Martin Henriksen (A) [12:16:32]: «Høyre gikk til valg på å «medvirke til at andre yrkesgrupper i skolen frigjør tid til lærere og skoleledelse». Under behandlinga av stortingsmeldinga På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen ba Høyre sammen med Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti regjeringa om å «legge fram forslag med konkrete tiltak for å øke innslaget av andre yrkesgrupper i skolen».
Hvilke konkrete tiltak har statsråden satt i verk for å øke innslaget av andre yrkesgrupper i skolen, og hvor mye tid har dette frigjort for lærerne?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:17:07]: Siden det dreier seg om andre yrkesgrupper i skolen, er det mest naturlige her å samarbeide med andre departementer. I 2014 har helseministeren satt av 100 mill. kr til å ansette flere psykologer til å jobbe med ungdom i videregående opplæring, nettopp fordi man vet at flere psykologer som kan jobbe direkte inn mot videregående skole, er et viktig bidrag både for at lærerne skal få mer albuerom, mer tid, og et viktig bidrag til å få ned, eller i hvert fall få behandlet og oppdaget, psykiske helseproblemer blant ungdom.
Vi har videre foreslått ytterligere styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten med 200 mill. kr i kommuneproposisjonen. De er riktignok ikke øremerkede, men allikevel er det et veldig tydelig signal fra regjeringen om at vi også ønsker flere helsesøstre inn. Så det har regjeringen gjort konkret til nå. Og vi har tre år til på å gjøre enda mer.
Martin Henriksen (A) [12:18:00]: Jeg takker for svaret.
Spørsmålet var om hva kunnskapsministeren har gjort konkret for å få andre yrkesgrupper inn i skolen. Det er også på hans område mange tiltak som kan settes i verk, enten for å frigjøre tid for lærerne eller for å avlaste lærere gjennom at andre kan ta arbeidsoppgaver som lærerne i dag må gjøre, f.eks. alt fra kopiering og vaktmestertjenester til inspeksjon, konfliktløsning og psykososialt arbeid.
Den rød-grønne regjeringa kom med noen tiltak. Den fjernet 50 000 rapporter som lærerne nå slipper å fylle ut. Den sørget for at PP-tjenesten kommer tettere på skolene, og mange andre tiltak. Ingen sier det er nok – mye gjenstår. Ingen forventer heller at regjeringa skal løse dette problemet i løpet av sitt første år, men de fleste forventer at regjeringa begynner å levere på det de har lovt før valget. Et eksempel på det er at Høyre før i denne salen foreslo at man burde vedta en konkret opptrappingsplan for andre yrkesgrupper – gjennomført som et spleiselag mellom staten og kommunene. Nå har partiet selv regjeringsmakt og spørsmålet er da: Har statsråden startet et slikt arbeid, og er dialogen med kommunene i gang?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:19:08]: Hvis man skal gjøre noe med det psykososiale miljøet i skolen, må man se på f.eks. flere psykologer. Vi har sittet i åtte måneder, og den foreløpige fasiten har jeg allerede lest opp – 100 mill. kr til å ansette flere psykologer til å jobbe med ungdom i videregående opplæring. Det er et helt konkret bidrag.
I tillegg ligger en styrking av helsesøstertjenesten og helsestasjonstjenesten inne i budsjettet for neste år. Så er jeg helt enig i – og jeg har sagt det flere ganger i denne salen – at det er et problem at særlig de siste åtte årene har lærerne rapportert om mer byråkrati og flere tidstyver. Det er godt mulig at tallet 50 000 stemmer, men opplevelsen ute i skolen er at det har blitt mer byråkrati og flere tidstyver. Vi overtok en rapport – jeg skal ikke si at den hadde blitt lagt i skuffen, men i hvert fall hadde det ikke kommet noe konkret oppfølgingsarbeid av den – og nå er vi i gang sammen med KS og bestemte skoler med å konkretisere hva som er tidstyvene. Så må vi komme tilbake til hvordan vi skal fjerne dem.
Martin Henriksen (A) [12:20:11]: Det er veldig bra med satsing på psykologer og på skolehelsetjeneste. Jeg forstår at det er spørsmål om det senere i dag. Lærdommen etter at den rød-grønne regjeringa bevilget 180 mill. kr – var det vel – til det, er at bare halvparten er brukt til formålet i kommunene. Derfor er det behov for sterkere tiltak på dette området. Men bekymringen mange har, er at alle de gode ønskene man måtte ha, og alle de gode løftene partiene kanskje har kommet med, spises opp og ikke gjennomføres på grunn av for dårlig kommuneøkonomi. Kommuneøkonomien er den viktigste forutsetningen for at vi skal ha en god skole, få flere yrkesgrupper inn og få flere lærere på plass. Nå mangler det altså penger til barnehager, som det er underdekning til, og stimuleringstilskudd til lærlinger, og regjeringas forslag til kommuneøkonomi har fått Utdanningsforbundet til å si at de er bekymret for at det kan gi reduksjon i tjenestetilbudet og kutt. Beskjeden til mange lærere er altså: Den gode nyheten er at du får litt mer etterutdanning; den dårlige nyheten er at du kanskje mister jobben.
Deler statsråden Utdanningsforbundets bekymring for at kommuneøkonomien nå kan gi kutt i skolen og dårligere tjenestetilbud?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:21:21]: 263 mill. kr ekstra til et lærerløft, inkludert etter- og videreutdanningsmidlene, er ikke litt mer. Det er en kraftig økning. Når et historisk antall lærere nå får plass, er det ikke bare fordi lærerne er ivrige på det. Det er fordi vi har gitt kommunene penger til å gjøre det, bl.a. gjennom å øke satsen for statens andel til 60 pst. på alle videreutdanninger og 75 pst. på matematikk og naturfag.
Spørsmålet var i utgangspunktet hva regjeringen har gjort etter åtte måneder. Jeg mener at vi ikke bare er godt i gang. Vi har også levert på flere områder som psykologer og skolehelsetjeneste. Det er viktig. Så har vi også tre år på å følge opp resten av plattformen, bl.a. formuleringene om å få flere yrkesgrupper inn. Ved siden av det som allerede er gjort, ved siden av at det nå kommer flere psykologer for å jobbe i videregående opplæring, og ved siden av at vi styrker skolehelsetjenesten, har vi enda høyere ambisjoner.