Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre blir det foreslått at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Svein Harberg (H) [16:27:55]: (komiteens leder og ordfører for saken): Denne saken føyer seg inn i en rekke saker vi behandler her på Stortinget, saker som oppstår gjennom behovet for å harmonisere lover og regler på tvers av landegrensene. Dette er saker som ikke får så mye oppmerksomhet, eller mye debatt, men de er av stor betydning for dem det gjelder. En samlet komité er enige om at vernetiden for opphavsrett er en sentral og viktig rettighet for kunstnerne. Når det i denne saken gjaldt å sikre denne rettigheten, var det derfor ikke vanskelig å få enighet i komiteen.
Proposisjonen følger ikke bare opp og harmoniserer de norske reglene med reglene i resten av Europa, men også med andre kunstnergrupper. Her sørger vi for at opphavsmenn og -kvinner til lydopptak og musikk med tekst får utvidet sin vernetid på lik linje med det som før er gjort for øvrige kunstnere. Det er rett og rimelig, og etter hvert også avgjørende, i en stadig mer internasjonal deling av kunstneriske uttrykk på tvers av landegrenser og plattformer.
Det er liten tvil om at opphavsrettigheter blir utfordret gjennom de muligheter for deling som stadig dukker opp gjennom nye digitale medier og muligheter. Jeg er derfor glad for at departementet nå er i gang med en helhetlig gjennomgang av åndsverkloven. Det er også en vanskelig balanse som skal ivaretas, mellom opphavsretten og beskyttelse av kunstnerne på den ene siden og muligheten for formidling og bruk på den andre siden. I tillegg til god og robust beskyttelse av åndsverksrettigheter gjennom lovverket, er det derfor viktig at organisasjonene som forvalter rettighetene gjennom avtalelisensordninger, sørger for smidighet i forvaltningen av regelverket. Det må bli enkelt for forbrukere som ønsker å betale rettighetshavere for opphavsrettsbeskyttet materiale de finner på Internett.
På samme måte som man har desimert piratkopiering fordi det har blitt enkelt å kjøpe musikk og film på lovlig vis gjennom de store aktørene, må vi få enklere og mer brukervennlige løsninger for flere typer beskyttet materiale som allerede er tilgjengelig på nettet.
Arbeidet med oppdatering av åndsverkloven blir utfordrende, men er både riktig og viktig. Den debatten skal vi ta når den kommer. I dag sørger vi for å verne om rettigheter og sørger for harmonisering av reglene i Norden og Europa. Det er bra.
Statsråd Thorhild Widvey [16:30:47]: Jeg er glad for at en samlet komité støtter regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven om gjennomføring av endringer i EUs vernetidsdirektiv. Forslaget vil styrke rettighetene til lydopptak og musikkverk med tekst. Dette gjøres ved at vernetiden for rettigheter til lydopptak forlenges, og at beregningen av vernetiden for musikkverk med tekst harmoniseres.
Vernetiden er betegnelsen på det tidsrommet verk og arbeider er vernet etter åndsverkloven. Innenfor EØS-området er reglene om dette harmonisert gjennom EUs vernetidsdirektiv. Forslaget fra regjeringen er en konsekvens av at det er foretatt endringer i vernetidsdirektivet, som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre.
Lovforslaget består av følgende hovedelementer:
For det første endres vernetiden for utøvende kunstneres og produsenters rettigheter til lydopptak fra 50 til 70 år. Forslaget vil styrke musikernes rett til å få inntekter fra sitt arbeid. Dette sikrer bl.a. at musikere kan få inntekter fra sin tidlige produksjon i hele sin levetid.
For det andre innføres det nye regler som gir utøvende kunstnere rett til et tilleggsvederlag i den forlengede vernetiden. Dette vederlaget skal komme til gode dem som har overdratt rettigheter til et lydopptak mot et engangsvederlag. Forslaget innebærer at også denne gruppen utøvende kunstnere får ta del i de inntektene som endringen i vernetiden medfører. Hvert år i den forlengede vernetiden skal produsenten sette av 20 pst. av sine inntekter fra det enkelte lydopptaket. Dette beløpet skal fordeles blant de utøvende kunstnerne som har medvirket på lydopptaket.
For det tredje innføres det nye regler som gir utøvende kunstnere adgang til å heve avtalen med produsenten dersom denne lar være å utnytte opptaket i tilstrekkelig grad. Den utøvende kunstnerens muligheter til å tjene penger på lydopptaket forutsetter at produsenten utnytter de overdratte rettighetene. I de tilfellene der produsenten i den forlengede vernetiden ikke tilbyr lydopptaket i markedet, åpner forslaget for at den utøvende kunstneren kan få tilbakeført sine rettigheter. Dette vil gjøre det mulig for den utøvende kunstneren selv å utnytte lydopptaket.
Sist, men ikke minst foreslås det for det fjerde endringer i beregningen av vernetiden for musikkverk med tekst. Dette er verk som flere har bidratt til som komponist og tekstforfatter. I dag beregnes vernetiden for teksten og musikken hver for seg. Etter forslaget vil vernetiden være 70 år fra utløpet av dødsåret til den lengstlevende av komponisten og tekstforfatteren.
Som saksordføreren redegjorde for, arbeides det for tiden med en helhetlig revisjon av åndsverkloven. Loven skal gjennomgås og gjøres enklere tilgjengelig for alle brukere av loven. Både språkbruk og oppbygging av loven skal vurderes på nytt. Det skal også vurderes endringer av regelverket på bakgrunn av utviklingen siden den siste større revisjonen, i 2005. Dette innebærer – som også komiteen minner om – at man i arbeidet skal ta hensyn til de mulighetene og utfordringene nye digitale løsninger gir.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i åndsverkloven (gjennomføring av endringer i EUs vernetidsdirektiv)
I
I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 40 skal lyde:
Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. For de verk som er nevnt i § 6, regnes de 70 årene fra utløpet av den lengstlevende opphavsmanns dødsår. For filmverk regnes de 70 årene fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembrakt med henblikk på filminnspillingen. For musikkverk der både tekst og musikk er frembrakt med henblikk på verket, regnes de 70 årene fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av tekstforfatteren og komponisten.
§ 42 andre ledd skal lyde:
Vernet etter denne bestemmelse varer i 50 år etter utløpet av det året fremføringen fant sted. Dersom en film utgis eller offentliggjøres i løpet av tidsrommet nevnt i første punktum i leddet her, varer vernet i 50 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble utgitt eller offentliggjort. Dersom et lydopptak utgis eller offentliggjøres i løpet av tidsrommet nevnt i første punktum i leddet her, varer vernet i 70 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble utgitt eller offentliggjort.
Ny § 42a skal lyde:
En utøvende kunstner som har overdratt rettigheter til et lydopptak til en tilvirker, kan heve avtalen når det er gått 50 år etter utløpet av det året lydopptaket første gang ble utgitt, eller dersom utgivelse ikke har funnet sted, etter utløpet av det året lydopptaket på annen måte ble offentliggjort, hvis tilvirkeren ikke:
a) tilbyr et tilstrekkelig antall eksemplar av lydopptaket for salg, og
b) stiller lydopptaket til rådighet på en slik måte at allmennheten selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Den utøvende kunstneren må varsle tilvirkeren om at han vil benytte seg av hevingsretten etter paragrafen her. Dersom tilvirkeren ikke utfører handlingene som nevnt i første ledd bokstav a og b innen ett år etter å ha mottatt varsel, kan avtalen heves.
Hvis flere utøvende kunstnere medvirker på et lydopptak, må alle være enig om det dersom avtalen skal heves. Når flere har medvirket på et lydopptak skal tilvirkeren, dersom en utøvende kunstner anmoder om det, gi opplysninger om hvem som har rettigheter til opptaket.
Hvis en avtale heves etter denne bestemmelse, opphører tilvirkerens rettigheter etter § 45 og § 45b til lydopptaket som avtalen gjelder.
Det kan ikke gis avkall på retten til å heve avtalen etter paragrafen her.
Ny § 42b skal lyde:
En utøvende kunstner som har overdratt rettigheter til et lydopptak til en tilvirker og har avtalt engangsvederlag, har rett til et tilleggsvederlag fra tilvirkeren for hvert hele år som følger når det er gått 50 år etter utløpet av det året lydopptaket første gang ble utgitt, eller dersom utgivelse ikke har funnet sted, etter utløpet av det året lydopptaket på annen måte ble offentliggjort.
For hvert lydopptak skal det samlede årlige tilleggsvederlaget svare til 20 prosent av tilvirkerens inntekter fra eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring av lydopptaket i året forut for det år som vederlaget skal betales for. Inntekter fra utleie, kompensasjon for eksemplarfremstilling til privat bruk etter § 12 første ledd og vederlag for offentlig fremføring etter § 45b tas ikke med i beregningen av vederlaget.
Overfor de vederlagspliktige må vederlaget gjøres gjeldende gjennom en oppkrevings- og fordelingsorganisasjon som er godkjent av departementet og som representerer en vesentlig del av utøvende kunstnere som medvirker på lydopptak som brukes i Norge. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om godkjenning av oppkrevings- og fordelingsorganisasjon og administrering av ordningen.
Etter anmodning fra en utøvende kunstner eller godkjent oppkrevings- og fordelingsorganisasjon skal en tilvirker av lydopptak utlevere enhver opplysning som er nødvendig for å sikre at det årlige tilleggsvederlaget blir betalt.
Det kan ikke gis avkall på retten til tilleggsvederlag etter paragrafen her.
Ny § 42c skal lyde:
Hvis en utøvende kunstner har overdratt rettigheter til et lydopptak til en tilvirker og avtalt løpende vederlag, skal verken forskuddsbetaling eller kontraktsmessige fradrag trekkes fra løpende vederlag for tiden som følger når det er gått 50 år etter utløpet av det året lydopptaket først gang ble utgitt, eller dersom utgivelse ikke har funnet sted, etter utløpet av det året lydopptaket på annen måte ble offentliggjort. Fradrag kan likevel skje dersom kunstneren uttrykkelig har godkjent det.
§ 45 andre ledd skal lyde:
Vernet etter denne bestemmelse varer i 50 år etter utløpet av det året innspillingen fant sted. Dersom en film i løpet av tidsrommet nevnt i første punktum i leddet her, utgis eller offentliggjøres, varer vernet i 50 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble utgitt eller offentliggjort. Dersom et lydopptak i løpet av tidsrommet nevnt i første punktum i leddet her utgis, varer vernet i 70 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble utgitt. For lydopptak som ikke utgis, men i samme tidsrom på annen måte offentliggjøres, varer vernet i 70 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble offentliggjort.
§ 45b første ledd første punktum skal lyde:
Lydopptak av utøvende kunstneres prestasjoner kan mot vederlag gjøres tilgjengelig for allmennheten ved offentlig fremføring.
§ 45b nytt sjette ledd skal lyde:
Vederlagsplikt etter denne paragraf gjelder i 70 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble utgitt eller offentliggjort.
§ 51 første punktum skal lyde:
Departementet kan for godkjenning etter §§ 13b, 38a, 38c, 42b og 45b gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
II
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.
2. Endringene i § 40 gjelder bare for musikkverk med tekst der enten musikken eller teksten var vernet i en stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet 1. november 2013, og for musikkverk med tekst som er skapt etter 1. november 2013.
3. Endringene i §§ 42, 42a, 42b, 42c, 45 og 45b gjelder bare for utøvende kunstneres rettigheter til lydopptak og tilvirkeres rettigheter til lydopptak som var vernet 1. november 2013, og for slike lydopptak som er innspilt etter 1. november 2013.
4. Endringene i loven her gjelder ikke for handlinger som er utført eller rettigheter som er ervervet før loven har trådt i kraft.
5. Dersom et verk eller et lydopptak inngår i et annet opptak som er innspilt når verket eller lydopptaket etter de eldre regler ikke var vernet, kan opptaket uten hensyn til de nye vernetider offentlig fremføres frem til 1. januar 2020.
6. Med mindre annet er angitt i avtalen, skal en avtale om overdragelse av rettigheter til lydopptak som er inngått mellom en utøvende kunstner og en tilvirker før loven har trådt i kraft, gjelde i den forlengede vernetiden som følger av endringene i loven her.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.