Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Nikolai Astrup (H) [17:04:15]: (ordfører for saken): Det er bred enighet i komiteen om at hovedprinsippene i norsk klimapolitikk frem mot 2020 skal bygge på enigheten fra klimaforliket i 2012. Det gir forutsigbarhet for folk flest og for beslutningstakere i næringslivet, industrien og offentlig sektor.

Det er enighet i komiteen om at vi må føre en ambisiøs nasjonal klimapolitikk som fører til en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050. Norge har som et av de rikeste land i verden en unik mulighet til å vise at det er mulig å kombinere høy levestandard med lave utslipp. Samtidig må en ambisiøs politikk nasjonalt være fornuftig i en global sammenheng. Det overordnede målet er å redusere de samlede globale utslipp av klimagasser. Dette innebærer at det må tas hensyn til konsekvensene av kvotesystemet, faren for karbonlekkasje og til industriens konkurranseevne når politikken utformes. Dette gir føringer for virkemiddelbruken for å redusere nasjonale utslipp frem mot både 2020, 2030 og 2050. Det er gledelig at en samlet komité står bak dette synet.

Det er nødvendig å forsterke klimaforliket gjennom nye tiltak dersom vi skal klare å redusere utslippene i Norge. Regjeringen og samarbeidspartiene har allerede gjennomført svært mange tiltak som vil gi reduserte utslipp. I transportsektoren er det tatt en rekke grep for å fremskynde omstillingen. I 2015 økes omsetningen av biodrivstoff fra 3,5 pst. til 5,5 pst. Dette tiltaket alene vil redusere utslippene med minimum 130 000 tonn CO₂. Fra 1. juli fjernes biodieselavgiften, avgiften på lavinnblandet bioetanol halveres, og det vil bli innført full veibruksavgift for naturgass og LPG. Det siste grepet vil gjøre at biogass vil bli konkurransedyktig. Avgiftsfordelene for elbiler videreføres i 2015, og i tillegg er ladbare hybrider blitt billigere. Alle disse tiltakene vil bidra til å fremskynde omstillingen av transportsektoren.

Samtidig satses det sterkt på jernbane og kollektivtrafikk, og regjeringen har fremmet nye retningslinjer for miljøvennlig stedsutvikling. I sum vil det bli enklere og mer effektivt å leve uten bil i hverdagen.

I byggsektoren har regjeringen utvidet og rettighetsfestet støtteordningen for enøktiltak under Enova. Flere tiltak får støtte, og det totale støttebeløpet er økt. Dette styrker incentivene til å bytte ut fyring med fossil olje med miljøvennlige alternativer. Fra 2020 er det varslet et forbud mot fyring med fossil olje i husholdningene og til grunnlast i øvrige bygg.

Fornybar energi er en viktig del av løsningen for å realisere lavutslippssamfunnet. Fortsatt er nesten 40 pst. av Norges energibruk fossil til tross for at elektrisitetsproduksjonen er fornybar. Norge har et betydelig potensial for å utvikle mer fornybar energi. Denne energien bør i hovedsak brukes til å erstatte fossil energi der det er mulig og hensiktsmessig, legge til rette for mer miljøvennlig industriproduksjon og energiintensiv virksomhet i Norge og gjøre det mulig med mer kraftutveksling med våre naboer på kontinentet og i Storbritannia. Dette vil ha både positive miljøeffekter og bidra til at det skapes nye grønne arbeidsplasser og grønn verdiskaping i Norge.

Regjeringen har tatt flere grep for å realisere vårt fornybarpotensial. Innslagspunktet for grunnrenteskatten er hevet. Bedre avskrivningsregler for vindkraft er varslet, og en utvidelse av elsertifikatmarkedet til 2021 er sendt på høring. I tillegg er det gitt konsesjon til to nye mellomlandsforbindelser til henholdsvis Tyskland og Storbritannia.

Halvparten av norske utslipp er omfattet av EUs kvotesystem. I denne sektoren vil utslippene reduseres med 43 pst. i 2030 sammenlignet med 2005, EØS-området sett under ett. Det er et effektivt og godt virkemiddel som samtidig gir Norge fleksibilitet til å satse på miljøvennlig industriproduksjon også i årene fremover.

Samtidig må Norge ha ambisjoner om å produsere så rent som mulig i kvotepliktig sektor. Ny teknologi er avgjørende for å oppnå dette. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at regjeringen har vedtatt å styrke Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med 12,75 mrd. kr utover enigheten i klimaforliket. Samtidig er Innovasjon Norges miljøteknologiordning økt til 330 mill. kr i 2015. I sum vil dette gjøre det mulig for langt flere bedrifter å realisere gode miljøprosjekter, bygge flere piloter og utvikle og ta i bruk nye teknologier som reduserer utslipp og energibruk.

Det er liten tvil om at regjeringens politikk representerer et taktskifte i klimapolitikken. Sammen med våre samarbeidspartier har vi allerede etter halvannet år i regjering levert konkrete og ambisiøse nye tiltak som vil bidra til lavere utslipp og nye grønne arbeidsplasser i Norge.

Jeg er glad for at tiltakene har bred tilslutning, og for at Stortinget har klart å samle seg om fem nye tiltak gjennom behandlingen av dette representantforslaget.

Jeg anbefaler hermed innstillingen.

Terje Aasland (A) [17:09:03]: Aller først en liten visitt til foregående taler, hvor han avslutningsvis sier at det er ingen tvil om at det er et taktskifte i klimapolitikken. For å komme med den erkjennelsen tror jeg man må være godt forankret i regjeringspartienes synspunkter og verdigrunnlag, for utenfor regjeringspartiene er det klart at det er diskusjoner om hvorvidt det er noe taktskifte i klimapolitikken, og om virkemidlene er de riktige.

Men jeg skal nå la det ligge, for jeg synes at når det gjelder denne saken, i likhet med noen flere saker som komiteen har behandlet i denne stortingsperioden, er tiden for å diskutere om det finnes menneskeskapte klimaendringer litt borte. Hvordan klimaendringene har oppstått og konsekvensene – den diskusjonen er litt borte. Vi vet at det berører vår hverdag allerede nå. Og vi er forbi tiden for å diskutere om klimaendringene vil bety ytterligere forsterkninger av de utfordringer og de forskjeller som verden representerer mellom fattig og rik.

2015 blir også et veldig viktig klimaår. Vi har regjeringens 2030-mål, som de har varslet skal legges fram raskt, og det er vel sånn at der er trykksverten hengt opp til tørk. Vi har et spennende og viktig klimatoppmøte i Paris i slutten av dette året, og jeg tror noen av utfordringene blir å klare å forene oss i så stor grad som mulig i et så viktig framtidselement som klimaperspektivet faktisk pålegger oss. Og da synes jeg faktisk at dette forslaget – som i utgangspunktet er, skal vi si, ganske ambisiøst, og som er Miljødirektoratets forslag til tiltak satt inn i en kontekst hvor man foreslår det for Stortinget, og det man har kommet fram til gjennom behandlingen i komiteen – er et lite skritt i riktig retning. Det er ingen revolusjon, men det understreker en vilje i Stortinget til å finne sammen, om noen temaer i hvert fall. Så jeg synes det er positivt.

Så er det positivt at en samlet komité så til de grader understreker Norges ansvar og Norges muligheter. Vi skriver veldig tydelig i komitéinnstillingen at Norge har teknologi, kompetanse og kapital til å utvikle og ta i bruk ny teknologi som kan redusere utslipp ute og hjemme. Og Norge har, som et av de rikeste land i verden, en unik mulighet til å vise at det er mulig å kombinere høy levestandard med lave utslipp. Gjennom det legger vi egentlig en betydelig forpliktelse på oss selv, og det er det jeg synes mye av saken i dag faktisk egentlig handler om, at vi tar noen skritt i riktig retning, og at vi veldig bredt klarer å forene oss om noen punkter – i alt fem forslag til vedtak. Utfordringen i fortsettelsen tror jeg nettopp er at vi prøver å bygge opp under så bred enighet som mulig, og at vi klarer å få de sterke virkemidlene knyttet til det.

Så er det selvfølgelig noen i salen i dag som vil stemme for alle forslag som er fremmet. Men jeg tror at vi bør bruke 2015 til å prøve å forene Stortinget mest mulig i realistiske tiltak fram mot 2030 og fram mot 2050, sånn at vi når det langsiktige målet vårt om at vi skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Og ett av de forslagene til vedtak som er fremmet, er jo spesielt interessant i så måte, nemlig:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om hvordan fossil energibruk i Norge kan erstattes med fornybare energikilder som tilpasning til lavutslippssamfunnet.»

Klarer vi å anvise veien på det og tydeliggjøre tiltakene som ligger i et sånt forslag, har vi kommet et godt stykke på vei. Da er det kun de prosessuelle utslippene, eventuelt fra industri, som måtte gjenstå.

Oskar J. Grimstad (FrP) [17:13:30]: Ein samla komité peikar på at ein ambisiøs politikk nasjonalt må vere fornuftig i global samanheng, der det overordna målet er å redusere dei samla globale utsleppa av klimagassar. Dette inneber at det blir tatt omsyn til konsekvensane av kvotesystemet, til faren for karbonlekkasje og til industriens konkurranseevne når politikken skal utformast. Dette gir føringar for verkemiddelbruken for å redusere nasjonale utslepp fram mot både 2020, 2030 og 2050.

Framstegspartiet meiner det er eit viktig prinsipp for klimapolitikken at den som forureinar, betalar, og at klimapolitikken må innrettast slik at han gir størst mogleg utsleppsreduksjon for innsatsen.

Symbolpolitikk innanfor klimapolitikken er svært skadeleg, då det øydelegg legitimiteten blant folk flest, ein legitimitet ein er avhengig av å behalde fordi dei aller fleste tiltaka vil vere svært kostbare. Det er ikkje til å stikke under stol at elektrifiseringa av sokkelen er eit tiltak som er svært omdiskutert, og personleg opplever eg at mange beskriv dette som meiningslaust, når eg er i diskusjon med folk flest.

Men la det vere, og så får vi ta til oss den erfaringa som elektrifisering av Utsira-høgda gir oss, som eit stort fleirtal i Stortinget står bak. Også Framstegspartiet, som regjeringspartnar, stemte for det.

Så er det også slik at Arbeidarpartiet i opposisjon har fått ein betydeleg større vilje til å påleggje industrien og petroleumssektoren klimatiltak enn kva ein såg frå same parti i posisjon. Samtidig er den nye partileiaren veldig vag når det gjeld partiet sine framtidige reduksjonsmål, sjølv om han klarte å skape stor usikkerheit rundt petroleumssektorens framtid som talar hos AUF, mens det kjem andre signal når han besøkjer leverandørindustrien.

Så til representantforslaget, som har i seg ei rekkje konkrete forslag til tiltak – nærmare bestemt 29 forslag frå SV, og vidare har Venstre fremja 11 forskjellige forslag til tiltak. Av dei 40 forskjellige tiltaka har komiteen samla seg om 5 forslag til vedtak som inneheld følgjande tiltak: eit forbod mot bruk av fossil olje til oppvarming og ei vurdering av om forbodet òg skal omfatte topplast, null- og lavutsleppsteknologi i kollektivtrafikken, ein plan for landstrøm i hamner, ein hydrogenstrategi og sist ei dreiing frå fossil energi til fornybar energi, som ei tilpassing til lavutsleppssamfunnet.

I innstillinga frå komiteen går ein langt inn i beskrivinga av dei forskjellige utfordringane, og ho gir mange gode eksempel på moglege svar på tiltak framover, innanfor eit område som vil få eit svært stort fokus nettopp i 2015, med klimamøtet i Paris som toppar det heile.

For vår del vil regjeringa leggje fram sine mål snart, i eit møte der strategien for Noregs klimamål 2030 skal presenterast.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [17:16:46]: Da kong Olav holdt sin nyttårstale, helt tilbake til nyttårsaften i 1969, for 45 år siden, sa han følgende:

«Vi har et land som gir oss muligheter for en avkobling og et friluftsliv som få andre steder på jorden. Og vi er i den lykkelige situasjon at vi fremdeles har plass nok til at enhver kan få tilfredsstilt den trang til av og til å få være alene med naturen, som ennu er et folketrekk hos oss. Det er opp til oss og vår fornuft å forvalte dette gode på en måte som gjør at kommende generasjoner ikke får grunn til å bebreide oss.»

Det var klokt sagt den gangen, og det er klokt sagt i dag. Det handler om hvordan vi tar vare på naturen, slik at også kommende generasjoner kan nyte den. Da må naturen forvaltes slik at vi bevarer det biologiske mangfoldet. Vi må forhindre luft- og vannforurensning og andre inngrep som kan gå på bekostning av biologisk mangfold. Det biologiske mangfoldet vi finner innenfor norske grenser, må ha et sterkt vern.

Da må vi ta på dypeste alvor at vår klode befinner seg i en svært alvorlig situasjon. Vi snakker ikke lenger om en usikker fremtid for barnebarna. Klimaendringene skjer ikke i en fjern fremtid. De skjer nå. Derfor gjelder det barna våre, og det er vi som skal snu – og må snu – utviklinga. Vi har ingen tid å miste.

Det er grunn til å glede seg over de fem forslagene til vedtak vi har klart å enes om, men jeg skulle gjerne sett tall på hva dette konkret vil utgjøre i lavere utslipp.

Miljødirektoratet kom i vår med en rapport med faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken. Vi etterlyste et slikt tallmateriale da den forrige regjeringa la fram sin klimamelding i 2012. Den gang fikk Stortinget ikke engang vite hva de foreslåtte tiltakene ville innebære i reduksjoner. Vi er derfor svært tilfreds med at vi nå har et massivt grunnlag for å fatte riktige og nødvendige beslutninger for å få ned klimautslippene. Miljødirektoratet ga oss tydelige tall på hvor mye som må kuttes i de ulike sektorene for å nå klimamålene. De var også tydelige på at det ikke lenger er spørsmål om hvilke tiltak vi skal gjennomføre – nei, alle tiltakene må gjennomføres, om vi skal nå målet. Så sitter vi da igjen med et kompromiss på fem tiltak som vi kunne enes om. Det er noen skritt, men det er langt, langt fra nok.

Snart skal vi diskutere hvilke klimamål Norge skal sette fram mot 2030. Det vil komme ambisiøse forslag og forslag som er mer ambisiøse enn de ambisiøse. Men hva hjelper det egentlig, om vi ikke samtidig forplikter oss til ambisiøse og konkrete tiltak for å nå målene?

Kristelig Folkeparti støtter de tiltakene som skisseres i rapporten, og som fremmes i representantforslaget. Vi mener likevel at flere av tiltakene trenger en grundigere vurdering for å sikre at forslagene på best mulig måte blir utformet etter hensikten.

Derfor fremmer vi forslag om å be regjeringa

«gjennomgå tiltakene som skisseres i Miljødirektoratets rapport «Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken», og fremme konkrete forslag til hvordan de enkelte tiltakene kan gjennomføres.»

Dermed er forslaget fremmet.

Presidenten: Da har representanten Rigmor Andersen Eide tatt opp det forslaget hun selv refererte.

Marit Arnstad (Sp) [17:20:56]: På en måte blir denne debatten en liten forpostfektning før den varslede klimameldingen og den viktige, løpende debatten som storting og stortingspartiene må ha på dette området gjennom hele året.

Det har vært en god og ganske interessant behandling i komiteen, og jeg synes at den dialogen mellom partiene som der er blitt etablert, har vært veldig bra. Det er et bredt flertall som nå legger til grunn internasjonale, men også nasjonale tiltak. Det er et bredt flertall som også ønsker seg en kombinasjon av kvoter, av regulerende mekanismer og av positive tiltak som kan bidra til utvikling av bl.a. ny teknologi.

Komiteen fremmer også noen felles forslag til vedtak som bør gi klare føringer for regjeringen – forslag som omhandler både transportsektoren, Enovas satsing på hydrogen og også mål om utfasing av fossil energibruk. Det er viktig, det er bra, og det er godt at vi har fått et enstemmig storting når det gjelder disse forslagene.

Fra Senterpartiets side vil vi også trekke fram behovet for en klimalov som kan bidra til å skape en langsiktig og mer forutsigbar ramme om klimatiltak i alle sektorer. En type systematisk gjennomføring av vedtatte målsettinger tror vi best kan oppnås ved en lov som også legger noen rammer, som hindrer at man kan skyve tiltak foran seg, men som er mer forpliktende for hver periode.

Det er et bredt flertall i komiteen som anerkjenner betydningen av at globale klimagassutslipp må prises, og at en stor andel av vårt næringsliv er en del av kvotepliktig sektor. Det kommer til å skje en innstramming i kvotesystemet internasjonalt, og det kommer også til å medføre at system og pris faktisk kan medvirke til økt grad av reduserte utslipp og utvikling av ny teknologi.

Staten har også en viktig rolle når det gjelder å legge til rette for utvikling og markedsintroduksjon av teknologi som har lave eller ingen utslipp. Der har vi også en viktig nasjonal jobb å gjøre.

Det trenger på mange måter ikke å være noen motsetning mellom en god næringspolitikk og en god klimapolitikk. Den vekten som legges på Enovas rolle og betydning, er også en del av det bildet. Det samme gjelder også miljøteknologiordningen innenfor Innovasjon Norge.

Utvikling av mer fornybar energi må ha en sentral rolle i norsk klimapolitikk, det gjelder innenlands kraftforsyning, men også kraftutveksling. Elsertifikatmarkedet og behovet for å komme videre med vindkraftutbyggingen er veldig påtrengende. Det å arbeide videre med mål for fornybar energi og for energieffektivisering er også svært viktig etter Senterpartiets mening.

Regjeringen bør så raskt som mulig legge fram forslag om forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming i bygg, slik at markedet får mulighet til å tilpasse seg et nytt regelverk på dette området.

Det er heller ingen tvil om at transportsektoren spiller en viktig rolle – og kommer til å gjøre det framover – når det gjelder klimapolitikken. Overgangen til og utbyggingen av kollektivtransport, særlig i de store byene, kommer til å være veldig viktig.

Overgang til elbiler eller lavutslippskjøretøy er allerede godt i gang og er vesentlig i dette bildet, men statens rolle i finansieringen av kollektivinvesteringer i byene er også vesentlig. Det er etter Senterpartiets mening viktig at det ikke legges noe tak på 50 pst., som Høyre har antydet, når det gjelder å bidra inn i kollektivinvesteringer, og vi tror det er viktig at staten kan bidra med mer enn det for enkelte store, tunge investeringer. Det må også følges av en forhandling med byene, der også byene forplikter seg svært tydelig.

Senterpartiet er glad for at det ligger an til at flere forslag vedtas, og vi mener, ut fra merknader og innlegg, at forslag om fornybart mål og energieffektiviseringsmål også burde ha blitt vedtatt her i dag. Men behandlingen i komiteen og i salen her i dag bør gi oss et godt grunnlag for den dialogen mellom partiene som man må ha når klimameldingen blir lagt fram.

Med dette tar jeg opp forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, og forslagene nr. 2 og 3, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) [17:25:48]: (komiteens leder): Vi skal igjennom store endringer de neste 15 årene, med de forpliktelsene vi og andre land trenger å påta oss fram mot 2030 for å ha mulighet til å nå en målsetting om at vi ikke skal ha en global oppvarming utover 2 grader. Venstre mener at vi minst må legge oss på det EU gjør, at det bør være 40 pst. reduksjon i Norge, og det er på mange måter slik at vi må nå mål i 2030 som resten av verden må nå i 2050, for at vi skal ha mulighet til de reduksjonene som er nødvendige.

I denne saken, om representantforslaget fra SV, legger man først og fremst til grunn et mål om å redusere fram mot 2020. Her ligger vi allerede etter de målsettingene vi har satt oss. Etter Miljødirektoratets vurdering var det 8 millioner tonn. Om det nå har blitt mindre, vil neste vurdering og utredning vise, men vi trenger å gjøre mer fram mot 2020.

Venstre er enig i saksordførerens bemerkning om at det er et taktskifte i klimapolitikken. Det er ingen tvil om at med et borgerlig flertall og med den situasjonen vi nå har på Stortinget, er det mange flere klimatiltak som gjennomføres. Vi legger til grunn den samarbeidsavtalen vi har med regjeringen, der klimaforliket skal forsterkes, der vi skal ha en forsterkning av kollektivsatsingen, og mener at i de forlikene vi har laget omkring budsjett, har vi gjennomført og fulgt opp den enigheten.

Representanten Astrup nevnte mange av de budsjettvedtakene som er gjort, enten det er økning av mineraloljeavgiften, fjerning av moms på leasing av elbiler, lettelser for mange miljøvennlige drivstoff nå i år, lettelser for hybridbiler, eller det er å stille krav om nullutslipp på ferjer. Det er en rekke andre vedtak som er gjort, og som skal gjennomføres. Det er viktig å se på denne saken også i den sammenhengen, for her får vi fem forslag til vedtak som er skritt i riktig retning – og de er heller ikke så små; de er ganske omfattende, når man går inn i hva de innebærer.

Det første forslaget til vedtak er at vi ber om et lovforbud mot oljefyrer i 2020, og det må innebære at takten i utskiftningen av oljefyrer øker dramatisk. Selv om det har vært et formål i klimaforliket lenge, har ikke gjennomføringsevnen stått i forhold til den viljen som har ligget der tidligere. Så et lovforbud vil ha stor betydning – og stor betydning særlig i de store byene. Jeg tror at det i Oslo fortsatt er snakk om 13 000–14 000 oljefyrer som man nå må ha et helt annet utskiftningstempo for framover.

At kollektivtrafikken skal ha nullutslipp eller være klimanøytral innen 2025, gjør at alle selskapene har ti år på seg. Det er det samme tidsaspektet som Ruter fikk da vedtakene ble gjort i Oslo og Akershus – man fikk ti år på seg til å skulle være klar med dette i 2020. Så dette vedtaket gjør at her er det egentlig bare tiden og veien for dem som skal gjennomføre dette i praksis. Det er en stor omstilling for kollektivselskapene.

En helhetlig plan for landstrøm er riktig og viktig å få på plass for at man skal få lagt seg på riktig nivå. Det kreves mye samarbeid med de ulike havneeierne rundt omkring i landet for å få dette gjennomført i praksis. Det er tekniske og kompliserte løsninger som må på plass, og det må også vurderes opp mot behovet i skipsnæringen.

Så er det hydrogenstrategien. Den peker mye mer fram mot 2030, men potensialet til hydrogen som energibærer er stort. Igjen: Oslo og Akershus ligger på mange måter i forkant også internasjonalt. Det er en satsing som er gjennomført og satt i gang lokalt. Nå kommer staten også på banen, og nå kan vi ta en ledende rolle i utviklingen og bruken av hydrogen, enten det er i transportsektoren, med tunge kjøretøy, eller det er næringspotensialet, som i Norge er stort, slik det jo er i skipstrafikken.

Så dette er viktige og riktige vedtak og forhåpentligvis et bidrag til at vi nå ikke bare gjør enkeltvedtak, men at en får det kappløpet for å redusere utslipp som en er avhengig av for å nå målsettingen.

Jeg tar opp forslagene nr. 4–7 og nr. 9–13.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ingunn Gjerstad (SV) [17:31:33]: Det er greitt med litt oppvarming før 2030-måla skal landast.

Det går ikkje ein dag utan at vi blir minna om at klimaendringane er farlege og urettferdige. Eg konstaterer at folk utanfor denne salen er utolmodige. Noreg er eit av dei rikaste landa i verda og har høge utslepp per innbyggjar. Det betyr at vi må ta konsekvensen av det. Vi har ansvar for å kutta og omstilla oss til eit nullutsleppssamfunn. Og vi kan byggja landet grønt innanfor rammene av den norske modellen og eit trygt, regulert arbeidsliv, slik vi har bygt landet før – om vi vil.

Samstundes må vi støtta fattige land i deira klimaomstilling. I klimaforliket har Stortinget sett som mål at norske utslepp skal ned til maksimalt 47 millionar tonn CO₂-ekvivalentar innan 2020. Vi har starta arbeidet. Då Miljødirektoratet la fram rapporten sin om klimamål for 2020, slo dei fast at Noregs klimapolitikk frå 2007 har ført til utsleppskutt på over 5 millionar tonn CO₂ fram mot 2020, samanlikna med prognosen. Det har vi gjort, m.a. gjennom reduksjon i forbruk av fyringsolje, aktiv bruk av bilavgifter og innfasing av elbilar, bruk av kraft frå land til oljeplattformer, teknologitiltak i industrien og deponiforbod i avfallssektoren. Det er difor ikkje sant at ingenting skjedde i norsk klimapolitikk under raud-grønt fleirtal.

Likevel slår Miljødirektoratet fast at skal klimamålet til Stortinget nåast, må utsleppa kuttast med ytterlegare 8 millionar tonn fram mot 2020 – difor denne saka i salen i dag. Miljødirektoratet har lagt fram ein rapport med ei rekkje faglege forslag til tiltak i alle sektorar som viser korleis det norske klimamålet kan nåast. Den førre regjeringa gav oss òg Klimakur – i 2010. Så kunnskap finst.

Vi i SV har i representantforslaget vårt fremja 29 forslag for å nå klimamålet som Stortinget har sett, baserte nettopp på fagleg funderte forslag. Vi er glade for at vi gjennom komitéhandsaminga har fått fleirtal for fem av desse forslaga, noko som har blitt framforhandla i komiteen. Det er viktig at det ligg makt i denne sal.

Stortinget skal no vurdera å forby all bruk av fossil fyringsolje, både den såkalla grunnlasten og topplasten, for det gjev lita meining at vi som politikarar meiner at privatpersonar skal måtta fasa ut all den fossile oljefyringa, mens næringsbygg og staten skal få lov til å bruka fossil fyringsolje når det er kaldt.

Det er viktig at regjeringa får ansvar for å få fart på omstillinga til ein utsleppsfri kollektivtrafikk, slik at ein kjem i mål med ein utsleppsfri kollektivtrafikk i 2025. Eg er òg spent på kva regjeringa kjem tilbake med for å få meir bruk av landstraum i norske hamner. Dette er òg – som kjent – viktig for å heva luftkvaliteten i byane våre.

Likevel er det verdt å leggja merke til at fleire av dei forslaga som vi har blitt einige om, handlar om å få nye strategiar og planar. Dei 29 forslaga frå SV ville kunna kutta over halvparten av det som trengst for å nå Stortingets klimamål. Dei fem forslaga som ligg her i dag, er ikkje nok, og det er berre fem år til 2020.

Eg skulle verkeleg ønskja vi slapp å ha så store vanskar med å samlast om ein politikk som går litt lenger enn å laga planar og strategiar. Regjeringa har lova å forsterka klimaforliket. Ei rimeleg tolking av ein slik lovnad er at ein i det minste freistar å nå det målet som Stortinget har sett for 2020. Likevel viser regjeringa liten vilje til å føreslå ny politikk som gjer det realistisk å nå målet.

Eg må òg spørja Arbeidarpartiet, som har vore med på å vedta målet om at norske utslepp skal ned til 47 millionar tonn CO₂ i 2020: Kva er politikken deira – som gjer det sannsynleg å nå målet? Sidan Arbeidarpartiet berre har ei handfull av forslaga som SV har fremja, kva politikk har dei for å kutta utslepp utover det?

Eg vil utfordra alle parti som no slår seg på brystet over å inngå forlik med fine mål, til faktisk å støtta ein politikk som gjer at ein når måla.

På vegner av SV tek eg opp dei forslaga som enno ikkje er tekne opp av andre.

Presidenten: Representanten Ingunn Gjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) [17:36:39]: Takk til SV og Venstre som har fremmet mange gode forslag i denne saka, men for øvrig er dagens debatt et aldeles strålende eksempel på hvorfor norsk klimapolitikk nå er en fiasko. Vi har allerede hørt om taktskifte, om realistisk og om aktiv politikk, om at det i dag blir vedtatt skritt som går i riktig retning. Etter meg tipper jeg at statsråden kommer til å gjenta at norsk klimapolitikk er ambisiøs.

Det er nærmest forbløffende at det fortsatt er nødvendig å minne om virkeligheten. Norge har ikke lave utslipp sammenlignet med andre land. Tvert imot er vi blant de landene i Europa som slipper ut mest CO₂ per innbygger. Ola Nordmann slipper ut dobbelt så mye CO₂ per år som Medelsvensson gjør. Norske utslipp går ikke ned, og vi oppfyller ikke løftene i klimaforliket. Mens svenskene skal kutte 40 pst. i forhold til 1990-utslippene sine innen 2020, diskuterer vi fortsatt om vi kanskje skal klare å kutte 5 pst. i forhold til våre 1990-utslipp. Dette kommer ikke til å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn, for ikke å si et nullutslippssamfunn, i 2050.

I innstillingen til denne saka ligger det hele 41 forslag om tiltak for utslippskutt. Miljøpartiet De Grønne støtter alle. Om de ble vedtatt, ville de kutte norske utslipp med de 8 millioner tonn som trengs for å oppfylle Stortingets høytidelig vedtatte klimaforlik innen 2020. De fleste forslagene er velkjente, de er grundig utredet av Miljødirektoratet, og de har ligget på både denne regjeringens og tidligere regjeringers bord. Den blå regjeringen kunne iverksatt alle disse tiltakene, uten å spørre Stortinget, i samsvar med klimaforliket. Det samme kunne den rød-grønne regjeringen ha gjort. Men hva skjer? I dag blir 26 av disse klimatiltakene stemt ned av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Bare fem blir vedtatt, fordi de er så utvannet at ingen kan være imot dem.

Hør her: Regjeringen skal utrede «hvordan fossil energibruk i Norge kan erstattes med fornybare energikilder som tilpasning til lavutslippssamfunnet.» Men sist jeg sjekket var hele poenget med klimapolitikk å gjøre akkurat dette. Etter 25 års klimapolitikk vedtar vi altså dette en gang til. Vi vedtar også å opprettholde støtteordningene til hydrogen og å lage en hydrogenstrategi, og vi skal altså forby bruk av fossil olje til oppvarming i husholdninger og grunnlast i øvrige bygg i 2020. Men det er veldig nær det som ble vedtatt i klimaforliket i 2012.

Dette har altså komiteen brukt tid og politiske ressurser på å tilberede, og flertallet er veldig fornøyd. Til Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er det i grunnen bare ett spørsmål å stille: Er dette ambisiøs klimapolitikk?

Kanskje de fem tiltakene som vedtas i dag, er valgt fordi de gjelder sektorer der det er spesielt viktig å kutte på grunn av manglende måloppnåelse? Nei, dessverre. Noen slik vurdering er ikke gjort. Norge har ingen sektorvise målsettinger. Det stortingsflertallet i dag gjør, er politikk etter innfallsmetoden. Og det betyr i praksis fortsatt det Arbeiderpartiet, Høyre og ymse andre partier til enhver tid finner det kostnadsfritt å akseptere. Mens Stortinget bruker tida på dette, stiger temperaturen på jorda, og hvis vi skal styre unna de farligste og mest uforutsigbare klimaendringene, har verden i dag som kjent mindre enn 20 år før utslippsnivåene må være på null – altså null, president, om 20 år.

Regjeringen legger straks fram en stortingsmelding om klimamål for 2030, og det eneste ansvarlige er at regjeringen i denne meldingen forplikter Norge til i størrelsesordenen 55 pst. utslippskutt på norsk territorium innen 2030 hvis vi skal oppfylle ambisjonene og målene om et nullutslippssamfunn i 2050.

Dette er ambisiøst, men det er mulig. Men det krever de to tingene som fortsatt mangler i stortingsflertallets klimapolitikk, nemlig forpliktelse og vilje til gjennomføring.

Dagens debatt viser bedre enn noen gang hvorfor Norge må få en klimalov som fastslår klare, forpliktende, nasjonale mål og sektormål for utslippskutt, og som ansvarliggjør regjering og enkeltstatsråder og etablerer en fast prosedyre for gjennomføring og rapportering. Med en klimalov ville mange av de tiltakene som blir stemt ned i dagens representantforslag, vært gjennomført.

Jeg noterer at mange partier nå etter hvert nevner klimalov. Det er det mest lovende i denne saksbehandlingen.

Statsråd Tine Sundtoft [17:42:12]: Jeg vil først takke for et representantforslag med mange tiltak. Jeg vil også takke for vedtak som bidrar til å forsterke klimaforliket.

Denne regjeringen har allerede gjort mye for å løfte klimaforliket. Gjennom regjeringens budsjettforslag og høstens budsjettforlik med Kristelig Folkeparti og Venstre ble klimaforliket styrket med økt satsing på klimateknologi, mer til miljøteknologi i næringslivet, raskere utfasing av oljefyr fra statens eiendommer, økte investeringer i framtidens transportsystem og styrking av klima- og skogsatsingen og internasjonal klimafinansiering.

Det grønne skiftet handler om å fase ut fossil energi og erstatte den med nye, rene energikilder. Vi må ta i bruk ny teknologi som elbiler og andre nullutslippsbiler, og vi må legge om transportsystemene fra bil til kollektivtrafikk, sykkel og gange, bl.a. for å ta unna veksten som er ventet rundt de største byene.

Regjeringen har varslet at vi vil innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg. Fyring med fossil olje som grunnlast i statlige bygg fases ut innen 2018, og i Statsbyggs eiendommer innen utgangen av 2016.

Det er viktig å stille miljøkrav ved offentlige anskaffelser, og Sundvolden-plattformen peker på betydningen av statens innkjøpsmakt for å fremme innovasjon. Krav knyttet til kollektivanbud er et viktig område, men det er flere hensyn som skal tas, som det også pekes på i Stortingets vedtak. I regjeringsplattformen var det enighet om å legge til rette for landstrøm for ferjer og cruiseskip i flere havner. En plan for økt bruk av landstrøm er en naturlig oppfølging av regjeringsplattformen.

Norge har gunstige ordninger for lavutslippsbiler. Som ledd i arbeidet med en hydrogenstrategi fra statlig side vil vi se nærmere på hvordan vi kan legge enda bedre til rette for dette. I samarbeidsplattformen har vi varslet en gjennomgang og vurdering av virkemiddelbruken på flere områder i energipolitikken. Vi har startet arbeidet med en stortingsmelding som skal skissere de langsiktige perspektivene og utfordringene for norsk energiforsyning. Regjeringen ønsker en helhetlig tilnærming i energipolitikken der energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling ses i sammenheng. Stortingsmeldingen vil legge opp til en bred gjennomgang av energipolitikken og vil bl.a. belyse sentrale temaer som påvirker innenlandsk produksjon og forbruk av energi.

Samtidig som vi jobber med enkelttiltak for å styrke klimaforliket, arbeides det med utvikling av rammeverket for klimapolitikken i Norge og internasjonalt. Som ledd i klimaforliket ba flertallet i Stortingets energi- og miljøkomité regjeringen om å utrede hensiktsmessigheten av en klimalov i Norge. Jeg har invitert til innspill og synspunkter gjennom en bred offentlig høring. Regjeringen har ikke tatt stilling til om det er hensiktsmessig å innføre en klimalov i Norge, og vi kommer tilbake til Stortinget med denne saken på egnet vis.

Internasjonalt arbeider regjeringen for en ambisiøs avtale i Paris. På partsmøtet i Lima ble det oppnådd enighet om at alle land skal melde inn bidrag til en ny avtale som er mer ambisiøs enn hva som følger av dagens innsats. Det var viktig for framtiden, og Norge hadde en viktig rolle. Og som ledd i en ny klimaavtale må Norge, som alle andre land, gi innspill om hvilke indikative forpliktelser Norge kan påta seg utover 2020. Regjeringen vil komme raskt tilbake til Stortinget med en egen melding om denne saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åsmund Aukrust (A) [17:46:45]: Igjen hører vi at regjeringen forsterker klimaforliket. Jeg tror man må være medlem av Høyre eller Fremskrittspartiet for å mene at det budsjettforslaget som ble lagt fram, var en forsterking av klimaforliket. Jeg vil likevel si at ingenting hadde egentlig gledet meg mer enn om klimaforliket faktisk ble forsterket. Men skal noe forsterkes, må de opprinnelige målene først nås. Så mitt spørsmål til statsråden er: Mener hun at hun leder landet på vei mot å nå dagens klimamål nedfelt i klimaforliket?

Statsråd Tine Sundtoft [17:47:23]: Dagens regjering kom ikke akkurat til dekket bord i klimapolitikken. Det var derfor det var viktig for oss å få en status på hvordan vi lå an etter den forrige regjeringen. Den statusen fikk vi i mars i fjor, og det viste seg at vi hadde et gap på 8 millioner tonn fram til 2020. Nå ser framskrivningen av vedtatt politikk ut til at det gapet er på 6,5 millioner tonn. Det er derfor behov for en forsterket innsats innenfor klimapolitikken, som denne regjeringen i tett samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti legger opp til. Vi må gjøre mer fram til 2020, og vi må – som jeg vil komme tilbake til – gjøre enda mer fram til 2030.

Åsmund Aukrust (A) [17:48:10]: Det skulle altså ikke gå mange timer ut i denne debatten før vi for første gang fikk høre «i åtte år (…).» Nå snakker vi ikke om fortiden, vi snakker om framtiden. Da er det jo litt spesielt at man både sier at vi ligger langt fra å nå de målene vi har satt oss, og som statsråden har ansvaret for at landet når, samtidig som man sier at man faktisk forsterker klimaforliket. Så mitt spørsmål – igjen – er: Er statsråden i rute når det gjelder å nå de målene Stortinget har satt?

Statsråd Tine Sundtoft [17:48:41]: Jeg har ingen stor interesse av å snakke om det som var før oss, men konsekvensen av det som har vært før oss, er at vi må gjøre enda mer for å nå det som Stortinget vedtok skal være målet i 2020. Derfor presenterte denne regjeringen en stor økning i bevilgningene til jernbanen, derfor har vi satset mer på klimateknologifondet, mer på klimateknologiordningen, mer på biogass og på utfasing av oljefyr i Statsbyggs eiendommer. Konsekvensen av hva som har vært før oss, er at vi må gjøre enda mer, men det gleder meg, nå som jeg hører denne debatten, at det er ganske bred enighet i Stortinget om at vi må gjøre mer. For de som var ansvarlige før oss, har ikke gjort nok for å nå 2020-målene. Vi vet hvilket gap vi har, vi forsterker dette for å redusere det gapet, og vi må opp med ytterligere tiltak for å nå 2030-målene.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [17:49:53]: Vi har fått en god rapport fra Miljødirektoratet og et Dokument 8-forslag som tar dette opp i seg – en rekke nødvendige tiltak som Kristelig Folkeparti mener trenger en grundigere vurdering for å sikre at forslagene blir utformet etter hensikten. Spørsmålet mitt til statsråden blir: Når vil statsråden komme med nye, konkrete tiltak og forslag til tiltak utover det som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2015?

Statsråd Tine Sundtoft [17:50:28]: Nå arbeider vi ut fra det som er vedtatt for 2015. Der ligger det en forsterkning inne. Så kommer Stortinget i dag med ytterligere vedtak vi må gjøre noe med, og så kommer vi med Norges indikative forpliktelser fram til 2030, som også anslår at vi må gjøre mer både hjemme og ute. Det handler om hele tiden å fylle på med det vi, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, har sagt om at vi skal forsterke klimaforliket mer for å redusere utslippene, ikke minst innenfor transport og bygg i Norge, og forsterke virkemidlene slik at norsk industri kan gjøre mer for å redusere sine utslipp. Jeg mener at vi har valgt en riktig vei nå, der vi må fylle på framover i de framtidige budsjettene.

Ola Elvestuen (V) [17:51:36]: Jeg setter også pris på Arbeiderpartiets utålmodighet, men jeg må minne om at Arbeiderpartiet også hadde muligheten. Vi har i hvert fall elleve forslag til som man kunne ha stemt for, men det har man valgt ikke å gjøre. Der kunne man ha inntatt en mer offensiv holdning.

Vi er helt enig i, som mange har påstått, at disse tiltakene ikke er nok for å nå målene mot 2020, men det må ses i sammenheng med både budsjett og andre saker som også kommer fram mot våren, ikke minst den gjennomgangen av bilavgiftene som vi skal ha. Men mitt spørsmål gjelder ganske enkelt målsettingen for 2020. Vi skal ned på 47 millioner tonn. Ligger den fortsatt fast for statsråden?

Statsråd Tine Sundtoft [17:52:21]: Vi jobber for å nå 2020-målene og ser med glede at gapet er redusert fra 8 millioner tonn til 6,5 millioner tonn. Vi fyller på med flere virkemidler nå, og så må en lage en framskrivning for hvert år for å se hvor langt unna vi er. Men når vi nå også sier at vi må opp med mer ambisiøse mål for 2030, kan vi jo ikke redusere 2020-målene. Dette henger sammen med hva vi må gjøre på vei til lavutslippssamfunnet i 2050. Her mener jeg at regjeringen, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, har lagt en god plan for det. Jeg synes det er gledelig at det nå er ganske stor enighet i Stortinget om at vi må gjøre mer på dette området.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.