Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Representanten Knut Storberget får ordet på vegne av sakens ordfører, Else-May Botten.

Knut Storberget (A) [12:06:55]: Det passer bra å ta denne saken i kjølvannet av en debatt om en utenrikspolitisk redegjørelse, for det er i aller høyeste grad en global utfordring dette forslaget reiser.

Antibiotikaresistens er i seg sjøl, og har i seg sjøl, et stort globalt trusselpotensial. Det er i så måte grunn til å gi forslagsstillerne stor honnør for å fremme dette forslaget, ikke minst for å løfte saken fram i et politisk ordskifte her og også, om mulig, danne grunnlag for effektive politiske tiltak for både å forebygge og å reparere.

Jeg ønsker på vegne av saksordføreren å takke alle komiteens medlemmer for innsatsen i arbeidet med innstillinga. Det er også viktig å understreke at det er en reell og samlende politisk vilje til å ta denne store utfordringa på det største alvor. Norges – og Nordens – foreløpige lave forekomst av resistens bør ikke være noen hvilepute for noen av oss. Flere fagområder og flere departementer bør ha stor oppmerksomhet rettet mot dette og mot tiltak som kan iverksettes.

Det vi nå står overfor, er en voksende utfordring som også i stor grad vil kunne bli en voksende utfordring for oss i Norge. Dette må møtes med flere typer virkemidler, og aller viktigst for flere av oss: Vi må tørre å se på denne problemstillinga også opp mot hvordan vi utvikler norsk landbruk og matproduksjon. Vi vet fra før av at store og mer industrialiserte husdyrproduksjoner kan ha økt risiko for mer resistens, og at dette, ved siden av visse klima- og miljømessige utfordringer, må tas på alvor. Den tverrsektorielle ekspertgruppa som i 2014 avga en rapport om hvordan Norge kan hindre spredning av angjeldende bakterier, kom med verdifulle konkrete innspill.

Komiteen er av den oppfatning at det er viktig at regjeringa både her hjemme og internasjonalt har en offensiv holdning i kampen mot antibiotikaresistens.

Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet uttrykker i innstillinga bekymring over doblinga av produksjonsvolumet for kylling og kalkun. Vi er bekymret for om konsekvensen av en slik dobling er godt nok utredet – ja i realiteten om man er føre var, og om man ser helt klare årsakssammenhenger historisk mellom utviklinga av produksjonsvolum og den utviklinga vi har hatt når det gjelder bruken av antibiotika. Etter Arbeiderpartiets mening burde man i det minste ha ventet på pågående forskning om temaet før man trakk bastante konklusjoner. Senterpartiet og Arbeiderpartiet foreslår derfor en reversering med hensyn til doblinga av produksjonsvolumet for kylling og kalkun.

Det er dessuten uheldig, etter Arbeiderpartiets oppfatning, at støtten til landbruksforskning kuttes, slik regjeringa legger opp til. På dette området er det også slik, som jeg oppfatter at regjeringa i sitt svarbrev også framhever, at vi trenger mer kunnskap.

Det er bra at en samlet komité nå ber regjeringa om utarbeidelse av en handlingsplan for en samlet innsats mot en stor utfordring. Vi trenger effektive tiltak, men vi trenger i aller høyeste grad et tverrdepartementalt samarbeid på dette området.

Arbeiderpartiet tar derfor opp det forslaget som vi er medforslagsstiller til. Jeg vil også nå meddele som en stemmeforklaring at Arbeiderpartiet, etter en vurdering av de forslagene som Senterpartiet vil fremme senere i debatten, og som er gjengitt i innstillinga, vil støtte disse forslagene samlet.

Presidenten: Representanten Knut Storberget har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingunn Foss (H) [12:11:37]: Antibiotikaresistens er av Verdens helseorganisasjon definert som et globalt helseproblem og blir oppfattet som en trussel på linje med terror og klimaendringer. En rapport anslo at det i 2007 døde 25 000 mennesker av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier i EU/EØS-området. Selv om Norge har lav forekomst av resistens, er den økende.

Et tverrsektorielt ekspertutvalg leverte 18. august 2014 en rapport om hvordan Norge kan hindre spredning av antibiotikaresistente bakterier, og understreker at dette må ses i et helhetlig helseperspektiv som nødvendiggjør en samlet innsats på tvers av ulike fagområder og departementer.

Under den åpne høringen i komiteen kom det fram at vi i Norge har et lavt forbruk av antibiotika både i humanmedisin og i veterinærmedisin. Det var flere som understreket at selv om situasjonen i norsk matproduksjon er svært god sammenlignet med andre land, er det viktig å jobbe systematisk med å sikre mattrygghet og et fortsatt lavt forbruk av antibiotika her i landet. Matprodusentene har også svært høyt fokus på dette.

Selv om norsk husdyrhold og matproduksjon i internasjonal sammenheng er i en svært god situasjon, er det viktig å møte disse utfordringene på en offensiv måte. Statsråden har allerede igangsatt tiltak innenfor flere av de åtte innsatsområdene som ekspertgruppa foreslo. I budsjettet for 2015 ble både overvåking og forskning knyttet til antibiotikaresistens styrket. Norge deltar også i forskningsprogrammet om antibiotikaresistens i regi av Ministerrådet i EU. Mattilsynet har også en svært ambisiøs strategi for å forsøke å hindre at den antibiotikaresistente bakterien LA-MRSA får fotfeste i norsk svinehold. Det er også etablert en kompensasjonsordning for å redusere økonomiske belastninger for dem som får påvist denne bakterien.

Mange utfordringer knyttet til antibiotikaresistens i dyr og mat må møtes gjennom et internasjonalt samarbeid, og sentrale tema tas jevnlig opp med EUs kommissær for mattrygghet og helse.

Regjeringen har denne våren varslet en tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens, et arbeid som allerede er igangsatt av de fire berørte departementene Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Utfordringene er globale og tverrsektorielle og må møtes med internasjonalt samarbeid innenfor mange ulike sektorer, både folkehelse, dyrehelse, mat og miljø.

En samlet komité er opptatt av at det i tilknytning til den tverrsektorielle strategien mot antibiotikaresistens utarbeides en handlingsplan som viser hvordan offentlige myndigheter, veterinærer, fagmiljøer og næringen sammen kan jobbe mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier innenfor husdyrnæringen.

Jeg er veldig glad for at regjeringen har høyt fokus på og går bredt og helhetlig inn i kampen mot antibiotikaresistens.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:15:06]: Arbeidet mot antibiotikaresistente bakterier er viktig. Selv om det innen folkehelsen er større antibiotikabruk enn i husdyrholdet, betyr ikke dette at det er noen grunn til å slappe av. Regjeringen er bevisst den utfordringen som antibiotikaresistente bakterier er, og den har styrket og vil styrke både overvåking og forskning knyttet til antibiotikaresistens. Det er viktig å få økt kunnskap knyttet til konsekvenser av ulike typer av antibiotikaresistens.

Norge har et lavt forbruk av antibiotika i veterinærmedisinen. Dette er det viktig å fokusere på og sørge for ikke endres i negativ retning. Når det gjelder den norske innsatsen mot LA-MRSA, har den blitt lagt merke til internasjonalt – og særlig av våre naboland. Ingen andre land har iverksatt lignende tiltak for å forsøke å hindre at bakterien får fotfeste i svineholdet. Det er verdt å merke seg at 60–70 pst. av danske svinebesetninger er smittet av denne bakterien. Her til lands iverksatte Mattilsynet i vår et nytt årlig overvåkingsprogram for LA-MRSA på gris.

Som nevnt er arbeidet mot antibiotikaresistente bakterier viktig, bl.a. derfor går komiteen enstemmig inn for at det utarbeides en handlingsplan som viser hvordan offentlige myndigheter kan jobbe sammen mot utbredelsen av slike bakterier. Men planer er én ting – handling er en annen ting. Denne regjeringen har vist, og vil fortsatt vise, at den handler. Derfor er økt innsats med hensyn til overvåking og forskning viktig, noe også regjeringen satser på. Jeg er derfor veldig enig med statsråden når hun i sitt brev til komiteen den 5. november 2014 sier:

«Som det fremgår ovenfor, pågår det betydelig forsknings- og utredningsarbeid knyttet til antibiotikaresistens hos dyr og i mat. Det er lagt opp til å styrke forskningsinnsatsen ytterligere i 2015. Dette viktige saksområdet følges også opp på flere andre måter, her under fra næringen selv.

Jeg ser derfor ikke behov for å utarbeide en særskilt plan for opptrapping av innsatsen på området. Jeg mener det viktigste er å bruke ressursene på å handle og ikke bruke ressurser på å lage en handlingsplan.»

Handlingsplaner tar tid, og de koster penger. Derfor er det viktig å vurdere hvilke planer som bør utarbeides eller ikke. Dette er nok en av de planene som bør stilles i bero, og vi bør heller satse på handling.

Til slutt vil jeg nevne den nye kompensasjonsordningen for å redusere den økonomiske belastningen for eiere av svinebesetninger som har fått påvist LA-MRSA. Dette vil være et viktig og positivt bidrag til smittevern som vil bidra til fortsatt åpenhet og til at konsekvensene for de produsenter som uforskyldt blir rammet, blir minst mulig.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:18:37]: Først vil jeg si takk til Senterpartiet for å ha fremmet et slikt forslag.

Da denne debatten for alvor tok til i sommer, var representanten Hans Fredrik Grøvan fra Kristelig Folkeparti ute og tok til orde for en tverrsektoriell strategi og handlingsplan mot antibiotikaresistens. Representanten Grøvan mente at det var nødvendig med en helhetlig tilnærming til feltet, der både konkrete strakstiltak på gårder, hos fôrprodusenter og andre som håndterte dyr, ble supplert med forskning og utvikling for å finne de varige løsningene. I dag diskuterer vi saken her i salen. Dette er ikke den første – og neppe heller den siste – debatten vi har om dyrehelse og mattrygghet, for de siste månedene har det vært en rekke debatter i det offentlige ordskiftet om mattrygghet og forbrukerhensyn. Det har særlig vært debatter knyttet til antibiotikabruk og -resistens. Vi har til og med hatt tilfeller der enkeltleger har gått ut og advart mot å spise enkelte matvarer, og vi så for ikke mange uker tilbake nye tilfeller av antibiotikaresistente bakterier i norsk husdyrhold.

Økt antibiotikabruk og antibiotikaresistens er et stadig økende problem i verden og også en av de store globale helseutfordringene vi har. I Norge ser vi at humanmedisinen ligger på et skyhøyt nivå sammenlignet med medisinering av dyr. Samtidig er det et faktum at antibiotikabruken i norsk dyrehold også har ført til resistens og bekymring knyttet til mattrygghet. Disse bekymringene har både vært berettiget og uberettiget, men har uansett skapt en usikkerhet i befolkningen. Vi som landets folkevalgte har et stort ansvar for å legge til rette for at alle innbyggere i dette landet kan være trygge på at maten de spiser, ikke er skadelig for dem.

Arbeidet mot antibiotikaresistente bakterier kan ikke isoleres til én enkelt sektor, men må ha en tverrsektoriell løsning. Derfor er det helt nødvendig at det kommer på plass en tverrsektoriell strategi med påfølgende handlingsplaner for å motarbeide antibiotikaresistente bakterier.

Kristelig Folkeparti mener det er viktig at Stortinget nå ber regjeringen om en handlingsplan mot nettopp antibiotikaresistente bakterier knyttet til husdyrhold. Dette er i tråd med det arbeidet som helseministeren tidligere har annonsert at han vil iverksette i helsesektoren, og på den måten kan vi sammen jobbe bredt mot antibiotikaresistens på alle områder der det er relevant. Jeg håper ikke statsråden følger rådet fra representanten Morten Ørsal Johansen, som ber om at arbeidet med en slik handlingsplan blir stilt i bero, men at det blir handling. Her må både handling og handlingsplan gå side om side.

Så er det viktig at Stortinget i den innstillingen vi nå behandler, også slår fast at forskning på dette området skal styrkes. I det ligger det en klar forventning om at midler til denne forskningsinnsatsen skal økes, slik at det er mulig å få både mer og bedre kunnskap om feltet og løsningene som må til for å takle dagens og morgendagens utfordringer knyttet til antibiotikaresistens. Dette er i tråd med det Senterpartiet fremmer i forslaget om en økonomisk opptrappingsplan for forsknings- og utredningsarbeid.

Kristelig Folkeparti var imot regjeringen og Venstre da de gikk til en økning av konsesjonsgrensen for kylling og kalkun. En av hovedårsakene til at vi ikke kunne gå med på en slik løsning, var nettopp faren for økt sykdomstrykk på farmene. Norge er i verdenstoppen når det gjelder lavt nivå av antibiotikaresistens i husdyrhold, og da mener vi det er et steg i feil retning å bevege seg mot en drift som kan skape et større behov for medisinering og dermed fare for økt resistens.

Når det gjelder spredning av antibiotikaresistens ved grenseoverskridende virksomheter, er Kristelig Folkeparti av den oppfatning at det er behov for å ta denne utfordringen på alvor. Når mat og mennesker krysser grenser, er det også fare for at sykdom og resistens mot enkelte medisiner blir med på reisen. Denne utfordringen bør bli belyst i strategien og i handlingsplanen. Kristelig Folkeparti er også glad for at en samlet komité i dag tar initiativ til å styrke arbeidet mot antibiotikaresistens i husdyrhold. Det er en viktig enighet.

Geir Pollestad (Sp) [12:23:47]: (komiteens leder): Senterpartiets engasjement for ren og trygg mat er stort og ekte. Forbrukerne skal være trygge på at den maten som produseres i Norge, er trygg. Det er den i stor grad også.

«Det er sluttsummen på kassalappen som teller», reklamerte en av dagligvarekjedene våre tidligere. Senterpartiet tror det er feil. Kvalitet, bærekraft og renhet er minst like viktig som prisen på mat. Og regningen for billig mat kan fort bli veldig høy.

Antibiotikaresistens er ikke et landbruksproblem. Antibiotikaresistens er et samfunnsproblem, og i framtiden kan konsekvensene og utfordringene bli langt større enn i dag. Når bakteriene vinner over antibiotikumet, kan det som i dag regnes som ufarlige sykdommer, i framtiden få svært alvorlige konsekvenser.

Kampen mot antibiotikaresistens må tas på bred front. De to viktigste områdene er det som skjer på norske legekontor og i sykehus, og antibiotikabruken og holdningen til dette i verden, samlet sett. Derfor har Senterpartiet lagt fram to forslag om antibiotikaresistens, ett for helsevesenet, som tidligere er behandlet, og ett om antibiotikaresistens i mat og dyr.

Vi er godt fornøyd med sluttresultatet som vi har fått i komiteen, men fram til det har det vært en underlig prosess, med en statsråd som har strittet veldig imot en handlingsplan, først i brev til komiteen der en sa handling framfor handlingsplan. Så ble dette tema i Europautvalget, der Bent Høie slo fast at hvert departement skulle lage en handlingsplan. Jeg ble inspirert av dette og ville utfordre statsråden i spørretimen og bare få henne til å bekrefte at hun faktisk ville lage en handlingsplan. Den bekreftelsen fikk jeg etter tre spørsmål ikke. Nå har heldigvis komiteen sagt at en sånn handlingsplan skal utarbeides, selv om jeg nå registrerer litt underlige signaler fra representanten Morten Ørsal Johansen. Men jeg vil jo tro at denne regjeringen, som alle andre regjeringer, må forholde seg til et flertallsvedtak i Stortinget. Det håper jeg også statsråden kan bekrefte senere.

Det som er viktig med handlingsplanen, er at dette er et så komplekst område at både myndigheter, næring og forskning – alle – må jobbe sammen. Da er det viktig å ha en klar strategi, men også en konkret plan å ta fatt i. Jeg mener at regjeringen med statsrådens signaler i saken undervurderer hvor kompleks denne saken er.

Når en diskuterer mattrygghet i Norge, er det viktig at vi utfordrer – vi skal forvente at ting blir bedre. Men vi må ikke se oss blinde på dette. Vi må huske at situasjonen i Norge i utgangspunktet er svært god, men vi ønsker at den skal bli ytterligere forbedret. Det er bakgrunnen for mange av de diskusjonene som en kan ha. Men det er altså ikke sånn at hvis en ikke vil ha LA-MRSA i svinekjøtt, skal en kjøpe dansk svinekjøtt, for der har de gitt opp kampen. I Norge har vi tatt kampen, og komiteen har gitt en viktig presisering i den kampen, nemlig at bøndene ikke skal ha frykt for å melde fra på bakgrunn av økonomiske konsekvenser. Det har komiteen slått fast. Her må de økonomiske ordningene være så gode at en ikke har den frykten.

Flere har vært inne på konsesjonsgrensen for kylling, så jeg skal ikke gå ytterligere inn på den. Vi har også hatt en diskusjon om narasin, som har medført at Nortura har gjort et vedtak om hva de vil gjøre. Nå sier flertallet i komiteen at dette arbeidet må myndighetene også støtte opp om.

Arbeidet mot antibiotikaresistens er ikke noe denne regjeringen har funnet på. Hele denne prosessen startet på bakgrunn av den faglige rapporten som vi har fått. Det viktigste ut fra dette er handlingsplanen. Det andre som komiteen sier som er viktig, er at forskningen styrkes. Norge må ha en sentral oppgave på den internasjonale arenaen. Og vi må ikke begrense oss til husdyr. Vi må ta hele spekteret av dyr, inkludert det som skjer på kjæledyrområdet.

Så forstår jeg at Miljøpartiet De Grønne fremmer to forslag. Dem er Senterpartiet i utgangspunktet enig i. Det er helt naturlig at regjeringen vurderer de spørsmål som Miljøpartiet De Grønne tar opp.

Med dette vil jeg ta opp de forslagene som Senterpartiet har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Pål Farstad (V) [12:29:08]: Først vil jeg gi honnør til representantene Geir Pollestad og Liv Signe Navarsete for å ta opp saken, og jeg vil også takke saksordføreren for arbeidet som er gjort.

Som Verdens helseorganisasjon viser til, er antibiotikaresistens definert som et globalt helseproblem. Det tar Venstre på alvor. For Venstre står det helt sentralt at antibiotikaresistens må og skal bli oppfattet som en tverrsektoriell og tverrpolitisk utfordring. Derfor er vi tilfreds med at regjeringen vil utarbeide en helhetlig og tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens, i et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

I Venstre er vi fornøyd med at et samlet storting nå vil be regjeringen sørge for at det i tilknytning til den tverrsektorielle strategien mot antibiotikaresistens utarbeides en handlingsplan som viser hvordan offentlige myndigheter, veterinærer, fagmiljøer og næringen kan jobbe mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier innenfor husdyrnæringen.

Som det kom fram under den åpne høringen i komiteen, ble vi alle minnet om at det i Norge er et lavt forbruk av antibiotika i både humanmedisin og veterinærmedisin. Det er også blitt understreket at selv om situasjonen i norsk matproduksjon er svært god sammenlignet med andre land, er det viktig at det jobbes systematisk med å sikre mattrygghet og et fortsatt lavt forbruk av antibiotika her i landet.

Fordi Norge er en del av et europeisk og globalt marked, må vi understreke at problemet med antibiotikaresistens går på tvers av landegrenser. Vi må uansett politisk ståsted erkjenne at vi i stigende grad i Norge er gjensidig avhengig av utviklingen på dette området i andre land. Å lukke oss om oss selv er ikke en del av løsningen.

Statsråden svarte i sitt brev til komiteen den 5. november 2014:

«Mange utfordringer knyttet til antibiotikaresistens i dyr og mat må møtes gjennom et internasjonalt samarbeid.»

Videre viser statsråden til at regjeringen har tatt opp flere utfordringer på dette området med EU. Men for å bli mer konkret og for å høyne debatten i dag, vil jeg gjerne utfordre statsråden her og be henne om å redegjøre for hva Norge gjør for å samarbeide internasjonalt om denne problemstillingen. Her tenker jeg primært på samarbeidet med EU og især på samarbeidet mellom Norge, Danmark og Sverige.

I komiteen har det også vært diskutert om innsatsen innenfor forsknings- og utredningsarbeid for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente bakterier er bra nok, og om den står i stil med de utfordringer vi ser i dag og i framtiden.

Om dette er tilfellet, altså at utfordringene er betydelig større enn det vi svarer med av forskningsinnsats, må vi ta affære. Kunnskapshull må tettes. Derfor viser Venstre også til at en samlet komité i dag mener at forskning på dette området må styrkes. Dette innebærer at vi sender klare meldinger til regjeringen og til den kommende statsbudsjettprosessen om forskningsinnsats på området. Vi må gjøre de rette investeringene i forskning i tide. Vi må ta ansvar, og det er Venstre klar til å gjøre.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Rasmus Hansson (MDG) [12:33:38]: Det er bra og nødvendig at vi har en debatt om tiltak mot utbredelsen av antibiotikaresistens i Norge, og jeg takker både Senterpartiet og andre partier for å ha tatt opp denne debatten. Det er også nødvendig med en handlingsplan for å øke kunnskapen om hva som påvirker spredning av resistente bakterier, både i landbruket og i humanmedisinen.

Men De Grønne er bekymret for at det en driver med nå, har for mye karakter av å nøye seg med symbolbehandling dersom en ikke også ser på sammenhengen mellom resistensutbredelse og den generelle utviklingen som det nå legges opp til i landbruket. Utviklingen i landbruket går nå i retning av økt intensivering og økt spesialisering. Produksjonen av fôr, avl og husdyrprodukter er ofte adskilt, og det gjør en utstrakt utveksling av fôr og dyr nødvendig. Færre og større bruk, med høy dyretetthet og intensive raser, særlig innenfor gris og kylling, gjør at antibiotika og annen medisinering kan bli mer nødvendig. Kombinasjonen av større, intensiverte og spesialiserte enheter med utstrakt utveksling av fôr og dyr gjør risikoen for smitte og konsekvensene av smitte større. En slik utvikling går ut over dyra, og det representerer også et potensielt problem for folkehelsa.

Det påstås at utviklingen er nødvendig fordi forbrukerne vil ha billig mat. Det er å skyve forbrukerne foran seg i matpolitikken. Sannheten er at forbrukerne forutsetter at maten er trygg i Norge. De forventer å kunne velge en kyllingmiddag uten å ha måttet sette seg inn i hvordan antibiotikaresistente bakterier skal behandles på kjøkkenbenken. Prisfokuset er skapt i veldig stor grad av reklamekampanjer og i mindre grad av folks lommebok. Hvorfor setter vi ikke spørsmålstegn ved påstanden om at forbrukerne er mest opptatt av pris og billig mat når forbrukerforskning viser at folks holdninger fokuserer på noe helt annet, eller i alle fall er langt mer sammensatt.

Kylling er det tydeligste eksemplet hvor vi ikke engang har egne avls- og foreldredyr i Norge og er helt prisgitt et skotsk selskap som baserer seg på helt andre regler for bruk av antibiotika. Halvparten av kyllingkjøttet på det norske marked inneholder altså resistente bakterier, og vi kan ikke utelukke at bruken av koksidiostatika i kyllingfôret kan påvirke resistensutbredelsen. Dette er medisin som gis rutinemessig til kylling i dag på grunn av den intensive produksjonen med hurtig vekst og høy dyretetthet, og det er en situasjon som biologisk sett skaper fare for sykdom hos fuglene i økende grad.

Den alvorlige situasjonen i kyllingnæringen er grunnen til at Miljøpartiet De Grønne i dag foreslår at regjeringen vurderer muligheten for utviklingen av en egen norsk eller fellesskandinavisk kyllingrase. Dette er ikke noe som kan stables på beina i løpet av et år, men det er et tiltak som er fullt realistisk, og som bør vurderes. En slik rase kan være basert på arvemateriale fra utlandet, men den bør være en avlslinje som vi har kontroll på, og som er mer robust og kan gi et bedre liv for dyra enn det dagens broilerrase – og særlig foreldregenerasjonen i dagens broilerrase – har.

De Grønne støtter forslaget fra Senterpartiet om å stanse doblingen av konsesjoner i fjørfeproduksjonen som er innført uten at konsekvensene for mattrygghet er utredet på forhånd. Vi mener denne produksjonen dessuten står i motsetning til et husdyrhold basert på norske ressurser, dvs. mest mulig grovfôrbasert landbruk.

Vi trenger en handlingsplan, men vi trenger også å se kritisk på stordriftsparadigmet og intensiveringen av landbruket, som har mest mulig, fortest mulig, billigst mulig mat som mål. Vi foreslår derfor også at det gjøres en vurdering av konsekvensene for mattryggheten i Norge av en utvikling i landbruket med økt intensivering og spesialisering der utveksling av fôr og dyremateriale øker.

Jeg tar med dette opp De Grønnes to forslag: om å utrede konsekvensene av økt intensivering og spesialisering og om å be regjeringen vurdere utviklingen av en egen norsk eller fellesskandinavisk kyllingrase.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:38:44]: Jeg deler fullt ut forslagstillernes bekymring for den globale utviklingen når det gjelder antibiotikaresistens. Dette er en av de absolutt største helseutfordringene vi står overfor i dag. Overforbruk og feil bruk av antibiotika har bidratt til denne situasjonen, og problemet er økende på verdensbasis.

Jeg har valgt å møte utfordringene på mine ansvarsområder vesentlig mer offensivt enn mine forgjengere. For meg har det vært viktig å handle raskt og iverksette nødvendige tiltak på eget ansvarsområde uten å vente på strategier og handlingsplaner. Jeg er allerede i gang med en rekke tiltak innenfor flere av de åtte innsatsområdene som den tverrsektorielle ekspertgruppen har foreslått.

I budsjettproposisjonen for 2015 har regjeringen varslet en styrking av overvåking og forskning knyttet til antibiotikaresistens, og jeg omdisponerte også på slutten av fjoråret ekstra midler til nye forskningsprosjekter på området. Dette vil bidra til bedre kunnskap om reservoarer av antibiotikaresistens i dyr, mat og miljø og om konsekvenser av ulike typer resistens i matkjeden.

Mattilsynet har også bestilt flere risikovurderinger på dette området fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Det gjelder resistens i matkjeden, betydningen av resistens hos kjæledyr og betydningen av bruk av koksidiostatika i fôr og mulig utvikling av resistens. Disse risikovurderingene ventes å foreligge i løpet av 2015.

Jeg venter at disse forskningsprosjektene og risikovurderingene vil gi ny kunnskap som kan bidra til nye kunnskapsbaserte og målrettede tiltak for å begrense videre utvikling av antibiotikaresistens.

Videre har jeg gitt min tilslutning til en svært ambisiøs strategi for å forsøke å hindre at den antibiotikaresistente bakterien LA-MRSA får fotfeste i norsk svinehold. Forslag om en ny kompensasjonsordning for produksjonstap for eiere av svinebesetninger som får påvist denne bakterien, ble sendt på høring i slutten av februar.

Ved et nytt utbrudd av LA-MRSA i februar i år er det mistanke om at en smittet røkter er smittekilden. Dette viser at gode forebyggingstiltak er avgjørende om man skal hindre at bakterien sprer seg. På møte med næringen 25. februar utfordret jeg næringen på å skjerpe tiltakene for å redusere faren for å innføre og spre denne typen smitte, både når det gjelder røktere og andre besøkende og rutiner for handel med levende dyr. Jeg skal ha et nytt oppfølgingsmøte i morgen.

Sammen med Helse- og omsorgsdepartementet sender vi nå ut et rundskriv til kommunene for å klargjøre rettigheter og plikter etter matloven og smittevernloven. Det skal nå bli lettere for svineprodusenter og røktere å få testet om de er bærere av LA-MRSA-bakterier. I rundskrivet omtales også andre smitteforebyggende tiltak næringen bør overholde for å få spredningen av LA-MRSA under kontroll.

I kampen mot økende antibiotikaresistens er det likevel helt nødvendig med et samarbeid mellom mange sektorer. Ikke minst gjelder det human- og veterinærsiden gjennom det som kalles «Én helse-prinsippet». Men også annen landbruksproduksjon enn dyrehold og havbruk samt miljøet i vid forstand er viktige områder for spredning av resistente mikrober og resistensgener. En helhetlig, tverrsektoriell tilnærming er derfor nødvendig. Det er grunnen til at regjeringen har bestemt at det skal lages en nasjonal, tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens. Strategien skal inneholde minst ett overordnet, målbart mål for hver sektor. Den skal være ferdig innen utgangen av første halvår i år. Strategien vil bygge på ekspertgruppens rapport fra 18. august i fjor.

Jeg har vært opptatt av en dynamisk tilnærming til utfordringene på området og har ikke sett behov for å prioritere bruk av ressurser til å lage en egen handlingsplan knyttet til antibiotikaresistens i matproduksjonskjeden. Det viktigste er å handle, og det er vi godt i gang med. Selv om norsk husdyrhold og matproduksjon i internasjonal sammenheng er i en svært god situasjon, må utfordringene knyttet til antibiotikaresistens i dyr og mat, først og fremst møtes gjennom internasjonalt samarbeid. Jeg har tatt opp flere utfordringer på dette området med EUs kommissær for mattrygghet og helse, herunder forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i den internasjonale fjørfeavlen og praksis for veterinærers utlevering av antibiotika.

I mange EU-land har veterinærene fremdeles fortjeneste på å selge antibiotika. Den siste problemstillingen vil jeg i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet følge opp videre overfor EU, som for tiden arbeider med en revisjon av regelverket for utlevering og bruk av legemidler til dyr. Jeg hadde også nylig et møte med den svenske landsbygdministeren og den danske fødevareministeren hvor det ble enighet om et tettere nordisk samarbeid i forhold til både EU, FAO og andre internasjonale arenaer.

Jeg kan forsikre om at oppfølgingen på dette området også framover kommer til å være høyt prioritert fra regjeringens side.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [12:44:09]: Litt i kjølvannet av Miljøpartiet De Grønnes forslag nr. 6, hvor man ber regjeringen vurdere sammenhengen mellom et økt produksjonsvolum og risikoen for mer antibiotikaresistens: Det er jo slik at OECD i sin nylige rapport – som vel kom 26. februar – spår en ganske kraftig økning i bruken av antibiotika knyttet til husdyr og dyreproduksjon fram mot 2030, på henimot 70 pst. OECDs analyse er at en tredjedel av det vil måtte relateres til en mer intensiv produksjon. Det er noe man må ta på største alvor. Mener statsråden at hun har tilstrekkelig forskningsmessig basis for å kunne hevde at det motsatte skulle være situasjonen i Norge?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:45:13]: Ja, jeg mener at historien har vist oss at vi har gått mot et landbruk der det er blitt færre og større enheter, og der bruken av antibiotika i denne perioden har gått ned.

En kan ikke sammenligne norsk landbruk, nødvendigvis, med alle andre lands landbruk. Ser vi til Danmark, er det betraktelig større besetninger en snakker om, besetninger som vi mest sannsynlig aldri vil være i nærheten av å kunne komme opp i. Ser vi på kylling, er det slik at når en får kyllingpartiene inn i huset, får en alle inn, og alle tas ut samtidig. Det er de dyrene som er inne i det huset, som eventuelt vil kunne være smittet. Hvis vi skal se på det, er det mer interessant å se på rugerisiden. I Norge har vi tre store rugerier, som står for all produksjon av kylling, så hvis man er bekymret for det, er jo det noe å se på.

Sammenligner en Norge og Sverige, har vi omtrent den samme bruken av antibiotika. Begge landene er i en like god situasjon.

Odd Omland (A) [12:46:29]: Komiteen har merket seg at statsråden vurderer tilgangen på veterinærer som tilfredsstillende. En enstemmig komité mener imidlertid at det bør vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fagkompetanse til denne næringen, og ber statsråden komme med tiltak som kan snu den negative trenden. Vil statsråden gjennom utarbeidelse av handlingsplanen også vurdere slike tiltak som komiteen her bemerker?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:47:03]: Når vi skal utarbeide en handlingsplan, vil vi se hen til de punktene som komiteen er opptatt av, og se på om det er behov for å gjøre noe på de punktene som er omtalt.

Det som er det viktigste å si, er at vi er godt i gang med å møte utfordringene på dette området. Selv om vi ikke utarbeider en egen handlingsplan, har vi allerede gjennomført en rekke ting på forskningssiden. Når det gjelder å få på plass en kompensasjonsordning for dem som er rammet av LA-MRSA, er vi godt i gang. Og vi er godt i gang med å få til økt aktivitet i det internasjonale samarbeidet. Ikke minst er Danmark og Sverige viktige allierte for oss, både inn mot EU og inn mot FAO.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:48:00]: Statsråden sa at det var viktigst å handle. Det er bra.

Det er lovforbud mot antibiotika i maten til dyra våre. Samtidig fôres norske kyllinger med stoffet narasin. Narasin har internasjonal pantentgodkjenning fra USA i 1982, altså om lag 33 år siden. Mange i Norge vet det, inklusiv folk på Folkehelseinstituttet. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor opplyser ikke statsråden om dette faktum, og derved forbyr narasin til bruk i dyremat? Her kan det handles.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:48:46]: Narasin er et koksidiostatika som vi nå har satt i gang en rekke prosjekter om for å forske nærmere på. Jeg er opptatt av at vi skal ha forskningsbaserte tilnærmelser til det vi skal gjøre.

Det som er ett av spørsmålene, er: Dersom vi kutter ut narasin, kan det bety at vi må bruke mye mer antibiotika? Er det i så fall noe vi ønsker? Er det i så fall noe som vil forbedre situasjonen innenfor kyllingproduksjonen? Det er slett ikke sikkert. Derfor er det viktig først å ha kunnskapen i bunnen, før vi eventuelt går til slike skritt.

Så er det også viktig å si at Vitenskapskomiteen for mattrygghet nå er i gang med å se nærmere på dette. Jeg ser fram til at vi får flere fakta på bordet – rett og slett – i denne saken, slik at det kan danne grunnlag for å ta stilling til spørsmålet.

Geir Pollestad (Sp) [12:49:57]: Jeg registrerer at statsråden er svært godt fornøyd med seg selv, og det sies jo at selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet.

Statsråden har strittet veldig imot å utarbeide en handlingsplan. Jeg har ikke i debatten nå heller tydelig hørt statsråden si at det skal utarbeides en handlingsplan. Jeg har to ting å utfordre statsråden på. Det ene er om statsråden kan slå fast at her kommer det en handlingsplan, og om den vil bli utarbeidet sånn at den er klar tidsnok til prioriteringen i statsbudsjettet til høsten.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:50:37]: Ja, hvis representanten Pollestad hadde hørt godt etter på svaret mitt i det forrige spørsmålet, ville han hørt at jeg sa: «Når vi skal utarbeide en handlingsplan». Så det skal vi selvfølgelig gjøre. Jeg må si at jeg er veldig godt fornøyd med den innsatsen som regjeringen her har gjort. Vi er i ferd med å få på plass hvordan en kompensasjonsordning skal se ut for dem som blir rammet av LA-MRSA. Det har selvfølgelig en stor økonomisk betydning for dem som kommer i en sånn situasjon. Vi har et veldig godt samarbeid med næringen, og som jeg var inne på tidligere, skal jeg ha et nytt møte med dem i morgen for å se på hvilke flere tiltak vi kan sette i verk når det gjelder å forebygge. Det må være det viktigste her, å prøve å forebygge at disse bakteriene får komme inn i norske svinebesetninger, f.eks.

Vi har også omprioritert midler innen forskning, satt av flere midler til forskning i år. Det er jeg faktisk veldig godt fornøyd med. Så: Ja, jeg er godt fornøyd, men vi er ikke i mål, derfor skal vi stå på videre.

Pål Farstad (V) [12:51:51]: Jeg tok i mitt innlegg opp behovet for internasjonalt samarbeid. Statsråden redegjorde for sitt arbeid overfor EU og de nordiske landene. Jeg er fornøyd med måten det ble tatt opp på.

Men spørsmålene mine er: Hva tenker statsråden om muligheten for at de spørsmål hun tar opp med EU, blir ført videre? Og hvordan blir det jobbet offensivt fra norsk hold for at vi skal kunne påvirke i den retning?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:52:32]: Det viktigste nå er den revisjonen av regelverket for utlevering og bruk av legemidler til dyr som EU holder på med. Vi har folk i Brussel som jobber inn mot byråkratiet der for å prøve å påvirke hva det til slutt blir. Men det er også et tema som jeg tok opp med den svenske og den danske landbruksministeren da jeg hadde møte med dem på Svalbard. Vi skal også ha et ministermøte i Nordisk ministerråd i juni, og dette vil også bli et tema der.

Jeg mener at hvis man skal få ned bruken av antibiotika i dyreproduksjonen, er vi avhengig av at de ulike land har et regelverk som gjør at ikke veterinærene tjener penger på å skrive ut antibiotika. Det er nesten litt sammenheng – man kan se hvor man bruker mye antibiotika, og der er det også ganske «løsslupne» og liberale regler på det området. Så jeg mener at dette er noe av det viktigste, og det gjør vi gjennom EU, og det gjør vi sammen med våre naboland.

Rasmus Hansson (MDG) [12:53:45]: Norsk kyllingproduksjon er en ganske spesiell affære, hvor vi har gjort oss totalt avhengig av importert fôr fra langt borte, som vi omsetter gjennom en organisme som eies og produseres av et skotsk selskap, en organisme som er avlet så langt vekk fra biologisk normalitet at man kan diskutere om man bør kalle det en kylling. Med denne produksjonen følger det store dyrevelferdsmessige problemer, både når det gjelder foreldregenerasjonen og når det gjelder dyra i Norge.

Derfor har Miljøpartiet De Grønne i dag foreslått at det tas initiativ til utvikling av en norsk eller nordisk kyllingrase som vi har mer kontroll på, som har bedre dyrevelferdsmessige forutsetninger, og som i større grad kan baseres på norske ressurser. Hvordan vil statsråden vurdere å følge opp et sånt forslag?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:54:46]: Jeg ser ikke på det som realistisk at vi skal utvikle en egen norsk kyllingrase framover. Det er klart at hvis noen ser at det er potensial i det til å tjene penger på det, er alle sammen hjertelig velkommen til å sette i gang. Men så langt jeg har brakt på det rene i de møtene jeg har med partene, er det ingen som ser på det som sannsynlig.

Det som er det viktige, og som jeg også synes Nortura, KLF og disse aktørene i bransjen har tatt tak i på en god måte, er å påvirke Aviagen til å bringe rent materiale til Skandinavia. Vi jobber sammen med svenskene der, og har faktisk greidd å få det til på en måte som har gjort at det det siste året ikke var antibiotikaresistens i det materialet som vi fikk inn. Så jeg mener at det er det viktige, og jeg ser på det som svært lite sannsynlig at det er mulig å bygge opp en kyllingrase i Norge som kan konkurrere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:56:02]: Oppdaginga av antibiotika er heilt klart eit av vår tids største vitskapelege gjennombrot – oppdaga av ein enkeltforskar som ikkje var del av noko større nasjonalt forskingsprogram. Han gjorde dette store gjennombrotet for penicillin. Ti år etter kom det i vanleg bruk. Jakta på nye antibiotikum begynte for fullt i siste halvdelen av 1940-åra. Det var stort sett med utgangspunkt i jordmikrobar, der stadig nye verksame stoff blei oppdaga i det som kan beskrivast som antibiotikumets gullalder. Dei siste tre tiåra har utviklinga av nye typar antibiotikum langt på veg stoppa opp, samtidig som resistensen til mikrobane har auka.

Oppdaginga av antibiotika er annleis enn andre oppdagingar, f.eks. hjulet. Forvalta riktig kan ein nyte godt av oppdaginga til evig tid. Forvalta dårleg kan ein stå i fare for å øydeleggje oppdaginga, med svært alvorlege konsekvensar både for menneske og på dyr. Antibiotikaresistens handlar om folkehelse, dyrehelse, mat og miljø – for å nemne noko – og det er ei global utfordring. Derfor er det heilt riktig når regjeringa – med fire departement – no varslar ein tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens. Utfordringane knytte til antibiotikaresistens er sjølvsagt tverrsektorielle. Derfor er det også riktig at det no straks kjem ei sak frå helsekomiteen som også handlar om resistens mot antibiotika.

Samtidig som Noreg brukar lite antibiotika samanlikna med andre land, brukar vi for mykje – så mykje at vi bidreg til å svekkje denne fantastiske oppdaginga. Lat meg ta eit eksempel: Nesten alle norske produsentar av broilerar gir broilerane eit stoff som heiter narasin i stoffet kvar dag. Narasin er patentert som antibiotikum, og det er antibakterielt. Dersom bakteriar først blir resistente mot narasin, kan dette føre med seg resistens mot andre typar antibiotikum som er viktige for å kunne kurere menneske. Ifølgje forskarane kan det i verste fall føre til uønskte, resistente bakteriar som kan vere farlege for menneske. Samtidig har ein innanfor fiskeoppdrettsnæringa stort sett lukkast med å fjerne bruken av antibiotikum gjennom vaksinasjon mot sjukdomar. Det er altså eit blanda bilde.

SV meiner Noreg bør bli langt meir offensivt i kampen mot antibiotikaresistens og i jakta på å oppdage nye typar antibiotikum eller behandling mot infeksjonssjukdomar. Da handlar det om tiltak for å avgrense bruk både nasjonalt og globalt og auke innsatsen for å oppdage nye typar antibiotikum samt å få auka kompetansen når det gjeld både mat og menneske.

Diverre har regjeringa i det siste opptredd med motsett målsetjing. Regjeringa vedtok i desember i fjor å doble produksjonen av slaktekylling og kalkun. Det vil kunne bidra til å gi farlege konsekvensar for mattryggleiken. Eit fleirtal av høyringsinstansane åtvara på fagleg grunnlag mot denne doblinga.

Vidare har landbruks- og matministeren avvist at det er behov for å utarbeide ein opptrappingsplan for innsatsen i forsking og utvikling for å stoppe spreiinga av antibiotikaresistente bakteriar. Regjeringa føreslo også å kutte i løyvingane til landbruksforskinga, noko som openbert vil kunne ramme forskinga når det gjeld mattryggleik.

SV støttar forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet, og vi vurderer også å støtte enkelte forslag frå Miljøpartiet Dei Grøne. Vi treng å ha ei offensiv haldning til desse spørsmåla, viss ikkje står vi i fare for å øydeleggje den fantastiske oppdaginga til Fleming på 1920-talet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:00:57]: Det er en dramatisk utvikling internasjonalt med økt antibiotikaresistens. Det er tiltak internasjonalt, men det er også tiltak nasjonalt, sånn at vi kan styrke vår gode posisjon.

Som flere har vært inne på, er dette en forbrukersak. Trygg mat, fri for antibiotikaresistente bakterier, det er kjernen, og en annen kjerne er et naturmiljø hvor vi bevisst arbeider mot at antibiotikaresistente bakterier skal spre seg i naturen, til alt som lever i naturen.

Det er et fag som krever kunnskap om mikrobiell økologi, og jeg har lyttet til en av våre fremste forskere, Tore Midtvedt – meget dyktig på faglig grunnlag – som flere bør lytte til. Men det er kompliserte årsaks- og virkningsforhold fordi det er ukjente samspill i naturen, og det er bakterier som har en unik evne til å forsvare seg mot medisiner som er lagd for å drepe dem. Derfor endrer bakteriene egenskaper og blir motstandsdyktige mot antibiotika, altså antibiotikaresistente bakterier.

I norskprodusert jordbruksmat er det i fjørfeholdet vi har de største utfordringene. I kyllingfileten er den antibiotikaresistente bakterien ESBL. Den er ikke farlig å spise, men det er svært farlig å få disse bakteriene inn på kjøkkenet og spredd overalt i hus og hjem og natur. ESBL må utryddes i kylling, som LA-MRSA systematisk utryddes i gris i Norge. Til det trengs mer kunnskap, men vi vet at det brukes store mengder av stoffet narasin i kyllingfôr, og det er, som jeg nevnte i replikken, et internasjonalt patentgodkjent antibiotikum. Narasin er et antibiotikum som opprinnelig ble framstilt fra en jordmikrobe – Streptomyces eureofaciens. Narasin omtales i internasjonal litteratur som det det er, nemlig et polieter antibiotikum med ionofor-effekt. Det ble tidlig påvist at det har et meget bredt antimikrobielt spektrum idet det kan virke på så forskjellige arter som gram-positive bakterier, mycoplasma, toksoplasma, malaria, plasmodier og koksidier. Resistensen kan sannsynligvis utvikles hos alle arter, og hovedeffekten er likeartet hos alle, nemlig at cellemembranen springer lekk, kalium og vann strømmer inn, cellen øker i vekt før den omsider eventuelt sprekker. Hos kylling kommer narasinet ut i avføringa og så ut i naturen. Der ligger et kjempeproblem og en kjempeutfordring. Det er statsrådens ansvar å forby narasin i kylling, og det er vesentlig å få realisert.

For øvrig støtter jeg Miljøpartiet De Grønnes forslag – det er skritt i riktig retning.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:04:23]: Jeg føler behov for å oppklare en misforståelse. I forbindelse med mitt første innlegg siterte jeg statsråden og kommenterte det som statsråden sier i sitt brev til komiteen. Det gjaldt mindretallets forslag nr. 4, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en økonomisk opptrappingsplan for innsatsen innenfor forsknings- og utredningsarbeid for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente bakterier.»

Det var denne planen jeg var motstander av og i likhet med statsråden ikke så noen hensikt med, og det var i den sammenheng jeg siterte statsråden. Det er å bruke penger på en plan om å bruke penger. Da er det bedre å bruke pengene på det de skal brukes på, nemlig forskning, utvikling og utredning.

Misforståelsen er herved oppklart, og det skal heller ikke være til å misforstå at Fremskrittspartiet, i likhet med resten av komiteen, er enig i at vi skal utarbeide en handlingsplan om en tverrsektoriell strategi.

Geir Pollestad (Sp) [13:05:38]: Utgangspunktet er at situasjonen i Norge er svært gunstig når det gjelder antibiotikaresistens og mattrygghet. Det må ha sin årsak. Det har jo ikke kommet av seg selv. Det har sin årsak i at en har ført en politikk som har gjort at dette er mulig.

Før statsråden ble statsråd, skrev hun en kronikk, Kommunisme på norsk, der hun på mange måter slaktet alt ved den politikken som gjør at Norge i dag er i den situasjonen. Denne kampen er åpenbart ikke gitt opp, når en benekter at det kan finnes en sammenheng mellom bruksstørrelse og smittepress. For det er ikke sånn at det automatisk foreligger en årsakssammenheng mellom to ting som skjer samtidig. Det er rett at brukene i Norge har blitt større. Antibiotikabruken har i den samme perioden gått ned. Men det er ut ifra det likevel ikke grunnlag for å slå fast at det ikke er en sammenheng mellom størrelse på bruk og smittepress. Det blir som å si: I dag er det sol ute, og i dag har Fremskrittspartiet en dårlig meningsmåling – Fremskrittspartiet faller på målingene når det er sol ute. Vi blir i godt humør av det, men det er ikke grunnlag for å si at det her foreligger en årsakssammenheng. Det er en stor svakhet i det jeg oppfatter som regjeringens argumentasjon. De fleste som har en viss innsikt i biologi, vet at jo større flokker blir og jo tettere dyr står, desto større blir smittepresset og konsekvensene hvis et sykdomsutbrudd kommer og en f.eks. må slakte ut i en viss radius.

Jeg vil kommentere Miljøpartiet De Grønnes forslag: Vi har støttet dem. Det står at vi skal be regjeringen vurdere dette. Representanten fra Miljøpartiet De Grønne må ikke tolke det dithen at han har fått full støtte for forslagenes innhold, men det er forslag som har noe bra i seg, og derfor er det rett at en får en skikkelig, faglig vurdering av spørsmålene i den videre utarbeidelsen av handlingsplanen. I en ideell verden ville en sannsynligvis hatt en egen avl. Det kan være at vi kommer dithen, men en må også se det i sammenheng med det arbeidet som jeg oppfatter at bl.a. Nortura driver med stor seriøsitet, og som har gitt gode resultater så langt.

Men vi støtter forslagene fra Miljøpartiet De Grønne, og vi synes at dette – i likhet med de forslagene som vi har valgt å fremme i saken – er viktige ting som bør vurderes i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsplanen. Det er også mange andre forslag, som ikke er nevnt.

Knut Storberget (A) [13:08:54]: Jeg må si at jeg har hørt debatten i dag, og ordet «handlingsplan» har fått et ufortjent dårlig rykte. Det er det motsatte – nærmest – av å handle. Jeg undres litt over argumentasjonen fra statsråden rundt dette, fordi dette er et felt som et samlet storting mener det er helt avgjørende at vi får økt politisk oppmerksomhet rundt. Jeg er helt enig med statsråden i at det er viktig å handle. Men en forutsetning for å handle, og for å handle godt og også gjøre handlingen til gjenstand for offentlig debatt, er at man noen ganger klarer å sette dette sammen i en planmessig sammenheng.

Jeg antar at det er det regjeringen gjør når man ønsker å levere en plan eller stortingsmelding når det gjelder reiseliv – og når man ønsker å levere plandokumenter om å bekjempe arbeidslivskriminalitet, vold i nære relasjoner eller for den saks skyld jordvern – slik at man bringer saken inn i også det offentlige terreng for å kunne gjøre de tiltakene som presenteres, enda bedre, og slik at man evner å se sammenhengen i det: Hva er det viktigste vi kan gjøre for å kunne bevare Norges gode situasjon når det gjelder bruk av bl.a. antibiotika?

Jeg mener at det er et svært godt vedtak som fattes i dag, og vi forventer faktisk også å få en god og konstruktiv offentlig diskusjon rundt de tiltak som blir presentert, og at man evner å se dem i sin sammenheng uten at det kommer stykkevis og delt – alt etter om statsråden måtte ha noe til overs på budsjettet når året nærmer seg slutten.

Men det aller viktigste fra denne debatten må vi nok si er statsrådens beskrivelse om hvorvidt det finnes noen forskningsmessig sammenheng mellom store besetninger og økt risiko. Det er jeg ikke betrygget over, og det aktualiserer forslag nr. 6 fra Miljøpartiet De Grønne, hvor regjeringen blir gitt i oppdrag å vurdere nettopp dette. Det syns jeg nok regjeringen må ta på større alvor enn det som er blitt presentert her i debatten, først og fremst ut fra hva OECD har presentert, som jeg var inne på i mitt innlegg, men også ut fra det ekspertene faktisk sier. Jeg kan ikke lese nevneverdig god forskningsmessig empiri for at en utvikling i Norge hvor vi øker besetninger f.eks. av kylling og kalkun, ikke vil ha noen ting å si når det gjelder dette. Jeg må bare medgi – såpass ærlig er jeg – at det er jeg usikker på sjøl. Både den ene og den andre retningen og et føre-var-prinsipp burde ha i seg at man gjør en bedre jobb og en bedre fundamentering av de vedtakene man gjør, når man bl.a. øker produksjonen.

Så her syns jeg nok, og jeg vil oppfordre sterkt til, at i hvert fall Stortinget bør samle seg om det Miljøpartiet De Grønne har foreslått, særlig på bakgrunn av det statsråden har sagt i dag. Arbeiderpartiet vil støtte Miljøpartiet De Grønnes forslag, og vi gir for så vidt samme begrunnelse som Senterpartiet har gjort.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:12:11]: Jeg er helt enig med representanten Pollestad i at situasjonen ikke er kommet av seg selv. Den er kommet ved hjelp av at vi har hatt et strengt regelverk knyttet til bruken av antibiotika, at veterinærer ikke kan tjene penger på det, den er kommet fordi vi har flinke bønder, og fordi vi har flinke veterinærer som følger opp dette på en god måte.

Så har det vært en diskusjon om antibiotikabruk og årsakssammenheng med størrelse. Vi har gått inn og sett på tallene fra Tine, som viser at antibiotikabruken i de større besetningene er mindre enn i de mindre besetningene. Vi har sett på Østerrike, som har samme besetningsstørrelse som Norge, der de bruker seks ganger mer antibiotika enn det vi bruker i Norge, og vi har sett til Sverige, der de delvis har langt større besetninger enn det vi har i Norge. De bruker om lag like mye antibiotika som i Norge. Derfor vil jeg si at jeg har til gode å høre hvilken empiri og tall og fakta den andre siden viser til når de snakker om at det er en klar sammenheng, høres det ut som, mellom størrelsen på besetningen og hvordan antibiotikabruken er. Jeg ser fram til å se på hvilke tall som er grunnlaget for det.

Så mener jeg at det er viktig å si at jeg er glad for at regjeringen er godt i gang med dette arbeidet. Men den situasjonen som vi nå har i Trøndelag, gir oss en god påminnelse om at dette er en kamp der en ikke kan hvile på laurbærene, der en ikke kan sette seg ned og hvile. Det er en kontinuerlig kamp for å holde disse bakteriene ute, og det er noe som jeg derfor kommer til å bruke mye tid og ressurser på å bekjempe også framover.

Det er også grunn til å si når det gjelder LA-MRSA-utbruddet i svinebesetningene i Trøndelag, at denne regjeringen har ikke økt konsesjonsgrensene. De konsesjonsgrensene som er på svin, er de samme som var under den forrige regjeringen, så hvis man mener at det er en utfordring der, så – ja. Det samme med ESBL, som er en utfordring, altså disse bakteriene som er i kylling. Nå har vi akkurat økt disse konsesjonsgrensene, men de utfordringene som vi har hatt så langt, er kommet under de grensene som det forrige regimet satte.

Så jeg tror det er litt for enkelt å snakke om størrelse. Her er det helt andre ting som er viktig, og derfor er jeg glad for at alle er opptatt av saken. Det er jeg også, og jeg kommer til å kjempe videre for å gjøre mitt beste i kampen mot antibiotikaresistens.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.