til skade for bestandens overlevelse? Og hvordan vil så regjeringen bidra til at mer enn de fem eller sju bjørnene som nå er tatt ut, faktisk bli tatt ut?

Statsråd Tine Sundtoft [16:59:18]: Per nå er det tatt ut seks bjørner – det ble skutt en bjørn i går kveld også. Det illustrerer egentlig hvor tett på vi nå er denne forvaltningen, og så god oversikt vi har med hensyn til å forvalte denne rovviltpolitikken, som jeg sa er ufattelig krevende, fordi en har to mål som er motstridende.

Jeg mener at det var et klokt svar fra Miljødirektoratet, men det vi nå sier, er at vi skal ha en aktiv politikk på dette området, for også å se på skadepotensialet i de områdene, derav det brevet som gikk ut 28. april i år. Men det er viktig at vi går inn i hver enkelt sak og vurderer skadepotensialet, noe som nå er gjort i dette området.

Marit Arnstad (Sp) [17:00:22]: Jeg må si at 6 skutte bjørn av en kvote på 18 som ble fastsatt av Miljødirektoratet i fjor høst, vel ikke er så tett opptil, etter mine vurderinger. Det er fortsatt et spørsmål hva Høyre og Fremskrittspartiet nå mener er riktig når det gjelder uttak av bjørn og jerv. Som sagt – et uttak på 14 bjørn er av Miljødirektoratet faglig sett ikke ansett som skade på bestandens overlevelse.

Så var statsråden inne på at det var tatt ut enkelte dyr nå i vår. Det gjøres jo da midt i ynglingsfredningstida, noe statsråden har advart mot, og det gjøres gjerne med metoder som er veldig kontroversielle. Hadde det ikke vært bedre om en hadde tatt ut en større andel eller hele kvoten gjennom ordinær lisensfelling, enn at en tar ut dyrene nå på våren ved hjelp av høyst kontroversielle metoder og midt i ynglingsfredningstida?

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Tine Sundtoft [17:01:14]: Det er et mål å få tatt dem ut gjennom ordinær lisensfelling. Det er det som er hovedvirkemidlet for bestandsregulering av bjørn, ulv og jerv. Når vi nå ligger under bestandsmålet for bjørn, er det ikke noe mål å ta ut en kvote på 14, men det er viktig å ha et tall for hvor mange en kan ta ut. Men det er også noe avhengig av hvor bjørnen befinner seg. Det er derfor vi har en soneforvaltning og et prinsipp om å følge dette tett, og at det er rovviltnemndene som har dette ansvaret. Med måten vi nå jobber på, har vi bedre dialog med rovviltnemndene og god oversikt over hvor dyrene er hen, og vi går også inn og vurderer i hvert enkelt tilfelle om dyret utgjør et skadepotensial. Det viktige er at det gjøres en ordentlig vurdering.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:02:25]: Jeg vil egentlig stille samme spørsmål til statsråden som jeg stilte til Marit Arnstad i sted. Hun er veldig opptatt av at vi ikke skal kaste blår i øynene på folk, som hun beskriver det, nemlig ved å sette en høyere kvote for lisensjakt enn det man egentlig forventer å ta ut. Spørsmålet er om statsråden er enig i dette. Ønsker hun å beholde dagens ordning, der man setter et høyt tak, men har en forventning om at man i realiteten tar ut et lavere antall rovdyr? I så fall tror jeg kanskje at man burde kommunisere det enda tydeligere ut fra både statsråden og miljømyndighetenes side og fra hele forvaltningens side. Eller skal regjeringen komme Marit Arnstad i møte og sette et mye lavere kvotetak på antallet dyr man ønsker å felle, men til gjengjeld sette et tak som man har til hensikt å nå opp til?

Statsråd Tine Sundtoft [17:03:30]: Jeg tror det er viktig at vi er enige om at vi skal prøve å nå bestandsmålene. Det er det overordnede målet i rovviltpolitikken. Så bruker vi lisensfelling som et hovedvirkemiddel, og som en del av det setter vi kvoter. Jeg er opptatt av at vi setter realistiske kvoter. Her kan man si at det er et gap mellom kvoter en har satt på uttak av jerv, men per i dag er det tatt ut 13 ynglinger av jerv, noe som betyr at vi nå er under bestandsmålet for jerv. Hvis målet i seg selv var å nå kvoten, hadde det vært et enda større gap opp til det Stortinget har vedtatt skal være bestandsmålet for jerv. Så vi må ha realistiske kvoter, men her må vi se landet som helhet og hvor jerven er i de enkelte geografiske områdene.

Heidi Greni (Sp) [17:04:26]: Statsråden sa nettopp at hun ville vurdere skadepotensialet nøye i hver enkelt sak. Det jeg lurer på, er om statsråden kan gi meg et eksempel på et rovdyr som befinner seg i et prioritert beiteområde i beitesesongen, som ikke utgjør et skadepotensial.

Statsråd Tine Sundtoft [17:05:01]: Selv om vi nå har full oversikt over veldig mange dyr som beveger seg, har jeg ikke så god oversikt at jeg kjenner navnet på akkurat den ulven som beveger seg i et område, men det er eksempler på at noen ulver går gjennom et område og raskt beveger seg ut igjen. De er da definert til ikke å ha et skadepotensial. Nå – fordi vi nærmer oss beitesesongen – har vi sendt ut et brev til rovviltmyndighetene om at en nå må passe enda bedre på og reagere raskt hvis det ser ut som om dyret ikke bare er et streifdyr, men som om det har planer om å slå seg ned. Vi har flere eksempler på rask reaksjon når det gjelder å melde inn et dyr og få tillatelse til å avlive dyret fordi det er definert å ha et skadepotensial. Men igjen: Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, man kan ikke ha en generell fellingstillatelse.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar J. Grimstad (FrP) [17:06:18]: Senterpartiet står heilt åleine i det meste i den saka vi no debatterer. Grunnen er at når vi går tilbake i historia, så går dei frå den eine grøfta, der dei sat eller låg saman med SV, over til den andre grøfta, der dei no blir sitjande fullstendig åleine.

Forliket blei, som vi kjenner til, inngått i 2011, og vi har hatt tre vintrar med jakt. Forvaltninga og forståinga av forliket er blitt utfordra gjentatte gonger sidan 2011, og det vanskelegaste punktet har faktisk vore Senterpartiet. Spesielt formuleringa om skadepotensialet i prioriterte beiteområde har vore debattert sterkt. Men vi har fått eit regjeringsskifte, og dette regjeringsskiftet har gitt mykje klarare svar enn det vi har sett tidlegare. Det er vilje til ekstraordinære tiltak for å nå bestandsmål, og når det gjeld prioriterte beiteområde – raskare uttak. Og ein er villig til å vere on-hand, i staden for det vi såg tidlegare, når tida gjekk og skadedyret faktisk kunne kome seg over i andre område. Vi har med andre ord endra og intensivert tiltak for å gi rovdyrforliket større legitimitet. Det trengst. Det skal statsråden ha all ros for. Det var nødvendig å vise at SV no er ute av Miljøverndepartementet, dagens KLD. Når representanten Arnstad no utfordrar alle partia, må det vere på sin plass å spørje representanten Arnstad: Kva har vore gjort frå Senterpartiet si side for at vinterens jakt skulle bli meir vellykka enn det ho sjølv refererer til – 30 pst. av jerv og 30 pst. av bjørn? Svaret er, som vi veit, ingenting.

Éin ting skal eg gi Senterpartiet støtte i, og det er dette med hiuttak, enten det er jerv eller eit anna dyr, men det er spesielt jerv som er aktuelt. Det er slett ingen ønskt aktivitet, så at lisensjakt blir det vesentlege der, er absolutt å føretrekkje. Også den store ressursen som blir brukt ved å bruke helikopter til jakt, blir møtt med lita forståing innanfor ei næring som slit med lønnsemda. Men når ein vil bruke helikopter for å ta ut skadedyr, viser det berre kor nødvendig det er å gjere det, fordi forvaltningsregimet gjennom dei tre føregåande vintrane slett ikkje har vore slik som det burde vere. Det håpar og trur vi at det skal bli framover.

Heidi Greni (Sp) [17:09:39]: Jeg er svært skuffet over den behandlingen dette representantforslaget om tiltak for å oppfylle rovdyrforliket har fått i innstillingen fra komiteen, og over at Senterpartiet ser ut til å være det eneste partiet som fortsatt står bak rovviltforliket. Forslaget vi har fremmet, er ikke noe annet enn et forslag om iverksetting av den politikken Stortinget tidligere enstemmig vedtok ved rovviltforliket i 2011. Resultatet ser ut til å bli at Senterpartiet blir stående for seg selv.

Jeg merker meg at representanten Oskar J. Grimstad, som før har vært en kraftig stemme for en rovdyrpolitikk som reduserer skadene på husdyr og tamrein, nå biter i seg alt han har sagt før, og tilsynelatende er tilfreds med tingenes tilstand. Det er knapt ett år siden Grimstad i et spørsmål til daværende miljøvernminister Solhjell hevdet:

«Legitimiteten til rovdyrforliket er truga gjennom manglande evne til uttak av rovdyrbestander langt over avtalte bestandsmål.»

Det er nettopp det vårt forslag vil bøte på.

Dessverre har det ikke skjedd noen forandring i rovviltforvaltningen etter Grimstads spørsmål i juni 2013. Forandringen har skjedd i hans vilje til å følge opp en sak han tidligere brant så ivrig for.

Det er ikke særlig likere stilt med Fremskrittspartiets regjeringspartner Høyre. I et VG-oppslag i 2011 sier Høyres Gunnar Gundersen at Høyre varsler en kraftig innstramming i norsk rovdyrpolitikk når stortingspartiene setter seg sammen for å bygge et nytt rovdyrforlik. Høyre krever strengere rovdyrpolikk – Senterpartiet har sviktet, våget Gundersen seg til å si den gang. Hva han sier i dag, når han og partiet stemmer imot å iverksette de tiltakene Stortinget ble enige om i 2011, er jeg spent på.

Vi står nå framfor en ny beitesesong, og vi vet av erfaring at det ikke vil ta lang tid før vi får dramatiske meldinger om tap av sau og tamrein. I et av forslagene vi fremmer, heter det:

«Stortinget ber regjeringen presisere at når det befinner seg rovdyr i prioriterte beiteområder i forkant av og i beitesesongen, representerer disse et skadepotensial, og må tas ut (…).»

Dette forslaget, som Høyre og Fremskrittspartiet tidligere har vært varme talsmenn for, stemmer de nå imot. Jeg vil gjerne høre begrunnelsen. Mener dere at rovdyrforliket av 2011 ikke skal følges opp? Skal det være opp til forvaltningen å velge hvilke deler av forliket den vil følge opp?

Jeg hører fra tid til annen at de forebyggende tiltakene som er etablert innen rovviltforvaltningen, virker godt, fordi tapstallene har gått ned enkelte steder. Det har vel helst vært fordi det er så mange som har lagt ned. Før den siste bonden satte kroken på døra i Lierne, gikk naturligvis tapstallene i kommunen ned.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [17:12:57]: Jeg skal slutte meg til Heidi Greni og si at jeg er også veldig overrasket over innstillinga i denne saken og over at Senterpartiets forslag ikke får noe støtte. Hele hensikten med forslaget har vært å bidra til en bedre oppfølging av den todelte målsettinga i rovdyrforliket som Stortinget står bak, beitedyr og rovdyr.

I Oppland, som jeg kommer fra, har jaktlagene de siste dagene felt to bjørner, der den ene har gjort skade på sau. Det er flott at regjeringa har gitt beskjed om raskt uttak av skadedyr nå i vår, og folk synes det er bra. Men dessverre, felling av bjørn nå er i utgangspunktet en reaksjon på en rovdyrpolitikk som ikke virker etter målsettinga. Det er ikke om våren vi bør ta ut dyr, det bør vi gjøre om høsten. Skadefelling er tvingende nødvendig, men skadefelling er verken ønskelig for dem som vil ha flere rovdyr, eller for oss som vil ha færre. Det skaper bare høyere konfliktnivå og større motsetninger.

Saken i dag handler bl.a. om å få til en mer effektiv lisensfelling, dvs. vi ønsker en lisensfelling som er så effektiv at vi unngår situasjoner med uttak av bjørn om våren, slik som vi har nå. Målet må være å komme nærmere bestandsmålene og drive en forvaltning med lisensfelling som virkemiddel, slik som rovdyrforliket slår fast.

Det er akkurat dette som er kjernen i Senterpartiets forslag. Derfor er det ganske uforståelig for meg at verken Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti eller Venstre vil støtte muligheten for å se på en forlengelse av lisensjakta, forenkling og tilrettelegging. Jeg skjønner ikke logikken fra flere tidligere talere her i dag om at rovviltpolitikken er så vanskelig og komplisert at svaret er at vi må overlate oppfølginga til regjeringa og forvaltninga. Det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende. Det handler ikke om pragmatisme, slik som Fremskrittspartiet sa, men om ansvarsfraskrivelse, slik som jeg ser det.

Dette er et tema som engasjerer langt utover Senterpartiets medlemsmasse. Rovviltnemndene besittes ikke av lokale senterpartister. De er faktisk tverrpolitiske, med folk fra SV og Arbeiderpartiet og helt til Høyre og Fremskrittspartiet. De inkluderer også fagfolk fra fylkesmannsembetet.

I Oppland har både Høyre og Fremskrittspartiet vært høyt på banen i rovdyrpolitikken. Nå har det blitt litt stille. Høyre har sagt at de ønsker mer makt til rovviltnemndene, og Høyre lokalt låner altså rovdyrnemndene lokalt øre. Så langt som til Oslo høres det ikke.

Til statsråden vil jeg si at jeg håper at hun i sine møter med rovviltnemndene lytter til dem. For det hjelper ikke med møter hvis en ikke hører etter hva rovviltnemndene sier.

Senterpartiet lytter til grasrota. Vi følger opp rovdyrnemndenes innspill og hadde håpet at Stortinget ville gjort det samme. Jeg registrerer at flertallet ikke gjør det.

Marit Arnstad (Sp) [17:16:18]: Jeg har behov for å komme med et par korte merknader på slutten av debatten.

Senterpartiet har ikke noe problem med å vurdere rovviltforliket både ut fra de hovedvirkemidlene som lisensfelling utgjør, og ut fra bestandsmål. Det var nettopp derfor jeg også refererte det som Miljødirektoratet sa i fjor høst, nemlig: «Et uttak av 14 bjørn vurderes ikke å være til skade for bestandens overlevelse.»

Realiteten er at en kommer til å ligge under halvparten av det. Det synes jeg er et forhold som også må tas alvorlig, og det betyr at de problemstillingene vi i dag reiser når det gjelder uttak, er viktig både med tanke på lisensfellingen og med tanke på bestandsmålene.

Så var det representanten Grimstad, som spurte hva Senterpartiet hadde gjort i vinter med hensyn til å få en fullgod lisensjakt og lisensfelling. Vel, lisensjakta på bjørn ble avsluttet i slutten av oktober, og lisensjakta på jerv ble avsluttet 15. februar. I vinter har Fremskrittspartiet sittet i regjering. Spørsmålet er ikke hva Senterpartiet har gjort i vinter, spørsmålet er hva Fremskrittspartiet og Høyre vil gjøre i regjering for å oppfylle det som er hovedvirkemidlet i rovviltforliket, nemlig at lisenskvotene skal tas ut på jerv og bjørn – og særlig jerv, der en ligger over bestandsmålet.

Så har jeg vært opptatt av spørsmålet om vårjakt. Jeg er kritisk til vårjakt. Jeg synes det er en enkel og lettvint løsning, med kontroversielle jaktmetoder, som jeg ser at en nå bruker også fra Høyres og Fremskrittspartiets side til å si at en likevel oppfyller ting i rovviltforliket. Det hadde vært mye bedre om en hadde foretatt det uttaket gjennom den ordinære lisensfellingen i stedet for at SNO skal reise rundt på vårparten og skyte fra helikopter eller foreta hiuttak. Den problemstillingen har Senterpartiet tatt opp i sitt forslag nr. 7, som nettopp handler om at miljømyndighetene bør gå mer aktivt inn for å bidra til uttak under den ordinære lisensjaktperioden. Dessverre er det nok mitt inntrykk at flertallet her i salen ikke har ønsket å reflektere verken over det forslaget eller andre forslag fra Senterpartiet i denne sammenheng. Det er sjølsagt veldig synd.

Oskar J. Grimstad (FrP) [17:18:49]: Når ein høyrer innlegget til representanten Heidi Greni, skulle ein tru at ho kom inn i salen like før ho heldt det. Når ein nærmast konkluderer med at forvaltninga gjer omtrent som ho vil, ser ein at her har ein rett og slett ikkje forstått det ein i dag debatterer. Ein hevdar også at rovviltnemndene er blitt overprøvde. Ja, det stemmer, under raud-grønt styre blei dei overprøvde kvar einaste gong. Kvar einaste gong blei dei overprøvde, og betydelig overprøvde også, mens no, under vårt regime, har dei blitt overprøvde éin gong. Det er faktisk det reelle talet.

Til representanten Arnstad: Ein legg rammer for aktiviteten før han begynner, ikkje midt under jakta, verken når det gjeld haustjakt, vinterjakt eller no vårjakt. Så det var den raud-grøne regjeringa som faktisk la premissane for kor vellykka den jakta som vi no ser resultatet av, skulle bli.

Heilt til slutt: Når ein er så grunnleggjande ueinig i det som vi debatterer i dag, må ein få lov til å stille seg spørsmålet: Kor var Senterpartiet då rovviltforliket blei framforhandla? Eg var der sjølv, så eg kjenner godt til kva som hende då, og iveren – eller skal vi kalle det den manglande iveren – til Senterpartiet etter å nå den målsetjinga som dei spesielt i dag tar til orde for. Det var den gongen det var moglegheiter. Det er vanskelegare no når forliket er eit faktum og detaljane har vist seg å vere viktige og tydelegvis går på tvers av dei tankane som Senterpartiet har gjort seg. Men det har vi ikkje sett gjennom dei tre føregåande vintersesongane som vi har hatt jakt på tidlegare.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.