Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte begrenset til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:10:45]: (komiteens leder og ordfører for saken): Representantforslaget vi nå har til behandling, er fremmet av Senterpartiet – bl.a. fra representanten i transportkomiteen, Janne Sjelmo Nordås. Det omhandler et forslag som er knyttet til oppdateringen av Nasjonal transportplan.

Forslaget er behandlet i transport- og kommunikasjonskomiteen. Der har forslaget fått støtte fra Arbeiderpartiet. Flertallet i transportkomiteen, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ønsker å vedlegge forslaget protokollen.

Bakgrunnen for dette forslaget har jeg egentlig grunn til å se på som veldig positivt sett fra mitt ståsted – Høyres og Fremskrittspartiets ståsted – for nå har vi fått en regjering som har store ambisjoner for norsk samferdselspolitikk, og som har signalisert tydelig at man ønsker å satse på samferdsel i årene som kommer. Regjeringen har forpliktet seg til å overoppfylle Nasjonal transportplan som vi vedtok i denne salen for ca. ett år siden. Og ikke bare det: Regjeringen ønsker å redusere bompengeandelen i nye veiprosjekter – dette uten at ambisjonene for investeringer i vei og jernbane reduseres. Dette positive, økte ambisjonsnivået med varslede påplussinger og en økt satsing som den nye regjeringen har varslet, er nettopp noe av bakgrunnen for forslaget vi nå har til behandling.

Det er helt avgjørende for Høyre, Fremskrittspartiet og det nye flertallet i Stortinget at vi sikrer en helhetlig utbygging av nye veistrekninger. Altfor lenge har utbygging av veier skjedd stykkevis og delt – med start og stopp og, ikke minst, ineffektiv drift. Hvis vi skal bygge mer effektivt og fornuftig, må vi løfte oss bort fra hestehandlene og småstubbene og tenke litt mer langsiktig og helhetlig. Derfor er dokumentet som vi hvert fjerde år behandler i Stortinget, Nasjonal transportplan, et veldig grundig prioriteringsredskap. Det er resultat av utredninger, reisevaneundersøkelser, beregninger, modelleringer og et stort antall årsverk som til sammen resulterer i et forslag fra transportetatene, og som ligger et helt år til behandling i Samferdselsdepartementet før det kommer hit og får en veldig grundig behandling i Stortinget.

Det har vært en etablert praksis at man vedtar Nasjonal transportplan i slutten av hver stortingsperiode, og at man lar den gjelde de neste fire årene. Endrede forutsetninger som følge av oppdatert kunnskap har blitt håndtert gjennom de årlige budsjettprosessene. Det er en godt innarbeidet praksis. Det sikrer forutsigbarhet for at de prosjektene som ligger i NTP, blir gjennomført som vedtatt. Det sikrer også fleksibilitet som gjør det mulig å håndtere endringer uten at det setter i gang en omfattende prosess med nye stortingsmeldinger.

Alternativet til den prosessen jeg refererte til nå, som sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, finner vi i det fremlagte forslaget vi har til behandling. Når Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker å endre denne praksisen sånn at endrede bompengeandeler og økte satsinger på samferdselsbudsjettet bare skal kunne gjøres etter fremleggelse av en ny stortingsmelding og etter en ny utredningsprosess, kan det selvsagt skape utsettelser. Det synes jeg er noe underlig.

I tillegg ønsker man med dette også å åpne for at man midt i en NTP-periode skal la hele planen på ny åpnes for omprioriteringer. Da er selvsagt vår bekymring at mange prosjekter settes i spill.

Jeg er derfor veldig glad for at Kristelig Folkeparti og Venstre fortsatt ønsker å sikre forutsigbarhet og langsiktig planlegging av samferdselsinvesteringer. De positive endringene og påplussingene som regjeringen legger opp til, vil finne sin prioritering i de årlige budsjettprosessene. Samtidig ligger NTP til grunn for det overordnede arbeidet.

Eirin Sund (A) [15:16:10]: Da den rød-grønne regjeringen la fram sin nasjonale transportplan i april i fjor, kalte til og med NHO-direktør Kristin Skogen Lund den for et historisk løft for samferdsel. NTP-en overgikk det som var forventet, med en økning i rammene på ca. 150 mrd. kr eller om lag 50 pst. sammenlignet med nivået i 2013. Nasjonal transportplan 2014–2023 er derfor et solid og godt dokument for norsk samferdsel. Høyre og Fremskrittspartiet har varslet i sin regjeringsplattform at de vil satse på utbygging av vei og bane utover den vedtatte NTP-en. De har også signalisert samferdsel som et av sine viktigste satsningsområder.

Det er bra at det er bred politisk enighet om å satse massivt på samferdsel de neste årene. Det som er mindre bra, er at Stortinget ikke involveres i en helhetlig prioritering av samferdselsprosjektene i Norge. Det er dette som er temaet for dagens representantforslag.

Regjeringen har gått inn for reduserte bompengesatser på flere prosjekter, bl.a. på E6 Helgelandspakken, som vi diskuterte her tidligere, og på ny E16 mellom Bagn og Bjørgo. Det er varslet at staten skal dekke mer av utbyggingskostnadene på flere prosjekter, noe som forrykker den økonomiske balansen som var forutsatt i NTP.

Det er viktig for Stortinget at planleggingen av framtidige samferdselsprosjekter ikke bare skal baseres på enkeltprosjekter lagt fram av regjeringen. For Stortinget er det helt nødvendig at Stortinget får foreta en reell behandling av hvordan de økonomiske rammene skal fordeles, inndekningen for disse og eventuelle omprioriteringer av de økonomiske rammene som står i Nasjonal transportplan 2014–2023. Vi er opptatt av at Stortinget skal bli involvert i en helhetlig prioritering av prosjektene.

La meg derfor bare si noen ord i forbindelse med revidert budsjett som illustrerer at det er svært lett å kunne bli forvirret av hva det er bevilget penger til, og hvordan dette er dekket inn innenfor en helhetlig planramme. I revidert nasjonalbudsjett forteller regjeringen i en pressemelding at de gir 250 mill. kr mer til fem veiprosjekter. Så langt er alt vel og bra. Men hva er egentlig realiteten her? Jo, realiteten er at regjeringen har foretatt en omdisponering av tidligere bevilgede midler i 2014 til tunnelfornying – noe som i og for seg også er helt ok.

Men det var en noe spesiell omdisponeringspraksis vi oppdaget da regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett for 2014. Først har man markedsført økt satsing på tunnelfornying som en av de store satsingene i regjeringens ordinære budsjett for 2014. Deretter har man reist rundt i landet og solgt inn økt satsing på enkeltprosjekter uten inndekning, for så igjen – som nevnt – i revidert å proklamere en storsatsing på 250 mill. kr til riksveiinvesteringer. Men hva er det som egentlig har skjedd? Jo, regjeringen har fått markedsføre seg gjennom å bruke de samme pengene hele tre ganger. Etter vårt syn må denne praksisen i beste fall kunne betraktes som en nokså kreativ regnskapsføring. Den understreker i alle fall behovet for at Stortinget gis bedre informasjon om endringer i de økonomiske rammene innenfor NTP.

Det er stor avstand mellom den rød-grønne NTP-en og regjeringspartienes alternative NTP. Fremskrittspartiet foreslo en økning i rammen på 450 mrd. kr, og Høyre foreslo en økning på 20 mrd. kr utover regjeringens forslag. Nasjonal transportplan er et sentralt styringsdokument for samferdsel i Norge. Transportplanen har en sentral funksjon for den helhetlige prioriteringen med hensyn til investeringer og med hensyn til drifts- og vedlikeholdstiltak for vei, jernbane og sjøtransport. Normalt har det vært sånn at endret økonomisk oppfølging av planrammen i NTP og omprioritering innenfor rammen har skjedd som en del av den ordinære budsjettprosessen, og vi er fortsatt enige om at sånn bør det være.

Det er derfor nødvendig at regjeringen, når den legger fram budsjettet for 2015, gir Stortinget mer detaljert informasjon om hvilke økninger, omprioriteringer og endringer av planrammen som er blitt gjort, sammenlignet med inneværende NTP for 2014–2023. Dette er også det som er vårt forslag som ligger i innstillingen.

Så er det sånn at den forrige debatten går langt inn i denne debatten, så da kan statsråden se bakover. Men nå er det engang sånn at statsråden har ansvaret framover for det som skal skje når det gjelder samferdselsutfordringene i Norge. Vi ønsker også å skjønne hva det er som skjer, og å være med og prioritere, bestemme og gjøre de omprioriteringene som skal finne sted.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp sitt forslag?

Eirin Sund (A) [15:21:03]: Ja, det må jeg vel. Unnskyld, president – jeg tar opp vårt forslag.

Presidenten: Da har representanten Eirin Sund tatt opp det forslaget hun refererte til.

Åse Michaelsen (FrP) [15:21:21]: Den rød-grønne regjeringen har hatt flertall i åtte år, og på mange områder i NTP-en har det vært tverrpolitisk enighet. Men vi i Fremskrittspartiet har vært veldig tydelige på at på noen områder ønsker vi strukturendringer som selvfølgelig får konsekvenser.

Alle vet også at NTP har vært en plan, og vi har måttet kjempe år for år om å få midler. Det har ikke vært langsiktighet, det har ikke vært noe som helst tegn på at har man fått inn en strekning i NTP-en, ja, så får man den strekningen. Det har faktisk ikke vært sikkert.

Alle vet også at Fremskrittspartiet har vært forkjemper for et eget investeringsfond, et veiselskap og også for en bompengereform. Da er det også naturlig at når vi nå sitter i posisjon, ønsker vi å prioritere mer vei, bygge raskere vei og – ikke minst – bedre vei. Når en da ser på eksisterende NTP, legger vi den til grunn. Men enkeltstrekninger på en to–tre kilometer strødd utover i hytt og vær, hva gjør vi med dem? Jo, vi slår dem sammen. Vi ønsker å bygge helhetlig, vi ønsker å bygge langsiktig.

Det er mange måter å overoppfylle NTP-en på, herunder f.eks. en strekning som per i dag ligger i NTP-en – og da må jeg også si den rød-grønne NTP-en – som en tofeltsvei. Når vi da gjør den om til en firefeltsvei, er jo det bra. Det er å overoppfylle, å få det til bedre enn det som ligger der. Og det er faktisk tull å hive gode penger etter snever og lite framtidsrettet planlegging.

Representantforslaget fra Senterpartiets medlemmer har nok et lite bakteppe av distrikt-kontra-by-tenkning. Det blir litt merkelig for meg, for hvis det er noe som er med på å bygge sammen by og land, er det nettopp gode, trygge veier som binder distriktene og byene sammen og løfter hele regioner. Dette skaper vekst, det skaper næringsutvikling og økt kvalitet for alle, ikke minst også for distriktene.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:24:05]: Senterpartiet mener at Nasjonal transportplan er blitt et godt planleggingsverktøy. Derfor er det viktig at Stortinget gjennom behandlingen kan foreta en reell behandling av hvordan de økonomiske rammene skal fordeles, og inndekningen for dem.

Helhetlig prioritering av prosjekter er nødvendig, uavhengig av hvordan enhver sittende regjering velger å finansiere de ulike prosjektene i Nasjonal transportplan. Tidligere har det vært endring av tidspunkt for prosjektene, men nå endres altså finansieringsformene og -planene samtidig som en del av midlene settes inn på å slette bompenger på veier som allerede er bygd.

I den forrige debatten så vi den usikkerheten som er skapt ved at man ikke viser hvordan man dekker inn den lavere bompengeandelen. NTP er en helhetlig prioriteringsarena for investeringer, drift og vedlikeholdstiltak i det nasjonale transportnettet.

Så er det sagt at man skal overoppfylle Nasjonal transportplan. Det er vel ingen som er kritisk til akkurat det, men det er viktig at man sikrer at det som faktisk ligger inne i transportplanen, blir gjort vedtak om. Det er det vi føler er en usikkerhet med det som regjeringen og flertallet i Stortinget gjør akkurat nå.

Samtidig er det enkeltstatsråder som er ute og sier at man f.eks. skal vri investeringer i vei over til kollektivtrafikk. Det er også sagt at investeringer skal vris til vei mellom de store byene. Vel og bra, men det er en helhetlig tenkning rundt det. Derfor har vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsket å slå fast at dagens NTP må ligge i tråd med det Stortinget har gjort vedtak om, og at vi sikrer at de prosjektene som er der, blir gjort – vedtatt – og i tillegg at Stortinget får mulighet til å være med i prioriteringen av midler som eventuelt kommer utover det som ligger inne i dagens NTP. Det er ikke en omkamp om NTP, men vi ønsker å sikre at det som ligger inne, faktisk blir gjort vedtak om og blir prioritert.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:26:58]: Min oppfatning er at dette forslaget fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet reflekterer en litt uvant situasjon for de rød-grønne partiene. De frykter nemlig at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bruke så mye ressurser og forbedre samferdselssektoren så mye at vi vil iverksette for mange vei- og jernbaneprosjekter. De er rett og slett redde for at det skal brukes for mye penger som de i dag ikke helt ser hvor skal komme fra.

Jeg forstår bekymringen når det de rød-grønne har skrytt av tidligere, har vært at de har brukt akkurat så mye penger som de har lovt – selv om det har blitt færre prosjekter enn de hadde lovt, fordi prosjektene ble dyrere enn planlagt. Men vi mener faktisk alvor når vi fire partier sier at vi skal prioritere infrastruktur, for det er med og bygger samfunnet. Derfor skal vi prioritere mer penger og ha mindre bompenger, rett og slett gjennom å drive staten bedre og gjennom å ha mer effektive prosjekter.

Jeg er også veldig glad for at man i denne debatten til stadighet får gjentatt fra Arbeiderpartiet at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre var mer offensive på samferdsel i opposisjon. Vi har vist at vi også er mer offensive i posisjon enn de rød-grønne partiene var – vi økte bevilgningene i fjor høst som følge av at det ble et regjeringsskifte. Så egentlig er ikke dette et problem, sånn som de rød-grønne vil ha det til. Det er faktisk en fordel for landet. Men det er gjerne et problem for ettermælet til forrige regjering.

Så minner jeg om at dette heller ikke er et problem, for selv om vi skal være offensive, må jeg innrømme at jeg ikke tror vi klarer å gjennomføre ti års planer i Nasjonal transportplan på bare fire år. Det betyr at vi i så fall skal overoppfylle to og en halv gang på de fire årene. Ja, vi er offensive, men så offensive tror jeg rett og slett ikke vi klarer å være. Det betyr at vi har en prioriteringsliste som går over ti år, å plukke av når vi skal gjennomføre vårt arbeid på fire år.

Da er det ikke vits i at for hver gang vi framskynder et prosjekt, skal vi samtidig skal legge fram en revidering av Nasjonal transportplan. Det vil kreve enormt mye byråkratisk arbeid, det vil kreve enormt mye ressurser i Stortinget og enormt mye ressurser i Vegvesenet, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor og andre som bidrar i Nasjonal transportplan-arbeidet. Jeg tror det holder at vi gjør den jobben en gang hvert fjerde år.

Så er nok litt av realiteten bak forslaget det som representanten Sund utbrøt på slutten av sitt innlegg: at vi vil også være med og styre. Vet du hva, det er faktisk en annen regjering nå. Arbeiderpartiet sitter i opposisjon. Det betyr at Arbeiderpartiet får lov til å være med og styre i Stortinget, og jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet så langt stemmer for de samferdselsforslagene vi framlegger, selv om de blir mer omfangsrike enn det Arbeiderpartiet selv la fram. Men det er altså ikke sånn at Arbeiderpartiet kan gå inn i departementene og sitte og styre derfra lenger.

Så blir det tatt opp at lavere bompenger forrykker balansen. Det er altså et problem. Nei, det er en del av det å innfri valgløftene til noen av partiene her, og det er en del av kompromissene. Men det er også slik at hvis Arbeiderpartiet mente at dette faktisk var et problem, burde en jo ha stemt imot! Men det gjør ikke Arbeiderpartiet, for det vet de ville være upopulært. Så så langt kritiserer Arbeiderpartiet de samme vedtakene som de selv er en del av å danne flertall for, og det harmonerer ikke helt hvis en mener at en skal ha en skikkelig debatt om samferdsel.

Det var også et argument her om at hvis det ikke sto i Nasjonal transportplan, så kan en ikke gjennomføre det fra regjeringens side. Jo, det går an. Det går an å omprioritere underveis, rett og slett fordi en ser at det er mulig å framskynde et prosjekt. Stortingsflertallet har altså framskyndet planleggingen av sju veiprosjekter, og vi har framskyndet prosjekteringen av fem veiprosjekter. Om bare få uker skal vi ferdigstille E18 gjennom Vestfold mellom Tønsberg og Sandefjord, rett og slett fordi regjeringen og stortingsflertallet har tatt beslutningen om at dette ville vi. I to år var det mulig under de rød-grønne. En valgte å ikke gjøre noe. Dette flertallet vil noe, og derfor gjør vi det. Jeg ser ingen grunn til å fremme en ny nasjonal transportplan av de grunnene.

Så minner jeg om at da den rød-grønne regjeringen satt, fremmet faktisk også de enkelte små prosjekter i Stortinget og fikk bevilgninger, uten at prosjektet engang var nevnt i Nasjonal transportplan. Det er jo litt rart at de krever én prinsipiell tilnærming fra dagens regjering, mens de selv ikke fulgte det prinsippet. Da Svotunnelen, nær hjemstedet til daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, ble vedtatt, ble den bare lagt inn i budsjettet uten å ha blitt behandlet som en egen proposisjon, uten å ha ligget i Nasjonal transportplan. Dermed bør Senterpartiet være de som minst av alle krever at dagens regjering skal praktisere noe som de selv ikke mente var viktig da de styrte. Derfor er jeg glad for at Stortinget gjør det vedtaket som de nå gjør når det gjelder dette forslaget.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirin Sund (A) [15:32:14]: Det er nå engang slik at om en historie gjentas om igjen og om igjen, så blir den ikke mer rett for det. Jeg påpekte i mitt innlegg at statsråden kan kikke bakover, men statsråden vil ha et stort ansvar for å kikke framover og ta ansvar for det.

For Arbeiderpartiet er det viktigst at vi får synliggjort helheten. Vi må synliggjøre hva det vil bety å bruke fellesskapets penger på én plass, i forhold til å bruke mindre penger en annen plass. Om dette dreier seg om framskynding av prosjekter, eller kutt i bompenger, så vil det gå på bekostning av et eller annet, og det ønsker vi å synliggjøre.

Deler av regjeringen og representanter fra regjeringspartiene reiser nå land og strand rundt og kutter i bompenger, og de lover også nye prosjekter som ikke ligger inne i NTP. Ett av de eksemplene er E39, der en skal rulle ut firefelts motorvei fra Stavanger til Kristiansand. Hvordan skal dette finansieres, og hvem er det som skal betale? Eller: Hvem er det som ikke skal få, når dette også skal på plass?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:33:19]: Det er jo dette vi jobber med hver gang Stortinget vedtar budsjettene. Nå behandler vi revidert budsjett, og da prioriterer vi – noen ting opprioriterer vi og noen ting nedprioriterer vi – og det er jo også der Stortinget får si sitt om helheten. Hvis Arbeiderpartiet var misfornøyd med de omprioriteringene regjeringen foreslo i fjor høst, så var det jo bare å stemme imot og vise sitt alternativ. Men her ser jeg altså at Arbeiderpartiet stemmer for å redusere bomsatser enkelte steder, de stemmer for å fjerne bomstasjoner, men klarer likevel ikke å få det til å passe inn i en helhet. Da foreslår jeg at Arbeiderpartiet driver opposisjonspolitikk på sin helhet, i stedet for å stemme for alt det gode Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår, for så etterpå å kritisere tingene vi foreslår.

Så minner jeg om at bare de siste månedene har Arbeiderpartiet i opposisjon foreslått å framskynde Trønderbanen, Jærbanen, Gjøvikbanen, Kongsvingerbanen, firefelts vei til Ørje, og å framskynde E39. Det har altså blitt brukt titalls – ja, nesten hundretalls – milliarder kroner fra Arbeiderpartiet i opposisjon, uten at de har framlagt forslag i budsjettet.

Eirin Sund (A) [15:34:23]: Det som er hovedsaken i dette representantforslaget, er at vi altså har fått på plass en måte å jobbe med Nasjonal transportplan på, som vi fikk på plass i 2005 – for første gang i historien. Før 2005 vedtok en i denne salen Nasjonal transportplan, som en glemte når en gikk ut døra etter å ha vedtatt det. Prioriteringene ble aldri fulgt opp.

Det vi nå ser fra regjeringen – og redselen vår – er: Hvordan har dere tenkt å bruke Nasjonal transportplan som det styringsdokumentet det er, og hvordan har dere tenkt å involvere Stortinget når det gjelder å omprioritere? Og ikke minst: Hvordan har dere tenkt å fortelle dette til dem som muligens blir offer for en omdisponering av budsjettmidlene? Representanten Meling fra Høyre sa f.eks. til Fædrelandsvennen i dag at hun ønsker at det skal være firefelts vei fra Stavanger til Kristiansand, for nå er en ferdig med E39 fra Stavanger og nordover.

Et prosjekt som er langt fra ferdig nordover, settes nå på spill fordi en muligens skal omprioritere innenfor NTP-en. Hvordan har statsråden tenkt å forklare det?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:35:26]: Dette har jeg jo allerede forklart i flere innlegg: Vi skal prioritere mer penger inn i NTP, og det betyr at vi kan gjennomføre flere prosjekter. Det er litt av det som denne regjeringen og våre støttepartier har gått til valg på, nemlig å bygge mer vei og jernbane, og da bør en ikke være overrasket om vi faktisk leverer på det. Jeg synes det er litt spesielt – men det bekrefter jo egentlig at en stoler på at vi faktisk kommer til å levere – når en allerede nå er bekymret for hvor pengene skal komme fra. Men det er jo det privilegiet vi har, vi som sitter i regjering og som har flertall, at vi faktisk behandler budsjettene og sørger for at vi prioriterer vei og jernbane.

På samme måte hadde det vært interessant om Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV hadde forklart da de brukte en halv milliard kroner mer til Svotunnelen, i Magnhild Meltveit Kleppas hjemkommune: Hvilket prosjekt var det da som ble skrinlagt i stedet? Når en bygger tunnel gjennom Navarsetes hjembygd: Hvor kom de pengene fra? Hvilket veiprosjekt ble da skrinlagt? Jeg hørte aldri slike informasjonsrunder til Stortinget da.

Vi skal prioritere helhetlig. Det skjer i statsbudsjettet, og vi vedtar ... (Presidenten klubber).

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:36:40]: Jeg synes jo det er litt spesielt at statsråden ikke ser at Stortinget ønsker å bli orientert om helheten og alle de endringene som er foretatt. Det er ikke bare enkeltprosjekter, men det er en rekke endringer. Og det er også tatt opp fra et av dine samarbeidspartier, Kristelig Folkeparti, at man så i forrige sak at det var uheldig at man ikke visste finansieringen av det. Derfor spør jeg igjen: Synes ikke statsråden det er naturlig at Stortinget blir orientert om så store endringer som det er foretatt her, og som foreslås?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:37:20]: Den informasjonen foreligger bl.a. i revidert budsjett, der vi viser en del omprioriteringer. Men til tross for at vi nå altså reduserer lite grann på bevilgningene til vedlikehold og fornyelse på tunneler, er likevel beløpet i dag høyere enn det de rød-grønne foreslo. Så vi har altså en satsing på tunnelsikkerhet samtidig som vi nå ser at det er mulig å framskynde en del prosjekter. Og da synes vi at det er viktig å framskynde de fem veiprosjektene som ligger i revidert – nettopp fordi det er en så langsiktig tidshorisont, at da er det viktig å komme i gang. Om du da mister litt tid på enkelte tunnelprosjekter som du kan gjennomføre raskere, så var det en fornuftig prioritering. Jeg kan ikke se at det skal være meningen at vi skal legge fram en nasjonal transportplan hver gang vi viser at vi klarer å overoppfylle løftene.

Så må også de rød-grønne partiene snart bestemme seg for om de skal kritisere oss fordi vi gjennomfører mange prosjekter som ligger i NTP-en, som de selv la fram, eller om det er sånn som nå – at det blir gjort for mange endringer. Altså: Enten blir det «for mye» eller så er det «for lite», men en bør i hvert fall holde seg til én linje når en kritiserer regjeringen, og ikke ha … (Presidenten klubber).

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:38:26]: Det som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har bedt om, er jo en oppdatering av finansieringsrammene. Vi har ikke bedt om en ny nasjonal transportplan, men en oppdatering av finansieringsrammene på bakgrunn av alle de endringene som er foretatt, for nettopp å kunne se en helhet. Det synes jeg at statsråden burde være villig til å gi Stortinget, ut fra at man skal ha et godt grunnlag for arbeidet framover, både i komité og i storting, og at det skal være en respekt for transportplanen som prioriteringsverktøy – ikke bare for dette huset, men for etatene ute og for folk ute i fylkene, som nå er usikre på hva som faktisk gjelder.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:39:07]: Det som etatene – Vegvesenet, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor – vet, er at de har mer midler å rutte med i dag enn det den forrige regjeringen la opp til i fjor høst. Det tror ikke jeg skaper usikkerhet hos dem. Det ser de at skaper muligheter, det skaper muligheter til å realisere flere veiprosjekter, flere jernbaneprosjekter. Samtidig har vi igangsatt mange reformer, nettopp for at systemet skal bli bedre og mer effektivt, så du får bygd vei og jernbane raskere og billigere og bedre. Dette er også noe som vi med stor glede ser at både Jernbaneverket og Vegvesenet omfavner med glede. For de har lenge prøvd å reformere systemet sitt, men opplevde til og med at den jernbanerapporten som departementet selv sto bak, om hvordan en kan endre jernbanesektoren i Norge, ble lagt i en skuff fordi den inneholdt ord som «konkurranse» og «anbud». Vi vil gjerne bruke den typen virkemidler, for vi ser at selv Jernbaneverket ser at de kan få mer igjen for pengene ved å drive mer effektivt. Og da kan ikke vi drive og legge fram en NTP hver gang vi gjør en endring, men i budsjettene informerer vi, og Stortinget er de som vedtar … (Presidenten klubber.)

Presidenten: Om statsråden har mer penger til vei, har han uansett ikke flere enn 60 sekunder til å svare.

Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kjell-Idar Juvik (A) [15:40:38]: Det store spørsmålet, som man prøver å få fram i forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, handler om de økonomiske rammene. Jeg etterspør egentlig hvordan prosjektene skal finansieres. Det er den store bekymringen – ikke at vi bruker mer penger på veg. Det gjorde vi i vår NTP også, som ligger til grunn. Der løftet vi inn mer penger enn noen gang til vegsatsing de neste årene.

Det er ikke noe nytt for Arbeiderpartiet at man ønsker å bruke mer penger på veg, men det er litt viktig å få vite hvilken betydning endringene som skjer, får når det gjelder både de prosjektene som ligger i NTP og eventuelle andre prosjekter som skal prioriteres. Det er det store spørsmålet, og det er jo en grunn til at dette forslaget kommer, nemlig at ministeren har vært veldig flink til å endre på prosjekter og kutte ut bompenger, men han har ikke vært like flink til å si hvor han skal hente inndekningen fra. Han har i hvert fall ikke vist det så langt. Vi så ingenting i proposisjonen når det gjelder det, og vi venter i spenning på budsjettet for 2015 når det gjelder det.

Ja, Arbeiderpartiet er offensive. Det var vi i posisjon, og det skal vi være i opposisjon. Men ministeren har ikke all verdens grunn til å være så voldsomt frampå når det gjelder å være så veldig offensiv, for det jo vitterlig sånn at vi sitter her i Stortinget og venter på saker fra ministeren. Vi har etterlyst saker gjennom skriftlige spørsmål og har da fått til svar at sakene skal komme i løpet av våren. De som venter på disse, venter fortsatt.

Bare i min landsdel venter vi på Harstad-pakken, Bypakke Bodø og et vegprosjekt i Langsund. Jeg vet at flere prosjekter er varslet at skulle komme til våren, men våren begynner vel etter hvert å ta slutt, siden mai måned nå er omme. Min kalender er i hvert fall sånn.

Når det gjelder forutsigbarhet: Jeg har ikke sittet lenge på Stortinget, men det jeg har hørt når jeg har hatt høringer, og det har kommet folk og ytret seg til oss, er at de er veldig fornøyde med hvordan NTP-en etter hvert har blitt – fra det den var i starten, til det som den er i dag. Som det har blitt sagt av flere her: Det er et veldig bra styringsdokument. Man kan lang tid i forveien vite hvilke prosjekter som kommer. Det er viktig for de berørte kommunene og fylkene, og det er selvfølgelig viktig for etatene som jobber med dette.

Derfor bør man, når det blir forholdsvis store endringer – i hvert fall burde det være i ministerens interesse – berolige med at det ikke vil ha betydning for de prosjektene som ligger i NTP. Jeg velger foreløpig å stole på ministeren når han sier at det som ligger i NTP, ligger der, og at han skal overoppfylle det. Men han må også berolige oss ved å vise inndekningen av de prosjektene han har sittet litt på, og som har skapt denne usikkerheten.

Til Åse Michaelsen: Det er ikke sånn at tidligere NTP-er ikke har blitt fulgt – tvert imot. Vi ønsker at NTP skal være et styringsdokument, og det håper vi at også den nye regjeringa mener.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:43:52]: Debatten ville vært mye bedre hvis det var konsistens mellom det en selv gjorde i posisjon, og det en krever når en selv er i opposisjon.

Jeg vil minne om at da de rød-grønne partiene gjorde endringer i prioriteringene i sin NTP, bl.a. tok inn prosjekter som ikke engang var i NTP, informerte de ikke om hvilke prosjekter som da forsvant ut. Et helt konkret prosjekt er Svotunnelen. Jeg registrerer at de rød-grønne ikke har nevnt dette, for de skal stille krav til denne regjeringen om å gjøre noe annet enn det de selv mente var nødvendig. Det er det ene.

Det andre, som egentlig er essensen i det de rød-grønne partiene her foreslår, er at det må være en form for langtidsbudsjettering i Stortinget, der en faktisk ikke bare ser på ett og ett års budsjett, men gjerne ser på fire år eller hele tiårsperioden, slik at hvis en gjør én ting her, må en se hvilken effekt det får for den totale pengebruken og gjøre endringer deretter.

Det er jeg helt enig i. Det fremmet faktisk en del av opposisjonspartiene forslag om – da vi var i opposisjon i forrige periode – men da stemte de rød-grønne partiene imot det. De ville ikke ha langtidsbudsjettering. Så det som de nå i realiteten argumenterer for, var de kraftig imot da de satt og styrte. Det er urimelighet nr. 2 i denne debatten. En stiller krav til andre, som en selv ikke ville gjennomføre. Da synes jeg denne debatten blir litt rar.

Arbeiderpartiet påstår at en sitter og venter på saker. Ja vel, det ligger seks saker fra regjeringen til behandling i transportkomiteen. Det er bare å sjekke arkivskuffen sin, ta dem opp og begynne å jobbe med dem, hvis en tror at ingen saker har kommet. En loslov og en omprioriteringsproposisjon skal behandles. Den siste er for øvrig sak nr. 7. Det er en rekke saker i en samleproposisjon, med bompengereform, veiselskap og andre ting som skal gjennomføres. Det er informasjon om veiprosjekter med økte kostnadsrammer, som betyr en forpliktelse på over 30 mrd. kr i nye veiinvesteringer.

Det er ikke mangel på saker å jobbe med, men en må behandle dem, og se at de er der.

Det er riktig at noen prosjekter dessverre har tatt lengre tid enn jeg selv hadde ønsket. Når det gjelder Langsundforbindelsen, skyldtes det rett og slett at Troms fylkesting ikke gjorde et tilstrekkelig vedtak, noe som gjorde at de måtte gjøre et nytt vedtak. Det vedtaket er nå gjort, og Vegvesenet kan ferdigstille den, og vi i departementet skal gjøre alt vi kan, og når vi har gjort det, skal det sendes videre.

Bodø og Harstad: Der har en det samme som en også så på Helgeland, der vi faktisk jobber for å gi innbyggerne lavere bompengebelastning. Det synes jeg er viktig, og av og til er det verdt å bruke noen ekstra uker for å få bedre løsninger, framfor å haste ting igjennom og pålegge lokalbefolkningen en skattebyrde som er altfor stor.

Hvis NTP var så god som de rød-grønne ville ha det til, er det rart at jeg daglig kan lese krav – så sent som i går i Trønder-Avisa: at den NTP-en som Arbeiderpartiet hadde når det gjaldt Trønderbanen, er altfor dårlig når en plutselig sitter i opposisjon.

Åse Michaelsen (FrP) [15:47:05]: Jeg tok ordet til en kort merknad knyttet til Juviks påstand om at den NTP-en som ligger der, blir fulgt av Arbeiderpartiet. Det er faktisk ikke rett, for hvis en ser på hva Arbeiderpartiet la inn i sitt budsjett for 2014 i fjor, ligger der mange strekninger som skulle hatt bevilgninger for 2014, som Arbeiderpartiet ikke la inn penger til. Så det er faktisk ikke rett.

Noen av de samme strekningene legger vi inn penger til og utvider fra to til fire felt. Så det er ikke riktig det som kom fra representanten Juvik.

Eirin Sund (A) [15:48:00]: Det er litt spesielt å høre statsråden si at han syns det det er rart at Arbeiderpartiet og andre partier i opposisjon bedriver politikk hver eneste dag. Vi skal svare for det som vi gjorde i de åtte foregående årene, men vi er, på lik linje med statsråden, fullt i stand til å utvikle ny politikk – det skulle bare mangle. Vi skal også gå videre.

Jeg er enig med statsråden i at vi ikke skal legge en plan som skal ligge der, som blir liggende, og som aldri skal røres. Det har vi aldri ment og vil heller aldri mene.

Men det er veldig spesielt når statsråden står og lurer på hvor konsistente vi er i opposisjon sammenlignet med hvordan vi var i posisjon. Hvis det er noen som har vært konsistente – i både posisjon og opposisjon – er det Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Jeg setter større spørsmålstegn ved konsistensen til det som statsrådens parti gjorde da han var i opposisjon og det han nå gjør når han er i posisjon.

Vi vil hegne om NTP som det styringsdokumentet det er. Vi ønsker å kunne fortelle til folk at for å betale mindre i bompenger, må en ta av fellesskapets penger. Hvem er det som ikke skal få sitt da? Det er ikke så lenge siden denne planen ble vedtatt i Stortinget, og jeg regner med at alle de partiene som sto bak den, fremdeles står på det som er i planen.

Som rogalending synes jeg det er spesielt å se at det nå blir sådd tvil om E39 nordover, til fordel for E39 sørover – og det gjøres til og med av Høyre-representanten Meling, som uttalte seg om dette sammen med andre fra Høyre, og som lovte dobbeltspor til Egersund på jernbanen.

Her er det redsel for hvem som skal tape. Denne regjeringen ønsker å gi med den ene hånden og må ta tilbake med den andre hånden hvis en ikke skal trykke opp penger eller gjøre et eller annet på et merkelig vis, som i alle fall vi aldri var vant til, da vi satt i de kontorene som statsråden sitter i nå.

Ingvild Kjerkol (A) [15:50:27]: Når statsråd Solvik-Olsen doserer om det å være konsekvent i transisjonen fra opposisjonstilværelse til posisjonstilværelse og motsatt, skal man lytte. Der har statsråden erfaringer, riktignok kanskje ikke av det mest tillitvekkende slaget. Jeg ble dratt inn i debatten med et sitat fra Trøndera-Avisa, og jeg må si jeg setter stor pris på at vi har ordentlige referenter i denne salen, fordi måten man refereres på av statsråden, er på ingen måte etterrettelig.

Den NTP-en som de rød-grønne vedtok, og som Solvik-Olsen har gjentatt at han ønsker å bli målt på, har plassert prosjektet elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen til første del av planperioden. Da Stortinget behandlet NTP i fjor vår, skrev de rød-grønne partiene, med støtte fra noen av støttepartiene til dagens regjering, at man så for seg en mulig, tidligere framdrift, og at man oppfordret Jernbaneverket til å samarbeide med regionen. Fremskrittspartiets merknader i behandlingen av NTP var at dette prosjektet burde realiseres med en gang. Grunnen til at dette prosjektet ikke kan realiseres raskere, er ikke et spørsmål om bevilgning. Det er ikke et spørsmål om kvaliteten på den rød-grønne NTP-en. Det er rett og slett et spørsmål om statsrådens evne og vilje til å gi Jernbaneverket lov til å starte detaljplanlegging. Sånn som systemet er i dag, starter ikke Jernbaneverket planlegging av sine prosjekter før de har fått bevilgning.

Vi har en statsråd som har gått høyt på banen og sagt at han vil ha mer effektive systemer. Ja vel, mulighetene ligger på statsrådens bord. Når planer er lagt inn i NTP, er det en forventning om finansiering, som statsråden har gjentatt og gitt forsikringer om. Hvorfor kan man ikke da forsere planlegging? Det er ikke et spørsmål om at Arbeiderpartiet nå ikke liker sin NTP lenger. Dette ligger på statsrådens bord. Her har det ikke skortet på høye og mørke ambisjoner, så vi venter med stor spenning på at dette skal få en framdrift som setter den rød-grønne i skyggen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:53:12]: Denne debatten handler altså om at de rød-grønne partiene er livredde for at dagens flertallskonstellasjon skal bygge for mye vei og jernbane, og at det vil gå på bekostning av andre gode formål i samfunnet. Det er en ganske klar beskrivelse av at de rød-grønne er redde for at vi prioriterer infrastruktur for høyt. Det viser jo et skille. Det viser det skillet en òg så da dagens regjeringspartier var i opposisjon og ville mer enn forrige regjering. Det vil vi åpenbart fortsatt. Men jeg mener det er inkonsistens når regjeringen og flertallet, til og med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er enige om at vi skal redusere bompengeandelen i Helgeland nord med 300 mill. kr, og at det da plutselig er et kjempeproblem fordi andre ting kanskje må lide, men Arbeiderpartiet støtter det likevel.

Så har vi siste taler, som altså sa i Trønder-Avisa i går at det var altfor sent:

«Det er for sent, mener stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol.»

Jeg leste det til og med på bokmål for å vise at det er et sitat. Når en her på talerstolen sier at Jernbaneverket ikke starter planlegging før det kommer bevilgninger, er det helt riktig. Det er sånn det skal være. Når en så mener at planlegging burde starte i år, sier jo Arbeiderpartiet at det derfor burde vært bevilget mer penger. Da etterlyser jeg et svar på dette spørsmålet: Når Arbeiderpartiet mener at Trønderbanen burde vært igangsatt raskere, og det vil koste penger i år, hvor skulle de pengene da ha kommet fra? Hvorfor er det ikke et problem når Arbeiderpartiet går ut og sier dette om Trønderbanen, Meråkerbanen, Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen og Jærbanen? Det er titalls milliarder kroner i sum. Da stiller de ingen krav til seg selv om å ha en totalpakke og si hvilke andre jernbaneprosjekt det da er som blir skjøvet ut i tid. Er det Follobanen vi ikke skulle igangsatt nå likevel? Er det Sørlandsbanen vi ikke skal doble kapasiteten på? Hvis det er sånn at hver gang regjeringen gjør noe og vi sier at dette prioriterer vi i budsjettet, men vi varsler det allerede nå – da vil jeg òg gjerne se Arbeiderpartiets prioritering up front. Mitt spørsmål til Kjerkol er: Hvilket vei- eller jernbaneprosjekt, eller hvilken sosial ytelse er det som nå skal forsvinne fordi Arbeiderpartiet skal framskynde elektrifisering av Trønderbanen?

Jeg skal love at vi skal få til det på Trønderbanen, men jeg vil ikke sette i gang med prosjektering for å dra det lengst mulig ut i tid. Dette handler om å konsentrere ressursene sånn at vi kan gjennomføre prosjektene mer effektivt. Da handler det ikke om å ha lengst mulig planleggingstid, men om å ha konsentrert innsats.

Verken Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti eller Venstre har sådd tvil om E39. Vi har tatt trasévalg der forrige regjering ikke klarte det. Vi sier vi skal øke kapasiteten mellom Kristiansand og Stavanger. Ingen fra vår side har sagt at det skal gå på bekostning av andre traseer på E39.

Ingvild Kjerkol (A) [15:56:32]: Her er det statsråden som ikke er konsekvent. I et tidligere innlegg i en tidligere sak i dag argumenterte bl.a. representanten Orten fra regjeringspartiene om at de rød-grønne var motvillige til å binde opp ressurser over flere år om gangen. Eksemplet ble materialisert i det bompengeprosjektet på Helgeland hvor man også lyser ut driftskontrakter og på den måten binder midler for flere år. Det var de rød-grønne for. Det har vi lagt inn i NTP.

Når det gjelder det å planlegge for Jernbaneverket, merker jeg meg at statsråden slår fast at Jernbaneverket ikke skal starte planlegging før de har fått bevilgning. Han skrinlegger altså moderniseringstanken om mer effektiv framdrift på jernbaneprosjektene. Det synes jeg er interessant. Når det gjelder å få framdrift på den aktuelle banestrekningen, handler det rett og slett om å gjøre det mer helhetlig. I dag har Jernbaneverket fått bevilgning for strekningen Hell–Værnes. Det statsråden legger opp til, er altså at man når man er ferdig med det prosjektet, skal stoppe opp planleggingen og vente til man har fått bevilgninger på plass til neste etappe av strekningen. Det kaller vi rød-grønne en stykkevis og delt framdrift. Vi ønsker en helhetlig framdrift, og jeg er litt skuffet over at statsråden slår fast at han ikke vil endre på dette regimet, som de rød-grønne var godt i gang med å modernisere framdriften på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.