Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [12:01:01]: (ordfører for saken): Takk til komiteen for arbeidet med saken, og selv om det ser ut som saken vedlegges protokollen, høres det representantforslaget vi behandler nå, umiddelbart forlokkende ut. Det bes om å bedre økonomiske rammevilkår for organisasjonseide kulturbygg ved at momskompensasjon også gis for nybygg, påbygg og ombygging av anlegg, bygninger eller annen fast eiendom. Videre foreslås det også en egen tilskuddsordning for de samme byggene, innenfor den allerede eksisterende desentraliserte ordningen for lokale og regionale kulturbygg.

Ordningen med kompensasjon av merverdiavgift til frivillige organisasjoner ble etablert i 2010. Nå i 2014 er ordningen på 1,2 mrd. kr. Dette viser at ordningen allerede er med på vesentlig å bedre rammevilkårene for frivilligheten gjennom et betydelig bidrag fra staten til det frivillige. Dagens ordning er relativt enkel, det enkelte lag eller den enkelte organisasjon søker, og ytterligere rapportering er ikke nødvendig. Med dagens ordning er det momskompensasjon for utgifter knyttet til vedlikehold av eksisterende bygg som gjelder. Da ordningen ble opprettet, ble det 1agt til grunn at nybygg og oppgraderinger utover dagens standard ikke skulle kompenseres, for dette ville legge bånd på en for stor andel av midlene og dermed ramme andre aktiviteter i det frivillige. Det har også blitt tydelig at dagens ordning er under press. Tilskuddsordningen for momskompensasjon til anlegg ble innført i sin tid av den rød-grønne regjeringen i 2010, og selve innretningen gjør den litt uforutsigbar for søkerne. Den rød-grønne regjeringen reduserte i sitt budsjettforslag for 2014 posten med 8 mill. kr. til 55 mill. kr., og selv etter at regjeringen Solberg økte budsjettet med 10 mill. kr., viser det seg å være en underdekning. Svingninger i antallet ferdige anlegg og størrelsen på disse utfordrer budsjetteringen. Vi i Høyre er derfor fornøyd med at regjeringen varsler at de sammen med idretten vil vurdere en justering av reglene for ordningen.

Så til del to av forslaget. Der bes det om en egen tilskuddsordning innenfor den desentraliserte ordningen for lokale og regionale kulturbygg. Det er et fylkeskommunalt ansvar å administrere dette. Tilskuddene kan gis til ulike kulturbygg og kan benyttes til ombygging og oppgradering, men ikke til vedlikehold eller drift. Signaler som vi har mottatt, antyder at ordningen kan ha ulik anvendelse i ulike fylker, og vi vil se på om det er nødvendig med en gjennomgang av praksis, selv om hovedinntrykket er at ordningen fungerer tilfredsstillende.

Konklusjonen blir at en todeling av dagens ordning for tilskudd til organisasjonseide kulturbygg ikke er ønskelig, da det vil føre til mindre fleksibilitet. Videre vet vi at både den sittende og forrige regjering har vært opptatt av å styrke momskompensasjonsordningen for frivilligheten. Arbeidet med det fortsetter, men det er viktigst å fullfinansiere dagens ordning før vi innlemmer nye elementer i ordningen. Det vil da bli en uthuling om vi utvider den med nybygg, påbygg eller ombygging utover dagens standard.

Hege Haukeland Liadal (A) [12:04:33]: Jeg vil innledningsvis berømme forslagsstillerne.

Vi trenger å sette søkelyset på alle deler av det frivillige arbeidet. Vi trenger å se på utviklingstrekk og utfordringer i tråd med at samfunnet utvikler seg.

Gjennom initiativet får vi en påminning om en viktig bit av alt det viktige lokale arbeidet som fungerer som møteplass i vårt samfunn.

Ifølge siste kulturutredning, i 2013, ble det i 1949 utarbeidet en stortingsmelding som blir omtalt som «den første kulturmeldingen i Norge». Der ble det skissert et program for offentlig støtte til ungdomsorganisasjoner og samfunnshus. Dette ble etterfulgt av en tilskuddsordning for en storstilt utbygging av samfunnshus. Husene var forutsatt å fungere som arenaer for lokale amatørkulturelle aktiviteter, men også som formidlingsarenaer for rikskultur. Samfunnshusene ble viktige for det lokale kulturlivet, og mellom 1950 og 1987 ble det gitt tilskudd til bygging av 763 samfunnshus, dels også ved hjelp av tippemidlene.

På 1990-tallet ble det bygd en rekke regionale kulturhus, og det har fortsatt på 2000-tallet. Med det er det etablert en ny landsomfattende kulturell infrastruktur ved siden av samfunnshusene. Kulturhusene er ofte større og mer påkostede bygg enn samfunnshusene og utformet med tanke på økte krav til profesjonelle scene- og framføringsfasiliteter.

De organisasjonseide kulturbyggene spiller fortsatt en viktig rolle i mange lokalsamfunn, også side om side med nye kulturhus.

Forslagsstillerne har ønske om å forsterke storsamfunnets bidrag til de organisasjonseide kulturbyggene gjennom å utvide dagens momskompensasjonsordning til å omfatte ny-, på- og ombyggingskostnader for bygg, anlegg og annen fast eiendom, men også gjennom en egen tilskuddsordning for organisasjonseide kulturbygg innenfor dagens desentraliserte tilskuddsordning.

Når det gjelder momskompensasjonsordningen, ser vi i Arbeiderpartiet, i likhet med saksordføreren, ikke grunnlag for å utvide denne. Vi kan ikke se at tiden er inne for å endre innretningen på denne ordningen, med de erfaringene vi har så langt etter innføringen i 2010.

Selve tilskuddsordningen er i dag desentralisert, og gir derfor grunnlag for desentraliserte politiske prioriteringer. Slik kan lokale ønsker og valg og samordning bidra til at vi i fellesskap får den beste utviklingen, gitt de økonomiske ressurser som til enhver tid stilles til disposisjon.

Ib Thomsen (Frp) [12:07:49]: Forslaget fra Senterpartiet synliggjør en utfordring for de organisasjonseide kulturhusene. Men dette er ikke en utfordring som er ny. Den var også til stede og kjent for mange av oss i forrige periode, da Senterpartiet var en del av regjeringen.

Hva har ikke de lokale husene gjort for lokalsamfunnene, frivilligheten og kulturen rundt omkring i kommunene? Jo, alle som sitter her, er helt enige om at uten dem hadde det vært dårlig med aktivitet i frivillig sektor. Husene det er snakk om, er Bøndenes Hus, velhus, idrettshus, ungdomshus, speiderhus, bedehus, Folkets Hus, Røde Kors, skistuer – ja, jeg er ikke sikker på om jeg har kommet på alle, det finnes sikkert flere. Nå har vi sågar store kulturhus med høy kvalitet, med øvingslokaler og konsertsaler i flere størrelser. Disse husene konkurrerer om de samme pengene. Disse husene konkurrerer om de samme brukerne. Disse husene konkurrerer om å leie ut sine lokaler og tjene penger på det.

Det er klart at dette må bli en utfordring for fylkeskommunene. Dette blir en utfordring for kommunene, og det blir en utfordring for staten, ettersom vi har fått dette på bordet i dag. Hva kan staten gjøre, hva kan fylkeskommunene gjøre, og hva kan kommunene gjøre for å bedre rammevilkårene? Løsningen kan være at man diskuterer antall hus, løsningen kan være at man gjør det enklere med momskompensasjonsordningene – gir mulighet også for å vedlikeholde byggene og få fradrag for det. Jeg tror ikke løsningen ene og alene er at vi fordeler de midlene vi har, på flere poster, men at vi går i dybden på utfordringene.

Som kjent bevilges det mye penger til ordningen for momskompensasjon – det er vel 1,2 mrd. kr. Det er det jo stor enighet i Stortinget om at vi skal ha, og en ordning som vi har sett fungerer. Men den gjelder beklageligvis ikke oppgradering og vedlikehold. Alle synes det er tragisk å se at de små kulturhusene våre står og forfaller, så denne diskusjonen må vi ha i Stortinget. Vi må ha en gjennomgang både i Stortinget og i komiteen om hva vi skal gjøre framover.

Når det er 17 900 frivillige lag og organisasjoner rundt omkring i kommunene, har vi med en mengde organisasjoner å gjøre, og vi må være i dialog med dem. Her – det tror jeg vi er enige om – ønsker vi å fremme frivillig aktivitet i kommunene. Men som sagt tror jeg ikke løsningen bare er flere poster på budsjettet, at vi ser de forskjellige kulturhusene i forskjellige poster, jeg tror også vi må diskutere størrelsen på beløpene. Noen må tørre å spørre seg: Har vi nok lokale kulturhus? Har vi for mange? Den diskusjonen bør vi vel også ha, og ikke minst bør den komme lokalt. At det blir mulighet for fradrag for vedlikehold og oppgradering, er som sagt noe vi bør diskutere framover.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:12:23]: «Fest på lokalet» er jo et velkjent begrep – for noen et nostalgisk minne fra ungdommen, men for andre en del av en levende bygdekultur der forsamlingshus fortsatt fungerer som arena for festlige lag og tradisjonelle arrangementer, både på bygda og i grendehus i bydeler.

I tillegg til skolen har de organisasjonseide kulturbyggene en viktig funksjon som møteplass lokalt. Her har organisasjonene sine møter og aktiviteter, her arrangeres det kurs, bygdefolk leier lokaler til konfirmasjon og jubileer, amatørteater har sine revyer og forestillinger, og korps og kor har øvinger. De fleste slike kulturbygg er bygd i første halvdel av 1900-tallet, og i årenes løp er det nedlagt utallige timer med dugnad for å vedlikeholde og rehabilitere bygningene og forsøke å oppdatere byggene til dagens krav og fasiliteter.

Jeg opplever at det er en bred politisk enighet om verdien av frivillig arbeid. Så har det da også blitt tatt grep for å bedre de økonomiske rammebetingelsene for frivillige organisasjoner de siste årene. Ikke minst gjelder dette momskompensasjonsordningen. Til grunn for dette ligger et politisk ønske om å utjevne ulempene som frivillige organisasjoner får, i motsetning til næringsliv og kommuner, ettersom de ikke kan trekke fra inngående merverdiavgift for innkjøp og investeringer i bl.a. bygg. Men ordningen er dessverre innrettet slik at det er en stor del av omsetningen til frivillige organisasjoner som det ikke er mulig å søke momskompensasjon for, slik som nybygg, påbygg og ombygging av eiendom, altså store investeringer som legger beslag på dugnadsinnsats og ressurser i organisasjonene.

I tillegg til kompensasjonsordningen for varer og tjenester har det siden 2010 vært en egen momskompensasjonsordning for idrettslag ved bygging av idrettsanlegg. Dette er en viktig ordning som Senterpartiet har vært med på å initiere, og som vi mener må gjøres mer forutsigbar, men dette er en viktig sak for seg.

Både idrettsanlegg og kulturbygg er på hver sin måte en del av den lokale infrastrukturen som holder oppe og muliggjør frivillig aktivitet, og som fører folk sammen under felles tak – både direkte og i overført betydning. På denne måten representerer disse husene forankring og kontinuitet – ja, på mange måter huser de også identiteten i et lokalsamfunn. Allikevel er det en forskjellsbehandling mellom anlegg som er bygd og rehabilitert i regi av idrettslag, og hus som er bygd og rehabilitert av andre frivillige organisasjoner. Og hvorfor det? I brevet fra statsråd Widvey, som ligger vedlagt innstillingen, gjøres det til et poeng at en innlemming av utgiftene til rehabilitering og nybygg ville legge beslag på for store deler av bevilgningen til ordningen.

Det er kun et spørsmål om størrelsen på bevilgningen, som igjen hviler på størrelsen på den politiske viljen til å prioritere formålet. Brevet viser også til – noe som også gjentas som et poeng i innstillingen – at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner eksplisitt unntar slike utgifter. Ja, og det er også bakgrunnen for representantforslaget. Senterpartiet foreslår derfor enten å utvide gjeldende ordning til også å omfatte nybygg, rehabilitering og ombygging eller å opprette en egen momskompensasjonsordning for organisasjonseide kulturbygg, tilsvarende ordningen for anleggsmoms i regi av idrettslag.

Jeg synes Noregs Ungdomslag illustrerer den uforståelige forskjellsbehandlingen på en god måte ved å påpeke at dersom en organisasjon skifter ut et blikktak med takstein og samtidig foretar en fornuftig etterisolering, da får en ikke momsfritak, fordi det regnes som oppgradering og ikke vedlikehold. Men dersom en kun legger på igjen nye takplater og altså velger å fyre for kråka, ja, da vil staten påskjønne den lettvinte løsningen ved å kompensere for momsutlegget.

Jeg har litt vansker med å skjønne argumentene framsatt av flertallet i denne innstillingen. Framfor alt har jeg vanskelig for å skjønne hvorfor flertallet mener at denne forskjellsbehandlingen mellom ulike deler av frivillig sektor skal fortsette. For Senterpartiet er det viktig å styrke frivillig sektor i sum og ikke sette opp kunstige skiller i regelverk, slik tilfellet er når det gjelder momskompensasjon for hus og anlegg.

Jeg vil til slutt ta opp de forslagene som er omdelt på representantenes pulter.

Presidenten: Da har representanten Anne Tingelstad Wøien tatt opp de forslagene hun selv refererte til.

Svein Abrahamsen (V) [12:17:20]: Frivillige lag og foreninger trenger en plass å være for å drive med det de driver med. De trenger lokaler, enten det er i et grendehus, samfunnshus, speiderhus eller andre bygg. Disse husene er viktige for kulturlivet. De er viktige møteplasser i sine lokalsamfunn, og de betyr mye for mange, ikke minst for barn og unge, som her har en arena å utfolde seg på.

De organisasjonseide husene blir drevet på dugnad, uten spesielt med offentlige tilskudd. Det er jo sant at ingen får så mye aktivitet ut av hver krone som frivilligheten. Det er likevel grunn til å se på om vi har gode nok offentlige støtteordninger for disse husene, spesielt siden mange av dem trenger å rustes opp. Venstre fremmet for sin del et forslag på Stortinget om en ny og mer offensiv finansieringsordning for kulturbygg for åtte år siden, men uten at vi den gang fikk tilslutning til det.

Momskompensasjonsordningen skal fremme frivillig aktivitet, og dette er en ordning som treffer bredt. Men ordningen treffer ikke helt godt når et lag eller en forening må bygge nytt, bygge om eller bygge på for å kunne drive aktivitetene sine på en god måte. Når laget eller foreningen ikke får tilbake momsen for disse ofte store utleggene, vil det helt klart gå ut over den frivillige aktiviteten til disse organisasjonene.

Ordningen med momskompensasjon skal være enkel og ubyråkratisk for de frivillige lagene og foreningene. Det kan være vanskelig i praksis å si om det en gjør, er vedlikehold som gir kompensasjon, eller om det er en oppgradering som ikke gir kompensasjon. Her er det gråsoner, og det gjør at ordningen blir mer byråkratisk enn den trenger å være.

Når det gjelder forslaget om en egen tilskuddsordning for organisasjonseide kulturbygg, har jeg merket meg at statsråden i sitt svar til Stortinget viser til at det med dagens ordning er en god fordeling mellom type bygg som får tilskudd. Jeg vil tro at det er vanskelig å si noe sikkert om hvor god denne fordelingen er, all den tid vi ikke helt vet hvor mange organisasjonseide hus som finnes, eller hvilken forfatning disse husene er i.

Jeg har derfor merket meg tilbakemeldingene fra spesielt små lag og foreninger om at det kan være vanskelig for dem å nå opp i konkurransen om tilskuddsmidlene med store offentlige kulturbygg, som gjerne søker om mye større beløp. De kjenner bedre til tilskuddsordningene, og de har et større apparat med fast ansatte bak seg til å skrive søknader. Med en egen tilskuddsordning vil vi bedre kunne målrette midler inn mot frivillige lag og foreninger og inn mot organisasjonseide hus som bør få støtte.

Jeg varsler med det at Venstre kommer til å støtte de framlagte forslagene fra Senterpartiet.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at hvis noen nå leter etter de omdelte forslagene på pulten sin, og ikke finner dem, må man slå opp salappen, så ligger de elektronisk der.

Statsråd Thorhild Widvey [12:20:53]: Vi er alle enige om at frivillige foreninger, lag og organisasjoner i generasjoner har spilt en viktig rolle i det norske samfunnet. Slik er det fremdeles. Derfor er det også viktig at stat og kommune medvirker til å legge til rette for slik virksomhet.

Derfor har vi også tilskuddsordninger som på ulik måte tilgodeser frivillig sektor, ordninger som legger vekt på god lokal forankring og samfunnsengasjement, og som bygges opp fra grasrota.

Vi er også enige om at frivillig aktivitet på ulik måte må ha høvelige lokaler. Imidlertid synes det som det kan være ulike synspunkter på innretningen av de ulike virkemidlene, og det synes også å være ulike vurderinger når det gjelder samspillet mellom støtteordningene, med bakgrunn i det representantforslaget som er fremmet.

Det foreliggende dokumentet inneholder to konkrete forslag. Ordningen med momskompensasjon foreslås altså utvidet til også å omfatte ombygging, påbygg og nybygg for organisasjonseide kulturhus. I tillegg foreslås det en egen ordning for organisasjonseide kulturbygg innenfor den desentraliserte tilskuddsordningen for lokale og regionale kulturbygg.

Som det ble sagt her fra talerstolen tidligere i dag, ble tilskuddsordningen for kompensasjon av merverdiavgift til frivillige organisasjoner etablert i 2010. Ordningen har vært viktig for å forbedre rammevilkårene for lokale lag. 17 863 frivillige lag og organisasjoner fikk 940 mill. kr i momskompensasjon i 2013. I 2014 er ordningen økt til 1,2 mrd. kr.

Ordningen er enkel og ubyråkratisk. Kompensasjon gis imidlertid ikke for utgifter til nybygg, påbygg eller ombygging. Av bygningskostnader er det kun drift og vedlikehold som gir grunnlag for kompensasjon.

Som forslagsstillerne peker på, er formålet med ordningen å fremme frivillig aktivitet. Da ordningen ble opprettet, ble dette tillagt stor vekt. En la til grunn at dersom momskostnader knyttet til bygg og anlegg også skulle kompenseres, ville dette ta en altfor stor del av bevilgningen. Dette ville i så fall hatt som konsekvens mindre til aktiviteter.

Fylkeskommunene forvalter spillemidler til kulturbygg. Tilskuddene skal medvirke til egnede lokaler for ulik kulturell virksomhet. Tilskudd kan gis til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur.

Midlene kan brukes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbygg, men ikke til ordinært vedlikehold og drift. Bygningene skal i størst mulig grad fungere som kulturelle møtesteder for alle. Det er fylkeskommunene som fastsetter nærmere vilkår for søknadene om tilskudd.

Av rapporteringen fra fylkeskommunene går det fram at det er en god fordeling mellom type bygg som får tilskudd, og også mellom tilskudd til nybygg versus ombygging.

Organisasjonseide hus som grendehus, samfunnshus, bedehus, Folkets Hus, Bøndenes Hus, hus for speidere og for Røde Kors har fått tilskudd. Rapporteringen tyder altså på at det er vilje og interesse for å utvikle eksisterende kulturarenaer som har en god lokal forankring.

Jeg ser derfor ikke behov for å opprette en egen tilskuddsordning for organisasjonseide kulturhus. Slike bygninger mottar tilskudd innenfor rammen av dagens ordning. En todeling av ordningen mener jeg vil føre til mindre fleksibilitet. Det er ikke ønskelig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) [12:25:01]: Statsråden var i sitt innlegg inne på at det er to momskompensasjonsordninger i statsbudsjettet i dag, og at dette forslaget ville legge ytterligere press på de ordningene som er etablert – og det er jo allerede sånn at dagens ordninger er under sterkt press. Det ble nevnt av flere her at det var lagt 10 mill. kr inn i den ene ordningen i revidert. For Arbeiderpartiets del la vi på 25 mill. kr til. Jeg registrerte at statsrådens partifelle ber om at statsråden rydder opp i det forholdet i omgrupperingen, og jeg kan bekrefte at det kommer til å få støtte fra Arbeiderpartiet. Men er statsråden fornøyd med det budsjettforslaget som er lagt fram for 2015, når det gjelder momskompensasjonsordningene?

Statsråd Thorhild Widvey [12:25:54]: Vi har lagt fram et forslag. Hva søknadsmengden kommer til å bli i 2105, vet vi ikke før et stykke utpå nyåret. Men det vi har erfart fra tilskuddsordningen som fungerer, og det søknadsbehovet som har vært for inneværende år, er at det er et gap mellom antall søknader som er kommet inn, og de budsjettmidlene som foreligger, i underkant av 50 mill. kr. Det er basert på at man skulle få 100 pst. momskompensasjon. Ordningen har lagt opp til at man skal regulere dette. Som jeg har uttalt meg om tidligere, er regjeringen klar over dette problemet, og vi jobber med å se på ordningen og eventuelt hvilke endringer man kan gjøre.

Rigmor Aasrud (A) [12:26:45]: I det budsjettforslaget som er lagt fram knyttet til anlegg og investeringer, er det lagt på et særdeles beskjedent beløp på 6 mill. kr. Hva slags dekningsgrad regner statsråden med at de lagene som nå bygger anlegg, vil få for 2015 med det forslaget som er lagt fram?

Statsråd Thorhild Widvey [12:27:04]: Når det gjelder 2015, er det vanskelig å spå hvor mange søknader som kommer til å komme. Dekningsgraden vil være basert på de midlene som er til rådighet, og antall søknader som kommer inn. Men det vi ser fra inneværende år, er at det har vært en økning i antall søknader. Jeg minner også om at det faktisk var den forrige regjeringen som la fram sitt budsjett for 2014. Der hadde vi et forslag til økning, så det er alltid en uvisshet knyttet til om man egentlig har truffet når det er en sånn type bevilgning som dette.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:27:55]: Jeg skal bare forsikre om at Senterpartiet også har økt denne budsjettposten i sitt alternative budsjett.

Jeg ønsker å spørre statsråden om hun synes det er rimelig at dersom en skifter ut blikktak med takstein og etterisolerer, så får en ikke tilskudd, men hvis en legger på igjen blikktak uten noe etterisolering, får en kompensert for det momsutlegget.

Statsråd Thorhild Widvey [12:28:19]: Da denne ordningen for momskompensasjon ble innført, satt Senterpartiet i regjering. Tilskuddsordningen for kompensasjon ble etablert i 2010. Ordningen er veldig enkel og ubyråkratisk, som jeg også sa i mitt innlegg, og det skulle ikke gis tilskudd til utgifter til nybygg, påbygg eller ombygging. Det ble også presisert at av bygningskostnadene er det kun drift og vedlikehold som gir grunnlag for kompensasjon. Derimot er det det motsatte som skjer når det gjelder den ordningen som er for spillemidlene, som fylkeskommunene har ansvar for å viderefordele. Der er det faktisk muligheter for å kunne gi til den type tiltak som representanten her nevner. Det mener jeg er en god kombinasjon. Den ene ordningen stimulerer til at man kan få til drift og vedlikehold på bygg, mens den andre i realiteten gir muligheter for nybygg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gerd Eli Berge (Sp) [12:29:40]: Skal ein satsa på det lokale kulturlivet, den kulturelle grunnmuren, må ein òg støtta opp om dei organisasjonseigde kulturbygga. Desse bygga har vore og er viktige for utviklinga av det lokale foreiningsarbeidet og betyr mykje for den levande kulturen og kulturlivet i både bygd og by. Det trur eg alle kan vera einige om.

Mange av dei lokale kulturhusa som er drivne og drifta av frivillige i lag, har i dag eit stort vedlikehaldsetterslep, og behovet for modernisering er stort, slik eg ser det i mi heimbygd, Nesbyen, der ungdomshuset Sollys no blir pussa opp.

Dei frivillige laga kan ha driftskostnader til straum, vedlikehald og offentlege avgifter som er det mangedobbelte av det dei mottek i offentlege tilskot. Senterpartiet meiner difor at ein treng å styrkja dei statlege støtteordningane til desse kulturbygga.

Momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar, som blei innført i 2010, er ei god ordning, men denne støtteordninga treng justering, slik at – som det blei nemnt her – bølgjeblekktak kan bli til eit tak med takstein, og at ordninga skiftar frå å vera berre til vedlikehald og drift til også å gjelda nybygg, ombygging og påbygging av hus. I dag går mykje av dugnadsinnsatsen for den lokale kulturen med til faktisk å betala meirverdiavgift til staten, og det blir organisert kronerulling for å betala denne avgifta.

Den gjeldande tilskotsordninga for lokale kulturbygg som fylkeskommunane administrerer, er ei viktig statleg støtteordning. Problemet er at dei frivillige laga her må konkurrera om tilskotsmidlar med dei store offentleg eigde kulturhusa. Erfaringa er mange plassar at dei frivillige laga tapar i denne tilskotskampen, og dermed tapar også den lokale kulturen.

Senterpartiet understrekar at momskompensasjonsordninga må utvidast til òg å gjelda nybygg, påbyggings- og ombyggingskostnader som dei frivillige laga og organisasjonane har. Saman med ei styrkt tilskotsordning for organisasjonseigde kulturbygg vil dette sikra det frivillige kulturlivet betre støtte og eit betre liv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.