Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjersti Toppe (Sp) [20:14:03]: (ordførar for saka): I dette Dokument 8-forslaget vert det føreslått at Rettsgenetisk senter i Tromsø kan utføra DNA-analysar i straffesaker. Det har vore foreslått at rettsgenetiske oppgåver framleis skal utførast av offentlege aktørar, og at Rettsgenetisk senter i Tromsø kan levera frå 10–25 pst. av dei analysane det er behov for.

Det vert vidare føreslått at Rettsgenetisk senter vert lagt inn under Universitetet i Tromsø, slik at det vert eit uavhengig fagmiljø, og at samanhengen mellom forsking, utdanning og praktisk retta analysearbeid slik vert ivaretatt. Oppdraget til Rettsgenetisk senter skal framleis vera direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet med løyving over statsbudsjettet.

Ein ber regjeringa leggja til rette for at det vert utvikla IKT-løysingar, slik at politiet og Kripos kan kommunisera med to separate leverandørar av rettsgenetiske tenester, altså Folkehelseinstituttet med Rettsmedisinsk institutt og Rettsgenetisk senter.

Stortinget vedtok i 2008 å oppretta eit DNA-analyseinstitutt ved Universitetet i Tromsø som eit supplement til Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Det førte til etablering av Rettsgenetisk senter, som i dag utfører forsking og kompetanseutvikling innanfor rettsgenetikk, men det vert ikkje utført analysar i forbindelse med straffesaker.

Ei arbeidsgruppe nedsett av Helse- og omsorgsdepartementet leverte i september 2013 ein rapport, Organisering av rettsgenetiske tjenester i strafferettslig sammenheng, som skisserer fire moglege modellar for det rettsgenetiske arbeidet i Noreg. Tre av desse modellane inneber at Rettsgenetisk senter skal kunna føreta DNA-analysar av sporprøver som eit supplement til Rettsmedisinsk institutt ved Folkehelseinstituttet.

Mange har tatt til orde for at Noreg treng eit miljø nummer to når det gjeld DNA-analysar. Den rettsmedisinske kommisjon har i sin rapport av september 2013 streka under at det er viktig at det i Noreg finst uavhengige, akkrediterte rettsgenetiske laboratorium med akademisk forankring som kan utføra DNA-analysar i straffesaker.

Ein samla komité har i innstillinga streka under viktigheita av at det offentlege leverer DNA-analysar av høg kvalitet med dei behandlings- og svartidene som tilfredsstiller politiets behov. I innstillinga vert det vist til statsrådens brev til saka, der det vert slått fast at regjeringa vil opna for bruk av fleire akkrediterte leverandørar av DNA-analysar, også private aktørar. I innstillinga viser komiteen også til høyringsutspelet frå Rettsgenetisk senter, der dei påpeiker at senteret er akkreditert for rettsgenetisk analyse og er godt rusta til å utføra DNA-analysar i straffesaker.

Komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, stør ikkje forslaga til saka, mens medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stør nokre eller alle forslag som er fremja til saka.

Senterpartiet vil gi ros til representantane frå Arbeidarpartiet, som har fremja eit svært viktig og svært aktuelt representantforslag. Senterpartiet har òg vore sterkt engasjert i denne saka. Det finst etter vårt syn ingen argument for ikkje å gi Rettsgenetisk senter anledning til å utføra DNA-analysar for bruk i strafferettspleia. Senteret har fått akkreditering for å utføra DNA-analysar, dei har allereie ansvar for utdanning og forsking, og analyseoppdrag vil vera heilt naturleg for eit senter som har ansvar for utdanning og forsking. Manglande IKT-løysingar vert brukte som eit argument. Ja, det trengst oppgraderingar, men eit positivt vedtak om Rettsgenetisk senter som leverandør av DNA-analysar, byggjer på føresetnader om at analysearbeidet startar opp når dei tekniske løysingane er på plass.

Eg registrerer at det er med knappast mogleg fleirtal at Stortinget kjem til å stemma ned forslaga i saka, sidan Venstre vil stemma mot alle forslaga.

Så er eg litt usikker på om eg skal fremja forslaga eller om det er Arbeidarpartiet som skal gjera det.

Presidenten: Representanten Toppe kan godt ta opp forslagene.

Kjersti Toppe (Sp) [20:18:46]: Då vil eg ta opp dei forslaga som ligg i saka.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har da tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tove Karoline Knutsen (A) [20:19:16]: Det er brei enighet om at DNA er et anerkjent verktøy i det kriminaltekniske arbeidet. DNA-bevis kan være egnet både til å knytte en person til en straffbar handling og til å utelukke personer fra slike gjerninger.

Det var Stoltenberg-regjeringa som la fram DNA-reformen i 2008, og som opprettet Rettsgenetisk senter, RGS, tilknyttet Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet. Stortinget bestemte at RGS skulle ha ansvar for forskning og utdanning samt være et supplerende miljø for DNA-analyser til bruk i strafferettspleien.

I forbindelse med DNA-reformen fikk Politidirektoratet i oppdrag fra Justisdepartementet å ta ansvar for et fireårig DNA-prosjekt. Målet for prosjektet var å se på om utvidet mulighet for bruk av DNA i etterforskninga ville bidra til en mer effektiv etterforskning og oppklaring av flere saker. Evalueringa som kom i 2013, konkluderer med at DNA-reformen har hatt en klart positiv betydning for politi, påtalemyndighet og domstoler. Men man understreker også at det trengs økt analysekapasitet og bedre opplæring. Evalueringa viser store geografiske forskjeller: Oslo sender oftest inn anmodning om analyse mens Midtre Hålogaland sender sjeldnest.

Da rettsmedisin i 2011 ble flyttet fra Justisdepartementets til Helsedepartementets budsjett, startet rød-grønne helsepolitikere et arbeid med å se på organiseringa av rettsmedisin, særlig med tanke på at RGS måtte få en framtredende rolle. Det statlige tilskuddet til RGS ble fordoblet i 2013, og daværende helseminister Jonas Gahr Støre oppnevnte et partssammensatt utvalg for å utrede ulike modeller for det rettsmedisinske arbeidet i Norge. I tre av de fire modellene som utvalget skisserte, ble RGS anbefalt som et nasjonalt miljø nummer to for å levere DNA-analyser.

Dagens representantforslag om at RGS skal få utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien, har lenge hatt flertall både i Stortinget og i de rettsmedisinske miljøene. I tillegg til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har både Venstre og Kristelig Folkeparti åpent støttet forslaget, der vi også tar til orde for en høyst nødvendig oppdatering av politiets IKT-systemer for å betjene to analysemiljøer. Argumentet om at vi trenger et uavhengig analysemiljø som nettopp det universitetsbaserte RGS, har også støtte hos flertallet.

Men regjeringa har nok en gang aksla sin ideologiske tvangstrøye og sagt at man vil ha inn private, kommersielle aktører for å gjøre DNA-analyser. Man viser i den forbindelse rørende omsorg for et privat firma i Stavanger, som sikkert kan bestå av bra folk, men som ikke er i nærheten av å ha den kapasitet eller brede kompetanse som RGS i Tromsø har.

Det er også slik at en privatisering av analyseoppgavene kan bety at oppdraget må ut på anbud i hele EØS-området. Hvordan skal man da kunne være sikker på at det biologiske materialet håndteres slik vi i Norge ønsker? DNA er sensitiv informasjon om den enkelte og må håndteres med største grad av sikkerhet. Regjeringspartiene bedyrer at RGS i Tromsø også skal vurderes som leverandør av DNA-analyser, men da blir spørsmålet: Hvor mange rettsgenetiske miljøer trenger vi egentlig? Skal RGS drives ut på anbudsmarkedet for å få oppdrag?

Førstestatsadvokat i Troms og Finnmark, Lars Fause, advarer mot en slik utvikling og viser til at dette er veldig spissa kompetanse som beherskes av relativt få:

«Jeg vil være meget skeptisk hvis man kan «shoppe» denne tjenesten hos hvem som helst,» sier statsadvokaten til NRK. «I utgangspunktet vil det være mest betryggende at man har noen få godkjente sentere i Norge som utfører denne oppgaven, for eksempel som analyselabben man har i Tromsø på høyeste nivå».

Dersom ikke det flertallet vi faktisk har her i Stortinget, skulle stemme for å gi Rettsgenetisk senter en spesiell plass som aktør for DNA-analyse, er jeg redd for at det brenner et blå-blått lys for hele dette miljøet i Tromsø, som i tillegg til å være akkreditert for å levere DNA-analyser, også trenger nettopp denne praktiske oppgaven for å være det komplette utdannings- og forskningsmiljøet som det faktisk er bestemt at det skal være.

Sveinung Stensland (H) [20:24:08]: Kapasiteten for rettsgenetisk arbeid har vært en utfordring over lengre tid, og det er beklagelig at den forrige regjeringen ikke tok den situasjonen på alvor. DNA-reformen har medført en betraktelig økning i antall sporprøver fra politiet, og saksbehandlingstiden for ferdigstillelse av sakkyndighetsrapporter er altfor lang.

Vi er opptatt av å få flere aktører til å utføre slike analyser på oppdrag fra politiet og er tilfreds med at regjeringen er i prosess for å få til dette. Det har lenge vært vår politikk å legge til rette for bruk av rettsgenetiske analyser fra flere laboratoriemiljøer. Vi ønsker imidlertid ikke å gjøre et kategorisk skille mellom offentlige og private leverandører, så lenge laboratoriene er akkrediterte. Høyre har jobbet i flere år for at flere analyseinstitutt skal kunne bidra for å få oppklart flere saker raskere.

Her har nok Arbeiderpartiet snudd i nok en sak. I statsbudsjettet for 2013 fremkom det at miljøet i Tromsø ikke skulle bygges opp som en produsent av analysetjenester. Den rød-grønne regjeringen sa senest i 2012 at Folkehelseinstituttet hadde god nok kapasitet til å ta seg av DNA-analyser.

Vi mener at det er svært viktig å ivareta rettssikkerheten og personvernet til våre innbyggere. Analyse av DNA er håndtering av sensitiv og personlig informasjon om enkeltmennesker. Arbeidet for å få flere akkrediterte leverandører må derfor gjennomføres på en sånn måte at rettssikkerheten og personvernet ivaretas.

Justis- og beredskapsministeren har nylig mottatt en konseptutredning fra Politidirektoratet om tilrettelegging av sikker kommunikasjon og forvaltning av informasjon ved bruk av flere leverandører av DNA-analyser i straffesaker. Jeg er kjent med at helseministeren, i samarbeid med justis- og beredskapsministeren, skal gjennomgå alternativene og legge en plan for videre arbeid.

For oss spiller det mindre rolle hvor og av hvem sånne prøver analyseres, så lenge det skjer på en sikker måte med tanke på rettsvern, personvern og analysesikkerhet. Det blir galt å binde seg opp til enkeltinstitusjoner eller til hva slags eierskap laboratoriene har i denne sammenheng. Det må være objektive kriterier som ligger til grunn.

Harald T. Nesvik (FrP) [20:26:48]: I utgangspunktet må jeg bare si at jeg er fullt ut enig med representanten Stensland, som på en fin måte redegjorde for det som er selve saken. Det dette dreier seg om, er sikkerhet for at de prøvene som blir tatt, er korrekte, og at informasjonen som blir gitt og analysen som vi foretar oss, skjer på en slik måte at det er hevet over enhver tvil at disse tingene er gjort på en skikkelig og god måte. Da kan det ikke være slik at vi her i dag lager en debatt av på hvilket sted dette skal skje. Det må skje, som også representanten Stensland var inne på, etter objektive kriterier, der man går inn og ser på hvilke analyser, hvilke muligheter har man, og at man ikke legger seg opp i om det er offentlig eller privat, for det er, for meg i hvert fall, revnende likegyldig, for å si det på godt sunnmørsk.

Det er også interessant å merke seg Arbeiderpartiets engasjement også i denne saken. Mens man uttalte seg veldig bra og veldig positivt i 2012, kunne vi se at det under behandling av statsbudsjettet for 2013, fremkom at miljøet i Tromsø ikke skulle bygges opp som en produsent av analysetjenester – og det er jo litt interessant. Men jeg er glad for arbeidet som nå pågår, at vi kan få fortgang i denne saken, at vi kan være sikre på de resultatene som kommer, at de analysene som gjøres, er gjort på en skikkelig måte, og at man ikke må begynne å behandle disse manuelt fordi enkelte er veldig opphengt i et spesifikt sted.

Olaug V. Bollestad (KrF) [20:28:42]: Stortinget vedtok i 2008 DNA-analyseinstituttet ved Universitetet i Tromsø, som et supplement til Rettsmedisinsk institutt i Oslo. I dag driver dette senteret forskning og kompetanseutvikling innen rettsgenetikk, men de kan altså ikke analysere – de får ikke lov å analysere – selv om de har både folk og maskiner. For en regjering som er opptatt av effektivisering, er det litt merkelig – når en har både folket og maskinene, men en ikke får lov. Så vet også jeg at det er snakk om et IKT-system. Det må på plass, uansett hvem som skal ha det anbudet eller få gjøre den jobben.

I september i 2013 ble det levert en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet av en arbeidsgruppe som skulle se på organisering av rettsgenetiske tjenester i vårt land, med strafferettslig sammenheng. Der skisserer de fire ulike modeller, hvor Tromsø er nevnt i tre av disse – at Tromsø skal kunne foreta DNA-analyser av sporprøver, som et supplement til Folkehelseinstituttet. Det er mange som har tatt til orde for å få et større miljø til DNA-analyser. Her står altså utstyret og folkene som trengs, men vi kan ikke bruke dem.

Da tenker vi i Kristelig Folkeparti: Når det er kø for å få lov til å analysere, det er lang ventetid, hvorfor bruker vi ikke da de mulighetene som er til stede? Så utelukker jeg ikke det at vi i tillegg faktisk kan ha bruk for private aktører på dette området. Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslagene 1–4.

Ketil Kjenseth (V) [20:30:50]: Det rettsgenetiske sakkyndigarbeidet må være av høy faglig kvalitet basert på robuste og uomtvistelige analyser. Jeg er derfor glad for at Norge har et sterkt rettsmedisinsk og rettsgenetisk fagmiljø ved Folkehelseinstituttet og Rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø.

Norge trenger flere miljøer innenfor rettsgenetikken, og vi trenger også flere miljøer som utfører DNA-analyser. Det er sårbart at slike analyser bare gjennomføres ett sted, slik tilfellet er i dag i hovedsak. I Den rettsmedisinske kommisjonens rapport fra 2013 understrekes også viktigheten av at det i Norge finnes uavhengige, akkrediterte rettsgenetiske laboratorier med akademisk forankring som kan utføre DNA-analyser i straffesaker.

DNA-reformen har medført en betraktelig økning i antall sporprøver fra politiet. Etter lang tid med lang saksbehandlingstid ser en i tredje kvartal i år en forbedring i saksbehandlingstida. Vi har det derfor per i dag ikke travelt. Det er nå vi har anledning til å gjøre en helhetlig vurdering av hvordan arbeidet med rettsgenetiske tjenester hensiktsmessig kan organiseres, både faglig, økonomisk og rent praktisk, før en fatter beslutninger om hvilke aktører som får anledning til å utføre analysene.

Analyse av DNA innebærer håndtering av sensitiv og personlig informasjon om enkeltmennesker. Det er derfor viktig at rettssikkerheten og personvernet ivaretas. Før en åpner for flere leverandører av DNA-analyser i straffesaker, er Venstre opptatt av at det tilrettelegges for sikker kommunikasjon og forvaltning av informasjon. Vi mener derfor det er god grunn til å avvente Politidirektoratets nylige konseptutredning knyttet til dette og oppfølging av denne både i Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

For Venstre er det viktig at vi har gode offentlige fagmiljøer innen rettsgenetikk, og vi mener både Folkehelseinstituttet og Rettsgenetisk senter er viktige og nødvendige fagmiljøer på området. Vi mener imidlertid ikke at det er grunnlag for å avvise enhver supplering av tilbudet fra private aktører som har faglig kapasitet til å levere tjenester på området.

Audun Lysbakken (SV) [20:33:12]: Svaret er private aktører, men hva er spørsmålet? Slik er det ofte å forholde seg til denne regjeringen. Vi ser også i denne saken at en er på utkikk etter og ser om en kan skape en eller annen form for nytt marked for private tjenester.

Det er en ærlig sak å være overbevist, men det er klokt å sjekke hva man har i kjøkkenskapet, før man går ut for å kjøpe nye ingredienser. I denne saken mener jeg det er godt dokumentert gjennom prosessen at her finnes det et oppegående miljø med tilstrekkelig kompetanse. Det er gjort en grundig jobb for å kartlegge ulike alternativer, og det synes åpenbart at det vil være et trygt valg å gi denne typen kompetanseoppgaver til Rettsgenetisk senter i Tromsø. Det vil være klokt for å ta vare på et kompetansemiljø som det allerede er investert i.

Denne saken retter oppmerksomheten mot et annet ganske systematisk trekk ved den blå regjeringen, og det er nedprioriteringen av Nord-Norge, som kommer tapende ut når Høyre og Fremskrittspartiet prioriterer i sak etter sak, på felt etter felt. Jeg er helt sikker på at det er noe folk både i Tromsø og i resten av Nord-Norge nå begynner å merke seg veldig, veldig godt.

Argumentene er godt framført av representantene Toppe og Knutsen, og SV vil stemme for samtlige av de forslagene som er framsatt.

Statsråd Bent Høie [20:35:03]: Det er generell enighet om at det er behov for flere akkrediterte leverandører som kan utføre DNA-analyser på oppdrag fra politiet i Norge. Regjeringen skiller ikke mellom akkrediterte offentlige og akkrediterte private leverandører i regjeringsplattformen, slik representantene bak forslaget gjør. Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen er innstilt på endring, uavhengig av om leverandøren er privat eller offentlig.

Som helse og omsorgsminister har jeg det overordnede ansvaret for at underliggende etater under Helse- og omsorgsdepartementet leverer tjenester med høy kvalitet, og jeg stiller derfor krav til virksomheten ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det gleder meg å se at komiteens flertall har merket seg at instituttets innsats gir resultater.

Som kjent er instituttets virksomhet på dette feltet mer enn rutiner knyttet til DNA-analyser. Folkehelseinstituttet gir også råd og veiledning for optimal sikring og forsendelse av prøver, og driver forskning på områder som er nært knyttet til rutinevirksomheten. Jeg stiller meg derfor undrende til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV understreker at det er allmenn enighet om at Rettsgenetisk senter skal ha det nasjonale ansvaret for forskning og utdanning på det rettgenetiske feltet, spesielt sett i lys av den omfattende realkompetansen som Folkehelseinstituttet har innen rettsgenetisk arbeid.

Som forslagsstillerne viser til, innebærer arbeidet med DNA-analyser håndtering av sensitiv og personlig informasjon om enkeltmennesker. Jeg er derfor opptatt av at arbeidet med å åpne for flere akkrediterte leverandører må gjennomføres på en slik måte at de involverte partenes rettssikkerhet og personvern ivaretas på best mulig måte. Jeg merker meg at flertallet i komiteen deler mitt syn på dette. Dette sikrer vi best ved at det til enhver tid finnes tilstrekkelig analysekapasitet, og at man tilrettelegger for sikker kommunikasjon og forvaltning av informasjon fra flere leverandører.

Som nevnt i mitt brev av 5. september 2014 til komiteen har justis- og beredskapsministeren allerede åpnet for at politidistriktene kan bruke andre akkrediterte leverandører i enkelttilfeller, der de mener det er mest hensiktsmessig. Men dagens elektroniske samhandlingssystem begrenser som kjent muligheten for å utveksle sikker informasjon mellom andre enn Folkehelseinstituttet, Kripos og politiet. Dette vil regjeringen gjøre noe med. Politidirektoratet har derfor fått i oppdrag av justis- og beredskapsministeren å utrede ulike konsepter for tilrettelegging av sikker kommunikasjon og forvaltning av informasjon ved bruk av flere leverandører av DNA-analyser i straffesaker. Utredningen er nylig overlevert Justis- og beredskapsdepartementet, og jeg er gjort kjent med at Politidirektoratet har identifisert seks alternativer. I tillegg til nullalternativet er det fire alternativer som skilles ved at leverandørene har forskjellige roller og ansvar.

Nå vil jeg i samarbeid med justis- og beredskapsministeren gjennomgå alternativene og legge en plan for det videre arbeidet. Jeg setter derfor pris på at komiteens flertall ønsker å avvente spørsmålet om hvorvidt Rettsgenetisk senter kan utføre DNA-analyser til det er gjort en nærmere vurdering av alternativer, logistikkløsninger og finansieringsmodeller.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Freddy de Ruiter (A) [20:38:56]: Rettsgenetisk senter i Tromsø er akkreditert og klar til å gjøre DNA-analyser for bruk i straffesaker. Senteret har kompetente fagfolk, de skal utdanne rettsmedisinere og forskere på feltet. Et moderne laboratorium for DNA-analyse står klart og kan tas i bruk straks. Det vil bidra til å korte ned responstida og øke kapasiteten, slik at det kan tas flere prøver enn i dag. Under høringen i Stortinget understreket representanter for Rettsgenetisk senter at det praktiske analysearbeidet er avgjørende viktig også for senterets oppdrag med utdanning og forskning.

Ut fra disse opplysningene – vil helseministeren sørge for at miljøet ved Rettsgenetisk senter prioriteres foran kommersielle aktører med hensyn til å foreta DNA-analyser?

Statsråd Bent Høie [20:39:44]: Jeg forholder meg til regjeringsplattformen, der vi ikke skiller mellom private og offentlige aktører på dette området. Det som jo er vesentlig, er at en er akkreditert og holder de kvalitetskravene som stilles, og at en kan ha sikker kommunikasjon med Kripos og politiet for øvrig. Det har vi nå fått utredet ulike konsepter for, og justisministeren og jeg vil følge opp dette i det videre arbeidet. Men justisministeren har allerede gitt beskjed til politidistriktene om at de kan bruke akkrediterte miljøer hvis de har behov for å bruke andre enn Folkehelseinstituttet i dette arbeidet.

Tove Karoline Knutsen (A) [20:40:42]: Bare et spørsmål helt uavhengig av privat eller offentlig: Tatt i betraktning at dette er en veldig spisset kompetanse – vi skal utdanne folk som skal kunne gjøre rettsgenetiske tjenester på en trygg og sikker måte – hvor mange slike miljøer tenker helseministeren at vi egentlig trenger i landet? Eller vil han også gå til EØS-området for å få gjort disse tjenestene? Hva tenker ministeren om det?

Statsråd Bent Høie [20:41:15]: Det er bred enighet om at det er behov for flere miljøer i Norge – det betyr flere enn ett, det kan også bety flere enn to. Det viktigste er at en har de kvalitetskravene som er. Dette er undersøkelser som gjøres i et stort volum, og en må da ha sikker kommunikasjon med Politidirektoratet og Kripos.

Det er også andre krevende rettsundersøkelser som foretas andre steder enn i Norge på oppdrag av det norske politi, men det er mer unntaket.

Freddy de Ruiter (A) [20:41:47]: Det er investert betydelig i miljøet i Tromsø. Det opereres med beløp på et par titalls millioner kroner, som er investert i miljøet for å bygge opp denne kompetansen. Synes statsråden at det er fornuftig bruk av midlene ikke å satse på å benytte seg av det miljøet og den kompetansen som er der?

Statsråd Bent Høie [20:42:27]: Alt ligger til rette for å bruke det miljøet så lenge det er akkreditert, og hvis en får på plass god og sikker kommunikasjon. Men jeg forstår ikke at det skal brukes som et argument mot også å involvere andre miljøer som tilfredsstiller de samme kvalitetskravene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Karoline Knutsen (A) [20:42:55]: Det er riktig som en del representanter har sagt, at i en periode, 2010/2011, var det ulike syn på om vi trenger mer enn ett rettsgenetisk miljø i Norge. Det var stor uenighet i de rettsmedisinske miljøene sjøl, og det var slik at det slo inn også politisk.

Så er det ikke riktig, som representanten Nesvik sier, at det ikke ble tatt initiativ i budsjettet i 2013 overfor Rettsgenetisk senter. Det var faktisk slik at det rød-grønne flertallet på Stortinget i budsjettbehandlinga bestemte både å doble budsjettet til Rettsgenetisk senter og å be om at det ble gjort en utredning for å se på hvordan man kunne bruke de totale rettsgenetiske ressursene man hadde i Tromsø og i Oslo. Det var det Jonas Gahr Støre satte ned et partssammensatt utvalg for å få til, og man konkluderte med at i tre av fire foreslåtte modeller skulle Rettsgenetisk senter inn som en analysepart nummer to.

Jeg tror helseministeren tar litt feil når han sier at det ikke er enighet om dette. Dette har hele det rettsmedisinske og rettsgenetiske miljøet – i alle fall det store flertallet – gått inn for, og jeg mener også at det gjennom det arbeidet vi har gjort i Stortinget, er flertall i Stortinget for at Rettsgenetisk senter i Tromsø skal være et miljø nummer to. Da er det ikke flertall for at det kun skal være offentlig – det er det ikke – men for at det skal være et veldig sentralt miljø, og at man eventuelt kan supplere hvis man får behov for flere slike tjenester.

Jeg reagerer litt på at man snakker om objektivitet, og at det egentlig bare handler om å bestille noen DNA-analyser. Det er et bredt sammensatt kompetent akademisk miljø vi har i Tromsø, som skal forske, som skal utdanne rettsmedisinere, og som skal ha et tredje bein å stå på, som er den praktiske analyseoppgaven. De tre tingene henger sammen for at vi skal ha det akademiske miljøet som vi trenger i Norge for å forske, utdanne og gjøre analyser. Jeg må virkelig si at jeg undrer meg over at ikke regjeringa og helseministeren ser hvor viktig det er at denne kompetansen er brei, og at det henger sammen.

Så må helseministeren gjerne mene at vi bør ha andre kommersielle som måtte være akkreditert. Så vidt jeg vet, er det bare ett lite miljø som er akkreditert så langt – og gjerne det – men hvorfor ikke forstå og skjønne at man må satse på dette akademiske miljøet som vi har i Tromsø, og som kan stå i fare for å forvitre hvis det ikke blir tatt vare på. Det har regjeringa et ansvar for.

Statsråd Bent Høie [20:45:56]: Jeg vet ikke om jeg har uttalt meg uklart, eller hva som er utfordringen, men jeg har på ingen som helst måte uttrykt noe som helst negativt om det rettsgenetiske miljøet i Tromsø og deres muligheter og betydning. Men som andre som skal bidra inn til dette i politiet av et større omfang, må de ha på plass en sikker kommunikasjon med politiet og Kripos. Der har vi et arbeid som er på gang, og som vi nå har fått ulike konsepter for som vi skal vurdere.

Det som jeg reagerer på i innstillingen, er en merknad fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV om at «det er allmenn enighet om at RGS skal ha det nasjonale ansvaret for forskning og utdanning på det rettsgenetiske feltet». Det oppfatter jeg ikke at det har vært gitt uttrykk for. At de kan ha en rolle, er noe annet, men at de kan ha det nasjonale ansvaret på dette området, har jeg ikke oppfattet at det har vært enighet om.

Ketil Kjenseth (V) [20:47:06]: Bakgrunnen for denne debatten er ikke bare det rent faglige og akademiske, det er også en del etiske sider knyttet til den virksomheten som her foregår. Organiseringen av og tilhørigheten for Rettsmedisinsk institutt i Oslo har også vært en del av debatten og en del av grunnlaget for at en ønsket et – kall det – miljø nummer to. Det er ingenting i flertallets innstilling som slår beina under det. Det er viktig å skape et mangfold, og det er ingenting her som sier at Rettsgenetisk senter i Tromsø ikke også skal få drive med DNA-analyser.

Dette er en debatt en må se over et litt lengre perspektiv. Jeg ser fortsatt store muligheter for denne virksomheten. Jeg synes det er bra at vi fordeler og har flere miljøer som utfordrer hverandre og også ivaretar de etiske utfordringene knyttet til et svært krevende og avansert fagområde, slik at det ikke skapes uheldige monopoler i denne virksomheten. Det styrker også muligheten for å ha private aktører. Det er også et felt hvor en har samarbeid – som statsråden var inne på – med andre land, som gjør noen av de aller mest avanserte undersøkelsene og bistår Kripos bl.a. med det. Så jeg tror at dette er en virksomhet som kommer til å øke i tida framover, med den digitale utviklingen vi ser, og at alle de norske miljøene har en tydelig mulighet for vekst.

Presidenten: Tove Karoline Knutsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tove Karoline Knutsen (A) [20:49:05]: Jeg vil bare si til helseministeren at i 2009, da Rettsgenetisk senter ble opprettet, var det bred enighet om – det ble besluttet i Stortinget – at Rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø skulle ha det nasjonale ansvaret for utdanning av rettsmedisinere og for rettsmedisinsk forskning. Universitetsmiljøene var bredt inne i den beslutningen. Jeg har sett uttalelsene fra bl.a. Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Jeg kan ikke minnes at det har skjedd noen endring i akkurat det, så hvis ikke den nåværende regjering har bestemt seg for at det ikke skal være slik, ble det altså besluttet i 2009, ved opprettelsen av Rettsgenetisk senter, at der skulle det nasjonale ansvaret for rettsmedisinsk utdanning og forskning ligge. Og det har vært gjentatt, meg bekjent, i alle budsjettene deretter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.