Bengt Morten Wenstøb (H) [20:14:51]: (ordfører for saken): Norge er en del av Europa og europeisk samarbeid. Finanskrisen viste oss at samarbeid på tvers av landegrenser er viktig for å løse internasjonale problemer.

Arbeid er en sentral verdi for alle mennesker. Opplevelsen av å stå utenfor arbeidsmarkedet er alvorlig, og mange ungdommer i Europa opplever arbeidsløshet. Vi har en felles forpliktelse om å få ungdommer i fast arbeid. Alternativet er unge mennesker som mister troen på politikerens evne til å løse deres utfordringer.

EU-programmet EaSI har til formål å bidra til gjennomføringen av Europa 2020-strategien gjennom å gi bistand til oppfyllelse av EUs mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene.

EURES er et samarbeidsnettverk mellom Europakommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EUs medlemsstater, EØS-statene og Sveits.

Samarbeidet skal fremme fri bevegelse av arbeidskraft og styrke sysselsettingsmuligheter for alle innenfor EØS-området og Sveits. Samarbeidet bistår med rekrutterings- og formidlingstjenester for arbeidsgivere og arbeidssøkere, støttet av informasjon og veiledning.

Det er en utfordring med høy arbeidsløshet blant unge mennesker fordi de kan miste troen på å skaffe seg arbeid og gi opp å søke på ledige jobber i andre europeiske land med lavere arbeidsledighet. EURES-programmet er ment å hindre dette.

Det legges opp til en modernisering av EURES-portalen og dens selvbetjeningsverktøy. Blant annet gjennom videreutvikling av en mobilitetsordning som kalles Din første EURES-jobb. Portalen skal forberede de unges adgang til arbeidsmarkedet over hele Europa. Målgruppen er unge mellom 18 og 30 år som ønsker å finne jobb i et annet medlemsland, og arbeidsgivere fra små og mellomstore bedrifter som kan tilby jobb til unge jobbsøkere.

EURES-portalen har om lag 38 millioner enkeltbesøk i året. EU-kommisjonen oppgir at rundt 150 000 jobbsøkere årlig finner arbeid eller får jobbtilbud gjennom EURES-samarbeidet.

Erfaringene med samarbeidet innenfor EURES-nettverket har vært positive og er et virkemiddel i norsk arbeidsmarkedspolitikk knyttet til mobilitet og arbeidstakere og arbeidsinnvandring.

Regjeringen ønsker at Norge skal være en bidragsyter til arbeidet med å skape et solidarisk, inkluderende og trygt Europa. Arbeidssøkere vil kunne få korrekt informasjon om arbeidsvilkår, lønnsnivå og mer generelle opplysninger om vilkår i de statene som omfattes av samarbeidet, og hvor vedkommende kan tenke seg å søke arbeid.

I Norge forvaltes deltakelsen i EURES av arbeids- og velferdsetaten. Norge har deltatt i EURES siden 1994. Grunnet budsjettmessige forhold foreslås det at Norge fra 2014 kun deltar i EaSI-programmets EURES-akse, noe som det er anledning til – og ikke øvrig deler av forordningen. Full deltakelse i EaSI-programmet vil binde opp budsjettmidler over flere år, og vil kreve en egen bevilgningsproposisjon til Stortinget.

Arbeiderpartiet har i komiteen fremmet forslag om at Stortinget skal gi sitt samtykke i en beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av EURES- og PROGRESS-aksene i forordningen.

Senterpartiet har i komiteen redegjort for at man ønsker å gå imot framlegget fra regjeringen om å slutte seg til deler av EURES-aksen i EaSI-programmet, og at man heller ikke støtter forslaget om full tilslutning til EaSI-programmet.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke medlemmene i komiteen for godt og effektivt samarbeid i en sak som både omhandler Norge og Europa, og der det er kjent at partiene har ulike standpunkter på flere områder.

Fredric Holen Bjørdal (A) [20:18:53]: Først vil eg takke saksordføraren for eit grundig arbeid. For Noreg er det viktig å kunne halde fram med å ta del i det europeiske samarbeidet på det arbeids- og sosialpolitiske området. Særleg i ei tid med sosial uro og stor arbeidsløyse i Europa er det viktig at Noreg er ein bidragsytar.

Arbeidarpartiet meiner nytteverdien av å delta i slikt samarbeid er stor og reknar det som sjølvsagt at Noreg skal vere med i arbeidet med å skape eit solidarisk, inkluderande og trygt Europa. Eg meiner EaSI-programmet bidreg positivt til det. Programmet er eit omfattande EU-program med tre aksar som saman bidreg til å fremje høg sysselsetjing, sikre anstendige sosial beskyttelse, motverke sosial utstøyting og fattigdom og forbetre arbeidsvilkår.

Fram til utgangen av 2013 tok Noreg del i to av desse aksane, PROGRESS og EURES. Det europeiske samarbeidet vart prioritert av Stoltenberg-regjeringa. Under PROGRESS-programmet hadde Noreg mellom anna nasjonale ekspertar i EU-kommisjonen.

Bakgrunnen for å slå saman det som tidlegare var tre sjølvstendige program, og opprette eit einskapleg program var eit ønskje om å halde fram med å vidareutvikle alle programområda, særlig EURES og PROGRESS som heng logisk i hop som ein heilskap. Eg meiner det er bra at regjeringa held fram med si tilslutning til EURES-aksen, slik at ho også framover kan bidra til å fremje geografisk mobilitet og auke moglegheitene for sysselsetjing ved å utvikle ein open arbeidsmarknad.

Brorparten av EaSI-programmet handlar likevel ikkje om det, men om PROGRESS-aksen i programmet. Her er det overordna målet å modernisere arbeids- og sosialpolitikken. Hovuddelen av PROGRESS meiner eg treffer midt inn i det vi jobbar med i norsk arbeids- og sosialpolitikk, nemleg å fremje sysselsetjing – særleg kjempe mot ungdomsarbeidsløyse – å fremje sosial sikring og inkludering, å kjempe mot fattigdom og å forbetre vilkåra og forholda i arbeidslivet. Så gjennom å delta i PROGRESS støttar vi utviklinga av hensiktsmessige sosiale sikringsordningar og arbeidsmarknadspolitikk ved å fremje god styring, gjensidig læring og sosial innovasjon.

Når regjeringa berre gjev delvis tilslutning til det nye EaSI-programmet, er det derfor ei nedprioritering av det europeiske samarbeidet på arbeids- og sosialfeltet. Arbeidarpartiet stiller seg kritisk til ei sånn prioritering, særleg fordi grunngjevinga er budsjettmessige forhold.

Å gjere sitt til auka sysselsetjing og sosial solidaritet i Europa bør vere ein prioritet for Noreg. I tillegg vil deltaking i ein større del av EaSI gje Noreg tilgang på fleire virkemiddel, tiltak og program som kan gjere sitt til å få fleire personar med nedsett arbeidsevne og ungdom inn på den norske arbeidsmarknaden.

Eg tek med dette opp forslaget der Arbeidarpartiet på denne bakgrunn støttar tilslutning til både EURES- og PROGRESS-aksane i EaSI-programmet frå norsk side frå 2015.

Presidenten: Representanten Fredric Holen Bjørdal har tatt opp det forslaget han refererte til.

Tor André Johnsen (FrP) [20:22:17]: Det er vel få tema som får blodet til ellers sindige nordmenn til å bruse så mye som ethvert tilløp til en EU- eller EØS-debatt. I mange år har folk og politikere diskutert seg blå i ansiktet over enhver liten detalj rundt Norges forhold til EU.

Dagens debatt bør ikke bli en av dem hvor blodet bruser, for dette dreier seg rett og slett om en praktisk ordning for arbeidsmarkedet. Hadde ikke EU eksistert, hadde vi sannsynligvis fått på plass en lignende avtale med våre viktigste handelspartnere.

Jeg er representant for et parti som har tradisjon for å se på hva som er best for norske interesser. Det som hjelper norske arbeidstakere, norske arbeidsgivere og norsk økonomi, er etter mitt skjønn noe vi må gå inn for.

Jeg er også liberalist, og derfor er jeg glad for at et bredt flertall på Stortinget – det er faktisk kun Senterpartiet som står utenfor – slår fast at vi trenger økonomisk vekst og et høyt sysselsettingsnivå for å sikre en anstendig sosial beskyttelse, bekjempelse av sosial utstøting og fattigdom. Det bidrar bl.a. denne avtalen til.

Veien til et bedre liv for et bredere lag av befolkningen går gjennom en fornuftig økonomisk politikk, akkurat som regjeringen har slått fast i sin politiske plattform med sine satsingsområder.

Slik jeg ser det, er EURES-aksen et hensiktsmessig middel for å gjøre det europeiske og dermed det norske arbeidsmarkedet litt mer effektivt.

Vi er alle tjent med at det blir lettere for arbeidssøkere å finne riktig jobb. Vi er alle tjent med at det blir lettere for arbeidsgivere å finne kvalifisert arbeidskraft. Og vi er alle tjent med at det koster minst mulig at arbeidsmarkedet fungerer slik.

Jeg vil samtidig takke arbeidsministeren for at han ikke haster inn i deler av EURES-aksen som ikke nødvendigvis tjener norske interesser. Vi er tjent med å la EaSI-programmet få noe mer tid på seg før vi eventuelt slutter oss til det.

Vi vedtar i dag en av de fornuftige og gode sider ved EØS-avtalen. Så får vi heller en annen gang eventuelt være uenige om andre sider ved Norges forhold til både EU og EØS.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:24:45]: EURES er et samarbeidsnettverk mellom Europakommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EUs medlemsland, EØS-landene og Sveits.

Norsk deltakelse i EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon, EaSI, for perioden 2014–2020 har til formål å bidra til oppfyllelse av Europa 2020-strategien.

Når jeg hører representanten Bjørdal snakke om at det bidrar til et solidarisk, inkluderende og trygt arbeidsliv i Europa, må jeg si det burde blinke noen lamper for flere enn meg. Vi ser jo hvor lite vellykket virkeligheten ser ut i forhold til de tre honnørorda som ble nevnt her. Det er mange fine ord, men ingen kan jo i dag unngå å se hva som er realitetene i det geografiske området som vi her snakker om.

Senterpartiet er motstander av dagens avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, EØS, som bygger på fri flyt av arbeidskraft, kapital, varer og tjenester innenfor dette området, og dermed suverenitetsavståelsen. Senterpartiets representanter stemte i 1992 mot at Norge skulle inngå EØS-avtalen, og når vi nå erfarer konsekvensene på nær sagt alle samfunnsområder – ikke minst når det gjelder arbeidslivsområdet – erkjenner stadig flere også her i Norge at det var et klokt standpunkt å stemme mot EØS-avtalen i 1992.

Den beste måten å øke sysselsettinga på i flere europeiske land som i dag har svært høy arbeidsledighet, vil være at disse landene bryter ut av den tvangstrøya som den felleseuropeiske valutaen representerer. Den høye arbeidsløsheten og det høye antall folkeflyttinger mellom ulike europeiske land, kombinert med nasjonale kjennetegn, medførte nylig at de EU-kritiske partiene ble valgvinnere ved årets valg til EU-parlamentet. Senterpartiet er trygg på at tida er kommet for mer grunnleggende kritikk av systemfeilene i Den europeiske union.

Senterpartiet viser til at Norge gjennom EØS-midlene bidrar til sosial utjamning i flere østeuropeiske land, og det vil være naivt å tro at norsk tilslutning til EURES vil fremme et høyere sysselsettingsnivå samlet sett i Europa. Til det er det påkrevd med helt andre virkemidler.

Jeg vil òg vise til at Norge siden 2004 har hatt særlig stor tilstrømming av arbeidskraft fra land tilsluttet Den europeiske union. Det kan derfor ikke sies å ha vært noe problem for Norge som helhet å få tak i den arbeidskraften som trengs fra disse landene. Heller er det omfanget av den store tilstrømming av arbeidskraft som må sies å ha blitt et problem for vår nasjon, da norsk arbeidsliv endrer seg mye ved at ulike yrkesgruppers lønns- og arbeidsvilkår blir satt under svært stort press. Senterpartiet mener at Norge skal forsterke arbeidet med å motvirke press på lønns- og arbeidsvilkår innen en rekke yrker kjennetegnet ved høyt innslag av utenlandsk arbeidskraft. Norge må holde fram med å yte økonomisk støtte målrettet for å motvirke sosial utstøting og fattigdom i andre europeiske land.

Senterpartiet mener at det viktigste vi som sjølstendig nasjon kan gjøre, er å vise andre europeiske land at det er mulig å beholde den norske modellen med høy sysselsettingsgrad, for både menn og kvinner, og et godt trygghetsnett gjennom romslige, universelle velferdsordninger for våre egne innbyggere, sjøl i de økonomisk krevende tidene. Det fordrer at Norge arbeider enda mer med hva vår nasjon kan gjøre av tiltak for å øke sysselsettingsgraden som i de siste åra dessverre har vært fallende, noe som dermed svekker vår modell. En forutsetning for en slik modell er at vi har vår egen penge- og finanspolitikk.

Senterpartiet mener at EURES kan være et fint og høvelig program for flere land tilsluttet Den europeiske union, men finner det ikke riktig at Norge prioriterer av våre midler for å delta i dette programmet. Senterpartiet vil òg vise til at det er frivillig for Norge å slutte seg til dette programmet, og Senterpartiet går derfor imot framlegget fra regjeringa om å slutte seg til deler av EURES-aksen i EaSI-programmet. Senterpartiet vil heller ikke støtte forslaget om full tilslutning til EaSI-programmet senere.

Derfor stemmer vi mot forslaget til vedtak.

Statsråd Robert Eriksson [20:29:48]: Mye er sagt allerede i debatten, men la meg bare få lov til å understreke to–tre viktige ting.

For det første ønsker regjeringen at Norge skal være en bidragsyter til arbeidet med å skape et inkluderende og trygt Europa gjennom en aktiv europapolitikk. Det mener vi at vi gjør ved at vi nå viderefører EURES-aksen. Det er viktig, som flere representanter har påpekt, det er mye lærdom man kan dra nytte av. Så synes jeg også at det er viktig, før man går inn, å finne ut om man skal inn i flere deler av programmet. Det er fortsatt sånn at det er mulig å gå inn i programmet på et senere tidspunkt. Det er noe som jeg vurderer nøye, men jeg synes også det er viktig å vurdere det opp mot kost–nytte. Hvilke prosjekter og programmer skal vi delta i, og hvilken nytte har vi av det? Da kan vi bruke litt tid på å gå grundig gjennom det. Det tror jeg kan være nødvendig. Det betyr ikke at man nedprioriterer europaarbeidet, det betyr at man har en bevisst holdning til europaarbeidet for å lykkes på en god måte.

Så har jeg sett at mikrofinans er noe som ikke har blitt berørt i veldig stor grad. Det er også en mulighet å bli med inn på det på et senere tidspunkt, om det skulle være ønskelig. Jeg registrerer at det bare er 15 av EU-landene som er medlem av det programmet – ingen av de nordiske. Island vurderer å gå inn. Vi får komme tilbake på et gitt tidspunkt og vurdere om vi skal bli med på det og andre deler av programmet. Men nå er det sånn at det vi har lagt frem, er det som budsjettet har tatt utgangspunkt i.

Jeg registrerer og har forståelse for, med den historikken Arbeiderpartiet har, at man fremmer det forslaget man gjør i denne saken. Men det løses ikke med dette forslaget, såfremt det ikke er fremmet noe forslag om inndekning og budsjettbevilgning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.