Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Pål Farstad (V) [10:05:40]: (ordfører for saken): Næringskomiteen har behandlet et representantforslag fra Knut Storberget, Else-May Botten, Arild Grande og Ingvild Kjerkol om å lovfeste god handelsskikk for å sikre viktige forbrukerinteresser. Jeg takker komiteen for arbeidet med saken.

Komiteen er enig i at den norske verdikjeden for mat kjennetegnes av en sterk markedskonsentrasjon på leverandør-, distribusjons- og dagligvareleddet. Komiteen er enig i at det gir en utfordrende konkurransesituasjon.

Komiteen mener at sunn konkurranse er viktig for å sikre forbrukerne trygg, god og rimelig mat. For å sikre at ulike produsenter av mat får en mulighet til å nå fram til butikkhyllene, er det avgjørende med ryddige forhandlinger som ivaretar hensynet til god handelsskikk. Skal vi sikre en økt norsk matproduksjon på norske ressurser, mener komiteen det er avgjørende å sikre muligheten til å kunne distribuere og selge denne maten i markedet.

Næringskomiteen viser til at både Matkjedeutvalget og Dagligvarelovutvalget konkluderte med at det er behov for klarere kjøreregler for forhandlinger i dagligvarekjedene. Komiteen ønsker å styrke konkurransen på detaljleddet og sikre at forbrukernes interesser med hensyn til pris, utvalg, kvalitet og tilgjengelighet ivaretas på en god måte.

Det er også komiteens felles holdning at bl.a. både Matkjedeutvalgets og Dagligvarelovutvalgets arbeid må ligge til grunn når regjeringen nå snarest mulig legger fram forslag om virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lagt fram følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2015 legge fram forslag til lov om god handelsskikk med tilsynskapasitet, som også omfatter distribusjonen av matvarer.»

Flertallet i komiteen, representert ved Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, tenker annerledes. Like fullt er det en bekymring for konkurransesituasjonen i norsk dagligvaremarked. Flertallet mener at et velfungerende og effektivt marked er avgjørende for å ivareta forbrukernes interesser knyttet til kvalitet, mangfold, tilgjengelighet og pris. Det samme flertallet vil understreke at det i dagens situasjon er slik at forbrukernes interesser ikke blir ivaretatt på en god nok måte.

Flertallet registrerer at det er flere meninger og oppfatninger om hva slags virkemidler som skal til for å løse utfordringene med manglende effektivitet og konkurranse i dagligvaremarkedet. Lov om god handelsskikk er ett forslag, først og fremst innrettet mot å gjøre forhandlingene mellom leverandører og dagligvarekjeder mer effektive. Men også andre tiltak og virkemidler kan være mulig.

Flertallet i komiteen konstaterer at det må tas stilling til sammensatte problemstillinger når en skal gjøre noe med konkurransesituasjonen og effektiviteten i dagligvaremarkedet. Flertallet i komiteen mener derfor at det er viktig med treffsikre virkemidler og ønsker derfor at regjeringen kommer med konkrete forslag for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet.

Flertallet i komiteen fremmer derfor følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet.»

På den måten kan både regjeringen og Stortinget arbeide videre med et helhetlig opplegg med løsninger som må til for å forbedre konkurransesituasjonen og effektiviteten i dagligvaremarkedet. Jeg ser derfor fram til at regjeringen så snart som mulig kommer til Stortinget med forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet.

Etter det jeg forstår, vil det fra Miljøpartiet De Grønne bli fremmet et forslag som gjelder konkurranseloven, om at det må bli vurdert å senke grensen for dominerende aktører i dagligvarebransjen fra 40 pst. til 30 pst. Dette har ikke komiteen diskutert. Jeg og Venstre er ikke rede til å ta dette på stående fot i denne behandlingen og vil ikke støtte det forslaget.

Else-May Botten (A) [10:10:38]: Arbeiderpartiet ønsket å få lagt fram forslag om dette, god handelsskikk med tilsynskapasitet, som omfatter distribusjon av matvarer. Det er fordi vi er opptatt av at forbrukerne skal sikres god, trygg og rimelig mat. Økt matproduksjon hjemme i Norge er en viktig målsetting for oss, noe som er avhengig av at man kan distribuere og selge maten i markedet. Det er i dag få aktører som utgjør dagligvarebransjen i Norge, og konkurransen er hard. For å nå fram i butikkhyllene er det avgjørende med forhandlinger som ivaretar hensyn til god handelsskikk. Vi mener at en lov om god handelsskikk vil kunne være ett av mange virkemidler som sikrer mer åpenhet og muligheter for reell påvirkning og markedsmessig styring av prissetting av dagligvarer slik at de blir så rimelige som mulig.

Stoltenberg-regjeringen nedsatte to utvalg, Matkjedeutvalget og Dagligvarelovutvalget, som skulle komme med forslag og innrettinger for å bedre konkurransesituasjonen i matvarebransjen. Dette resulterte i forslag om god handelsskikk. Det var tydeliggjort at lovforslaget må omfatte distribusjon av dagligvarer og sikre god kontroll og sanksjonsmuligheter ved eventuelle brudd på loven. Det finnes i dag vesentlige utfordringer i det norske matmarkedet, og det har vært en utvikling i verdikjeden som har negative konsekvenser for forbrukerne, for utviklingen i dagligvarehandelen og for matproduksjon i hele landet. Spesielt krevende er maktforholdet mellom kjedene og leverandørene, som er varig endret.

Dagligvarelovutvalget konkluderte med at forhandlingsløp og kontraktsforhold mellom leverandører og dagligvarekjedene er av en slik art at Norge trenger en ny lov om god handelsskikk. Dette er viktig for å sikre forbruker- og samfunnsinteresser knyttet til produksjon og omsetning av mat. Utvalget anbefalte også at det ble etablert et handelstilsyn for å håndheve loven.

Når det gjelder det som saksordføreren sa i stad, ønsker jeg å si at da er det i hvert fall jobbet veldig mye med dette forslaget allerede når det har vært to utvalg som har konkludert med det samme, så det er i hvert fall modent for handling hvis man ønsker å gjøre det. Hvis man er tydelig fra regjeringens side på at dette er noe man ikke vil, så har jeg på en måte forståelse for det, det kan vi være uenige om, men det begynner i hvert fall å være rimelig gyteklart hvis man ønsker å gjøre det. Hvis man skal se det i en helhetlig sammenheng er det iallfall et av de punktene som absolutt er anbefalt å ta tak i, så utfordringen til regjeringen er: Når kommer det eventuelt hvis man ønsker å gjøre det, og kan man i dag være tydelig på at dette vil man ikke gjøre, hvis det er det man ønsker?

Til slutt tar jeg opp forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, selv om de var lagt fram delvis her fra saksordføreren.

Presidenten: Representanten Else-May Botten har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [10:13:55]: Jeg takker saksordføreren for en grei gjennomgang. Det er et veldig sterkt fokus på dette. Det er ut fra at det er et sterkt ønske om at vi skal ha god tilgang til og sikre at det kommer nye produkter inn i markedet, og at nye produsenter kommer inn. Vi registrerer at markedskonsentrasjonen er veldig sterk i alle ledd, egentlig, i de norske matvarekjedene. Det har noe å gjøre med at vi også har et ganske lukket marked, så det er store utfordringer vi snakker om. Men det skal være hevet over enhver tvil at det er et veldig sterkt fokus i regjeringen og hos oss regjeringspartier på at her må det gjøres noen grep. Men hva slags type grep som er de riktige å ta, er ganske komplisert. Med hensyn til at vi ikke skal gjøre det altfor komplisert, er det et spørsmål om man skal utvide de lover vi allerede har, eller om vi skal lage en egen handelslov. Hva er best for å få det til?

Det er også et spørsmål om hvem som skal ha myndighet til å følge det opp. Skal det legges inn under Konkurransetilsynet, eller skal det tas andre grep og f.eks. skapes nye tilsyn? Her er det ganske mange spørsmål som bør utredes på en skikkelig måte før man går inn for en løsning. Jeg tror, ut fra de signalene man får, at det ikke er noen tvil om at det trengs noen kjøreregler for forhandlinger sånn at det blir fair behandling, særlig der de virkelig sterke aktørene møter de små og kanskje nye aktørene i markedet, sånn at markedsmakt ikke blir misbrukt. Der ligger fokuset. Det skal til syvende og sist gagne forbrukerne og ikke bli altfor mye advokatmat – jeg tror vi heller kan si det sånn. Det skal være forholdsvis enkelt å administrere samtidig som vi oppnår resultatene.

Så en liten kommentar til Miljøpartiet De Grønnes forslag, for det forslaget åpner jo opp for en helt annen diskusjon. Det åpner opp for diskusjon om hva slags virkemidler vi faktisk ønsker å bruke i konkurranse i Norge, og det bryter jo med Grunnlovens prinsipp om at det ikke skal være tilbakevirkende kraft. Det er det ene. Men det går langt i å begynne å diskutere antitrustlovgivning i Norge, hvor vi bryter opp allerede eksisterende strukturer, og det er en stor diskusjon som vi ikke tar på sparket etter et forslag som kom i går.

Med det slutter jeg meg til saksordførerens innlegg.

Jørund Rytman (FrP) [10:16:54]: Jeg vil også slutte meg til det som saksordføreren, Pål Farstad, sa innledningsvis i debatten, og ikke minst til det som Høyres Gunnar Gundersen sa i sitt innlegg. Man kan vel egentlig kort oppsummere med at det er tverrpolitisk enighet om at det er mange utfordringer rundt konkurransesituasjonen i matvarebransjen i Norge. Utfordringene knyttet til konkurranseforhold, effektivitet og struktur i verdikjeden for mat har vært på dagsordenen i lengre tid, og komiteen har i sine merknader slått fast at det er sunt med konkurranse, og at det sikrer forbrukerne trygg, god og rimelig mat. Det synes jeg er kjempefint og en bra start.

I den offentlige debatt har flere pekt på distribusjon og den tette integrasjonen mellom distribusjon, grossist og dagligvarehandel, og at dette er en viktig etableringshindring i dagligvaremarkedet som man bør se nærmere på. Distribusjonsmarkedet kan være krevende, og dette er absolutt noe som må ses nærmere på når man skal vurdere mulige tiltak for å fremme konkurransen i matvaremarkedet. Dette er det viktig at regjeringen tar med seg i det videre arbeidet.

Jeg er glad for at regjeringen ved mat- og landbruksministeren i sitt brev til næringskomiteen bekrefter at hun allerede er i prosess med å vurdere en rekke tiltak som skal bedre konkurransesituasjonen, og derav en del av forslagene som Matkjedeutvalget og Dagligvareutvalget har nevnt i sine rapporter, og også har satt i gang et større arbeid og vurdert en del andre innspill. Ikke nok med det: Som vi vet, har man også vært utenlands for å se på andre lands konkurransesituasjon i matvarebransjen – og dens verdikjede.

Konkurransepolitiske tiltak er også noe næringsministeren ser på, og jeg har forståelse for at dette er et omfattende arbeid. Dette er utfordringer som går på tvers av politikkområder og til tider veldig komplekse problemstillinger. I en sak som dette er det viktig å få belyst alle sider. Det er viktig at man ikke fatter vedtak som kan få utilsiktede, negative konsekvenser, men at tiltakene er veldig treffsikre.

Jeg er derfor glad for at et flertall stiller seg bak innstillingens forslag om at

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet.»

Jeg ser selvfølgelig fram til å debattere disse tiltakene når regjeringen kommer med sine anbefalinger for å bedre akkurat dette – herav også spørsmålet om lov og tilsyn, som jeg oppfatter at statsråden ikke har konkludert helt i, men fortsatt vurderer sterkt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:19:53]: Dette er ingen ny debatt. Maktbalansen og maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen har vært debattert i denne sal før, og også i det offentlige ordskiftet.

Vi har fått to offentlige utredninger som både peker på utfordringene og skisserer noen løsninger. Det er felles enighet på tvers av partilinjene om at sunn konkurranse er viktig for å sikre forbrukeren trygg, god og rimelig mat. At vi i dag har to statsråder til stede i denne sal, viser også hvor kompleks denne saken er. Skulle vi vært helt oppdatert, skulle vi vel hatt tre statsråder her – vi skulle også hatt forbrukerstatsråden. Men jeg er veldig glad for at næringsministeren er her, og at landbruksministeren er her, for det viser viktigheten av nettopp den saken vi nå diskuterer.

Samtidig som vi har denne enigheten, vet vi at det er stor maktkonsentrasjon i alle ledd, i både distribusjonsleddet og leverandørleddet, og i kjedene ser vi maktkonsentrasjon og en skjev maktbalanse. Det er fare for at vi i dag har en situasjon der det er kun de aller største og sterkeste som får innpass, og at det er hovedregelen i alle ledd. Vi vet at det er store etableringsbarrierer i dagligvaresektoren, og det kan også være vanskelig for småleverandører å komme seg inn i vareutvalget til de største kjedene. Det kan også være vanskelig for nye produkter å få transport til butikkhyllene, og det er vanskelig å etablere nye butikker eller kjeder som skal konkurrere med de andre store. Det forteller nylig historie oss.

Steensnæs-utvalget, et av utvalgene som har sett på dette, kom fram til at Norge har det dårligste vareutvalget i Europa, og det er halvparten så stort sammenlignet med vårt naboland Sverige. Det er for dårlig, særlig når vi vet at forbrukerne etterspør økt mangfold og flere nisjeprodukter. Det er også et paradoks at Norge subsidierer nisjeprodukter og lokalprodusert mat når de samme produktene sliter med å komme inn på markedet i de store kjedene.

I den debatten som har vært i det offentlige rom, er det blitt kjent at det er mangelfullt innsyn knyttet til avtalene i matvarenæringen. Det skyldes nok aller mest at enkeltaktører frykter for å gi fra seg konkurransefortrinn. Det skjønner man, men det skaper også et rom for hemmelighold av avtaler og løsninger som kanskje ikke tåler dagens lys. Derfor må denne næringen også bli mer transparent, men fullt ut transparent kommer denne næringen ikke til å bli, for det handler om konkurranse. Slik er det, og det må vi forholde oss til.

Men Steensnæs-utvalget kunne også fortelle at forhandlingsklimaet mellom leverandører og kjeder er omgitt av mye frustrasjon, og også av frykt for represalier, og at tillitsforhold i perioder er tynnslitt. Vi vet at det er trusler om «delisting», dårlig eksponering i butikker og krav om høyere rabatter og bonus, og det er helt uakseptabelt. Det er det vel også stor enighet om.

Også på leverandørsiden ser vi en betydelig maktkonsentrasjon. Noen få, men svært sterke merker får stor definisjonsmakt i forhandlingene. Dette kan til syvende og sist gå ut over mindre og mer nisjepregede varer. Det er også risiko for at det kan gå ut over forbrukerne gjennom høyere pris og dårligere utvalg.

Utfordringene i denne sektoren vil vi bli kvitt hvis vi gjør fire tiltak. Vi må ha større åpenhet rundt avtalene i matvarenæringen, vi må få en standardisering av kontrakter, vi må etablere felles kodeks for god forretningsskikk, og vi må få gode tilsyns- og tvisteløsningsordninger.

«Dagens helt er forbrukeren», sa lederen av Matkjedeutvalget da han la fram sin rapport. Det er jeg enig i. Det er forbrukerens beste som må være ledestjerne i den debatten som vi nå er i. Jeg er derfor tilfreds med at regjeringen nå vurderer ulike tiltak for å bedre konkurransesituasjonen i verdikjeden, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en slik sak. Så har vi i dag dratt fram noen forslag som regjeringen kan ta med seg inn i det videre arbeidet.

Geir Pollestad (Sp) [10:24:41]: Mat er viktig, og vi har et ansvar for å sikre at forbrukerne får trygg, sunn og god mat. Matvarekjeden fra jord til bord er svært viktig for alle i Norge, og det er en verdikjede som er en viktig del av norsk verdiskaping og norsk næringsliv. Da må vi sørge for at denne verdikjeden fungerer, og at den er preget av sunn konkurranse.

For å sikre norsk matproduksjon er det avgjørende at produsentene når fram med sine varer til forbrukerne. Det kan hindres av en sterk maktkonsentrasjon på leverandør-, distribusjons- og dagligvareleddet. Dette er slått fast av to offentlige utvalg og har også støtte fra komiteen i merknadene.

Uenigheten kommer fram når en skal ta stilling til om en skal handle nå, eller om en skal utrede, vurdere og analysere videre. Det er et spørsmål om en skal prioritere handlekraft eller snakkekraft. Handlekraft oppfatter jeg som å legge fram forslag og vedta regler og retningslinjer – som er grundig utredet. Snakkekraft oppfatter jeg det som når en ser en regjering som innkaller, enten det er dagligvarebransje, eller det er bensinstasjonseiere, for å skjenne litt på dem og lage et medieshow. Det er snakkekraft. Vi trenger nå handlekraft.

Senterpartiet mener tiden er overmoden for å få en lov om god handelsskikk til Stortinget. Flertallet i komiteen er ikke enig i dette og ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet.

Senterpartiet registrerer at det ikke er sagt noe om når dette skal skje, det er et helt åpent spørsmål om og når noe vil skje, og statsrådens svar til komiteen er svært knapt når det gjelder å gi noen signaler eller tegn om hva regjeringen tenker seg av ytterligere tiltak. Men denne saken vi behandler i dag, håper jeg legger et press på regjeringen, at den oppfatter en utålmodighet med å komme videre. Lov om god handelsskikk er ett av flere virkemidler.

Når det gjelder Miljøpartiet De Grønnes forslag, er det et forslag som vi har behov for å vurdere nærmere. Jeg hører gjerne hvis enten næringsministeren eller landbruksministeren har synspunkter på det forslaget som er lagt fram, men vi er i utgangspunktet ikke innstilt på å stemme for det i dag.

Mangfold og trygghet er viktig når det gjelder mat. Også pris er sentralt, men det skal ikke være kun pris som er gjeldende. Men så er det slik at det skjer noe med denne melken – og prisen på melken – fra graset og til den står i butikken og på bordet til forbrukeren. Prisen stiger ganske betydelig. Kunnskap om hva som gjør dette, er viktig, og for Senterpartiet er det viktig hele tiden å sørge for at verdikjeden også gjør at produsenten får sin rettmessige andel av den verdien som er der.

I et tidligere innlegg er nevnt det knappe og dårlige mangfoldet i norske butikker, og det er vist til rapporten som skriver om dette. Det er mitt klare inntrykk at det ikke er norske matprodusenter det står på, det er en voldsom vilje til å utvikle nye produkter. Det vi trenger nå, er en verdikjede som fanger dette opp, slik at disse produktene har en mulighet til å nå fram til butikkhyllene.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:28:50]: Det er vanligvis ikke bra når noen få har veldig stor makt, og det må være utgangspunktet for debatten her – og for andre debatter. Det snakkes mye om den valgfriheten som følger av et uregulert marked, men det som ofte skjer, er at det er noen få aktører som bygger seg veldig store, får veldig mye makt og dermed standardiserer store deler av vårt liv, jamfør det representanten Pollestad sa om vareutvalg. I jakten på fortjeneste tror jeg det ofte er fristende for mange å strømlinjeforme i så stor grad at valgfriheten, den reelle valgfriheten, blir skadelidende.

Tradisjonelt har norsk matproduksjon, distribusjon og salg vært et felt med grei maktspredning og med en helt naturlig fordeling av overskudd, der de som produserer maten vår i Norge, har fått ordentlig betaling, og der en betydelig andel av overskuddet i selve dagligvarehandelen har blitt fordelt tilbake til forbrukerne gjennom samvirker.

Jeg må innrømme at jeg er bekymret for strukturen i norsk matproduksjon på sikt etter hvert som de store kjedene som vi diskuterer i dag, også går mer direkte inn i landbruket. Det er på siden av denne saken, men det har sitt opphav i samme problem, nemlig at konkurransesituasjonen i matvarebransjen er svak. Det virker det som om landbruksministeren – og næringsministeren for den saks skyld – er enig i. Landbruksministeren har også uttalt seg i den retningen gjentatte ganger, men jeg synes det skorter veldig på viljen til å gjennomføre tiltak – ganske ukontroversielle tiltak, tiltak som det egentlig burde være lett å få flertall for i Stortinget.

Her synes jeg at flertallet i innstillingen er altfor tilbakeholdne. Vi i SV støtter forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det er ganske enkelt fordi vi vet at maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen er stor, den er for stor. Vi vet at vareutvalget kunne vært mye bedre og bredere, og at det er vilje til det mange andre steder enn i selve utsalgsleddet. Vi vet at nordmenn ønsker et økt mangfold, mens de store kjedene står i veien for det, direkte og indirekte. Vi vet at innsynet er for dårlig, at det er for mye hemmelighold, og vi har fått klare anbefalinger på enkle tiltak som forslagsstillerne peker på.

En lov om god handelsskikk vil være et godt skritt på veien. Jeg synes regjeringspartiene skyver den gjennomføringskraften de reklamerte mye med for et par år siden, foran seg – av årsaker jeg ikke helt forstår. Det skal bli spennende å høre landbruksministeren forklare det.

Vi synes også at forslaget fra Miljøpartiet De Grønne er godt og interessant, og at erfaringene Miljøpartiet De Grønne peker på, f.eks. fra Finland og Storbritannia, er noe vi må lære av og se nærmere på. Det er et godt initiativ fra Miljøpartiet De Grønne, så vi støtter deres forslag om å be regjeringen vurdere en slik endring. Jeg har også fått noe etterretning på at forslagsstiller vurderer å gjøre forslaget til et oversendelsesforslag, sånn at det får en ordentlig behandling. Det hadde flere av partiene på Stortinget hatt godt av, så hvis forslagsstiller gjør det, vil SV i så fall også støtte det.

Rasmus Hansson (MDG) [10:32:26]: Lov om god handelsskikk handler om mye mer enn at to parter i næringslivet skal oppføre seg pent mot hverandre. I bunn og grunn dreier det seg om at vi skal ha velfungerende verdikjeder for mat. Mat er noe hver og en av oss trenger hver dag, men det er også kultur, tradisjon og verdivalg, og det har betydelig innflytelse på politikken utenfor selve matkjedesfæren.

Så spørsmålet er hvordan verdikjeder for mat fungerer, og det angår oss alle. Maktkonsentrasjonen i de norske verdikjedene for mat er veldig stor. I 2011 avdekket Matkjedeutvalget at dagligvarekjedenes makt i verdikjedene har økt kraftig, stikk i strid med mange politiske ønsker. I 2012 konkluderte Dagligvarelovutvalget med at det er behov for en egen lov om god handelsskikk i dagligvaremarkedet, fordi annen lovgivning er for fragmentarisk til å kunne ha et såkalt oppdragende formål.

Miljøpartiet De Grønne støtter derfor komiteens mindretall, som ønsker at regjeringen skal fremme forslag til en lov om god handelsskikk og en tilsynsfunksjon. God handelsskikk er grunnleggende for velfungerende verdikjeder. Økt tilsyn er nødvendig for å øke transparensen – tilliten – og for å redusere belastningen ved å varsle, som er en betydelig faktor når man er en liten leverandør som står overfor en veldig stor og mektig kjøper.

Flertallsinnstillingen åpner for at det kan være flere virkemidler. Den ber regjeringen om å fremme forslag for å styrke konkurransen. Komiteen viser til at den norske verdikjeden for mat kjennetegnes av sterk markedskonsentrasjon, både på leverandørsiden og i dagligvareleddet. Miljøpartiet De Grønne er derfor enig i komiteens vurderinger, men mener at komiteen ikke har tatt inn over seg tyngden og kraften i den utviklingen av maktkonstellasjon som skjer i dagligvarekjedene.

Derfor har vi altså fremmet et eget forslag om at det i regjeringens forslag til virkemidler også vurderes å senke grensene for dominerende aktører i dagligvaremarkedet fra 40 pst. til 30 pst. markedsandel, slik de har gjort i Finland.

Det skal ikke være ulovlig å ha markedsmakt, men med en sterk markedsposisjon følger det også et ansvar for hvordan den makten utøves. Konkurranseloven legger derfor føringer for dominerende aktører. Makten skal ikke utøves på en utilbørlig måte. Eksemplene som listes opp i konkurranseloven, er leveringsnektelser, underprising, rabattordninger, eneleverandøravtaler og produktsammenbindinger. Men innkjøpsmakten i Norge er altså konsentrert innenfor dagligvarehandelen på veldig få hender, og dersom Coop og ICA får det som de vil, vil vi ha tre helt dominerende dagligvarekjeder i Norge.

Med Miljøpartiet De Grønnes forslag vil to av framtidas tre dagligvarekjeder bli definert som «dominerende». Det vil med vårt forslag bety at fordelen med å være så stor vil bli begrenset noe, og at mindre konkurrenter får en konkurransefordel. Det gir større muligheter for at mindre aktører og nye aktører kan slippe til, og det gir større åpning for mangfold i markedet, slik jeg forstår at alle egentlig er enige om at vi ønsker.

Jeg vil derfor be representantene og partiene som er enig i at et marked med bare tre dagligvarekjeder er bekymringsfullt, om å vurdere Miljøpartiet De Grønnes forslag. Vi mener at velfungerende verdikjeder er en forutsetning for at bevisste forbrukere skal kunne ta de verdivalgene de ønsker. I et velfungerende matmarked med gode verdikjeder målbæres kvaliteter ved mat fra bonde og fisker til forbruker, og det betyr at det er flere historier som fortelles om produktet enn at kjøttet er kjempebillig, og det innebærer at kampen om hylleplassen må avgjøres av flere faktorer enn bare hvilken leverandør som betaler mest. Det betyr dessuten at prisen på mat i økende grad vil måtte reflektere de faktiske kostnadene ved produksjonen.

Det Miljøpartiet De Grønne ønsker og håper – og for så vidt tror at stortingsflertallet ønsker – er å åpne for at mindre leverandører og nye dagligvarekjeder kan konkurrere på kvalitet og ikke bare må konkurrere på pris.

Vi legger altså derfor fram et forslag om at grensen for dominerende aktører i dagligvaremarkedet reduseres fra 40 pst. til 30 pst. markedsandel. Men vi forstår det sånn – som representanten Snorre Serigstad Valen allerede har vært inne på – at dette forslaget ikke vil få flertall her og nå. Vi ønsker derfor å omgjøre det til et oversendelsesforslag, i håp om at det vil kunne få behandling på vanlig måte i komiteen.

Statsråd Sylvi Listhaug [10:37:55]: Jeg har helt siden jeg ble landbruks- og matminister vært opptatt av å jobbe for at forbrukerne får rimeligere og bedre utvalg av matvarer.

Det er imidlertid en del barrierer i Norge som hindrer et større mangfold i norske butikker, og det mener jeg det er viktig å gjøre noe med. Jeg deler derfor forslagsstillernes beskrivelse av utfordringene i det norske dagligvaremarkedet, og jeg mener vi må finne treffsikre virkemidler for å gjøre noe med dette.

Fra juni til juli 2014 opplevde vi et prishopp på mat som var ekstraordinært stort. 3,2 pst. var den sterkeste månedlige økningen siden juli 1982. Representanter for dagligvarekjedene pekte raskt på jordbruksoppgjøret. Jeg visste at bare en liten del av denne økningen kunne forklares med jordbruksoppgjøret, og jeg ba derfor bransjen om en forklaring og tok initiativ til møter med dagligvarekjedene og leverandørene.

Møtene ga nyttig informasjon. Prisene gikk som ventet noe ned igjen etter oppgangen i juni/juli, og i hele siste halvdel av 2014 falt matvareprisene. Jeg tror at den oppmerksomheten vi har rundt matprisene, har bidratt til at forbrukerne er mer opptatt av pris, og at dagligvarebransjen også må være litt mer opptatt av matprisene enn det de var sist sommer.

Forholdene i matmarkedet og verdikjeden for mat er utredet flere ganger, bl.a. av Matkjedeutvalget i 2011, og sist av Dagligvarelovutvalget i 2013. Disse utredningene har konkludert med at konkurranseforholdene og den samfunnsøkonomiske effektiviteten ikke er tilfredsstillende.

Matmarkedet er et stort marked og det omsettes varer for over 200 mrd. kr årlig. Markedet preges av en sterk markedskonsentrasjon på leverandør-, distribusjons- og dagligvareleddet. Norge er blant landene i Europa med høyest markedskonsentrasjon.

Det norske matmarkedet har også gjennomgående mindre utvalg og høyere priser enn andre land vi kan sammenlikne oss med. Undersøkelser har vist at norske forbrukere har det minste utvalget av matvarer i Norden og møter de høyeste prisene.

Konkurranseforholdene er avgjørende for pris og utvalg, og matvareprisene og mangfoldet i butikkene i Norge er stadig gjenstand for debatt. Det er bra. Debatt skaper oppmerksomhet, og dagligvarekjedene og matindustrien merker presset fra forbrukerne på en helt annen måte.

For regjeringen er det viktig å komme med tiltak som møter utfordringer med krevende konkurranse. Det er nødvendig å se hele verdikjeden i sammenheng, fra primærproduksjon, via industri og leverandørbransjen til dagligvarebransjen.

Jeg har allerede startet arbeidet med effektivisering av primærproduksjonen. Regjeringen er også opptatt av markedskonsentrasjon og konkurransebegrensninger på industri- og leverandørleddet, og Markedsbalanseringsutvalget skal levere sin rapport i juni 2015.

Utfordringer knyttet til konkurranseforhold, effektivitet og strukturen i verdikjeden for mat byr på sammensatte problemstillinger. Utfordringene går også på tvers av politikkområder og rammebetingelser, som f.eks. importvernet. Det er viktig for meg å bruke tid på å undersøke nærmere og vite at de virkemidlene vi setter inn, faktisk løser de utfordringene vi ønsker å løse.

Med utgangspunkt i Matkjedeutvalgets og Dagligvarelovutvalgets rapporter og en rekke andre innspill som er kommet i prosessen, vurderer regjeringen ulike tiltak.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) [10:41:51]: Som vi har hørt, så har allerede to utvalg, Matkjedeutvalget og Dagligvarelovutvalget, konkludert med at det er behov for klarere kjøreregler for dagligvarekjedene og en lov om god handelsskikk. Vi har også merket oss – og det er bra – at statsråden ved flere anledninger, også i et intervju i Kveldsnytt i november, har sagt at hun ville regulere og presse fram mer konkurranse i dagligvarebransjen. Hun viste til Storbritannia, hun hadde fått informasjon om lovgivningen der – en lovgivning, som, slik jeg ser det, er nært beslektet med det som her er foreslått.

Regjeringens mantra har jo vært handlekraft. Hvorfor viser ikke statsråden nå handlekraft og legger fram et lovforslag, som allerede er godt utarbeidet etter en grundig behandling, fram for Stortinget uten ytterligere forsinkelser?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:42:52]: Lov om god handelsskikk er ett av de tiltakene vi ser på. Men den loven vil ikke løse konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Dagligvarelovutvalget mener at det har utviklet seg en usunn forretningskultur i bransjen, som forhindrer at aktørene kommer fram til de mest samfunnsøkonomisk effektive resultatene, og at dette kan få negativ effekt for forbrukerne. Det er det den loven kan bidra til å gjøre noe med.

Den konkurransesituasjonen og den mangelen på konkurranse som vi har innenfor denne sektoren, vil ikke denne loven løse. Det er derfor det er viktig for regjeringen at vi får jobbe med å se på andre tiltak, om vi kan finne andre grep som kan bidra til å øke konkurransen og gi mulighet for flere til å komme inn på dette markedet. Derfor tar det noe tid, men jeg lover representanten at jeg jobber, sammen med næringsministeren, så fort jeg kan.

Else-May Botten (A) [10:44:04]: Jeg synes det er bra at statsråden er opptatt av hele verdikjeden, samtidig som hun har masse møter og har satt i gang et arbeid for å løse de utfordringene som ligger der. Men da er det også viktig å vite hvilke typer kjøreregler statsråden egentlig ønsker å ha. Det er noe med det politiske bildet i det – hva er det hun legger i bestillingen for å finne et svar? Og hvem er det som skal ha forkjørsrett, hvem er det som skal ha vikeplikt, osv.? De kjørereglene vil det jo også være viktig i denne sammenhengen å få klarhet i. Vi mener jo at vi har hatt et veldig grunnleggende arbeid i forkant, før det ble regjeringsskifte – med de to utvalgene – og sagt at lov om god handelsskikk er gryteklart, at det bare er å innføre. Hvilke løsninger er det man ikke fanger opp i dette, og hva er det man da vil gjøre med de utfordringene som dette ikke svarer på?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:45:04]: Som jeg var inne på i mitt tidligere svar, vil ikke lov om god handelsskikk løse utfordringene med konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet, men den kan bidra til å øke effektiviteten i forhandlingene og sånn sett, gjennom det, sikre forbrukerne rimeligere varer – kanskje – til syvende og sist. Det er jo det dette utvalget peker på, at det forsvinner en del på veien på grunn av disse strukturene.

Når det gjelder andre tiltak, er det nettopp det vi nå jobber med å se på, og det er ikke riktig av meg her og nå å presentere hvilke tiltak vi vurderer, for vi ønsker å gjøre en grundig jobb og så komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Men jeg mener det også i seg selv er bra at vi har fokus på denne saken, at vi har blikket rettet mot matvareprisene, fordi det er noe som er viktig for alle som bor i Norge.

Else-May Botten (A) [10:46:08]: Jeg vil heller gå litt dypere inn i hva som er bestillingen, hva det er man skal løse. For når statsråden sier at man vil komme tilbake «på egnet måte», så tenker jeg at det er jo fint, men hva er det man vil løse, og hva er det man da fokuserer på? For hvis man skal komme med ulike tiltak som skal treffe bedre, er det jo viktig å ha en diskusjon om hva slags type tiltak man jobber med. Det må jo være noe som er viktig å dele med Stortinget også.

Statsråd Sylvi Listhaug [10:46:44]: Det som er viktig for oss, er å se på de etableringshindringene som ligger der i dag, som gjør at det er nesten umulig for noen som ønsker å starte en dagligvarebutikk, å faktisk gjøre det. Vi ønsker å se på om det finnes noen grep vi kan gjøre for å tilrettelegge for at det skal bli enklere, fordi vi mener at det vil komme norske forbrukere til gode.

Jeg mener også at det er viktig å følge nøye med framover. Nå er vi i en situasjon der kronekursen har gått ned. Det betyr at det allerede er varslet at det som importeres til landet, kan få høyere priser, og da mener jeg vi må passe på at ikke noen velger å mele sin egen kake og kanskje sette opp prisene ekstra for forbrukerne, slik at en tar inn mer enn det som strengt tatt er nødvendig ut fra den kostnadsøkningen som industrien har hatt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:47:54]: Saken vi nå debatterer, er matpolitikk, det er konkurransepolitikk, og det er forbrukerpolitikk. Det er et komplekst område – og så mener representanter for Arbeiderpartiet at svaret er lov om god handelsskikk. Som jeg sa i mitt innlegg, er Kristelig Folkeparti veldig tilfreds med at regjeringen nå vurderer ulike tiltak for å bedre konkurransesituasjonen i verdikjeden, og at de vil komme tilbake til Stortinget. Men jeg er nok litt utålmodig, fordi dette er jo en sak som har ligget på bordet lenge. Vi har hatt to utredninger, og statsråden sier at det vil ta tid å undersøke, men at det vil komme. Kan statsråden allikevel antyde noe om når regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en slik sak?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:48:50]: Det kan jeg gjøre. Jeg kan i hvert fall love at jeg og næringsministeren jobber veldig aktivt med disse spørsmålene, og at vi vil bruke mye ressurser framover på både å diskutere hva som er fornuftig å gjøre, og å gjøre de utredningene som er nødvendige, knyttet til de tiltakene som vi mener vi bør se nærmere på.

Så er det vanskelig å forlove seg på tidspunkt, men dette er en sak som har meget høy prioritet i begge disse departementene, og der vi selvfølgelig også vil ha kontakt med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, som representanten var inne på tidligere.

Geir Pollestad (Sp) [10:49:37]: Her er det utarbeidet et lovforslag som ligger på regjeringens bord. Vi får beskjed om at her er det behov for å jobbe videre.

Jeg synes ikke det er godt nok bare å snakke – om og om igjen – om at det utredes ulike tiltak. Når en sier til Stortinget at det her er prosesser på gang, så mener jeg at statsråden også bør si noe mer om hva slags spor en jobber etter, hva som menes med «ulike tiltak». Jeg mener ikke at en skal røpe den endelige løsningen, men en kan si noe om hva slags spor en jobber med, hvilke tiltak en vurderer i denne prosessen. Det er veldig vanskelig å forholde seg til at vi ikke kan få en lov nå fordi det utredes ulike tiltak, når en ikke evner å si noen ting om hva de ulike tiltakene er. Så mitt spørsmål er: Hva er de ulike tiltakene? Kan en si noe mer konkret om det?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:50:38]: Jeg skjønner veldig godt at representanten Pollestad gjerne skulle hatt meg til å fortelle litt mer om disse forslagene, slik at vi kunne startet en stor debatt før en i det hele tatt er kommet til ende med vurderingene og for så vidt også konklusjonene. Men jeg mener det er mest ryddig at vi nå bruker tid på å gjennomgå hva som er mulig å gjøre, og hva vi til syvende og sist ønsker å gjøre med tanke på å få til økt konkurranse. Den loven vi diskuterer her, vil, som vi har vært inne på mange ganger, ikke løse noe med hensyn til konkurransesituasjonen.

Vi skal komme tilbake, og jeg kan love representanten Pollestad at vi skal ha mange gode og sikkert også friske debatter når den tid kommer, men regjeringen trenger nå tid til å jobbe med disse spørsmålene i ro og mak. Så skal vi komme tilbake på et egnet tidspunkt.

Geir Pollestad (Sp) [10:51:30]: Det ville jo ikke vært noe spesielt om man kunne ha en diskusjon nå på bakgrunn av tiltak som ble nevnt. Vi har hatt en diskusjon om dyrepoliti – som er presentert med store bokstaver, uten at noe var klart. Vi har fått en diskusjon, og jeg mener det må være grunnlag for å gjøre det samme her, å si noe om hva man har tenkt.

Men da vil jeg spørre litt mer om prosessen. Er det sånn at det tenkes at det skal bli en ny offentlig utredning som skal gå inn på spesielle ting? Dette er jo veldig kompliserte saker. Hvis man skal gå inn på veldig nye områder, så vil det jo være behov for å ha et faglig grunnlag i bunnen. Er det aktuelt at det kan komme en ny NOU? Et ekspertutvalg? Kan statsråden si noe mer om hva som er tenkt rundt den videre prosessen?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:52:29]: Etter min oppfatning har man brukt nok ressurser på offentlige utvalg i denne saken. Dette er en sak som er grundig belyst når det gjelder utfordringene, men også noen løsninger. Derfor mener jeg at det viktigste nå er at vi får jobbe med disse spørsmålene internt i regjeringen, og dette er jo et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet og Næringsdepartementet, som da vil ta prosessen videre. Jeg var inne på at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet også vil bli involvert.

Så vi føler at vi har de utredningene vi trenger når det gjelder utfordringene og noen av svarene, og så er det andre ting som ikke er kommet så tydelig fram med hensyn til hva man kan gjøre, og det er de grepene vi nå ser nærmere på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ingvild Kjerkol (A) [10:53:34]: Som forslagsstiller og ikke medlem i komiteen vil jeg takke komiteen for god behandling av saken. Som flere talere har sagt, og som også komiteens behandling reflekterer, kjennetegnes jo den norske verdikjeden for mat av en sterk markedskonsentrasjon, og dette gir en utfordrende konkurransesituasjon.

Vi i Arbeiderpartiet mener at sunn konkurranse er veldig viktig for å sikre forbrukerne trygg, god og rimelig mat og for å sikre at ulike produsenter av mat får en mulighet til å nå fram til butikkhyllene, og det avgjørende her er ryddige forhandlinger som ivaretar hensynet til god handelsskikk. Skal vi sikre økt matproduksjon på norske ressurser, mener vi det er avgjørende å sikre mulighetene til å kunne distribuere og selge i markedet.

Det er ingen tvil om at det trengs noen kjøreregler for forhandlingene, sa Gunnar Gundersen fra Høyre. Tverrpolitisk enighet, sa Rytman fra Fremskrittspartiet. Det er jo bra. Alt skal ses nærmere på – det er jo også bra – og statsråden sa at en lov om god handelsskikk ikke vil løse alt, men at det er brukt nok offentlige ressurser på å utrede dette her. Likevel er svaret mer utredning. To utvalg har konkludert med at det er behov for klarere kjøreregler for forhandlingene i dagligvarekjedene. Statsråden har besøkt London og fått informasjon om tilsvarende lovgivning i Storbritannia og uttalt at hun vil bruke press for å få fram mer konkurranse i norsk dagligvarehandel.

Vi etterlyser handlekraft fra regjeringen i denne saken, og vi ber om at lovforslaget som er utarbeidet, nå legges fram for Stortinget uten at vi forsinker dette ytterligere. Som statsråden sa: Det er brukt nok offentlige ressurser på utredninger.

Vi mener også at det må sikres god kontroll og sanksjonsmulighet ved brudd på denne lovgivningen. Flertallet ønsker mer utredning og presiserer at dette er sammensatte problemstillinger. Ja, det er det for så vidt, men det er jo ikke noe godt argument for ikke å ta stilling til godt utprøvde og effektive virkemidler som bøter på deler av utfordringen. Den rød-grønne regjeringen satte ned utvalgene for å finne løsninger som kan skape tillit blant forbrukerne, og vi vil følge opp dette med politisk handling for å nå de målene. Arbeiderpartiet mener at dette ikke er noe å vente på. Vi ønsker handlekraft for å sikre forbrukerne trygg, god og rimelig mat, og at mangfold og kvalitet når butikkhyllene våre.

Statsråd Monica Mæland [10:56:36]: Det er slik at landbruksministeren i og for seg har redegjort for regjeringens arbeid i denne saken, og jeg kan bare bekrefte at vi også fra Næringsdepartementets side prioriterer denne saken og er opptatt av å komme med løsninger som løser det som er det egentlige problemet.

Når jeg tar ordet, er det fordi næringskomiteens leder ønsket et synspunkt knyttet til forslaget fra Miljøpartiet De Grønne. Jeg har tre vurderinger i den sammenheng: For det første vil det ikke reparere det som er utfordringen i dag, fordi lover, i henhold til Grunnloven, jo ikke har tilbakevirkende kraft. Det er det første, at det må tas utgangspunkt i dagens situasjon. Det andre er at det er ingen absolutt 40 pst.-grense i konkurranselovens regler i dag. Dette skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, og det er det Konkurransetilsynet gjør. For det tredje har det vært – og er – viktig for oss at vårt regelverk er harmonisert med EUs regelverk, og det er det, slik det er i dag. Derfor er det litt pussig at Finland har truffet en annen beslutning, og vi kjenner ikke erfaringene fra Finland.

Det er det jeg kan si om forslaget. Vi har jo ikke gått grundigere gjennom det. Det kan vi selvsagt vurdere å gjøre hvis vi skulle finne ut at dette er relevant i det arbeidet som vi nå gjør.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.