Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ketil Kjenseth (V) [15:42:43]: (ordfører for saken): Saken om autorisasjon, eller dobbeltautorisasjon, av manuellterapeuter har vært debattert flere ganger, også i inneværende stortingsperiode. I dette representantforslaget foreslår flertallet å avvise saken. En av begrunnelsene for det er at en nå står framfor en rekke stortingsmeldinger og en gjennomgang av helsevesenet, og det er ikke naturlig å behandle kompetansespørsmålet, autorisasjonsspørsmålet, for én enkelt gruppe i forkant av en sånn gjennomgang. Det kan borge for at det er mulig å se på det i etterkant, men dette føyer seg også inn i debatten om spesialistutdanninger av en rekke helsepersonell.

En del helsepersonell har allerede i dag to autorisasjoner, så debatten er sånn sett relevant. Spørsmålet er om manuellterapeuter gjør en så spesialisert behandling at de trenger en egen autorisasjon for den delen. Slik det er i dag, har fysioterapeuter autorisasjonen – og fysioterapi er manuellterapeutenes grunnutdanning.

Det har vært en rekke høringsinnspill her, også fra tidligere runder. Ett av de interessante er knyttet til både Forbrukerombudet og Norsk pasientskadeerstatning, som i og for seg sier at manuellterapeutene driver en så avansert behandling at det oftere enn hos fysioterapeuter oppstår skade, og det er en god grunn til å debattere videre om den utdanningen skal ha en egen autorisasjon. Flertallet mener altså ikke det per i dag.

En av begrunnelsene som brukes for å gi en dobbeltautorisasjon til manuellterapeuter, er at pasientene ikke finner fram. Det handler ikke nødvendigvis om autorisasjon, men om informasjon. Det er jo en debatt vi bør ha jevnlig, men den helsepersonellgruppen må selv diskutere hvordan en skal være med på å organisere seg best mulig, og også bidra til å gi den informasjonen til pasientene sånn at de finner fram til riktig kompetanse.

En del av debatten har også gått på at det er misforståelser både hos pasientene og hos myndighetene, og at en som har mistet sin autorisasjon som fysioterapeut, kan fortsette å praktisere som manuellterapeut. Jeg mener det i hovedsak er en tilsynsutfordring å sørge for at de som har mistet autorisasjonen, ikke får praktisere. Det er et ressursspørsmål vi må se på, og også et systemspørsmål som vi må gå inn i.

Men i hovedsak vil jeg oppsummere med å si at denne debatten handler om både autorisasjon og videreutdanning, spesialistutdanning, og også da tilhørende autorisasjonsdebatt etter at vi har vært igjennom de store stortingsmeldingene om helsevesenet som vi nå står foran. Vi tar en sånn debatt i ettertid – om det blir om ett år eller om tre år, må vi komme tilbake til.

Tove Karoline Knutsen (A) [15:46:52]: Pasienter med muskel- og skjelettplager bør raskt få tilgang til god og riktig behandling og oppfølging. Det er bakgrunnen for det representantforslaget som vi debatterer her i dag. Det kan bety at f.eks. arbeidstakere som er sykemeldt, vil kunne komme raskere tilbake i arbeid, noe som både er positivt for den enkelte og for fellesskapet.

Autoriserte manuellterapeuter kan gjøre en forskjell. Arbeiderpartiet mener at autorisasjonsordninga kan sikre at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle, og at det blir tydeliggjort at personell med en bestemt tittel innehar en spesifikk kompetanse.

I denne saka har det vært avgjørende for oss hva som er hensiktsmessig for pasientene, og hvordan samfunnet på en bedre måte enn i dag kan redusere følgene av det store problemet som muskel- og skjelettsykdommene representerer. Vi mener at hensynet til pasienter og til samfunnet må veie tyngre enn synspunkter fra ulike profesjoner som kanskje ikke er så begeistret for dette forslaget.

Muskel- og skjelettplager representerer den største enkeltårsaken til sykefravær i arbeidslivet. Så mye som rundt 40 pst. av alle sykemeldinger tilskrives slike lidelser. I tillegg kommer egenmeldinger ved akutte og gjerne tilbakevendende plager. For mange betyr det et liv med smerter, funksjonstap og redusert livskvalitet. For samfunnet innebærer det at kompetente og dyktige mennesker blir stående utenfor arbeidslivet, og at betydelige ressurser blir brukt på sykepenger og trygd. Det er derfor viktig at vi klarer å redusere omfanget av muskel- og skjelettlidelser i hele befolkninga, ikke minst hos mennesker i arbeidsfør alder.

Manuellterapeuter er fysioterapeuter som har videreutdanning innenfor manuellterapi – de er spesialister på muskel- og skjelettplager. Men i dag har de altså ikke autorisasjon som helsepersonell. I 2005 vedtok Stortinget at manuellterapeuter skal ha lignende rettigheter og plikter som fastleger når det gjelder muskler og skjelett. Både kiropraktorer og manuellterapeuter har rett til å behandle uten henvisning fra lege, sykemelde sine pasienter i inntil åtte uker, henvise til legespesialist og til fysikalsk behandling. Manuellterapeuter er altså en slags portvoktere i helsevesenet, sammen med fastleger og kiropraktorer. De to andre helsepersonellgruppene er autorisert i samsvar med dette ansvaret. En autorisasjon av manuellterapeutene vil klargjøre manuellterapeutenes mer selvstendige yrkesrolle overfor pasientene og tydeliggjøre rollen i forhold til annet helsepersonell. Samtidig vil det ivareta pasientsikkerheten på en bedre måte. Det er eksempler på at henvisninger og sykemeldinger fra manuellterapeuter er kommet i retur fra sykehus og fra Nav, med den begrunnelse at fysioterapeuter ikke kan henvise eller sykemelde. Slike misforståelser skaper brudd i pasientforløpene og svekker pasientsikkerheten.

Til beste for alle pasienter som vil bli friske, og som vil komme tilbake i arbeid, bør manuellterapeutene få autorisasjon nå. Jeg synes det er synd om et flertall i Stortinget ikke innfrir dette høyst rimelige kravet ved behandlinga i dag.

Presidenten: Representanten Tove Karoline Knutsen skulle kanskje ta opp forslag?

Tove Karoline Knutsen (A) [15:41:01]: Da tar jeg opp det forslaget som Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti legger fram.

Presidenten: Representanten Tove Karoline Knutsen har da tatt opp det forslaget hun refererte til.

Sveinung Stensland (H) [15:51:20]: Saksordføreren var nettopp inne på at dette er en sak som har vært diskutert og utredet flere ganger tidligere. I dag er det 29 personellgrupper som er gitt autorisasjon i henhold til helsepersonelloven. I lovens forarbeider vises det til at i avgjørelser om å gi nye personellgrupper autorisasjon skal det legges vekt på hensynet til pasientsikkerhet, innhold og formål med utdanningen og i hva slags utstrekning yrket blir utøvd selvstendig. Samtidig skal en også hensynta harmonisering med andre land.

Høyre er enig med forslagsstillerne, som antyder en generell skepsis til ytterligere autorisasjoner innen helsefeltet. Men vi anser ikke manuellterapeutene for å være i en særstilling sammenlignet med andre autoriserte personellgrupper som har videreutdanning. Det finnes en rekke autoriserte personellgrupper med videreutdanning på tilsvarende nivå som manuellterapeutene, men uten at disse er tildelt egen autorisasjon som følge av en sånn videreutdanning.

Det har tidligere blitt sendt på høring forslag om å autorisere manuellterapeuter. Det ble i denne sammenheng fra flere hold ytret stor motstand mot å gi dobbeltautorisasjon til fysioterapeuter med videreutdanning innen manuellterapi, bl.a. var Norsk Fysioterapeutforbund motstander. Flere la til grunn at manuellterapi er å anse som en videreutdanning basert på fysioterapi, og ikke en selvstendig autorisasjonsgivende grunnutdanning. Det ble også argumentert med at manuellterapeutene allerede har autorisasjon som fysioterapeuter, og at pasientsikkerheten da er fullt ut ivaretatt.

Høyre mener pasientsikkerheten vil være like godt ivaretatt uten å dobbeltautorisere manuellterapeutene, siden disse allerede er autorisert som fysioterapeuter. Manuellterapi defineres internasjonalt som en videreutdanning i fysioterapi, og personellgruppen er ikke autorisert som egen profesjon i noe sammenlignbart land. Sånn sett harmoniserer dette forslaget ikke – med det som ligger i forarbeidene til tidligere nevnte lov – med lovgivning i andre land.

Representanten Kjenseth var inne på at det kommer flere stortingsmeldinger der det kan bli aktuelt å drøfte dette spørsmålet, og jeg vil videre vise til at helseministeren har varslet at han i stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste vil komme tilbake til spørsmålet om eventuell utvidelse av dagens spesialistgodkjenningsordning.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [15:54:09]: (komiteens leder): Arbeiderpartiet fremmer i dag forslag om å innføre en dobbeltautorisasjon for manuellterapeutene. Siden dette er en sak som har versert i årevis, uten at Arbeiderpartiet fikk dette på plass mens de satt i regjering, har jeg lett etter de nye argumentene som gjør at Arbeiderpartiet nå, etter så mange år, plutselig mener at dette er riktig. Disse argumentene finner jeg ikke, snarere tvert imot. Jeg har nemlig selv gått fra å være for til å bli imot etter hvert som argumentene har kommet mer fram i lyset.

Første gang jeg hadde møter om dette temaet, hadde jeg en enkel tilnærming til saken. En dobbeltautorisasjon for å skille mellom fysioterapi og manuellterapi hørtes greit ut. Jeg ble derfor litt overrasket over den enorme motstanden dette vekket. Motstanden kom fra både brukerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og profesjonsorganisasjoner. Det er også grunn til å bemerke at manuellterapeutene ikke har en egen autorisasjon i andre nordiske land, ei heller i EU. Harmonisering med andre land, som ligger i lovverket for vurdering av autorisasjon, er derfor milevis unna.

Etter å ha gått grundig inn i motforestillingene og praksis fra andre land ser jeg mye bedre at dobbeltautorisasjon ikke er den beste innretningen. Den beste løsningen synes i større grad å følge intensjonen om at en grunnutdanning kan gi autorisasjon, og at en videreutdanning kan gi en spesialistgodkjenning.

En manuellterapeut er en fysioterapeut med videreutdanning i manuellterapi på masternivå. Det er et krav for å bli manuellterapeut at vedkommende allerede har utdanning og autorisasjon som fysioterapeut. En autorisasjon skal sikre kvalitet og kompetanse, og bygger i utgangspunktet på en grunnutdanning og ikke en videreutdanning. Jeg er derfor glad for at helseministeren i sitt svarbrev av 30. januar skriver at man i forbindelse med arbeidet med primærhelsemeldingen vil komme tilbake til spørsmålet om en eventuell utvidelse av dagens spesialistgodkjenningsordning.

Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved at saken fremmes for Stortinget. Fullmakt til å avgjøre slike saker ble gitt av Stortinget til departementet i 1999. Skulle vi overprøve dette i denne sal i dag, ville vi måtte vurdere også alle andre autorisasjonssøknader som til enhver tid ligger til behandling. Å velge ut én for særskilt behandling, uten å ville ta noen andre, ville i hvert fall for Fremskrittspartiets del ikke være en grei måte å gjøre det på.

Fremskrittspartiet støtter av disse grunner ikke dette forslaget.

Kjersti Toppe (Sp) [15:57:05]: I denne saka er Senterpartiet noko så uvanleg som einig med Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Dette er ikkje ei ny sak. Vi vart godt kjende med denne saka då vi sat i regjering, og dette spørsmålet har vorte vurdert mange gonger. Det er ei viktig sak, for manuellterapeutane er ei veldig viktig helsepersonellgruppe, spesielt når vi veit kor utbreidde muskel- og skjelettlidingar er, og der kan dei bidra.

Spørsmålet om autorisasjon har vore vurdert. Manuellterapeutane er i ei særstilling fordi dei har ein portvaktarfunksjon og har lov til både å diagnostisera, sjukmelda, rekvirera og tilvisa. Men vi er generelt skeptiske til at ein skal gi ytterlegare autorisasjon. Saka vart send på høyring hausten 2013. Vi har sett grundig på dei høyringsfråsegnene som kom inn, og det er slik som det er sagt, at det er ytra sterk motstand mot høyringsforslaget. Det aller viktigaste argumentet etter mitt syn er at det ikkje er godtgjort at dette er nødvendig for å sikra pasientsikkerheita. Så eg meiner det er klokare og meir fornuftig å vurdera det som vert sagt i svaret frå statsråden, at manuellterapeutane vert omfatta av spesialistgodkjenningsordninga som følgjer av helsepersonellova § 51.

Statsråd Bent Høie [15:59:10]: I min uttalelse til helse- og omsorgskomiteen av 30. januar har jeg frarådet at det fattes vedtak i samsvar med representantforslaget i Dokument 8:44 S for 2014–2015. Jeg merker meg at komiteens flertall støtter dette.

Som komiteens flertall også viser til, var det stor motstand mot departementets tidligere høringsforslag av 9. oktober 2013 om å gi dobbeltautorisasjon til fysioterapeuter som har videreutdanning innen manuellterapi.

Som det framgår av min uttalelse til komiteen, vil hensynet til pasientsikkerhet være like godt ivaretatt uten å dobbeltautorisere manuellterapeutene, idet disse som kjent allerede er autorisert som fysioterapeuter i henhold til helsepersonelloven. Utøverne vil dermed være underlagt offentlig tilsyn og krav om forsvarlighet, og pasient- og brukerrettighetsloven kommer fullt ut til anvendelse.

Argumentet om at en dobbeltautorisasjon for manuellterapeutene vil innebære en tittelbeskyttelse og således gjøre det tydeligere for pasienter og brukere hva slags kompetanse utøveren faktisk har, mener jeg bare kan tillegges begrenset vekt. I den grad det hersker uklarhet knyttet til manuellterapeutenes kompetanse, vil dette kunne løses på andre måter enn å gi ny autorisasjon.

Etter min vurdering er det i tillegg også mer riktig å anse manuellterapi som en videreutdanning basert på en autorisasjonsgivende grunnutdanning. Jeg er ikke enig i at manuellterapeutene gjennom sin videreutdanning har kvalifisert seg for en yrkesutøvelse som er vesensforskjellig fra den yrkesutøvelsen som følger av grunnutdanningen innen fysioterapi.

Det er allerede i dag et utstrakt samarbeid mellom personellgrupper ved ytelse av helsehjelp. I framtidens helse- og omsorgstjeneste vil slikt samarbeid bli minst like viktig, og det vil sannsynligvis også være behov for kompetanse som dagens profesjoner i liten grad innehar. Det dukker jevnlig opp nye personellgrupper som ønsker autorisasjon, men en utvikling mot stadig nye autoriserte grupper kan innebære risiko for en mer fragmentert og profesjonsdelt helse- og omsorgstjeneste.

Jeg viser også til at forslagsstillerne selv i utgangspunktet er skeptiske til ytterligere autorisasjoner innen helsefeltet – dette fordi helse- og omsorgstjenesten beveger seg i retning av mer tverrfaglighet, og fordi det ikke er ønskelig med flere oppdelinger enn strengt påkrevet. Jeg er enig i dette. På mer prinsipielt grunnlag kan det også argumenteres for en forholdsvis restriktiv praksis når det gjelder å gi ny autorisasjon til helsepersonellgrupper med videreutdanning som bygger på en autorisasjonsgivende grunnutdanning. Blant ulike personellgrupper finnes det en rekke profesjonsinterne videre- og etterutdanningsordninger av ulikt innhold og omfang. Dersom man skulle autorisere manuellterapeuter på bakgrunn av den videreutdanning de har gjennomgått, ville likebehandlingshensyn gjøre det vanskeligere senere eventuelt å avslå ønsker om autorisasjon fra andre personellgrupper med videreutdanning av tilsvarende omfang som manuellterapeutene. Dette vil i så fall åpne for en utvikling med stadig nye dobbeltautoriserte personellgrupper. Jeg viser til at man i EU nylig har tatt initiativ til en gjennomgang av regulerte yrker, bl.a. med bakgrunn i at utviklingen har medført økt byråkrati og administrative kostnader. I forlengelsen av dette vil jeg påpeke at etter det jeg er kjent med, er heller ikke manuellterapeuter autorisert som egen profesjon i sammenliknbare land.

Som det framgår av min uttalelse til komiteen, har jeg ikke gjort noen endelig vurdering av om fysioterapeuter med videreutdanning innenfor manuellterapi bør omfattes av den offentlige spesialistgodkjenningsordningen som følger av helsepersonelloven. I den kommende stortingsmeldingen om framtidens primærhelsetjeneste vil jeg komme tilbake til spørsmålet om en eventuell utvidelse av dagens spesialistgodkjenningsordning. I meldingen vil jeg også komme tilbake til spørsmålet om direkte tilgang til fysioterapeuter generelt uten henvisning fra lege.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [16:03:33]: Helseministeren uttalte nettopp her det han har sagt før, at dersom man skal autorisere manuellterapeuter på bakgrunn av den videreutdanninga de har gjennomgått, vil likebehandlingshensyn gjøre det vanskeligere senere å avslå eventuelle ønsker om autorisasjon fra andre personellgrupper med videreutdanning av tilsvarende omfang som manuellterapeutene.

Kan statsråden se at manuellterapeutene, som én av tre profesjoner som har henvisnings- og sykmeldingsrett, kanskje står i en særstilling sammenliknet med andre med hensyn til autorisasjon?

Statsråd Bent Høie [16:04:12]: Manuellterapeutene har autorisasjon, så alle de forholdene som autorisasjon gir av fordeler for utøver, men ikke minst for pasienten – som er det viktigste – er ivaretatt gjennom at manuellterapeuten allerede har en autorisasjon som fysioterapeut.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.