Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 45 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mudassar Kapur (H) [14:30:47]: (ordfører for saken): I 2020 vil vi være 700 000 innbyggere i Oslo. Fire år etter er det sannsynlig at Bergen runder 300 000 innbyggere, Trondheim runder 200 000 innbyggere, Stavanger runder 145 000 innbyggere, Kristiansand runder 100 000 innbyggere, og Tromsø runder 90 000 innbyggere. Befolkningsveksten er en utfordring, men den er også en mulighet. Befolkningsveksten gjør at byer og vekstkommuner må bygge mer, grønnere og smartere. Derfor må boligbygging, arealplanlegging, infrastruktur og utbygging av kollektivtransport ses under ett.

Jeg vil takke forslagsstillerne for å ta opp viktige problemstillinger. Vi støtter forslagets intensjon om å bygge grønnere og smartere. Nettopp derfor kan jeg med glede fastslå at regjeringen allerede er i gang med de tiltak som etterlyses i den forbindelse. Da tenker jeg spesielt på forslagene nr. 1–4.

Når det gjelder forslagsstillernes ønske om å innskjerpe den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre, vil jeg advare mot innstramninger som innsnevrer og avgrenser den lokale handlefriheten og det lokale selvstyret.

Regjeringen har stanset arbeidet med ny rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. Den gjeldende bestemmelsen fra 2008 er nå til evaluering. Samtidig er det igangsatt et arbeid for å belyse hvordan byer og tettsteder kan utvikle nye, attraktive rom. Denne kunnskapen vil deles med kommuner og fylker, slik at de er i stand til å ta gode lokale beslutninger basert på god fagkunnskap.

Denne regjeringen jobber for og stimulerer til fortetting langs kollektivknutepunkter. Regjeringen har bl.a. gjort dette gjennom bymiljøavtaler og sikring av 50 pst. statlig finansiering av større kollektivsatsinger. Bymiljøavtalene skal bidra til en nasjonal satsing på kollektivtrafikk og infrastruktur, og dette er svært etterlengtet fra både byer og kommuner.

Når Tromsø lager en grønn transportetappe i bymarka, Stavanger lager egne bussveier, og Kristiansand lager sykkelekspressvei mellom sentrum og de største bydelene, er det godt for både klima og innbyggerne, som får bedre helse gjennom aktivitet og bomiljø. Bymiljøavtalene vil stille krav til arealbruk og knutepunkter, og bymiljøavtalene vil også være sentrale områder når regjeringen legger fram ny nasjonal transportplan i 2017.

Klimaforliket, som fokuserer på at veksten i persontransporten i byområdene skal tas gjennom kollektivtransport, sykkel og gange, skal ligge til grunn for bymiljøavtalene. Videre har regjeringen allerede vedtatt nye statlige planretningslinjer, som skal sikre samordningen som forslagsstillerne også er opptatt av. De nye retningslinjene legger vekt på fortetting og arealutnyttelse rundt kollektivknutepunktene. Videre legges det vekt på tilrettelegging for tilstrekkelig boligbygging i pressområder med gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.

Befolkningsveksten krever framoverlente, proaktive og ambisiøse kommuner, men også en ambisiøs regjering. Det er en stor utfordring å sikre at veksten i kommunene møtes med bærekraftige og framtidsrettede løsninger. Svarene ligger i å sikre grønnere, mer konkurransedyktige og innovative kommuner gjennom satsing på kollektivtransport, helhetlig byplanlegging og arealutnyttelse. Det arbeidet har denne regjeringen startet for fullt, og jeg ser fram til stadig å komme tilbake til denne talerstolen for å være med på å vedta god politikk for både byer og kommuner.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Stine Renate Håheim (A) [14:35:22]: Først takk til forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti, som har fremmet mange gode forslag, som bringer en viktig debatt inn i Stortinget, og også takk til saksordføreren, som har loset saken igjennom på en god måte i komiteen.

Stadig flere mennesker velger å leve hele eller deler av livet sitt i storbyene. Arbeiderpartiet er derfor opptatt av å utvikle de unike mulighetene som finnes i våre største byområder. Veksten i storbyområdene gir muligheter som kommer hele landet til gode. Samtidig er det også utfordringer knyttet til veksten. Særlig viktig er det å balansere vekst og miljøutfordringer. Klimautfordringene og befolkningsveksten i og rundt storbyene er blant våre største utfordringer – vi vet at verdens byer står for 70 pst. av de globale klimagassutslippene. Da blir det også åpenbart at byene våre er helt sentrale i løsningen av klimakrisen.

Den sterke befolkningsveksten vi nå vil komme til å se, vil øke transportbehovet ytterligere. Vi er derfor nødt til å legge til rette for at persontransportveksten i storbyene tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Skal vi få til det, må vi fortette sentrale byområder og konsentrere boliger og arbeidsplasser ved kollektivknutepunktene.

Arbeiderpartiet mener at tiden er overmoden for å bruke sterkere virkemidler for å få en mer miljøvennlig vekst i storbyene våre. Det handler om at vi er nødt til å trappe opp kampen mot klimaendringene, men det handler også om at folk som bor i byene, må få hverdagen sin til å gå i hop. Det må bli enklere å reise kollektivt til og fra jobb og andre steder man skal, og det må bli tryggere å gå og sykle.

Kollektivløsninger er hovedverktøyet for å bygge ut de nye byene. Det skaper et godt miljø og er en viktig motor for boligbygging og etablering av arbeidsplasser. Dessverre ser det ikke ut som regjeringen har tatt helt innover seg at vi må ta større grep i storbyene. Regjeringen har kun foreslått 70 mill. kr til bymiljøavtaler, og i tillegg har de foreslått kutt i viktige sykkelsatsinger. Arbeiderpartiet, derimot, mener at staten må ta et større ansvar for utbygging av bybaner og busslinjer, noe som er avgjørende for gode transportløsninger i storbyene våre. Vi mener derfor at staten etter dialog med kommunene kan finansiere opptil 70 pst. av investeringene hvis kommunene forplikter seg til boligbygging langs knutepunktene. Vi følger også opp med midler. I vårt alternative budsjett har vi økt bevilgningene til bymiljøavtalene til storbyene med 1 mrd. kr mer enn regjeringen. Vi foreslår også flere millioner mer til viktige sykkelsatsinger.

I tillegg til mer penger mener Arbeiderpartiet at det er viktig å gjøre noen andre grep i hovedstadsområdet, for dagens inndeling vanskeliggjør en helhetlig areal- og transportplanlegging. Arbeiderpartiet foreslo derfor da vi behandlet kommunereformen før sommeren, en egen prosess knyttet til sammenslåinger i hovedstadsområdet. Men nok en gang viste regjeringspartiene manglende vilje, og jeg beklager at Høyre og Fremskrittspartiet stemte imot våre forslag om en hovedstadsprosess.

Skal vi nå målet om nullutslippssamfunnet, må vi få til et grønt skifte i byggsektoren. Over 40 pst. av Norges energibruk skjer i byggene våre. Men hvis vi begynner å bygge mer miljøvennlige bygg, vil byggsektoren gå fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen. I vårt alternative budsjett har vi derfor styrket Enova med 100 mill. kr, og deler av dette skal øremerkes støtte til husholdningene til energiomlegging som støtter opp om målet om redusert energiforbruk.

Jeg har lyst til å understreke – og kommunalministeren må gjerne svare på dette i sitt innlegg – at vi savner de tekniske forskriftene. Klimaforliket slo fast at energikravene skulle skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. I merknadene skriver Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og SV at det er bekymringsfullt at forslag til nye forskrifter – så vidt vi kan se – ennå ikke er blitt sendt på høring, og vi bare understreker viktigheten av at dette skjer snarest.

Så vil jeg helt til slutt komme med en stemmeforklaring: Arbeiderpartiet vil stemme for forslagene nr. 1–3.

Presidenten: Presidenten vil minne om at uttrykket «beklager» er et uttrykk som skal brukes med stor forsiktighet i denne sal.

Geir S. Toskedal (KrF) [14:40:30]: Kristelig Folkeparti mener det er behov for å tenke nytt og smartere i boligpolitikken for å sikre en mer miljøvennlig boligpolitikk. Jeg vil derfor takke saksordføreren for behandlingen i komiteen. Visjonen må være at flest mulig skal kunne gå, sykle eller ta kollektivtransport i hverdagen. I dette forslaget fremmes en rekke tiltak for å bekjempe klimaendringer og ta vare på matjord og grønne områder. Flere av tiltakene vil også gi familiene mer tid til hverandre framfor å stå i kø.

For å nå målet om en mer bærekraftig og miljøvennlig boligpolitikk må flest mulig kunne bo og arbeide på samme sted, og man må bygge høyere, særlig rundt kollektivknutepunktene. Det er en stor befolkningsvekst i Norge, og befolkningsveksten tiltar i styrke for hvert år. Veksten i 2013 var på 57 800 personer, eller 1,1 pst., og Norge har nå over 5 millioner innbyggere. Veksten er sterkest i byer og bynære tettsteder, og omtrent 40 pst. av veksten er i Oslo og Akershus. Den store befolkningsveksten gir store utfordringer på flere områder, men særlig når det gjelder bolig- og arealplanlegging. Hensynet til både jordvern, miljø og den sosiale kapitalen tilsier at det er behov for å unngå byspredning.

Det er særlig rundt byer og tettsteder på Østlandet, i Rogaland og Trøndelag at den beste jorden ligger. Det er også her presset på nedbygging av jord er størst. Det er derfor behov for å styrke jordvernet, ikke bare gjennom fortetting i byer og bynære områder, men også ved å gi jordvernet et sterkere juridisk vern som sikrer at andre alternative områder blir vurdert framfor matjord.

For å bedre miljøet og klimaet er det behov for å begrense veitrafikken, som er en av de største kildene til utslipp av klimagasser i Norge. Lokalisering av boliger, arbeidsplasser, handel og service er blant de viktigste faktorene som påvirker bilbruken og den samlede veitrafikken. Fortetting av boliger og arbeidsplasser og i størst mulig grad legge disse i eller nær sentrumsområder og kollektivknutepunkter er et godt virkemiddel for å redusere biltrafikk og klimagassutslipp.

Byspredning har også betydelige kostnader for frivillig organisasjonsliv og sosial kapital. Dette skyldes bl.a. at mye tid som kan brukes til sosial aktivitet, går med til å pendle til og fra arbeid. Dette gir mindre sosial kapital og frivillighet, noe som igjen gir samfunnsmessige tap som lavere tillit.

Det må tilstrebes en by- og tettstedsutvikling som i større grad legger til rette for at mennesker kan bo, arbeide og handle på samme sted. For å øke boligtettheten i byer og bynære strøk er det nødvendig å bygge vesentlig mer i høyden.

Større areal- og energieffektivitet og bevaring av grønne arealer i og rundt byen vil gi redusert transportbehov. Det er også behov for mer utbredt tankegang rundt bruk av grønne lunger og gatetrær. Det vil gi et mykere og mer menneskevennlig landskap rundt omkring i tettbebyggelsen.

Nasjonal transportplan bør i større grad bli et verktøy for helhetlig transportplanlegging, der transportformene ses i sammenheng. Kristelig Folkeparti mener samferdselsprosjekter må planlegges slik at det stimuleres til at utbyggingsmønsteret rettes mot sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder. Større kjøpesentre bør lokaliseres nær disse knutepunktene og sentralt i byer og tettsteder, slik at flere av innbyggerne får kortere avstand og kan reise miljøvennlig.

Til slutt: Det vil også være et godt tiltak av Husbanken å utvide lånekapasiteten, slik at Husbanken ikke reduseres til en bank kun for vanskeligstilte, men den må fortsatt være en bank for boligforsyning og konjunkturregulering. Bygging av flere studentboliger er her et viktig boligpolitisk virkemiddel fordi det kan dempe prisene på leiemarkedet til beste for alle leietakere med svak økonomi.

Når det gjelder forslag nr. 4, trekkes det, fordi det kan anses som oppfylt i dag.

Jeg fremmer herved forslagene nr. 1–5 slik det framgår av innstillingen, med unntak av forslag nr. 4.

Presidenten: Representanten Geir S. Toskedal har tatt opp de forslagene han refererte til.

Heidi Greni (Sp) [14:45:50]: Takk til Kristelig Folkepartis representant som med dette representantforslaget reiser viktige problemstillinger og fremmer flere gode forslag. Men forslagene og innstillingen viser også at ønsket om en mer miljøvennlig boligpolitikk kan møtes på ulike måter.

Representantforslaget har forslag om sterkere statlig styring av utbyggingspolitikken. Jeg er ikke helt sikker på at statlige planretningslinjer nødvendigvis gir mer miljøvennlige planer. Det kommer an på hvem som styrer. Med Fremskrittspartiet i Samferdselsdepartementet og Landbruksdepartementet føler jeg meg ikke trygg på at statlig styring gir mer og bedre kollektivtrafikk og slett ikke bedre vern av dyrket mark – begge deler sentrale elementer i en miljøvennlig boligpolitikk.

Det er kommunene som er lokal planmyndighet, og det er gjennom kommuneplanarbeidet det må legges til rette for en bedre arealpolitikk som ivaretar hensynet til jordvern og miljø gjennom mer fortetting i sentrumsnære områder. Regionale og statlige myndigheter har innsigelsesmyndighet knyttet til kommuneplanarbeidet. Ukloke planstrategier kan overprøves også innenfor dagens lovgivning. Jeg tror derfor ikke det er noe behov for å svekke det lokale planansvaret, slik jeg forstår at forslagstillerne legger opp til.

Jeg er helt enig med forslagsstillerne i at utviklingen av bo- og næringsområder må knyttes til krav om god kollektivdekning med buss eller tog. Det betyr imidlertid ikke at all utbygging må skje i etablerte sentrumsområder eller inn til et kollektivt knutepunkt eller en jernbanestasjon. Tvert om kan sterke miljøkrav gjøre det nødvendig å bremse veksten i arealknappe sentra og flytte veksten over til nye områder.

For Senterpartiet er jordvernet et hovedhensyn i utviklingen av en politikk for miljøvennlig boligutvikling. Altfor ofte ser vi at vernet av høyverdig dyrket mark blir underordnet hensynet til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt. Eksemplene er mange. Trondheim vil bygge ned 2 000 dekar dyrket jord og fikk ja til det av Fylkesmannen. Stavanger vil gjøre det samme, men sliter heldigvis litt mer med sine regionale myndigheter. Både i Trondheim og i Stavanger er det fullgode alternativer like utenfor bygrensen. Malvik har god kollektivdekning med jernbane og buss og byggeklare utbyggingsarealer. Sandnes har gode og ledige arealer på uproduktiv mark. Jeg hører statsråden si at store kommuner bør få større ansvar for arealutnyttelsen sin fordi de har sterkere plankompetanse enn mindre kommuner. Det er mulig de har god plankompetanse, men det hjelper lite eller ikke noe når de mangler vilje til å ta jordvernhensyn.

Jeg er glad for å stå sammen med Kristelig Folkeparti og SV i en merknad som understreker behovet for å gi jordvernet et sterkere juridisk vern. Det er svært beklagelig at ikke flere partier støtter dette.

Jeg fremmer på vegne av Senterpartiet et alternativ til forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti. I vårt forslag ber vi regjeringen sikre at det i Nasjonal transportplan prioriteres etablering av kollektivdekning til nye og etablerte bo- og næringsområder, og at hensynet til bevaring av dyrket mark blir understreket, slik at det ikke må vike til fordel for utbyggingsinteresser.

Senterpartiet støtter for øvrig forslagene nr. 1, 2 og 5 som framsettes av Kristelig Folkeparti med støtte fra SV.

Jeg tar med dette opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Karin Andersen (SV) [14:49:50]: Tusen takk til forslagsstilleren for veldig gode forslag og en viktig debatt.

Det er jo sånn at når det kommer til krita, så synes det vi velger, bl.a. på våre budsjettprioriteringer. Vi vil se framover hvordan man klarer å prioritere f.eks. kollektivtrafikken og togsatsingen foran vegbevilgningene. Hittil ser det litt feil ut akkurat på det punktet.

Det var en interpellasjon her i Stortinget for ikke så veldig lenge sida der min kollega Bård Vegar Solhjell lanserte ti bud for hvordan man skulle bygge byer. Jeg tror jeg vil gjenta de ti budene, for jeg mener de inneholder svært mye bra.

Det første budet lyder: Du skal være glad i byen og dyrke mangfoldet og kreativiteten som finnes der. Det tror jeg vi må tenke på når man nå skal lage disse fortettede sentrene rundt omkring, der vi vil at folk skal bo – at de må ha bykvaliteter som handler om noe annet enn bare et sted å bo. Det må det planlegges for.

Det andre budet lyder: Du skal ikke misbruke muligheten til å bygge boliger på steder der det egner seg. Man skal altså bruke gode områder som passer til bolig, og også bruke dem til andre ting, f.eks. kjøpesentre eller andre ting som er knyttet til kollektivknutepunktene. For det er viktig at vi nå greier å lokalisere boligene slik at folk slipper å måtte ha bil eller bruke den mye.

Det tredje budet lyder: Du skal holde bokvaliteten hellig. Det betyr at man ikke skal fire på kravene til de boligene vi bygger, når det gjelder energi – vi skal bygge plusshus, slik f.eks. SV vil, og bevilge penger til det i budsjettet. Man skal heller ikke fire på kravene til universell utforming. Alle boligene vi bygger nå, skal være tilgjengelige for alle, og man skal kunne bo der og klare seg fint uten bil.

Det femte budet lyder: Du skal legge til rette for sykler og miljøvennlige biler. Det betyr at man planlegger arealet slik at dette får forrang. Det må gjøres, ellers får de ikke det. Bilene får alltid forrang ellers.

Det sjette budet lyder: Du skal ikke bryte markagrensen. Det er spesielt viktig her i Oslo, selvfølgelig – her er det mye areal som det går an å fortette, og mange ledige tomter som det ikke bygges på.

Det sjuende budet lyder: Du skal ikke lokke folk ut av sentrum. Det handler f.eks. om hvor man lokaliserer kjøpesentre. Det er viktig nå at vi ikke utvikler oss mer og mer i en retning der vi baserer oss på at folk skal kjøre bil til kjøpesentre, men klarer å lokalisere både kollektivtrafikk, boliger og nødvendig infrastruktur – bygger små byer – slik at man ikke lokker folk ut av byen når de skal handle.

Det åttende budet lyder: Du skal begjære en by der det er lite forskjell på folk. Det betyr at man må satse mer på byutvikling, slik som f.eks. Groruddalssatsingen i Oslo, eller satsing i andre bydeler, og ikke gjøre som regjeringen og nedprioritere og kutte i de satsingene. Det bidrar så positivt til gode bymiljøer og gjør også at det er plass til flere der. Hvis folk har det bra, blir det plass til flere. Man har plass til flere hus, og man sier ja til nye naboer bare man har sikret at det er kvalitet i boområdene – kvalitet på flere ting enn bare at man har tak over hodet.

Så lyder det niende bud at man må ha flere samarbeidspartnere. Det betyr at man må ha ressurser til å gå inn i samarbeid med dem som ønsker å utvikle disse byområdene langs kollektivknutepunktene.

Det tiende budet er at man ikke skal ha flere planer enn nødvendig, men man må ha en plan. Man må ha en god plan. Den planen må bl.a. gå ut på at man klarer å prioritere penger til kollektivsatsing: mer til jernbane, mer til sykkel, mer til energikvalitet – mer til sykkelveger, f.eks., enn det denne regjeringen klarer nå.

Jeg er veldig glad for at SV og Arbeiderpartiet nå er enige om at vi kan inngå forpliktende bymiljøavtaler med opptil 70 pst. medfinansiering fra staten, men det forutsetter nettopp at kommunene har denne planen, at de følger den, og at vi alle sammen bidrar til at dette kan realiseres. Hvis ikke bryter man i hvert fall klimaforliket, og man får mye færre gode boliger enn det man kunne hatt.

Statsråd Jan Tore Sanner [14:55:09]: La meg først si til representanten Karin Andersen at regjeringen har en plan. Vi har allerede fastsatt nye statlige planretningslinjer som skal legge til rette for miljøvennlige, kompakte og trivelige byer. Og det borgerlige flertallet i Stortinget sørger for historiske bevilgninger til kollektivtransport. Det er jeg glad for, det er nemlig svært viktig. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Kristelig Folkeparti for å sette denne viktige saken på dagsordenen.

Det er riktig som saksordføreren, Mudassar Kapur, understreket, nemlig at byene våre vokser. Og byene våre vokser mye. Det betyr at vi må legge til rette for trivelige, åpne, men også kompakte og miljøvennlige byer. Etter at Kristelig Folkeparti la frem dette forslaget, har regjeringen fått på plass nye statlige planretningslinjer – nye retningslinjer etter de gamle, som var fra 1993. De nye retningslinjene tar innover seg de utfordringene vi møter både i byene og utover landet. Vi er opptatt av at byene som vokser, skal legge til rette for miljø, for helse og for gode byrom.

Det er viktig når byene vokser, at vi klarer å planlegge for det kompakte rundt kollektivknutepunkt, samtidig som vi tar vare på gode, åpne og trivelige byrom. En av de tingene som virkelig har gledet og imponert meg som statsråd og ansvarlig for dette området, er hvor aktive byene selv er på dette området. Det er nemlig ikke slik at det bare er vi som jobber i den nasjonale politikken, som er opptatt av miljø, helse og gode byrom. Det er også høyt prioritert i byene. Jeg er imponert over den kompetansen og de djerve målene som er satt i alle de store byene i Norge for å utvikle byene og ta hensyn til både miljø og helse.

Jeg mener at de forslagene som er fremsatt, langt på vei er ivaretatt. Når det gjelder forslag nr. 1, er det langt på vei ivaretatt gjennom de nye statlige planretningslinjene. Forslag nr. 2 er under arbeid, forslag nr. 3 følges opp, og forslag nr. 4 er nå trukket, i og med at vi nå har fastsatt nye statlige planretningslinjer. Så Kristelig Folkeparti er langt på vei bønnhørt i det arbeidet som regjeringen nå følger opp, og hvor vi også legger stor vekt på den samarbeidsavtalen som er inngått mellom regjeringen og våre to samarbeidspartier i Stortinget.

Bare et par ord også om forslag nr. 5, hvor en foreslår å skjerpe den såkalte kjøpesenterforskriften. Jeg mener at det er unødvendig. For det første har vi en forskrift som ble fastsatt i 2008, og som gjelder i ti år. Dernest er det slik at de fleste fylkeskommunene har utarbeidet, eller er i ferd med å utarbeide, nye regionale planer for senterstruktur og lokalisering av handel. Det betyr at fylkene selv tar et regionalt ansvar for dette viktige området, med utgangspunkt også i den nasjonale forskriften. I tillegg er det slik at mitt departement har satt i gang en evaluering av kjøpesenterbestemmelsen, og denne evalueringen er svært viktig for det videre arbeidet vi skal gjøre på dette området.

Når det gjelder det siste punktet, mener jeg at vi alle må bruke vår kreativitet, og det jobbes mye med dette i byene. Det handler om å bruke positive virkemidler for å gjøre byene mer attraktive. Det er grenser for hvor mye vi kan detaljstyre og regulere fra staten. Jeg mener vi må tenke mer positive virkemidler, ikke minst med tanke på hvordan byene nå selv jobber med denne viktige problemstillingen. Det er i hvert fall min ambisjon at regjeringen skal være på byenes lag, og at vi skal samspille med byene og hjelpe byene til bedre å kunne legge til rette for kompakte byer med åpne byrom hvor man tar hensyn til både miljø, helse og byens innbyggere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stine Renate Håheim (A) [15:00:04]: Statsråden snakket mye om byer og bymiljø – av naturlige årsaker. Jeg har et spørsmål knyttet til Byregionprogrammet, som er ment å skulle erstatte prosjektet Framtidens byer. Vi har fått en del innspill nå i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, og det er kommet kritikk på grunn av manglende klima- og miljømålsettinger i det prosjektet. Jeg lurer på om statsråden kunne kommentere det. Vil statsråden også si noe om hvordan man vil sikre at kompetansen og erfaringen som er bygd opp gjennom dette Framtidens byer-prosjektet, som hadde fokus på klima, vil bli ivaretatt og også spredd videre?

Statsråd Jan Tore Sanner [15:00:46]: La meg starte med å svare på et spørsmål som representanten stilte i sitt innlegg, og som jeg ikke besvarte i mitt innlegg. Det gjelder nye bestemmelser i det som vi kaller for TEK 15, som er skjerpede bestemmelser knyttet til klima-, miljø- og energiutnyttelse i boliger. Der har vi fortsatt som ambisjon at de forslagene skal sendes på høring før jul. Det betyr at vi arbeider intenst med disse i departementet for å holde den fristen.

Når det gjelder Framtidens byer, avslutter vi det programmet i tråd med hva den forrige regjeringen hadde planlagt. Jeg tror det er viktig at når vi igangsetter den type prosjekter, avsluttes også prosjektene. Så må vi ta med oss den viktige lærdommen, den erfaringen og den kunnskapen som prosjektene har frembrakt, i det videre arbeidet vårt. De erfaringene som vi har fått gjennom Framtidens byer, vil ikke bare bli videreført i Byregionprogrammet, men også i annet arbeid som departementet holder på med.

Stine Renate Håheim (A) [15:01:55]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg registrerte ikke at statsråden svarte på spørsmålet om målsettingene i det nye Byregionprogrammet, altså utviklingsprogrammet for byregioner. Der er det kommet flere innspill om at det ikke er noen konkrete mål når det gjelder klima og miljø i det programmet. Det var noe av styrken i Framtidens byer. Så jeg lurer på om statsråden kan svare på det. Det er spørsmålet.

Statsråd Jan Tore Sanner [15:02:27]: Det gjør jeg gjerne. Når det gjelder Byregionprogrammet, er ikke det et program som først og fremst skal bygge videre på Framtidens byer. Jeg mener at de erfaringene og den kunnskapen vi har fått i forbindelse med Framtidens byer, må implementeres i alt vi holder på med når vi skal utvikle mer miljøvennlige byer. Byregionprogrammet står på egne ben. Det handler om hvordan vi kan bygge ned konflikten og skille mellom by og regionen rundt. Det handler om hvordan vi kan sørge for at vekst i by også skaper positive ringvirkninger i regionen rundt. I det arbeidet mener jeg at det er helt naturlig at man også legger vekt på klima og miljø. En slik kritikk stiller jeg meg litt uforstående til, for det er helt naturlig at de som jobber med byregion, nemlig byene og regionene, selv setter dette viktige spørsmålet på dagsordenen og diskuterer hvordan man kan ivareta klima og miljø når man også skal bidra til vekst og utvikling i byregionene.

Heidi Greni (Sp) [15:03:41]: Alle snakker varmt om jordvern, men få er villige til å gjøre noe med det, og det ser heller ikke ut til at det blir flertall for dette vedtaket i dag heller.

Et samlet storting har vedtatt at vi skal øke matproduksjonen i Norge, og det forutsetter naturligvis at vi tar enda bedre vare på matjorda vår. Fylkesmannen er statens forlengende arm når det gjelder å følge opp slike stortingsvedtak. Når Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, stikk i strid med alle råd fra egne fagmyndigheter, går inn for å bygge ned 1 000 mål dyrket mark, viser det at dette egentlig er veldig sårbart og altfor avhengig av enkeltpersoner. Jordvernet blir satt til side, og det gis etter for press fra utbyggere som ønsker å bygge på ferdigplanert areal.

Så mitt spørsmål er: Mener statsråden at jordvernet har et sterkt nok vern i dagens lovverk?

Statsråd Jan Tore Sanner [15:04:38]: Jeg mener at hensynet til jordvern er godt ivaretatt i de nye statlige planretningslinjene. Da er det ett av de viktige elementene det skal legges vekt på. Og så er det slik at fra tid til annen er det ulike hensyn som står opp mot hverandre. Det gjorde det også da Senterpartiet satt i regjering. Det ble bygget ned dyrket og dyrkbar mark under den rød-grønne regjeringen, og det vil også være situasjoner hvor det er andre hensyn som veier tyngre når vi skal foreta våre prioriteringer. Men vi har ivaretatt jordvernet i de nye statlige planretningslinjene, og jeg mener at det ivaretar også de spørsmålene som er reist i forslagene fremmet av Kristelig Folkeparti.

Karin Andersen (SV) [15:05:32]: Jeg vil følge opp litt på det representanten Håheim spurte om, for jeg klarte ikke å få tak i hva det var statsråden egentlig svarte når det gjaldt byregionprogrammene. Kritikken er altså at dette ikke er omtalt eller ivaretatt der, mens statsråden sier at det ligger implisitt i det. Kan statsråden være litt klarere på hvordan dette er ivaretatt, slik at det faktisk blir ivaretatt? Problemet her er at det ligger som overordnede føringer, men når det bærer i hælinga og beslutninger tas, blir det ofte satt til side, og derfor blir det av og til planlagt og igangsatt ting som ikke funker.

Statsråden er veldig klar på at man skal bruke positive virkemidler. Det andre spørsmålet er da: Hva er grunnen til at regjeringen nå i budsjettet har kuttet i områdesatsingene, som nettopp går til akkurat slike formål som det vi nå snakker om?

Statsråd Jan Tore Sanner [15:06:31]: La meg først ta områdesatsingen. Det er en betydelig områdesatsing også i 2015, og den er langt over de forpliktelsene som staten har inngått. Det er slik at under den rød-grønne regjeringen gikk områdesatsingen opp, og gjerne i valgår, og så gikk den ned året etter – etter valget. Så det er ikke uvanlig at prioriteringene og bevilgningene går litt opp og ned. Det gjorde de under den rød-grønne regjeringen, og det har de også gjort under oss. Men vi viderefører satsingen på Groruddalen og andre prioriterte områder.

Så er det litt vanskelig å forholde seg til en kritikk mot Byregionprogrammet – en kritikk som jeg ikke er blitt servert. Den kritikken har ikke nådd meg og mitt departement. Snarere tvert imot opplever jeg stor entusiasme og engasjement fra byene og regionen, for endelig har man fått en regjering som ser på positive virkemidler for å få by og region til å fungere godt sammen. Da mener jeg at selvsagt skal klima og miljø være en integrert del i det arbeidet. Det er ikke noe man gjør ved siden av, det er noe som må være integrert.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Mudassar Kapur (H) [15:07:58]: Det var et par setninger og kommentarer i innleggene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti som fikk meg til å ta ordet.

Først Arbeiderpartiet: Jeg er enig med Arbeiderpartiet i at vi må ha en skikkelig storbysatsing, og jeg er enig i at vi må satse på kollektivtransporten. Jeg synes det er prisverdig at Arbeiderpartiet foreslår 70 pst. finansiering av kollektivsatsinger. Men spørsmålet som dukker opp da, er: Hvorfor gjorde man ikke det de åtte årene man satt i regjering med rent flertall? Da var det null, men når man har kommet i opposisjon, er det 70 pst. Det får meg til å konkludere med følgende: Arbeiderpartiet gjennomførte ikke i posisjon, men lover luftpenger i opposisjon. Denne regjeringen og regjeringspartiene lovet i opposisjon og gjennomfører i posisjon. Når vi sier at vi skal finansiere med 50 pst., er det noe vi jobbet for da vi var i opposisjon.

Så til SV: Når det snakkes nesten religiøst i denne sal, må man lytte, og jeg la spesielt merke til bud syv om kjøpesenter. Da vil jeg minne SV om at et identisk forslag med det som er lagt fram nå, ble også lagt fram ved behandlingen av Innst. 154 S for 2012–2013, som ble behandlet 17. desember 2012. Forslag nr. 5 var identisk med det kjøpesenterforslaget som foreligger nå, og da stemte SV og Senterpartiet imot. Nå er SV medforslagsstiller, og Senterpartiet har også snudd. Jeg regner med at de den gang stemte på autopilot og ikke etter egen overbevisning, og at de har snudd på grunn av det. Men jeg vil minne dem om at de faktisk har stemt imot det de nå, under 24 måneder etter, stemmer for.

Men forslaget skal vedlegges protokollen. Jeg takker for en god debatt, og jeg takker spesielt forslagsstillerne og representanten Toskedal for behandlingen i komiteen, og jeg ser som sagt fram til å jobbe med disse områdene framover.

Geir S. Toskedal (KrF) [15:10:38]: Som forslagsstiller vil jeg også takke saksordføreren, partier og statsråd for støtte til de forskjellige sider ved dette nokså omfattende forslaget. Kristelig Folkeparti ser fram til at dette nå legger konkrete føringer for videre forbedringer, for boligpolitikk, for jordvern og for bomiljø i tettbebygde strøk i landet vårt.

Så har vi også vært innom de ti bud, og når det gjelder bønnhørelse, bygger det på at det er en part som lytter, men som også i tillegg har makt til å gjøre noe med det. Kristelig Folkeparti setter pris på en videre utvikling av dette fenomenet.

Karin Andersen (SV) [15:11:25]: Det er fint hvis det er noen som lytter.

Jeg hadde bare behov for å replisere til representanten for Høyre, for det er jo slik at man stemmer for det man har blitt enige om, enten det er et budsjettforlik, regner jeg med, eller man sitter i regjering. Av og til vinner man fram med sine synspunkter, og noen ganger gjør man det ikke. Sånn er det med SV, og sånn tror jeg det er med Høyre også. Det er nok ikke alt som representantene verken fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti eller Venstre nå kommer til å være helt innertier på i politikken. Sånn er det. Da tror jeg det er viktig at vi tillater hverandre å pushe på når det gjelder de områdene vi er opptatt av, og at det ikke blir en pingponglek der man snakker om hvem som sa hva i fjor, men faktisk også klarer å diskutere innholdet i sakene. For det finnes engasjement i mange partier litt på tvers av hva man blir enige om i slike spørsmål. Slik vet jeg det er også i Høyre, der det er personer som jobber for saker som kanskje ikke er helt på partilinja, eller som partiet ikke har sluttet seg til helt ennå. Det ønsker jeg representanten fra Høyre lykke til med.

Stine Renate Håheim (A) [15:12:56]: Jeg har bare en snarvisitt til representanten Kapurs innlegg. Jeg registrerer at Høyre synes det er gøy å snakke om fortiden. Det ville nok også jeg synes hvis jeg hadde vært i Høyre og hadde lagt fram det statsbudsjettet de har lagt fram. Men Arbeiderpartiet er opptatt av å fokusere på de utfordringene som vi møter i framtiden. Vi er opptatt av å snakke framover.

Så er det sånn at Arbeiderpartiet utvikler politikk, men vi bygger også videre på det vi gjorde da vi selv satt i regjering. Gjennom vår regjeringsperiode styrket vi kollektivtransport og jernbane – det fortsetter vi med, og vi er ikke så veldig redd for av og til å tenke litt nytt og komme med nye forslag. Det kalles å utvikle politikk, og med de meningsmålingene regjeringspartiene har om dagen, kunne det kanskje være et tips å merke seg.

Så til kommunalministeren, som i replikkordskiftet sa at kritikken knyttet til byregionprogrammene ikke hadde kommet til departementet. Da har jeg lyst til å opplyse om at komiteen bl.a. har fått innspill fra Norske arkitekters landsforbund, som er meget opptatt av at klima- og energimålsettinger ikke er en del av Byregionprogrammet. Det står også i brevet at forbundets innspill har blitt sendt direkte til ledelsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved statssekretær Per-Willy Amundsen og faglig ledelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Så da håper jeg statsråden drar rett tilbake til departementet og leser de innspillene, for de skal vitterlig være mottatt.

Statsråd Jan Tore Sanner [15:14:47]: Da takker jeg for opplysningene. Jeg la vekt på om hvorvidt det var kommet kritikk fra noen av byene og regionene som deltar i Byregionprogrammet, og det har jeg ikke registrert. Jeg mener det er svært viktig at man ivaretar hensynet til klima og miljø, det bør være en helt naturlig integrert del av byregionprogrammet. Men hovedhensikten med dette er å se på samspillet mellom by og region. Det handler om vekst og utvikling, og da hører også klima og miljø med. Jeg merker meg da at det er kommet et brev fra arkitektene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.