Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:58:07]: (ordfører for saken): Utgangspunktet for saken er representantforslaget fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre fylkeskommunene mulighet til å stille miljøkrav til drosjenæringen.

Komiteen har merket seg at forslagsstillerne ønsker endringer i yrkestransportregelverket for å kunne sikre hjemmel for fylkeskommunene til å stille særskilte miljøkrav til nye drosjer. I dag er det slik at yrkestransportloven ikke gir verken løyvemyndigheten eller departementet hjemmel til å stille den type krav til drosjenæringen. Ut fra våre klimapolitiske målsettinger fastsatt i Stortinget er komiteen enig i at alle tiltak som kan ha en positiv effekt for forbedringer av luftkvaliteten, i byene spesielt, bør vurderes positivt. Kommuner og fylkeskommuner bør gis et handlingsrom for å kunne gjennomføre sin del av de miljøpolitiske målsettingene. Her har staten også en viktig rolle å spille for å bidra til å kunne skape nettopp et sånt handlingsrom.

Som statsråden skriver i brevet til komiteen, er kommunene, herunder også fylkeskommunene, gitt en rekke oppgaver og virkemidler som gir mulighet til å påvirke kilder til miljøskadelige utslipp. Kommunene er politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og ansvarlige for planlegging og tilrettelegging for et godt bomiljø for sine innbyggere. Det er derfor ikke unaturlig at det også bør gis muligheter til å stille miljøkrav til en næring som står for en ikke ubetydelig del av utslippene.

Det er også, som vi ser det i dag, noen positive trekk i bildet. Utslippene fra nye kjøretøy, Euro6, ser ut til å ha en klart gunstig effekt på de samlede utslippene. Det gjelder ikke minst de tyngre kjøretøyene. Beregninger fra Transportøkonomisk institutt viser at utslippene av NO₂ i Oslo-området – forutsatt at det er en naturlig utskiftning av kjøretøy – faktisk vil synke fra og med 2015. Det bør etter komiteens oppfatning gis mulighet til å kunne stille krav fra fylkeskommunene om null- og lavutslippsbiler for nye drosjer.

Det er likevel behov for å få til en overgangsperiode før eventuelt nye krav iverksettes. Dette er nødvendig for å ta de nødvendige hensyn til drosjenæringen, og ikke minst for at næringen kan gis en forutsigbarhet. Innføres strengere krav til nye drosjer raskt, kan dette medføre en såpass stor kostnadsøkning for selve taxinæringen at en i stedet for å skifte raskt ut eldre drosjer, velger å utsette utskiftning av bilparken. Det ville i tilfelle ha medført en utslippsøkning framfor reduksjon, noe som ville blitt svært negativt både for miljøet og for næringen.

Statsråden opplyser ellers i brev til komiteen at det er en tverrdepartemental arbeidsgruppe som nå er i sluttfasen av sitt utredningsarbeid. Gruppen skal

«vurdere behovet for virkemidler for å nå EU’s grenseverdier, samt vurdere hvilke virkemidler som evt. vil være hensiktsmessige å innføre, herunder effektiviteten av tiltakene og kostnader for offentlige og private».

Komiteen imøteser en sak til Stortinget hvor det gjøres rede for på hvilke måter fylkeskommuner kan gis mulighet til å stille krav om null- og lavutslippsbiler. Da er det samtidig viktig å gjøre rede for hvordan det kan legges til rette for forutsigbare og hensiktsmessige overgangsordninger for drosjenæringen.

Komiteens flertall er opptatt av at fylkeskommunen bør gis mulighet til å sette vilkår om null- og lavutslippsbiler for nye drosjer. Flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter derfor forslaget som fremmes i representantforslaget, og som lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen sikre fylkeskommunene mulighet til å sette vilkår om null- og lavutslippssaker for nye drosjer gjennom § 11 i yrkestrafikkloven.»

Jeg anbefaler hermed komiteens tilråding.

Olemic Thommessen hadde her overtatt presidentplassen.

Nils Aage Jegstad (H) [17:02:56]: I denne saken støtter Høyre forslaget om at man skal gi kommuner og fylker mulighet til å legge restriksjoner på drosjenæringen. Det er slik at i både Akershus, Oslo og andre større byområder er utslipp fra kjøretøy viktig. Det gjøres ganske mange investeringer knyttet til bl.a. kollektivtransport gjennom krav til bussene, hvor man kjører både nullutslippsbusser og hybrider. I denne saken er det snakk om drosjenæringen som i regjeringserklæringen er nevnt som et kollektivtransportmiddel, og vi mener det er nokså rimelig at også drosjene må underkastes det samme strenge kravet til klimautslipp som kollektivtransporten for øvrig.

Så ser vi at det er viktig for drosjenæringen å ha tid til å tilpasse seg, for det er veldig mange enkeltpersonbedrifter som betjener drosjenæringen, og sånn sett kan det være store investeringer som må tas. Det er ikke så enkelt for en enkeltpersonnæring, hvis man kan kalle den det, å følge opp til enhver tid. Dessuten skjer det stadig vekk utvikling ved at nye drosjer kommer, nye muligheter kommer. Her er det en balansegang mellom hva næringen tåler av nye pålegg, og hva samfunnet krever.

Det er derfor også viktig i denne sammenhengen at det er kommunene og fylkene som må ha denne myndigheten, for det er store forskjeller fra fylke til fylke og fra byområde til byområde. Det er klart at de utfordringene som særlig Bergen og Oslo har med tanke på utslipp og forurensning i deler av året, er annerledes enn de utfordringene f.eks. mindre byer og tettsteder rundt omkring i landet har. Noen steder er det nesten ikke drosjer, så det er ikke noe stort problem, egentlig.

Høyre slutter seg i hvert fall til og er med på flertallsinnstillingen. Vi mener at dette er en god sak, men den må følges opp på en balansert måte, slik at ikke drosjenæringen kommer i unødige vanskeligheter.

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [17:05:25]: Jeg skal gå rett på sak og være enda kortere enn jeg pleier.

Fremskrittspartiet mener at representantforslaget i denne saken vil kunne begrense de selvstendig næringsdrivende i taxinæringen. Taxinæringens frihet til selv å kunne velge bil ut fra behovene næringen har, er viktig, og Fremskrittspartiet ønsker færre – ikke flere – næringsreguleringer og pålegg.

Videre mener Fremskrittspartiet at forslaget begrenser konkurransen. Det er fortsatt bare et lite utvalg biler som tilfredsstiller slike krav som det her vil bli stilt. Det vil begrense konkurransen i markedet, og det vil også favorisere enkelte produsenter. Det kan også bli slik at drosjeeiere ikke vil fornye bilen eller bilparken sin, og det er vi ikke tjent med. Når de eventuelt ikke fornyer bilparken sin, vil det kunne gi høyere utslipp enn nødvendig. Jeg tror også at drosjeparken vil fornyes i mindre grad med en slik særregulering.

Fremskrittspartiet mener at det må være opp til næringsutøverne å velge bilmodell som samsvarer med forbrukerbehovet. Derfor kommer vi i Fremskrittspartiet til å stemme mot forslaget til vedtak i denne saken.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [17:06:34]: Det er viktig å sikre bedre luftkvalitet i byene. Det er det lokale klimaarbeidet som kommunene og fylkeskommunene står for, som spiller en rolle på mange områder. Å gi kommunesektoren større handlingsrom lokalt for å bedre luftkvaliteten og bidra til styrket klimafokus er riktig. Senterpartiet mener imidlertid at hensynet til taxinæringen tilsier at vi ikke kan gå for fort fram. Kostnadsøkningen kan bli så stor at det vil virke negativt for næringen.

Mange steder i landet er det fortsatt sånn at det ikke er godt nok utbygd med lade- eller påfyllingsstasjoner – hvis vi snakker om den typen biler – og da vil valget være svært vanskelig å følge opp når det gjelder en del av bilparken. Det er også et sammenfall at særlig den delen av taxinæringen som kjører lange turer, ikke da får den muligheten til påfylling av f.eks. strøm på strekningen, og det i de samme områdene der taxinæringen sliter med lønnsomhet og det kanskje bare er enkeltpersonbedrifter.

Derfor mener Senterpartiet at det er viktig å sikre forutsigbare og hensiktsmessige overgangsordninger for taxinæringen, og at man ikke går for fort fram, sånn at det er mulig for næringen å være med på et klimaløft som vi alle egentlig mener er fornuftig.

Abid Q. Raja (V) [17:08:13]: Jeg vil aller først benytte anledningen til å takke saksordføreren og ikke minst min medforslagsstiller, Heikki Eidsvoll Holmås, for forslaget. Jeg er selvfølgelig veldig glad for at Venstre i denne saken, og for så vidt også i en sak som kommer litt senere, om bildelingsordning, får gjennomslag. Dette gjennomslaget betyr at lokale og regionale myndigheter får to nye virkemidler for å styrke bymiljøet og nå klimamålene vi alle i fellesskap har forpliktet oss til. Det er viktig.

Transportsektoren står for 26 pst. av norske klimagassutslipp. Mens Norges totale klimagassutslipp har økt med 5 pst. siden 1990, har utslippene fra transportsektoren økt med hele 27 pst. For å nå målene i klimaforliket om samlet reduksjon av utslippene og at transportveksten i byområdene skal tas med sykkel, kollektivtrafikk og gange, trengs det flere virkemidler. Miljøkrav til drosjenæringen er et av dem. SV og Venstre har gått sammen om å fremme forslaget, og det får støtte av et bredt flertall. Det er bra.

Klimaforliket trenger at vi samarbeider for å finne tiltak for å nå målene vi har satt i fellesskap. Med dette vedtaket blir det mulig for fylkeskommunene å sette krav om at nye drosjer er lav- eller nullutslippsbiler. Med utviklingen av teknologi som har vært for biler den siste tiden, herunder utvikling av plug-in hybrider, vil det være mulig å stille miljøkrav til taxi. Nå har vi både elbiler, hydrogenbiler, plug-in hybridbiler, og det vil også komme flere muligheter. Dette vil være med på å redusere klimagassutslippene og bedre byluften, samtidig som en vil kunne drive drosjenæring.

Karin Andersen (SV) [17:10:15]: Jeg vil også takke komiteen, for den har sett at dette er et viktig bidrag for å nå sektormål på klimaområdet. Det er flere som har vist til at offentlig sektor er nødt til å begynne å bruke sin kjøpekraft på denne måten, altså når offentlig sektor kjøper og bestiller, men også når det gjelder ulike typer bevillinger. Så både til bevillinger og til bevilgninger må det være klimakrav i framtida.

I kommunal- og forvaltningskomiteen steller vi med offentlig sektor, og der må jeg si at det er en samlet komité som er mye mer entydig positiv til at det offentlige skal spille en veldig sterk pådriverrolle gjennom offentlige innkjøp, men selvsagt også hvordan man agerer ellers for å drive fram denne type ny teknologi, og bidra til at den blir kommersielt viktigere framover. Det er jo sånn markedsmekanismen kan brukes – til å nå positive ting. Så jeg er veldig fornøyd med det. Jeg vil også på vegne av Heikki Eidsvoll Holmås takke for det.

Det som jeg imidlertid er mer bekymret for, er at det er et parti som ikke er med på dette. Det er ganske spesielt, særlig fordi det partiet har samferdselsministeren, som nå blir pålagt å gjennomføre dette. Vi hørte nå representanten Godskesens innlegg, som er helt i strid med det Fremskrittspartiet er med på i kommunal- og forvaltningskomiteen, der de er med på at det er behov for et grønt skifte, og at det offentlige skal bidra til det. Derfor blir det interessant å høre hva samferdselsministeren sier om dette forslaget, om han er klar til å følge det opp og gjennomføre det, og om han mener at dette er et nødvendig bidrag for at den sektoren som samferdselsministeren har ansvaret for, også når sine klimamål, i henhold til behovene som er for reduserte klimautslipp, men også med tanke på klimaforliket, som setter helt klare krav til at sektorene må nå mål på sine områder.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:12:58]: Det er viktig å stimulere til mer miljøvennlig transport. Noen har hatt den tilnærmingen at man lar være å bygge ut infrastruktur i håp om at folk ikke skal trenge å transportere seg. Mange andre, heldigvis, har den tilnærmingen at man heller prøver å kutte utslippene fra de kjøretøyene som blir tatt i bruk, og ser på hvordan man kan ta i bruk nye energibærere, eller energikilder, for å sikre en mer miljøvennlig transportnæring. Det synes jeg er en fornuftig tilnærming.

Så er det viktig at vi velger de virkemidlene som fungerer. Vi har sett før hvordan regjeringen eller Stortinget hastet av gårde og vedtok stimulans til dieselbiler, som man ganske kjapt forsto ikke var et direkte sjakktrekk for å bedre luftkvaliteten i byene. Det er litt av det som vi sliter med nå, og derfor er det viktig at når vi gjør denne jobben, skal vi gjøre den skikkelig og godt. Jeg har orientert Stortinget om at det er en arbeidsgruppe som allerede jobber med dette. Man har også, i godt samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti i regjeringsforhandlinger i Nydalen, sagt at dette er en av de tingene som er viktig for et nytt flertall å jobbe med. Jeg har selvsagt merket meg at flertallet i komiteen mener at adgang til å sette vilkår om null- og lavutslipp for nye drosjer bør inngå i handlingsrommet for kommuner og fylkeskommuner, ut fra den sentrale rolle disse har i det lokale klimaarbeidet. Det skal vi følge opp.

Så har jeg også merket meg videre at flertallet i komiteen bemerker at hensynet til taxinæringen og forutsigbarhet for næringen må tillegges vekt, og at det derfor kan være behov for en overgangsperiode før eventuelle nye krav innføres. Det oppfatter jeg at er et signal om at vi skal ha en praktisk gjennomførbar måte for dette, men at målet er ganske åpenbart – man skal få nullutslipps- og lavutslippsbiler inn i bransjen. Det er også i tråd med den tilnærmingen regjeringen har når det gjelder biler som brukes i offentlig sektor generelt, men de må være hensiktsmessige. Vi vet at Vegvesenet f.eks. har en del biler, en del firehjulsdrevne pickups. Det nytter ikke å erstatte de med små eldrevne Mitsubishi Eon, for de dekker ikke samme formål. Men samtidig vet vi at mange i bl.a. hjemmehjelpstjenesten bare trenger et enkelt transportmiddel, og der har elbilen absolutt et konkurransefortrinn og et komparativt fortrinn.

Det som har blitt nevnt av flere, både de som støtter forslaget, og de som ikke støtter det, er at hvis man går fram på en slik måte at drosjenæringen ender opp med å få så høye kostnader at de som konsekvens lar være å bytte ut bilparken, har man ikke oppnådd utslippskutt. Det er derfor det er viktig at vi gjør det på en slik måte at vi også stimulerer drosjenæringen til å bytte ut bilene med den frekvensen de pleier å ha, sånn at de får faset inn nye biler og ikke bare ender opp med å ha flere gamle biler. Men jeg tror alle i denne salen er innforstått med den problemstillingen, og den må vi løse på best mulig måte.

Jeg setter nå i gang et arbeid med forslag til endring av yrkestransportloven, som gir fylkeskommunene og Oslo kommune hjemmel til å sette vilkår om null- og lavutslipp for nye drosjer, i tråd med det forslaget som er fremmet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Magne Rommetveit (A) [17:16:20]: Eg vil først berre seia at Arbeidarpartiet sjølvsagt òg står bak og støtter dette forslaget om å gje fylkeskommunane moglegheit til å stilla miljøkrav.

Samferdselsministeren og klima- og miljøministeren skreiv 29. oktober ein kronikk som heiter Framkommelighet + miljøtiltak = Klimapolitikk for fremtiden. Der står det veldig mykje, bl.a:

«Vi bor i et langstrakt land. For noen vil bilen være det rasjonelle valget. Derfor vil vi stimulere til at flere kan velge kjøretøy med mer miljøvennlig teknologi.»

Mitt spørsmål er: Kva for konkrete stimuli ser statsråden for seg overfor drosjenæringa spesifikt?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:17:10]: Det handler om å synliggjøre hvilke muligheter som fins innenfor bilbransjen. I dag er det ofte sånn at hvis man kjører en Mercedes E-klasse som drosje, vil man innse at Tezla Model S er det eneste alternativet man har i dag, med den rekkevidden som en E-klasse har, og gitt den samme komfort og romstørrelse. Det er å sørge for at en får synliggjort hvilke hybridbiler som er tilgjengelige på markedet, og der har vi jo gjennom budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti fått en god satsing på hybrid, som gjør at flere vil kunne bruke det, og da vil flere ønske å bruke det.

Så er det også sånn at når det gjelder mange nye teknologier, vil man oppleve at noen er veldig ivrige etter å ta i bruk ny teknologi, andre er mer skeptiske. Skal man få gjennombrudd for teknologi, handler det om å overbevise dem som i dag er litt skeptiske – og det er en del av dem innenfor drosjebransjen – at de kan bli trygge på at det å kjøpe en elbil eller en hybridbil gir den samme driftssikkerheten og den samme rekkevidden som en konvensjonell f.eks. Mercedes E-klasse har i dag.

Magne Rommetveit (A) [17:18:14]: Takk til statsråden for svaret.

Eg oppfatta at statsråden i sitt hovudinnlegg eigentleg var veldig positiv til dette og positiv til forslaget. Eg kunne tenkt meg å spørja: Er det sånn at statsråden synest at hans partikollegaer som sit i komiteen, like så godt berre kunne gått inn for det, i og med at statsråden seier han vil gjera så mykje med det?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:18:50]: Jeg tror at hvis man leser innstillingen her, ser man på merknadene at alle partiene i Stortinget står sammen om dette. Det er jo et veldig viktig signal om hva man vil. Vurderingen er nok om en må ha et forslag for å understreke det som allerede står i regjeringsplattformen – om det er nødvendig eller ikke. Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen vet hva som står i regjeringsplattformen, og de vet hva jeg jobber med. Så tror jeg også det er viktig for noen å markere at en skal gjennomføre tiltak som er praktisk gjennomførbare, og ikke så raskt, som noen av de ivrigste gjerne ville, for det å gjennomføre krav raskt kunne medført at en ender opp med at en ikke bytter ut drosjeparken i det hele tatt. Da hadde en altså fått motsatt effekt av det en ønsker, og det er nok den diskusjonen som har gått internt i Fremskrittspartiet – ikke viljen til å nå målet, men hvordan en best når det.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [17:19:47]: En av de tingene som er nødvendig for at dette skal bli praktisk gjennomførbart, er at det blir ladestasjoner og påfyllingsstasjoner etter hvert som det kommer hydrogenbiler.

Hvordan vil statsråden se til at man greier å få bygd ut dette på landsbasis, sånn at det er mulig å kjøre over lange distanser rundt omkring der det er mer spredt bygd og man ikke har de mulighetene som er i dag?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:20:22]: Vi har gjennom å styrke Enova og Transnova – bl.a. ved å slå dem sammen og få en mer effektiv organisasjon for å få inn mer kapital – gjort det mulig ved at den organisasjonen gir støtte til ny teknologi, gir støtte til ladestasjoner av ulike slag. Så bør det være en faglig vurdering av hvor en får best støtte og best nytte av de pengene som Stortinget bevilger til disse formålene.

Så tror jeg det også er viktig at vi sørger for å bygge opp infrastruktur når det gjelder energiforsyning til kjøretøy, som er så effektiv og robust at folk faktisk tør å ta det i bruk. Da må vi se på utbredelsen av bilene. Noen biler har stor rekkevidde, andre mindre rekkevidde. Så må en også se på hvor lang ladetid en har, hvor lang påfyllingstid en har. Derfor er jeg veldig glad for at vi har Transnova som har fagfolk på dette området, og som vil gjøre gode vurderinger av dette.

Abid Q. Raja (V) [17:21:27]: Jeg har forstått det slik at enkelte i Fremskrittspartiet ikke tror på klimaendringene. Jeg vet også at enkelte i Fremskrittspartiet tror at klimaendringene finnes, men at de ikke er menneskeskapte.

Jeg tror de fleste i Fremskrittspartiet er enige om at dieselbiler på vinterstid skaper luftkvalitet som fører til helseplager. Sånn sett vil dette forslaget bidra til at helseplager i storbyene, hvor trafikken er økende, vil gå ned.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvordan planlegger statsråden å være pådriver? Jeg tror at han som jeg er opptatt av at drosjenæringen skal fortsette å være en næring, eksistere og kunne ha gode rammebetingelser. Hvordan kan vi tilrettelegge, slik at vi får bygd f.eks. flere hydrogenstasjoner? Toyota har laget en god bil som man kunne kjøre her i Oslo og i andre storbyer i Norge. Og ikke minst: Hvordan kan vi få ned avgiften man betaler når man hurtiglader en bil? Man sparer tid ved å hurtiglade, men man må betale en større avgift fordi man rett og slett sparer tid. Hvordan vil statsråden være en sterk bidragsyter, slik at vi får på plass en god næring og samtidig får ned utslippene i byene?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:22:38]: La meg bare oppklare en liten forvirring i innledningen. Jeg tror ikke det er noen i Fremskrittspartiet som meg bekjent sier at det ikke er endringer i klima på noe tidspunkt. Det er ting man har observert over tid. Den diskusjonen som har gått i Fremskrittspartiet og mange andre plasser, er hva slags årsakssammenheng det er mellom de observasjonene vi har, og det mennesket gjør. Vi i Fremskrittspartiet er veldig tydelig i vårt partiprogram – selv om de fleste velger å ignorere det i debatter – og har sagt at vi skal ha en føre-var-holdning, at vi skal gjennomføre tiltak, men at vi må gjennomføre tiltak for kutt i menneskeskapte CO₂-utslipp der vi får størst effekt, størst reduksjon.

Når det gjelder kjøretøy, er det helt åpenbart, som også representanten Raja var inne på, at dieselbiler forurenser mer i byer enn bensinbiler og definitivt mer enn elbiler. Derfor var den dieselbilpolitikken som ble ført under den forrige regjeringen noen år, ikke bra med tanke på denne problemstillingen. Så har vi vært opptatt av å ha kontakt med bransjen nettopp for å se på hvordan vi kan utbre elbiler i større grad, og at bransjen er med og bidrar med ladepunkter.

Karin Andersen (SV) [17:23:54]: Det er helt riktig at statsråden er nødt til å gjennomføre disse kravene, slik at det faktisk blir en bedring. Men noe av ansvaret som statsråden da har, er punkt 1 å bidra til å få på plass den infrastrukturen som skal til for at disse bilene skal ha mulighet til å kjøre, og punkt 2 å sette en veldig klar tidsfrist, for det vet vi fungerer. Når man setter en klar tidsfrist, er det mulig å nå den, og da skjer det også teknologiutviklinger, og man får flere biltyper å velge mellom – som har vært et av ankepunktene mot dette forslaget nå.

Det er jo slik at det offentlige er en svært stor kunde og har veldig stor innkjøpskraft. Ser statsråden helt klart at det er uhyre viktig hvordan den kjøpekraften inn i ulike markeder blir brukt til fordel for klimavennlige alternativer?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:25:00]: Som jeg nevnte i mitt innlegg, har regjeringen sagt i regjeringsplattformen at vi i større grad skal ta i bruk nullutslipps- og lavutslippsteknologi på biler innenfor transportbransjen, men også på ferger o.l. innenfor andre deler av transportsektoren. Så det er ingen motstrid mellom det representanten her ønsker, og det regjeringen allerede er i gang med.

Jeg tror det er viktig at vi til tross for mange ønsker om at Norge skal lede an, er litt jordnære på hva vi faktisk har påvirkningskraft på når det gjelder andre lands bilfabrikanter. Jeg vil bare minne om at bilsalget i Norge på et år er mindre enn det ett av de tre amerikanske bilselskapene selger på én måned i USA. Det er liten grunn til å tro at de kommer til å legge om sin produksjonslinje fordi Norge etterspør noen få ekstra biler av en spesiell type. Derfor er det viktig at vi sammen med mange andre land bidrar til å stille krav for å lede retningen, men ikke at vi går alene og får et udekket behov innen transportsektoren. Men her skjer det heldigvis mye, uavhengig av hva Norge gjør.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ola Elvestuen (V) [17:26:18]: Jeg er faktisk uenig med statsråden i den siste uttalelsen hans, om at det er vanskelig for enkeltland å gå foran. Jeg synes denne saken tvert imot viser at det ikke bare er enkeltland, men også byer og lokale myndigheter som går foran og driver utviklingen framover.

Venstre er veldig glad for at vi får dette vedtaket i dag, men det er bare ett steg på veien for å få krav om mer miljøvennlige drosjer. Dette har tatt tid, og det er viktig å huske på at ingenting er gjort før det faktisk er gjennomført.

Tilbake i 2012 hadde jeg selv gleden av, som byråd i Oslo, å legge fram forslag om å stille miljøkrav til drosjenæringen, et forslag som ble vedtatt med et bredt flertall i Oslo i 2013, og som er vedtatt igjen i 2014, med konkrete forslag om hvordan dette skal gjøres i samarbeid med næringen, og med en tidsfrist først til 2020 og så fram mot 2023.

Siden vi hadde gjort grundige juridiske vurderinger med kommuneadvokaten, som mente at det lå innenfor dagens lovverk at man kunne stille den typen krav som løyvemyndighet, ble vi veldig overrasket da det kom et brev fra den rød-grønne regjeringen, fra Samferdselsdepartementet, som satte en stopper for den prosessen med sin juridiske vurdering. Derfor er vi fornøyde med at vi nå har fått et nytt flertall, og også at den gamle regjeringens partier tydeligvis har kunnet tenke friere igjen og er med på dette forslaget. Vi får ryddet opp i dette når vi nå har et nytt flertall som kan ta et steg videre.

Jeg deler ikke denne bekymringen for hva som vil kunne skje med drosjenæringen. Vi må huske på at dette ikke er et vedtak om å innføre krav til drosjenæringen, dette er et vedtak om at man skal delegere en myndighet til løyvemyndigheten. Vi må stole såpass på lokale myndigheter at de klarer å ha en god dialog med næringen. De ser selv hvilken framdrift som er fornuftig innenfor sine områder, som vil variere. Nettopp derfor skal dette også være et lokalt vedtak, og derfor er dette noe man med trygghet kan delegere ned til løyvemyndigheten.

Alternativene finnes, det gjør de allerede i dag. Det er elbiler, det er biogass, det er etanol, og hydrogen er på vei inn. Men det som er viktig i den videre prosessen, er at statsråden ikke påtar seg å gå inn i alle detaljene som også lokale myndigheter skal gjøre en vurdering av, men nettopp får gjennom et lovverk som gjør at vi får på plass delegeringen, og så skal jobben og gjennomføringen gjøres av lokale myndigheter. Men dette er ett viktig steg på veien.

Karin Andersen (SV) [17:29:25]: Jeg er veldig enig i mye av det representanten Elvestuen sa, men jeg tror også representanten Elvestuen vet utmerket godt at SV har vært en pådriver for dette hele tida, akkurat som Venstre har vært i Oslo. Det er helt riktig at det er byer og områder som går foran.

Jeg reagerte også da statsråden sa at det ikke er viktig for Norge å ta en lederrolle i dette. Selvfølgelig er det viktig for Norge å ta en lederrolle i dette. Norge har en sterk kjøpekraft, det kan vi se bare på den elbilpolitikken vi har ført her i Norge. Den har vært med på å drive fram en elbilutvikling som veldig mange ikke trodde skulle skje, og det skjer jo fordi man bruker virkemidler for å oppnå en ønsket virkning. Derfor bekymrer det meg litt at statsråden virker såpass tilbakeholden som det han gjør, men jeg håper at han ikke bare ser alle motforestillingene her, men også ser hvordan Norge kan påvirke dette framover, for han må også på sine områder oppfylle klimaforlikets målsettinger. Da trenger man å ha denne type virkemidler i verktøykassa si, slik at man kan få ned utslippene på alle områder. Da må det også legges penger på bordet i framtidige budsjett, slik at det blir ladestasjoner og infrastruktur for denne bilparken også, så det blir enkelt og lettvint for dem som bruker denne type biler framover.

Vi er nødt til å ha slike krav framover for både privatbiler og bilparken generelt. Da er tidsfrister helt nødvendig, for det har vist seg at hvis man ikke setter tidsfrister, får man ikke gjennomført denne type teknologiskift, men med tidsfrister har bl.a. norsk industri vist at de har fått fram klima- og miljøvennlige løsninger på områder der andre har spådd at det ikke var mulig. Men det var mulig fordi man visste at rammebetingelsene var på denne måten, og da hadde man lyst til å være med i business og ikke være «out of business». Så dette funker.

Ola Elvestuen (V) [17:32:05]: Jeg beklager at jeg forlenger komiteens debatt, men denne saken engasjerer meg, også fordi vi faktisk trenger å få dette på plass. Mitt poeng er at man ikke trenger å sette noen nasjonale tidsfrister her. Dette gjøres også lokalt.

Når det gjelder det med infrastruktur, har vi her virkemidler som er på plass. Vi har det via Transnova og nå via Enova, og det gjøres også i samarbeid med løyvemyndighetene. Det må legges fram et system, sånn at man har en infrastruktur som legger til rette for drosjenæringen, og dette gjøres i samarbeid med drosjenæringen. Det viktige nå er at vi gjør det, at vi ikke er en brems som nasjonal myndighet, men at man slipper den lokale kreativiteten og mulighetene fri, sånn at man kan drive fram en utvikling lokalt.

Dette skjer ikke bare i Norge, det skjer også internasjonalt at lokale myndigheter driver fram en positiv utvikling. Det er bra for de reisende – det er viktig – og det er bra for drosjenæringen selv, som må fornye seg, og som får vist fram at de er en del av kollektivtrafikken, et supplement, og en nødvendig del av en utviklet kollektivtrafikk hvor man også har de samme kravene. Det er bra fordi man får redusert lokal forurensning, som er et problem mange steder, og det er bra fordi man er med og reduserer klimagassutslipp. Det er også bra fordi det er med på å drive fram en utvikling – en utvikling som er et eksempel for andre, som viser at det er mulig å få til, og som vil ha en betydning også langt utover de løyveområdene hvor dette nå – etter at det endelig gjennomføres – kan bli en realitet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.