Arild Grande (A) [13:32:07]: Norge har et helt unikt mediemangfold. På avisfronten er det et mylder av lokalaviser, regionaviser og nasjonale medier, og nordmenn er verdens mest avislesende folk. Få ting skaper så stor pågang hos norske avisers telefonresepsjonister som når avisen en sjelden gang ikke kommer fram til abonnenten og morgenrutiner med kaffe og avis blir ødelagt. Det som står i avisen, blir gjerne diskutert rundt lunsjbordet på jobben eller ved middagsbordet hjemme. Det er med på å sette dagsorden og skape debatt. Vi finner alltid noe vi kan irritere oss over, engasjere oss med eller bli rystet av. Vi leser om folk som får barn, gifter seg eller går ut av tiden. Avisene byr på et rikt spekter av nyheter som vi alle kan ta del i, og det er umulig å se for seg en hverdag som politiker uten aviser.

Innimellom avdekker også journalister maktmisbruk, kriminalitet og pengeoverføringer som offentligheten trenger å vite om. Vi skal være stolte av den norske avisfloraen. Den beriker oss som nasjon, styrker vårt demokrati og bygger tillit mellom oss som samfunnsborgere.

Når det gjelder kringkasting, er vi også privilegerte. Vi har et stort mangfold av TV- og radiokanaler, noe som er unikt internasjonalt, særlig med tanke på at vi er få i dette landet, og at Norge er et lite språkområde. For å nevne ett eksempel på hvor heldig stilt vi er: Jeg besøkte Østerrike for noen år siden, og der kunne de fortelle at tyske RTL var den største kanalen i Østerrike. I Norge har vi tunge nyhetsredaksjoner hos både NRK og TV 2, og kringkastingsmangfoldet i Norge gir stemmer til mange som ellers ville vært tause. Det gir et tilbud til befolkningen som er særdeles verdifullt. Det skapes store verdier, mange arbeidsplasser og økt interesse for Norge ute i verden.

Vi har ett av verdens mest velfungerende mediemarkeder. Vi har derfor forutsetninger som mange andre land kan misunne oss. Nordmenn er blant de fremste til å ta i bruk ny teknologi. Vi har en høyt utdannet befolkning med god økonomi og som raskt endrer vaner. Takket være gode statlige støtteordninger, vellykket mediepolitikk og ikke minst framsynte og dyktige norske medieledere, redaktører og journalister har vi oppnådd mye som nasjon. Jeg vil f.eks. trekke fram den gode selvdømmeordningen som norske medier har gjennom PFU, samt det sterke presseetiske arbeidet i norske media, ved Norsk Presseforbund. Dette er også unikt internasjonalt. Ingen andre land har en så fri og uavhengig selvdømmeordning. Etter mitt syn har vi en presse som holder en svært høy standard både faglig og etisk.

Som de fleste nå har fått med seg, skjer det voldsomme endringer i folks medievaner og i mediebransjen. De tradisjonelle papiravisene og NRK var før våre fremste nyhetskilder, men nå er landskapet et annet. Mange henter mesteparten av sin informasjon fra Internett og sosiale medier, og vi har gjennomgått en medierevolusjon. Mange er nå sin egen redaktør, og det er tilnærmet fri flyt av meninger. Ytringsfriheten er styrket som følge av dette, og verden blir mindre, men den nye hverdagen endrer oss og måten vi konsumerer nyheter på. Den skaper dessuten press på ytringsfriheten på nye måter: Fare for overvåkning, Internetts evigvarende funksjon og profesjonalisering av kommunikasjon er noen av dem. Trusler og trakassering er utbredt og fører til at mange trekker seg fra offentligheten. Vi ser med denne utviklingen kanskje tydeligere enn noen gang behovet for det redigerte ord og en ansvarlig presse.

Den nye mediehverdagen utfordrer betalingsmodellene som hittil har finansiert journalistikken. Mange journalister har allerede mistet jobben både i Norge og internasjonalt. Bare i løpet av siste året, 2014, har Journalisten i sin oversikt registrert 352 journalister som har mistet jobben grunnet nedbemanning i Norge.

Dersom det ikke gjøres noe for å møte denne utviklingen, kan det representere ytterligere press på journalistikken, noe som vil gi negativ virkning på vårt demokrati. Etter mitt syn er det viktig at nasjonalforsamlingen løfter ansvaret for ytringsfriheten og journalistikken. Både krisen i deler av mediebransjen og nødvendigheten av å finne nye offensive grep for å styrke norske aktører i internasjonal konkurranse tilsier at vi på tvers av partiene må prøve å finne løsninger som kan bidra til å styrke det frie ord og det trykte ord.

Regjeringens forslag til statsbudsjett er ikke en invitasjon til en sånn prosess, snarere tvert imot. Kutt i produksjonstilskudd, frosset NRK-lisens, kutt til Institutt for journalistikk og momsspørsmålet satt på vent er kanskje det stikk motsatte av hva både bransjen og Norge trenger. Jeg forbauses over at regjeringen velger disse grepene. Enten er det et signal om at man ikke har forstått krisen som nå utspilles i deler av mediebransjen, og hvor raskt endringene skjer, eller så har man kjørt seg fast i ideologiske dogmer. Begge deler er etter mitt syn ille.

Jeg ønsker å stille denne interpellasjonen for å løfte det felles ansvaret vi har i nasjonalforsamlingen, men også for å utfordre kulturministeren på grepene som tas i statsbudsjettet. I kommentarer rundt dette insinuerer kulturministeren at norske medier ikke er uavhengige. Det er en påstand som har opprørt mange, og som går på integriteten til norske journalister løs. Jeg utfordrer statsråden til enten å trekke eller beklage påstanden.

Jeg vil også gjerne høre kulturministerens betraktninger rundt det som står om mediemoms i statsbudsjettet. Der omtaler man de delene av mediene som skal omfattes av en eventuelt ny felles lav sats utelukkende som pdf- eller e-aviser, altså rene kopier at papiravisene. Dette er ikke det bransjen har bedt om, og dette vil ikke ha stor betydning, men det vil potensielt ha svært stor betydning å innføre moms på det trykte ord – på papiravisene. Jeg vil gjerne utfordre på om det er riktig forstått at dette bare dreier seg om kopier av papiravisene. Regjeringen sier at man skal sette i gang et arbeid med å notifisere lavmoms opp mot ESA.

Jeg ber ministeren svare på om hun har fått med seg at stortingsflertallet nå, senest ved Venstre i Dagens Næringsliv i dag, er tydelig på at man ønsker momssats på 0–0. Likevel står regjeringen fast på 8–8. Spørsmålet er om ikke regjeringen bør lytte til det som er stortingsflertallets vilje og heller starte et arbeid med å notifisere 0–0 – ikke 8–8.

Til slutt: Hva kunne vi gjerne tenkt oss? I stedet for å diskutere kutt i produksjonstilskuddet til norske aviser kunne vi, et stortingsflertall, gjerne tenkt oss å diskutere en økning av produksjonstilskuddet. Vi vet at det treffer riktig både på de riksdekkende meningsbærende avisene og også på de små lokalavisene. Flere lokalaviser har faktisk blitt startet opp de siste årene.

I stedet for å diskutere 8–8 vil vi altså diskutere nullmoms og hvordan Stortinget på den måten kan legge til rette for et fortsatt sterkt mediemangfold i Norge. I stedet for å legge ned all statsstøtte til Institutt for journalistikk burde vi hatt en debatt om hvordan den nye mediehverdagen utfordrer også medieetikken, og hvordan vi kan legge til rette for at man styrker det arbeidet. I stedet for kutt i NRKs tilbud kunne vi gjerne tenkt oss å diskutere hvordan man kan styrke det mangfoldige tilbudet til hele befolkningen – særlig til våre barn – og vi kunne gjerne tenkt oss å diskutere hvordan vi i større grad kan sørge for at de store internasjonale aktørene, som tjener voldsomt med penger på det norske markedet, også bidrar til det norske fellesskapet gjennom skatt og bidrag til produksjon. I veien for dette står kun regjeringen.

Statsråd Thorhild Widvey [13:42:25]: Representanten Arild Grande stiller meg to spørsmål. Det første er om jeg kjenner «et ansvar for å sikre en sterk, differensiert, fri og uavhengig presse». Svaret er et klart ja. Dette er jo min hovedoppgave som medieminister.

Pressen – eller de redaksjonelle massemediene – er ett av de viktigste elementene i infrastrukturen for det offentlige rom og for den demokratiske samtalen. Det er derfor statens grunnlovfestede ansvar for å sikre at en «åpen og opplyst offentlig samtale» blir kalt «infrastrukturkravet». Vi har en plikt til å legge til rette for en åpen og god infrastruktur for utveksling av nyheter, informasjon og synspunkter fra alle deler av samfunnet. Uten denne utvekslingen kan ikke demokratiet fungere.

Norge blir av og til presentert som et slags eventyrland, velsignet med naturressurser som olje og gass, som har gjort oss rike. I motsetning til andre land i Europa har vi så langt vært forskånet for de verste utslagene av finanskrisen. Vi skårer høyt på levekårsundersøkelser, på utbygd infrastruktur og velferd. Og vi skårer rekordhøyt på demokrati og mangfold.

I en slik velsignet, men i den store sammenhengen ganske unik situasjon kan det være vanskelig å se den virkelige verdien av en fri presse. Den virkelige verdien – hvor livsnødvendig det er med pressens uavhengige rapportering, diskusjon og kritikk – ser man først når det røyner på, i konflikt, under press. Dette ser vi daglig eksempler på fra konfliktområder rundt omkring i verden, og vi ser det på hvordan frie medier oppfattes som en trussel for udemokratiske regimer.

Det er derfor viktig at vi benytter de gode tidene til å sikre en fri og uavhengig presse, slik at den kan være en garantist for demokrati og ytringsfrihet også i trange tider – om de skulle komme. Dette er en billig forsikringspolise for framtiden.

Grande beskriver «dystre utsikter» for mange mediehus, med fallende reklameinntekter og varsler om nedbemanninger. Og han stiller med bakgrunn i dette sitt andre spørsmål: Hvilke tiltak kan regjeringen foreslå for å bidra til en fortsatt «sterk, differensiert, fri og uavhengig presse»?

Mediebransjen har slitt lenge. For eksempel har avisopplagene falt jevnt siden 1999. Dette er derfor ikke en situasjon som har oppstått over natten, men er utslag av en langvarig utvikling. Til tross for dette, må jeg minne representanten Grande om, foretok den rød-grønne regjeringen seg ingenting for å løse den største og mest akutte hindringen for omstilling i bransjen, nemlig forskjellsbehandlingen av distribusjonsplattformer i momssystemet.

Mediebransjens hovedutfordring er å finne sin plass i den nye digitale økonomien, finne forretningsmodeller som kan supplere og på sikt kanskje erstatte dem som avisene har basert seg på i 150 år.

Jeg mener at norske mediehus har en unik mulighet til å lykkes med dette. Få andre land har en så høyt utdannet befolkning, med god økonomi, godt utbygd infrastruktur og stor villighet til å ta i bruk nye medietjenester.

Det viktigste regjeringen kan gjøre, er derfor å gi bransjen rammebetingelser og handlingsrom for utvikling og innovasjon. Det er bransjen selv som må definere sin plass i den nye medieøkonomien, dette kan ikke regjeringen gjøre. Men vi vil legge til rette for dette bl.a. ved å sørge for at offentlige virkemidler er effektive og målrettede og likebehandler publiseringsplattformer.

Den direkte mediestøtten har vi allerede lagt om med virkning fra og med i år. Den nye ordningen med produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier er plattformnøytral. Det vil si at tilskudd ikke lenger er avhengig av eller blir beregnet bare på bakgrunn av publisering på papir. Dette er en svært viktig endring, fordi vi nå har fått en støtteordning som overlater det til bransjen selv å beslutte hvordan og på hvilke teknologiske plattformer innholdet skal formidles.

Vi ønsker å gjøre det samme med den indirekte mediestøtten og vil derfor notifisere en felles, lav momssats for papirbaserte og elektroniske aviser til ESA. Dette vil være et stort løft for hele mediebransjen og vil legge til rette for innovasjon og utvikling av nye digitale tjenester og betalingsmodeller. Innføring av en lik, lav momssats for papir- og e-aviser er i praksis unikt i europeisk sammenheng. Ingen andre land har fått til dette.

Den største andelen av avisenes leserinntekter kommer fortsatt fra papiravisene. Regjeringen ønsker derfor å innføre en overgangsordning for papiravisene med varighet på fem år. Med andre ord får bransjen en avgiftslettelse de neste fem årene. På lang sikt, dvs. når de digitale abonnementene er den rådende omsetningsformen, vil regjeringens løsning også innebære at mediebransjen på varig basis får en positiv særbehandling i avgiftssystemet.

Sammen med finansministeren og næringsministeren ser jeg nå på hvordan e-aviser skal defineres, og hvordan overgangsordningen for papiraviser skal utformes. Dette vil også være et tema for den kommende dialogen med ESA. Og for å avklare Grandes spørsmål om hva som skal defineres inn under dette: At vi har brukt begrepet «e-aviser», betyr selvfølgelig ikke at den nye momsordningen vil være avgrenset til å omfatte pdf-kopier av papiravisene. Vi skal finne en avgrensning som er prinsipiell og framtidsrettet, og det arbeidet er næringsminister, finansminister og undertegnede i gang med.

Vi mener at disse tiltakene vil fremme innovasjon og utvikling og bidra til å hjelpe mediebransjen gjennom den digitale overgangen. Saken ligger nå til behandling i Stortinget, og vil bli gjenstand for budsjettforhandlinger på vanlig måte. Jeg imøteser utfallet av Stortingets behandling.

Samtidig har regjeringen varslet en reduksjon av den direkte mediestøtten. Dette følger vi også opp i budsjettforslaget for neste år.

I en dynamisk og tilpasningsdyktig bransje må utviklingen styres av aktørene selv – ikke av størrelsen på statlig støtte. Det er et mål for regjeringen å redusere pressens avhengighet av statlige støttetiltak. Allerede i dag utgjør produksjonstilskuddet over 30 pst. av driftsinntektene til de største støttemottakerne. Fallet i avisenes opplags- og annonseinntekter kan gjøre denne andelen enda høyere. Mitt utgangspunkt er at pressen kan stå aller friest når den står stødig på egne økonomiske bein. Selv om vi har lange tradisjoner for å leve med en statssubsidiert kritisk presse i Norge, kan en stor avhengighet av statsstøtte virke konserverende. Dette er uheldig i en periode der bransjen mest av alt trenger innovasjon og omstillingsevne. På sikt kan dette også svekke pressens mulighet til å ivareta sin kritiske funksjon i samfunnsdebatten og dermed også pressens redaksjonelle uavhengighet.

Et annet løfte som regjeringen også skal følge opp, er regjeringsplattformens punkt om å begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag. I høringen av NRK-plakaten pekte mange på at NRKs tilbud av gratis nyheter på nett påvirker de kommersielle aktørenes overgang til digitale betalingsløsninger. Dette er derfor noe som vil bli tatt opp i den kommende stortingsmeldingen om NRK.

Som et ledd i dette arbeidet vil departementet sette i gang en studie av NRKs tilbud, og særlig NRKs nyhets- og aktualitetstjenester på nett. Vi vil i denne forbindelse vurdere både hvilke konkurransemessige virkninger NRKs tjenester har, og hvilken positiv effekt tjenesten har for publikum.

Et annet tiltak jeg kan nevne, er at regjeringen vil samle tilsynet med oppkjøp og sammenslåinger på mediesektoren under Konkurransetilsynet. I dag behandler som kjent to ulike tilsyn de samme sakene, innhenter de samme opplysningene og gjør langt på vei de samme vurderingene. Dette er unødvendig kostbart, både for staten og for bransjen. Samtidig skal vi ikke glemme at det er noe ganske annet å produsere aviser enn å produsere møbler, klær og hvitevarer. Medier er ikke bare næringsvirksomhet, de fyller også en viktig demokratisk funksjon. Derfor skal vi ha egne regler om eierkonsentrasjon i mediesektoren, men vi skal sørge for at både reglene og forvaltningen av disse blir mest mulig effektive, og at de ikke legger unødvendige byrder og begrensninger på en næring som allerede sliter med store utfordringer.

Vi ønsker oss en levedyktig, mangfoldig og uavhengig mediesektor som skal gi oss kunnskap, innspill og ideer fra alle deler av samfunnet. Vi ønsker oss en presse som vi kan stole på, og som vi kan motta impulser fra og bryne våre egne synspunkter mot.

Regjeringen ønsker seg medier som bidrar til et åpent og opplyst offentlig rom og en aktiv demokratisk debatt. Dette tror jeg alle partier kan enes om. Så får vi fortsette debatten om hvordan vi best mulig kan få dette til.

Arild Grande (A) [13:52:36]: Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at statsråden kjenner et ansvar for å ivareta mediemangfold i Norge. Derfor var jeg også veldig spent på fortsettelsen og de svarene som statsråden skulle komme med.

Først må jeg si at jeg reagerer på påstanden om at den rød-grønne regjeringen ikke gjorde noen ting for å dekke opp de behovene som mediebransjen hadde. For det første økte den rød-grønne regjeringen produksjonsstøtten i hvert eneste statsbudsjett, noe som var med og bidro til at det faktisk ble etablert flere lokalaviser også i den perioden. Men så snakker statsråden mot seg selv når hun påstår at det ikke ble gjort noen ting, for det neste eksempelet hun nevner når hun skal si ting hun selv ønsker å gjøre – og har gjort – er nemlig det plattformnøytrale produksjonstilskuddet, at man ikke bare har det forbeholdt papiraviser, men at man også har det på digitale utgivelser. Det var jo et arbeid som ble igangsatt av den rød-grønne regjeringen, og Hadia Tajik var den første statsråden som tok opp dette med ESA. Så hun snakker i beste fall mot seg selv når hun sier at det ikke ble gjort noen ting av den rød-grønne regjeringen.

Nok om historien. Det som dette først og fremst er en invitasjon til, er å diskutere: Hva kan vi som nasjonalforsamling gjøre for å styrke journalistikken i Norge, for å styrke det norske mediemangfoldet og for å styrke norske aktører som hver dag lever midt i et verdensmesterskap? Det var det forholdsvis få svar på fra regjeringen. Jeg er glad for at statsråden sier at med e-avis menes det ikke bare rene kopier av papiravisen. Det er nok sånn det blir forstått, så det var en nødvendig avklaring, og jeg håper det kan presiseres i dokumenter fra regjeringen. Et oppfølgingsspørsmål der er: Vil statsråden ta initiativ til at man bredere kan drøfte hva som skal være avgrensningen innenfor en ny modell, uavhengig om man lander på 8–8 eller 0–0?

Det ble ikke svart på mitt spørsmål om hvorvidt statsråden leser stortingsflertallets vilje og vil ta et initiativ for å notifisere prinsippet om lik moms framfor å bestemme en prosentsats. Jeg tror nok statsråden i møte med Stortinget vil møte en virkelighet hvor man heller ønsker 0–0 enn 8–8.

Jeg registrerer at statsråden heller ikke har kommentert mitt spørsmål om hennes påstand om at norske medier ikke er uavhengige. Det var en anledning for statsråden til enten å trekke påstanden eller beklage, men jeg håper at statsråden senere i debatten kan få anledning til å si noe mer om det.

Statsråd Thorhild Widvey [13:55:50]: Det er en fordel om vi prøver å gjengi riktig det som den enkelte av oss sier, så slipper man unødvendig mistenkeliggjøring med hensyn til hva som blir sagt. Jeg påpekte veldig sterkt at det jeg sa at den rød-grønne regjeringen ikke hadde levert på, gjaldt momsen. Jeg nevnte ikke produksjonsstøtte og at man forsøkte å få til en notifisering med tanke på å få en plattformnøytralitet på det området. Det som jeg spesifikt nevnte, var arbeidet med moms. Selv tidligere finansminister Johnsen sa i denne salen at man ikke så at det var noen muligheter for å få til noe, og på spørsmål om man har gjort noe med det, var svaret relativt greit, at man heller ikke gjorde noe forsøk på å få det til. Det er det kritikken går på. Dette er et av de viktigste områdene. De klare signalene jeg har fått fra media fra dag én siden jeg tiltrådte for nøyaktig ett år siden, er et sterkt ønske om å få til en plattformnøytralitet når det gjelder bruk av moms. For i dag, slik som ordningen fungerer, er det moms på de digitale tjenestene og ikke på det som kommer på papir, så de statlige virkemidlene motvirker den innovasjonen og nytenkningen som pressen ber om.

Et punkt til dette med avgrensning: Vi har en god dialog med bransjen om dette. Det er viktig for oss å få en bredest mulig tilbakemelding fra bransjen om hvor man egentlig ser at det vil være naturlig å få en avgrensning. Jeg er også kjent med de ulike dokumentene som er blitt utarbeidet bl.a. av MBL, og dette er helt avhengig av hva også ESA gir av tilbakemeldinger. Vår dialog med ESA vil være avgjørende for notifiseringen her når det gjelder hvor denne avgrensningen vil komme til å ligge. Mitt utgangspunkt er at vi nå selvfølgelig lytter til hva bransjen sier her, og så er det mitt ansvar sammen med næringsministeren og finansministeren å bidra til at vi får en god avgrensning, som er framtidsrettet, og som svarer på de utfordringene som denne digitale revolusjonen egentlig representerer. Det skal jeg bidra til.

Ja, jeg hører etter hva som skjer i Stortinget. Nå er det slik at hvilket nivå man skal ha på momsen, ikke har vært til behandling i Stortinget. Det får man først nå anledning til, når vi skal diskutere budsjettet. Vi har lagt fram vårt forslag. Det er i tråd med det som vi faktisk har lovet, både i opposisjon og i regjeringserklæringen, Sundvolden. Jeg er stolt over at vi har vært i stand til å få fram dette forslaget, og så får vi diskutere dette når vi skal behandle det i Stortinget i forbindelse med budsjettet.

Hege Haukeland Liadal (A) [13:59:05]: Markedet alene sikrer ikke mediemangfoldet, det kan vi som politisk myndighet velge å være med på å gjøre.

Det norske demokratiet bygger på at folk flest skal være løpende informert om viktige spørsmål og standpunkt i samfunnsdebatten – nasjonalt, så vel som lokalt.

Takket være stortingsflertallet høsten 2013 pustet flere redaktører lettet ut og fikk rom nok til å fortsette de endringer som kreves for å møte lesernes nye medievaner. Redaktørene og deres medieledere har vist evne til å kutte kostnader og ikke minst vært drivende i å utvikle digitale og innovative løsninger for sine mediehus.

Med regjeringens nye mediepolitikk – eller forslag til det – vil ytterligere personalkutt tvinges fram. Det vil ramme redaksjonene, noe som igjen selvsagt rammer innhold og mulige kutt i antall utgivelsesdager.

I 2004 vedtok Stortinget å utvide ytringsfrihetsparagrafen i Grunnloven med bl.a. følgende siste punkt:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»

Staten er altså pålagt å arbeide for å sikre ytringsfrihet og mangfold i mediene.

Flere EU-land innfører nå ordninger for å sikre mediemangfold og ytringsfrihet. Norge og den nye regjeringen kan i verste fall gjøre det motsatte.

Momsspørsmålet handler først og fremst om journalistikkens framtid, mangfold og demokrati. Fundamentale samfunnsverdier blir utfordret hvis ytringsfriheten svekkes.

Nå setter vi i Arbeiderpartiet vår lit til Stortinget, og til at vi sammen på en helt annen måte enn regjeringen forstår alvoret i den situasjonen som mediehusene står overfor.

Avslutningsvis vil jeg sitere Didrik Munch i Mediebedriftenes Landsforening:

«Å videreføre prinsippet om nullmoms vil være en svært god måte å avslutte feiringen av Grunnloven på.»

Kårstein Eidem Løvaas (H) [14:01:55]: Ytringsfriheten svekkes, demokratiet er under press – det tas i bruk store ord når vi diskuterer pressestøtte, en støtte som utgjør om lag 2 mrd. kr, og hvor den foreslåtte reduksjonen, som er det vi diskuterer mest akkurat nå, er 50 mill. kr. Proporsjonen debatten og mediedekningen rundt reduksjonen har fått, er kanskje ikke overraskende, men verdt å dvele litt ved.

Tidligere ansvarlig redaktør i VG, Bernt Olufsen, stilte i går spørsmålet til sin egen stand: Forvalter vi støtten på en god måte, eller bruker vi mediemakt for å oppnå bedre rammevilkår? Debatten også fremstår som om de 0,3 pst. reduksjon av norske avisers totale omsetning fremstår som et være eller ikke være for hele standen.

Ytringsfrihet og demokrati – vel, aldri har det vært enklere å komme til orde, aldri har flere nordmenn publisert egne meninger i det omfanget vi ser i dag. Hvert sekund twitres det, tusentalls blogger deles og lages, nettsaker publiseres og kommenteres. Tiden da den tweedkledde redaktør bestemte hva som skulle være morgendagens snakkis, er forbi. Vi hørte også representanten Grande si at ytringsfriheten er bedre enn noensinne. Så sier han rett etterpå at det er større press og enda mer behov for redigering. Det virker litt som at man akkurat har våknet og er lite grann fortumlet.

Før sommeren tok regjeringen initiativ til å endre innretningen ved å innføre et tak i produksjonsstøtten, noe som ville frigjort midler til en annerledes innretning. De to største mottakerne av direkte støtte, Vårt Land og Dagsavisen, ville fått 7 mill. kr mindre som kunne blitt omfordelt til flere, men minst like viktige små og mellomstore aviser. Denne omfordelingen fra dem som får mest fra før, til dem som får lite, fikk dessverre ikke flertall i Stortinget.

Når vi nå i årets budsjett tar til orde for en reduksjon, er det i tråd med partiprogrammene, regjeringsplattformen og med utformingen av en helhetlig moderne pressestøttepolitikk. Vel så viktig er det arbeidet vi fortsetter og ønsker å gjøre med en omlegging av momssystemet. Representanten Grande, interpellanten, sa at momsspørsmålet nå er satt på vent. Det er overraskende. Det er sånn at pressen har stått med en kølapp i åtte år, og nå først kommer det en presentasjon av en mulig løsning.

Det foreslås en felles lav moms på 8 pst., mens i tolvte time hiver de rød-grønne seg rundt og plutselig er 0 pst. en løsning. Jeg synes forholdet 8 og 0 best kan beskrives med 8 år med rød-grønn regjering og 0 resultat i momsspørsmålet.

Det mest omfattende grepet som nå gjøres, er altså at det blir innført en felles lav moms, uavhengig av om abonnementet er på nett eller papir, og dermed fjernes et av de store hindrene for innovasjon og overgang til digitale medier. Dagens ordning uten endring fremmer ikke innovasjon, den letter ikke overgangen til nye plattformer. Den ser snarere ut til å ha sementert avisstrukturen og forsinket en nødvendig omstillingsprosess fra papir til digital plattform. Å konservere dagens bilde fremfor å tenke innovasjon mener vi blir galt.

Det har alltid vært sånn at man sier at nå går det fortere enn før, men nå går det virkelig fort. Flere mediehus forteller at perspektivet oftere er måneder enn år når det snakkes om og planlegges for innovasjon. Ingen vet når neste torpedo treffer, enten den heter Google, Facebook eller Netflix. Men det er altså ikke et mål å konservere dagens situasjon. Vi skal ha en politikk som er fremtidsrettet og moderne, ikke utdatert i det øyeblikket den vedtas.

Så vil jeg også minne om at selv med redusert støtte på 50 mill. kr, slik forslaget er lagt frem i statsbudsjettet, vil det omregnet utgjøre ca. 700 000 kr pr. journalist i aviser som mottar pressestøtte, til sammenligning med f.eks. landbruket, hvor hvert enkelt årsverk mottar om lag 430 000 kr.

Om vi ser pressen som en pasient, er kanskje ikke pasienten i toppform, men den ligger heller ikke for døden, slik vi får inntrykk av nå. Dagens ordninger bærer mer preg av respirator enn de bærer preg av en målrettet og tidsriktig behandling som egentlig kreves. Tiden er inne for en moderne, fremtidsrettet pressepolitikk, mens mitt inntrykk er at opposisjonens kritikk og forslag til løsninger er en konservering som fremføres med blikket stivt festet på de sakte døende papiravisene.

Ib Thomsen (FrP) [14:06:46]: Mediebransjen går gjennom store endringer. Ikke noen områder innenfor kultur og næringsliv har de siste årene vært gjennom tilsvarende rystelser – og i hvert fall de ti siste årene har det vært under en arbeiderpartistyrt regjering. Vi snakker om en teknologisk revolusjon der innholdsdistribusjonen på papir er under voldsomt press – dette også under en arbeiderpartiregjering. Samtidig ser man at nye plattformer overtar.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå tar opp denne debatten. Jeg er glad for at vi får debatten i Stortinget. Og det er ikke minst en viktig debatt.

Fremskrittspartiet er opptatt av at mediepolitikken skal fungere, og av det trykte og frie ord. Men at Arbeiderpartiet nå først kommer på banen – etter åtte år – er pussig. Det skjedde lite under disse åtte årene. Den utviklingen vi har sett fram til nå, har ikke vært ukjent verken for Fremskrittspartiet eller for Arbeiderpartiet. Vi har prøvd å dra opp diskusjonen før.

Normalt er Arbeiderpartiet et parti som tradisjonelt forsvarer momsen. Momsen er inntekten til fellesskapet. Nå sier de null moms – 0–0. Ja, vi får se når budsjettbehandlingen kommer, om ikke også de må finne midler til å dekke fellesskapets kostnader.

Det at vi har kommet fram til lik moms på begge plattformer, er et langt steg og en forenkling for mediebransjen, og det går i riktig retning.

Vi skal heller ikke glemme når vi diskuterer mediemoms, at mediebedriftene for to–tre år siden selv foreslo 8–8. De foreslo 8–8 overfor Stortinget, og de foreslo 8–8 overfor en arbeiderpartistyrt regjering, men fikk ikke gehør. Først nå får de gehør, og da går vi i riktig retning.

Hva er digitalt, blir det stilt spørsmål om her i stortingssalen under debatten. Det er en tolkning. Jeg vil si at pdf er digitalt, men jeg vil også gå lenger og si at VG+ og Dagbladet+ er digitalt. Diskusjonen om hvor avgrensingen går, må vi få i Stortinget.

Vi har stor kunnskap som politikere, men vi vet som sagt lite om framtiden. Vi vet lite om hvordan framtiden innenfor digitale plattformer vil utvikle seg. Ofte kommer de politiske vedtakene i etterkant av utviklingen, spesielt når vi ser at teknologien går så fort som den gjør; den bykser fram. Greier vi som politikere å følge opp med vedtak? Jeg tviler, men jeg skulle ønske at vi hadde kunnskap og lå i forkant av bransjen.

Tiden har også vist at man innad i bransjen slett ikke er enig i alle spørsmål og svar. Så bransjen spriker. De har forskjellige utfordringer. De små avisene har sine utfordringer, de store har sine, og de konkurrerer mot storebror NRK. Når vi ser at NRK er sterke på digitale medier på Vestlandet, vet vi at de slåss mot de små lokalavisene. Når vi ser at NRK er sterke på alle plattformer, vet vi at de slåss mot de små mediebedriftene.

Denne utfordringen står vi overfor, og vi må være i forkant. Vi må også ta all informasjon som kommer fra bransjen, til oss og behandle det på en positiv måte – og ikke minst lytte.

Presidenten: Takk.

Da registrerer også stortingspresidenten at presselosjen nå har blitt bemannet!

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:11:28]: Det er godt at vi har storebror blant oss!

Reell ytringsfrihet og en fri og uavhengig presse er forutsetningen for et sunt demokrati og en levende samfunnsdebatt. Medienes tradisjonelle finansieringsmodeller er under press. Fra å ha et mediemarked hvor papiraviser med ulike politiske grunnsyn konkurrerte mot hverandre, har globalisering og digitalisering skapt en helt ny markedssituasjon. Mediemarkedet, som i stor grad har vært beskyttet av språk og nasjonale grenser, er nå globalisert, og norske medieaktører møter internasjonal konkurranse i kampen om borgernes tid og penger. I dette bildet er det svært viktig med gode rammevilkår for nasjonale medieselskaper som har ambisjoner om å levere kvalitetsjournalistikk.

Lokalmediene er viktige kulturbærere, som bidrar til levende lokalsamfunn, og sørger for at bredden av synspunkter kommer fram i det offentlige ordskiftet. De riksdekkende, regionale og lokale mediene spiller sammen og gir en bredde i samfunnsdebatten. Dette er det viktig at vi klarer å legge gode rammer rundt, slik at vi også kan ha det i framtiden.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at pressestøtten er tilpasset på en slik måte at det også tar inn over seg en endret mediehverdag. Vi har registrert at regjeringen også i år foreslår kutt i pressestøtten. Vi opplever i Kristelig Folkeparti at det blir et forsøk på omkamp. Dette var noe regjeringen også prøvde på i fjor. Den tapte den saken, og vi hadde forventet at man ikke forsøkte seg på nytt og endog la inn et større kutt enn det den gjorde i fjor.

Jeg hører Kårstein Eidem Løvaas si at hadde man fulgt regjeringens råd for et år siden, ville man ha fått mulighet til å omfordele disse midlene på mindre aktører. Man peker på at Vårt Land og Dagsavisen ville tapt 7 mill. kr, og tenk om man heller kunne bruke det på mindre aviser. Det er litt sånn «finn fem feil». For hvis vi hadde fulgt regjeringens råd, hadde vi hatt færre penger å fordele. Da ville vi ikke ha hatt 30 mill. kr som vi kunne omfordelt til mindre aktører. De pengene hadde vært borte. Og hvis man skal bruke det samme argumentet for inneværende budsjett, blir det 50 mill. kr mindre å skulle fordele til de mindre aktørene, som representanten Løvaas viser en slik rørende omsorg for.

Kristelig Folkeparti ønsker å videreføre pressestøtten for å sikre en rik flora av både papiraviser og nettaviser, som utgis både nasjonalt, regionalt og lokalt, og vi ønsker å sikre nasjonale medieselskaper gode rammevilkår i møte med den globale mediekonkurransen. Dette er det viktig at vi har fokus på framover.

Det har blitt snakket om 0–0-moms, og én ting skal kulturministeren ha: Hun har aldri lovet 0–0. Hun har lovet lav moms, og så har det blitt 8–8. Så det er ingen som skal beskylde kulturministeren for å løpe fra tidligere løfter. Men så er 0–0 lagt på bordet nettopp ut fra den mediesituasjonen vi ser i dag. Så er det kanskje riktig at også media tidligere har tatt til orde for 8–8, men så vet vi at i løpet av de siste årene har situasjonen for Medie-Norge endret seg radikalt. Annonseinntektene har sviktet. Den økonomiske situasjonen har endret seg radikalt, og dermed må det være lov til å diskutere andre former for lik moms. Jeg er veldig glad for de signalene som har kommet fra Venstre om å ta til orde for 0–0. Kanskje det kunne vært lurt når kulturministeren nå skal notifisere lik moms, at hun ber om å notifisere prinsippet om lik moms, og at en ikke binder seg til 8–8, for det kan vise seg at flertallet på Stortinget er annerledes, og at man ønsker noe annet enn lavmoms 8–8.

Ellers skulle det være interessant å høre hvorfor man bruker den begrunnelsen, når man kutter i pressestøtten, at man ønsker å gjøre mediene mindre avhengig av offentlig støtte for å sikre redaksjonell frihet. (Presidenten klubber.) Har vi ikke en fri presse i Norge?

Marit Arnstad (Sp) [14:17:00]: Jeg har aller først lyst til å takke interpellanten for å ha reist et viktig tema til debatt i denne salen. Vi har hatt denne typen debatter tidligere, og vi kommer til å være nødt til å ha mange flere av denne typen debatter også framover.

Det er ikke så lenge siden Stortinget diskuterte pressestøtten og rammebetingelsene. I juni i år hadde vi også et ordskifte i forbindelse med innføring av plattformnøytralt produksjonstilskudd og tak på tilskuddet. I den debatten var det flere av partiene – faktisk et flertall av partiene – som advarte regjeringen mot å svekke pressestøtten, slik en forsøkte å gjøre i tilleggsproposisjonen i fjor, og som også enkeltrepresentanter har varslet i media at de ønsker å gjøre. Jeg tror at det ikke nødvendigvis er størrelsen på kuttet i pressestøtten som provoserer mest, men at det oppfattes som en omkamp med Stortinget og med det et flertall i juni sa om disse spørsmålene.

Det er en grunnleggende demokratisk verdi at avisleserne skal ha tilgang til ulike synspunkt og meninger i avislandskapet. Pressestøtten er tuftet på prinsipper som fortsatt har stor relevans og stor verdi. Med en befolkning på fem millioner og mange små lokalsamfunn er ikke befolkningsgrunnlaget eller annonsemarkedet alene stort nok til å gi et økonomisk grunnlag for konkurrerende regionaviser og små aviser. Mindre aviser sliter, sjøl om deres markedsposisjon også kan være sterk.

Felles for de avisene som mottar produksjonsstøtte, er at de beveger seg utenfor den mest kommersielle hovedstrømmen av mediefloraen og på den måten representerer andre perspektiver på samfunnet.

Den type kutt som regjeringen foreslår, er uheldig, både fordi det peker i negativ retning, og fordi en forsøker seg på en omkamp med Stortinget.

Som Senterpartiet la vekt på i debatten i juni, skjer ting veldig raskt innenfor medielandskapet. Det er ingen tvil om at det er en veldig krevende situasjon som svært mange aviser og mediehus står midt oppe i. Samtidig skjer det også en sterk utvikling i mediebransjen og overgang til bl.a. digitale plattformer. Den overgangen er slett ikke preget av mangel på innovasjon, slik representanten Eidem Løvaas her antydet, tvert imot. Også hos de avisene som mottar pressestøtte, må jeg si at kampen for å fornye seg, arbeidet for å fornye seg og leve videre, er en sterk drivkraft. Det gjelder både for de avisene som har pressestøtte, og de som ikke har det.

Det er også helt nødvendig, for ting skjer veldig raskt. Men nettopp fordi det er så nødvendig, er det uklokt av regjeringen nok en gang å legge fram ting som skaper usikkerhet, i en bransje som allerede opplever så store omstillinger som det mediebransjen gjør. De trenger en helt annen forutsigbarhet.

Det gjelder i og for seg også momsspørsmålet. Jeg synes det er positivt med signaler både fra Kristelig Folkeparti og fra Venstre om at en også må kunne vurdere en 0–0-løsning, og at en like godt kunne ha notifisert det til ESA allerede nå, fordi det i aller høyeste grad kan bli en politisk løsning som vil kunne få oppslutning også i Stortinget.

Det er behov for en mediepolitikk framover som styrker mer enn den svekker framtidsmulighetene. Representanten Ib Thomsen la vekt på at medierevolusjonen foregikk også under Arbeiderpartiet. Ja, den gjorde det, gitt! Den foregår helt uavhengig av politiske partier. Og den foregår helt uavhengig av det politiske landskapet. Men det politiske landskapet kan legge til rette for noen virkemidler og et grunnlag som gjør det lettere for avisene å komme seg gjennom den veldig krevende tida de er inne i.

Senterpartiet er av den oppfatning at et bredt medieforlik som peker framover, litt mer langsiktig, og som kan skape forutsigbarhet og tilstrekkelige rammevilkår for norske aviser, kan være et viktig virkemiddel som en fra politisk side kan legge opp til.

Jeg må også si når det gjelder diskusjonen om hva som skaper uavhengige aviser, at noe av det som presser norske aviser mest i dag, er forholdet mellom eiermakt og journalistikk. For de fleste avisene er eid av store mediehus, som jager kvartalsresultat. Og i det jaget etter kvartalsresultat kan også journalistikken bli satt under et visst press. Derfor har Adresseavisen i sin leder helt rett i at tidspunktet for de forslagene som nå kommer, ikke kunne vært dårligere. Mediepolitikken framover må baseres på virkeligheten, ikke på ideologiske kjepphester – og det oppsummerer Høyres og Fremskrittspartiets holdning svært godt.

Terje Breivik (V) [14:22:16]: Stoda for den kritiske, uavhengige journalistikken, ein av pilarane i demokratiet, har på berre få år gått frå dramatisk til monaleg verre. Løysinga som regjeringa tek til orde for, lik låg moms 8–8, er eit steg i rett retning, men langt frå kraftfullt nok.

Så må eg gi ministeren rett i at kvardagen for media truleg hadde vore litt lettare i dag dersom representanten Grande og den raud-grøne regjeringa hadde vist eit like tungt engasjement for media då dei hadde fleirtal og sat i regjering, som det dei no gjev uttrykk for. Det er bra at dei tok til orde for auka pressestøtte, men å gøyma seg bak døra med tanke på kor betydeleg mykje meir nullmoms betyr, vert litt for enkelt. I regjering valde dei å skubba ESA framfor seg som forklaring på manglande handlekraft eller vilje.

Kvifor er 0–0-moms så viktig no? Nasjonale, regionale medium er på full fart inn i den digitale kvardagen, og svært mange er truleg meir eller mindre heildigitale i løpet av berre ein stortingsperiode eller to. Det er klart at i ein slik situasjon som dei no står oppe i, i tillegg til å få 8 pst. moms, har dei i realiteten berre ein plass å føreta ytterlegare kutt, og det er i redaksjonane, altså endå meir press på det som demokratiet kviler så tungt på, som me er så avhengige av, ikkje minst i det informasjonssamfunnet, i det informasjonsveldet, me står oppe i i dag, og kjem til å gjera i endå større grad i framtida.

Så har ein dei lokale mindre lokalavisene der framleis meir eller mindre alle som ein seier at dei i lang tid framover vil vera svært avhengige av papiravisene og inntektene frå dei. Å påføra dei 8 pst. moms i staden for dagens 0 pst. vil bety at dei får ein kvardag som er trong og dramatisk, som sannsynlegvis vil verta så vanskeleg at det kan spøkja for fleire av den typen aviser.

Når det gjeld nullmomskravet som Venstre no tek til orde for, vil det sjølvsagt vera noko som eg tek med meg inn til forhandlingane med regjeringspartia her på Stortinget. Det kravet vil sjølvsagt ikkje minka i styrke når me no veit at det er eit fleirtal bak det her i huset.

Kva gjeld kuttet i pressestøtta som regjeringa legg opp til i sitt budsjettforslag, føyer det seg inn i ei systematisk rekkje med budsjettomkampar. Og kva eg og Venstre meiner om det, kjem me nok til å artikulera rimeleg sterkt og eintydig når me møter regjeringspartia til forhandlingar litt uti november.

Rigmor Aasrud (A) [14:25:47]: En dårlig sak blir ikke bedre av at den gjentas ofte. Øvelsen som regjeringen nå legger opp til, er en reprise på fjorårets budsjett. Det tok ikke Stortinget pent imot – forslaget ble nedstemt.

Når representanten Ib Thomsen snakker om en moderne og framtidsrettet mediepolitikk, kan man undres. For det må jo være en realitet at Fremskrittspartiet har tapt denne saken i regjeringen. I hele vår gikk det leserinnlegg rundt i hele Norge der Fremskrittspartiets Ib Thomsen argumenterte for at nullmoms var viktig. Så den største snuoperasjonen her i dag har vi vel hørt Fremskrittspartiet gjøre, som nå mener at 8–8 er helt framtidsrettet, mens det for to–tre måneder siden var 0–0 som var det rådende. Det skulle vært interessant å høre Thomsen forklare hva som har skjedd på disse tre månedene som gjør at 8–8 for øyeblikket er mye bedre enn 0–0 for tre måneder siden.

Så har vi hørt en statsråd som hele tiden legger vekt på behovet for redaksjonell uavhengighet, og det tror jeg vi alle sammen er enig i. Men det blir litt rart når en bruker det som begrunnelse for å kutte 50 mill. kr i pressestøtten. Hvordan er den redaksjonelle avhengigheten av de siste 250 mill. kr da? Jeg kunne tenke meg at statsråden avklarte om dette bare er begynnelsen på å få til en ordentlig redaksjonell uavhengighet. Da burde avisredaksjoner rundt omkring i Norge kanskje frykte framtiden enda mer enn man kan gjøre med de forslagene som foreligger i dag.

Det er vanskelig å skjønne hvordan forslaget kan bidra til mer mangfold rundt omkring i Norges land. En rekke lokalaviser er avhengig av at man har pressestøtte. Hvordan forklares mangfoldet for de lokalavisene, og hvordan skal vi bidra til at det kan være flere nr. 2-aviser hvis pressestøtten skal ytterligere ned?

Et annet honnørord som vi hører til stadighet, er «armlengdes avstand». Det blir ofte brukt omkring NRK. I helgen har jeg vært i de samiske områdene, og det var ganske oppsiktsvekkende det jeg fikk referert at hadde blitt sagt knyttet til Sametingets 25-årsjubileum. Når forholdet for de to små samiske avisene ble debattert – de mister som kjent 5 mill. kr i statsstøtte – var forslaget fra Høyres Eidem Løvaas at NRK kunne jo produsere stoff som de samiske avisene kunne linke til, og kanskje kunne man lage en betalingsløsning der inne. Hvilken armlengdes avstand har man da til NRK?

Det jeg har fått avklart her i dag fra kulturministeren, er at e-avis ikke er det samme som pdf. Det er noe å ta med seg videre. Men så tror jeg også kulturministeren burde være ganske lydhør, og det har jo regjeringen sagt den skal være overfor Stortinget. Man bør reise til Brussel ganske omgående og sørge for at man får notifisert en lik moms, og da også sørge for at mulighetene for 0–0 er til stede. Det er ikke flertall i denne salen, kan det tyde på, for 8–8.

Arild Grande (A) [14:30:03]: Jeg takker for debatten. Litt meningsskifte må man forvente, og at man ikke nødvendigvis glatter over uenighetspunktene som ligger. Men til de grader å avslå en invitasjon til å diskutere på tvers av partigrensene hva vi i fellesskap kan gjøre som nasjonalforsamling i grunnlovsjubileet 2014 for å styrke meningsmangfoldet, for å styrke demokratiet og for å styrke norske medieaktører, hadde jeg ikke forventet. Det vitner om en regjering som først og fremst flikker på allerede eksisterende ordninger framfor å gå i dybden av problematikken og se hva vi kan gjøre for å tenke nytt og jobbe fram bedre løsninger som står seg i framtiden.

Da er egentlig uttalelsene fra Kårstein Løvaas veldig betegnende for at regjeringspartiene åpenbart ikke ser at dette er et problem, for vi har da twitring og vi har da blogging, og det løser jo hele samfunnsmandatet den dagen papiravisene går ned. Jeg synes det er trist å høre at man ikke har større forståelse for betydningen av det redigerte ord og betydningen av lokalavisene våre.

Så poengterer Løvaas at det er viktig å ha moderne, framtidsrettet politikk. Problemet til regjeringen er bare det at forslaget om 8–8 er utdatert lenge før det blir foreslått. Det er riktig, som flere har pekt på, at dette har vært modningsspørsmål i flere partier, men skal man modne fram standpunkt for en ny tid, er det en fordel om modningen skjer i riktig retning. Det gjør det åpenbart ikke for Fremskrittspartiet, som har modnet sitt standpunkt fra null til åtte.

Men jeg er glad for det tydelige budskapet som kom fra Ib Thomsen på talerstolen i hans innlegg, om at Fremskrittspartiet varsler at det blir prosess om avgrensning i Stortinget. Jeg ser fram til at Thorhild Widvey kvitterer ut det og kommer med en invitasjon til de politiske partiene om hvordan vi kan diskutere dette i fellesskap.

Så er det betegnende, synes jeg, at regjeringspartiene overhodet ikke kan ha fått med seg den frustrasjonen og den skuffelsen som norsk mediebransje har gitt uttrykk for etter at statsbudsjettet ble lagt fram. Det omtales ikke som «operajubel», slik det skapes inntrykk av fra Høyres og Fremskrittspartiets representanter. Det omtales i mediekretser som «operasjokket», ikke bare fordi dette er svært alvorlig for økonomien til norske medieaktører, men særlig på grunn av den enorme skuffelsen mediebransjen opplever når man ser at man har en statsråd som ikke kan ha fått med seg mediekrisen.

I Vær Varsom-plakaten står det: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.» Jeg inviterer nok en gang statsråden til å beklage påstanden om at norske aviser ikke er uavhengige.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Thorhild Widvey [14:33:25]: For det første vil jeg si at jeg har selvfølgelig aldri sagt, ei heller ment, at aviser som mottar statsstøtte, ikke driver kritisk journalistikk av høy kvalitet. Det tror jeg at avisene beviser daglig. Det jeg mener, er at svaret på bransjens utfordringer ikke er å gjøre avisene enda mer avhengig av statlige tilskudd, som er det representanten Grande uttrykker. Økt avhengighet av statlig støtte kan på sikt svekke pressens mulighet til å ivareta sin kritiske funksjon i samfunnsdebatten, og dermed også pressens redaksjonelle uavhengighet, og da snakker jeg om pressen som institusjon, pressen som den fjerde statsmakt, og ikke som konkrete enkeltaviser.

Jeg er utrolig stolt av å være den første og så langt den eneste ministeren som har lagt fram forslag om en plattformnøytralitet når det gjelder moms. I praksis er det unikt i europeisk sammenheng, som jeg sa i innlegget mitt, og det er altså ingen andre land i Europa som har fått til det. Det har jeg en ambisjon om at vi skal klare å få til, og det var også min kritikk mot representanten Grande og hans parti. De satt altså åtte år med hendene i fanget uten å gjøre noen ting med dette spørsmålet.

Som jeg også refererte til, innrømmet tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen, som besvarte ett spørsmål og en interpellasjon i Stortinget, at det de hadde reist til Brussel med, var å prøve å få til en plattformnøytralitet når det gjaldt produksjonsstøtte, og la særlig vekt på at de ikke hadde gjort noe framstøt når det gjaldt momsen. Men det gjør vi, fordi vi vil la pressen få anledning til å fremme innovasjon og nytenkning, og at det ikke skal stå noe i veien for medias utvikling i årene som kommer.

Når det gjelder pressestøtte, er det en subsidie som legges fram, og det er helt naturlig å diskutere i forbindelse med budsjettet. Jeg forventer at vi skal få til gode forhandlinger også i år, som vi hadde i fjor.

Notifiseringen har vi startet forberedelser på, men det er jo ikke slik å forstå at vi driver med en egen notifisering før Stortinget har sagt sitt. En endelig notifisering er selvfølgelig helt avhengig av Stortingets konklusjoner på om det skal være null-moms eller om det skal være åtte-moms, som regjeringen har foreslått.

Jeg undres fremdeles på hva Arbeiderpartiet egentlig mener når det gjelder null-moms. Jeg har lagt merke til at det tidligere har vært knyttet til utbytte og også til lønnsnivå, og det har også vært sagt fra Arbeiderpartiets parlamentariske leder at det kan være aktuelt å innføre moms litt senere. Jeg merker meg også at vedkommende har uttalt at null-moms var et veldig vanskelig svar å komme til, og jeg er ikke sikker på at det er det endelige, det de kommer med nå.

Jeg tror ikke siste ord er sagt når det gjelder moms og momssatsene, og jeg ser fram til en konstruktiv debatt i årene som kommer også om dette spørsmålet.

Presidenten: Da er sak nr. 6 ferdigbehandlet.