Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter partienes hovedtalere og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [15:30:46]: (ordfører for saken): Familie- og kulturkomiteen har hatt Meld. St. 20 for 2013–2014 til behandling, og som saksordfører ønsker jeg å takke komiteen for arbeidet som er utført.
Den 25. mars i år ble tilskuddsordningen endret. Det er nå et dynamisk tak, og produksjonstilskudd kan gis for publisering på alle plattformer – unntatt kringkasting. Arbeidet med omlegging og modernisering av ordningen er således godt i gang.
Siden innføringen i 1969 har innretningen vært endret en rekke ganger. At den nå er gjort plattformnøytral, er ytterligere en modernisering og tilpasser ordningen til en mediehverdag hvor endringene skjer svært hurtig. Vi er trolig midt oppe i den største omveltningen i trykte og skrevne massemediers historie. Allmenhetens muligheter til å utøve sin ytringsfrihet, til å publisere sine egne meninger, er nå nær utallige. Det har foregått så raskt og har vært så omkalfatrende at det må kunne sies at sosiale medier har revolusjonert menigmanns adgang til å ytre seg fritt. Hvert sekund publiseres blogger, nettkommentarer, nye nettsteder, Twitter-meldinger, Facebook-sider og Instagram-bilder. Dette er bare et bitte lite utvalg av alle mulighetene som har fulgt, og som fortsetter å følge, i kjølvannet av denne utviklingen.
I dette bildet ser vi likevel fortsatt en viktig formidlingsoppgave for nyhets- og aktualitetsmedier, i tillegg til det å legge til rette for en bred offentlig debatt. Men redaktørens rolle i dag er en helt annen, med en helt annen og mindre kraft enn for få år siden. Jeg tror ingen – selv ikke den mest bolde redaktør – tør å spå hvordan dette ser ut om kort tid. Det er derfor svært viktig at vi ikke konserverer en støtteordning og håper på det beste. Vi er nødt til å foreta en løpende vurdering av innretning av og form for støtte.
De ti største avisene mottar nesten 75 pst. av de 308 mill. kr støtten utgjør. Over 110 andre aviser fordeler resten mellom seg. Dette er små lokalaviser som er minst like viktige bidrag til det mangfoldet vi ønsker. Eller om vi regner litt videre: De fem største mottagerne – Dagsavisen, Vårt Land, Klassekampen, Nationen og Dagen – mottar 53 pst. av pengene. Sagt på en annen måte: 4 pst. av avisene stikker av med over halvparten av pengene.
Denne fordelingen og innretningen er ikke nødvendigvis perfekt. Derfor burde ordningen etter flertallet i komiteens syn vært gjenstand for en ytterligere revisjon og modernisering – aller først gjennom et statisk tak på 40 mill. kr. Dette ville med dagens nivå gitt rom for å omdisponere 7 mill. kr til små og viktige lokalaviser i distriktene.
På lederplass hos den nest største støttemottageren, Vårt Land, fremstår redaksjonen mer støtt enn støttet. Når vi argumenterer for at et kronetak vil frigjøre midler til de mindre avisene, rykker det til hos Vårt Lands redaktør, som peker på parlamentarisk sedvane, i stedet for å bidra til å drøfte støtteordningen.
Produksjonstilskuddet er en rammestyrt ordning. Det betyr at hvis noen får mer, får andre mindre. Dette kan illustreres med følgende eksempel: De to største mottagerne av pressestøtte, Dagsavisen og Vårt Land – som er samlet i selskapet Mentor Medier – får nær 30 pst. av hele potten. Med et kronetak på 40 mill. kr ville de to, som har god soliditet og tilfredsstillende lønnsomhet, fått 80 mill. kr i stedet for dagens 87 mill. kr. Da ville andre aktører innenfor den samme ordningen fått 7 mill. kr mer, og det er mye penger for mange små og viktige lokalaviser.
Når vi ønsker å modernisere ordningen, er det fordi vi ser at den treffer skjevt og mangfoldet blir utfordret. Dette viser hvorfor det er viktig å jobbe videre med hvordan denne støtten fordeles.
Samfunnet er i rask endring – mediebransjen er i hyperrask endring. Norges aller største avis, VG, antyder at de er borte som papiravis om få år. Dette er en ny virkelighet. Skal vi sørge for å beholde mangfoldet og sikre det, kan vi ikke lenger tviholde på konserverende ordninger. Det er slik flertallet i komiteen ser det, fortsatt behov for å modernisere virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling og bedre målretting. Dette er altså et kontinuerlig arbeid i et medielandskap i stadig endring.
Jeg noterer meg at Arbeiderpartiet har snudd 180 grader og forlatt sitt tidligere velfunderte standpunkt om et statisk tak – og tilpasser nå argumentasjonen deretter. Det er også skuffende å se at Venstres stortingsgruppe har lagt partiprogrammet til side, og dermed også satt en stopper for en mer moderne og målrettet ordning enn vi har i dag. Den snuoperasjonen kan nok bli lagt merke til hos lokalaviser som nå får mindre enn de kunne ha fått. Sammen med mediemoms utgjør produksjonsstøtten de to viktigste bidragene til en mangfoldig presse.
Mediemoms og produksjonsstøtte er også papiravisenes respirator. Jeg håper vi fremover kan finne sammen og få flertall for moderne løsninger som er tilpasset utviklingen. Slik det er nå, går vi fortsatt med ryggen inn i framtiden og med blikket stivt festet på de sakte døende papiravisene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Steinar Gullvåg (A) [15:35:54]: Jeg konstaterer at det er et skifte i den mediepolitiske retningen som Stortinget ønsker å ha. Nå blir det ikke flertall for dette retningsskiftet her i dag, men av saksordførerens utredninger går jo dette klart fram.
Men jeg har et spørsmål, for det er naturligvis en tilfeldighet at de to avisene som rammes av det såkalte statiske taket, er to av de avisene som er kritiske til regjeringens politikk og mediepolitikk. Så mitt spørsmål til saksordføreren er følgende: Bidrar Vårt Land og Dagsavisen til å øke mangfoldet i norsk presse, eller bidrar de ikke til det? Eller er det sånn at man ikke synes det er verdt å opprettholde dette bidraget, til tross for at disse avisene også er de viktigste meningsbærende avisene på denne siden av streken?
Kårstein Eidem Løvaas (H) [15:37:12]: Vårt Land og Dagsavisen bidrar til mangfoldet blant norske aviser – svaret på det er ja.
Når det gjelder taket på 40 mill. kr, er det bare en videreføring av regjeringen Stoltenbergs forslag, som foreslo 40 mill. kr som et tak, som også etter høringen fastholdt at 40 mill. kr ville være et fornuftig tak, og som notifiserte også overfor ESA at man ønsket å innføre et statisk tak. Så det er for så vidt en politikk som Arbeiderpartiet inntil relativt nylig også var med på.
Det er heller ikke sånn at man skal ta støtten fra disse avisene. Hvis vi hadde innført et tak på 40 mill. kr – som Arbeiderpartiet inntil nylig var enig i – hadde disse to avisene til sammen mottatt 80 mill. kr. Det er jo ikke snakk om at man da ønsker å fjerne de avisene eller gjøre det vanskeligere for dem. Dette er aviser, som jeg også nevnte i innlegget, som har god soliditet og tilfredsstillende inntjening.
Steinar Gullvåg (A) [15:38:05]: Jeg har lyst til å spørre saksordføreren om han mener at det er slik at en reduksjon i støtten til disse to avisene på henholdsvis 4 og 3 mill. kr, vil være et bidrag til kritisk kvalitetsmessig journalistikk, eller om det ikke vil være det. Vil det ha den konsekvens at kritisk journalistikk blir svekket dersom dette tilskuddet reduseres i den størrelsesorden det her er snakk om?
Kårstein Eidem Løvaas (H) [15:38:36]: Hvis vi hadde kunnet gjøre en annen innretning på pressestøtten, dvs. bruke 7 mill. kr av de 308 mill. kr som fordeles i dag, annerledes, nemlig gitt dem til mindre aviser, lokalaviser, rundt omkring i distriktene, ville det styrke meningsmangfoldet og styrke floraen blant norske papiraviser.
Det er veldig mange av de nesten 120 andre avisene som balanserer på kanten av stupet, og som – hvis de kunne fått noen hundre tusen kroner til, fordelt på disse avisene – ville hatt de midlene som kanskje gjorde at de kunne drive ytterligere kritisk journalistikk og drive ytterligere viktig lokal journalistikk, noe som også er veldig viktig for demokratiet.
Steinar Gullvåg (A) [15:39:17]: Jeg konstaterer at saksordføreren mener at det er nødvendig å ofre den kritiske journalistikken i riksmedia til fordel for et større mangfold i lokale media.
Dette er et interessant synspunkt. Man kan i neste omgang selvfølgelig spørre om statsråden er enig i dette synspunktet – men jeg konstaterer at saksordføreren altså mener det.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [15:39:55]: Det var en litt underlig konstatering av representanten Gullvåg. Det jeg sier, er at hvis man kan fordele og innrette ordningen riktigere og mindre skjevt enn i dag, ville man styrket mangfoldet, og man ville styrket den kritiske journalistikken. Det er ikke sånn at Vårt Land eller Dagsavisen balanserer på kanten av stupet. Disse 7 mill. kr, henholdsvis 3 mill. kr og 4 mill. kr, ville ikke i nevneverdig grad gått ut over den kritiske journalistikken i de to avisene. Tvert imot hadde man kunnet ha mer og bedre kritisk journalistikk i flere aviser flere steder i Norge.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Rigmor Aasrud (A) [15:40:46]: Mangfoldet i medielandskapet har stor betydning for det norske demokratiet. Frie medier og retten til å ytre seg gjennom det skrevne ord er en grunnleggende verdi for ethvert demokratisk samfunn. Nyhets- og aktualitetsmediene har en vesentlig samfunnsfunksjon ved at de skal målbære et mangfold av ytringer, sørge for fri og kritisk journalistikk og bidra til samfunnsdebatt. Dette er utgangspunktet for mediepolitikken i Norge, og ikke minst utgangspunktet for dagens debatt.
Bruken av Internett og sosiale medier har revolusjonert allmenhetens mulighet til å kunne utøve sin ytringsfrihet. De nye ytringsmulighetene utgjør totalt sett en styrke for demokratiet, men fortsatt har nyhets- og aktualitetsmedier en viktig oppgave i å formidle og legge til rette for en bred offentlig debatt.
Ordningen med direkte produksjonstilskudd ble opprettet i 1969, med formål å opprettholde en differensiert dagspresse. Arbeiderpartiet er tilfreds med at produksjonstilskuddet nå legges om fra et tilskudd forbeholdt papiraviser, til et plattformnøytralt tilskudd. Mediehverdagen og mediekonsumet hos brukerne er i rask endring, og det er riktig å legge til rette for overgangen til en framtidsrettet nyhetsformidling gjennom et plattformnøytralt produksjonstilskudd.
Det er av avgjørende betydning at tilskuddet går til medier som har et reelt støttebehov, og som bidrar til en bred og nyansert offentlig debatt. Produksjonstilskuddet har bidratt til et stort mangfold av aviser over hele landet, noe som har ført til at nordmenn er verdens mest avislesende folk. Dette er en ambisjon vi må ha også for framtiden – også på nye plattformer. Tilskuddet må ses i sammenheng med alle støtteordningene på mediefeltet, herunder mediemoms.
Produksjonstilskuddet har to formål: å bidra til et mangfold av små lokalaviser, samt stimulere til meningsmangfold i de store byene.
Arbeiderpartiet mener det er behov for å øke produksjonstilskuddet, og viser i den forbindelse til Prop. 1 S for 2013–2014, der den rød-grønne regjeringen foreslo å øke kapittel 335 post 21 med 23,8 mill. kr sammenlignet med 2103.
I en fellesmerknad advarer Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti regjeringen mot å foreslå kutt i produksjonstilskuddet, slik man gjorde i Prop. 1 S Tillegg 1 for 2013–2014, da dette vil ramme de minste lokalavisene. Arbeiderpartiet er glad for det arbeidet som Kristelig Folkeparti og Venstre gjorde i budsjettforhandlingene for å sikre at det ikke ble et rent kutt i produksjonstilskuddet for 2014.
Forslagene om enten å innføre et statisk støttetak på 40 mill. kr eller et dynamisk tak på 40 pst. av totale driftskostnader har vært på høring. De fleste høringsinstanser går inn for en ordning med et dynamisk tak. Et slikt tak vil gjøre det mulig med økt konkurranse – også i de store byene – og bidra til økt meningsmangfold.
Regjeringen anfører at produksjonstilskuddet er en rammestyrt ordning, at det vil gi mer støtte til noen aktører, og at det betyr mindre støtte til andre. Jeg vil påpeke at nivået for bevilgningene fastsettes årlig, og Arbeiderpartiet forutsetter at produksjonsstøttens innretning og nivå vil ta høyde for tilskuddsmottakernes reelle behov for økonomisk støtte. Vi har merket oss at departementet ser det som uaktuelt å oppheve det dynamiske tilskuddstaket som allerede er gjennomført i ordningen, noe Arbeiderpartiet er enig i. Vi legger til grunn at et dynamisk støttetak knyttet til andel av mottakernes driftskostnader var en nødvendig forutsetning for ESAs godkjennelse av ordningen.
Arbeiderpartiet viser til at i en bransje som i så stor grad har sine inntekter fra fellesskapet, bør også fellesskapet kunne stille betingelser og begrensninger for uttak av utbytte og opsjoner basert på de offentlige støtteordningene. Vi har merket oss en del medieoppslag om høye lederlønninger og utbytter, og mener en del av bransjen selv må bære ansvaret for noe av krisen som mange aviser i dag opplever. Arbeiderpartiet vil derfor foreslå at regjeringen utreder hvordan man kan sikre at eventuelle framtidige økninger i støtteordninger beskyttes og benyttes til formålet, som er journalistikk og meningsmangfold.
På vegne av Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti tar jeg opp forslaget som er referert i innstillingen:
«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre et statisk tak på produksjonsstøtten.»
I tillegg vil Arbeiderpartiet fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man sikrer at eventuelle fremtidige økninger i støtteordninger benyttes til formålet, som er journalistikk og meningsmangfold.»
Presidenten: Representanten Rigmor Aasrud har tatt opp de forslagene hun refererte.
Det blir replikkordskifte.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [15:46:00]: Jeg har lyst til å spørre representanten Aasrud om riksspredte, meningsbærende aviser kontra meningsmangfold i de store byene. I saksdokumentene står det at et tak vil begrense mulighetene for økt konkurranse i de store byene. Det står også at produksjonstilskuddet har to formål: Å bidra til et mangfold av små lokalaviser samt stimulere til meningsmangfold i de store byene.
Har man nå gått bort fra begrepet «riksspredte, meningsbærende aviser» og i stedet snakker om byaviser? Eller hva er bakgrunnen for å introdusere dette i saken?
Rigmor Aasrud (A) [15:46:41]: Vi ser at det er i mange av de store byene vi har opplevd et meningsenfold den siste tiden. Det er der utgivelsstedene er, og derfor ønsker vi å se på mulighetene som ligger i å kunne stimulere til at de avisene som har utgivelsessted andre steder enn i Oslo – og de små lokalavisene – kan få et grunnlag for å etablere flere stemmer der ute og få det meningsmangfoldet vi mener er nødvendig.
Det ligger ikke noen flere nyanser i det, utover at vi ser at det er i de store byene mulighetene er for å kunne etablere andre stemmer enn de vi har per i dag.
Ib Thomsen (FrP) [15:47:37]: Jeg hørte av innlegget til representanten fra Arbeiderpartiet at dette nå var den nye meningen til Arbeiderpartiet – å se muligheter for å utvikle Avis-Norge.
Jeg fikk det ikke med meg i innlegget, men hva er forskjellen fra den gang Stoltenberg-regjeringen sa at 40 mill. kr var det riktige tallet, til at de nå har økt til 50 mill. kr? Hva er forskjellen fra den gang Stoltenberg la fram og hadde en vurdering rundt det – altså en forskjell fra 40 mill. kr til 50 mill. kr – og hvilke konsekvenser ser representanten for de små lokalavisene rundt omkring i landet når man fortsetter med å styrke disse byavisene, som det ble sagt.
Jeg har to spørsmål: Hva er begrunnelsene for å øke fra 40 mill. kr til 50 mill. kr? Er det nye opplysninger om det? Og hva med konsekvensene for de små lokalavisene rundt omkring i landet som nå endelig kunne fått et løft?
Rigmor Aasrud (A) [15:48:36]: Da vi la fram resultatet av høringen i den saken, var vi klare på at vi var usikre på hvordan man burde innrette ordningen. Vi notifiserte til ESA et tak på 50 mill. kr. Dette er en bransje som er svært dynamisk, og som det skjer mye i. Derfor har vi valgt å lytte til de entydige rådene som har kommet i høringene. Vi mener at når vi sender en sak på høring, er det faktisk fornuftig å høre på de innspillene vi har fått. Det har vi gjort i denne saken. Derfor har vi endt opp som vi har gjort.
Jeg må si at hvis det er noen som skulle være bekymret for den politikken som regjeringen fører, er det små lokalaviser. Jeg vil minne representanten Thomsen om at regjeringen som hans parti har representanter i, foreslo et betydelig kutt i pressestøtten før jul. Det vil gå ut over de små lokalavisene.
Ib Thomsen (FrP) [15:49:33]: Jeg takker for svaret.
Det som kom fram i høringen, var vel at man så at 40 mill. kr nettopp var det rette for å styrke lokalavisene rundt omkring i hele landet, ikke bare byavisene. Når vi også ser at dette berører spesielt Vårt Land og Dagsavisen, har flere her nå vært inne på at de ikke er 100 pst. avhengige av disse midlene for å kunne drive en kritisk journalistikk videre. Men lokalavisene rundt omkring i hele landet som konkurrerer med NRK på nyheter, har derimot mer behov for disse pengene.
Ser ikke representanten at dette lille løftet som lokalavisene kunne ha fått rundt omkring i landet, er nettopp det de ikke får ved at man fortsatt styrker byavisene?
Rigmor Aasrud (A) [15:50:27]: Jeg ser at siden regjeringen og regjeringspartiene i denne salen stemte mot det forslaget som gikk ut på å øke pressestøtten, blir det mindre penger å fordele i pressestøtten. Så jeg bare gjentar det jeg har sagt tidligere: Når man ser på hvordan man skal innrette pressestøtten, må man også se på det totale beløpet som er til fordeling.
Arbeiderpartiet erkjenner at skal vi ha et levende meningsmangfold, er vi nødt til å ha en pressestøtte på et høyere nivå enn det man har hatt tidligere. Det la vi fram i vårt budsjettopplegg før jul, og jeg konstaterer at Fremskrittspartiet og Høyre i sitt forslag sørger for å redusere den økningen vi hadde lagt opp til. Det er beklagelig for de små lokalavisene som er rundt omkring i landet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ib Thomsen (FrP) [15:51:37]: For noen er dette en veldig, veldig spesiell dag, for noen er dette veldig, veldig dramatiske endringer, og for mange er det en merkedag innenfor Medie-Norge. Men hvis vi i ettertid ser at vi har gått for langt, gjort noe feil, kan man endre det. Man kan reversere. Men man må være med i utviklingen. Man kan ikke være på stedet hvil når man jobber med Medie-Norge.
Det er viktig med mangfold i medielandskapet i det norske demokratiet. Det tror jeg denne sal er helt enig i – at det er viktig. Nyhets- og aktualitetsmediene har en vesentlig samfunnsfunksjon ved at de skal målbære et mangfold av ytringer, sørge for fri og kritisk journalistikk og bidra til samfunnsdebatten.
Det er vel ingen som diskuterer bruken av Internett lenger, og det er kommet for å bli. Bruken av Internett og sosiale medier har revolusjonert allmennhetens mulighet til å kunne utøve sin ytringsfrihet. Det er ikke sikkert alle mener at det er en god ytring, men det er i hvert fall en ytringsfrihet for dem som har mulighet. Den nye ytringsmuligheten utgjør totalt sett en styrke for demokratiet, og det ser vi hver eneste dag, ikke minst når stortingsrepresentantene også er aktive på disse mediene.
Ordningen med direkte produksjonstilskudd ble opprettet i 1969 med det formål å opprettholde en differensiert dagspresse, og innretningen har siden den gang vært endret en rekke ganger. At vi gjør noe nå, er bare på tide etter min mening. Vi har kommet så langt i Medie-Norge at dette er en diskusjon vi nærmest bør ta årlig. Produksjonstilskuddet legges nå om fra et tilskudd forbeholdt papiraviser til et plattformnøytralt tilskudd. Det er også andre steder man burde ha sett på det – innenfor bokbransjen, f.eks.
Mediehverdagen og mediekonsumet i Norge og hos brukerne endrer seg raskt, og da må vi i Stortinget – og det har vi et ansvar for – ikke fryse fast og låse oss til en ens ordning, men legge til rette for overganger til en fremtidsrettet nyhetsformidling gjennom plattformnøytralt produksjonstilskudd.
Produksjonstilskuddet skal visst bidra til å sikre mangfoldet. Det skal visst også være av avgjørende betydning at tilskuddet går til medier som har reelt støttebehov, og som bidrar til en bred og nyansert offentlig debatt. Hvorfor sier jeg «visst»? Det er fordi vi ikke diskuterer innholdet i avisen. Men vi tar signaler som kommer. Noen aviser er aktive også på høringer og forteller om behovet for seg selv.
Det vil fortsatt være mediebedrifter som kommer til å slite økonomisk. Det vil fortsatt være mediebedrifter som vil be om flere midler. Men det vil også begrense dem. Nordmenn er verdens mest avislesende folk, som flere har vært inne på, og det er en ambisjon som regjeringspartiene Fremskrittspartiet og Høyre vil være med på å opprettholde. Men det betyr ikke at avisen skal bestå av papir, men at man også legger til rette for andre ordninger.
Avisbransjen må også i størst mulig grad ha forutsigbare rammevilkår. Alle bransjer bør ha en forutsigbarhet. Men bransjen bør også motiveres til innovasjon og være i forkant når det gjelder utviklingen, noe vi ser flere aviser har hatt hell med.
Det er en del ting jeg ikke har forstått fra forrige regjering, Stoltenberg-regjeringen. Arbeiderpartiet har endret fra 40 mill. kr, som den sittende regjering har innstilt på, og foreslår nå å øke til 50 mill. kr. Argumentasjonen har jeg ikke fått helt med meg, men det jeg forstår, og konsekvensen av det, er at vi hadde hatt mulighet til å gi mer penger til lokalaviser der ute, som vi har inntrykk av sliter mest. Det er ikke Akersgata som sliter, men det er lokalaviser som kjemper hver eneste dag for å utgi en papiravis, og ikke minst være aktuelle på nettet i forbindelse med den konkurransen de har med NRK.
Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.
Hege Haukeland Liadal (A) [15:56:59]: I Norge har vi det som er blant verdens rikeste mediemangfold, og god journalistikk med mange dyktige ansatte i hele landet. Politikken vår har virket. Hvis Fremskrittspartiet mener, som i representanten Thomsens innlegg, at vi skal ha et mediemangfold: Hva slags virkemidler skal vi bruke for å unngå at det kommersielle markedet overtar og blir viktigere enn det journalistiske innholdet?
Ib Thomsen (FrP) [15:57:31]: Jeg tror alle avisdirektører og redaktører også tenker kommersielt. Jeg vet at avisredaktører er opptatt av Redaktørplakaten. Den er ikke vi villig til å endre på, vi synes at den er viktig.
Men representanten refererer til den vellykkede politikken som Arbeiderpartiet har ført fram til i dag. Den er jo ikke så vellykket når man ikke har fått med seg endringene som har skjedd i samfunnet, og tilpasset den til dem. Vi er villig til hele tiden å være obs på markedet og hvordan mediemarkedet utvikler seg framover. Da nytter det ikke å se bakover, da må vi faktisk være innovatører og se framover, noe verken Stortinget eller Arbeiderpartiet har vært kjent for før.
Hege Haukeland Liadal (A) [15:58:26]: Jeg takker for svaret.
Når jeg henviste til tidligere politikk, kunne det ha vært like mye en borgerlig styrt politikk. Politikken i Norge har virket med tanke på et rikt mediemangfold. Men mange journalister og ansatte i de ulike mediehusene i Norge går med en urolig klump i magen. Frykten for oppsigelser og en sluttpakkeløsning finnes i flere av de norske redaksjonene.
Jeg vil på ny utfordre Fremskrittspartiet til å svare meg på hvilke tiltak de vil sette inn for å sikre arbeidsplasser i norske redaksjoner.
Ib Thomsen (FrP) [15:59:08]: Det første vi gjør nå, er akkurat den saken vi behandler i dag, som vi mener hadde vært mer målrettet hvis vi hadde lagt på 40 mill. kr nettopp med de små lokalavisene som begrunnelse. Man skal ikke se bakover, men det har aldri vært sagt opp flere folk i de enkelte redaksjoner rundt omkring i hele landet enn under Arbeiderpartiets tid i regjering. Det eneste stedet det ikke har blitt omrokeringer eller oppsigelser, er i NRK, for de får det faste beløpet sitt hvert eneste år. Men de små avisene og de små mediehusene må kjempe for å holde hjulene i gang.
Da må man tenke kommersielt, man må tenke nytt, man må ha innovasjon i hele tankegangen sin, og det er en utfordring med en gammeldags politikk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:00:17]: I jubileumsåret for Grunnloven er det passende å minne om Grunnloven § 100 som verner om retten til å ytre seg fritt. Ja, staten pålegger sågar «å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», som det altså heter i Grunnloven.
Frie medier og retten til å ytre seg gjennom det skrevne ord er grunnleggende viktig for ethvert samfunn. Staten har et ansvar for å legge til rette for dette. Derfor er det bra at mediebransjen har fått ordninger som bidrar til å gjøre dem levedyktige, og på mange områder har disse ordningene vært vellykkede. Men utviklingen i mediebransjen er alarmerende, og det går svært raskt – konkurransen fra utenlandsk media øker, lesevaner endrer seg, og mediene taper inntekter – og vi må spørre oss om rammebetingelsene er gode nok.
Norske medier er i verdenstoppen når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Den samme teknologien har samtidig gjort at internasjonale selskaper, som Google og Facebook, tar annonseinntekter på det norske markedet – uten at de har egenprodusert innhold. Hele tre fjerdedeler av det digitale annonsemarkedet i Norge går til slike aktører. Papiraviser og magasiner opplever nå et kraftig fall i annonseinntektene uten at dette kompenseres med digitale annonseinntekter.
Papirannonseringen har falt med 30 pst. fra 2007 til 2013, noe som tilsvarer 2,2 mrd. kr, og bare i år vil papirannonseringen synke med ytterligere 560 mill. kr, ifølge prognosene. Google og Facebook vil til sammenligning ha annonseinntekter i Norge på omtrent 2,5 mrd. kr. Vi bruker nettet mer og leser mindre på papir. Midt oppe i dette opplever norske medier en massiv konkurranse fra utlandet.
Hvorfor er det viktig med norsk journalistikk og norskprodusert innhold? Jo, dette er viktig for meningsmangfoldet og til syvende og sist for selve ytringsfriheten. Mediene opererer i et marked, men det er mer enn næringspolitikk. Det er kulturpolitikk, det er forvaltning av norsk språk, og det er forvaltning av norsk identitet. Jeg synes det er viktig at vi har dette som bakteppe når vi diskuterer en sak som dette.
I meldingen fra regjeringen framgår det at flere høringsinstanser mener at det dynamiske tilskuddstaket knyttet til 40 pst. av mottakernes driftskostnader erstatter behovet for et statisk tilskuddstak på 40 mill. kr. Det er vi enig i. Vi aksepterer et dynamisk tak, men ikke et statisk tak, og det har regjeringen vært klar over hele veien. Et statisk kronetak er etter mitt syn gammeldags. Det gir ingen incentiv for tilskuddsmottakerne til å utvikle seg, og vi måtte ha justert taket etter hvert. Derimot vil et dynamisk tak i langt større grad gjøre at vi beholder avisenes motivasjon til å skape gode resultater.
Mediestøtten og produksjonsstøtten til aviser er viktig, særlig i den situasjonen vi nå er i, med fallende opplagstall. Staten har et ansvar for å sikre et mangfold av ulike utgivelser, og jeg forutsetter at regjeringen tar Stortingets vedtak i dag som et tydelig signal om at pressestøtten skal styrkes og ikke kuttes.
Momsfritaket for papiraviser har bidratt til at Norge har mange lokalaviser, som leses av hele befolkningen, men nå går mange over til digitale tilbud. Jeg tror det er her det neste mediepolitiske slaget vil stå – om momsfritak også for digitale aviser. Det er bra at regjeringen vil likebehandle papiraviser og digitale plattformer. Det er Kristelig Folkeparti enig i, men Kristelig Folkeparti har også forventninger til at regjeringen nå vil se på muligheten for momsfritak også for digitale aviser, at vi får en lik behandling, og særlig viktig er dette i den situasjonen som mediebransjen er i nå. Jeg tror at null-null-moms ville vært et viktig og godt bidrag i den situasjonen som avisene befinner seg i nå, og dette håper jeg at vi sammen kan se nærmere på i tiden framover.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Svein Harberg (H) [16:05:33]: Kristelig Folkeparti og representanten Bekkevold skal ha ros for at de har stått fast på et standpunkt når det gjelder dette med statisk tak. Samtidig må jeg få lov til å utfordre representanten, for jeg oppfatter at både partiet og representanten veldig ofte er opptatt av å sikre mangfold, bredde og å få flest mulig med i ordningen, og her vil en altså si nei til akkurat det.
Det ble snakket om dynamisk tak som incentiv til å få god økonomi. Nei, en kan bare øke kostnadene der, og så dekker staten 40 pst. av det når en ligger oppunder det taket. Det er ikke noe incentiv til å spare penger.
Hva er hovedbegrunnelsen til at Kristelig Folkeparti ikke vil omfordele fra dem som tar en tredjedel av potten her, og til det mangfoldet som virkelig er der ute?
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:06:31]: Et statisk tak er etter Kristelig Folkepartis syn en ganske gammeldags måte å regulere dette på – ikke minst fordi at hvis man innfører et slikt tak, hva gjør man da når mediene begynner å stange i dette taket? Da må man gjøre endringer, da må man heve det. Sånn sett er et dynamisk tak mye mer relevant og mye mer framtidsrettet enn et statisk tak. Kristelig Folkeparti har aldri – som representanten Harberg helt riktig sa – vært for et statisk tak, og vi har også signalisert veldig tydelig til regjeringen at dette er noe vi ikke kommer til å gå med på. Nå er pressestøtten rammestyrt. For å kunne løfte hele mangfoldet må vi se på rammene og innretningen. Det er på den måten man kan gi mer tilskudd til lokalaviser der ute.
Svein Harberg (H) [16:07:36]: Takk for svaret, men jeg kjenner at jeg blir kraftig bekymret, for nå er representanten Bekkevold langt inne i budsjettforhandlinger, nær sagt, og det tar vi ikke her!
Men jeg registrerer nå at representanten – i innlegg og replikksvar – sier at det må komme en økning i produksjonsstøtten, økning i rammen, for her skal de stadig få mer penger. Samtidig sa han vel i innlegget nå at han vil ha nullmoms på både papiraviser og digitale aviser. Jeg lurer på hvor i medie- og bokbransjen vi skal ta inn igjen de kjempestore summene Bekkevold nå lover fra talerstolen her.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:08:20]: Jeg sier at Kristelig Folkeparti vil ta til orde for å få en diskusjon rundt momspolitikken i mediebransjen. Vi peker på at null-null-moms kan være et godt bidrag. Det er sikkert ikke det eneste bidraget, men det kan være et godt bidrag og kan kanskje være en overgangsordning i en situasjon der mediebransjen sliter enormt.
Det har vært en utvikling som har gått veldig raskt. Bare i løpet av de siste åtte månedene vet vi mer enn det vi gjorde den gangen regjeringsplattformen ble skrevet. Det gjør at vi må ha flere tanker i hodet samtidig, og derfor har vi pekt på dette som én mulighet, én vei å gå, og håper at vi klarer å få til en diskusjon om det. Men jeg kan berolige representanten Harberg med at budsjettforhandlingene tar vi ikke her i en replikkveksling.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [16:09:36]: To spørsmål:
Det ene er til sakens dokumenter, hvor Kristelig Folkeparti er med på en merknad hvor det står at man
«(…) viser til at produksjonstilskuddet har to formål: å bidra til et mangfold av små lokalaviser, samt stimulere til meningsmangfold i de store byene».
Det første spørsmålet blir da: Har man forlatt standpunktet om at tilskuddet også skal hjelpe de riksspredte meningsbærende avisene?
Representanten Bekkevold snakker om at når man når det statiske taket, må man heve det. Den automatikken er ikke vi nødvendigvis enig i. Poenget med et statisk tak er jo at man har et tak, og hvis man kommer over det, skal vi bruke de pengene til f.eks. små og viktige lokalaviser.
Derfor blir det andre spørsmålet: Er representanten Bekkevold fornøyd med en ordning som opprinnelig skulle sørge for et mangfold og en flora av aviser, er det to aktører, Vårt Land og Dagsavisen, ved Mentor Medier, som forsyner seg med nesten 30 pst. av hele potten?
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:10:32]: Vi er også med på merknaden som gjelder aviser i de store byene. Også der sliter avisene – på lik linje med mange andre små lokalaviser, men også riksaviser. Det ser vi. Fra de avisene som nå er en del av denne støtteordningen, er tilbakemeldingene at situasjonen er alvorlig. Derfor er vi med på den merknaden og deler den bekymringen.
Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi skal ha en rik flora av aviser, både papiraviser og nettaviser. Det er viktig. Dette handler ikke bare om næring, som jeg sa i mitt innlegg. Dette handler også om å ha et mangold av ytringer, og derfor er det viktig at man har en innretning på pressestøtten som ivaretar dette. Vi mener at et statisk kronetak ikke er med på å ivareta dette mangfoldet. Som jeg sa i mitt innlegg, er mediestøtten rammestyrt, og da må vi se på om rammene er gode nok.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Marit Arnstad (Sp) [16:11:56]: Ulike deler av pressestøtten har vært velfungerende og helt nødvendige ordninger helt sida Borten-regjeringen innførte ordningen i 1969. Målet var å opprettholde en differensiert presse. Det har vært ansett som en grunnleggende demokratisk verdi at mediekonsumenter – i dag vil man nok heller kalle dem det enn «avislesere» – skal ha tilgang til ulike synspunkter og meninger i medielandskapet.
Pressestøtten er tuftet på prinsipper som fortsatt har stor relevans og verdi. Den har fungert godt, sjøl om en kuriøst nok opplevde en betydelig skepsis fra Høyre den gangen pressestøtten ble innført i 1969.
Med en befolkning på fem millioner er ikke befolkningsgrunnlaget og annonsemarkedet alene stort nok til å gi godt økonomisk grunnlag for konkurrerende regionaviser og meningsbærende riksaviser, for å nevne to eksempler. Det betyr at mange aviser sliter økonomisk, sjøl om deres markedsposisjon er sterk.
Det er bra at produksjonstilskuddet nå er gjort plattformnøytralt. En slik justering av virkemiddelapparatet er framtidsrettet og i tråd med dagens medievirkelighet, der publisering på nett er en viktig del av avisenes virksomhet og lesernes hverdag.
Senterpartiet slutter seg til innføringen av et dynamisk støttetak på 40 pst. av driftskostnadene. Vi mener et slikt grep vil være tilstrekkelig for å oppnå målet om at ingen mottakere blir for avhengig av støtte, og vi mener at et dynamisk tak er å foretrekke framfor et statisk tak.
Senterpartiet er derfor glad for at en samlet opposisjon varsler at en ikke ønsker regjeringens forslag om å innføre et statisk kronetak. Alternativet ville kunne blitt at viktige, meningsbærende aviser ville fått en dramatisk svekket økonomi, og det ville også kunnet straffet aviser med opplagsøkning og gode forretningsideer.
Det er et faktum at bransjen som helhet og de avisene som mottar produksjonstilskudd, har vist vesentlig svakere økonomiske resultater de senere årene. Derfor økte den rød-grønne regjeringen produksjonstilskuddet i 2013 og foreslo en ytterligere økning i 2014.
Når jeg i replikkvekslingen hørte at representanten Thomsen nærmest tillegger Arbeiderpartiet ansvaret for at det skjer oppsigelser i mediebransjen, under de rød-grønnes regjeringstid, blir jeg litt overrasket. Da lurer jeg på om han overskuer hva som har skjedd de siste fire–fem årene i mediemarkedet, som slett ikke har sammenheng med hvilken farge det er på regjeringen, men som er en dramatisk endring av virkeligheten i mediebransjen.
Jeg tror ikke siste ord er sagt om pressestøttens framtid, sjøl om en samlet opposisjon i dag sier nei til et statisk tak på produksjonsstøtten, for i regjeringsplattformen står det klart at pressestøtten skal reduseres. Og jeg har merket meg at Høyres representanter i den forbindelse har varslet nærmest en omkamp etter dagens vedtak.
Jeg ble også ganske «me' mæ» da saksordføreren her i dag uttalte seg på en slik måte at man rett og slett kan bli usikker på om saksordføreren og regjeringen virkelig har lagt vekk statisk tak eller ikke, og om han og Fremskrittspartiet ikke helt har tatt inn over seg det som er det faktiske flertallet i denne saken. Jeg er i alle fall bekymret for at en del av signalene vi har fått etter at innstillingen ble avgitt, og det som vi hører fra saksordføreren i dag, vanskelig kan forstås annerledes enn at regjeringen fortsatt har til hensikt å utfordre det som er et reelt stortingsflertall i denne saken.
Det vil etter min mening være svært uklokt, og det vil kun bidra til å øke usikkerheten i en bransje som allerede opplever store omstillinger, og som mer enn noe annet trenger forutsigbarhet fra politiske myndigheter i tida framover. Det er behov for en mediepolitikk som nå styrker snarere enn svekker medienes framtidsmuligheter, og som sikrer et mediemangfold. Det krever også at vi, som politiske beslutningstakere, kan bidra til forutsigbarhet omkring rammebetingelsene for bransjen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Svein Harberg (H) [16:16:37]: Først en liten kommentar: Vi kommer nok til å kjempe for vår sak helt til avstemningen. Jeg trodde det var vanlig, og at man ikke ble så overrasket over at vi gjør det. Når saken er stemt over, skal vi forholde oss til det som ble vedtaket.
Mitt spørsmål til Senterpartiet, som er en ivrig og konsistent forkjemper for mangfoldet, ikke minst ute i distriktene, er: Hvordan i all verden ser representanten for seg at en nå kan styrke mangfoldet ute i distriktene når en sier nei til den omfordelingen som faktisk er foreslått i denne saken?
Marit Arnstad (Sp) [16:17:19]: Det er godt å høre at regjeringspartiene har tenkt å forholde seg til det som blir resultatet av behandlingen i salen. Det er bra.
Det er riktig at Senterpartiet er opptatt av lokalavisene. Lokalavisene er faktisk blant de avisene som har kommet seg best gjennom de omstillingene man har sett så langt. De har hatt et lavere fall i annonseinntektene, og de har i større grad klart å holde på abonnentene enn mange av de meningsbærende riksavisene har klart å gjøre. Lokalavisene har utfordringer på linje med resten av bransjen, men de har faktisk i mindre grad merket de utfordringene enn mange av de meningsbærende avisene har gjort.
De sliter også med en del av det nye som kommer, ikke minst knyttet til de digitale satsingene, men de fleste lokalavisene i dag er jo en del av et større mediehus, og når det gjelder de tekniske plattformene og de tekniske løsningene, vil de i stor grad kunne dra nytte av det samla mediehusets arbeid. Sjøl om utfordringene er store for lokalavisene, synes jeg regjeringspartiene skal være forsiktige med å overdrive det i dag.
Ib Thomsen (FrP) [16:18:30]: En liten kommentar til påstanden om at jeg hadde skyldt på Arbeiderpartiet og den forrige regjeringen for oppsigelser i Medie-Norge: Jeg gjorde ikke det. Jeg fortalte bare hva som var noen av konsekvensene av den politikken som har blitt ført, at den nå er gammeldags, og at det er på tide å endre den.
Jeg har et spørsmål: Mediebedriftenes Landsforening organiserer de små lokalavisene rundt omkring i hele landet, og det virker som om representanten ikke har hørt hva de har sagt. Riktignok har ikke lokalavisene mistet så mange abonnenter, men de sliter økonomisk for å klare å være med i utviklingen framover.
Jeg vil spørre representanten Arnstad, som vil styrke byavisene og svekke lokalavisene: Hva burde den forrige regjeringen ha gjort, og hva bør den nye regjeringen gjøre for å sikre at lokalavisene rundt omkring i hele landet kan utvikle seg?
Marit Arnstad (Sp) [16:19:36]: Det er godt å høre at en ikke skyldte på Arbeiderpartiet. Men jeg må jo si at hvis en tror at den medierevolusjonen vi er midt inne i, har noe med rammebetingelsene å gjøre, at man kan legge skylda på noe parti i denne sal for den medierevolusjonen vi er midt inne i, og at det har noe med rød-grønn politikk å gjøre – da har man ikke forstått hva den revolusjonen handler om. Den er så altomfattende, og den drives av sterke krefter, både nasjonale og internasjonale. Det er – må jeg si – langt utenfor partipolitikk.
Når det gjelder lokalavisene framover, er det en ting vi kan gjøre: nullmoms på digitale medier. Senterpartiet er der helt på linje med Kristelig Folkeparti og ønsker at man skal ha momsfrie digitale medier. Det ville være et stort løft for samtlige lokalaviser i dette landet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Terje Breivik (V) [16:20:45]: Saka om pressestøtta starta denne gongen i budsjettdrøftingane mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia i fjor haust. Regjeringa hadde, som kjent, føreslege å kutta 26,5 mill. kr i støtteordninga samanlikna med nivået i 2013. I budsjettavtalen for 2014 reverserte stortingsfleirtalet dette kuttet samstundes som ein òg vart samd om å be regjeringa «gjennomgå pressestøtten og vurdere ulike modeller for å innføre et tak i støtten.» Eg gjev honnør til regjeringa for at dei følgjer opp vedtaket raskt, tydeleg og på lettfatteleg vis. Ikkje minst er det viktig av omsyn til dei media som er omfatta av ordninga.
Bakgrunnen for at Venstre ikkje kunne vera med på kuttet i pressestøtta, har sjølvsagt samanheng med prinsippet om føreseielege rammer og stoda i bransjen når den uavhengige kvalitetsjournalistikken er under press. Mediebransjen står midt i ei heftig, usikker brytningstid når ny teknologi er i ferd med å verta viktigare enn den papirbaserte. Sjølv om norske medium – og all ære til dei for det – er i verdsklasse med å ta ny teknologi i bruk, har den same teknologien nærast rasert annonseinntektene. 75 pst. av den digitale annonsemarknaden i Noreg går til internasjonale gigantar som Facebook og Google, som ikkje akkurat merkar seg ut med eigeprodusert kvalitetsinnhald. Samstundes er papirannonseinntektene i perioden 2007–2013 reduserte med 30 pst., tilsvarande 2,2 mrd. kr, og eit ytterlegare fall på vel ein halv milliard er venta i 2014.
Det er kort og godt tøffe tak i medieverda. Verdiar som har vore viktige å hegna om sidan pressestøtta såg dagens lys i 1969, vert til dei grader utfordra: meinings- og mediemangfald, sikring av nr. 2-avisene, dei meiningsberande riksavisene som reelle utfordrarar til nr. 1-avisene, språk, ytringsfridom, tilhøyrsle, identitet. Dei to siste er ikkje minst viktige når me no står andsynes ei kommunereform der rolla til lokalavisene vil vera sentral for at nye grenser og naboskap vert opplevde som styrke og rikdom så raskt som råd er.
Ansvaret det offentlege har for å leggja til rette for mediemangfald – ikkje minst uavhengig kvalitetsjournalistikk – er utvilsamt tyngre og viktigare enn nokon gong. Og utan å gjera noko stort poeng ut av det: Lukkast me ikkje med det på eit nokolunde ok vis, er faren stor for at marknaden for kommersielle påverknadsaktørar utan andre motiv enn profittmaksimering berre veks dei komande åra.
Pressestøtta er eit av fleire verkemiddel me har til rådvelde, og må sjølvsagt sjåast i samanheng med andre tiltak, som t.d. momsordningar og medeigarskapslover. Det seier seg sjølv at pressestøtta nødvendigvis må gjennomgå jamlege endringar for å vera tilpassa medierøyndomen me har i dag og vil få i framtida. Venstre støttar derfor brorparten av forslaga regjeringa og komiteen føreslår: plattformnøytralitet – kjempebra – og dynamisk tak. Eg kan roa saksordføraren med at eg òg har lese Venstre sitt stortingsvalprogram, og at det samsvarar svært godt med eit dynamisk tak:
«Produksjonsstøtten bør beholdes som et virkemiddel for å opprettholde mangfold i pressen. Støtten må være plattformuavhengig og styres mer direkte inn mot journalistisk produksjon fordi et stadig mer komplisert samfunn trenger mer kompetent journalistikk. Støtten må inneholde en begrensning for hvor mye enkeltaviser kan få.»
Eit dynamisk tak sikrar omsynet til at me må ha ei eller anna form for tak, samstundes som incitamentet, dynamikken til å utvikla seg vidare er på plass. Med same grunngjeving er Venstre imot eit fast kronetak, og sjølv om det på ryggmergen er tilforlateleg å kjøpa argumentet om at få aktørar får ein uforholdsmessig stor del av potten, vil det utvilsamt – og gjerne dessverre – bryta med nokre av hovudprinsippa med ordninga, nettopp høvet nr. 2-avisene og dei riksdekkjande meiningsberande avisene skal ha til å henga med i svingane.
Til avslutning varslar eg derfor at Venstre vil røysta for forslag nr. 1 frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti.
Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [16:25:36]: Hvis vi kikker på de alternative budsjettene litt bakover i tid, har Venstre vært svært ivrig på et statisk tak og kanskje enda mer ivrig enn Høyre, ved å foreslå 30 mill. kr som tak i stedet for 40 mill. kr, noe som ville – om vi skal si det hyggelig – frigjort enda mer penger til lokalavisene, hvis man ønsket det på den måten.
Spørsmålet er: Hva er det nå som er annerledes, slik Venstre ser det, som gjør at et statisk tak ikke lenger kan virke som en god fordelingspolitikk til de små, viktige lokalavisene?
Terje Breivik (V) [16:26:15]: Svaret på spørsmålet er: Nytt stortingsvalprogram, ei ny og større stortingsgruppe med betydeleg meir ressursar til å jobba med eit så viktig politikkområde som rammevilkåra for mediebransjen er, gjorde bl.a. at me i forkant av Venstres alternative budsjett i haust, kor me forlét prinsippet om eit statisk kronetak før me gjekk i forhandlingar med regjeringspartia, hadde ein eigen minihøyringsrunde med ulike aktørar i mediebransjen.
Morten Stordalen (FrP) [16:26:57]: Venstre er et opposisjonsparti og et konstruktivt sådant. Jeg har også lest partiprogrammet til Venstre. Det er egentlig veldig bra:
«Produksjonsstøtten bør beholdes som et virkemiddel for å opprettholde mangfold i pressen.»
Videre står det at Venstre vil:
«Sette tak for hva enkeltmedier kan motta i direkte pressestøtte.»
Referert til alternative budsjetter med statisk tak på 30 mill. kr, ville det kanskje betydd 17 mill. kr til de små lokalavisene – mangfold i distriktene. I dag sier altså Venstre nei til å fordele 7 mill. kr til lokalavisene i distriktene.
Er dette partiprogrammet å anse som veiledende? Er det noe som kan kjøres rent og dyrkes? I opposisjon her i Stortinget kan man dyrke partiprogrammet. Er det å anse som veiledende nå, skal vi forholde oss til det, eller er det noe nytt?
Terje Breivik (V) [16:27:48]: Utan å plaga salen med å gjenta det eg sa, vil eg anbefala representanten å lesa referatet frå mitt hovudinnlegg og svaret til førre replikant. Dette samsvarar svært godt med Venstre sitt stortingsvalprogram om eit dynamisk tak, samstundes som det varetek veldig godt eit anna viktig poeng med pressestøtteregimet: incitamentet og dynamikken som ligg i at det heile tida skal løna seg å streva etter å vidareutvikla både forretningsmodellar og eigarverksemd.
Bård Vegar Solhjell (SV) [16:28:31]: Representanten Breivik heldt som ofte før eit reflektert og godt innlegg, og det er freistande å seie at viss auka ressursar til Venstres stortingsgruppe kan bidra til ei så fornuftig politikkendring, er det kanskje verdt det.
Men det eg teikna meg for å spørje om i replikk, var at det kom opp, både frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, ein debatt om moms, og eg er nysgjerrig på å høyre kva som er Venstres syn på utviklinga når det gjeld momsregimet for papir- og digitalaviser.
Terje Breivik (V) [16:29:01]: Eg takkar eigentleg for eit veldig høveleg spørsmål, i og med at fem minutts taletid var litt for kort til å koma inn på ulike verkemiddel. Me har ei programformulering som, fritt etter minnet, seier noko sånt som at det må vera ei lov for lik moms på digitale og papirbaserte medium, som betyr at me vil gå inn i ein dialog med alle partia på dette huset om å få det gjennomført.
Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bård Vegar Solhjell (SV) [16:30:02]: Som nesten alle talarar har vore inne på, skjer det veldig store og spennande endringar i mediebransjen når det gjeld korleis vi kan formidle kunnskap, kultur og nyheiter til kvarandre. Mange av dei endringane er fantastisk gode og gjev enorme moglegheiter. Eg tenkjer sjølvsagt på den mest omfattande endringa, som er introduksjonen av Internett og den digitale plattforma, som gjer at ein raskt kan spreie nyheiter til så mange fleire.
Eg høyrde at ein replikant ville gje Arbeidarpartiet mykje av skulda eller ansvaret for at mediebedrifter er blitt nedlagde dei siste åra. Det er ting eg kan irritere meg over med Arbeidarpartiet, og nokre ting gler eg meg over, men Internett har dei korkje æra eller skulda for. Det er mi klare oppfatning. Derimot er det eit utviklingstrekk som på mange måtar har bidrege – og vil halde fram med å bidra – positivt. Det som særleg er viktig er, at tilgangen til kunnskap, kultur, nyheiter, sport og kva det skulle vere, er så enormt mykje større. Nesten kor du er – og ikkje alltid i samtid eller der det skjer – kan du få den tilgangen. Noko som òg er viktig, men som kanskje er vektlagt litt mindre her, er moglegheita til sjølv å delta i spreiinga av nyheiter. Du kan delta i debattar og formidle ditt syn. Det finst no aviser som er drivne av menneske sjølv, som er dei som aktivt spreier nyheitene, og som er etablert fleire stader i verda.
Desse endringane skaper nokre utfordringar òg. Ei viktig utfordring, som ikkje er hovudtemaet her, men som eg synest det er verd å nemne, er at dei organisasjonane som i stor grad har bygd mediestrukturen, opplever eit sterkt press mot å bruke sine ressursar på den raske spreiinga av korte nyheiter – heile tida å oppdatere og heile tida nå ut med nye ting, fordi det er stor etterspurnad etter det. Vi ser at ressursbruken når det gjeld å fordjupe seg og å vere grundig, tenderer til å tape mot det raske. Det skjer av forståelege grunner, men det gjev styresmaktene ansvar for utvikling og å gjere noko med det.
Dei modellane vi har basert oss på, skal gjennom ei stor omlegging. Nokre av dei mediehusa er godt i stand til det og har store ressursar til å handtere dette. NRK gjer mykje fornuftig i samband med det. Om eg ikkje tar feil, har VG allereie ca. 70 pst. av sine inntekter frå det digitale. For andre har det vore meir trøblete. Den gjennomsnittlege lokalavisa i Noreg har framleis om lag 90 pst. av sine inntekter frå papiraviser. Den omlegginga må ein gjennom.
Den debatten vi står midt oppi her, gjeld korleis vi skal drive dette vidare, men ikkje på ein måte som øydelegg og tek med seg i fallet mange av mediehusa rundt omkring og all den kompetansen dei har bygd opp. For å kome til sjølve saka er det mitt syn at dei fleste endringane som er føreslått og som blir vedtekne, er svært fornuftige. Å gå til plattformnøytralitet er heilt openbert viktig og overmodent. Eg trur eit dynamisk støttetak er ein fornuftig konstruksjon, som avgrensar andelen av det totale forbruket og inntektene som eit mediehus kan få frå det offentlege. Vi har òg kome fram til at det forslaget vi var med på å leggje fram i regjering, ikkje er det riktige, og at vi ikkje bør ha eit statisk tak. Eg synest fleire representantar har argumentert godt for det. Det er ein umoderne måte å regulere mediemangfaldet på, som ikkje fungerer. Det vil vere utfordrande dersom nokre medier, som i eit mangfald speler ei viktig rolle, når opp mot det taket. Det som er avgjerande, er at dei ikkje blir for einsidig avhengige av å få offentleg støtte, ikkje om dei tek ut eit noko større beløp enn det vi akkurat nå skulle foreslå. Vi kjem til å støtte forslaget frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti.
La meg heilt til slutt få seie at eg ser fram til ein vidare debatt om den breiare mediepolitikken. Dette er ein viktig del av det. Norske mediehus står kanskje i ein meir alvorleg situasjon enn på svært lenge. Vi skal ikkje overdramatisere, men eg trur det er behov for ei vid og framoverlent haldning frå regjeringas og Stortingets side i det vidare arbeidet. Eg håpar vi kan bidra til dei nødvendige grepa for å sikre godt mediemangfald, òg framover, i denne saka.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [16:34:58]: Jeg har lyst til å spørre representanten Solhjell om noe, for her blir ting litt snudd på hodet, sånn som jeg opplever det. Han kan sikkert hjelpe meg å oppklare det. Ti aviser mottar nær tre fjerdedeler av hele støtten. Det betyr at det er ca. 120 aviser som fordeler de øvrige 25 pst. av pengene. I alle andre debatter om penger fremstår partiet til representanten Solhjell som opptatt av å skjerme dem som har lite, og kanskje å forsyne seg hos dem som har litt mye. Så jeg lurer på hva som er så annerledes her. Hva er det som gjør at SV og representanten Solhjell ikke ser at man kunne begrense støtten til noen av dem som faktisk har god soliditet og tilfredsstillende inntjening, og gi de pengene til dem som står nærmere kanten av stupet og kanskje sliter? På hvilken måte det skulle bli feil, sliter jeg litt med å forstå.
Bård Vegar Solhjell (SV) [16:35:56]: Med all mogleg respekt, det er ingen av mottakarane av dette som er blant tungvektarane i Medie-Noreg. Det er andre aviser, og for den saks skuld NRK, TV 2 og andre medier som er dei tunge og store. Det som kjenneteiknar dei som mottek produksjonsstøtte, er at det er litt ulike typar aviser, men som er avhengig av støtte for at vi skal få det samla mediemangfaldet. Det er nokre meiningsberande aviser som er svært viktige, som vi derfor synest det er riktig å ha i mente når vi lagar ordningar. Så er det mangfaldet av mange små lokalaviser som òg er viktig å ha i mente.
Som det har blitt sagt før her: Har ein ei rammestyrt ordning, må ein fordele innafor ramma eller gjere noko med ramma. Vi har både i 2013 og 2014 lagt fram forslag om å auka ramma, noko som etter mitt syn har gjeve ei betring, både for nokre av dei meiningsberande som tek ein del stor del av kaka, og for dei mange små, som òg er ein viktig del av mangfaldet. Det ville vore på høg tid!
Morten Stordalen (FrP) [16:37:07]: Jeg pleier ikke så ofte å si at SV er et moderne parti, og jeg vet ikke om jeg skal si det nå heller. Men SV har nå hatt en politikk hvor man syntes det var moderne å tenke at man skulle legge et statisk tak på 40 mill. kr – da de satt i regjering – og man syntes det kanskje var moderne å fordele ut til de små lokalavisene. Noen små lokalaviser gjør det bra, så det er ikke slik at alle går dårlig. Men nå er det plutselig moderne for SV å gi mest til dem med mest fra før og å la de små lokalavisene der ute gå over ende. Er dette moderne og framtidsrettet? Det vil jeg gjerne vite.
Bård Vegar Solhjell (SV) [16:37:49]: SV er moderne, men representanten Stordalens versjon av korleis han tenkjer at SV meiner vi vil bli oppfatta, høyrdes ikkje så moderne ut. Det er eg einig i. Det er moderne politikk å sørgje for at ein har både viktige, meiningsberande aviser og eit stort mangfald av lokalaviser.
Elles må eg få seie at dersom ein skal gje Høgre og Framstegspartiet skryt for iallfall ein ting i denne debatten, er det at dei har bestemt seg for å gå ned med flagget til topps. Det føler eg vi i stor mon har fått demonstrert no. Men eg vil oppmode dei til allereie no å begynne å førebu verkelegheita etter voteringa og finne ut korleis ein skal handtere dei store utfordringane mediebransjen har – og leggje denne runden bak seg kanskje.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Thorhild Widvey [16:39:05]: Mediebransjen befinner seg i en krevende omstillingsfase. Både opplags- og annonseinntektene for papiravisene faller dramatisk og mye raskere enn forventet.
Situasjonen gir åpenbart grunn til bekymring. Mediebransjen må finne sin plass i den nye digitale økonomien, finne forretningsmodeller som kan supplere og på sikt kanskje erstatte de som avisene har basert seg på i 150 år. Jeg mener at norske mediehus har en unik mulighet til å lykkes med dette. Få andre land har en så høyt utdannet befolkning, med god økonomi, godt utbygd infrastruktur og stor villighet til å ta i bruk nye medietjenester.
Det viktigste regjeringen kan gjøre, er derfor å gi bransjen rammebetingelser og handlingsrom for utvikling og innovasjon. Det er bransjen selv som må definere sin plass i den nye medieøkonomien, det kan ikke regjeringen gjøre. Regjeringen vil imidlertid legge til rette for dette, bl.a. ved å sørge for at offentlige virkemidler er effektive og målrettede og likebehandler publiseringsplattformer.
Vi har derfor lagt om produksjonstilskuddet for nyhets- og aktualitetsmedier med virkning fra og med i år. Den nye ordningen er plattformnøytral. Det vil si at tilskudd ikke lenger er avhengig av, eller blir beregnet bare på bakgrunn av, publisering på papir. Dette er en svært viktig endring, fordi vi nå har fått en støtteordning som overlater det til bransjen selv å beslutte hvordan, og på hvilken teknologisk plattform, innholdet skal formidles. Vi mener dette vil fremme innovasjon og utvikling og bidra til å hjelpe mediebransjen gjennom den digitale overgangen. Vi ser at det stadig dukker opp nye trender i mediebransjen, og på lørdag kunne vi lese om en ny oppblomstring av gravende journalister på nett i USA. Denne trenden har så langt ført til 5 000 nye heltidsjobber i ulike nettsider.
Et styremedlem i Facebook og eBay spår til og med en ny gullalder for journalistikken, med en vekst på mellom 10 og 100 ganger i årene som kommer: Kanskje vi har gått inn i en ny gullalder for journalistikken, vi har bare ikke erkjent det ennå, skriver Marc Andreessen på sin hjemmeside.
Et av hovedformålene med produksjonstilskuddet er å fremme mediemangfold. Vi har derfor et ansvar for å sørge for at midlene som bevilges til ordningen, brukes effektivt. Dette kan i utgangspunktet være utfordrende, fordi produksjonstilskuddet er en rammestyrt ordning. Dersom en stor del av rammen blir tildelt én eller noen få aktører, kan det bli lite igjen til de øvrige. Dette fremmer ikke mangfold. Mangfold forutsetter at midlene spres, slik at man kan få fram mange ulike stemmer. I tråd med forslaget fra regjeringen Stoltenberg II har vi derfor i stortingsmeldingen foreslått at det innføres et absolutt tilskuddstak på 40 mill. kr per medieselskap per år fra og med 2015. Den forrige regjeringen har allerede notifisert et statisk tilskuddstak til ESA som forberedelse på innføringen.
Jeg vil understreke at det foreslåtte taket på 40 mill. kr ikke innebærer et kutt i den totale rammen for pressestøtten. Midlene som frigjøres ved at enkeltaktører treffer taket på 40 mill. kr, vil ikke gå ut av ordningen, men brukes til en omfordeling fra noen få til det store flertallet av mottakere.
Jeg vil avslutningsvis minne om at forslaget om å fastsette et tilskuddstak på 40 mill. kr er en videreføring av et forslag fra forrige regjering. I juni i fjor notifiserte regjeringen Stoltenberg II til ESA at ordningen skulle tre i kraft med et tilskuddstak på 40 mill. kr. Etter en høringsrunde valgte de å opprettholde dette forslaget. Det har vi videreført. Det er nemlig gode grunner for at ikke noen få enkeltmedier skal få nesten en tredjedel av pressestøtten. Jeg har merket meg at også komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet nå har snudd i denne saken, ved at disse nå går imot et statisk kronetak. Dette mener jeg er uheldig, fordi vi får en risiko for at enkeltaktører får en uforholdsmessig stor andel av pressestøttemidlene, med det resultat at vi får mindre mangfold for pengene.
Jeg er ellers glad for at vi nå, med enstemmig støtte i Stortinget, også får plattformnøytralitet når det gjelder produksjonstilskuddet – at en stiller likt enten en formidler budskapet sitt på papir eller digitalt.
Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.
Rigmor Aasrud (A) [16:44:11]: Statsråden representerer en mindretallsregjering, og vi har hørt i denne salen før at statsministeren har sagt at en mindretallsregjering skal lytte til det som er flertallet i Stortinget. Nå har vi hørt statsråden beskrive forslaget i dag som uheldig, og vi har hørt hennes partifelle Eidem Løvaas varsle at man ønsker omkamp om ordningen ganske raskt. Hvordan vil statsråden følge opp det vedtaket som blir gjort her i salen i dag? Det er det ene spørsmålet.
Det andre spørsmålet er: Vi har hørt representanter for regjeringspartiene ha en rørende omsorg for lokalavisene. Mitt spørsmål til statsråden er da: I Prop. 1 S Tillegg 1 for 2013–2014 foreslo regjeringen et kutt på 50 mill. kr i pressestøtten. Ville det blitt mer eller mindre penger på lokalavisene med det foreslåtte kuttet?
Statsråd Thorhild Widvey [16:45:10]: For å ta det første først: Det er helt klart at regjeringen vil følge opp det vedtaket som Stortinget gjør, det er det ikke noen tvil om. Jeg forholder meg til de flertallsvedtakene som Stortinget pålegger oss, så det vil bli fulgt opp.
Når det gjelder omfanget på produksjonstilskuddet, mener jeg at nettopp derfor er det svært viktig – uavhengig av størrelsen på produksjonsstøtten i sin helhet – at vi hadde innført et tak. Jeg mener det ville vært klokt å ha et tak, for det ville gitt en bedre fordelingsprofil med hensyn til hvor mange medier som kunne fått det. Så jeg mener at det ville vært et mye bedre system egentlig.
Rigmor Aasrud (A) [16:46:06]: Jeg tror jeg må tolke svaret fra statsråden som at hun også ser at et kutt på 50 mill. kr ville betydd at lokalavisene fikk mindre penger.
Men mitt spørsmål gjelder for så vidt noen virkemidler som har vært drøftet i salen i dag. For det første kunne jeg tenkt meg at statsråden kommenterte det tilleggsforslaget vi kom med, der vi ønsker å se på om det går an å ha ytterligere begrensninger på uttak av utbytte, og sette andre krav til egenprodusert stoff. Jeg kunne tenkt meg at det ble kommentert fra statsråden.
Det andre er at det hadde vært interessant å høre om statsråden er enig i representanten Thomsens forslag om at det bør være en felles nullmoms for medier.
Statsråd Thorhild Widvey [16:46:54]: For å starte med det siste først: Regjeringen har nedfelt i sin plattform at den vil jobbe for å få innført en lavmoms. Det er ikke nullmoms, lavmoms er 8 pst. Det forslaget har vi til utredning, og finansministeren og jeg har en ambisjon om å melde fra i forbindelse med budsjettet for 2015 om både omfanget av momsen og tidsperspektivet for når det kan iverksettes.
Når det gjelder forslaget som er fremmet, er det faktisk flere ting som er innført i forbindelse med den nye ordningen – kriterier som nå er blitt satt i forbindelse med utbytte. Men hvis man føler at det er behov for å gjøre ytterligere vurderinger i så henseende, har ikke jeg noe imot å be regjeringen vurdere forslaget – jeg er villig til å gjøre det.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:48:09]: Det å innføre lavmoms på 8 pst. også på papiraviser ville vært katastrofalt for mediebransjen i dag – katastrofalt.
Situasjonen i mediebransjen har endret seg raskt, og mitt spørsmål til kulturministeren er: Hva mener kulturministeren er det viktigste regjeringen nå kan bidra med for å sikre robuste mediehus og for å sikre god produksjon av norsk journalistikk til norske lesere?
Statsråd Thorhild Widvey [16:48:48]: Jeg mener det viktigste regjeringen kan gjøre, er å legge forholdene til rette for økt innovasjon og nytenkning for mediene, og at de får anledning til å likestille plattformene. Derfor er det svært viktig, det som Stortinget nå støtter regjeringen i – plattformnøytralitet i produksjonsstøtten. Det er også svært viktig at det er plattformnøytralitet med tanke på mediemoms i framtiden. Som jeg sa tidligere, har vi nedfelt i Sundvolden-plattformen at vi vil utrede dette, eller at vi vil jobbe for å få til en lavmoms. Det jobber finansministeren og jeg med. Vi ser nå på både innretningen av ordningen og nærmere detaljer om overgangsordninger, og både tidsaspektet og innholdet av dette vil bli fremmet i budsjettproposisjonen for 2015.
Marit Arnstad (Sp) [16:49:52]: Som flere har vært inne på: Endringene i mediemarkedet skjer svært raskt for tida. Jeg vil påstå at også mediehusene sjøl strever med å ha oversikten, fordi dynamikken er så uforutsigbar. Vi vet at en i veldig mange av de nye plattformene får en del ting på plass, men særlig strever med inntektssida. Derfor er noen av de debattene vi har i dag, vesentlige – både om produksjonstilskuddet og om utbytte, som er tatt opp her. Også det som går på moms, er viktig i den framtidige debatten.
Jeg opplever en regjering som stort sett fastholder de gamle standpunktene, den gamle kritikken – den gamle skepsisen – mot pressestøtten. Så møter de i Stortinget i dag et flertall som mener noe annet. Ser ikke statsråden behovet for en ny form for dialog med Stortinget om de endringene som skjer så raskt, sånn at (presidenten klubber) vi ikke får …
Presidenten: Taletiden er ute.
Statsråd Thorhild Widvey [16:51:03]: Jeg er veldig glad for å få denne debatten i Stortinget. Vi har hatt en god debatt. Da vi diskuterte budsjettet for 2014, hadde vi også en runde om disse tingene. Det er svært viktig at dette er godt forankret i Stortinget.
Det er bred enighet om å få til en plattformnøytralitet når det gjelder produksjonstilskuddet. Det er et svært viktig tiltak som vi har fremmet, og som jeg er glad for har bred støtte.
Jeg hører også at det har bred støtte å prøve å få til en plattformnøytralitet når det gjelder moms. Det kan sikkert være ulike diskusjoner om nivået på momsen – det får vi rikelig anledning til å komme tilbake til. Vi vil ta initiativ til å fremme dette. Innretning, omfang og tidsaspekt vil vi komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for 2015.
Bård Vegar Solhjell (SV) [16:52:02]: Eg er eigentleg grunnleggjande einig i den retninga kulturministeren tar for å beskrive det som skjer, nemleg at nettet inneber ei kjempemoglegheit for journalistikk i framtida. Det vert lettare å nå mange til ein lågare kostnad, og det vert mange fleire moglegheiter til sjølv å vere bidragsytar, vere debattant.
Men omstillinga er tøff å ta for mange. Oppgåva til politikarane er å sørgje for å vere leiande i å ta dei nye moglegheitene i bruk – utan at kompetansen og alt anna som ligg i dei etablerte husa, forsvinn – når forretningsmodellane endrar seg, og salet av papiraviser og annonseinntekter går ned.
Det eg kunne tenkje meg å spørje kulturministeren om, er: Bortsett frå momsspørsmålet – som har vore nemnt her – og produksjonsstøtta, vurderer kulturministeren andre moglege politiske grep, anten det som kostar pengar, eller det som ikkje kostar pengar, for å støtte omstillinga, støtte mediebransjen i den vanskelege situasjonen han er i no?
Statsråd Thorhild Widvey [16:53:01]: Først: Jeg tror det er utrolig viktig. Vi ser at det har vært et veldig høyt tempo i det disse bedriftene utsettes for. Vi ser at det i de ulike mediene har vært en dramatisk reduksjon i både antall årsverk og antall stillinger, men også at annonseinntektene har sviktet. Dette har akselerert den siste tiden.
Det har i de siste åtte årene vært et skrikende behov for å ta nødvendige grep – man har ønsket at man hadde gjort det. Jeg er veldig glad for at vi i hvert fall har mulighet til å gjøre det. Jeg ser heller ikke vekk fra at det, når man eventuelt skal innføre en plattformnøytralitet, kan bli behov for overgangsordninger med tanke på momsen. Det er en av de tingene som vi vil se på, og som vi vil komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for 2015.
Jeg synes det er svært viktig å understreke at dette er en utfordring som har vart en stund – dette er noe som medier har spurt om lenge. Man kunne kanskje forventet at man hadde gjort noe med dette før. Jeg ser at det ikke har blitt gjort. Vi er rede til å gjøre det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Steinar Gullvåg (A) [16:54:26]: Det er liten tvil om at produksjonstilskuddet til avisene har bidratt til det særnorske mediemangfoldet. Land som ikke har hatt tilsvarende offentlige støtteordninger, har heller ikke den samme mediefloraen. Der har jungelens lov regulert utviklingen. De sterkeste og mest kommersielle aktørene har overlevd. De svakeste – fortrinnsvis verdi- og meningsbaserte – medier har dødd.
Den norske pressestøtten, som nå er utvidet til å gjelde elektroniske medier, har slik sett vært en suksess. Den har virket etter sin hensikt og gitt liv til lokalaviser over hele landet. Den har holdt liv i meningsbærende aviser. Det er den underliggende virkeligheten for den saken som vi nå drøfter, og som konkret dreier seg om produksjonstilskuddets størrelse, eller om – enda mer konkret – produksjonstilskuddet til avisene Vårt Land og Dagsavisen skal reduseres med henholdsvis med 4 mill. kr og 3 mill. kr årlig. Det vil, som kjent, være en konsekvens av regjeringens forslag om å sette et beløpsmessig tak på produksjonsstøtten til det enkelte medieforetak.
Det er selvfølgelig en ren tilfeldighet at forslaget rammer to av de avisene som hver på sin måte er kritisk til regjeringens politikk. Selv om et slikt kutt isolert sett kanskje kan synes håndterbart, er det uten videre klart at det svekker mulighetene for å drive uavhengig, kritisk journalistikk. Det kommer dessuten på toppen av en dramatisk inntektssvikt for avisene. Da blir et slikt kutt raskt livstruende. Både Vårt Land, Dagsavisen og en rekke andre papir- og abonnementsbaserte medieforetak er avhengige av ikke mindre, men mer pressestøtte i årene som kommer, for å kunne overleve.
Det er ikke noe nytt at Høyre og Fremskrittspartiet går løs på pressestøtten. Det har nærmest vært en tradisjon opp gjennom årene.
Over tid har vi opplevd en konsentrasjon av mediemakt i Norge. Det er i seg selv betenkelig og en trussel mot det mangfoldet vi ønsker skal prege norske medier. Når vi i tillegg opplever at eierne stiller utbyttekrav, som svekker kvaliteten og reduserer mulighetene for å drive kritisk journalistikk, vil det i sin tur svekke oppslutningen om vår mediepolitikk. Det er neppe gitt at det stortingsflertallet vi har i dag, vil hegne om en mediepolitikk som snarere bidrar til å sikre eierinteressene et høyt utbytte, enn til å sikre mangfold og kvalitet i norske medier.
Mette Tønder (H) [16:57:37]: Den statlige pressestøtten ble innført i 1969, i og for seg samme år som jeg ble født – uten å trekke noen ytterligere sammenligninger. Hovedmålet med støtten var å opprettholde en differensiert dagspresse og bevare den lokale aviskonkurransen.
Støtteordningen har vært igjennom noen endringer siden den tid. 45 år er jo noe – også for en støtteordning. Og det har vært en rivende utvikling, ikke minst på den digitale siden, i denne tiden. Det er gjort flere endringer, som støttes av et bredt politisk flertall. Produksjonstilskuddet er blitt lagt om, fra et tilskudd forbeholdt papiraviser til et plattformnøytralt tilskudd. Det er innført et dynamisk tilskuddstak. Samlet tilskudd per år kan nå maksimalt utgjøre 40 pst. av driftskostnadene til det enkelte medieselskap – for å sikre at den enkelte støttemottaker ikke i for stor grad blir avhengig av tilskuddet.
Stoltenberg-regjeringen sendte i sin periode ut på høring et forslag om å fastsette et beløpstak for hvor mye et enkelt medieselskap kan motta i årlig tilskudd. Det ble foreslått at taket skulle settes til 40 mill. kr. Dette foreslås fulgt opp i denne saken. Det er derfor litt forunderlig at Arbeiderpartiet nå, kort tid etter, er imot dette taket.
Hensikten med å innføre et statisk støttetak er å sikre at støtten i større grad gir grunnlag for et fortsatt mangfold av utgivelser i det norske medielandskapet. Det har tidligere vært bred politisk enighet om at produksjonstilskuddet i større grad skulle rettes mot de minste lokalavisene, med den begrunnelsen at disse var særlig viktig for lokaldemokratiet. Allikevel har de store avisene de siste årene sett ut til å ha mottatt mer støtte, på bekostning av de små.
I min hjembygd, Nittedal, er det lokalavisen Varingen som gjelder. Har en ikke lest den, er en ikke med på det som skjer. Rundt om i landet er det mange slike som er med på å holde lokaldemokratiet levende. Et statisk tak ville kunne ha frigjort midler og målrettet ordningen, slik at flere av de små avisene hadde fått mer å rutte med. Isteden velger flertallet i denne sal å stemme for en ordning som, uavhengig av støttens størrelse, gir mer til dem som har mest fra før.
Ruth Mari Grung (A) [17:00:15]: Jeg er veldig glad for at vi har brukt såpass mye tid på et så viktig tema som media. Men noe av det jeg savner i argumentasjonen fra Høyre og Fremskrittspartiet, er at man ser de ulike rollene til de ulike avisene. Lokalavisene er viktige, men regionavisene og de nasjonale avisene betyr noe annet, spesielt de regionale.
Jeg kommer fra Bergen, en by som er litt langt borte fra Oslo, en by som har kjempet for å få TV 2 utenom Oslo. Vi har opplevd på kroppen og i sjelen hvor viktig det er for hele Medie-Norge at virkelighetsbildet er noe mer enn bare det vi ser her fra Oslo. Da trenger vi sterke miljøer, både økonomisk og når det gjelder å drive kritisk journalistikk. Det er regionavisene som har den muligheten. Men det vi har sett nå, er at antallet aviser i de store byene gradvis har gått ned. Da tenker jeg på dagsaviser. Det svekker demokratiet. Forskning fra England viser helt tydelig at mangfoldet og debattene blir svekket i de byene som har færre aviser enn andre.
Jeg kan nevne et eksempel fra min egen by, Bergen, med Bergens Tidende og BA. Vi har fortsatt to aviser, men vi har sett at Bergens Tidende gradvis har kjøpt opp alle lokalavisene. Det er redaksjonell frihet, men de har samtidig koordinert annonsemarkedet, og det struper BA gradvis. Hadde vi ikke hatt mesener som Trond Mohn, er jeg sikker på at vi bare hadde hatt én avis i Bergen.
Det man også må passe på – det hadde jeg håpet at man hadde klart istedenfor å presentere en stykkevis og delt melding og presentasjon av mediepolitikken – er å se dette i en sammenheng. Det jeg har opplevd når jeg har vært rundt i avismiljøene i Hordaland, er at avisen Hordaland er den eneste som har et trykkeri utenom alt som er sentralisert i Media Norge. Stadig vekk kommer Media Norge og trykker på for å få kjøpe opp også det trykkeriet. En har annonsemarkedet på den ene siden og trykkeriet, som også er med på å påvirke kostnadene, på den andre. Det å se dette i sammenheng er utrolig viktig. Produksjonsstøtten er faktisk det viktigste for å opprettholde BA.
Så vil jeg avslutningsvis si at jeg er utrolig glad for at vi har flertall i denne salen, og at Venstre og Kristelig Folkeparti ikke bare bidrar til det store demokratiet, men også til å løfte fram dette, så vi får en enda mer spenstig og moderne mediepolitikk framover.
Svein Harberg (H) [17:03:16]: De fleste har sagt det, og jeg vil gjenta det: Ja, vi slår fast at mediebransjen er inne i en ganske spesiell tid, en utfordrende tid. Det skjer mye, og det skjer fort.
Jeg har også lyst til å gi støtte til representanten Aasrud, som var inne på at de har litt skyld i det selv også. De har vært på vent. Men jeg forstår det, for nå skjer utviklingen så fort at de ikke helt vet hvor de skal satse selv. På begynnelsen av 2000-tallet sa redaktørene selv at innen 2010 ville papiravisene være borte. Nå er det referert fra salen her i dag at VG nå sier at papiravisen kanskje er borte i løpet av et par år. Det er vanskelig å se hvordan dette utvikler seg, og det er utfordrende for bransjen, men vi tar nå viktige skritt som hjelper, med plattformnøytraliteten. Det dynamiske taket har vi tatt, men det kommer til å bli nye utfordringer for denne bransjen som vi ikke helt ser rekkevidden av i dag, og derfor blir det flere debatter framover.
Disse nye plattformene gir nye muligheter og helt sikkert muligheter vi ikke har fanget opp ennå. Det diskuteres om ukeavisene bør inn under den samme ordningen, og da må vi få objektive og gode kriterier for å ta dem inn. De papiravisene som er igjen, og som er aktive, ser på nye måter å distribuere og etablere seg på. Det å se på kriterier og definisjon blir viktig.
Jeg har merket meg at representanten Gullvåg er helt klar på hva som er nødvendig her. Det er de som kritiserer regjeringen. Det vil kanskje bety at vi må endre pressestøtten etter hvem som sitter i regjering. Nå må jeg si at jeg personlig ikke er helt sikker på om jeg har funnet dem som er så veldig positive til oss politikere sånn i det daglige, men skulle det være én av dem jeg har opplevd de siste årene, er det Vårt Land. Det har selvfølgelig å gjøre med politikkområder en har jobbet med. Det er ikke siste gang vi diskuterer dette her i salen.
SV repliserte at det iallfall var ære til Høyre, som gikk ned med flagget til topps, fordi vi kjempet sånn i denne saken. Det tar jeg som en honnør, selvfølgelig, men vi må huske på at bakgrunnen for at denne diskusjonen er her, er at den forrige regjeringen la til rette for et statisk tak. Flere partier i salen har vært helt tydelige på at de ville ha det, og nå har de snudd. Da oppstår denne situasjonen.
Helt til slutt i denne omgang – jeg hadde mye jeg skulle ha sagt akkurat nå – vil jeg anmode Arbeiderpartiet om å være med på å gjøre forslag nr. 2 om til et oversendelsesforslag. Det er det flere av partiene i salen som kunne tenke seg. Statsråden har sagt hun vil jobbe med det, men formuleringen i forslaget er litt upresis. Vi tror intensjonen blir ivaretatt, spesielt fordi statsråden har sagt hun vil jobbe videre med det.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [17:06:31]: Aller først, bare for å klare opp i det, så varsles det ikke noen omkamp om det statiske taket. Vi kjemper en kamp frem til votering, og etter votering avfinner vi oss med det som blir resultatet – slik at det er helt tydelig.
Som jeg sa i mitt første innlegg, er bransjen – som alle andre har pekt på også – i en så hurtig endring at det å ha en ordning som bare konserverer det vi har i dag, nok ikke er tilfredsstillende. Det å se på hvordan man innretter ordningen i årene fremover, vil nok være et løpende arbeid.
Det er viktig også å ta med seg et par fakta. Vi får høre at pressestøtten har vært en så stor suksess at vi er verdens mest avislesende folk. Det er for så vidt riktig, men samtidig har våre naboland Finland, Danmark og Sverige – som har helt andre ordninger – en mye høyere tetthet av journalister. Det er mange flere journalister per innbygger i de landene enn det er i Norge, så så rosenrødt er det nok ikke.
Noe som kanskje er enda viktigere å huske på, er at de aller fleste journalister i Norge jobber i aviser og mediehus som ikke mottar pressestøtte. Selv om det er ca. 3 500 journalister som jobber i aviser som mottar mediestøtte – ganske mye, direkte og indirekte, med moms og pressestøtte, omtrent 2,6 mrd. kr – er de allikevel et mindretall i Norge.
Så en liten kommentar til representanten Haukeland Liadal, som var bekymret for at det kommersielle markedet skulle overta. Jeg tenker at det sier litt om hvordan man kanskje tenker litt forskjellig i ulike leirer. Det er ikke sånn at støtte er målet, eller at støtte er alt. Jeg har snakket med flere aviser som sier at en virkelig fri presse er en presse som klarer seg selv – uten støtte. I møte med noen av de avisene er det også gledelig å notere seg at de sier det faktisk er et mål å komme seg ut av støtteordningen. Da først føler de at de er virkelig frie og kan sette et enda mer kritisk søkelys på samfunnet rundt seg. Det er klart at en del av avisene er kritiske til endringer vi ønsker å gjøre, når de ser at det kan ramme deres egne budsjetter direkte.
Vi opplever at støtte kanskje av og til nesten kan bli en forretningsmodell, og som det skrives i sakens dokumenter, vil det innebære en straff for aktører som eventuelt skulle lykkes med nye forretningsmodeller, å øke sine opplag. Det er ikke sånn man tenker. Øker man sitt opplag, øker man sannsynligvis også sin inntjening, og da bortfaller sannsynligvis behovet for deler av støtten. Uansett er det gledelig å se at alle innser alvoret mediebransjen er oppe i. Alle innser utfordringene, og det virker som det er forståelse for at hvordan man innretter støtten, er det behov for en løpende diskusjon om.
Statsråd Thorhild Widvey [17:09:24]: Det er kommet noen spørsmål som er knyttet til dette forslaget. Jeg har lyst til å si at hvis det blir et oversendelsesforslag, skal jeg gjerne utrede og se nærmere på saken, men jeg gjør også oppmerksom på at det allerede er mange nye bestemmelser i nåværende regelverk som skal sikre at støtten blir brukt til formålet.
Når det gjelder utbytte, er det helt klart gitt uttrykk for at vi nå åpner opp for at det kan tas ut utbytte. Det er for å bedre de små nyhetsmediers mulighet til å hente inn risikokapital, men utbytteadgangen er samtidig begrenset for å sikre at støtteordningens legitimitet opprettholdes, og at midlene brukes til formålet.
Så har vi satt inn i regelverket at det ikke gis tilskudd til medieselskap som har overskudd etter skatt på mer enn 2 mill. kr siste regnskapsår eller mer enn 6 mill. kr etter skatt de siste tre regnskapsårene.
Videre vil medieselskap med en gjennomsnitts driftsmargin på over 10 pst. de siste tre årene, inklusiv utbetalt produksjonstilskudd, få en tilsvarende avkortning i tilskuddet.
Endelig vil jeg også vise til at ordningen inneholder mekanismer som skal sikre at midlene brukes i tråd med formålet, f.eks. skal overskuddet i et medium komme det enkelte medieselskapet til gode. Det er altså ikke mulig å flytte tilskuddet oppover til morselskapet. Så det er allerede lagt inn veldig mange regler i dette.
Så er det noen som kanskje også tenker på om det går an å legge inn noe om at det ikke skal være for høye lønninger. Da har jeg bare lyst til å si at jeg går ut fra at det er profesjonelle eiere, som vil sørge for et lønnsnivå som sikrer gode ledere, men som også selvfølgelig tar hensyn til bedriften sin. Jeg mener det er uheldig at staten skal gripe inn i lønnsdannelsen. Men jeg ser også at dette selvsagt er et dilemma som kan oppstå fordi vi gir direkte tilskudd til avisene. Men, som sagt, hvis dette forslaget skulle bli oversendt, som det er kommet en anmodning om, skal jeg være villig til å se på disse ulike reglene en gang til.
Rigmor Aasrud (A) [17:12:12]: Debatten går mot slutten, og debatten har vist at det er en bransje som står foran mange utfordringer. Vi har vært innom noen av dem i dag. Media og moms har vi touchet innom. Vi har sett på den digitale transformasjonen, som kanskje kommer til å eskalere enda raskere enn det vi har sett de siste årene. Vi diskuterer her i dag pressestøtten og innretningen på den.
Jeg tror fellesnevneren for det vi opplever på dette området, er at vi i hvert fall ikke kan ha ordninger som konserverer. På det området er jeg enig med representanten Kårstein Løvaas. Det har gått et år siden vi hadde en høring ute. Vi har hørt en sak, og det har kommet andre innspill. Folk har sagt at det som ble sagt i høringen, ikke var det vi burde vedta. Da synes jeg kanskje vi heller skulle være litt stolte av at vi klarte å henge med og lage ordninger som treffer bransjen på en bedre måte enn det som ble sagt i høringen.
Så er jeg glad for at statsråden sier hun vil se på det tilleggsforslaget som vi fremmet i salen i dag. Jeg mener det er grunnlag for å se på det. Jeg mener også det er grunnlag for å se om det er en sammenheng knyttet til lønnsdannelse og store statlige tilskudd. Det kan også dreie seg om opsjoner og pensjonsavtaler, og kanskje det også skal dreie seg om at vi ser på aviser som har en stor egenproduksjon. Det kan være flere elementer som bør vurderes i denne saken. Derfor kan vi akseptere at dette forslaget omgjøres til et oversendelsesforslag. Jeg har tiltro til at statsråden kommer tilbake og gjør de vurderingene vi her har antydet.
Presidenten: Representanten Svein Harberg får ordet – han hadde mye på hjertet forsto jeg!
Svein Harberg (H) [17:13:59]: Takk, president!
Og takk til Arbeiderpartiet. Jeg tror mange av de tingene som Aasrud refererte til nå, er vi veldig enige om å se på. Da kan vi gjøre det i fellesskap.
Det som jeg ikke fikk sagt noe om i sted, er den debatten som noen har brakt inn i dag, og som ikke er tema i dag, men som henger sammen med det vi diskuterer, og det er moms. Den ene etter den andre har vært her oppe og slått fast, og det var ikke noen bombe, at det må være plattformnøytralitet også i dette. Det må være målet.
Så registrerer jeg at den ene etter den andre dukker opp, også fra regjeringspartiene som har sittet i åtte år, og som ikke gjort noe med det, og sier: Nå må vi få ned momsen på aviser. Det er spennende. Vi i Høyre har sagt at vi også har det målet. Vi har ikke sagt helt hvor vi skal lande. Det har statsråden lovet at hun skal komme tilbake til.
Det er mange utfordringer ved å gjøre disse grepene fordi ting skal ses i sammenheng. Det gjelder støtte, og det gjelder moms. Det gjelder hvordan brukerbetaling skal håndteres, som er en av nøkkelløsningene for mediebransjen når jeg snakker med dem nå – de må få brukerbetaling på de nettløsningene de har, og de må få reklameinntektene tilbake til en ny plattform, som får stor bredde når de får gode ordninger.
Så må vi se på argumentet for å ha en lav moms. Hva utløser dette av andre som også bør ha lav moms? Hvordan virker det inn på hele momsproblematikken i samfunnet når vi begynner å dra ut den ene etter den andre av det systemet? Hvordan påvirker det økonomien vår? Hva med litteraturbransjen, som venter på det samme? Hvilket nivå skal det være, og hvilke overgangsordninger skal vi ha?
Jeg er glad for at noen partier her i dag har flagget helt klart hva de står for. Jeg håper at vi kan ha en diskusjon framover for å finne de gode, helhetlige løsningene på dette. Det blir utfordrende, både fordi det koster penger og skal inn i et budsjett, og fordi vi må lage ordninger som ivaretar alle grupper på en rettferdig og god måte. Det blir en spennende debatt.
Presidenten: Da ser det ut som om alle har tømt sine hjerter!
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Presidenten foreslår at forslaget oversendes regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.
Det voteres så over forslag nr. 1. Forslaget lyder:
Torgeir Knag Fylkesnes har bedt om ordet til stemmeforklaring.
Meld. St. 20 (2013–2014) – om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier – vedlegges protokollen.