Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på partigruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har en taletid på inntil 5 minutter – nei, det er 10 minutter.

Svein Flåtten (H) [10:45:23]: (ordfører for sakene): Ikke legg på noe mer, president, for da har jeg ikke langt nok manus!

Den årlige meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er en viktig melding. Den handler om status for forvaltningen av våre felles sparepenger. Derfor er jeg glad for at komiteen står samlet om at formålet med og bakgrunnen for investeringsstrategien i SPU er å understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens utgifter, samt å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelsen av inntektene fra statens petroleumsvirksomhet, hvilket vi møter ved hvert eneste budsjett her i huset.

Det er også en betydelig styrke at komiteen er samlet om at målet for investeringene over tid er å oppnå høyest mulig avkastning av kapitalen med en moderat risiko, og at det settes en ramme fra departementet for hvordan investeringene kan skje gjennom en referanseindeks for å begrense risiko.

Slik det ser ut, vil fondet fortsette sin vekst, og behovet for store uttak vil ikke være til stede. Det medfører at fondet har stor risikobærende evne, og kan fastholde investeringsstrategi over tid. Det er da også en samstemt komité som understreker at SPU skal følge en ansvarlig investeringspraksis, som fremmer god selskapsstyring i de selskapene det investeres i, som fremmer åpenhet og som tar hensyn til miljø og samfunnsmessige forhold.

De fastsatte etiske retningslinjer med tilhørende etiske kriterier for å utelukke selskaper er kriterier som har samlet, og fortsatt samler, stor politisk oppslutning og som også er i henhold til anerkjente internasjonale standarder. Denne innledningen er den høyere hvelvingen over Statens pensjonsfond utlands forvaltning, som det også gjennom denne meldingen er en meget stor grad av enighet om, og det er helt sentralt for vår felles spareformue.

Endringer og alternativer i forvaltningsmodellen har stadig vært et diskusjonstema i de senere årene. I 2009 drøftet eksempelvis meldingen justeringer for å videreutvikle organiseringen i Norges Bank i tråd med internasjonal praksis. Fondet vokser hele tiden. Oppgavene med forvaltningen vokser i takt med dette, og setter stadig nye krav til styringen av virksomheten og av sentralbanken. Av den grunn har en samlet komité også denne gang lagt til grunn at regjeringen fortløpende må vurdere nødvendige endringer i styringsstrukturene.

De økonomiske resultatene var gode i 2013. De varierer selvfølgelig noe over tid. Jeg går ikke nærmere inn på tallene.

Selv om målet for forvaltningen er høyest mulig avkastning til moderat risiko, slik at stadig mer velferd kan finansieres fra fondet, skal forvaltningen skje i kombinasjon med vektlegging av åpenhet og etisk bevissthet gjennom gode systemer for investeringspraksisen, bl.a. med en bevisst organisering av hvordan man håndterer utelukkelse fra fondet og nedsalg av aksjer, som ikke representerer bærekraftige forretningsmodeller.

Investeringsporteføljen endres over tid. Eiendomsforvaltningen er ny, den er ressurskrevende og krever mer aktiv forvaltning, og bl.a. av den grunn understrekes det også av flertallet at det er Norges Banks ansvar å tilpasse organiseringen til de stadige endringene.

Strategien for ansvarlige investeringer har vært et sentralt tema ved behandlingen av denne meldingen. Innledningsvis vil jeg gjerne understreke at det er representantskapet i Norges Bank som på vegne av Stortinget fører tilsyn og kontroll med bankens virksomhet, herunder også arbeidet med ansvarlig investeringspraksis. Det har vært et hovedmål for regjeringen gjennom denne meldingen å styrke arbeidet med ansvarlig investeringspraksis.

Strategirådet ble i 2013 av den forrige regjeringen bedt om å vurdere om hvordan de samlede ressurser og kompetanse i departementet, i Etikkrådet og i Norges Bank best kunne organiseres slik at fremtidig ansvarlig investeringspraksis kunne styrkes. Det ble bedt om forslag til operasjonelle og institusjonelle endringer. Dette er en målsetting som allerede Stoltenberg II-regjeringen i sin evaluering i 2009 la opp til, nemlig økt samspill mellom eierskapsutøvelse og arbeidet med å utelukke selskaper. Virkemidlene har imidlertid ligget spredt, slik at intensjonene fra 2009 bare delvis har latt seg gjennomføre. Men det er grunn til å understreke at uansett organisering, vil kriteriene for hvilke selskaper som utelukkes av etiske hensyn, være fastsatt av politiske myndigheter – kriterier som det også i denne meldingen legges opp til å videreføre, og som det er enighet om.

Når uttrekksmekanismen gjennom denne innstilling overføres fra Finansdepartementet til Norges Bank, mener også flertallet at det vil være en fornuftig løsning at Etikkrådet opprettholdes, men at rådet oppnevnes av Finansdepartementet etter innstilling fra Norges Bank. I tillegg mener flertallet at anbefalinger fra rådet skal sendes Norges Bank, som beslutter om selskaper i porteføljen skal utelukkes. Og beslutning om uttrekk skal begrunnes etter de objektive kriterier i de etiske retningslinjer. Delegeringen av beslutningen om utelukkelse til Norges Bank er begrunnet i at avgjørelsene tydelig skal oppfattes som det de er, nemlig etiske begrunnelser for ansvarlig investeringspraksis.

Når uttrekksmekanismen flyttes, er det viktig at Strategirådets anbefalinger om tydeligere ansvarslinjer og bedre kommunikasjon mellom Etikkrådet og Norges Bank følges opp og forbedres. Slik får man en best mulig fungerende kjede av virkemidler, og man blir utad oppfattet som entydig. En tydeligere ansvarslinje etableres også ved at Norges Bank innstiller til oppnevning av medlemmer til Etikkrådet, og at det sikres en sterk faglig sammensetning av rådet. Flertallet i komiteen mener også at dette vil bidra til et klarere bilde utad av hvem som har det endelige og hele ansvar for beslutninger, at det skjer i tråd med en totalforvaltning, og at det ikke er utenrikspolitiske eller næringspolitiske interesser som ligger til grunn. Og det er understrekning fra flertallet i innstillingen at nettopp den internasjonale oppfatningen av SPU når det gjelder ansvarlig investeringspraksis, er avgjørende for fondets omdømme internasjonalt. Organiseringen og virkemiddelkjeden blir da svært viktig, og jeg mener at det nå er lagt godt til rette for dette gjennom denne innstillingen. Det forhindrer ikke at det også må være en løpende evaluering i de årlige meldinger om hvordan endringene i organiseringen fungerer. Dagens referanseindeks for fondet har moderat risiko som mål. Overvekting av markedssegmenter eller land på bekostning av andre vil kunne sette restriksjoner på bankens forvaltning og ikke minst begrense avkastningen. Regjeringen legger likevel opp til at investeringen i fornybar energi økes, ved at rammene for de miljørelaterte investeringsmandatene økes med opp til 30–50 mrd. kr, men med de samme krav til avkastning og risiko som de øvrige investeringer. Denne type investeringer egner seg for øvrig også godt for aktiv forvaltning. Regjeringens arbeid med å vurdere virkningene på avkastning og risiko for nettopp denne type investeringer er det derfor viktig å fortsette med. Flertallet understreker også at Statens pensjonsfond utland ikke må være eller bli et instrument for risikable investeringer i lite utviklede land. Investeringer i denne type land kan mer effektivt gjøres gjennom andre selskapskonstruksjoner – eksempelvis Norfund – og ved bevilgninger over de ordinære budsjetter, noe regjeringen også har varslet at den legger opp til.

Klimarisiko har i lengre tid vært et element i forvaltningen av fondet. Forventningsdokumenter fra banken til aktuelle selskaper er fulgt opp ved revisjoner i 2012. Klimaendringer og påvirkninger på globale kapitalmarkeder og på risiko, spesielt for SPU-porteføljen, var også et tema ved etableringen av de etiske retningslinjer i 2004 og ved evalueringen i 2009 hvor man særlig så på de langsiktige konsekvensene for de globale kapitalmarkedene.

Klimagassutslipp har så langt ikke vært et selvstendig kriterium for utelukkelse etter de etiske retningslinjer, heller ikke ved den brede evalueringen i 2009. Stortinget har imidlertid enstemmig bedt om nedsettelse av en ekspertgruppe som skal vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper er en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse for å adressere denne typen spørsmål og bidra til fremtidige endringer. Gruppen er allerede nedsatt og vil gi råd om kriterier, slik at dette blir en del av grunnlaget for den neste stortingsmeldingen om SPU, våren 2015. Og det er jo typisk for disse meldingene som kommer hvert eneste år, at de tar små skritt gjennom en størst mulig konsensus i Stortinget om endringene, for dette er så viktig. Dette er vår felles sparekasse. Jeg benytter anledningen her mot slutten av innlegget til å takke for samarbeid og tilslutning fra forskjellige partier om forskjellige deler av meldingen. Jeg mener at det er en tilslutning som har bidratt til at vi også denne gangen har tatt skritt for å få mest mulig enighet om organiseringen av forvaltningen og oppmerksomhet om ansvarlig fremtidig investeringspraksis.

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:55:37]: Jeg vil begynne med å takke saksordføreren for samarbeidet i saken, for denne debatten kunne ha sett så inderlig annerledes ut. Fram til for noen uker siden så det ut til at regjeringspartiene sto fast på sitt forslag om å legge ned Etikkrådet. Vi sto i fare for å miste uavhengigheten, åpenheten og den faglige tyngden som Etikkrådet har stått for. Det som har blitt den internasjonale gullstandarden innenfor ansvarlig investeringspraksis, skulle erstattes med et vagt beskrevet ekspertutvalg. Heldigvis ble det ikke slik. Jeg er glad for at samtalene mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene førte fram. De store linjene i forvaltninga av pensjonsfondet bør preges av bred enighet. Derfor skal Høyre og Fremskrittspartiet ha ros for å ha lyttet, og for at de snudde i tide. Jeg er glad for at vi nå – 10 år etter at Stortinget opprettet Etikkrådet – i dag enstemmig går inn for å beholde det. Det hjalp òg at sivilsamfunnet var så tydelig. I høringa, i høringsbrev og i utallige møter har samtlige organisasjoner trukket fram Etikkrådets arbeid som solid og grundig, og så godt som samtlige har oppfordret oss til ikke å legge det ned. At Etikkrådet i dag ikke legges ned er derfor en seier som mange deler.

Etikkrådets arbeid får gjennomgående gode skussmål. Derfor er det på sin plass at organiseringa av Etikkrådet – som det er i dag – består: Etikkrådet skal ha det samme mandatet, det skal fortsatt ha en egen og uavhengig adresse, det skal fortsatt finansieres gjennom Finansdepartementet, og det skal fortsatt oppnevnes av Finansdepartementet. Utfordringene som Strategirådet pekte på, har ligget i strukturen og kommunikasjonen med NBIM. Arbeiderpartiet ser derfor fram til at uttrekksbeslutninga skal flyttes til Norges Bank. Jeg tror dette vil styrke det helhetlige arbeidet med etikk, eierskap og ansvarlige investeringer. Med denne modellen ansvarliggjøres banken i større grad, og en kan lettere ta i bruk hele spekteret av virkemidler. Samtidig skal Stortinget følge utviklinga tett. Endringa gjøres jo som sagt for å styrke arbeidet med etikk, eierskap og ansvarlige investeringer. Vi ser derfor fram til de årlige rapportene til Stortinget og vil spesielt følge utviklinga på dette området i årene som kommer.

Utover gleden over at Etikkrådet ikke ble nedlagt, er jeg egentlig litt skuffet. Det er det flere grunner til.

Arbeiderpartiet fremmet før jul et forslag om å trekke fondet ut av kullselskaper. Lenge så det ut til at vi hadde flertall for dette. Skuffet må vi nå konstatere at dette forslaget ikke får flertall i dag.

En annen sak er utspillet til statsministeren på regjeringas klimaseminar i vår, om at et nytt forslag om fornybar var rett rundt hjørnet. Miljøorganisasjonene jublet. Jeg syntes det virket spennende. Så kom meldinga, og skuffelsen var stor når det var snakk om en videreføring av de miljømandatene en nedsatte i 2009. Misforstå meg rett; vi støtter utvidelsen av miljømandatene, men en åpning for å øke mandatet fra dagens 32 mrd. kr til 30–50 mrd. kr er neppe et klimaløft.

Men mest skuffet er jeg nok over det som ser ut til å bli et tapt år. Det blir et tapt år på kull, for vi kunne allerede i dag tatt det første skrittet og trukket fondet ut av kullgruveselskaper, som Arbeiderpartiet legger fram forslag om. Så kunne vi latt ekspertgruppa se grundigere på de mer kompliserte selskapene og ikke minst utrede med sikte på et vedtak om et år. Vi får ikke noe vedtak i dag, men jeg håper det finnes et flertall i Stortinget når ekspertgruppas konklusjoner foreligger om et år.

Det blir òg et tapt år på direkte investeringer i fornybar. For det virker som det er bred enighet i Stortinget om å vurdere hvordan pensjonsfondet kan øke sine direkteinvesteringer innen fornybar energi. Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sa i valgkampen at de ønsket en ny kurs og mer fornybarinvesteringer. Høyre gjorde på sitt landsmøte nettopp et liknende vedtak. Statsråden har òg uttrykt seg positivt til dette forslaget. Men det er kun SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet som stemmer for dette i dag. Jeg mener vårt forslag tar opp et viktig element. Skal pensjonsfondet øke sitt investeringsunivers, er ikke dette gjort på en dag. De grundige prosessene som hele tida har kjennetegnet den skrittvise utviklinga av fondet, må videreføres. Vi foreslår at ekspertgruppas mandat utvides, slik at Stortinget får en vurdering på direkteinvesteringer i fornybar energi. Ekspertgruppa er bredt sammensatt, og jeg mener den har god kompetanse til å se på flere problemstillinger.

For Arbeiderpartiet er det viktig å jobbe på to fronter: Vi skal ha gode debatter om hvilke selskaper fondet ikke skal være i, og vi skal ha gode debatter om hvilke selskaper det skal være i. Jeg vil derfor oppfordre statsråden til å vurdere å utvide mandatet til ekspertgruppa. Mye har skjedd gjennom Stortingets behandling av denne meldinga, og jeg mener det vil være en styrke for arbeidet om dette også reflekteres i ekspertgruppas mandat.

Til slutt vil jeg også kommentere merknadene om tilsyns- og kontrollfunksjon. Det er et voksende fond, og det vokser samtidig fram nye behov for tilsyns- og kontrollmekanismer. I tida framover må storting og regjering vurdere hvordan vi kan styrke dette arbeidet. Jeg ser fram til et viktig arbeid om disse sakene i året som kommer. Det blir uansett et spennende år vi har i møte, og jeg ser fram til å jobbe med videreutvikling av forvaltninga av fondet fram mot neste års melding.

Jeg vil avslutte med å ta opp Arbeiderpartiets forslag i innstillinga.

Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberg har tatt opp de forslag han refererte til.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:01:36]: Saksordføraren har vore oppe og greia ut om denne saka på ein aldeles utmerkt måte, og eg sluttar meg til det som er sagt frå han.

Det er – som kjent – gjort ei lita endring når det gjeld Etikkrådet. Det er ei endring som Framstegspartiet er heilt komfortabel med. Vi trur at den løysinga som er vald, òg er ei god løysing, sjølv om vi i utgangspunktet var einige i den første. Vi har fått på plass ei god løysing, og eg synest at det har vore eit godt og konstruktivt samarbeid med Arbeidarpartiet på val av løysing når det gjeld Etikkrådet.

Statens pensjonsfond utland, òg kalla oljefondet, har hatt ei fantastisk utvikling dei siste åra – det har passert 5 000 mrd. kr. Det er meir enn 1 mill. kr per innbyggjar i landet. Veksten har kome på bakgrunn av to ting: Det er sjølvsagt ein årleg tilførsel av midlar, som dei siste åra har vore ca. 1 mrd. kr per dag, i tillegg har ein hatt ei betydeleg avkasting, spesielt på aksjar, og spesielt den siste tida.

Denne historia har vist kor viktig det er å ha is i magen når vi får aksjefall, og når vi får turbulens i finansmarknadane. Seinast under finanskrisa såg det dårlegare ut, men ein stod fast ved det mandatet ein hadde, ein stod fast på dei retningslinene ein hadde. Det gjorde sjølvsagt at det tapte fort kom på plass og vel så det.

No er det ingen ting som tyder på at vi står føre ei snarleg internasjonal finansiell uro, men finansiell uro er aldri lett å sjå føre seg. Det vi i alle fall veit gjennom lange tider, er at spesielt aksjekursane går opp og ned. Då er det sjølvsagt viktig at vi som politikarar held armlengdes avstand til den forvaltinga som skjer av oljefondet, og at vi held fast ved dei strategiane som er valde.

Det er òg slik at jo større oljefondet blir, jo større blir dei potensielle midlertidige tapa som ein får. Når vi har eit oljefond på over 5 000 mrd. kr – som veks, og som utgjer over 1 mill. kr per innbyggjar – og med eit aksjekrakk samtidig som ein kanskje får fall i obligasjonane ein har, ser vi for oss at både VG og andre medium kan ha mange krigsoverskrifter som kanskje ikkje alltid er like lette å takle for ein politikar. Då er det sjølvsagt – som eg sa – viktig at vi som politikarar held armlengdes avstand til forvaltinga av oljefondet, og at vi held fast ved dei strategiane som er lagde.

No blir det òg foreslått innsnevring av forvaltingsmandatet, at ein skal styre investeringane på enkelte område og halde seg utanfor på andre område. Det er ikkje nokon hemmelegheit at Framstegspartiet er skeptisk til å gå inn i den måten å overstyre kva ein skal investere meir i, og ekskludere altfor mykje av det ein ikkje skal investere i. Viss ein går inn med ei slik politisk styring, blir det endå meir krevjande for forvaltarane av oljefondet å oppnå god avkasting over tid. Det bør vere det viktigaste, at ein her greier å skape ei god og varig avkasting innanfor akseptabel risiko. Så er det sjølvsagt nokre område ein ikkje bør og skal investere i, men akkurat den styringa meiner vi i Framstegspartiet at vi må halde på eit minimum.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:06:35]: Det er et solid år som Pensjonsfondet, både innenlands og utenlands, har lagt bak seg. Vi fra vår side vil berømme dem som har bidratt aktivt til det.

Kort litt om Folketrygdfondet først: Det er et godt resultat – litt under indeksen som det måles mot, men like fullt et meget solid resultat. Vi ser fram til det som kan synes å være på trappene for Folketrygdfondet, nemlig å utvide aktivaklassen. Det ser vi fram til at regjeringen vurderer og kommer nærmere tilbake til. Infrastruktur kan f.eks. være et område.

Så til Statens pensjonsfond utland: Jeg slutter meg til saksordføreren, Svein Flåtten. Jeg takker for samarbeidet, og jeg kan helt generelt slutte meg til det han redegjorde for, som er komiteens enstemmige innstilling.

Da går jeg over på det det har vært uenighet om. Når det gjelder Etikkrådet, er vi fornøyd med den løsningen som nå får et solid flertall bak seg, nemlig at Etikkrådet består som en uavhengig institusjon, men at selve uttrekket nå legges til Norges Bank. Så må vi si at vi kommer til å følge nøye med på hvordan det samvirket kommer til å fungere.

Det er ingen tvil om at i de tre–fire siste årene er det blitt altfor mange saker som har ligget altfor lenge i regjeringsapparatet som følge av den konstruksjonen vi har hatt hittil. Det har vært uheldig, ikke minst over tid. Vi er også klar for å se at farten økes noe når man går fra en tilrådning til det fattes en beslutning.

Så til våre egne forslag: Vi hadde trodd at vi skulle fått et flertall, det må jeg ærlig si, for å få et mandat for investering i fattige land. Det var regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre enige om før valget. Det sto sågar i Sundvolden-erklæringen, men det er forlatt. Nå er det Norfund som skal ta fatt i det arbeidet. Vi opprettholder vårt forslag, så får vi se hva som kommer i budsjettet. Jeg regner med at statsråden skjønner at vi kommer til å følge nøye med på hvordan bistand blir brukt inn i det arbeidet, og hvordan prosenter eventuelt beregnes. Men det kommer vi tilbake til.

Når det gjelder miljødelen, skjønner jeg at vårt forslag ikke får flertall – altså om å opprette et investeringsprogram når det gjelder å investere i bedrifter og prosjekter innenfor energi- og miljøsektoren. Det overrasker meg litt, det også, at det ikke får et flertall. Men la nå det ligge. Jeg synes regjeringen og de som forvalter dette, skal merke seg at det er et flertall for et annet trykk når det gjelder miljøinvesteringer. Og når det er snakk om et tapt år, kan man jo spørre om hvem som har sørget for at det året er tapt. Det har vi nok litt ulike meninger om. Men jeg vil jo tro at det er få investeringer i kullselskaper for tiden, hvis man har en viss forutseenhet av hvordan flertallet i denne sal stiller seg til det. Så har jeg gitt den indikasjonen.

Jeg tar selvfølgelig opp våre forslag. Jeg vil også avslutningsvis vise til følgende, som en enstemmig komité sier noe om, og jeg imøteser statsrådens svar på den utfordringen som ligger fra komiteen. Jeg siterer fra merknadene:

«Komiteen legger til grunn at regjeringen vurderer behovet for å komme nærmere tilbake til Stortinget om arbeidet med å videreutvikle styrings- og kontrollstrukturen i lys av bankens stadig endrede oppgaver».

Det er også en klar melding fra komiteen om at dette ønsker vi at skal være en prioritert oppgave regjeringen arbeider med.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:11:26]: Til høsten skal jeg etter all sannsynlighet høste av et arbeid som oldefaren min gjorde da han plantet skog. Takket være at han hadde en langsiktig investeringsstrategi da og ikke forbrukte den kapitalen, kan jeg høste verdier nå denne høsten. Etter det skal jeg grøfte arealet, for at mine oldebarn – hvis jeg får oldebarn – kanskje skal kunne høste det igjen. Det er langsiktighet i praksis.

Det vi diskuterer her, er jo den felles nasjonale arven. Vi var så heldige å få en nasjonal arv gjennom olje. Vi har gjort vedtak som har gjort at vi har klart å forvalte den på en god måte, og vi gjør nå den arven om til penger. Så er det da forhåpentligvis våre oldebarn og barnebarn som skal få glede av det fondet – og vi har også glede av de ressursene allerede. Så de valgene vi tar nå, er det våre etterkommere som får glede av, forhåpentligvis.

Så er spørsmålet: Hvordan skal vi forvalte et sånt fond? Der er hele komiteen enig om at det skal være moderat risiko. Vi sprer det over aksjer, obligasjoner og eiendom, og vi har hele tiden diskusjoner om ulike investeringsobjekter. Om vi skal ha en aktiv forvaltning eller en passiv forvaltning, er en stor debatt. Hva er kostnadene ved en aktiv forvaltning kontra det å kjøre rene indeksplasseringer? Og akkurat som for meg, som tallene ser veldig positive ut for når jeg skal hogge til høsten, har det en sammenheng med kronekursen når oljefondet ser mye større ut. En av grunnene til at det ser mye større ut i år enn i fjor, er at kronekursen har gått ned. Så vi må ikke la oss lure for mye, for i RNB ser vi det motsatte, at vi får høyere regninger fordi kronekursen har gått ned. Så det ser mer positivt ut enn det faktisk er.

Ifølge RNB vil oljefondet i 2016 ha en verdi på 6 281 mrd. kr – et enormt, globalt fond. Det å sitte og ha det ansvaret som vi har, medfører også et veldig stort etisk ansvar. Derfor er jeg og Senterpartiet så glad for at det er et samlet storting som – etter tvil i ulike partier – har kommet fram til at man ønsker å videreføre Etikkrådet og det arbeidet som kom etter Graver-utvalget i 2004. I diskusjonen i 2004 var det også diskusjon om hvorvidt man skulle gi Etikkrådet egen beslutningskompetanse på å trekke investeringene ut. Der er det da ulike vurderinger her i salen. Vi i Senterpartiet har ment at vi burde styrke Etikkrådet ytterligere. Der er det fem medlemmer og åtte årsverk som skal passe på verdens største fond, som er under den styring som vi har. Vi fremmer forslag her i dag om at vi bør øke antall ansatte i Etikkrådet og gjennom det kunne få en enda større mulighet til å gå inn i ulike selskaper, og også be regjeringen om å utrede egen beslutningskompetanse, og at den ikke skal overføres til Norges Bank.

Norges Bank har jo et mangfold av oppgaver, og vi har vært redde for at det etiske arbeidet da ikke vil være det som har høyest prioritet, fordi de har så mange andre hensyn å ta. Men Etikkrådets mandat er utelukkende å følge opp de etiske retningslinjene som vi har trukket. Det vil jo være strengt politisk bestemt, uansett om det ligger i Norges Bank eller Etikkrådet, og vi mener at det hadde vært det klokeste valget.

I tillegg til at vi skal kunne overlate mye kapital til våre etterkommere, som de kan høste av, mener jeg at noe av det positive arbeidet som vi kan gjøre, er hvis vi kan si at den kapitalen har blitt forvaltet på en mest mulig etisk rett måte. Vår vurdering er at da burde Etikkrådet vært styrket ytterligere. Men heldigvis er det videreført, og så får vi ta nye diskusjoner i senere runder.

Jeg tar opp de forslag som Senterpartiet har fremmet.

Presidenten: Representanten Trygve Slagsvold Vedum har tatt opp de forslagene han refererte til.

Terje Breivik (V) [11:15:28]: Debatten om forvaltninga av SPU i år har i liten grad dreidd seg om den faktiske forvaltninga i 2013, men meir om å sjå framover. Tilrådingane frå Strategirådet har vore premissgjevande. Svært mykje av det Strategirådet føreslo, er etter Venstres meining fornuftig: auka openheit, styrkt rapportering, meir rettferdig forretningspraksis, auka bidrag til velfungerande kapitalmarknader og rett prising av alle relevante kostnader.

Det har òg vore forslag som me ikkje har støtta, fyrst og fremst tilrådinga om å integrera Etikkrådet i Noregs Bank. Det er lett å vera samd i intensjonane frå Strategirådet om at det er eit mål å gjera Etikkrådet overflødig gjennom eit gjennomgripande etikkarbeid i NBIM i forkant av investeringar. Me er ikkje heilt der endå. Derfor er me i Venstre godt tilfredse med at det forslaget vert skrinlagt i dag. Me er òg fornøgde med at ordninga med at det skal gjevast offentlege grunngjevingar for at selskap vert ekskluderte frå fondet, vert vidareført.

Venstre er ein del av fleirtalet som i dag røystar for at Etikkrådet vert oppnemnt av Finansdepartementet etter innstilling frå Noregs Bank, og at Noregs Bank får avgjerdsmakt på om selskap skal ekskluderast. Som representanten Syversen påpeikte, vil me òg fylgja den utviklinga nøye på desse områda, og me er opne for å gjera justeringar om det visar seg at etikkarbeidet vert svekt som fylgje av endringane.

Me i Venstre meiner, som Kristeleg Folkeparti og SV, at det er grunn til å sjå på den valde organiseringa av SPU, og om Stortinget har ein tilsynsfunksjon som med tilstrekkeleg kompetanse og innsyn, sikrar parlamentarisk kontroll med NBIMs verksemd. Det er ein debatt eg meiner me må ta i løpet av det kommande året.

Når det gjeld sjølve forvaltninga av SPU for 2013, er det særleg ei sak som òg illustrerer litt dette poenget som me i Venstre har vore opptekne av: 1,8 mrd. kr som vart investerte i skatteparadisselskapet Delta Topco, som eig rettane til Formel 1 – investeringa som vart gjort i mai 2012 under føresetnad av snarleg børsnotering. Det vart aldri noko av børsnoteringa, men framleis sit SPU som eigar i Delta Topco, tilsynelatande i strid med investeringsmandatet for SPU § 3-6 c), der regelen er at styret i selskapet

«har uttrykt en intensjon om å søke notering på regulert og anerkjent markedsplass».

Investeringa reiser fleire spørsmål knytte til openheit og etikk. Det står framleis att å svara på eitt spørsmål: Kvifor selde ikkje SPU seg ut igjen av selskapet då det vart klart at det likevel ikkje vart børsnotert? Høyringane i finanskomiteen gav ikkje noko konkret svar. Skriftleg spørsmål frå underteikna til finansministeren gav ikkje direkte svar. Det gjer meg unødvendig uroleg for om her kan ha føregått noko som ikkje var i tråd med retningslinene Stortinget har lagt. For alt eg veit, er uroa djupt urettferdig. Like fullt opplever eg det lite tilfredsstillande at Stortinget ikkje kan få svar på eit så enkelt spørsmål. Eg kjem derfor med ei siste oppfordring til finansministeren om å klargjera dette no: Kvifor selde ikkje SPU seg ut, og er det finansministerens syn at investeringa, når det viste seg at det ikkje vart børsnotering, er i tråd med investeringsmandatet til SPU?

Skal eg avslutningsvis tillata meg å sjå litt framover, er rådet til Venstre at me går inn for at avkastningsmålet, og dermed handlingsregelen, vert senka til 3 pst. Det har to sterke fordelar: ein meir ansvarleg bruk av oljepengar innanlands, og at det vert enklare for SPU å investera i nye, framveksande marknader, der avkastninga er meir usikker.

Skal det i framtida opnast for investeringar i unoterte aksjar, noko me i Venstre p.t. er skeptiske til, bør det i fyrste omgang testast ut saman med det nye investeringsmandatet for ny fornybar energi. I den grad SPU i framtida skal få høve til å investera i infrastruktur, bør det vera i form av langsiktige investeringar i grøn infrastruktur.

For Venstre er det sjølvsagt at målet om avkastning ikkje må få følgjer for menneskerettar eller miljø. Me ser derfor med spenning fram til debatten det komande året om den finansielle og klimapolitiske risikoen involvert i at oljefondet i dag er tungt investert i olje- og kolselskap.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:20:35]: Hvorfor driver vi med politikk? Hva er det viktigste ved vår politiske gjerning? Vi er velsignet med et demokrati som på veldig mange måter fungerer godt – et fritt samfunn, en fri debatt, et sivilsamfunn som legger premisser, en kritisk presse. Vi har tatt nasjonalt eierskap til enorme naturressurser, som gjør det mulig for oss å fordele og skape et godt samfunn. Vi har tusenvis av milliarder av kroner i formue rundt omkring i verden. Vi har alle forutsetninger for å få til noe virkelig stort. Så hvorfor driver vi med politikk?

Jeg driver med politikk fordi jeg helt fra barneskolen av gikk og funderte over betydningen av økonomiske forskjeller – hvor mye det hadde å si at noen i skolegården hadde så lite, mens andre hadde så utrolig mye, hvor mye det hadde å si for mulighetene deres senere i livet, selv i egalitære Norge, hvor mye det hadde å si for hvordan en ble sett på, hvordan barna møtte hverandre. Forskjeller og urettferdigheten i forskjeller var det som gjorde meg politisk bevisst. Det er det viktigste for meg i mitt politiske arbeid.

Verdens ressurser er helt ubegripelig skjevt fordelt, og Norge, som utgjør en helt mikroskopisk del av verdens befolkning, eier 1,3 pst. av alle verdens børsnoterte verdier. Det er en helt abnorm andel av verdens produksjonsmidler. Resten av verden forholder seg til Norge som en av verdens største og mektigste eiere.

I et slikt perspektiv finnes det ingenting mer fullkomment naivt enn troen på at Statens pensjonsfond utland er en slags nøytral sparegris som ikke oppfattes politisk av resten av verden. Så klart det er politikk, så klart eierskap er politikk, så klart eierskapsutøvelse er politikk, så klart betingelsene for eierskap er politikk, og så klart de moralske, etiske og solidariske skrankene vi setter for vårt eierskap, er politikk! Likevel insisterer de fleste norske politikere på å si at SPU, nei, det har ingenting med politikk å gjøre. Det er denne formen for laissezfairetankegang som gir passivitet og manglende interesse for feltet, som gir oss passive politikere, politikere som forteller oss at etiske retningslinjer, nei, det lar det seg ikke gjøre å ha, som forteller oss at menneskerettigheter og urfolks rettigheter, nei, det må vi ikke blande inn i forvaltningen, som sier at klimakrisen, hva har vel den med vår nøytrale sparegris å gjøre? Regjeringen har gitt denne uinteresserte politikeren denne formen for ikke-politisk politikk et ansikt.

Det er ingen erkjennelse av etisk ansvar i denne meldingen. Det er ingen visjoner om å bruke eierskapet til noe positivt. Det er ingen refleksjoner rundt karbonbobla som truer verden, som er den mest utrygge investeringen av dem alle, og som truer verdens økonomi. Det er ingen vilje til å ta det ansvaret en så stor eier som Norge bør ta. Tvert imot er det mest konkrete i regjeringens melding et ønske om å legge ned Etikkrådet.

Jeg skulle ønske at stortingsflertallet ikke lot seg holde som gissel av regjeringens elendige innstilling. På den ene siden er det bra at finansminister Siv Jensen går på et sviende nederlag i spørsmålet om Etikkrådets framtid, men samtidig er ikke det noen grunn til å flytte beslutningsmyndigheten til Norges Bank. - Bukken og havresekken, president, bukken og havresekken!

Jeg mener at Arbeiderpartiet har latt seg lure av regjeringspartiene til å akseptere en slappere etisk forvaltning enn før og enda mindre rom for politisk styring med kapitalen enn før, og jeg håper at vi følger dette tett opp framover.

Hvorfor driver vi med politikk? Regjeringen sier det egentlig rett ut: De driver med politikk for å svekke politikken. Mange av dem som nå er ministere i regjeringen, møtte jeg som Unge Høyre-politikere for 10–15 år siden, og da snakket de om å sette grenser for politikk. Det gjør de nå. Også Siv Jensen har mer tro på markedets evne til å løse folks problemer enn folks egen evne til å løse problemer, og hennes håndlangere her på Stortinget er villig til å dra det poenget til det helt ekstreme, ved f.eks. å bære seg over hvor mye Norge har tapt på ikke å være med å finansiere tobakksindustrien. Om ikke annet er det et ærlig standpunkt.

Jeg driver med politikk for å omfordele, for å være med og ta ansvar for jordens framtid. Problemet er at det høres ut som en klisjé. Det burde vært et minstemål for anstendig politisk virke, men det avvises av stortingsflertallet som virkelighetsfjernt. Men pokker heller, jeg vil pælme kull ut av oljefondet, jeg vil styrke arbeidstakerrettighetene og urfolks rettigheter, jeg vil ha etiske retningslinjer for statsobligasjoner, jeg vil investere mer i fornybar energi, jeg vil investere mer i utviklingsland, og jeg vil styrke Etikkrådet og beholde makten over uttrekksmekanismen utenfor banken selv, slik at etikk noen ganger trumfer andre hensyn. Så får stortingsflertallet sitte der og sture og plassere seg på feil side av historien.

Jeg vil ta opp SVs forslag og håper på et mer progressivt stortingsflertall neste år, når vi behandler dette på nytt.

Presidenten: Representanten Snorre Serigstad Valen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Presidenten vil for øvrig bemerke at representanten kanskje bør gå igjennom sitt ordvalg til neste gang han skal på talerstolen, for å kunne uttrykke seg på en litt mer parlamentarisk måte.

Rasmus Hansson (MDG) [11:25:45]: Den 31. januar i år besluttet Finansdepartementet bl.a. å utelukke Israel Africa Investments og Danya Cebus fra Statens pensjonsfond utland. Var det en politisk handling? Ja, selvfølgelig var det en politisk handling. Det var en reinspikka politisk motivert beslutning, og det var en beslutning som hadde en entydig politisk målsetting, nemlig å signalisere hva Norge synes om selskapers deltakelse i boligbygging i det østlige Jerusalem. Tjente Pensjonsfondet penger på det? – Antakelig ikke, det var en begrensning i Pensjonsfondets handlefrihet fattet på politisk grunnlag.

Nå har vi en interessant debatt om hvorvidt vi skal legge nye føringer for Statens pensjonsfond utland basert på effekten av kull og eventuelt olje og tjæresand osv. på klimaet og kombinasjonen av Norges og oljefondets ansvar for å bidra til den sammenhengen og oljefondets – eller Pensjonsfondets – ansvar for å gjøre en finansiell langsiktig vurdering av konsekvensen av å investere i en energiform som vi i andre sammenhenger i Norge er enige om vil få økende begrensninger knyttet til seg.

Norge begrenser seg allerede sterkt i sine investeringer i Pensjonsfondet gjennom å la være å investere i en rekke potensielt lukrative virksomheter som prostitusjon, våpenhandel, tobakksindustri, menneskehandel osv., osv., uten at det fører til noen som helst debatt i denne salen. Debatten dreier seg altså om hvorvidt vi skal innføre begrensninger av hensyn til det vi påstår er et stort problem, nemlig klimaet.

I trontaledebatten i fjor høst fremmet Miljøpartiet De Grønne to forslag, ett hvor vi ba regjeringen i løpet av 2014 gi Statens pensjonsfond utland et mandat til å investere inntil 5 pst. i infrastruktur for fornybar energi, og ett der Stortinget ba regjeringen om å endre investeringsstrategien til SPU for å trekke det ut av kull, tjæresand og etter hvert annet fossilt brensel. Dette ble nedstemt, men forslaget var basert på en grundig utredning fra tunge, finansielle miljøer som KLP, Storebrand og dessuten Umoe, Scatec og et bredt tilfang av miljøorganisasjoner, Kirken osv., så dette er ikke hentet ut av løse lufta.

Senere har det skjedd én deprimerende ting og én oppmuntrende ting i denne debatten. Den deprimerende tingen er at vi fortsatt har en aktiv og innbitt stråmannsdebatt om spørsmålet om å trekke Pensjonsfondet ut av kull/fossilt og investere Pensjonsfondet mer offensivt mer i fornybar. Og stråmannsdebatten knyttes altså til påstander om at det er et problem å gjøre dette, fordi det dreier seg om å bruke Pensjonsfondet politisk – som om vi ikke gjør det hele tiden. Grunnen til denne stråmannsdebatten er selvfølgelig at i det øyeblikk vi begynner å fatte reelle vedtak om å bruke oljefondet aktivt, og pålegger oljefondet aktive føringer knyttet til klima, blir vi i mye større grad konfrontert med vår egen oljepolitikk, våre egne investeringer på hjemmebane og implikasjonene av dem. Derfor er det selvfølgelig også særdeles oppmuntrende at ikke bare har SV og Arbeiderpartiet fremmet likelydende forslag som det Miljøpartiet De Grønne fremmet i fjor høst, vi sitter i dag også med elleve forskjellige forslag knyttet til ulike varianter av det å begynne å bruke Pensjonsfondet politisk. Det er trist at ikke finanskomiteen har klart å stokke beina bedre, slik at man kunne fått en samling bak noen av disse forslagene som gjorde dem gjennomførbare, men jeg ser fram til at vi i løpet av det året som nå kommer – som er tapt, i likhet med de åtte foregående årene – vil få gjennomført de tiltakene som fram til nå har vært ansett som nesten uaktuelle i Pensjonsfondet.

Statsråd Siv Jensen [11:31:02]: Regjeringens ambisjon er at Statens pensjonsfond skal være verdens best forvaltede fond. Det innebærer at vi i alle deler av forvaltningen strekker oss mot ledende praksis internasjonalt. Fondet har utviklet et godt rykte for sin struktur, styringsmodell, åpenhet og ansvarlighet og scorer høyt på internasjonale sammenligninger.

En god og langsiktig forvaltning av Statens pensjonsfond forutsetter bred oppslutning om og tillit til måten fondet forvaltes på. Det legges derfor vekt på jevnlig å vurdere og legge frem planer for hvordan forvaltningen av fondet kan utvikles videre. En rettesnor for arbeidet er at endringer som gjøres i investeringsstrategien, skal bygge på grundige faglige vurderinger og analyser. Viktige endringer og veivalg legges frem for Stortinget.

Komiteens innstilling til meldingen om Statens pensjonsfond for 2013 viser at det er bred interesse for fondet. Det er jeg glad for. Det er med på å sikre en solid tilslutning til måten fondet forvaltes på. Jeg er tilfreds med at innstillingen fra komiteen viser at det er bred støtte for rammeverket for forvaltningen og hovedtrekkene ved dagens strategi for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Investeringsstrategien er lagt sten på sten, og det må vi fortsette med. En slik tilnærming gir grunnlag for en god og langsiktig forvaltning. Strategien for SPU kjennetegnes ved

• å tjene risikopremier over tid

• å spre investeringene

• å utnytte fondets lange tidshorisont

• en ansvarlig investeringspraksis

• kostnadseffektivitet

• et moderat innslag av aktiv forvaltning

• en klar styringsstruktur

Fondet har et overordnet finansielt mål om å oppnå høyest mulig avkastning innenfor et moderat risikonivå. På den måten kan avkastningen fra fondet bidra til å finansiere nye politiske satsinger. Vi er samtidig tydelige på at forvaltningen er pålagt etiske begrensninger. Fondet skal ikke investere i selskaper som forestår enkelte former for produksjon, og selskaper kan også utelukkes der det er uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grovt uetisk virksomhet.

Norges Bank tar miljø- og samfunnsmessige hensyn i forvaltningen. Eierandelene gir mulighet for påvirkning. Banken har også solgt seg ut av selskaper basert på en vurdering av at selskapenes forretningsmodell ikke er bærekraftig på sikt.

Årets melding drøfter flere temaer, og det legges opp til flere konkrete tiltak som følger opp Sundvolden-erklæringen. Vi øker SPUs investeringer i fornybar energi gjennom nær å doble rammene for de miljørelaterte investeringsmandatene. Vi legger opp til at disse mandatene nå normalt skal utgjøre 30–50 mrd. kr, opp fra dagens 20–30 mrd. kr. Vi vil investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land gjennom ordinære bevilgninger til andre etablerte ordninger. Det vil regjeringen komme tilbake til i statsbudsjettet. Forskning og utvikling har lenge vært et av virkemidlene i strategien for ansvarlige investeringer i fondet. Vi tar i løpet av 2014 sikte på å sette i gang et arbeid for å belyse risiko fra klimaendringer for fondets fremtidige avkastning.

I tråd med Stortingets vedtak har vi opprettet en ekspertgruppe for å vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumselskaper fremstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer frem i tid. Gruppen skal legge frem sin anbefaling i november.

Meldingen drøfter også avkastning og risiko i olje- og gassaksjer. Det er ikke lagt opp til endringer i referanseindeksen. Det viktigste virkemiddelet for å redusere statens olje- og gassprisrisiko er omplassering av formue fra olje og gass på sokkelen til bredt spredte finansielle investeringer.

Vi har fått vurdert Norges Banks forvaltning av SPU og hvordan fortsatt delegering av forvaltningsoppgaver kan bedre forholdet mellom fondets forventede avkastning og risiko. I meldingen gjøres det rede for omfattende analyser av resultatene i forvaltningen. Videre redegjøres det for råd fra Norges Bank og en gruppe internasjonalt anerkjente eksperter om hvordan mandatet til banken kan utvikles fremover. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet og andre råd som er mottatt, i meldingen våren 2015.

En klar ansvars- og rolledeling mellom eier og forvalter er en forutsetning for en god forvaltning over tid. Jeg har merket meg komiteens synspunkt om at styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank må utvikles i takt med de oppgavene banken har, og være i tråd med anerkjent praksis og prinsipper.

Meldingen behandler også rådene fra Strategirådet. I meldingen varsler vi også flere endringer som var motivert av et ønske om å styrke etikkarbeidet. Blant annet ble det lagt opp til at arbeidet med alle virkemidler innenfor ansvarlige investeringer skulle samles i Norges Bank.

Innstillingen viser at komiteen har engasjert seg, og det er bra. Merknadene i innstillingen viser blant annet at det er flertall for å justere arbeidsdelingen mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet. Flertallet i komiteen mener at beslutningene om uttrekk bør flyttes til Norges Bank, men at arbeidet med å utrede og gi råd fortsatt skal ligge i Etikkrådet. Jeg vil nå be Norges Bank om råd med sikte på at en slik modell kan gjennomføres fra neste årsskifte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:36:55]: Jeg vil først takke statsråden, som nå støtter et uavhengig etikkråd. Enigheten mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene som sikrer et uavhengig etikkråd, er viktig. Men for Arbeiderpartiet har det ikke bare vært Etikkrådet en har vært opptatt av i denne behandlinga. Vi mener også at vi i dag kunne tatt et første skritt og fått utredet hvordan fondet kan øke sine direkte investeringer innen fornybar energi. Det forslaget stemmer altså Fremskrittspartiet og Høyre imot, på tross av at Fremskrittspartiet i valgkampen sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre krevde at en andel av fondet skal investeres i fornybar energi, samtidig som Høyre på sitt landsmøte for kort tid sida vedtok at en «vil opprette et nytt mandat for direkteinvesteringer for fornybar energi under Statens Pensjonsfond – Utland». For meg virker det som om det er bred enighet på dette området.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor – i lys av det utspillet som har vært, og Høyres ferske vedtak – om statsråden har gjort seg noen tanker om hvordan dette kan omsettes til et vedtak i nær framtid.

Statsråd Siv Jensen [11:37:51]: Først bare et par kommentarer når det gjelder etikkarbeid. Regjeringens hensikt med denne meldingen er å styrke etikkarbeidet i og rundt Statens pensjonsfond utland. Vi mente at vi la frem en god modell for videre å styrke arbeidet. Jeg tar til etterretning at stortingsflertallet vil opprettholde Etikkrådet. Det mener jeg fortsatt er en god løsning, all den tid etikkarbeid er en viktig del av premissene for hvordan banken skal forvalte midlene.

Så til forslaget om å utrede fornybar. Det er egentlig et unødvendig forslag, for regjeringen varsler jo i meldingen at vi vil komme nærmere tilbake til det spørsmålet i meldingen for neste år. Vi har allerede utredet fornybarmandatet i årets melding, og vi varsler at vi vil utrede videre, bl.a. hvordan vi kan gjøre det med tanke på den aktive forvaltningen, rett og slett. Det må vi komme tilbake til.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:38:52]: La meg fortsette med fornybar energi. Det er riktig som statsråden henviser til, at man øker rammene i den meldingen som vi nå har til behandling. Statsråden viser videre til at man vil utrede mulighetene, eventuelt begrensningene, for å fortsette i den retning.

Mitt spørsmål går på det politiske. Har statsråden og regjeringen en politisk målsetting om å øke investeringene i fornybar energi?

Statsråd Siv Jensen [11:39:45]: Det har jo regjeringen gjort gjennom denne meldingen, og vi har varslet at vi vil utrede videre hvordan vi kan utvide rammene for fornybarinvesteringer. Men vi har samtidig trukket opp dilemma knyttet opp til at det også får konsekvenser for utvidelse av rammen for aktiv forvaltning, og jeg har ikke registrert at Stortinget har ønsket en mer utstrakt bruk av aktiv forvaltning gjennom behandlingen av årets melding. Det er disse spørsmålene vi må utrede videre for å kunne finne ut hvordan vi på en egnet måte skal gjøre det innenfor det som er den overordnede rammen for forvaltningen av SPU, og som jeg også registrerer blir delt av et bredt flertall, nemlig at fondet skal være en finansiell investor. Det er jeg glad for at det er et bredt flertall som holder fast ved, for i det øyeblikket vi begynner å legge andre styringskriterier til grunn, er ikke dette lenger et fond som har som hovedmål å ha en langsiktig forvaltning av folkets pensjonspenger.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:40:58]: Stortingsflertallet har ved behandlingen av denne meldingen helt tydelig uttrykt at man ønsker å videreføre Etikkrådet. Det ble til slutt enstemmig. Ikke for å dra den sammenligningen for langt, men her på Stortinget tror jeg det er flere som jobber med reiseregninger til representantene i den avdelingen, enn det er som jobber i Etikkrådet – altså åtte stykker. Kunne finansministeren bekrefte at hun ser at stortingsflertallet ønsker å opprettholde Etikkrådet, og at hun ser at det kan være argumenter for å styrke deres kapasitet når fondet blir større?

Statsråd Siv Jensen [11:41:34]: Hele hensikten med å følge opp Strategirådets anbefalinger var å styrke etikkarbeidet, ansvarlige investeringer og den langsiktigheten som ligger i fondets forvaltning. Det mener jeg regjeringen fulgte opp på en god måte, og jeg mener at Stortinget har funnet en god løsning på det gjennom å opprettholde Etikkrådet. Vi måler vel ikke vår vellykkethet opp mot det etiske arbeidet på antall uttrekkssaker som Etikkrådet tar opp, vi måler det på det operative arbeidet som gjøres gjennom den operasjonelle forvaltningen av Norges Bank. Det er i det øyeblikket selskapene endrer adferd, at vi faktisk har lyktes gjennom den forvaltningen vi gjør, og det mener jeg at Norges Bank gjør på en utmerket måte i dag, og bør gjøre mer av. Derfor var det viktig for oss å styrke den operasjonelle ansvarlige forvaltningen i Norges Bank, og det er jeg glad for at Stortinget har sluttet seg til.

Terje Breivik (V) [11:42:41]: Ifølgje stortingsmeldinga utgjorde dei samla forvaltningskostnadene 0,066 pst. av gjennomsnittleg marknadsverdi av fondet. Utover å slå fast at departementet er tilfreds med at forvaltningskostnadene er reduserte som del av forvaltningskapitalen dei siste åra, og at samanlikna med andre fond er kostnadene låge, brukar ikkje stortingsmeldinga veldig mange spaltemillimeter på kostnadsanalyse og vurderingar. Venstre meiner at dette med fordel kan utvidast noko ved neste korsveg. Mellom anna kan det vera interessant å få ei vurdering av om forvaltningskostnadene står i forhold til meiravkastningar på 0,31 pst. av det den aktive forvaltninga bidreg med, ikkje minst sett opp mot meirrisikoen samanlikna med avkastninga på referanseindeksen. Spørsmålet til ministeren er om ho er samd i dette, og i at neste års stortingsmelding bør innehalda ein breiare analyse og drøfting av forvaltningskostnadene.

Statsråd Siv Jensen [11:43:46]: Det er viktig for regjeringen å belyse bredt den virksomheten som til enhver tid utøves av Norges Bank gjennom forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Jeg mener at det vi har omtalt i meldingen, gir et ganske dekkende bilde av en veldig effektiv forvaltning, som jeg mener vi har all mulig grunn til å være veldig stolt av. Jeg har også lyst til å minne representanten om at lave forvaltningskostnader også henger sammen med andelen som settes bort til andre forvaltere. I denne situasjonen gjøres veldig mye av banken selv på en utmerket måte. Alle disse spørsmålene henger sammen, og det må vi i så fall komme til i forbindelse med neste års melding.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:44:50]: SV og Arbeiderpartiet har fremmet et forslag hvor vi ber om at regjeringen utarbeider en strategi for styrking av menneskerettighetene med særlig fokus på urfolks rettigheter og arbeidstakerrettighetene som er hjemlet i ILOs kjernekonvensjoner. Det er det ikke noen andre partier som slutter seg til, heller ikke Høyre og Fremskrittspartiet, som er regjeringspartiene. Kan finansministeren redegjøre for de viktigste argumentene mot å styrke menneskerettighetene i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland?

Statsråd Siv Jensen [11:45:22]: La meg først få lov til å si at jeg synes det er bemerkelsesverdig hvor mange ideer det tidligere regjeringspartiet SV har kommet på etter at de etter åtte år kom ut av regjering. De har selv hatt finansministeren i fire av de åtte årene, og det jeg merket meg at Serigstad Valen kalte «laissezfairetankegang», var altså en tankegang hans egen finansminister i så fall sluttet opp om så lenge SV satt i regjering. Jeg mener at vi forvalter fondet på en god og langsiktig måte med det overordnede målet, nemlig at fondet skal være en langsiktig finansiell investor.

Så er det ikke slik at man ikke tar hensyn til menneskerettigheter og andre viktige etiske spørsmål. Det er retningslinjer som Stortinget har trukket opp, som grunnlag for det etiske arbeidet som utøves av banken hver eneste dag. Hvis Stortinget mener at man bør utvide grunnlaget for den etiske forvaltningen, mener jeg det er naturlig at man drøfter det, men praksis har vært at man bygger stein på stein og utreder grundig før man eventuelt fatter nye vedtak.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Irene Johansen (A) [11:46:53]: Den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond, SPU og SPN, inneholder resultater og vurderinger av forvaltningen i 2013 og planer for videreutvikling av fondets rammeverk og investeringsstrategi framover. Hvert år gjøres det tilpasninger og endringer basert på grundige faglige vurderinger – og politiske vurderinger og tilslutning i Stortinget, vil jeg tilføye. For oljefondet forvaltes av Norges Bank på vegne av det norske folk. Norges Bank er avhengig av folkets tillit og bred tilslutning til forvaltningen som utøves, for å ha legitimitet. Åpenhet i og kontroll med forvaltningen er derfor viktig, i tillegg til et politisk bestemt rammeverk som bl.a. regulerer hva og hvor det kan investeres, og en klar målsetting om høyest mulig avkastning til en moderat risiko, slik at også framtidige generasjoner kan gjøre bruk av oljeformuen.

I debatten om meldingen om Pensjonsfondet for 2010 poengterte jeg at vi ved årsskiftet hadde om lag 2 600 mrd. kr «på bok». Ved dette årsskiftet var verdien av fondet på om lag 5 206 mrd. kr, altså dobbelt så stort. Både Norges Bank og Folketrygdfondet har gode resultater å vise til for 2013, blant de beste i fondets 24-årige historie, ifølge meldingen. Også i 2013 har SPU bidratt til utviklingen av våre felles velferdstjenester gjennom overføringer fra fondet til statskassa. I 2014 er overføringen fra SPU til statskassa på 139 mrd. kr, eller 10 pst. av de samlede utgiftene over offentlige budsjetter. Også i en del år framover vil fondet være en stor og økende bidragsyter til å utvikle og drifte velferdstjenestene våre, før bidragene vil falle.

SPN er en betydelig eier og långiver i det norske kapitalmarkedet og investerer også i det nordiske markedet. Den norske aksjeporteføljen er på om lag 10 pst. av markedsverdien til Oslo Børs Hovedindeks og gjør fondet til en av de største investorene på børsen. SPU er i dag en betydelig eier i verdens aksjemarked, og i mange selskaper er fondet en av de største eierne. Det gir innflytelse på eierskap og utvikling av selskaper fondet har eierandeler i.

Det er over tid utviklet et rammeverk for fondet i form av investeringsstrategi, etiske retningslinjer og en ansvarlig investeringsstrategi, kontrollorganer og en kompetanse på fondsforvaltning og etikk som gjør at SPU har legitimitet og er en spydspiss innen ansvarlig investering. Det er bevisste politiske valg som ligger bak. Vi har utviklet og forbedret de etiske retningslinjene år for år, og vi er opptatt av at fondsforvalterne i eierskapsutøvelsen skal uttrykke forventninger til selskapene det investeres i – om god selskapsstyring, om å forebygge barnearbeid og fremme barns rettigheter, om risiko knyttet til klimaendringer og vannforvaltning, og Arbeiderpartiet og SV fremmer nå også forslag om å tilføye menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, som vi håper blir vedtatt her i dag.

Det er viktig for at folk fortsatt skal slutte opp om oljefondet og forvaltningen av det, at rammeverket for fondet videreføres og utvikles med Stortingets tilslutning, slik det legges opp til når det nå gjøres endringer i strategien for ansvarlige investeringer og organisering av dette, ved bl.a. at uttrekksbeslutningen overføres fra Finansdepartementet til Norges Bank.

Alle partier på Stortinget har over tid vært enige om at SPU ikke skal brukes som et utenrikspolitisk verktøy for skiftende regjeringers politikk. Det er viktig å skille forvaltningen av SPU fra norsk utenrikspolitikk. Det sikrer Norge troverdighet og gjennomslagskraft i begge roller. Forslaget om etiske retningslinjer også for statsobligasjoner vil innebære å bevege seg svært langt inn i utenrikspolitikken, og vil kunne medføre vanskelige juridiske problemstillinger både når det gjelder et lands interne rett og internasjonal rett. Det samme gjelder klarlegging av faktiske forhold.

Det har vært et prinsipielt utgangspunkt siden de etiske retningslinjene ble vedtatt, at tiltak rettet mot stater ikke er noe velegnet virkemiddel for fondet. Det har imidlertid vært gjort ett unntak, som gjelder ordningen for statsobligasjoner utstedt av staten Burma, på grunn av omfanget av internasjonale tiltak mot landet.

Det er likevel på sin plass å tilføye at vi kommer ikke utenom at SPU er et norsk statlig fond som utenlands oppfattes som en del av norsk politikk. Når Stortingets komiteer eller regjeringen er ute og reiser, merker vi at interessen for SPU er stor. Politisk fokus på og styring og kontroll med Statens pensjonsfond er derfor en sak som kommer til å være på fondets agenda også framover, og i økende grad.

Til sist: President Obama vil nå redusere USAs klimagassutslipp med 30 pst. fra nivået i 2005, og det skal innfris innen 2030. Tiltaket vil ramme USAs kullkraftverk og redusere produksjonen av kull. Miljøvernministeren hilser tiltaket velkommen. Det bør også Stortinget gjøre ved å vedta Arbeiderpartiets forslag om å trekke SPU ut av rene kullskaper. Kull er en solnedgangsindustri. Det er derfor viktig at vi går inn for det nå.

Siri A. Meling (H) [11:52:16]: Det er bra at Stortinget gjennom behandlingen av denne meldingen stadfester og viderefører en tverrpolitisk enighet om hovedlinjene i hvordan Statens pensjonsfond utland skal forvaltes, nemlig som et finansielt instrument med mål om høyest mulig avkastning av kapitalen gjennom investeringer med en moderat risikoprofil.

Norge har store naturgitte ressurser som i kombinasjon med kompetanse har gitt oss en tyngde utover det vi kunne forvente basert på et relativt beskjedent folketall. Dette gjelder kanskje først og fremst innenfor områder som sjømat, maritim virksomhet og ikke minst energi. Våre forekomster av olje og gass er gjennom årene også transformert til en finansiell formue som nå forvaltes gjennom Statens pensjonsfond utland, og som med sine over 5 000 mrd. kr er blant verdens største investeringsfond. Det er stort, og det vokser. Det vokser i takt med god forvaltning, og det vokser gjennom ytterligere tilførsel av kapital fra den pågående aktiviteten på norsk sokkel.

Denne finansielle formuen bidrar også til å gi Norge en tyngde gjennom vårt globale eierskap. I tillegg til denne overordnede strategien om høyest mulig avkastning til moderat risiko er det bra hvis vi også kan bidra til å sette gode standarder for forretningsvirksomhet, forvaltning, åpenhet og etikk. Det er uttrykt at SPU skal følge en ansvarlig investeringspraksis som fremmer god selskapsstyring i de selskapene det investeres i, som fremmer åpenhet, og som tar hensyn til miljøet. De etiske retningslinjene med tilhørende kriterier som er fastsatt, bør være en god rettesnor.

Det er et prisverdig stort engasjement knyttet til disse spørsmålene. Det viser bl.a. diskusjonen rundt Etikkrådet og mekanismene knyttet til uttrekk. Fra Høyres synspunkt mener vi at den valgte løsningen knyttet til Etikkrådet og forvaltningen av uttrekksmekanismene er løst på en god måte. Den nåværende strukturen, hvor uttrekk besluttes i Finansdepartementet, har medført en risiko for at utelukkelse av selskaper kan betraktes som utenrikspolitiske eller næringspolitiske ønsker.

Videre ivaretar også den nye løsningen at Norges Bank får hele kjeden av virkemidler i sin dialog med selskaper og i sin eierstyring, også beslutninger om uttrekk. Det å samle og tydeliggjøre ansvarsforhold knyttet til de selskapene vi investerer i, er viktig ut fra de resultatene som vi ønsker å oppnå når det gjelder å stimulere til en god forvaltningspraksis.

Når dette ansvaret ligger hos Norges Bank, betyr det også en forventning om at kompetanse suppleres og bygges opp i tråd med det som er Stortingets forventning til resultater. Det er imidlertid viktig å understreke at kriteriene for hvilke selskaper som utelukkes av etiske hensyn, fortsatt skal være fastsatt av politiske myndigheter.

I denne modellen beholdes Etikkrådet. Flere av høringsinnspillene vi har fått i prosessen knyttet til denne saken, har vektlagt betydningen av uavhengighet og åpenhet knyttet til etikkarbeidet. Høyre mener det er funnet en god modell, hvor Etikkrådet oppnevnes av Finansdepartementet etter innstilling fra Norges Bank, og hvor anbefalingene fra Etikkrådet sendes til Norges Bank, som igjen gjør eventuelle beslutninger om uttrekk. Kravet om åpenhet ivaretas bl.a. gjennom at tilrådningene fra Etikkrådet skal være offentlige.

Statens pensjonsfond utland vokser, og det betyr også at forvaltningsoppgavene knyttet til fondet vokser. Valg av styrings- og kontrollstruktur er noe som må utvikles i takt med de oppgavene som banken har, og selvfølgelig også være i tråd med internasjonal praksis og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring. Høyre har tillit til at regjeringen vurderer dette fortløpende på en god måte.

Som varslet i Sundvolden-erklæringen tar meldingen også for seg investeringer i fornybar energi og i fremvoksende markeder. Det er bra at regjeringen legger opp til å øke investeringene til fornybar energi gjennom å øke rammene for de miljørelaterte investeringene med opptil 30–50 mrd. kr, dvs. nær det dobbelte av i dag. I tillegg startes det et arbeid med ytterligere å øke investeringene innen fornybar energi.

Når det gjelder investeringer i lite utviklede land, har disse gjerne en sterkere risikoprofil enn det som ligger til SPUs mandat. Andre aktører, som Norfund, er gjerne mer egnet til den type engasjement, og det henvises til bruk av ordinære, økte bevilgninger til dette fondet.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Jonas Gahr Støre (A) [11:57:33]: Det er god tradisjon for å sikre bredt flertall i Stortinget for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Det er viktig for stabilitet og forutsigbarhet, og jeg mener vi har bidratt til det også her. Jeg vil berømme saksordføreren for et godt samarbeid om denne meldingen, som jeg mener har skjedd i gode tradisjoner om å finne løsninger som kunne samle bredt flertall.

Jeg vil også, siden vi har representanter her for både SPN og SPU – både utland og innland – folketrygdfondet og NBIM, berømme det arbeidet de har gjort, og anerkjenne at det er en god faglig innsats.

Vi våknet i dag til en skribent i Aftenposten som mente at denne meldingen hadde strøket om vi hadde sendt den til eksamen på et universitet. Her har vi altså parlament mot universitet, fordi meldingen sånn sett passerer her med en god innstilling.

Jeg mener at løsningen som sikrer Etikkrådet, er god. Etikkrådet forblir uavhengig, organiseringen av sekretariatet videreføres, og tilrådingene skal offentliggjøres. Fra Arbeiderpartiets side mener vi at det prinsipielt ikke er stor forskjell på at uttrekksbeslutningen ligger i departementet eller i Norges Bank. Det er Norge som tar avgjørelsene. Men vi har tro på at dette er en god løsning, og jeg vil da si til min gode kollega fra SV at jeg ikke er enig i den omtalen han har av at dette ikke vil ivareta den uavhengigheten og den etiske oppmerksomheten vi ønsker det skal være.

Så vil jeg knytte et par ord også til styrings- og kontrollfunksjonen, for det er noe vi både i Stortinget og i regjeringen vil være opptatt av – vi har litt ulike roller i så måte. Som representanten Johansen var inne på, er dette et fond som vokser betydelig, og vi har et stort ansvar for å sikre den kontrollen. Jeg vil fra denne talerstolen si at vi i dag står inne for det opplegget vi nå har, men det er verdt å merke seg at regjeringen vurderer behovet for å komme nærmere tilbake til Stortinget i arbeidet med å videreutvikle styrings- og kontrollstrukturen i lys av bankens endrede oppgaver og i tråd med internasjonal praksis på området og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring. Det synes jeg er en klok formulering som vi også vil følge opp fra Stortingets side, slik at vi er til stede med den oppmerksomheten som disse store verdiene fordrer. Norges Banks representantskap fører tilsyn og kontroll med bankens virksomhet, herunder også arbeidet med ansvarlige investeringer, og jeg forutsetter at representantskapet får de nødvendige midler til å gjøre den jobben på en god måte når fondets størrelse og kompleksitet øker. Det handler jo også om representantskapets kompetanse.

Så har det vært omtalt at et samlet storting nå er enige om at fremtidige globale klimaendringer kan få betydning for Statens pensjonsfond utlands fremtidige avkastning. Denne klimarisikoen har lenge vært et element i forvaltningen av fondet, men jeg mener at det er viktig at det nå slås fast slik det gjør, og vil anta at det vil få ganske stor betydning også for konkrete beslutninger om investeringer og for fondets rolle som et uttrykk for hvordan Norge forvalter sine ressurser.

Alle talere har vel gitt uttrykk for at vi ikke ønsker at dette fondet skal være et virkemiddel i et annet politikkområde. Vi er enige om høy avkastning og moderat risiko. Men på området klima tror jeg markedets virkemåte, hvor vi investerer, hvor det er risiko ved investeringer, kommer til å bli et viktigere tema for beslutninger som tas. Hele spørsmålet rundt kull illustrerer det, og jeg forventer at vi kommer til å få flere debatter om det.

Derfor vil jeg avslutte med å si at jeg beklager at vi har fått et tapt år hva gjelder å trekke Statens pensjonsfond utland ut av kullselskaper. Jeg synes at det er vel og bra med mer kunnskap, og Arbeiderpartiet har stilt seg bak forslaget om å få en utredning, men jeg synes det er bemerkelsesverdig at det i meldingen står en ganske kraftfull argumentasjon mot det som dette utvalget skal analysere, i en ganske systematisk gjennomgang av hvorfor man mener man ikke bør trekke seg ut av fossile selskaper. Det er en ærlig sak, men her er det en slags dobbeltkommunikasjon som det skal bli interessant å se konklusjonen av når ekspertutvalgets vedtak kommer.

Fra Arbeiderpartiets side tror jeg vi vil følge opp vårt forslag om å trekke Statens pensjonsfond utland ut av kull, om det ikke er slik ved det tidspunktet at Norges Banks kloke forvaltere allerede har gjort det, av årsaker som er knyttet til risiko og profil. Det vil være interessant å se, men det er i hvert fall et tema vi kommer tilbake til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.