Snorre Serigstad Valen (SV) [12:12:08]: «Likestilling handler først og fremst om rettferdighet. Men likestilling er også god økonomisk politikk og gir økt verdiskaping i samfunnet. Kvinners inntog i arbeidslivet har betydd mye mer for norsk økonomi enn oljefondet noen gang vil bety. Samtidig ser vi at regjeringen med sin skattepolitikk gir langt større skattekutt til menn enn til kvinner.
Hvilke konsekvenser mener statsråden at den økonomiske politikken til regjeringen får for økonomisk fordeling mellom kvinner og menn i Norge, og dermed likestillingen?»
Statsråd Solveig Horne [12:12:41]: Høy sysselsetting blant kvinner er et av de viktigste bidragene til inntektsmessig likestilling. Sysselsettingen blant norske kvinner er høy sammenliknet med de fleste andre land. I tredje kvartal i 2014 var 73,1 pst. av norske kvinner mellom 15 år og 64 år sysselsatt, mens gjennomsnittet i OECD var 57,9 pst.
Imidlertid er andelen som jobber deltid, også relativt høy i Norge. Selv om deltid i seg selv er en årsak til at kvinner har lavere inntekt enn menn, er det inkluderende arbeidslivet med muligheter for å jobbe deltid trolig en av årsakene til den høye yrkesdeltakelsen blant norske kvinner.
Inntektsforskjellene mellom kvinner og menn har blitt mindre over tid. En rapport fra Institutt for samfunnsforskning peker f.eks. på at lønnsgapet målt ved brutto timefortjeneste mellom kjønnene har blitt redusert. En viktig drivkraft bak tilnærmingen har vært at menn og kvinner har blitt likere med hensyn til utdanningsvalg, yrkeserfaring og arbeidstid. Ser vi på menns og kvinners deltakelse i utdanning i dag, peker dette i retning av at forskjellene kan utjevnes ytterligere framover.
Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder på en enkel og effektiv måte, sikre sosial mobilitet, oppnå bedre ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Denne politikken er det finansministeren som har det konstitusjonelle ansvaret for. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået, øke verdiskapingen og gi større frihet for familier og enkeltmennesker.
Lavere skatter og avgifter kommer alle til gode, men gjennomsnittlig virkning for henholdsvis menn og kvinner kan bli ulik. Det henger sammen med at både bruttoinntekt og formue er ujevnt fordelt mellom kjønnene. Menn har i gjennomsnitt høyere inntekt og formue enn kvinner.
I et progressivt skattesystem som det norske innebærer inntektsforskjeller mellom kjønnene at også skatten blir ujevnt fordelt. På denne måten bidrar skattesystemet til utjevning av inntekt mellom menn og kvinner. Samtidig vil reduksjon i inntekts- og formuesbeskatningen generelt gi større skatteletter til menn enn kvinner fordi disse også betaler mer skatt i utgangspunktet.
Det er imidlertid ikke slik at skattesystemet eller regjeringens skatteendringer forskjellsbehandler kjønnene skattemessig. Skattesystemet er i seg selv i dag kjønnsnøytralt. Det er en god og nødvendig egenskap ved et skattesystem at en skattyter skal behandles likt uavhengig av kjønn.
Som representanten Serigstad Valen er inne på, er det ikke bare skattepolitikken som har betydning for den økonomiske fordelingen mellom kvinner og menn. Det er totaliteten i regjeringens økonomiske politikk som legger til rette for høy yrkesdeltakelse hos kvinner. At kvinner er selvforsørget, mener jeg er helt sentralt for likestilling mellom kvinner og menn.
Snorre Serigstad Valen (SV) [12:15:42]: Jeg vil takke for svaret.
Det er til å undre seg over at hvis statsråden holder fram et progressivt skattesystem som bra for likestillingen, hvorfor det da er sånn at regjeringen gjør skattesystemet mindre progressivt hver gang de har sjansen. Da er det på sin plass å spørre hva statsråden tenker om det statsbudsjettet regjeringen styrer etter i innværende år. I høst la regjeringen fram sitt første helhetlige statsbudsjett. Store deler av det gikk gjennom, spesielt på skattepolitikken. Mener statsråden selv at budsjettet førte til mer eller mindre likestilling mellom menn og kvinner i Norge?
Statsråd Solveig Horne [12:16:19]: Jeg står helt inne for det gode budsjettet som denne regjeringen la fram. Skatteopplegget var et godt forslag som regjeringen la fram. Så har jeg bare lyst til å understreke at regjeringen ønsker – og det er vel kanskje bare SV som tar til orde for at skattesystemet ikke skal være kjønnsnøytralt. Jeg tror det er viktig at skattesystemet skal være kjønnsnøytralt. Det er en god og nødvendig egenskap ved et skattesystem at skattytere skal behandles likt, uavhengig av kjønn.
Men så vil jeg understreke at kvinner i dag har en unik mulighet til å kunne kombinere familieliv og yrkesliv. I Norge jobber flere kvinner enn det det gjør i veldig mange andre land. Vi ligger på topp i verden når det gjelder yrkesdeltakelse. Det er et godt likestillingstegn at kvinner kan ta utdanning, få arbeid og være selvforsørgende. Jeg mener at de tiltakene som regjeringen legger opp til i sitt budsjett, er med på å fremme likestilling.
Snorre Serigstad Valen (SV) [12:17:22]: Hvis jeg hørte statsråden riktig, sa statsråden nettopp at SV tar til orde for et ikke-kjønnsnøytralt skattesystem. Det er veldig oppsiktsvekkende. Jeg kan ikke huske selv eller erindre at noen andre i SV noen gang har foreslått noe sånt. Tvert imot er det vi peker på, at de endringene man gjør i skattesystemet som det er i dag, har svært ulike konsekvenser for kvinner og for menn, og at grep man gjør i skattesystemet, har en påvirkning på likestillingen. Derfor må jeg si at statsråden ikke svarte på spørsmålet mitt: Førte statsbudsjettet for inneværende år til mer eller mindre likestilling i Norge? Jeg får vel prøve å være enda mer konkret for at statsråden skal skjønne mitt poeng: Vil kutt i skatt for de med høyest formue og inntekt føre til at menn eller kvinner kommer best ut? Altså: Er det menn eller kvinner som kommer best ut når man kutter i skatt for dem med høy inntekt og formue?
Statsråd Solveig Horne [12:18:22]: Jeg vil først si at jeg sikkert har misforstått representanten, og det var ikke intensjonen i det hele tatt.
Det er sånn i dag at det er menn som ofte tjener mest, og det er de som også har høyere formue. Det vil igjen – med et kjønnsnøytralt skattesystem, som vi har i dag – gjøre at enkelte menn får mer skattefradrag og større formue enn hvis det hadde vært annerledes. Det er noe som jeg ikke ønsker å endre på. Det er andre likestillingstiltak som er viktig å få på plass, og det er å få jenter til å ta høyere utdanning. Der er vi på god vei. Å få jenter og kvinner ut i arbeidslivet, slik at de blir selvforsørgende, vil på sikt medføre at de får høyere inntekt og høyere formue, og medføre at de får de goder som menn har.