Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ove Bernt Trellevik (H) [10:51:22]: (ordførar for saka): Stortinget har gjennom fleire vedtak over mange år slått fast at det er ønskjeleg med meir konkurranse i meierisektoren. Stoltenberg-regjeringa inngjekk det såkalla mjølkeforliket i 2007. Det gav dei uavhengige aktørane noko støtte finansiert over jordbruksoppgjeret for å fremja konkurranse, slik at dei uavhengige aktørane Synnøve Finden og Q-meieria kunne konkurrera i marknaden for meierivarer. Etter evalueringa av denne ordninga i 2012 melde Stoltenberg-regjeringa at tiltaket verka og måtte vidareførast.

Arbeidarpartiet fremjar no eit forslag i Stortinget der dei innser behovet for å styrkja konkurransen i meierisektoren. Det er bra at Arbeidarpartiet ser behovet, men er det eigentleg å styrkja konkurransen dei føreslår i dette forslaget? Svaret er nei. Faktum er at sidan 2006 og fram til no har Tine sin marknadsdominans auka. I dag står dei for 98,5 pst. av kapitalinvesteringane i meierisektoren. Det er gode utgreiingar frå Norges Handelshøyskole gjorde av professorar som konkluderer med manglande konkurranse i meierimarknaden, og at aktørane ikkje får tilgang til mjølk som råvare på like vilkår. Det betyr at Tine sine konkurrentar får betydeleg høgare kostnader.

Slik eg oppfattar Arbeidarpartiet sitt forslag, ønskjer dei ikkje ytterlegare konkurranse, slik at fleire aktørar kan etablera seg i konkurransen om å produsera meierivarer, slik Q-meieria og Synnøve Finden gjer. Arbeidarpartiet vil bevara eit sterkt landbrukssamverke. Dei ønskjer berre at det er dei eksisterande aktørane som skal ha lik tilgang på økonomisk støtte gjennom prisutjamningsordninga.

Å sikra ein verksam, reell og god konkurranse i foredlingsindustrien for norske produsentar som baserer seg på bruk av norske råvarer, saman med eit sterkt landbrukssamverke, er ei krevjande oppgåve. Det er akkurat derfor tiltaka frå 2007 som Stoltenberg-regjeringa innførte, ikkje er tilstrekkelege.

Noko av utfordringane i meieribransjen er eigentleg at det ikkje eksisterer nokon verksam konkurranse i det heile. Det er ikkje mogleg for nye aktørar å sleppa til. Staten med Arbeidarpartiet i spissen kjøpte seg på ein måte ein sånn konkurransesituasjon då dei innførte denne støtteordninga, slik at Q-meieria og Synnøve Finden vart verande i marknaden.

Eg er litt undrande til at Arbeidarpartiet ikkje er med på ein merknad om at regjeringa skal vurdera om Landbruksdirektoratet si oppgåve med å overvake om aktørane får like råvareprisar, er nådd. Eg synest rett og slett det er rart når dei fremjar eit forslag om å betra konkurransen i meierimarknaden, at dei ikkje er med og ønskjer å vurdera om prissetjinga er rett. For Høgre er det viktig at dette vert evaluert.

Så har eg inntrykk av at Arbeidarpartiet har skifta litt meining i prosessen etter Dokument 8-forslaget. Arbeidarpartiet har ikkje valt å støtta ein merknad om at konkurransen i meierisektoren er gjennomgåande svak, trass i Tine sin marknadsdominans, og at det er påvist at prisane er feil. Men no har dei skifta litt fokus og retta fokus mot utlandet, og meiner at norsk mjølke- og meieriindustri si konkurransekraft overfor utlandet må styrkjast.

Høgre gjekk til val på å styrkja norsk konkurransekraft og ikkje svekkja den, slik som eigentleg forslaget til Arbeidarpartiet gjer. Det er nemleg slik at skal ein styrkja konkurransekrafta overfor utlandet, har ein to moglegheiter: Den eine er å redusera kostnadene innanlands. Den andre er å byggja store tollbarrierar og tollmurar overfor utlandet, slik at utlendingane ikkje kjem inn til Noreg. Det kan umogleg Arbeidarpartiet stå for. Det er iallfall ikkje det dei frontar i EØS- og i EFTA-møta som me er på, då dei ønskjer å få meir frihandel og auka handel med Europa.

Det å redusera kostnadene er heller ikkje enkelt med Arbeidarpartiet sitt forslag, då dei ønskjer å stimulera dei konkurransepolitiske verkemidla med auka bruk av subsidiar. Dette vil medføra at prisane på meieriprodukt må opp, fordi dei er finansierte ved avgifter på nokre varer og tilskot på andre element innanfor landbruksoppgjeret. Med andre ord: Meir bruk av subsidiar gjev høgare kostnader totalt sett og ikkje lågare.

Uansett korleis Arbeidarpartiet vil vri og venda på dette i dag, er denne problemstillinga slik at det ikkje er mogleg å gjennomføra så veldig mykje betre konkurranse i meierisektoren med det Dokument 8-forslaget som Arbeidarpartiet har lagt fram.

Knut Storberget (A) [10:56:30]: Jeg legger merke til at saksordføreren velger å ha en polemisk tilnærming til denne saken. Jeg har ikke tenkt å bruke min taletid på å vri og vrenge på vårt standpunkt – jeg har tenkt å redegjøre for det og vårt forslag.

Som jeg tror de fleste i denne salen vet, gjelder det for meierisektoren som for en god del andre aktører i matvareindustrien – særlig dem som er basert på samvirke – å kunne ha flere tanker i hodet på en gang.

Det er ingen tvil om – la meg si det med en gang – at Arbeiderpartiet er en tydelig tilhenger av mange av de samvirkeinstitusjonene vi har i norsk matproduksjon. Vi mener i så måte at samvirket knyttet til meieribransjen i veldig stor grad har gavnet norske forbrukere, men også gavnet norsk distrikts- og jordbrukspolitikk. Likevel er det et forslag hvor vi åpner opp for og nettopp har en gjennomgang for å se om den ønskede konkurransen, som også Arbeiderpartiet bidro til for noen år tilbake, fungerer godt nok. Vi mener det er sentralt først og fremst fordi forbrukerne nyter godt av at man har en viss grad av konkurranse også på dette feltet, men også fordi legitimiteten til samvirkene står seg best ved at man faktisk har en viss konkurranse. Jeg mener mye av det som har skjedd på meierisektoren i løpet av de siste årene, i så måte har bidratt til det.

Det har vært avgjørende for oss å be om en slik gjennomgang uten å konkludere på om konkurranseforholdene er slik eller slik, noe jeg oppfatter saksordføreren inviterer til. Det har vært avgjørende at en slik gjennomgang nettopp skal ha for øye at en sikrer forbrukerne tilgang på meieriprodukter over hele landet og til samme pris. Det har vært avgjørende at man sikrer en robust og langsiktig råvareforsyning over hele landet gjennom et sterkt landbrukssamvirke. Det har også vært viktig for oss at man sikrer en virksom og reell konkurranse i foredlingsindustrien for norske produsenter som baserer seg på norske råvarer.

For meg er det litt underlig at regjeringspartiene ved denne anledning velger en mer polemisk vinkling på debatten når man ser at her ville man ved en slik gjennomgang kanskje også en sjelden gang kunne få flertall for tiltak som ville være viktig for nettopp å sikre de hensynene jeg nå har vært gjennom.

Så er det også riktig, som saksordføreren var inne på, at mye av det som har skjedd i løpet av kanskje særlig de siste to årene når det gjelder de internasjonale konkurranseforholdene, også taler for en slik gjennomgang. Når det gjelder konkurranse for meieriprodukter i det norske markedet, har utviklinga gått i retning av et stadig større innslag av importerte produkter. Denne utviklinga ble nylig bekreftet i en rapport fra Landbruksdirektoratet – de siste ti årenes utvikling har endret Norges stilling fra å være nettoeksportør til å bli en nettoimportør av meieriprodukter. Det må vi ta inn over oss. Og vi må bruke de politiske virkemidler vi har tilgjengelig, slik at norsk melk har tilstrekkelig konkurransekraft på hjemmemarkedet.

Gjennom handelspolitikken har vi åpnet for tollfri importkvoter samt at vi har åpnet for importkonkurranse på en del bearbeidede meierivarer og ulike næringsmidler fra EU. Da er det viktig at vi sikrer norsk melk konkurransekraft på nettopp disse områdene. På meieriområdet er det også en utfordring at det også er vekst i import av produkter utover kvotene og av bearbeidede produkter utover det vi har åpnet for. Dette kan på sikt medføre at tiltak som er ment å sikre bøndenes avsetning av melk, kan komme under press. Vi må sikre at norsk melk har tilstrekkelig preferanse på hjemmebane.

Konkurransen mellom de norske meieriaktørene er en del av det samlede bildet. Det er altså ikke hele bildet. Det er i bruk virkemidler som skal fremme konkurransen mellom de norske aktørene, som jeg var inne på i stad. Styrkinga av disse virkemidlene må selvfølgelig – og det er også vi klar over – avveies mot effekten på norsk melks konkurransekraft samlet sett. Det er den samlede konkurransekraften til norsk melk som er avgjørende i et framtidig perspektiv. Det ligger også bak vårt ønske om en slik gjennomgang og gir anledning også for Stortinget til å kunne ta en drøftelse om mulige tiltak på bredere basis enn vi faktisk gjør i dag.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:01:29]: Rammebetingelsene i meierisektoren er et tema som er under stadig debatt i næringen og i det politiske miljø.

I disse VM-tider har vi hørt hva våre gullkandidater drikker til frokost: et glass melk. Det sies at melkeproduktene styrker skjelettet vårt – det er kanskje derfor våre gullkandidater drikker melk – men når det gjelder landbrukspolitikken, kan vi vel også si at melkeproduksjonen er skjelettet. Melkeproduksjonen er helt avgjørende for å opprettholde landbruk i hele landet. Mange steder i landet bidrar melkeproduksjon til bosetting og levende lokalsamfunn – bl.a. er TINEs mottaksplikt et av de avgjørende elementene for at det lar seg gjøre å drive melkeproduksjon i hele landet. Like muligheter til å få omsatt melken som produseres, er et viktig moment for å sikre landbruk også i de områdene som ikke ligger rundt de store byene. På den måten blir deler av de eksisterende rammebetingelsene avgjørende for å sikre at vi når en av de aller viktigste landbrukspolitiske målsettingene våre: utnyttelse av landbruksareal i hele landet.

Samtidig er det utfordringer i meierisektoren. Det er særlig utfordringer knyttet til konkurranse. En av aktørene i næringen har en dominerende rolle så å si på alle områder. Vi i Kristelig Folkeparti er for økt konkurranse i meierisektoren, men samtidig er det avgjørende at de viktige rollene som TINE også ivaretar i dag, særlig knyttet til mottaks- og leveringsplikt, blir ivaretatt ved økt konkurranse innad i norsk meierisektor.

Men det er behov for å forenkle rammebetingelsene for meierisektoren. Flere av ordningene er svært komplekse. Det gjør det vanskelig å få full oversikt over både innretning og utslag av de forskjellige elementene i ordningene.

Derfor er det spennende at det nå kommer en helhetlig gjennomgang og vurdering av markedsordningen for melk. Det skal også være en gjennomgang og vurdering av prisutjevningsordningen, for å sikre økt konkurranse. Et viktig element i dette bør være å forenkle ordningen, og vi vet at forenkling er et av de gode ordene til dagens regjering.

Men det er også viktig at vi, når vi nå diskuterer konkurranse i meierisektoren, ikke glemmer den store konkurranseutfordringen for meierisektoren, nemlig konkurransen vi har med utlandet. Det er stadig økt import fra utenlandske meieriprodukter, som gir lavere etterspørsel etter norskproduserte meieriprodukter enn potensialet er. Et viktig element for å sikre en sterk meierisektor i Norge er å sikre at importen ikke utkonkurrerer norske produkter.

Skal vi nå målet om økt selvforsyning i takt med befolkningsveksten, som dette stortinget har sagt vi skal, er det også avgjørende med en landbrukspolitikk som ivaretar Norges interesser i møte med EU, som stadig ønsker å ha mer eksport til vårt land.

Denne saken dreier seg om handelspolitikk, den dreier seg om konkurranse innad i norsk meierisektor, og den handler om konkurransen norsk meierisektor har med utlandet. De er viktige, alle disse tre elementene, og vi i Kristelig Folkeparti ser fram til de gjennomgangene som skal være for å få den diskusjonen og finne det rette balansepunktet for de ulike konkurranseelementene.

Geir Pollestad (Sp) [11:05:37]: (komiteens leder): Jeg må si det er et nokså forunderlig forslag vi behandler i dag. Jeg er nokså overrasket over at Arbeiderpartiet kommer med dette forslaget nå. Forslaget tar utgangspunkt i en virkelighetsbeskrivelse av konkurransen i meierisektoren som jeg mener ikke er reell. Faktum er at i dag er det stor konkurranse i meierimarkedet, og den er økende. Et besøk i et kjølerom i en butikk burde være nok til å få en til å legge vekk dette forslaget. Jeg registrerer videre at Arbeiderpartiets forslag blir omfavnet av statsråden i hennes svar til komiteen. Det er likevel gledelig at Arbeiderpartiet har justert kursen for forslaget fram til avgitt innstilling. Det har gått fra å være en bekymring for innenlandsk konkurranse til å bli et spørsmål om forholdet til importerte meieriprodukter.

Senterpartiet mener at konkurransen i meierimarkedet i dag er reell, og vi registrerer at den økes gradvis. Vi ser derfor ikke nå behov for ytterligere konkurransetiltak i norsk meierisektor, men vi ser definitivt behovet for å se på hvordan man kan styrke norsk meierisektor i konkurransen med importerte meieriprodukter.

Landbrukssamvirket er en av bærebjelkene i den norske landbruksmodellen. Gjennom samvirket sikres landets bønder mulighet til å eie og påvirke videreforedlingsleddet. Det er også slik at det er et betydelig pliktaspekt forbundet med samvirkets virksomhet. Det er leveringsplikt, det er mottaksplikt, ja, det er en byrde som fellesskapet og samvirket har tatt på seg, som jeg mener de takler på en god måte.

Det er all grunn til å frykte regjeringens melkepolitikk. Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen at konkurransen i meierimarkedet er «sterkt begrenset av kvoteordningen for melk, som både begrenser produksjonsmulighetene og mulighetene for å flytte melkeproduksjonen mellom fylker». Det gjør meg urolig. En eventuell mulighet til å flytte kvoter fritt mellom fylker vil være et kraftig angrep på kanaliseringspolitikken og ønsket om å øke matproduksjonen på norske ressurser. Jeg har vanskelig for å se hva regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsket da de i jordbruksoppgjøret gikk inn for en slik utredning.

Saksordføreren var i sitt innlegg inne på en beskrivelse av tollmurene rundt Norge. Jeg må si at man må legge vekk dette skremmebildet som man lager av Norge som et land med høye tollmurer rundt. Vi importerer en svært stor andel av det vi spiser, fra utlandet, en stor del er fra EU. Vi har, i motsetning til de fleste andre land, få eller ingen tollmurer på øvrig vareimport. Det er det sanne bildet. Vi må også huske på at grunnen til at vi har tollmurene, er jo at næringsmiddelindustrien står for en betydelig del av norsk fastlandsindustri, og en stor andel av investeringene i fastlandsindustrien kommer i matindustrien.

Senterpartiet mener det skal være en rettferdig konkurranse i meierisektoren. Det er det i stor grad i dag. Vi avventer likevel utredningen av systemet for balansering av råvaremarkedene i jordbruket. Men vi vil kun gå inn på tiltak som styrker norsk matproduksjon, og som er i tråd med den norske landbruksmodellen. Bakgrunnen for at Senterpartiet ikke støtter merknaden om behovet for forenkling, er tidligere erfaringer med regjeringens definisjon av forenklinger. Det er en forenklingspolitikk der man river ned gjerder uten at man stiller det grunnleggende spørsmålet om hvorfor gjerdene en gang i tiden ble satt opp.

Pål Farstad (V) [11:10:01]: Først vil jeg takke saksordføreren for arbeidet med saken og gjennomgangen som ble gitt her i dag.

Jeg deler forslagsstillernes oppfatning av at det har vært et gode for norske forbrukere at det ble etablert konkurranse i det norske melkemarkedet, og at dette har gitt et større utvalg av produkter for forbrukerne. Jeg oppfatter forslagsstillerne slik i den prosessen som har vært.

Men har vi kommet langt nok med hensyn til å sikre gunstig konkurranse på dette markedet? I likhet med resten av komiteens flertall er jeg av den oppfatning at konkurransen innenfor den norske melke- og meierisektoren fortsatt er gjennomgående for svak. Det er fortsatt slik at en aktør på de aller fleste områder har en dominerende rolle. Det er gode grunner til det og gode grunner til at det også i framtiden skal være slik. Men det er forbrukerinteressene som i siste instans vil bære ulempene ved mangelfull konkurranse – gjennom lavere effektivitet i foredlingen og mindre produktbredde, med fare for færre innovasjoner og med et antatt høyere prisnivå. Dette må balanseres.

I innstillingen vises det til at konkurransen i meierisektoren er avhengig av mange flere elementer enn de konkurransepolitiske tiltakene som omtales i forslaget. Det vises til at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal evaluere systemet for balansering av råvaremarkedene i jordbruket. Formålet med gjennomgangen er å legge til rette for økt konkurranse og bedre ressursutnyttelse i verdikjeden sett under ett. Utvalget skal legge fram sine forslag innen 1. juni 2015. Venstre venter i spenning på resultatet av dette utvalgets arbeid. Vi liker at det blir sett nærmere på problemstillingen som det her er tatt til orde for.

Men én ting må være klart: Prisutjevningsordningen er en meget komplisert ordning som inneholder mange elementer. Det er derfor gode grunner til å se på mulighetene for en forenkling av ordningen.

I Venstre var vi i forbindelse med siste års jordbruksoppgjør opptatt av å opprettholde de samlede overføringene til landbruket omtrent på nivå med det som hadde vært, samtidig som vi vil endre innretningen mot klima- og miljøtilpassede og produksjonsnøytrale tilskuddsordninger. Dette fikk vi til sammen med regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti. Dette er en linje som vi står fast på også framover.

I Venstre er vi naturligvis, i likhet med forslagsstillerne, opptatt av å sikre konkurransedyktige rammebetingelser i meierisektoren. For Venstres del vil vi fortsatt stimulere norsk matkultur og produksjon av lokal mat og drikke, men vi må samtidig anerkjenne at norsk meierivirksomhet utsettes for en stadig økende konkurranse fra importerte meieriprodukter. Det må vi ta på alvor. Derfor var vi i Venstre fornøyd med at vi bl.a. fikk til at driftstilskuddet til melkebruk ble økt i siste års avtale.

Nå avventer vi resultatene av regjeringens utvalg og ser fram til å få presentert hvilke råd man vil komme med for å legge til rette for økt konkurranse og bedre ressursutnyttelse i verdikjeden sett under ett.

Avslutningsvis vil jeg gjerne ta opp et emne som jeg synes er lite belyst i denne debatten, og det er næringsutviklingen og næringsstrukturen i melkeproduksjonen. Om man som melkeprodusent vil drive smått, mellomstort eller storproduksjon, må naturligvis være opp til den enkelte melkeprodusent selv. Men framtidens landbrukspolitikk må utformes slik at hver enkelt bonde får større handlingsrom og økt frihet med økonomisk trygghet i bunnen.

Når andre sektorer, både offentlig og privat virksomhet, står overfor store omstillinger tilpasset framtidens utfordringer, må også meierisektoren være en del av denne omstillingen, en omstilling som både er et felles ansvar og den enkelte næringsaktørs ansvar.

Statsråd Sylvi Listhaug [11:14:42]: Representantene Storberget, Botten og Kjerkol har lagt fram et forslag om å sikre konkurransedyktige betingelser i meierisektoren. Jeg er enig med forslagsstillerne og komiteen i at økt konkurranse i meierisektoren er viktig, og at konkurransen innenfor den norske melke- og meierivaresektoren fortsatt er for svak. Det er forbrukeren som får ulempene når konkurransen ikke er god nok.

Det har vært mange utfordringer med konkurransen i melkesektoren. Ny markedsordning for melk ble iverksatt 1. januar 2004 med mål om å bidra til økt konkurranse i meierivaremarkedet, og den har blitt endret flere ganger siden det.

Markedsordningen består av kvoteordningen for melk, prisutjevningsordningen og markedsregulering innenfor de rammene som importvernet gir. De konkurransepolitiske tiltakene i prisutjevningsordningen for melk utgjør kun en del av de samlede vilkårene for konkurranse i dette markedet.

Import av melkeprodukter er økende og bidrar til større mangfold i norske butikker. Samtidig synliggjør den økende importen at norsk melk og meieriindustri har konkurransemessige utfordringer.

Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien og har gjort flere ting som bidrar til det.

Regjeringen har allerede gjennomført reformer av kvoteordningen for melk hvor vi bl.a. har mer enn doblet kvotetaket for enkeltbruk. En arbeidsgruppe som skal se på produksjonsregionene for kumelk, skal legge fram sitt forslag i løpet av denne måneden. Forslagene vil bli fulgt opp i årets jordbruksoppgjør.

Jeg har satt ned et utvalg som skal evaluere systemet for balansering av råvaremarkedene i jordbruket, som ledes av professor Erling Hjelmeng. Utvalget skal gjennomgå dagens system for regulering av råvaremarkedene i jordbruket og legge fram forslag til alternative måter å legge til rette for markedsbalansering på.

Formålet med gjennomgangen er å legge til rette for økt konkurranse og bedre ressursutnyttelse i verdikjeden sett under ett. Utvalget skal legge fram sine forslag i juni 2015. Jeg ser fram til å motta forslagene som kan stimulere til økt konkurranse.

Jeg er glad for at komiteens flertall mener det er grunnlag for å vurdere helheten i markedsordningen for melk og med en særskilt vurdering av prisutjevningsordningen.

Jeg ser fram til på egnet måte å komme tilbake til Stortinget med denne gjennomgangen og mine vurderinger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Før representanten Storberget får ordet til replikk, vil presidenten spørre om han skal ta opp forslag – noe han ikke gjorde da han hadde ordet tidligere.

Knut Storberget (A) [11:17:32]: Takk for påminnelsen. Jeg tar opp mindretallsforslaget.

Melkeproduksjon er en bærebjelke i norsk jordbrukspolitikk. Mye vil ramle hvis vi får et svekket konkurransegrunnlag, både innad her i Norge og ikke minst når det gjelder det som nå beveger seg av krefter utenfor våre grenser, i den forstand at vi har beveget oss fra å være en nettoeksportør til å bli en nettoimportør av meieriprodukter. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, påkaller dette et ekstra ansvar for oss på Stortinget, men også for regjeringen, for å se om det finnes politiske virkemidler for raskt å kunne bøte på den utfordringa vi nå står overfor.

Vil statsråden komme til Stortinget med tiltak som kan bedre konkurransesituasjonen for meieribransjen i Norge, med henblikk på de internasjonale utfordringene vi står overfor?

Presidenten: Representanten Knut Storberget har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Sylvi Listhaug [11:18:40]: Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at vi får til mer effektivitet i denne sektoren. Det er en av grunnene til at regjeringen nå er i gang med å legge om kursen, f.eks. å åpne for større melkekvote, noe som vil ha betydning for Q-Meierienes produksjon på Jæren.

Jeg har besøkt Q-Meieriene. De har mange av de store melkeprodusentene, som nå får mulighet til å øke sitt volum, noe som derigjennom gir Q-Meieriene mulighet til selv å kunne motta mer melk til å lage produkter av.

Jeg mener også at når det gjelder import, er det med på å stimulere de norske bedriftene til å utvikle nye produkter. Vi ser at det ene selskapet importerte gresk yoghurt. Vi ser videre at da kommer et av de norske selskapene og lager nye produkter for å møte den konkurransen.

Jeg mener at totalt sett har norske forbrukere fått et langt bedre vareutvalg de siste årene, og det er bra. Men det viktigste er å sørge for at vi øker effektiviteten og konkurransen.

Knut Storberget (A) [11:19:52]: Jeg er enig i mange av betraktningene som kommer fra statsråden, men det må være et tankekors at i en tid da vi velger f.eks. å øke kvotene, slik som nå er gjort, ser vi en økt internasjonal konkurransesituasjon. Vi kan komme i en situasjon hvor det går ordentlig galt ved at man produserer for mye her i Norge og ikke får avsetning for det.

Å øke kvoten er strengt tatt et marginalt svar inn mot de internasjonale utfordringene vi står overfor. Jeg er av den oppfatning at bransjen selvfølgelig bør sørge for å være konkurransedyktig nok ved å komme på banen med nye produkter, som statsråden sier – det er jeg helt enig i. En del av konkurransen i meierisektoren har vist oss at dette evner aktørene, til en viss grad.

Mitt spørsmål var om statsråden ser behov for raskt å komme på banen med politiske virkemidler for å kunne demme opp for noe av den internasjonale konkurransen vi ser nå, som på sikt kan svekke norsk meierivirksomhet betydelig.

Statsråd Sylvi Listhaug [11:20:58]: Jeg mener at det viktigste er å sørge for at vi er konkurransedyktige. Et av hovedproblemene nå er f.eks. at den norske melkeprisen er veldig mye høyere enn den internasjonale.

Da Russland stengte sine grenser for europeiske produkter, gjorde det noe med hele melkemarkedet i Europa. Jeg vet at fra 1. april i år bortfaller kvoteordningen som EU har hatt. Det betyr at europeiske bønder da fritt kan produsere det som de ønsker. Det kan by på nye utfordringer og gjøre at prisene faller videre. Derfor er det utrolig viktig i det som skjer videre, at vi evner å sørge for at avstanden mellom norsk produksjon og den som foregår ute, ikke øker ytterligere, og at vi greier å effektivisere hele sektoren, slik at vi på sikt i større grad kan bli konkurransedyktige. Jeg mener at det er den største utfordringen Norge står overfor akkurat nå.

Geir Pollestad (Sp) [11:22:10]: En god og rettferdig konkurranse i meierisektoren er viktig, men det er noe jeg vil utfordre statsråden på. Hvis en ser på alle tiltak, ordninger og plikter som de ulike meieriaktørene – Synnøve Finden, Q-Meieriene og TINE – har, er dette et resultat av at en har funnet en slags balanse mellom TINE på den ene siden og Q-Meieriene og Synnøve Finden på den andre siden. Mitt spørsmål er: Er statsråden enig i den balansen som er nå, eller ønsker en gjennom de virkemidlene som en nå vurderer, å bruke ytterligere politiske virkemidler for å hjelpe Q-Meieriene og Synnøve Finden? Eller vil en også se på tiltak som kan styrke meierisamvirkets rolle?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:23:05]: Meierisamvirket har jo en voldsom posisjon i det norske melkemarkedet. På kjøttsiden, f.eks., har de mer konkurranse til samvirket, mens på melk er det en veldig dominerende aktør. Derfor mener jeg at det ville være positivt hvis vi greide å legge til rette for et større innslag av konkurranse også i det markedet. Jeg mener at etter at den konkurransen kom, har det vært positivt for TINE også, fordi med mer konkurranse har TINE stadig utviklet nye produkter, stadig gått framover, noe som har vært bra for norske forbrukere. Konkurranse gir viktige stimuli for at en hele tiden skal jobbe videre og finne nye, gode løsninger. Denne markedsreguleringsgruppen som jobber med å se på markedsreguleringsordninger, skal komme med sin rapport 1. juni, og det blir veldig spennende å se hva som kommer der. En av utfordringene som er blitt pekt på, er at samvirket er både en regulator og en aktør i markedet.

Geir Pollestad (Sp) [11:24:08]: Jeg fikk ikke svar på mitt spørsmål. Jeg er enig i at konkurranse er viktig. Det framgår av saken og av utredning at konkurransen i meierimarkedet er økende. Det er alle enig i. Mitt spørsmål er om statsråden, slik hun i dag vurderer meierimarkedet, mener det er behov for ytterligere politiske virkemidler til fordel for Synnøve Finden og Q-Meieriene, på bekostning – siden dette er en balanse – av meierisamvirket, eller mener en at der en er i dag, er et godt balansepunkt? Jeg ber ikke om detaljer i politikken, men jeg ber om en vurdering av status for de tiltakene som en har i dag – om det er den rette balansen for å sikre økt konkurranse i meierimarkedet også i framtiden, samtidig som en ivaretar muligheten til å få levert og få betalt for melken, samme hvor i landet en produserer den.

Statsråd Sylvi Listhaug [11:25:06]: Jeg mener jeg var ganske tydelig – eller veldig tydelig – da jeg sa at jeg ønsker økt konkurranse. Jeg mener at det er for lite konkurranse, at én aktør er veldig dominerende, og at det sånn sett hadde vært mer positivt for norske forbrukere hvis det hadde vært flere aktører og en større konkurranse i det markedet. Jeg vil selvfølgelig ha det for øye i de gjennomgangene jeg skal ha når vi skal gjennomgå ulike ordninger. Den gruppen som har jobbet med å se på markedsreguleringsordningen, vil komme tilbake også med forslag til hvordan man eventuelt kan gjennomføre den ordningen på en annen måte. Men konklusjonen er det altfor tidlig å trekke. Jeg ser fram til å få et bredt grunnlag å starte den jobben ut fra.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Bernt Trellevik (H) [11:26:25]: Eg føler behov for å ta ordet fordi det heng igjen nokre poeng her som bør tilbakevisast.

Det er ikkje slik at Høgre er imot at me skal ha bondeeigde vidareforedlingsbedrifter, det må me gjerne ha, men me ønskjer reell konkurranse i vidareforedlingsleddet, slik at nye aktørar og dei andre aktørane som er i vidareforedlingsleddet, får tilgang på råvarer på same vilkår som dei eksisterande bondeeigde bedriftene har. Dette er ikkje til hinder for å ha lik mjølkepris over heile landet. Det er fint mogleg å få dette til likevel.

Det er òg slik at me alle er for auka sjølvforsyningsgrad, det er ikkje slik at det er eit par parti i opposisjonen som har monopol på å meina det. Me er for auka sjølvforsyningsgrad, men me ønskjer å nytta konkurransen og konkurransekrafta til å få auka sjølvforsyningsgrad. Det er konkurranse som er nøkkelen til å få dette til. Det får me ikkje ved å skjerma landbruket og landbrukssektoren, me får det ved å opna opp, med konkurranse, ved å utnytta stordriftsfordelar og ved å utnytta konkurransen i marknaden. Dette står faktisk òg i den stortingsmeldinga som kom under den raud-grøne regjeringa, og det er litt artig å følgja debatten her i dag, for det kjem påstandar frå dei raud-grøne som ikkje er heilt i samsvar med den stortingsmeldinga dei sjølve skreiv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.