Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rasmus Hansson (MDG) [17:54:07]: (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke forslagsstillerne Per Olaf Lundteigen og Marit Arnstad for å sette en viktig sak på dagsordenen og komiteen for øvrig for konstruktivt samarbeid. Alle har strukket seg for å sikre løsninger som gir en bra start for det kunnskapsløftet for natur som må komme. Regjeringspartiene har vist fleksibilitet, slik at vi nå står sammen for å sikre et økologisk grunnkart for Norge.

La meg trekke fram to ting. Vi som har fulgt miljødebatten en stund, vet at ansvarsdelingen mellom Artsdatabanken og Miljødirektoratet er krevende. Med denne innstillingen slår komiteen klart fast Artsdatabankens nye rolle i utarbeidelsen av det økologiske grunnkartet for Norge. En enstemmig komité skriver:

«Artsdatabanken skal ha ansvar for utvikling av datasystemer for praktisk naturtypekartlegging i felt, lagring av naturtypedata, for at disse dataene blir kvalitetssikret og for å gjøre dataene tilgjengelig for alle brukere.»

Dette innebærer at faglig kunnskap om norske arter og naturtyper samles på ett sted, og at Artsdatabanken blir navet i et faktasystem som alle aktører i alle sektorer må forholde seg til. Samtidig skal Miljødirektoratet fortsatt spille sin sentrale rolle som bruker av kunnskap i praktisk forvaltning. Et bredt flertall i komiteen forutsetter at direktoratet

«viderefører arbeidet med å definere hvilke verdifulle naturtyper som skal kartlegges, og bestiller kartleggingen av disse. Miljødirektoratet skal også utarbeide kriterier for verdisetting av natur, samt å gi veiledning om forvaltning og skjøtsel av natur. Miljødirektoratet skal også videreføre Naturbase, der avgrensning av forvaltningsområder basert på grunnlagsdataene fra naturtypekartleggingen er et element».

Vi forutsetter at klima- og miljøministeren raskt iverksetter denne klare arbeidsdelingen i praksis. Det er avgjørende for å få mest mulig igjen for de foreløpig 25 millionene som Stortinget bevilget til et kunnskapsløft for natur. Og jeg håper at klima- og miljøministeren kan bekrefte at dette arbeidet blir igangsatt raskt.

For det andre er jeg glad for at et bredt flertall i komiteen ser at det haster å få på plass et økologisk grunnkart for Norge samtidig som vi

«forutsetter at alle eksisterende data og forvaltningsråd i Naturbase ivaretas og inngår i kunnskapsgrunnlaget for arealforvaltningen og legges til grunn i arealforvaltningen».

Komiteens behandling forutsetter at norsk natur skal forvaltes kunnskapsbasert, og at vi får de beste beslutningene og mest mulig oppdatert kunnskap lagt til grunn. Dette er et grunnsyn som forplikter, og som både regjering og opposisjon bør merke seg. Det gjelder ikke bare i festtaler, men framfor alt når kritiske spørsmål skal avgjøres i forvaltningsplan for havområdene, i beslutninger om sjødeponier for gruveavfall eller om nye vasskraftutbygginger. Vi trenger verdinøytral kunnskap for å kunne avklare hva og hvor iskanten er og i spørsmålet om hvorvidt gruveavfall truer blålangens gyteområder. Når vi sier vi vil legge Artsdatabankens objektive, verdinøytrale fakta til grunn for naturforvaltningen, må vi også gjøre det f.eks. når den samme Artsdatabanken slår fast at arten ulv er kritisk truet i Norge.

I det framtidige bærekraftige Norge, som alle synes enige om at vi vil utvikle – det er bare litt uenighet om vi vil gjøre det nå eller en annen gang – må natur nødvendigvis få større betydning og større verdi enn den har i dag. Et samfunn i balanse med omgivelser og framtid må i langt større grad baseres på ressurser som reproduserer seg selv – altså på natur. Behovet for mer kunnskap om norsk natur strekker seg derfor langt forbi det som trengs for å ivareta tradisjonelt naturvern. Dagens gode vedtak om en mer kunnskapsbasert naturforvaltning må derfor være en begynnelse, og de 25 millionene vi nå bruker i året, må multipliseres mange ganger for å dekke den naturkartleggingen som vi kommer til å trenge for framtida.

Sammenlikningsgrunnlaget er milliardene vi årlig investerer i petroleumskartlegging. Det er investering i naturkunnskap i en slik størrelsesorden vi må tenke når vi videreutvikler kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig framtid.

Åsmund Aukrust (A) [17:58:50]: La meg starte med å takke representanten Rasmus Hansson for et veldig godt innlegg. Arbeiderpartiet deler hans vurdering, og i denne saken er Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne enige om omtrent alle merknadene som er i saken.

Dette er en veldig viktig debatt, for i tillegg til klimaendringene er tap av biologisk mangfold den virkelig store miljøutfordringen som vi står overfor. Og den blir enda større på grunn av klimaendringene. Det biologiske mangfoldet er også et stort offer for klimaendringene. Vi ser i dag at naturmangfold forsvinner i et tempo som er dramatisk mye raskere enn det vi har sett tidligere. Flesteparten av økosystemene vil få problemer med å tilpasse seg et varmere klima. Arter må flytte oppover i fjellet eller nordover. Arter med små populasjoner er spesielt utsatt. Så arbeidet med det biologiske mangfoldet vil bare bli viktigere med årene. Arbeiderpartiet ønsker mange debatter i denne perioden rundt dette viktige spørsmålet.

I dag er over 2 000 arter og over 40 naturtyper i Norge utryddingstruet og trenger en aktiv redningsaksjon. Derfor haster det med å styrke vern og skjøtsel av truet natur – hvis ikke, blir mye borte de neste tiårene.

Det biologiske mangfoldet har en verdi i seg selv, men det har også en stor verdi for mennesker. Arter og naturtyper produserer livsnødvendige tjenester til oss: rent vann, ren luft, medisiner, mat og folkehelse. Derfor er et mangfold nødvendig for å sikre disse tjenestene også i framtiden.

Arbeiderpartiet forutsetter at arbeidet med å sikre arters overlevelse i Norge videreføres gjennom naturmangfoldloven og gjennom den handlingsplanen for naturmangfold som regjeringen har sagt skal komme til Stortinget. Arbeiderpartiet ser fram til at Stortinget skal få den i løpet av året, og gjennom behandlingen av meldingen i Stortinget må vi legge til rette for at det utarbeides nye handlingsplaner for arter og naturtyper. Vi må iverksette og igangsette konkrete tiltak som bygger opp igjen ødelagt natur, og som gir vern mot aktiviteter som kan ha negativ påvirkning på artene. Vi må styrke artsprosjekt for å få mer kunnskap om naturen.

La meg til slutt si at for å styrke kunnskapsgrunnlaget for framtiden, må vi få til et løft for å rekruttere flere unge folk til å utdanne seg og drive med forskning innenfor dette fagfeltet. Viktig nøkkelkompetanse forsvinner hvis ikke flere studenter utdannes til økt kunnskap om og forståelse for naturen og artsmangfoldet. Så vi må både utdanne flere og ansette flere til å arbeide med dette viktige arbeidet.

Tidligere i dag behandlet Stortinget langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og vi beklager at i både denne saken og den saken vi behandlet tidligere i dag, valgte regjeringspartiene ikke å tilslutte seg de merknadene vi har om viktigheten rundt dette feltet. Men vi håper at ministeren engasjerer seg internt i regjeringen, i samarbeid med kunnskapsministeren, for å få flere forskere på dette viktige området.

Nikolai Astrup (H) [18:02:25]: Naturmangfoldet er grunnmuren menneskene bygger samfunn og økonomi på. Robuste økosystemer med stort mangfold av arter og gener sikrer tilgangen til mat, rent vann og naturressursene vi utnytter for å bygge hus og skaffe energi. De gir opplevelser og livskvalitet og er en viktig del av kulturen i mange ulike samfunn. I Norge er vi utstyrt med en variert natur og et mangfold av livsformer det er viktig å ta vare på.

Økosystemet som verdens artsmangfold utgjør, yter utallige og essensielle tjenester. Det er derfor avgjørende at vi forvalter det biologiske mangfoldet på en bærekraftig måte. Menneskene har et grunnleggende ansvar for å forvalte naturen. Vi har en plikt til å bevare livsgrunnlaget vårt på en slik måte at vi overleverer kloden til våre etterkommere i minst like god stand som da vi overtok den. Naturen må derfor forvaltes med respekt, ut fra sin egenverdi. Naturens mangfold er utviklet naturlig over lang tid og gjennom påvirkning fra sivilisasjonen. Det er en viktig oppgave å ta vare på naturens mangfold for kommende generasjoner. Dette skjer etter Høyres mening best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk.

Artsmangfoldet har endret seg gjennom hele jordens historie, arter har forsvunnet, endret seg, og nye har kommet til. Dette er en naturlig del av evolusjonen og livsformen. Derfor forsvant bl.a. dinosaurene for 65 millioner år siden, og en rekke andre arter har forsvunnet som følge av at de ikke har klart å tilpasse seg endrede livsbetingelser på jorden. Denne utviklingen har alltid skjedd og vil fortsette.

Det som er alvorlig, er den utryddelse av arter som ikke er en del av den naturlige evolusjonen og livsformen på jorden, men som kommer i tillegg som følge av menneskelig aktivitet, og som pågår i et langt raskere tempo. Denne utryddelsen av arter er det vi må stoppe.

Selv om det hersker ulike oppfatninger om hvor raskt utryddelsen av arter skjer, er det likevel viktig at det settes i verk tiltak for å bevare artsmangfoldet. Gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold har verdenssamfunnet blitt enig om å stanse utryddelsen av arter, og under denne konvensjonen ble verdens land i Nagoia i 2010 enige om en strategisk plan for å oppnå dette målet innen 2020.

Aichi-målene er en plan bestående av 20 delmål. Konvensjonen er viktig, men det viktigste er likevel hvordan man følger den opp på hjemmebane for å nå målene. Mange av delmålene vil være krevende å innfri i Norge, og de stiller oss overfor en rekke dilemmaer og mulige konflikter. Et viktig verktøy for å ta vare på naturmangfoldet er naturmangfoldloven, som Stortinget vedtok våren 2009. Loven gir felles rammer, prinsipper og regler for bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. En viktig forutsetning for at naturmangfoldloven skal virke etter hensikten, er at vi har tilstrekkelig kunnskap om forskjellige arter, naturtyper og økosystemer.

Regjeringen og samarbeidspartiene har startet Kunnskapsløftet. I 2015 er det øremerket 25 mill. kr til kartlegging av truede arter og naturtyper. Det er en god begynnelse. Økt kunnskap er avgjørende for å kunne føre en miljøpolitikk tuftet på forvalteransvaret. Samtidig vil økt kunnskap gjøre det lettere å forene naturens behov med behovene en moderne sivilisasjon krever. Også i fremtiden vil vi trenge nye veier, jernbanelinjer, kraftoverføringer og flere bygg og boliger. Et sterkt kunnskapsgrunnlag vil sikre mer effektive og mindre konfliktfylte planprosesser og utbyggingssaker. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av økt kunnskap og økt kartlegging vil være betydelig.

Regjeringen har varslet at den vil legge frem en ny handlingsplan for naturmangfold i 2015, og at handlingsplanen vil omfatte forslag til tiltak som vil forbedre datagrunnlag, datakvalitet, databaser og ikke minst deling av data. Innhenting av ny konkret kunnskap om forekomster av verdifulle naturtyper må få høy prioritet.

Artsdatabanken spiller i dag en svært viktig og sentral rolle i å levere objektive vurderinger av rødlisting og svartelisting av arter og rødlisting av naturtyper. Det er naturlig at Artsdatabanken har en sentral rolle i utviklingen av datasystemer for praktisk naturtypekartlegging, lagring av naturtypedata, kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring.

La meg til slutt si at det er gledelig at det er så bred enighet i Stortinget om å satse på økt kunnskap om norsk natur. Det er viktig for å ruste Norge for fremtiden.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [18:06:30]: Jeg vil starte med å si at det å være politiker i denne perioden er veldig kjekt, fordi det gir muligheter for gjennomslag for alle partier her i denne sal. Det viser alle de forslagene som vi står sammen om. Det synes jeg personlig er veldig positivt.

Men så til denne saken: Vi trenger et kunnskapsløft for naturen. Et kunnskapsløft vil bidra til at vi får på plass kunnskap om den mest verdifulle naturen vi har, natur som er spesielt viktig å ta vare på for å bevare biologisk mangfold.

I dag er situasjonen den at tre av fire av de mest verdifulle naturområdene i Norge ikke er kartlagt. Norge mangler dermed et solid og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag om hvor den trua naturen finnes. Skal vi få det til, må vi kartlegge naturen vår, både for arter og for naturtyper.

Kunnskapsbasert forvaltning av naturen krever at verdiene er kartlagt, slik at man vet hva som finnes hvor. Allerede så tidlig som i 1997 var det et politisk mål at alle kommuner skulle ha gjennomført kartlegging og verdisetting av det biologiske mangfoldet på kommunens arealer innen 2004.

I 2007 var ca. 27 000 lokaliteter på fastlandet kartfestet. I dag er det rundt 51 000 som er kartlagt. Dette ville tilsvart nesten 40 pst. dekning etter 2007-tallene, men det har i mellomtida kommet inn nye naturtyper som ikke var kjent som verdifulle i 2007.

I tillegg tilsier internasjonale forpliktelser at flere naturtyper bør kartlegges. På denne bakgrunn anslo Miljøfaglig Utredning i oktober 2013 at 25 pst. dekning av viktige naturtyper er et rimelig anslag på landsbasis. På artsnivå er kunnskapen sannsynligvis enda dårligere. Dekningsgraden av verdifull natur har dermed stått nesten på stedet hvil siden 2007.

Ifølge naturmangfoldloven § 8 skal offentlige beslutninger som berører biologisk mangfold, baseres på kunnskap. I tillegg skal føre-var-prinsippet ligge til grunn. Bedre kunnskap vil, i tillegg til å sikre naturverdier, redusere konflikter og øke hastigheten i planprosesser på grunn av større forutsigbarhet. Kunnskaper om naturverdier vil ofte gjøre det mulig å finne tilpasninger som reduserer konflikter.

SABIMA, Norsk Industri, Norsk Bergindustri og Byggenæringens Landsforening tok i vår initiativ til å få et kunnskapsløft for naturen. Hvorfor finner en så spesiell allianse, må vi vel si, sammen? Jo, all erfaring tilsier at når en har kunnskap om naturverdier i starten av en planprosess, vil det ofte være mulig å finne alternativer og tilpasninger som reduserer konfliktpunkt, eller endog fjerner dem helt – raskere beslutninger i byggeprosesser og mindre av at trua natur forsinker og fordyrer bygging av veier og boliger.

Hastigheten i planprosesser vil samtidig øke fordi gode kartlegginger av naturverdiene fort kan ta tid. De er ofte årstidsbestemt og kan kreve en del planlegging.

Naturen har både en egenverdi og yter oss verdifulle tjenester. Vi er forpliktet til etter både nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler å ta vare på naturmangfoldet. Derfor må vi vite hvor naturverdiene eksisterer. Når vi vet det, kan planleggingen ta hensyn til dette og bidra til at fremtidige generasjoner får nyte det biologiske mangfoldet.

Kartlegging vil være fundamentet for kunnskapsbasert forvaltning. Det er derfor i alles interesse at naturtypene i Norge kartlegges langt bedre enn i dag.

Jeg er glad for at vi i budsjettavtalen fikk gjennomslag for 25 mill. kr til et kunnskapsløft for natur. Det er en start, og jeg håper vi kan øke satsinga i åra fremover.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:11:32]: Hvorfor er det behov for et kunnskapsløft for naturmangfold nå? Jo, det er fordi vi er nødt til å satse mer på bruk av levende organismer på land og i hav for menneskenes karbonforsyning. Vi må altså ha grønne karboner istedenfor svarte karboner fra olje, gass og kull. Det vil gi et økt press på sjeldne arter og naturtyper, og i denne viktige forvaltningen må vi vite hva vi gjør, sånn at vi kan kombinere økt bruk av grønt karbon fra hav og land med det å verne og ta vare på sjeldne arter og naturtyper.

Bakgrunnen er at Norge er et av de landene i Europa med størst naturvariasjon – fra nord til sør, fra øst til vest, fra hav til høyfjell. Vi er et sjeldent land, med stor variasjon og dermed stor artsrikdom. Utforskning av mangfoldet av arter og naturtyper sto helt sentralt i forskning og undervisning ved norske universiteter og høyskoler fram til 1980-tallet. Etter det har internasjonaliseringa og forskning og undervisning endret kriteriene for støtteverdig forskning fullstendig. Forskning med hovedformål å beskrive naturvariasjon, arter og økosystemer blir ikke finansiert av Forskningsrådet i 2015. Fagligheten er under press, og det er en sammenheng mellom nedbygging av fagmiljøene og svekkelsen av vern på vitenskapelig grunnlag.

Og videre, utdanninga: Svekking av naturmangfoldforskning ved universitetene har ført til nedtrapping av forskningsbasert undervisning. Feltundervisning er kraftig redusert, særlig på lavere grads studier. Og nye kandidater har mye svakere kunnskap om arter, naturtyper og kartleggingsmetodikk i dag enn for 30 år siden. Paradoksalt nok har etterspørselen etter kandidater med slik bred kunnskap økt sterkt.

Og det tredje: langsiktighet. Naturen er kompleks, djup naturmangfoldkunnskap krever allsidig fagbakgrunn innen biologi, geologi, geografi, kjemi og historie – og mange års feltarbeid. Langsiktighet er en forutsetning for å bygge opp og opprettholde slik kunnskap hos den enkelte og i fagmiljøene, og kompetansen må overføres mellom forskergenerasjonene for ikke å gå tapt.

Hvordan bør ansvaret for ulike oppgaver innenfor naturmangfoldfeltet fordeles? Bakgrunnen er at det er brukt flere hundre millioner kroner på kartlegging av naturtyper og landskap i Norge. Store deler av denne kartleggingen oppfyller ikke rimelige krav til presisjon, verdinøytralitet og etterprøvbarhet. Kartleggingsresultatene må kvalitetssikres og være partsnøytrale for å tilfredsstille samfunnets behov for kunnskap om naturtypers utbredelse og tilstandsutvikling og for overvåking av endringer.

Kunnskapsbasert naturforvaltning krever tydelig skille mellom tre ansvarsområder.

Punkt 1 er overordnet faglig ansvar – f.eks. for utvikling av naturtypesystem, kartleggingsmetoder og vedlikehold av artsnavneverk, sertifisering av kartleggere og undervisning og etterutdanning. De fleste av disse oppgavene er historisk sett del av universitetsmuseenes samfunnsoppdrag. Universitetene og høyskolenes frie rolle forhindrer i dag Kunnskapsdepartementet fra å instruere universitetene til å videreføre dette ansvaret. Fordi undervisningen må være forskningsbasert, mener Senterpartiet at disse oppgavene fortsatt må være universitetsmuseenes ansvar, her må Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet finne en løsning sammen. For Senterpartiet er den opplagte løsningen et senter for naturmangfoldkunnskap ved museene som bygger på de gode erfaringene med den nasjonale forskerskolen i biosystematikk. Og ansvaret for opprettholdelse av en nasjonal kompetanse på ulike artsgrupper og på naturtypevariasjon må fordeles på ulike miljøer og sikres langsiktig finansiering.

Punkt 2: Hvem skal så ha ansvaret for lagring og tilgjengeliggjøring av verdinøytral naturtypedata? Her står Artsdatabanken sentralt. Som partsnøytral kunnskapsinstitusjon bør Artsdatabanken få et tilsvarende ansvar også for naturtypeinformasjon.

Og til slutt: Ansvar for forvaltningsmessige vurderinger, inklusiv verdivurderinger, prioritering av forvaltningstiltak, må tillegges den enkelte sektormyndighet. Det handler altså om

• å ha klare skiller mellom det faglige ansvaret ved universitetsmuseene

• å gjøre kunnskapen tilgjengelig – Artsdatabanken

• forvaltningsmessige vurderinger, som den enkelte etat står for

Til slutt tar jeg opp Senterpartiets forslag, forslagene nr. 1 og 2.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ola Elvestuen (V) [18:16:55]: (komiteens leder): Jeg har sterk sympati for forslaget, og det er viktig at vi tar opp saken om at vi må ha en kunnskapsbasert naturforvaltning, og hvordan vi skal forsterke den i årene framover. Jeg er også enig i mange av hovedpunktene i representanten Lundteigens gjennomgang, og det er sagt mye bra også tidligere i debatten, f.eks. om Artsdatabankens sentrale rolle.

Jeg skal være kort, men jeg skal ta opp det jeg mener er kanskje det viktigste. Det er at vi i årene framover også følger opp den viljen som ligger til grunn for de 25 mill. kr som nå er lagt inn i budsjettet. Det er mye kunnskap om hva vi trenger å gjøre, men det må ligge en vilje til grunn for også å følge det opp systematisk, med midler over tid.

Det å innhente den kunnskapen kan jo også gi seg litt underlige utslag. For min egen del fikk jeg i forfjor oppkalt en snylteveps etter meg, en Aphelinus elvestueni, som jeg er veldig stolt over. Den er registrert ved landbruksuniversitetet i Tbilisi, og dette gjøres i et samarbeid med Universitetet i Oslo og et universitet i Texas, som jobber videre med den. Men det er nå en liten detalj.

Det er klart at med mangelen på systematikk i arbeidet med å få kunnskap om det biologiske mangfoldet i Norge trenger vi å videreføre det kunnskapsløftet som vi satte i gang – mener jeg – i budsjettet for i år. Fra Venstres side må vi i hvert fall være tydelig på at dette kun er et første steg, og det er noe vi kommer til å legge trykk på ved nye budsjettrunder i årene framover.

Det er også viktig, som også forslagsstillerne påpeker, at den kunnskapen som kommer inn, må være åpen og fritt tilgjengelig.

Presidenten: Presidenten vil gratulere representanten Elvestuen med å ha fått oppkalt en snylteveps etter seg. For egen del ville jeg nok ha foretrukket et litt større dyr, men en snylteveps er heller ikke så verst.

Ingunn Gjerstad (SV) [18:19:27]: Eg vil takka Senterpartiet spesielt for at dei løfter denne viktige saka.

Det har vore ei interessant komitéhandsaming med omsyn til representantforslaget. No er det ein samla komité som slår fast at tap av naturmangfald er ei av dei store utfordringane i vår tid. Når vi menneske utryddar ein art, finst det ingen angrerett.

Saka er godt og grundig gjort greie for. For å ta vare på naturmangfaldet trengst først og fremst kunnskap. Difor er det bra at så godt som heile Stortinget meiner at det trengst eit kunnskapsløft for naturen. No forpliktar vi oss alle til å bidra ved at tilstrekkeleg oppfølging kjem i budsjetta framover, slik òg Elvestuen peikte på.

Vidare er det viktig for kunnskapen om naturmangfaldet at komiteen anerkjenner at Artsdatabanken spelar ei nøkkelrolle. Eg er difor glad for at ein samla komité slår fast at Artsdatabanken skal ha ansvar for utvikling av datasystem for praktisk naturtypekartlegging i felt, for lagring av naturtypedata, for at dataa blir kvalitetssikra og for å gjera data tilgjengeleg for brukarar. Vidare viser eg til komitéinnstillinga når det gjeld merknader og posisjonar frå SV.

Den store handsaminga av tiltak og verkemiddel for å ta vare på naturmangfaldet kjem i stortingsmeldinga om naturmangfald, som regjeringa no har forplikta seg til å leggja fram, og i SV ser vi fram til den debatten òg.

Statsråd Tine Sundtoft [18:21:20]: Jeg er svært glad for at hele komiteen, med unntak av Senterpartiet, er enig med meg i at det viktigste nå er å skaffe mer kunnskap om natur. Tap av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Jeg er opptatt av å ta vare på naturen både for dens egenverdi og for den verdien den har for dagens og kommende generasjoner. Vi skal ha et godt kunnskapsgrunnlag for det arbeidet vi gjør for å ta vare på naturen. Det må vi ha for å nå de nasjonale målene, som er å opprettholde eller jobbe for god tilstand i norske økosystemer, ta vare på truet natur og sikre representativ bevaring av natur.

Miljøforvaltningen har de senere årene lagt stor vekt på å forbedre kunnskapen. Forvaltningen skal være og er kunnskapsbasert. Likevel er det behov for å videreutvikle og forbedre kunnskapsgrunnlaget. Det aller viktigste er å innhente mer informasjon om hvor den viktigste naturen er, og hvilke arter vi har, dvs. at vi trenger mer kartlegging. Jeg viser i den forbindelse til økningen på 25 mill. kr til kartlegging av natur på årets budsjett.

Jeg vil i den kommende meldingen om nasjonal handlingsplan for naturmangfold legge fram forslag til tiltak for å bedre kunnskapen om norsk natur. For at vi skal få god kunnskap, må det utdannes folk som har nødvendig kompetanse fra universiteter og høyskoler. Det er grunn til bekymring når forskning på arter og naturtyper over flere år har fått redusert omfang og status. Sammen med kunnskapsministeren vil jeg arbeide med å forbedre dette i arbeidet med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Kartlegging av naturtyper skal gjennomføres etter en mest mulig objektiv, verdinøytral og etterprøvbar metode. Det er viktig med en felles standard for naturtypebeskrivelse. Det legger til rette for at flere sektorer bidrar i et felles løft for å bedre kunnskapsgrunnlaget. Jeg mener at Artsdatabankens naturtyper i Norge skal utgjøre kjernen i dette. Dette utgjør et felles klassifiseringssystem for kartlegging av natur. Det bør ligge til grunn for inndeling og definisjoner i all naturkartlegging, både i miljøforvaltningen og i andre sektorer. Dette medfører forenklinger og forbedringer og dessuten økt ressurseffektivitet. Artsdatabanken skal forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig kunnskap om naturtyper og arter. De bør utvikle datasystemer for praktisk naturtypekartlegging i felt, lagre naturtypedata og kvalitetssikre data samt gjøre dataene tilgjengelig for alle brukere.

Miljødirektoratet skal definere hvilke naturtyper som skal kartlegges, og bestille kartlegging av disse. De skal også utarbeide kriterier for verdsetting av natur. Det er et viktig prinsipp at data om arter og naturtyper skal være åpent og fritt tilgjengelig for alle brukere. Arbeidet for å sørge for at offentlig finansiert kunnskap gjøres tilgjengelig, skal videreføres. I dag er det dessverre naturinformasjon som ikke er tilgjengelig i offentlige databaser. Eksempler på dette er data som er innhentet gjennom konsekvensutredninger, altså KU. I et revidert KU-regelverk som trådte i kraft 1. januar i år, inngår nå krav til innlegging av data i offentlige databaser.

Et godt kunnskapsgrunnlag skal ligge til grunn for vår bruk av virkemidler. Mange av virkemidlene for å ta vare på natur finner vi i naturmangfoldloven. I regjeringserklæringen står det at naturmangfoldloven skal ligge fast, men at praksisen skal gjennomgås. Dette har vi gjort. Regjeringen vil gjennom stortingsmeldingen om nasjonal handlingsplan for naturmangfold legge fram en plan for bruk av virkemidler for å ta vare på natur. En klargjøring av bruken av virkemidlene, prioriterte arter og utvalgte naturtyper vil inngå her, bl.a. basert på anbefalinger fra den nevnte erfaringsinnhentingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:26:18]: Det har vært mange konflikter knyttet til vern av arter og naturtyper, og naturmangfoldloven er det lovmessige grunnlaget for vernet. For å få til en større grad av tillit i naturforvaltningen må det være en kunnskapsbasert naturforvaltning.

Jeg vil da stille statsråden spørsmål om skillet mellom ansvarsområdene her, om statsråden er enig i det, om et klart skille mellom det overordnede faglige ansvaret, hvor man legger fram den objektive, etterprøvbare kunnskapen etter felles metodikk, tilgjengeliggjøringa av kunnskapen gjennom Artsdatabanken og – til slutt – de forvaltningsmessige vurderinger knyttet til den enkelte sektormyndighet. Er statsråden enig i den delinga av ansvaret?

Statsråd Tine Sundtoft [18:27:16]: Det jeg nå oppfatter, er at komiteen også hjelper til med å rydde i hva som er Artsdatabankens ansvar, og hva som er Miljødirektoratets ansvar. Jeg tror det er veldig fornuftig med de avklaringer som er gjort i behandlingen av denne saken, at vi nå framover ser på hvordan vi best kan løse de utfordringer vi har med for lite kunnskap. Jeg tror at den grunnleggende utfordringen her er å få mer kunnskap. Nå har vi også fått økt bevilgningen i 2015 for å forbedre kartleggingen av dette. Jeg tror det er det grunnleggende. Og så rydder vi nå ytterligere opp i hva Artsdatabanken er ansvarlig for, og hva Miljødirektoratet er ansvarlig for.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:28:06]: Det er ingen uenighet om spørsmålet om å få mer kunnskap, og jeg håper samtidig at det også er enighet om at kunnskapen må forvaltes sånn at en får større tillit blant de partene som skal bruke dette, slik at konfliktene kan reduseres.

Jeg må gjenta spørsmålet mitt: Er statsråden enig i at vi skal ha et klart tredelt skille mellom – punkt 1 – den som innhenter kunnskapen, altså de faglige, uavhengige og etterprøvbare metodene som de bruker, Artsdatabanken – punkt 2 – den som sitter med ansvaret for artsinformasjonen, og forvaltningen – punkt 3 – som er knyttet til den enkelte sektormyndighet?

Statsråd Tine Sundtoft [18:28:48]: Jeg oppfatter at komiteen i sin innstilling er med på å klargjøre hvem som er ansvarlig for hva, og det er fornuftig. Men jeg vil også minne om at Miljødirektoratets kartleggingshåndbøker har gitt et svært viktig grunnlag for norsk natur siden 1990-tallet. Og den naturtypekartleggingen har gjort det mulig, for både kommuner og sektorer, å ha en oversikt over og ta hensyn til naturtyper, som er viktig for det biologiske mangfoldet.

Vi vet også at når den neste versjonen av Artsdatabankens klassifiseringssystem, Naturtyper i Norge, kommer i år, kan også den legges til grunn for en ny naturtypekartlegging. Men det grunnleggende er å få mer kunnskap om norsk natur, og vi rydder ytterligere nå for å klargjøre hva Artsdatabanken er ansvarlig for, og hva Miljødirektoratet er ansvarlig for.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:29:40]: Da Senterpartiet fremmet forslaget, var det for å komme videre og vekk fra en del av de unødvendige konfliktene som vi har. Og det jeg nå prøver å få statsråden til å bekrefte, er det samme som jeg forstår ligger i innstillinga, og som det er bred enighet om. Men det er veldig avgjørende og viktig å ha den tredelinga klart for seg: Det skal være én part som er ansvarlig for å få fram kunnskapen på et faglig og vitenskapelig grunnlag, en annen part skal være ansvarlig for å formidle kunnskapen ut til alle interesserte parter, og den tredje parten skal være ansvarlig for å avveie dette, nemlig den enkelte sektormyndighet, som skal stå for de forvaltningsmessige vurderingene.

Jeg kan ikke se at det er noe i innstillinga som er i strid med det jeg nå sier, men hvis en får en slik klargjøring, får en mindre konflikter. Er statsråden enig i den hensikten og den inndelinga som jeg nå har skissert?

Statsråd Tine Sundtoft [18:30:44]: Når representanten Lundteigen ikke vil støtte resten av komiteen i de overordnede avklaringer av ansvaret mellom Artsdatabanken og Miljødirektoratet, blir det på en måte om en skal tolke det som et forsøk på å så tvil om Miljødirektoratets ansvar.

Det er dette jeg er opptatt av: Hva har Artsdatabanken ansvar for, og hva er Miljødirektoratets ansvar? Jeg mener at komiteen her har kommet fram til en god klargjøring av det. Jeg er opptatt av at vi tar med oss de avklaringene videre, at vi ser framover med hensyn til hvordan vi best kan løse de utfordringene vi har med det å ha for lite kunnskap.

Rasmus Hansson (MDG) [18:31:36]: En av de gode tingene med Senterpartiets forslag – som også statsråden på en bra måte tok opp i sitt innlegg – er at vi må øke oppmerksomheten om behovet for å gjenoppta utdanning og forskning innenfor det å kunne norsk artsmangfold og det å kunne norsk natur, som er blitt svekket gjennom den måten vi har innrettet universitetssystemet på nå. Vi trenger biologer som ikke bare kan forskjellen på genomer i forskjellige flatormarter, men som også kan forskjellen mellom granmeis, grantre og gransnutebiller.

Når statsråden varslet at hun og kunnskapsministeren vil ta tak i dette: Kan hun utdype når vi kan vente oss en klar plan for hvordan dette behovet vil bli tatt tak i – om hun vil komme tilbake til Stortinget med en slik plan?

Statsråd Tine Sundtoft [18:32:33]: Det jeg sa, var at jeg vil følge dette opp gjennom det videre arbeidet med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Jeg deler representanten Hanssons syn, at vi har for få som er engasjert i dette feltet. Det anslås at vi til sammen har 25–30 doktorgradsstipendiater i biosystematikk ved universitetene i dag, med finansiering fra ulike kilder. I tillegg kommer 50 faste vitenskapelig ansatte knyttet til samme fagfelt.

Behovet for å dekke dette kunnskapsområdet er mye større. Derfor varslet jeg i mitt innlegg at dette tar jeg – sammen med kunnskapsministeren – opp i den langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som regjeringen nå arbeider med. Jeg tør ikke akkurat nå fastslå når en kommer tilbake til Stortinget med dette, men jeg har sagt at jeg tar det opp i den sammenheng.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:33:44]: Naturkartlegginga de siste 15–20 åra har, til tross for varierende kvalitet, observert og identifisert tallrike arter, og mange viktige naturtypelokaliteter er oppdaget. Det er basis. Der står vi, og det må vi bygge videre på. Det er grunnlaget som vi nå har.

Men utfordringa er at i praktiseringa av dette faglige grunnlaget viser det seg at det er store kunnskapshull. Det er store kunnskapshull ved at det er for lite etterprøvbarhet, og det er brukt ulike kartleggingsmetodikker. Jeg er veldig glad for statsrådens presisering av at vi nå skal få etterprøvbar dokumentasjon av disse viktige naturtypene og artene, og at vi skal ha en kartleggingsmetodikk som er lik. Og når det gjelder det jeg sa i mitt første innlegg om det faglige grunnlaget, føler jeg at statsråden fulgte opp, og jeg er veldig takknemlig for det.

Det som nå trengs for å fylle de store kunnskapshullene som er, er en bred, nasjonal innsats, der forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner løfter sammen. Og jeg vil understreke at det må være et samspill mellom forskningsinstitusjonene og frivillige organisasjoner, men det må være den samme metodikken, slik at enhver frivillig organisasjon som kommer til at det her er sjeldenheter, angir det på en måte som gjør at andre kan gå inn og se på den angivelsen og kommentere den, og dermed gjøre den bedre, slik at arbeidet blir dyktigere gjort. All relevant kompetanse må altså mobiliseres.

Det er viktig med tilstrekkelig og langsiktig finansiering. Det er ingenting som er mer langsiktig enn det vi her gjør. Vi skal både se på hva som er artssituasjonen på tidspunktet, og følge med på utviklinga av arter og naturtyper. Og der hvor det skal foretas et vern, må vi sikre oss at det som er formålet med vernet, er presist beskrevet, og det vernet skal ivaretas i all evighet framover, så langsiktighet er det mest sentrale i det vi her snakker om.

Til slutt vil jeg spørre om universitetenes og høyskolenes rolle i dette. Slik det er i dag, forhindrer universitetenes og høyskolenes frie rolle Kunnskapsdepartementet fra å instruere universitetene i å videreføre det ansvaret som de tidligere har hatt. Jeg sa at Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet må løse dette sammen, slik at universitetsmuseene får de nødvendige økonomiske ressurser til å gjøre dette. Jeg ønsker statsrådens kommentar til det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.