Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingunn Foss er sakens ordfører, men det er representanten Trellevik som skal ha ordet først.

Ove Bernt Trellevik (H) [11:29:31]: Det er slik at Ingunn Foss er ordførar for saka og har sjukdomsforfall i dag, så eg lyt trå til. Eg tek gjerne ordet og håpar at me er sånn nokolunde samstemde.

Ingunn Foss takkar for samarbeidet i komiteen om den saka som me skal diskutera no. Ho opplevde det slik at det var ein samstemd og god komité som jobba fram denne saka. Eg reknar med at forslagsstillarane sjølve gjer greie for forslaga sine undervegs i debatten.

Dette representantforslaget handlar om endring av omsetningslova for å redusera reklame for kjøt. Forslagsstillarane meiner at forbruket av kjøt i Noreg er for høgt, og at det har uheldige verknader, både helsemessig og klimamessig.

Eg er einig i at balanserte kosthaldsråd er viktige. Eg ikkje sikker på at ei endring av omsetningslova for å redusera den generiske marknadsføringa for kjøt er eit riktig verkemiddel. Eit tydeleg fleirtal i komiteen deler denne oppfatninga. Opplysningskontoret for egg og kjøt marknadsfører kjøt i Noreg. Det er ein jobb dei gjer som ein del av marknadsreguleringa heimla i omsetningslova. Marknadsregulerande tiltak og opplysningsverksemd vert finansierte av råvareprodusentane gjennom avgift på produksjonen. Budsjettet til opplysningskontoret vert godkjent av Omsetningsrådet, der organisasjonane til jordbruket har fleirtal.

Oppdragsrapport nr. 4-2014 frå SIFO, Kjøtt og reklame, viser at det i 2010 vart brukt totalt 147 mill. kr til annonsering for kjøt i Noreg. Opplysningskontoret for egg og kjøt stod for under 10 pst. av dette. Det er i hovudsak daglegvarekjedene og merkevareleverandørane som er avsendarar av kjøtreklame. Å redusera delen til opplysningskontoret vil ha marginal effekt.

Kjøt er ikkje det same som alkohol og tobakk når det gjeld skadeomfang. Me kan ikkje forby private aktørar å marknadsføra kjøt.

I mars 2014 vart det sett ned eit utval som skal evaluera systemet for balansering av råvaremarknadene i jordbruket. Utvalet vert leidd av professor Erling Hjelmeng. Utvalet skal gjennomgå dagens system for regulering av råvaremarknadene i jordbruket og leggja fram forslag til alternative måtar å leggja til rette for marknadsbalansering på.

Omsetningslova er altså allereie under utgreiing. Utvalet skal leggja fram forslaga sine innan 1. juni 2015. Eg er glad for at eit klårt fleirtal i komiteen ser det som tenleg å venta på rapporten frå utvalet.

Sverre Myrli hadde her overtatt presidentplassen.

Knut Storberget (A) [11:32:41]: Aller først har jeg lyst til å takke forslagsstillerne for å reise denne problemstillinga. Det kan jo være en mager trøst når man ikke får gjennom forslaget, men jeg sier det allikevel, for som det også ligger i komiteens merknader, avventer man utvalgets innstilling, som vel er varslet å komme i sommer, for å gå inn i denne problemstillinga. Vi fra Arbeiderpartiets side støtter det, men det betyr ikke at vi er fremmede for de problemstillinger som trekkes fram av forslagsstillerne. Jeg mener ganske så sikkert at vi alltid bør være på vakt for å se hvordan denne type instrumenter fungerer, særlig i den tida vi lever i nå, hvor vi bør ha og har mer fokus inn mot bærekraft, miljø og helse. Så mange av de problemstillingene som trekkes fram, mener jeg er relevante i den diskusjonen som må komme i oppfølginga av innstillinga som utvalget skal avgi i sommer. Den diskusjonen vil Arbeiderpartiet også gjerne være med på.

Så er det også grunn for oss til å si at vi mener at mye av det arbeidet som opplysningskontoret har gjort knyttet til kjøtt, er bra, og at mye av den informasjonen som kommer, også har positive effekter, bl.a. det å kunne stimulere til god norsk matproduksjon og gjøre det mer attraktivt å velge å prioritere norsk når man står i butikken. Det er dessuten etter mine begreper en fordel at man har god informasjon knyttet til de produkter som man blir tilbudt, noe vi også skal diskutere i neste sak. I så måte må vi finne en balanse for hvordan dette skal fungere videre.

Som komiteen også har bemerket, har mye av rammeverket og strukturen rundt dette, og særlig økonomien i det, også vært gjenstand for behandling tidligere, bl.a. i Meld. St. 9 for 2011–2012, jf. sitat i komiteens merknader. Men jeg forstår det sånn at dette er et tema som også er blitt dratt videre inn i jordbruksoppgjøret, slik at man ved behandling av jordbruksoppgjøret, om partene skulle høre på dette, har god anledning til også å ta inn over seg de problemstillinger som forslagsstillerne faktisk reiser. Så dette er en debatt som vi mener ikke avsluttes med dette, men som vi må komme tilbake til når vi har nødvendig utvalgsarbeid på bordet.

Geir Pollestad (Sp) [11:35:40]: (komiteens leder): Utgangspunktet for diskusjonen er at kjøtt er en lovlig vare. Det er en naturlig del av et sammensatt og sunt kosthold. Derfor går Senterpartiet mot et forslag om å begrense kjøttprodusentenes mulighet til å reklamere for kjøtt, for det er ikke statens midler som brukes – dette finansieres av produsentene selv.

Senterpartiet er opptatt av ren, trygg og norsk mat. Vi mener derfor at landbrukspolitikken fortsatt må innrettes slik at vi kan øke selvforsyningen, og det gjelder særlig saue- og storfekjøtt, der det har vært en underdekning.

Jeg er litt glad i disse reklamesnuttene som sendes på tv. Mitt hovedinntrykk er at budskapet først og fremst er at det er enkelt, raskt og lettvint å lage skikkelig mat fra bunnen av. Det er et fornuftig og viktig budskap å få fram i en tid da ferdigpizza, boksemat og andre bearbeidede produkter dominerer stort.

Så det undrer meg at SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne i et folkehelse- og miljøperspektiv velger å angripe fårikålen, slik de gjør i dette forslaget. Det er et forslag som ikke Senterpartiet vil støtte, men vi ønsker gjerne å ta en skikkelig og bred debatt om hele ordningen. Det vil vi få mulighet til senere.

Sveinung Rotevatn (V) [11:37:34]: Eg er glad i fårikål, men eg er også glad i fakta. Eg er glad i miljø og klima, og eg synest folkehelse er viktig. Difor synest eg også at det er viktig å begynne med litt fakta: 15 pst. av menneskeskapte klimautslepp kjem frå kjøt- og mjølkeproduksjon – 15 pst. Det er meir enn heile transportsektoren, inkludert flytrafikk.

Å produsere ein kilo storfekjøt gir 50 gonger høgare klimautslepp enn å produsere ein kilo poteter. Dei siste 25 åra har det årlege kjøtforbruket i Noreg auka frå 53 kilo til 75 kilo. Det vil seie at om kvar av oss åt kjøt ein dag mindre i veka, ville det ha kutta klimautsleppa tilsvarande 200 000 bilar. Det er med andre ord ikkje nokon marginal problemstilling vi snakkar om her – det er ei svært viktig problemstilling. Og dette er berre miljøbiten av det.

Viss ein ser på det som gjeld folkehelsa, et nesten halvparten av oss meir raudt kjøt enn det Helsedirektoratet anbefaler. I ein sånn samanheng er det klart at det er eit paradoks at det årleg blir brukt 147 mill. kr i reklame for å få oss til å ete meir kjøt – det inkluderer den delen som Opplysningskontoret for egg og kjøtt brukar.

Vi kan ikkje og bør ikkje forby nokon å reklamere for produkta sine – det er ikkje det dette handlar om. Dette handlar om at Stortinget skal ta ansvaret for det som Stortinget har ansvaret for.

Sett frå eit miljø- og helseperspektiv er det ei uheldig utvikling vi ser. Og det er klart at når både Helsedirektoratet og FNs klimapanel tydeleg tilrår eit redusert kjøtforbruk som eit verkemiddel mot høvesvis livsstilssjukdommar og utslepp av klimagassar, er det noko ein bør ta på største alvor.

Måten omsetningslova blir praktisert på, tek ikkje høgde for dei omsyna, korkje folkehelse eller miljø. Derimot gjev den heimel for å påleggje omsetningsavgift på jordbruksvarer. Det er med andre ord ikkje slik Senterpartiet gjev inntrykk av, at dette er ei slags frivillig ordning. Det er eit politisk ansvar korleis denne ordninga blir styrt. Kjøtprodusentar kan bruke så mykje dei vil frivillig på å reklamere for det dei vil – det er ikkje det vi her snakkar om.

Omsetningsavgifta blir innbetalt av produsentar av kjøt, korn, egg og andre meieriprodukt, og ho blir brukt til finansiering av avsetningstiltak. Det er faglege tiltak, greitt nok, men ho blir også brukt til opplysningsverksemd: reklame. Og saka sin kjerne er jo den at når det gjeld opplysningsverksemd, blir det kanalisert i mykje høgare grad midlar til nettopp reklame for kjøt enn det som blir brukt til reklame for f.eks. frukt og grønt. Det er i strid med kosthaldsråd frå Helsedirektoratet, og det er i strid med Stortinget sine målsettingar på klima- og miljøfeltet.

I Venstre meiner vi – slik dei andre forslagsstillarane gjer – at finansieringsmodellen for desse opplysningskontora, som Stortinget bestemmer, gjev ein konflikt mellom Stortinget sine mål innanfor landbrukspolitikken, Stortinget sine mål for folkehelsa og måla innanfor klima- og miljøfeltet. Så spørsmålet vi må stille oss, er ikkje om vi likar fårikål eller ikkje, men om vi vil sjå ein heilskapleg og harmonisk bruk av omsetningslova, slik at alle politiske føringar blir ivaretekne. Det er det som blir føreslått her.

I brevet frå statsråden viser ho til at det er eit utval som no jobbar med å evaluere systemet for balansering av råvaremarknadene i jordbruket. Det er vel og bra, men det er likevel slik at vi, frå forslagsstillarane si side, ser eit tydeleg behov for å endre lova, noko som vi også meiner at mandatet til utvalet ikkje gjev tydelege føringar om. Vi frå Venstres side opprettheld våre fire konkrete forslag i dag og håpar at det er mogleg å samle støtte til dei. Det er rimeleg moderate forslag – dei snur ikkje noko opp ned – men dei gjev ei tydeleg bestilling til regjeringa om at

• omsetningslova også bør vareta formålet om helse og miljø

• Omsetningsrådet blir utvida til også å ha representasjon frå dei nemnde interessene utan at landbruksnæringane skal miste fleirtalet sitt

• det skjer ei endring, sånn at delen av midlar som blir overførte til opplysningskontora, ikkje er bundne til produkttypen som avgiftene er kravde inn frå, og ikkje minst formålet om

• at vi bør evaluere systemet i sin heilskap

Eg opplever ikkje det fleirtalet i komiteen har innstilt på, som ei total avvising av det vi her føreslår, og eg set pris på dei positive signala som har kome bl.a. frå Arbeidarpartiet i debatten. Det trur eg er viktig, for dette er ikkje ei lita, marginal problemstilling. Det er ei stor og viktig problemstilling.

Presidenten: Har presidenten oppfattet det riktig når han tror at representanten Rotevatn vil ta opp de fire mindretallsforslagene fra Venstre i innstillingen?

Sveinung Rotevatn (V) (fra salen): Ja.

Presidenten: Representanten Sveinung Rotevatn har tatt opp de forslagene han refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:43:09]: Jo meir kjøt vi et, jo meir kjøt produserer vi, og jo meir reklame for kjøt får vi. Det er den enkle logikken og spiralen som forslagsstillarane ønskjer å kome ut av. Som det har vore påpeikt i fleire rundar frå departementshald og i denne salen, har loven frå 1936 gått ut på dato. Han har gått ut på dato, han forheld seg ikkje til vår tid, han forheld seg ikkje til den kunnskapen vi i dag har.

Det er klart at å auke kjøtforbruket kan ikkje vere ei målsetting i seg sjølv i eit land som Noreg i 2015. Vi veit at det er ein serie utfordringar knytt til kjøtproduksjon og kjøtinntak, både for helse og for miljø. Ifølgje Helsedirektoratet var det totale kjøtforbruket i landet dobbelt så høgt i 2010 som i 1970, og Statens institutt for forbruksforsking har funne ut at norske forbrukarar blir utsette for eit veldig press for å auke kjøtforbruket ytterlegare. Daglegvarehandelen har i fleire år hatt massive kampanjar med låge prisar på kjøt for å lokke forbrukarane inn i butikken. Dette – som forslagsstillarane tar opp – er ein del av den spiralen, og vi håper Stortinget kan sjå med friskt blikk på representantforslaget som vi har fremja.

Resultatet av denne spiralen er at det i dag blir brukt tre gonger meir pengar i Noreg på å reklamere for kjøt enn for frukt og grønt. Det er ingen, trur eg, i denne salen som vil påstå at det er viktigare at folk spis kjøt enn frukt og grønt, men det er altså resultatet av denne politikken frå 1936.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt har tre gonger så mykje musklar: I 2013 blei det delt ut 61,5 mill. kr til marknadsføring for kjøt – vi trur ikkje at landbruket ønskjer å bli fritatt for mål om å fremje eit helsemessig og miljømessig forbruk.

Den sjølvforsterkande finansieringa av Opplysningskontoret går på akkord med Stortingets miljøpolitiske og helsepolitiske mål. Dette kan neppe bli løyst med eitt enkelt forslag, men det er likevel slik at marknadsføringsaktivitet som er organisert og administrert gjennom statlege ordningar, må ta omsyn til dei store utfordringane vi som samfunn og som klode står overfor.

Eg håper forslaget blir sett på med eit friskt blikk og at dette forslaget iallfall kan setje i gang ein prosess i denne salen.

Rasmus Hansson (MDG) [11:46:33]: Det er en litt trist illustrasjon på en manglende vilje til å ta denne problemstillingen inn over seg når både Høyre og Senterpartiet gjør dette til et spørsmål om angrep på fårikålen og et spørsmål om å forby kjøttprodusenter å reklamere for produktene sine. Det er ikke det det er spørsmål om. Spørsmålet er om det er Stortingets oppgave å opprettholde en lovfestet ordning som fremmer stadig økt kjøttreklame på bekostning av reklame for andre miljømessig, klimamessig og helsemessig riktigere matvarer.

Forslaget som nå debatteres, handler ganske enkelt om at vi har et lovverk i Norge som ble opprettet i en mellomkrigstid, altså omsetningsloven, som hadde den hensikt å fremme norske landbruksprodukter. En effekt av omsetningsloven er en kjøttomsetningsspiral, hvor nordmenn spiser stadig mer kjøtt – stikk i strid med helse- og miljøpolitiske mål og i strid med våre internasjonale klimaforpliktelser – bl.a. fordi omsetningsloven etablerer og opprettholder en finansieringsordning av de såkalte opplysningskontorene, som driver denne spiralen. Dette foreslår Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne i all beskjedenhet å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til en løsning på.

Som vi vet, kommer inntektene til både avsetningstiltak og såkalte opplysningstiltak fra avgifter som matprodusentene betaler. Slik loven virker, blir det mer kjøttreklame jo mer kjøtt som produseres, og for hver reklamekrone som går til kjøtt, blir det mer kjøttkonsum. For det kan vel ikke være noen tvil om at hele poenget er at kjøttreklame fungerer. Så forestillingen om at det ikke spiller noen rolle at denne reklameordningen finnes – det setter et veldig stort spørsmålstegn ved hvorfor man da trenger å opprettholde den. Fordi vi har disse ordningene med at det brukes mange milliarder kroner på kjøttreklame generelt hvert år i Norge, øker kjøttforbruket.

For oss i Miljøpartiet De Grønne er det derfor ganske skuffende at et flertall i komiteen ikke engang vil gå inn i den alvorlige problemstillingen som er reist. Flertallet i komiteen velger å utsette saken fordi de venter på et utvalg, men det utvalget har faktisk et annet mandat. Utvalget, som evaluerer systemet for balansering av råvaremarkedene, har ikke som mandat å vurdere effekten av opplysningskontorenes virksomhet og kjøttforbruk, og det er altså effekten som er kjernen i vårt forslag.

Matpolitikken – og opplysningskontorene – har en effekt på forbrukersiden, og den har en effekt på andre politiske mål. Derfor blir det for snevert å behandle dette bare som et reguleringstiltak for landbruksaktører, men komiteens flertall vil altså ikke utvide mandatet til utvalget slik at vi kunne få den helhetsvurderingen som vi etterspør.

Statens institutt for forbruksforskning gjør det helt klart at norske forbrukere utsettes for et sterkt press for å kjøpe og spise stadig mer kjøtt, og det presset virker. Og den ordningen som vi nå diskuterer, kommer på toppen av den rikelige reklamen som matvarekjedene og omsetningsleddet allerede står for i seg selv.

Senere i dag skal vi diskutere flere forslag for å styrke forbrukerinformasjonen, og alle partier bortsett fra regjeringspartiene later til å være for opprettelsen av en dagligvareportal. Det støtter også vi i Miljøpartiet De Grønne, men det vi diskuterer her, omsetningsloven, er en ordning som opprettholder et inntrykk av å gi informasjon til forbrukerne, men som i realiteten er reklame. Det er veldig mange forbrukere som opplever begrepet «opplysningskontor» som ganske villedende: Opplysningskontoret – altså matprat.no – jobber ikke på oppdrag fra forbrukerne, det jobber heller ikke bare for norske bønder, og ikke minst: Reklamen som dette kontoret formidler, er generell, og kostholdsråd og matoppskrifter derfra er ikke innstilt på å fremme norsk kjøttproduksjon spesielt – det reklamerer i praksis like mye for importert kjøtt som for norsk kjøtt. Vi håper derfor at komiteen i en senere omgang vil revurdere sin holdning til dette forslaget og ta en alvorlig gjennomgang av det.

Statsråd Sylvi Listhaug [11:51:49]: Representantene Hansson, Gjerstad og Rotevatn har fremmet et forslag om å endre omsetningsloven for å redusere reklamen for kjøtt. Målet med endringen er å kunne redusere den opplysningsvirksomheten som opplysningskontorene i landbruket bedriver.

Jeg mener at forbrukerne må stå fritt til å kjøpe det de vil ut fra sine egne preferanser, uten at myndighetene skal regulere dette i den ene eller andre retning. Jeg er glad for at Stortinget har merket seg at vi er i ferd med å evaluere systemet for balansering av råvaremarkedene i jordbruket i et utvalg ledet av professor Erling Hjelmeng. Utvalget skal gjennomgå dagens system for regulering av råvaremarkedene i jordbruket og legge fram forslag til alternative måter å legge til rette for markedsbalansering på. Utvalget skal vurdere behovet for endringer i omsetningsloven, og det skal evaluere og vurdere opp mot mål om styrket konkurranse i verdikjeden, en kostnadseffektiv, lønnsom og bærekraftig matproduksjon og landbruk over hele landet.

Opplysningsvirksomheten er med andre ord ett av elementene som utvalget er satt til å evaluere. Utvalget skal gjøre sin evaluering opp mot et bredt spekter av kriterier som jeg mener dekker de hensynene som forslagsstillerne er opptatt av.

Utvalget skal legge fram sine forslag i juni 2015. Deres rapport vil gi et godt faktagrunnlag for å diskutere opplysningsvirksomheten. Jeg er glad for at komiteen ser det som hensiktsmessig å avvente utvalgets rapport. Jeg ser fram til å komme tilbake til Stortinget når utvalget har lagt fram sin rapport og regjeringen har forberedt sine forslag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sveinung Rotevatn (V) [11:53:54]: Eg har tre spørsmål til statsråden. Det første gjeld at statsråden seier at forbrukarane må stå fritt til å ete og kjøpe det dei vil, utan at det er regulert i den eine eller den andre retninga. Då lurar eg på: Meiner statsråden verkeleg at det ikkje er regulert i ei retning i dag? Med omsetningsloven, innkrevjing av avgifter som gjeld for alle, og styrt bruk av det inn mot kjøtreklame, er det då ikkje regulert i ei retning? Det er spørsmål ein.

Spørsmål to er: Er statsråden einig i at sett i eit folkehelseperspektiv et nordmenn for mykje raudt kjøt?

Spørsmål tre er: Er statsråden einig med FNs klimapanel i at vi er nøydde til å redusere kjøtforbruket for å redusere utsleppa av klimagass?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:54:43]: Når det gjelder om det er regulert i en retning, er det sånn at det er veldig mange produktslag som det drives annonsering og reklamevirksomhet for. Når en ser på tv, ser en reklame for fisk, en ser reklame for rødt kjøtt, en ser reklame for hvitt kjøtt, en ser reklame for frukt og grønnsaker – en ser i grunnen reklame for det meste. Jeg mener at forbrukerne har mange ulike produkter å velge mellom, og at det til syvende og sist er de som bestemmer hva de ønsker å spise, når de kommer inn i butikken.

Når det gjelder om vi spiser for mye rødt kjøtt, er det godt mulig at vi gjør det i forhold til de anbefalingene som Helsedirektoratet har gitt, men jeg mener at det ikke er politikernes oppgave å styre folks valg av middagsmeny. Det må de nesten gjøre selv. Så er det selvfølgelig det offentliges oppgave å informere om hva som vil være lurt å spise, men derifra til å styre folk, synes jeg er å gå ganske langt.

Sveinung Rotevatn (V) [11:55:49]: Eg har tre oppfølgingsspørsmål. Det første er: Ser ikkje statsråden at det er forskjell på reklame som ein frivillig driv med frå produsentane og aktørane si side, og reklame som i praksis er statleg pålagt, gjennom avgiftsinnkrevjing og føring for bruk av pengane? Det er spørsmål ein.

Spørsmål to er: Er det regjeringas oppfatning at anbefalingane frå Helsedirektoratet om kosthald ikkje skal få nokon som helst konsekvens for politikken som blir ført? Det vil eg i så fall seie er ganske oppsiktsvekkjande.

Spørsmål tre er: Kan statsråden svare på mitt førre spørsmål tre, om ho er einig i at for å få ned dei globale og dei norske klimagassutsleppa bør det vere eit mål at ein et mindre raudt kjøt?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:56:36]: Når det gjelder reklame, mener jeg at vi blir påvirket fra mange ulike kanaler. Når det gjelder det som ligger i omsetningsloven, har jeg i mitt første svar henvist til at det blir gjennomgått i dette utvalget som nå jobber, så det vil vi få anledning til å diskutere senere. Men generelt sett kommer reklamepåvirkningen fra mange kanter.

Når det gjelder Helsedirektoratets anbefalinger, mener jeg at de finnes på veldig mange områder, og vi skal selvfølgelig ha et ansvar for å informere folk og legge til rette for at de skal ta de riktige valgene. Det gjør vi f.eks. når det gjelder røyk – det gjør vi på ulike områder. Men til syvende og sist er det du som enkeltperson som bestemmer hva du skal spise, og jeg mener at i et liberalt samfunn er det slik det også må være. Så er det oss politikeres oppgave å legge til rette for at vi kan tilby det som norske forbrukere vil ha. Når det gjelder f.eks. kjøtt, er situasjonen at vi må importere ganske mye for å dekke den etterspørselen som er i Norge.

Sveinung Rotevatn (V) [11:57:43]: Eg oppfattar svaret til statsråden no om Helsedirektoratet som eit steg i rett retning, at det er klart at når Helsedirektoratet kjem med anbefalingar, bør det også få konsekvensar for den statlege politikken som blir ført. Så eg ser fram til at vi skal diskutere det, og eg håpar at statsråden har eit ope sinn når det gjeld forslaga som vi kjem med i dag, når vi ser fram mot den vidare prosessen.

Men eg etterlyser framleis eit svar på mitt spørsmål nummer tre: Er statsråden og regjeringa einig i at eit høgt kjøtforbruk er ei medverkande årsak til globale klimaendringar – ei stor medverkande årsak – og at det bør vere eit politisk mål å redusere det?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:58:26]: Når det gjelder landbruket og klimautslipp, mener jeg det er viktig at vi selvfølgelig ser på den rollen som landbruket har, og legger til rette for at vi kan få det ned. Det gjelder egentlig alle typer landbruksvirksomhet, og derfor jobber vi selvfølgelig med å se på hvilke grep som kan gjøres der.

Så mener jeg at når det gjelder Helsedirektoratet og anbefalingene osv., skal vi selvfølgelig diskutere det, men det å tenke seg at vi på noen måte f.eks. skal begynne å avgiftsbelegge rødt kjøtt kontra annen type kjøtt for å styre hvilke produkter man ønsker å spise, er noe denne regjeringen vil ha store problemer med å kunne være med på.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:59:30]: Eg er ikkje sikker på om eg klarte å følgje resonnementet til ministeren når det gjaldt reklame. Vi veit at reklame fungerer, og når reklame fungerer, betyr det noko kva staten legg til rette for av reklame. Eg har to spørsmål. Det eine er: Meiner statsråden at det er for sterkt reklamepress på forbrukarane om å kjøpe kjøt? Det andre: Meiner statsråden at nordmenn i dag et for mykje raudt kjøt?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:00:13]: Jeg tenker at det ikke er min rolle som politiker å være kjøttpoliti og blande meg inn i hva folk ønsker å spise, men det er min rolle å legge til rette for produksjon av de varene som norske forbrukere ønsker.

Det er slik i Norge at vi faktisk produserer for lite rødt kjøtt til å dekke eget marked. Det er også derfor alle partier her i salen er enig i at vi skal øke den produksjonen, noe som selvfølgelig også vil kunne bety økte klimagassutslipp – men det er altså alle partier for.

Når det gjelder om det er for sterkt press, er det opp til den enkelte å bedømme. Personlig synes ikke jeg at jeg merker noe stort press, men jeg mener det er grunn til å se på omsetningsloven og de ordningene som ligger der. Det er nettopp derfor vi også har satt ned et utvalg som skal jobbe med å se på det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:01:12]: Eg er einig med ministeren i at vi ikkje skal vere kjøtpoliti, men det ein opptrer som her, er kjøtpushar. Det er ein stor forskjell. Spørsmålet her er om ein ønskjer å roe kjøtpushinga litt ned. Det får vi kome tilbake til.

Det andre spørsmålet eg reiste, var om det er for mykje press. Statens institutt for forbruksforsking har gjort den forskinga som ministeren leitar etter, ettersom ministeren ikkje opplever at ho sjølv er utsett for stort press. Statens institutt for forbruksforsking har funne at norske forbrukarar blir utsette for eit veldig press for å kjøpe kjøt. Vil ministeren ta omsyn til denne typen forsking?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:02:04]: Når det gjelder reklame som har sitt utspring i omsetningsloven, er det noe som må gjennomgås, og som vi vil komme tilbake til i forbindelse med rapporten den 1. juni. Når det gjelder annen reklame, mener jeg det ikke er politikernes oppgave å styre hvordan reklamepengene til private bedrifter blir brukt – så lenge det er innenfor det regelverket som til enhver tid gjelder.

Det er heller ikke slik at jeg har noen rolle som kjøttpusher. Det som er min rolle, er å sørge for at vi produserer de varene som norske forbrukere vil ha. I dag er situasjonen den at vi i Norge produserer mindre rødt kjøtt enn det norske forbrukere vil ha. Det er nettopp derfor vi ønsker å stimulere til økt innenlandsk produksjon.

Rasmus Hansson (MDG) [12:03:03]: Vi får bare notere oss at statsråden er blant dem som gjør seg til talsmenn for denne merkverdige logikken om at reklame er noe som serverer forbrukeren det de vil ha, og ikke omvendt, som nok de fleste reklamefolk vil mene at man står overfor.

Statsråden slo innledningsvis fast at forbrukerne må stå fritt til å velge de matvarene de vil ha, uten at myndighetene påvirker dem. Det er nettopp det som er spørsmålet. Mener statsråden at det er myndighetenes oppgave å opprettholde en lovfestet ordning som gir ekstra og selvforsterkende reklame for kjøtt, når man for øvrig har et fritt marked hvor man kan reklamere for seg selv? Når statsråden mener at det ikke er myndighetenes oppgave å påvirke folks matvarevalg, hvorfor skal vi da opprettholde en lovfestet ordning som forsterker kjøttreklame?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:04:11]: Som jeg var inne på, påvirker myndighetene allerede i dag våre valg av matvarer. Det gjør man gjennom kostholdsrådene fra Helsedirektoratet. Noen velger å følge dem, andre velger å ikke følge dem. Man kan på sett og vis ikke være med forbrukerne inn på butikken og legge de rette varene i kurven for dem. Det er det den enkelte som må ta ansvaret for.

Så mener jeg at jeg har vært ganske tydelig i denne diskusjonen på at når det gjelder den lovfestede ordningen, det som gjelder omsetningsloven og reklamen som går gjennom den ordningen, har jeg ikke sagt at jeg er noen tilhenger av den. Det jeg har sagt, er at det nå er et utvalg som jobber med å se på den loven, og som snart vil komme tilbake med forslag til eventuelle endringer. Jeg avventer det arbeidet før regjeringen vil behandle saken og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Bernt Trellevik (H) [12:05:28]: Eg forstår det slik at SV og Venstre er ivrige etter at det vert gjort eit arbeid med dette, og at det må finnast løysingar. Det er slik at både departementet og jordbruksavtalepartane også tidlegare har signalisert at Omsetningsrådet må gjennomføra ei løpande og kritisk vurdering av ressursbruken til merkenøytral marknadsføring. Dette er også omtala i sluttprotokollane frå jordbruksoppgjeret både i 2009, i 2010 og i 2013. Det kan sjå ut som at aktørane sjølve går i retning av å redusera den marknadsføringsaktiviteten som forslagsstillarane vil til livs, og dette styrkjer eigentleg argumentet for å vurdera eventuelle endringar i omsetningslova i eit heilskapsperspektiv. Eg tenkjer som så at eit heilskapsperspektiv må til for å ta både forslagsstillarane og forslaget alvorleg, og då trur eg òg det er greitt at me ventar på Hjelmeng-utvalets rapport.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Etter ønske fra næringskomiteen og familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 4 og 5 behandles under ett. – Det anses vedtatt.