Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjersti Toppe (Sp) [18:48:55]: (ordførar for saka): Komiteen har behandla eit representantforslag frå fem stortingsrepresentantar frå Kristeleg Folkeparti om tiltak for å førebyggja uønskte svangerskap og redusera talet på abortar.

Representantane har fremja ti konkrete forslag til vedtak. Komiteen deler forslagsstillaranes bekymring for at det totalet talet på abortar i Noreg er høgt og har halde seg stabilt i mange år. Ein samla komité er einig med forslagsstillarane om behovet for ein ytterlegare innsats for å førebyggja uønskte svangerskap og redusera talet på abortar i Noreg.

Komiteen gir oppslutning til fleire av tiltaka som vert fremja, og gir òg tilslutning til målsettinga til statsråden, som kjem fram i brevet til komiteen, om at det skal koma ein samla strategi for god seksuell helse frå 2015. Komiteen meiner at dei konkrete forslaga som vert fremja i denne saka, må vurderast i dette arbeidet, og at tiltak for å redusera abort og uønskte svangerskap, må verta ein sentral del av ein slik samla strategi.

Eit mindretal i komiteen, representantane frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og SV, meiner at ein må forankra ein slik samla strategi i Stortinget gjennom ei eiga stortingsmelding og fremjar forslag om dette i innstillinga.

Fleirtalet i komiteen, representantane for partia Høgre, Framstegspartiet, Venstre og SV, ber regjeringa utarbeida ein helsestrategi for ungdom. Gjennom merknader i innstillinga gir komiteen tilslutning til eller positiv omtale av fleire av forslaga frå representantane. Komiteen deler synet til forslagsstillarane på behovet for seksualundervisning i skulen og behovet for gode informasjons- og rettleiingstenester. Behovet for auka helsesøstertenester og studenthelsetenester vert også framheva av ein samla komité.

Komiteen understreker at bruk av langstidsverkande prevensjonsmetodar, forkorta til LARC, truleg er underutnytta i Noreg blant unge kvinner, og er einig med forslagsstillarane i at det trengst kompetansehevande tiltak om LARC blant fastlegar, jordmødrer og helsesøstrer. Forslaget om å utvida ordninga med subsidiert prevensjon til også å omfatta LARC er komiteen positiv til. Eit fleirtal i komiteen, partia Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Venstre, peiker likevel på at dette også er ei budsjettprioritering.

Når det gjeld forslaget om å utvida ordninga med gratis prevensjon til kvinner mellom 20 og 24 år, er ein samla komité einig om at dette er ei aldersgruppe som krev stor merksemd og konkrete, målretta tiltak for å redusera abortraten. Forsøk med gratis prevensjon for gruppa har vist god effekt. Eit fleirtal i komiteen, partia Høgre, Framstegspartiet, Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner at det likevel må vurderast om det er rett prioritering av ressursar å gi gratis prevensjon til denne gruppa av unge, vaksne kvinner. Ein samla komité er opptatt av at tiltak som dette ikkje må vurderast isolert, men at ein ser det i samanheng med seksuell helse generelt og tiltak for førebygging av seksuelt overførbare sjukdomar.

Komiteen meiner det er viktig med gode økonomiske ordningar for kvinner som føder barn. Eit fleirtal i komiteen ønskjer at dette må skje gjennom ei opptrapping av eingongsstønaden.

Eit fleirtal i komiteen viser til at representantforslaget i hovudsak omhandlar prevensjon og tiltak for å hindra uønskte svangerskap og abort, utan å omhandla eller setja krav om tiltak for å førebyggja kjønnsjukdomar. Fleirtalet meiner det er viktig med ei heilskapleg satsing på seksuell helse, der ein også har fokus på førebygging, partneransvar og reduksjon av smittsame kjønnssjukdomar, f.eks. førebygging av Klamydia ved kondombruk.

Komiteen er samla om at forskrivingsretten til helsesøstrer og jordmødrer bør utvidast til å gjelda all hormonell prevensjon, og er positiv til at forskrivingsretten for helsesøstrer og jordmødrer bør gjelda for kvinner i alle aldersgrupper.

Senterpartiet kjempa for ei eiga stortingsmelding om seksuell helse og førebygging av abort, og hadde håpa på at Venstre ville støtta dette, for då hadde vi faktisk hatt fleirtal i Stortinget. Vi meiner at det er viktig å få dette som ei eiga stortingsmelding, og Venstres alternativ er at dei har valt å be om ein strategi for ung helse. Poenget er at då vil vi ikkje få ein debatt i Stortinget. Ein strategi må jo utviklast på bakgrunn av noko Stortinget meiner om ei sak. Kva trur regjeringa at Stortinget meiner om denne saka, om ein ikkje har gått grundig inn i problemstillingane som Kristeleg Folkeparti har tatt opp i representantforslaget sitt? Difor synest eg det er veldig beklageleg at ikkje Venstre kunne skapa fleirtal for oss for å oppnå det eg trur Venstre er einig med oss i, nemleg at vi skal få dette til grundig debatt, for det er ei veldig viktig sak.

Eg vil ta opp forslaga til Senterpartiet i denne saka og dei vi står saman med andre parti om.

Presidenten: Representanten Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tove Karoline Knutsen (A) [18:54:15]: Det er et viktig saksområde som her er adressert i et forslag fra fem representanter fra Kristelig Folkeparti. Spørsmålet om hva slags tiltak vi skal sette inn for å forebygge uønskede svangerskap og redusere antall aborter, er et tema vi må ta på det største alvor. Vi må håndtere slike spørsmål med respekt for at vi går tett på sårbare sider ved det å være menneske, spesielt det å befinne seg i livets heftigste fase, nemlig ungdomstida.

Jeg vil først starte med å si at Arbeiderpartiets holdning i disse spørsmålene bygger på to like viktige forutsetninger. For det første deler vi fullt og helt forslagsstillernes mål om å redusere antallet uønskede svangerskap i Norge og å redusere aborttallene.

Svært mange – sannsynligvis de aller fleste – kvinner som kommer i den situasjonen at man velger å ta abort, vil oppleve dette som en påkjenning både fysisk og psykisk. Arbeiderpartiet stiller seg derfor bak mange av de forslagene som er formulert i saksframlegget, som god veiledning og informasjon og lett tilgang til prevensjon, særlig for ungdomsgruppen.

For oss hviler engasjementet i denne saken på en forutsetning til – at vi er kompromissløse i forsvaret for kvinners rett til selvbestemt abort. Abortloven har gitt norske kvinner muligheten til å bestemme over egen kropp og eget liv og har derfor vært et stort framskritt. Det tror jeg særlig min generasjon av kvinner veit bedre enn noen andre, vi som hadde ei ungdomstid både før og etter at abortloven blei vedtatt.

Derfor er det så viktig at kvinner som velger å bruke den retten loven gir dem, blir møtt med respekt, omsorg og forståelse. Derfor mener Arbeiderpartiet at begge disse to perspektivene må tas med i den debatten vi skal ha i dag om temaet. Vi trenger en politikk som forebygger uønskede svangerskap blant unge kvinner, og vi trenger et lovverk som sikrer at de som velger abort, blir ivaretatt og møtt med omsorg og empati.

Arbeiderpartiet deler oppfatningen til Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om at vi trenger en samlet strategi for bedre seksuell og reproduktiv helse, og vi mener at dette må forankres i Stortinget gjennom en egen stortingsmelding. Dette er derfor et overordnet forslag i det representantforslaget vi her behandler.

Vi er også enig med forslagsstillerne i at det er nødvendig med konkrete målsettinger for arbeidet, og deler ambisjonen om å redusere aborttallene med en tredjedel i løpet av ti år.

I ei ny satsing må man legge vekt på målrettede tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy. Da dreier det seg om god veiledning og informasjon om og tilgang til prevensjon. I komitémerknaden har vi også trukket fram FAFUS, familieplanlegging og forebygging av uønsket svangerskap og abort blant ikke-vestlige innvandrerkvinner, som er et prosjekt i regi av Oslo Universitetssykehus – spesielt rettet inn mot kvinner med minoritetsbakgrunn. Det var flere i høringa som trakk fram FAFUS-modellen, blant annet Norsk Sykepleierforbund, som et eksempel til etterfølgelse og som bør vurderes utvidet.

En god og tilgjengelig helsetjeneste i lokalsamfunnene er selve nøkkelen for å lykkes med å nå de viktige gruppene, særlig de unge. Da står økt satsing på skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom veldig sentralt. For mange unge er helsestasjonen et mye brukt lavterskeltilbud, der en kan søke kunnskap om prevensjon og seksuell helse. I Tromsø har man f.eks. lenge hatt et tilbud om helsesøstertjeneste knyttet til det populære ungdomshuset Tvibit. Det tilbudet er så godt innarbeidet og nyter så stor tillit at det ofte blir framstilt som et mønster for hvordan man kan nå unge mennesker med et målrettet helsetilbud. Derfor er det viktig at regjeringa følger opp bevilgninger til skolehelsetjenesten og helsestasjonene, slik at vi er sikker på at pengene faktisk brukes til det de er ment. Vi kan frykte at andre presserende oppgaver i kommunene prioriteres på bekostning av disse tjenestene. Vi veit at kommunene kan komme i skvis når det gjelder å oppfylle lovpålagte oppgaver som f.eks. tilstrekkelig med barnehageplasser, all den tid dette beviselig er underfinansiert fra regjeringa.

Arbeiderpartiet mener derfor at det i en opptrappingsperiode må vurderes å øremerke penger til helsestasjon og skolehelsetjeneste, inntil vi ser at utviklinga går i riktig retning.

Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet fremmer sammen med forslagsstillerne og i ulike mindretallskonstellasjoner.

Presidenten: Representanten Tove Karoline Knutsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [18:59:18]: I kjølvannet av den opphetede debatten om reservasjonsmulighet kom Kristelig Folkeparti med ti forslag til tiltak for å forebygge uønskede svangerskap og å redusere aborttallet i Norge. Det er et prisverdig og viktig engasjement.

Selv om vi i komiteen har gjort et hederlig forsøk på å skrive oss mest mulig sammen, bærer fortsatt innstilingen preg av at det er noen uenigheter om tiltakene. Noen medieoppslag de siste dagene har også skapt inntrykk av at det kanskje er større uenighet enn det faktisk er i denne saken. Det er tverrpolitisk enighet om at antallet aborter i Norge er for høyt, og at det er behov for en ytterligere innsats på det forebyggende feltet. Et bredt flertall ber regjeringen utarbeide en ungdomshelsestrategi som skal se helhetlig på hele spekteret av utfordringer knyttet til ungdoms og unge voksnes helse. Vi hadde nok håpet at en samlet komité ville ønsket en slik strategi velkommen, men vi er selvfølgelig glad for et solid flertall bak bestillingen.

Forslagene fra Kristelig Folkeparti retter seg i stor grad mot unges seksuelle helse. De dreier seg om viktige tiltak som seksualundervisning, studenthelsetjenester og lettere tilgang på prevensjon – gode forslag som vi ser som en naturlig del av en helhetlig ungdomshelsestrategi. Kristelig Folkepartis forslag om gratis prevensjon for kvinner opp til 24 år får ikke støtte av et flertall. Selv om Høyre og Fremskrittspartiet er klar over at det er i aldersgruppen 20–24 år det forekommer flest aborter, er vi ikke sikre på at det er riktig prioritering av ressurser å tilby gratis prevensjon til denne gruppen. Da er vi heller opptatt av at kvinner i denne aldersgruppen skal kunne få lettere tilgang på prevensjon ved at helsesøstres og jordmødres forskrivningsrett utvides. Slik kan unge studenter få resept på prevensjon på helsestasjoner over hele landet eller hos studenthelsetjenesten.

Kristelig Folkepartis forslag har mest fokus på unge kvinners seksuelle helse. Det er også naturlig når overskriften er å redusere uønskede svangerskap og aborter. Men vi ønsker også å ansvarliggjøre gutter når det gjelder prevensjon, og vi ønsker å synliggjøre behovet for prevensjonsmetoder som også kan redusere smitten av seksuelt overførbare sykdommer.

Vi mener seksuell helse bare er ett av flere viktige områder som virker inn på ungdoms helsesituasjon. Frafall i skolen, psykiske helseutfordringer, selvskading og selvmord, inaktivitet og overvekt og et bedre tilbud til ungdom med kronisk og langvarig sykdom og/eller funksjonshemminger er elementer som vi ønsker å se i en helhet. Særlig unge funksjonshemmede har vært tydelige på behovet for en helhetlig strategi for ungdomshelse. De etterlyser mer helhet i tjenestene – på tvers av sektorer, på tvers av tjenestenivåer og på tvers av innsatsområder. Vi mener det er viktig å lytte til de unges kamp gjennom mange år for å få dette belyst nærmere i en helhetlig strategi.

En ungdomshelsestrategi kan også se nærmere på helseutfordringer som unge voksne står oppi. Den nasjonale undersøkelsen om studenters helse og trivsel fra 2010, utført av TNS Gallup på oppdrag av de største studentsamskipnadene, viste at 10–15 pst. av de norske studentene sliter psykisk. God tidlig innsats er viktig for å forebygge at små problemer vokser til store utfordringer. Skolehelsetjenesten er det viktigste lavterskeltilbudet vi har, og her skal Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen satse mer i årene framover.

Men vi må også sørge for å gjøre skolehelsetjenesten og studenthelsetilbudet mer tilgjengelig og relevant også for gutter, for i dag er det for få gutter som oppsøker helsesøster eller helsestasjon. Også gutter trenger å snakke med en fagperson innimellom, og da må vi sørge for at helsesøsters dør virker like åpen for gutter som for jenter.

Vi ønsker alle å sørge for at våre unge voksne rustes til å møte livets utfordringer. En ungdomshelsestrategi vil i større grad sikre at vi ser på ungdoms utfordringer mer helhetlig. Målet er å skape unge voksne som er trygge på seg selv, også på sin seksuelle helse. Da kan vi også målrette tiltak i en slik strategi for å nå målsettingen som Kristelig Folkeparti deler med oss alle – en reell reduksjon av antallet uønskede svangerskap som ender i aborter.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [19:04:14]: Uønsket svangerskap og abort er et tema som dukker opp i debatter med jevne mellomrom. Selv om vi har hatt flere handlingsplaner, og det stadig har blitt satt inn nye tiltak, er aborttallene fortsatt forholdsvis høye – selv om de har gått noe ned.

At kvinner har rett til selvbestemt abort, er svært viktig, og heldigvis har vi ikke lenger en debatt om det skal være slik eller ikke. Men selv om kvinner lett kommer til hjelpen, vet vi mye om at avgjørelsen kvinnene må ta, ofte oppfattes som krevende, og at kvinner i forskjellig grad blir preget av det de har vært igjennom. Derfor vil det være et gode å få ned antall aborter.

Handlingsplanen for forebygging av uønsket svangerskap og abort som ble lansert i 2010, gjelder fortsatt. For 2014 ble det bevilget 32,3 mill. kr til oppfølging av denne.

I statsrådens brev av 23. mai står det at han har som målsetting å få på plass en samlet strategi for god seksuell helse fra 2015. Formålet er en samordning og spissing av virkemidler og tiltak. Flere av de forslagene som fremmes i representantforslaget, vil det være naturlig å løfte i den sammenheng.

Jeg velger å ikke gå gjennom alle forslagene som ligger i saken. Jeg deler intensjonen i flere av forslagene, som økning av engangsstønaden, bedre seksualundervisning og utvidelse av forskrivningsrett til prevensjonsmidler også for jordmødre og helsesøstre. Andre forslag mener jeg er ivaretatt i andre sammenhenger, i forbindelse med andre planer og meldinger som er varslet.

Når man leser gjennom alle de forslag som ligger i saken, kan man få inntrykk av stor uenighet. Leser man derimot merknadene som ligger i saken, synes jeg de vitner om stort engasjement og svært mye enighet på tvers av partigrensene. Komiteen står i denne saken ganske samlet om problemstillinger, utfordringer og også tiltak.

Opp gjennom mine år på Stortinget har jeg syntes at mye av det vi jobber med, er fragmentert. Problemstillinger og utfordringer knyttet til barn og unge ligger under flere komiteer, og jeg har ofte fått høre på høringene at man savner et fokus på ungdom. Det meste er delt inn i barn eller voksne. Særlig når det gjelder overgangen mellom barn og voksen innen helse – med tanke på både rus, psykisk helse, behandling og rehabilitering – har man en tendens til ikke å ta inn over seg at ungdom trenger noe annet enn barn, og også noe annet enn voksne.

Det er svært mye å hente innenfor alle saksområder om vi greier å bygge sterke og trygge ungdommer. Ikke minst innen seksualitet, uønsket svangerskap og abort handler det om trygghet knyttet til egen kropp, egen helse og egen seksualitet. Det å bygge selvtillit slik at de kan stå oppreist mot press og vite grensen mellom frivillighet og tvang, vil være viktige grep å ta.

Jeg er en stor fan av helsestasjoner for ungdom. I min kommune har vi hatt dette i svært mange år. Mine samtaler med de ansatte der som kommunepolitiker, ga meg mye kunnskap om hvor mye usikkerhet, utrygghet og mangel på selvtillit som preger altfor mange ungdommer. Selv de tøffeste ungdommene har en sårbarhet og utrygghet som gjør at mange opparbeider seg andre problemer, slik som spiseforstyrrelser, selvskading og drop-out. Det å nå ungdommene med god og relevant informasjon, er med på å styrke dem som mennesker, men da må dette skje på deres premisser og på deres arenaer.

Alt henger sammen med alt. Da vi satt og drodlet litt om alle forslagene som ligger i denne saken, slo det meg at det ville være fint å kunne diskutere dette i et større perspektiv. En handlingsplan for å forebygge uønsket svangerskap og abort har vi allerede. I tillegg har vi strategier for bedre seksuell helse og Aksept og mestring – nasjonal hivstrategi. Det vi mangler, er rett og slett en egen ungdomshelsestrategi som kan romme alt det som er ekstra krevende ved å være ungdom, ved det ikke å være barn, og ikke være helt voksen.

God helse skaper styrke og trygghet. Jeg er glad for at også andre partier støtter opp om dette.

Olaug V. Bollestad (KrF) [19:08:44]: Hver femte graviditet ender i abort i Norge. Aborttallene er høyest blant unge voksne i alderen 20–24 år. Vi hører her at det er politisk enighet om å få ned aborttallene i Norge. Det er avgjørende å komme med konkrete tiltak for å få dette til. Det vil koste penger.

Gratis prevensjon er et viktig virkemiddel for å forebygge uønskete svangerskap, og det må legges til rette for at kvinner under 25 år kan få tilgang på gratis prevensjonsmidler. Tenåringer har i alle fall nesten fått gratis prevensjon, men aldersgruppen 20–24 år, hvor aborttallene er høyest, har ikke tilbud om gratis prevensjon per i dag. Som organisasjonen Sex og Samfunn sa under høringen: Når aborttall er så høye i den aldersgruppen, må vi innse at det er noe som ikke fungerer.

Når forsøksordninger viser signifikant nedgang i abortraten i denne aldersgruppen ved tilbud om gratis prevensjon, bør det etter Kristelig Folkepartis mening prioriteres. Kunnskapsoppsummeringen herunder sier at LARC-metodene er de som er sikrest og mest kostnadseffektive.

Vi vet at lett tilgjengelig og gratis, subsidiert, prevensjon bidrar til å utjevne sosiale ulikheter når det gjelder kvinners reproduktive helse i Norge. Ved innføring av gratis prevensjon må også andre relevante tjenester inkluderes – som f.eks. opplæring i og veiledning om hvordan vi skal bruke prevensjonsmiddel. Det betyr at vi må sikre god kunnskap og kapasitetsbygging hos de instansene som skal formidle prevensjonsmidlene og gi veiledning. Det gjelder fastleger, det gjelder helsepersonell på ungdoms- og helsestasjoner, og det gjelder studenthelsetjenesten.

Det bør etter fem år gjøres en følgeevaluering når en har delt ut gratis prevensjon til dem under 25 år, mener Kristelig Folkeparti.

Informasjon og veiledning er viktig. Vi er også opptatt av at guttene skal være med. Det å tilby Internett- og telefontjenester, helsestasjoner for ungdom, studenthelsetjenester og fastleger en viktig rolle i dette, sammen med tilgjengelige opplysninger på nett, kan være med og fange opp den måten gutter går inn i dette på.

Det at kvinner i alderen 20–24 år er de som har størst antall aborter, er ofte fordi de er noen av de mest mobile i befolkningen. De flytter ofte i forbindelse med utdanning. De mister kontakten med den helsestasjonen de gikk til, de mister kontakten med den fastlegen de hadde. De er avhengige av å bygge et nytt kontaktnett på det studiestedet de kommer til. Det er de jentene vi her snakker om, som ofte blir gravide, og som oftest tar abort. Da nytter det ikke med fine ord. Da nytter det med tiltak og lavterskeltilbud for å hjelpe akkurat disse. Det blir en viktig del av studenthelsetjenesten.

Norsk Sykepleierforbund påpekte under høringen at helsestasjoner for ungdom opplever stor pågang fra akkurat gruppen i alderen 20–25 år. Det er derfor viktig for Kristelig Folkeparti å utvide aldersgrensen på helsestasjonene til 25 år, og det er viktig for oss at jordmødre og helsesøstre får tilgang til å skrive ut alle typer prevensjon.

Så skal vi se til andre land. Finland og Danmark har oppnådd mye med dette. De har systematisk opplæring, de har gode tiltak for nye landsmenn – for kvinner som kommer, og som ikke har de samme tradisjonene som oss.

Det er ikke til å stikke under stol at økonomiske faktorer vil spille inn. Kristelig Folkeparti er opptatt av å øke engangsstønaden til 2 G. En jente som får en unge uten å ha jobbet, får 37 000 kr. Vi ønsker at hun skal få 164 000 kr, slik at det er mulig å leve av den engangsstøtten hun får.

Jeg hører mange si i debatten at de støtter mange av forslagene til tiltak, men de kan ikke stemme for dem, som forplikter. Hvis vi tror at vi skal få redusert aborttallet med en tredjedel, må vi være villige til å legge penger på bordet. Dette ber jeg partiene tenke igjennom. Det nytter ikke å ha en strategiplan hvis det ikke er tiltak i strategien. Da oppnår vi heller ikke strategien.

Jeg vil fremme de forslagene som Kristelig Folkeparti har sammen med andre, og de forslagene som vi har alene. Dem vil vi fortsatt stå på. Så vil vi meddele at vi i tillegg støtter forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [19:14:03]: Jeg vil starte med å berømme Kristelig Folkeparti for å ha fremmet dette representantforslaget. Det er en viktig erkjennelse at vi har for mange aborter i dag. Dessverre brukes noen av abortene som prevensjon. Det å jobbe ut fra den virkeligheten som er, synes jeg er viktig for å komme videre.

En god del av de tiltakene som Kristelig Folkeparti foreslår, er det – som representanten Bollestad sier – knyttet stor nysgjerrighet til. For Venstres del deler vi en god del av forslagene når det gjelder å se på og å utvide tilgangen til subsidiert prevensjon til flere, knyttet til alder, og å ta i bruk langtidsvirkende prevensjon i større grad enn i dag.

Det er også behov for å se på aktørene og myndighetsutførelsen når det gjelder å skrive ut prevensjon, som vi langt på vei deler at helsesøstre og jordmødre får økt adgang til.

Når det kommer til forpliktelsene – som representanten Bollestad var inne på i sitt innlegg – handler det om respekt for en samarbeidsavtale som Venstre og Kristelig Folkeparti har med regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, hvor det står at store økonomiske – la oss kalle det – reformer skal inngås knyttet til budsjettavtaler. En av utfordringene ved disse forslagene er at det ikke er beregnet hva det vil koste. Anslagsvis snakker vi her om en del hundre millioner kroner for bare å utvide aldersspennet når det gjelder subsidiert prevensjon. Hvis den i tillegg skal være gratis, er det antakelig en del mer vi snakker om. Det er ikke tvil om at dette er økonomiske forpliktelser som Venstre synes det er vanskelig å ta gjennom et representantforslag, slik som i dette tilfellet.

For Venstres del har vi fremmet et representantforslag om studenthelse og studentvelferd som tar opp i seg noen av de forslagene som Kristelig Folkeparti her fremmer, knyttet til aldersgruppa 20–24 år. Vi går ikke så langt som å si at det skal være gratis prevensjon for denne gruppa, men vi vil se på subsidiert prevensjon. Forslaget har også i seg en del andre tiltak, som særlig handler om samhandling mellom helseaktører som er knyttet til et studiested. Derfor er vi godt fornøyd med at det er flertall for å få en ungdomshelsestrategi der en ser på mange virkemidler knyttet til ungdom, og på mange utfordringer som vi ser at ungdommer møter – som i sum på mange vis kan være med på å forebygge aborter.

En annen del av debatten – som jeg nok savner i Kristelig Folkepartis forslag – er knyttet til guttene, som også har et betydelig ansvar. Her kommer informasjon, forebygging og det å ta ansvar inn. Når jeg har vært rundt på helsestasjoner og blant utekontakter og andre knyttet til ungdom, sier de at de nå opplever en økt pågang fra gutter som ønsker å tilegne seg informasjon, å delta og å ta ansvar. Men da må det også være noen til å møte disse guttene. Kanskje kommer ikke disse guttene alltid på det tidspunktet da det er tre–fire jenter som sitter i kø og venter. Noen helsestasjoner har startet med egne guttekvelder, f.eks. for å møte nettopp deres behov.

Her er det nok en rekke av tiltak som vi må diskutere. Det handler også om de elektroniske hjelpemidlene og de sosiale mediene, nettsamfunnene, som har kommet, og som er standardiserte, godkjente informasjonskanaler, som f.eks. Klara Klok. Det handler om at vi får fram flere slike tiltak. Et av Venstres ærender her har vært å få fram en ehelseplan særlig rettet mot ungdommer, fordi vi ser at de kanskje er den første heldigitale generasjonen som vokser opp og i stor grad benytter seg av slik teknologi, men som også har et særlig ønske om kanskje å beholde sin anonymitet og sin identitet.

Audun Lysbakken (SV) [19:19:21]: Det falt noen harde ord fra meg i retning Kristelig Folkeparti før i dag, under sykehusdebatten. Det var fortjent, men nå tenkte jeg at jeg skulle rose Kristelig Folkeparti. Det er også fortjent.

Det er fremmet et veldig godt forslag, som jeg mener peker på noen veldig viktige utfordringer for oss. Jeg synes at Kristelig Folkeparti her har bidratt til en konstruktiv inngang til debatten om abort, ut fra den debatten vi har hatt de siste månedene, og som – slik jeg oppfatter det – tar utgangspunkt i det som er realiteten i Norge i dag, nemlig at kvinnens rett til selv å velge er en selvfølge.

Innenfor den rammen er det mye som kan gjøres for å redusere aborttallene og fremme det jeg vil kalle seksuell frihet og ansvarlighet. Det handler om å unngå uønskede svangerskap, og det handler om å gjøre det mulig å bære fram et barn som mor ønsker, men som hun er usikker på om hun makter.

I SV er vi som kjent varme forsvarere av abortloven. Den har betydd frihet og trygghet for norske kvinner. Det er likevel sånn at vi som er tilhengere av loven, synes det er et mål å få ned aborttallene, for bak mange aborter er det uønskede svangerskap og vanskelige valg som den enkelte kvinne kanskje skulle ønske at hun ikke hadde måttet ta.

En del av de forslagene Kristelig Folkeparti har fremmet, kan bidra til en sunn bevissthet rundt seksualitet og seksuell frigjøring for unge mennesker. Derfor støtter vi forslaget om å utvide ordningen med gratis prevensjon. Der har det vært flere vellykkede lokale forsøk som viser at det er et tiltak som ønskes veldig velkommen av unge kvinner, og som fungerer, så vi støtter forslaget om å utvide ordningen til å bli gratis prevensjon fram til 24 år.

Vi er også opptatt av å sende et signal knyttet til seksualundervisningen. Det handler om de samme tingene. Den er fortsatt på et altfor dårlig nivå mange steder i landet, selv om dette varierer veldig ikke bare fra kommune til kommune og fra skole til skole, men kanskje først og fremst ofte fra lærer til lærer. Det er stort behov for økt oppmerksomhet rundt dette.

Vi vil også støtte Kristelig Folkepartis forslag som er knyttet til engangsstønaden. Det skal sies at SV egentlig har et annet forslag. Vi ønsker å legge om modellen for denne stønaden sånn at den kan bli en del av foreldrepengesystemet. Sånn vil vi oppheve den forskjellsbehandlingen som i dag er av foreldre i og utenfor arbeidslivet, og gi muligheten til en løpende minsteytelse også for de foreldrene som har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet, sånn at det blir mulig også for dem å få en ytelse over tid og være lenger hjemme med barna. Vi har også foreslått at en sånn minsteytelse bør være på 2 G. For enkelhets skyld – siden vi vil til omtrent samme sted – stemmer vi for Kristelig Folkepartis forslag.

Vi er positive til de øvrige forslagene Kristelig Folkeparti har lagt fram, og vi vil stemme for fire av dem nå i kveld. Men jeg ser at helseministeren har sagt at flere av disse forslagene er ting han vil se på, og da vil vi også komme tilbake igjen til de forslagene når helseministeren gjør det, på egnet måte.

Statsråd Bent Høie [19:23:38]: Dette er et viktig og godt forslag som tar opp ikke bare mange viktige problemstillinger, men også mange gode forslag til hvordan vi kan møte denne utfordringen. Forslaget reiser også problemstillinger som angår den seksuelle helse, bl.a. forebygging av uønsket graviditet og abort. Regjeringen vil fortsette det omfattende arbeidet som allerede er i gang på dette området, og selvfølgelig også vurdere nye tiltak.

Som jeg har vist til, ble det i 2014 bevilget 32,3 mill. kr til oppfølgingen av handlingsplanen for forebygging av uønskede svangerskap og abort. Planen har to overordnede mål: å redusere aborttallene, og bidra til at alle skal ha best mulig utgangspunkt for å planlegge svangerskap og et trygt seksualliv. Sentrale indikatorer peker i riktig retning med tanke på å nå disse målene.

Flertallet i komitéinnstillingen har sagt at en ønsker at en utarbeider en egen ungdomshelsestrategi. Dette har også vært veldig tydelig etterspurt av brukerne, bl.a. av Unge Funksjonshemmede. Brukernes stemme er det viktig å lytte til, og vi ønsker selvfølgelig å følge opp dette forslaget og utarbeide en ungdomshelsestrategi. Det er derfor veldig viktig at vi i det arbeidet også involverer ungdom i å lage strategien. En sånn strategi vil kunne ta for seg hele spekteret av utfordringer knyttet til ungdoms helse og seksuell helse, og involvering vil være viktig i det arbeidet.

Lett tilgang til prevensjon er et sentralt tiltak for å redusere aborttallene. I 2002 fikk jordmødre og helsesøstre som var ansatt ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, adgang til å rekvirere p-piller til jenter i alderen 16–19 år, og i 2006 ble rekvireringsretten utvidet til å omfatte alle korttidsvirkende hormonelle prevensjonsmidler. Fortsatt er det bare leger som kan rekvirere langtidsvirkende prevensjonsmetoder. Regjeringen mener at personellressursene i kommunene kan utnyttes på en bedre og mer hensiktsmessig måte enn i dag. Vi vil derfor gjøre det som et av forslagene inneholder, nemlig foreslå å utvide rekvisisjonsretten for langtidsvirkende prevensjon til også å gjelde jordmødre og helsesøstre. Vi vil sende et utkast på høring om dette i løpet av høsten, sånn at endringen kan tre i kraft i løpet av første halvår 2015.

Det vil også være en del av forslagene som er oppe her, som det vil være aktuelt å komme tilbake igjen til i legemiddelmeldingen, som skal legges fram for Stortinget våren 2015. Eventuelle forslag om å utvide dagens bidragsordning må selvfølgelig tas i de ordinære budsjettrundene.

Informasjon om seksuell helse må være lett tilgjengelig for at unge mennesker skal få tak i den og ha nytte av den. Nettbaserte tjenester som Klara Klok og Helsenorge.no er gode informasjonskanaler for ungdom. Særlig viktig er nettbaserte tjenester for unge som av ulike grunner ikke ønsker å oppsøke helsestasjonen personlig. Vi vet bl.a. at rundt en tredjedel av dem som stiller spørsmål til klara-klok.no, er gutter, mens kun 10 pst. av guttene personlig oppsøker helsestasjonen med spørsmål. En fortsatt satsing på nettbaserte tjenester er derfor viktig for å møte unges behov. Ved noen helsestasjoner for ungdom har en etablert egne grupper for innvandrerungdom. Nettbaserte informasjonstjenester kan være et nyttig tilbud for mange med bakgrunn også fra andre kulturer.

I regjeringsplattformen ønsker regjeringen å øke engangsstønaden ved fødsel. Satsene har derfor økt fra i år, bl.a. som følge av budsjettforhandlingene i Stortinget. Jeg vil også påpeke at det blir stadig flere foreldre som opptjener rett til foreldrepenger, og at det også er mulig å opptjene foreldrepenger i svangerskapsperioden.

En god og tilgjengelig helsetjeneste er viktig for å møte de unges behov. Regjeringen vil derfor følge opp det allerede bredt anlagte arbeidet, og vi vil også følge opp nye tiltak, som utvidelse av rekvisisjonsretten for jordmødre og helsesøstre, og vi vil utarbeide en egen ungdomshelsestrategi der en rekke av de forslagene som omtales her, har muligheten til å bli med. Det er en del av forslagene vi allerede også jobber med, og så er det andre forslag her som har store budsjettmessige konsekvenser, bl.a., som vi må komme tilbake til i budsjettprosessen. Der har både Kristelig Folkeparti og Venstre en spesiell mulighet til å prioritere dette i de budsjettforhandlingene de har med regjeringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olaug V. Bollestad (KrF) [19:28:56]: Ministeren sier at han vil utarbeide en egen strategiplan for ungdomshelse. Hvor mange av de tiltakene som er foreslått i representantforslaget, vil være med? Vil statsråden ha en egen handlingsplan for denne strategiplanen, sånn at det blir konkrete tiltak ut av strategiplanen, eller skal det være på et overordnet nivå, uten tiltak?

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bent Høie [19:29:23]: Innholdet i strategien må vi komme tilbake til når vi legger den fram. Jeg vil også legge stor vekt på at ungdom blir involvert i dette arbeidet. Jeg forsto på representanten Toppe at hun var veldig opptatt av at dette skulle komme tilbake til Stortinget, men jeg er nok kanskje vel så opptatt av at ungdom blir involvert i arbeidet med utarbeidelse av en sånn strategi. Det er en rekke av de forslagene som er tatt opp i representantforslaget, som det er helt naturlig også å diskutere i forbindelse med den strategien, og så er det en del av forslagene som vil kreve budsjettinnsats, og da vil det komme til Stortinget uansett.

Kjersti Toppe (Sp) [19:30:16]: Eg vart overraska over noko som stod i helseministerens brev til komiteen, der han skriv at han meiner det er

«tvilsomt om en økning av engangsstønaden vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å nå målet om færre aborter».

Og han skriv at det vil vera uaktuelt

«som ledd i en handlingsplan for å forebygge uønskede svangerskap og redusere antall aborter … å foreslå opptrapping av engangsstønaden til 2 G».

I komiteens innstilling er Høgre- og Framstegsparti-representantane med på ein merknad om at

«økonomiske ordninger for kvinner som føder barn, er en viktig del av det abortforebyggende arbeidet».

Høgre og Framstegspartiet i komiteen er òg med på ein merknad om at

«dette skjer gjennom en opptrapping av engangsstønaden».

No forstår kanskje statsråden kvifor eg er opptatt av å få denne saka tilbake igjen til Stortinget, for kva meiner eigentleg Stortinget om eingongsstønaden når til og med Høgre i komiteen og statsråden signaliserer så vidt forskjellige ting om eingongsstønaden?

Statsråd Bent Høie [19:31:16]: Jeg kan garantere at endringer i engangsstønaden er det ikke mulig å gjennomføre i strategier, det må gjennomføres i statsbudsjett. Det kommer en tilbake til i Stortinget, uansett, så den bekymringen trenger ikke representanten Toppe å ha.

Vi har økt engangsstønaden som en del av budsjettarbeidet sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Det er en del av regjeringens politikk. Når Dokument 8-forslag blir oversendt, må jeg også svare tilbake på et faglig grunnlag. Og på et faglig grunnlag har ikke Helse- og omsorgsdepartementet grunnlag for å si at en økning av engangsstønaden vil være et vesentlig virkemiddel i et abortforebyggende arbeid. Det er det min oppgave å svare Stortinget.

Så kan en politisk fra Stortingets side mene at dette er ønskelig, det er regjeringens politikk. Men det er noe annet enn også å gi et faglig grunnlag for de beslutningene som Stortinget skal ta.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [19:32:31]: Som flere har nevnt – aborttallene gir grunn til bekymring. Ingen mener at høy abortforekomst er bra. Ingen kvinner ønsker å bli ufrivillig gravid, eller komme i en situasjon der abort er et alternativ. Det burde derfor være mulig å etablere en bred politisk enighet om å støtte tiltak om forebygging av uønskede graviditeter og svangerskapsavbrudd. Det har vi muligheten til i dag. Mange er positive, men det kreves handling og i neste omgang midler. Men er det vilje, får vi det til.

Forebygging av uønskede svangerskap handler i stor grad om å gi ungdom og unge voksne styrket handlingskompetanse i seksuelle situasjoner og god informasjon om prevensjonsmidler. For å oppnå dette må kvaliteten i skolens seksualundervisning heves, og ideelle organisasjoner som arbeider med ungdom og seksualitet, må involveres sterkere.

Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom må sikres ressurser til å følge opp hver enkelt ungdom, samtidig som fastlegene må ansvarliggjøres sterkere i det abortforebyggende arbeidet, bl.a. ved å styrke deres kompetanse om prevensjon.

Kristelig Folkeparti foreslår i dag tiltak for å øke tilgangen på prevensjon. Vi vil gi gratis hormonell prevensjon til 16–19-åringer, og ønsker en gradvis utviding av ordninga med gratis prevensjon til unge til og med 24 år. En ny studie viser at aborttallene sank dramatisk da kvinner og tenåringsjenter i Missouri i USA fikk utdelt gratis prevensjon. Men kanskje enda viktigere er det å ansvarliggjøre unge menn, slik at ikke ansvaret for bruk av prevensjon bare dyttes over på jentene.

Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende at det forebyggende arbeidet overfor dem mellom 20 og 24 år må styrkes. Det er et paradoks at aldersgruppen med den høyeste abortforekomsten kanskje er den delen av den unge befolkninga med det svakeste tilbudet innenfor seksuell helse. Mange av disse er studenter eller unge arbeidsinnvandrere som ikke har noen fastlege i byen.

Abortforebygging handler også om å gi kvinner reelle valgmuligheter. Forskere peker på at mange unge kvinner velger abort av økonomiske årsaker. Det er derfor på høy tid at Stortinget øker engangsstønaden ved fødsel og bedrer permisjonsrettighetene til studenter. Det er også viktig å bedre økonomien til aleneforsørgere.

Forebygging av svangerskapsavbrudd dreier seg om å ha to tanker i hodet på en gang. For det første må vi forebygge at kvinner som ikke ønsker å bli gravide, likevel blir det, og for det andre må vi sikre at ingen kvinner velger abort fordi de føler at de blir tvunget til det.

Kjersti Toppe (Sp) [19:35:49]: Eg vil berre gi ei lita stemmeforklaring frå Senterpartiet. Det er mange som har vore inne på at det er levert inn mange forslag i denne saka. Det har jo òg som bakgrunn at det var ti forslag i saka då forslaget vart levert frå Kristeleg Folkeparti. Eg vil òg få seia at det er eit veldig bra representantforslag som Kristeleg Folkeparti har levert inn. Det er på ein måte synd at vi ikkje får det tilbake til Stortinget til ein skikkeleg debatt. Men slik er det når vi ikkje får det fleirtalet vi treng.

Men i alle fall: Når det gjeld Kristeleg Folkepartis enkeltforslag, har Senterpartiet bestemt at vi ikkje går inn på nokre av dei i dag. Det betyr ikkje at vi er mot alle saman. Det har vi gjort greie for i merknadene. Men vi meiner at dette må inn i ei stortingsmelding, og vi har fremma eit forslag, forslag nr. 8, saman med Arbeidarpartiet, der vi ber om at desse forslaga vert bakte inn i ei stortingsmelding om seksuell helse og førebygging av abort, der vi konkretiserer kva den stortingsmeldinga skal omhandla. Eg er veldig glad for at Kristeleg Folkeparti signaliserer at dei òg stør det forslaget i dag.

Vi har eit forslag som vi står aleine om, og det gjeld eingongsstønaden. Vi meiner mykje av det same som SV og Kristeleg Folkeparti, men vi konkretiserer det opp mot statsbudsjettet for 2015, at eingongsstønaden skal aukast til 1 G i statsbudsjettet for 2015.

Så har eg lyst til å kommentera ein merknad Senterpartiet står heilt aleine om. Eg synest han er litt viktig òg. Vi viser til innspel frå Den norske legeforening om at det ikkje er eit mål i seg sjølv at alle kvinner skal nytta hormonell prevensjon. Som andre legemiddel kan ulike prevensjonsmiddel ha betydelege biverknader, og bruken må tilpassast individuelt. Eg synest kanskje det òg må nemnast i ei sak der vi elles er veldig opptatt av at vi må få fleire til å stå på ulike hormonelle prevensjonsmiddel. For all del, det er viktig, men eg trur de skjøner kva eg meiner.

Olaug V. Bollestad (KrF) [19:38:15]: Jeg synes det er kjekt å få mange lovord, men jeg synes det er enda kjekkere med handling – det vet folk som kjenner meg.

Jeg skulle ønske det hadde vært mer handling bak de fine ordene i dag. Det er sant, som Venstres representant sa, at dette vil koste penger. Samtidig har jeg lyst til å si at de store aborttallene koster enormt mye menneskelig lidelse – før valget er tatt og etter at inngrepet er gjort. Det koster sykehuspenger i tillegg. Dette må vi ta med oss i regnestykket.

Så er Kristelig Folkeparti inderlig klar over at guttene også må informeres om å få lov til å ta ansvar, og ta ansvar for det de har gjort og vært med på. Samtidig er det jentene som faktisk må ta belastningen med abortinngrepet.

Kristelig Folkeparti har ikke sagt at vi ville hatt alle de ti forslagene igjennom med en gang, men vi skulle ønske at vi kunne sagt at det kunne vært en opptrappingsplan.

Når vi nå går inn og støtter forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er det i håp om at ikke disse tiltakene skal forsvinne ut i det store intet, men at det faktisk skal kunne bidra til å få en plan som kan ansvarliggjøre oss for å få ned aborttallene, som alle har sagt at de ønsker.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.