Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil tre minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [20:50:45]: (ordfører for saken): Helse- og omsorgskomiteen har raskt behandlet regjeringens Prop. 16 L, om endringer i lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten, tannhelsetjenesteloven. Det er grunn til å berømme komiteen for smidig og effektivt arbeid, slik at denne lovendringen kan behandles inneværende år, og slik at loven kan få virkning fra 1. januar 2015.

Forslagene i proposisjonen er ledd i oppfølgingen av en avgjørelse fra ESA, EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen. På bakgrunn av to klager har ESA i en avgjørelse av 12. mars 2014 slått fast at finansieringen av tannhelsetjenester som fylkeskommunen tilbyr voksne mot betaling, innebærer offentlig støtte som ikke er forenlig med EØS-avtalens regler om statsstøtte.

Flertallet i komiteen, bestående av alle partier utenom Senterpartiet og SV, er enig med regjeringen i at forslagene til endringer bringer regelverket for det offentlige tannhelsetilbudet i bedre samsvar med EØS-avtalen, og at forslagene tydeliggjør fylkeskommunens ansvar for å sikre at tjenesteytingen er i tråd med statsstøttereglene.

Komiteen er enstemmig når det gjelder endring av lovens § 2-2, mens komiteens tilråding til endringer av §§ 1-3 og 5-3 fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Audun Lysbakken (SV) [20:52:25]: Uten å sette i gang en lang debatt vil jeg bare kort orientere på vegne av Senterpartiet og SV om vår stemmegiving og begrunnelsen for den.

Senterpartiet og SV vil stemme mot noen av de nye forslagene, og det gjør vi av to grunner. Den ene er prinsipielt knyttet til hva vi mener det er riktig å akseptere at EØS-avtalen skal regulere. Den gangen Norge inngikk EØS-avtalen, var det ikke et aktuelt tema i den offentlige debatt at avtalen skulle gå så langt i å regulere offentlige velferdstjenester og helsetjenester som det vi nå ser at avtalen gjør. Våre to partier er sterkt bekymret for en utvikling der EØS-avtalen i større og større grad griper inn i det vi mener er rent politiske anliggender knyttet til utformingen av den norske velferdsstaten og de norske helsetjenestene.

Den andre grunnen er en praktisk politisk prioritering. SV jobber for at vi etter hvert skal få en tannhelsereform som i større grad skal legge tannhelsetjenesten inn under den ordinære helsetjenesten, sørge for at det blir et egenandelstak på tannhelsetjenester, og at tannhelsetjenesten blir mer lik helsetjenesten for øvrig. En sånn reform vil forutsette prisregulering av tannhelsetjenester, og vi frykter at den anerkjennelsen som Stortinget nå gir av EØS-avtalens relevans på dette området, kan hindre viktige politiske forbedringer i vår egen tannhelsetjeneste i framtiden.

Senterpartiet ønsker også at tannhelsetjenesten i større grad skal bli en integrert del av den offentlige helsetjenesten. Derfor kommer Senterpartiet og SV til å stemme mot de endringene som følger av ESAs avgjørelse. Det er altså ikke alt som ligger i dette forslaget. I praksis betyr det at gruppene til Senterpartiet og SV vil stemme for forslag til endringer i § 2-2 og mot endring av § 1-3 og mot ny § 5-3.

Statsråd Bent Høie [20:55:09]: Lovforslagene Stortinget har til behandling i denne saken, er nødvendige for å ivareta Norges EØS-rettslige forpliktelser. Forslagene handler primært om regnskapsføringen for de ulike tannhelsetjenestene som fylkeskommunene tilbyr befolkningen. Forslagene tydeliggjør fylkeskommunens ansvar for å sikre at tjenesteytingen skjer i tråd med statsstøttereglene, slik at det ikke forekommer kryssubsidiering av markedsbaserte tjenester. Dette innebærer at fylkeskommunene må føre atskilte regnskaper for de ulike delene av tannhelsevirksomheten.

I tillegg innebærer lovforslagene en klargjøring av fylkeskommunens ansvar for å sørge for et offentlig tannhelsetilbud til voksne i distrikter hvor det er mangel på private tjenesteytere. Forslagene legger til rette for at det i tynt befolkede utkantområder fortsatt vil være slik at fylkeskommunen skal ha anledning til å subsidiere tannhelsetjenester til voksne betalende pasienter. I slike områder kan fylkeskommunen selv bestemme om det skal gis subsidier, og eventuelt fastsette størrelsen på disse. Det må imidlertid ikke skje noen form for overkompensasjon. Det vil i forskrift bli fastsatt enkelte kriterier som fylkeskommunen særlig skal legge vekt på ved vurderingen av i hvilke geografiske områder det kan ytes subsidierte tjenester.

Forslagene er utformet som fullmaktsbestemmelser. Et forslag til forskrift har vært på høring sammen med lovforslagene, og vil bli fastsatt så snart Stortinget har vedtatt lovforslagene.

Forslagene er med andre ord ikke til hinder for at fylkeskommunen fortsatt kan ta samme priser for tannbehandling i utkantområder som i sentrale strøk. Det er derfor ikke grunn til å frykte et redusert eller dyrere offentlig tjenestetilbud for befolkningen i distriktene. I områder med et fungerende marked for tannhelsetjenester opptrer fylkeskommunen derimot som en vanlig markedsaktør. Denne delen av virksomheten kan ikke motta offentlig støtte.

Stortingets lovvedtak gjør det mulig å fastsette forskriften slik at det samlede regelverket kan tre i kraft 1. januar 2015. Det vil være en stor fordel for fylkeskommunene at innføringen av krav til separat regnskapsføring følger kalenderåret.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 14, 15 og 16, som er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 9, 10 og 11, behandles under ett.

– Det anses vedtatt.