Stortinget - Møte torsdag den 5. mars 2015 kl. 10

Dato: 05.03.2015

Dokumenter: (Innst. 170 L (2014–2015), jf. Prop. 45 L (2014–2015))

Sak nr. 5 [12:26:06]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om endringer i vegtrafikkloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy til sikring av sanksjoner, hjemmel for bruk av innretning til immobilisering av kjøretøy)

Talere

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [12:27:15]: (ordfører for saken): Som presidenten redegjorde for, gjelder det endringer i vegtrafikkloven slik at man får rett til tilbakeholdelse av kjøretøy til sikring av sanksjoner og hjemmel for bruk av innretning til immobilisering av kjøretøy.

Komiteen har vært veldig samstemt i sin behandling. Det er egentlig bare positive understrekinger fra en enstemmig komité om at dette er et viktig tiltak. Vi har hatt gode, raske drøftinger. Vi stilte et spørsmål til departementet om muligheten til å ha noe lignende i yrkestransportloven. Vi fikk et positivt svar tilbake fra statsråden, som sa at det hadde vært til vurdering, men man ønsket ikke å forsinke behandlingen av denne hjemmelen, som vil ligge i vegtrafikkloven. Men man gjør videre vurderinger. Dette har komiteen tatt inn i sin innstilling – som er enstemmig – og ber om at man kommer tilbake til Stortinget ved en senere anledning med vurderinger knyttet både til ulovlig kabotasje og til yrkestransportloven.

Jeg ønsker å takke komiteen for en veldig fin holdning til det å gjøre det beste for å få en god prosess i forbindelse med det vedtaket vi skal gjøre i dag, og også peke litt framover på tiltak som komiteen er opptatt av, for å sikre at det går rett for seg i transportnæringen som sådan.

Bare noen få kommentarer utover det. Det er viktig at man har ryddighet i transportnæringen. Vi har jo hatt noen tilfeller som har vist at det er behov for å ha noe strammere grep for å stoppe dem som ikke ønsker å følge norsk lov og rett, som denne saken handler om.

Statsråden redegjorde i den første saken vi behandlet, litt om andre typer saker som er under utarbeidelse. Jeg oppfatter det vel slik at komiteen ser positivt på at man har en holdning der man skjerper kravene litt. Det har over flere år vært økende innførsel av varer fra trailere der føreren kanskje ikke har hatt med seg det nødvendige – verken regelverket i hodet eller teknisk utstyr, så det er behov for å skjerpe tiltakene. Norsk transportnæring har vært veldig positiv til at man følger nøye opp, for de har sett at det er en konkurranseulempe når folk har sjansen til å stikke av fra eventuelle bøter, som det bl.a. er snakk om her.

Dette er en god sak, som komiteen enstemmig slutter opp om.

Kari Raustein (FrP) [12:30:31]: Utvidelse av tilbakeholdsretten av kjøretøy, som foreslått i denne saken, vil medføre at flere førere nektes å kjøre videre etter brudd på veitrafikklovgivningen. Det vil også føre til at flere bøter blir betalt, og med det være en viktig bidragsyter til å øke trafikksikkerheten på norske veier og utjevne konkurransen i transportnæringen.

Jeg vil påpeke andre gode tiltak som regjeringen har gjennomført for nettopp å skape tryggere forhold på veiene. Det er blitt gjennomført mer kontroll på grensene. Vi har fått krav om vinterdekk på tungbil både for trekkvogn og tilhenger, og det er krav om obligatorisk bombrikke. I tillegg arbeides det nå for muligheten for vinterførerkort.

Men hver dag ruller hundrevis av livsfarlige vogntog over norske grenseoverganger. De kjører seg fast i snøen på glatt føre, nettopp fordi mange ikke er skodd for det norske vinterføret. Viktige ferdselsårer blir sperret altfor ofte, og dette koster mye både i tid og penger for transportnæringen. I tillegg forårsaker det mange farlige situasjoner. Dette skjer til tross for informasjonskampanjer, flere kontroller, høyere bøtenivå og nye forskrifter med krav om mønsterdybde og kjettinger.

Erfaringsmessig er inndrivelse av bøter ilagt utenlandske førere langt vanskeligere enn for førere som har fast bopel i Norden. Det gjør at en ikke treffer, og vi får ikke den ønskede effekten mot nettopp de utenlandske sjåførene og yrkessjåførene med de sanksjonene som vi har i dag. Når vi vet at en stadig større andel transportarbeid i Norge utføres med tunge kjøretøy med nettopp utenlandske førere, er det ekstra viktig at sanksjonene virker.

De endringene som vi foreslår i dag i vegtrafikkloven § 36 b, er utrolig viktige endringer – det ikke bare å måtte vente til dom eller vedtatt forelegg, men at dette også skal gjelde der bot eller gebyr er utstedt. Det å utvide retten til også å gjelde regionveikontorer og Tollvesenet er viktige endringer. Den tilbakeholdsretten skal kunne benyttes uavhengig av hvilket land føreren av kjøretøyet er bosatt i.

Erfaringsmessig respekterer ikke enkelte førere vedtak fattet av kontrollmyndighetene. Det er da behov for ytterligere sanksjoner. For å sikre gjennomføringen her er mekaniske eller elektroniske innretninger veldig gode hjelpemidler. Jeg vil spesielt nevne hjullås, som er en voldsomt effektiv sikring i så måte.

Avslutningsvis vil jeg påpeke viktigheten av de foreslåtte endringene, nettopp for å øke trafikksikkerheten for alle oss som bor her i Norge, og sikre like konkurranseforhold mellom norske og utenlandske aktører i transportnæringen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:33:50]: I mange, mange år har en kunnet lese i avisen hvordan vogntog som ikke er gode og trygge for veiene, allikevel finnes på veiene, hvordan vogntog som blir stoppet ett sted, og får påpakning for ikke å ha bremsene i orden, dagen etter kan bli sett kjørende i en helt annen del av landet og åpenbart ikke har respektert de kjøreforbud og pålegg de har fått. Politiet og Vegvesenet har ikke hatt de fullmaktene de trenger for å stoppe bilene og sørge for at en betaler sine bøter i stedet for å reise ut av landet. Det har vært mye frustrasjon blant folk flest som har lest om dette i media, og ingen har grepet fatt i det.

Vegvesenet, politiet og Tollvesenet avdekker ofte feil og mangler på kjøretøy. Noen ganger er det nok med et bruksforbud, andre ganger får en bot eller gebyr, men en har altså ikke hatt tilstrekkelig med fullmakter til å håndheve dette på en god måte. Det får de nå. Det er viktig for trafikksikkerheten, det er viktig for konkurransesituasjonen i transportmarkedet, og det er viktig rett og slett fordi det blir en enklere måte å innkreve gebyr og bøter som ilegges førere som i dag er bosatt utenfor Norden. Der er det vanskelig å inndrive pengene, og mange av dem stikker av uten å gjøre opp for de kostnadene de har pådratt seg, og får da en konkurransefordel i forhold til andre. Det var vel NRK Nordland som påviste at en har 200 mill. kr utestående i bompengebøter fra utenlandske sjåfører. Det er ikke en situasjon som vi har vært fornøyd med.

Vi har derfor fremmet dette forslaget, og jeg er veldig glad for at Stortinget enstemmig vedtar det, og at en sågar sier at det er et godt tiltak. Det burde vært gjennomført for lenge siden, men nå får endelig Vegvesenet de fullmaktene de trenger.

Det å kunne holde tilbake kjøretøy inntil boten er betalt, vil bidra til å effektivisere innkrevingen. Det vil også gjøre at utenlandske kjøretøy som kommer til Norge, vet at blir en stoppet, så får en en kostnad. Da må de begynne å regne på prisene sine på en helt annen måte enn i dag, de må komme med kjøretøy som er i bedre stand, og de må være rustet for norske trafikkforhold på en bedre måte, rett og slett fordi det handler om å ha fair konkurranse i markedet.

Vi vet at selv om en kan innkreve bøter, er det en del situasjoner der en får kjøreforbud på grunn av dårlig teknisk stand. Det er mange historier, også fra Vegvesenet, om at biler som får kjøreforbud den ene dagen, stikker av og er på veien igjen så fort kontrollen er over. Ved å ta i bruk hjullås har en fysisk stoppet bilen, og den kommer ikke videre.

De vedtak Stortinget nå gjør, er egentlig enkle grep, men vil ha store effekter, og det er veldig bra at en har en så enstemmig oppslutning om og positiv omtale av det. Vi skal sørge for at Vegvesenet får de midlene de trenger for å kunne iverksette dette. Dette kommer altså i tillegg til en kraftig økning i kontrollvirksomheten, en kraftig innstramming i en del andre regler som gjør at vogntog – tunge kjøretøy på norske veier – får mer rettferdig konkurranseforhold, rett og slett fordi flere av aktørene må ta mer hensyn til de samme kostnadene og de samme reglene enn det som har vært tilfelle fram til i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til

lov 

om endringer i vegtrafikkloven

(tilbakeholdsrett i kjøretøy til sikring av sanksjoner, hjemmel for bruk av innretning til immobilisering av kjøretøy)

I

I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer:

Kapittel V overskriften skal lyde:

Kap. V. Reaksjoner ved overtredelse m.m.

§ 36 nr. 3 annet punktum, nytt tredje punktum og nytt fjerde punktum skal lyde:

Det samme gjelder i tilfelle som er nevnt i skattebetalingsloven § 14-11 første ledd, og dersom trafikktrygd ikke blir holdt i kraft, jf. bilansvarslova § 19. Bruksforbud som nevnt i første punktum kan om nødvendig sikres ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning. Kjøretøyet kan ved bruk av slik innretning holdes tilbake inntil omkostninger knyttet til bruken av innretningen er betalt.

§ 36 nr. 9 nytt annet og tredje punktum skal lyde:

Pålegg om hvile kan om nødvendig sikres ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning. Kjøretøyet kan ved bruk av slik innretning holdes tilbake inntil omkostninger knyttet til bruken av innretningen er betalt.

§ 36 a annet ledd skal lyde:

Når kjøretøy påtreffes med overlast som medfører gebyrplikt etter første ledd, kan politiet eller regionvegkontoret ta kjøretøyet i forvaring for eierens regning og risiko eller forby bruk av det inntil gebyr og omkostninger er betalt eller sikkerhet for betaling er stilt. Forvaring og bruksforbud kan om nødvendig sikres ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning. § 31 a fjerde ledd gjelder tilsvarende for gebyr for overlasting.

§ 36 b skal lyde:

§ 36 b. Tilbakeholdsrett i motorvogn og kjøretøy som trekkes av motorvogn

Dersom motorvognfører ilegges eller antas å ville bli ilagt straff eller gebyr for overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av vegtrafikkloven, kan politiet, regionvegkontoret og tollvesenet treffe avgjørelse om å holde tilbake motorvogn og kjøretøy som trekkes av motorvogn inntil bot, gebyr og omkostninger er betalt, eller sikkerhet for betaling er stilt. I saker der politiet vurderer å holde tilbake kjøretøy etter anmeldelse, er regionvegkontorets og tollvesenets tilbakeholdsrett for å sikre betaling av bot tidsbegrenset til påtalemyndigheten har avgjort påtalespørsmålet eller, dersom pålemyndigheten har besluttet å utferdige forelegg, til forelegget er meddelt.

Tilbakeholdelse kan bare skje når det er nødvendig for å sikre betaling av nevnte beløp. Tilbakeholdsretten kan om nødvendig sikres ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning.

Er beløpet ikke betalt innen 2 måneder etter rettskraftig avgjørelse eller endelig fastsatt gebyr, kan tilbakeholdte kjøretøy selges. Bestemmelsene i § 37 sjette til åttende ledd får tilsvarende anvendelse.

§ 37 åttende ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:

Forvaring kan om nødvendig sikres ved hjelp av mekanisk eller elektronisk innretning. Kjøretøyet kan ved bruk av slik innretning holdes tilbake inntil omkostninger knyttet til bruken av innretningen er betalt.

II

Loven gjelder fra den tid kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.