Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk råd ((Innst. 22 S (2014–2015)))

Interpellasjon fra representanten Abid Q. Raja til kunnskapsministeren:
«Ifølge tall fra Norges Svømmeforbund er 50 pst. av norske tiåringer «sikre svømmere». Til sammenligning er andelen i Danmark 79 pst., i Sverige 89 pst., i Finland 72 pst. og på Island hele 98 pst. Mange har pekt på at en styrket innsats av svømmeundervisning i skolen er et viktig bidrag for å øke andelen «sikre svømmere» i Norge – på et så tidlig tidspunkt som mulig. Statsråden har, etter det undertegnede er kjent med, vært i dialog med Norges Svømmeforbund for å diskutere hvordan svømmeundervisningen kan forbedres.
På hvilken måte ser statsråden for seg at skolen kan bidra til å bedre norske svømmeferdigheter?»

Interpellasjon fra representanten Abid Q. Raja til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren:
«Undersøkelser blant tiåringer i de nordiske landene viser at norske barn er klart minst svømmedyktige. Dette forplanter seg videre etter hvert som barna vokser til. Samtidig ser vi at mange med innvandrerbakgrunn, inkludert nyankomne voksne innvandrere, heller ikke behersker svømming. Dette gjelder særlig kvinner. Flere kommuner satser på svømmeopplæring for innvandrere, men det er stor variasjon i slike tilbud.
På hvilken måte vil statsråden bidra til at flere med innvandrerbakgrunn – særlig kvinner – tilegner seg grunnleggende svømmeferdigheter?»

Interpellasjon fra representanten Harald T. Nesvik til helse- og omsorgsministeren:
«Diabetes er en av vår tids største helseutfordringer. Norge har forpliktet seg til å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer, herunder diabetes, med 25 pst. innen 2025 (WHO mai 2012). Nasjonal strategi for diabetes og NCD-strategien skisserer gode mål, men er ikke nok for å bremse utviklingen. En god strategi må følges opp med tiltak, ellers blir den ikke troverdig. Vi trenger derfor en diabetesplan à la den vi nå har utviklet for kreftområdet, dvs. først en strategi som angir mål og retning, så en plan for gjennomføring, slik at vi gjør de rette tingene i rett rekkefølge og målretter innsatsen.
Vil statsråden ta initiativ til å utarbeide en diabetesplan?»

Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren:
«Legar i sjukehus er i eit stort omfang tilsette i mellombelse stillingar. Undersøkingar viser at 50 st. av alle sjukehuslegar er mellombelse tilsette, og av legar i spesialisering er heile 90–95 prosent midlertidig tilsette. I gjennomsnitt er sjukehuslegar midlertidig tilsette til dei er ca. 42 år. Ifølgje ei arbeidsmiljøundersøking frå Yngre legers forening – YLF – svarar 15 pst. av legane som har vore gravide, og som går i mellombelse stillingar, at graviditeten og/eller foreldrepermisjonen har fått negative konsekvensar for arbeidsforholdet. Nyleg vart eit sjukehus på Østlandet felt av Likestillings- og diskrimineringsombodet – LDO – for å ha diskriminert ein gravid lege. Mellombelse stillingar over så lang tid skapar også usikkerheit for legane og dermed også fare for at ein ikkje gir beskjed om uheldige forhold til leiinga.
Kva vil statsråden, som eigar av føretaka, gjera for å endra dette?»

Interpellasjon fra representanten Arild Grande til kulturministeren:
«En sterk, fri og uavhengig presse er en forutsetning for vårt demokrati. Samme år som Norge feirer 200-årsjubileet for Grunnloven, varsler mange mediehus om dystre utsikter. Hittil har eierne forsøkt å verne redaksjonene mot kutt, men nå ser vi med økende bekymring på at det kan komme store nedbemanninger. Norsk Journalistlag har allerede mistet 710 yrkesaktive medlemmer siden 2008. Færre journalister og fallende annonseinntekter kan sette journalistikken under press, noe som kan representere en utfordring for ytringsfriheten, meningsmangfoldet og demokratiet. Demokratiet trenger medier som står for noe, som formidler forskjellige verdier, ulike holdninger og som på den måten styrker den offentlige samtale.
Kjenner statsråden et ansvar for å sikre en sterk, differensiert, fri og uavhengig presse, og hvilke tiltak kan i så fall regjeringen foreslå for å bidra til dette?»

Stortingets vedtak til lov om endringer i vernepliktsloven og heimevernloven (allmenn verneplikt – verneplikt for kvinner) ((Lovvedtak 1 (2014–2015), jf. Innst. 18 L (2014–2015) og Prop. 122 L (2013–2014)))