Ingvild Kjerkol (A) [10:48:58]: (ordfører for saken): Transportkomiteen har behandlet sak om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EF) nr. 1071/2009, (EF) nr. 1072/2009 og (EF) nr. 1073/2009 om felles regler om yrkes- og markedsadgang for person- og godstransport på vei. Samlet er disse forordningene omtalt som «veipakken». Veipakken har som mål å konsolidere og harmonisere felles regelverk på vegtransportområdet. Veitransportbransjen i Norge har siden inngåelsen av EØS-avtalen blitt mer liberalisert, og konkurransen fra andre EØS-land har økt betydelig, noe som igjen har gitt transportnæringen i Norge særskilte utfordringer.

Komiteen er positiv til innstrammingene i veipakken, som gjør at det stilles strengere krav for adgang til yrket for transportører, og at det legges til rette for bedre kontroll med at vilkårene for yrkes- og markedsadgang er oppfylt. Komiteen har også merket seg at det legges til rette for et bedre samarbeid mellom ansvarlige myndigheter på tvers av landegrensene.

Gjennomføring av forordningene i veipakken gir verktøy som styrker tiltakene mot ulovlig transport. Det er positivt at det blir opprettet et nasjonalt løyve- og foretaksregister, og at Norge tilslutter seg ERRU, det europeiske registeret med samme formål. Dette kan bli et verktøy for å kontrollere at transportbedrifter overholder lover og regler. En mer effektiv overvåking av foretak som driver virksomhet i flere europeiske land, vil forhåpentligvis også kunne forebygge skatte- og avgiftsunndragelser, smugling, skatte- og avgiftskriminalitet og ikke minst sosial dumping.

Det er viktig at dette følges opp med økt kontroll, at ulike kontrollmyndigheter samarbeider om kontrollen, og at det sanksjoneres mot regelbrudd. Det er derfor viktig at registrene er tilgjengelige for alle kontrollinstanser. Det vil bl.a. si Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, politiet, skatteetaten og tollvesenet.

Norsk transportnæring på vei skal ha konkurransedyktige vilkår for å trygge arbeidsplasser gjennom levedyktige transportbedrifter. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiets medlemmer i komiteen er bekymret for sjåførenes arbeidssituasjon, ikke minst de mange utenlandske sjåfører som både opplever lav lønn og blir utsatt for forhold de i mange tilfeller ikke har kompetanse eller utstyr til å håndtere.

Det er en ubalanse i EUs direktiver og forordninger på transportområdet, hvor det primære målet er et felles europeisk transportmarked for å effektivisere transportvirksomheten og senke transportkostnadene. Denne målsettingen deler selvsagt alle. Men konsekvensen av avregulerende tiltak rammer arbeidstakerne og norske transportbedrifter om ikke tydelige avbøtende tiltak settes inn.

Jeg vil bl.a. vise til arbeidsgruppen som ble satt ned for å komme med konkrete forslag til bekjempelse av ulovlig kabotasje av den forrige regjeringen, og til arbeidsgruppens anbefaling i «Rapport om kabotasje på veg i Norge», som ble overlevert regjeringen 26. mars 2014. I rapporten ble det påpekt at flere av bestemmelsene i veipakken var så uklare at det ville representere en utfordring for kontrollvirksomheten. Andre land har varslet nasjonale fortolkninger av bestemmelsene i forordning 1073/2009 knyttet til turbegrepet og begrepet midlertidighet for turvogn og buss. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at departementet nå bør bruke muligheten til å tydeliggjøre flere sentrale begreper, og jeg viser her igjen til «Rapport om kabotasje på veg i Norge».

Regjeringen vil nå grundig vurdere hvilke tiltak man kan gjøre på nasjonalt nivå for å fremme konkurranse på like vilkår blant seriøse transportører og sikre lønns- og arbeidsforhold for transportarbeidere. Innføringen av veipakken i norsk rett er riktig tidspunkt for å gjøre en slik jobb.

Komiteen innstiller samlet og på sedvanlig vis i denne typen saker på at Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene om felles regler om yrkes- og markedsadgang for person- og godstransport på vei.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:53:59]: Jeg takker komiteen for en god innstilling og en enstemmig støtte til det som er foreslått. Jeg merker at komiteen er positivt innstilt til de innstrammingene som følger av forordningene, særlig ved at det stilles noe strengere krav for adgang til yrket for transportører, og at det legges til rette for bedre kontroll med at vilkårene for yrkes- og markedsadgang er oppfylt, i tillegg til at det vil bli lettere å ha et bedre samarbeid mellom ansvarlige myndigheter på tvers av landegrensene.

Så er det viktig at regelverket for yrkes- og markedsadgang i EØS er så presist så mulig, slik at transportørene har like konkurransevilkår. Dette er vi selvsagt veldig opptatt av å jobbe grundig med, og jeg kan gi den betryggelsen at jeg tror at alle partiene i komiteen er opptatt av det, selv om en har noen særmerknader, som jeg selvsagt merker meg.

Jeg kan understreke at regjeringen har jobbet med dette lenge. Vi har allerede hatt mye kontakt med EU-systemet, nettopp for å ivareta norske interesser når det gjelder situasjonen for godstransport på vei og for busstransport. Gjennom de snart 16 månedene som denne regjeringen har styrt, har vi hatt flere runder i EU, og jeg merker meg at mange av de tingene som Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i opposisjon prøvde å få gjort noe med, men som ble avvist fordi en ikke fikk lov av EU, er noe denne regjeringen gjør noe med, og utfordrer EU på. Det går bl.a. på mulighetene til å stille krav om glattkjørings- eller vinterføreegenskaper på tungbil, noe vi nylig var i EU for å gjøre et nytt framstøt om, og vi opplever at vi kommer videre. Det føles for meg veldig tilfredsstillende.

Vi har også nylig sendt et brev til den nye transportkommissæren, Bulc, som tar opp viktigheten av like konkurransevilkår mellom transportørene innad i EØS-området. I dette brevet tar vi opp at vi ønsker felles EU-regler på flere områder, f.eks. at vi skal få bedre statistikk på godstransportkabotasje, at vi ønsker statistikk for persontransportkabotasje som det er for godstransport, at det lages en felles definisjon på hva som menes med midlertidig kabotasje innenfor persontransport, at vi ber kommisjonen vurdere om kabotasjeaktiviteten kan registreres i et felles register, slik at en får felles oversikt over det, og at en har krav om at busstransport har med passasjerer inn i landet for å få lov til å utføre kabotasjetransport.

Jeg vil også minne om at denne regjeringen har foreslått en begrensning på 30 dager sammenhengende og 45 dager totalt i løpet av et år for kabotasje innenfor persontransportsektoren. Det er et område som også ble diskutert under forrige regjering, som la det vekk, så det er veldig bra hvis det nå er slik at alle partiene i Stortinget støtter dette som dagens regjering gjennomfører, men som det ikke var flertall for å gjøre under forrige regjering.

Så minner jeg om at når en etterlyser kontrollvirksomhet, er det også veldig bra, for det er noe vi allerede har gjort noe med. Denne regjeringen og dette flertallet har bevilget mer penger, slik at i løpet av forrige vinter firedoblet vi kontrollvirksomheten langs veiene. Det har blitt ytterligere forsterket i løpet av dette året, og i tillegg har en i Vegvesenet fått digitale kontrollverktøy som gjør at de anslår selv at de kan tilnærmet fordoble kontrollvirksomheten bare ved tidsbesparelsene per kontroll. Det sier litt om hvilket nivå vi kan komme opp på. Vi er ikke helt der vi ønsker å være ennå, men veksten er åpenbart sterk.

I tillegg har vi gjort flere grep der vi bl.a. basert på kabotasjerapporten har opprettet et samarbeidsforum der de ulike kontrolletatene deltar. Hensikten er å sikre en bedre kontroll av tunge kjøretøy. Jeg var nylig i Kristiansand og deltok på en nattkontroll av tunge kjøretøy på ferja for å se på hvordan ting funker der når det gjelder Tollvesenet, og andre ting som burde vært bedre koordinert. Det jobber vi også med.

Jeg minner også om at vi har innført obligatorisk bombrikke. Vi har i Stortinget til behandling en hjemmel knyttet til bruk av nytt kontrollverktøy med mulighet til tilbakeholdsrett og bruk av hjullås for kjøretøy. Det som gleder meg, er at summen av dette gjør at f.eks. Vegvesenet, når de blir intervjuet av avisen Nordlys, sier at de opplever nå at standarden på vogntogene som kommer til Norge i den regionen, er bedre enn den har vært. Vegvesenet legger i dette at det er større sjanse for å bli stoppet, og større kostnader når en blir stoppet hvis en ikke har alt i orden. Det viser at det er ikke bare kontrollene i seg selv som gjør nytten, men signaleffekten og ryktet det gir i bransjen, at nå er det tøffere å komme til Norge og ikke følge reglene. Da har vi oppnådd mye gjennom signaler, i tillegg til å vise det i praksis. Da blir signalene troverdige.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.