Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er representanten Une Aina Bastholm for Rasmus Hansson, som er sakens ordfører.

Une Aina Bastholm (MDG) [11:04:55]: Denne saken gjelder altså et representantforslag fra Senterpartiet om å endre innretningen på energimerkeordningen for bygg for å gjøre det lettere for fjernvarmetilknyttede bygg å oppnå energikarakter A.

Det har nødvendigvis fått en nokså teknisk og detaljpreget behandling i komiteen, og det samme kommer kanskje til å gjelde denne debatten, så jeg synes det er viktig å minne om hensikten med energimerking av bygg. Ordningen trådte altså i kraft i 2010 med bakgrunn i EUs bygningsenergidirektiv, og siden da har det vært obligatorisk med energiattest for både eksisterende og nye bygg som selges eller leies ut i Norge.

Formålet med ordningen er å sikre informasjon til markedet om bygningers energibruk og forbedringsmuligheter, skape større interesse for energieffektiviseringstiltak, og gi en riktigere verdsetting når boliger og bygninger selges eller leies ut. Bygg står for 40 pst. av energibruken i Norge. Det er altså et kjempepotensial for energieffektivisering og energisparing i en veldig viktig sektor vi her snakker om.

Det er mye ved energimerkeordningen for bygg som kan bli bedre. Det har også kommet fram under behandlingen av dette forslaget, og det er noe som alle partier virker å være enige om.

Representantforslaget gjaldt opprinnelig muligheten for fjernvarmetilknyttede bygg spesifikt til å oppnå høy energikarakter. Energikarakteren beregnes i dag ut fra såkalt levert energi, dvs. den energimengden som i praksis krysser bygningsvegg eller tomtegrense. For fjernvarmetilknyttede bygg kan dette gjøre at de kommer dårligere ut når energikarakteren skal beregnes, og det er en av flere utfordringer med energimerkeordningen i dag.

Samtidig gjør tilknytningsplikten, som er et politisk virkemiddel, at det framstår ekstra urimelig for byggeiere og fjernvarmebransjen i de tilfellene hvor denne plikten kommer i veien for å kunne oppnå beste energikarakter.

Det er imidlertid viktig å presisere at det allerede i dag finnes mange bygg som er tilknyttet fjernvarme, som har energikarakter A – dette til tross for at det skal være veldig vanskelig å oppnå karakter A, fordi den stiller høye krav til bygningskroppen, uavhengig av energibærer.

For De Grønne har det vært et mål at Stortinget uttaler seg om det prinsipielle i ordningen og om hva man mener skal vektlegges, uten å gå i detalj på de tekniske innretningene. Her har vi i alle fall også Arbeiderpartiet og Venstre med oss i denne saken.

Målet må være at bygningskroppen er best mulig og kan utnytte energien godt, og at det er den mest hensiktsmessige oppvarmingen og kjølingen som benyttes for hvert enkelt bygg. Derfor mener et flertall i komiteen at en på nytt må se på hvordan karakteren for hvert enkelt bygg settes. Energimerkeordningen skal nå uansett gjennomgås på grunn av revideringen av EUs bygningsenergidirektiv, og denne oppdateringen bør skje uten unødvendige forsinkelser. Regjeringen har gjennom denne behandlingen fått flere tydelige signaler fra Stortinget å ta med seg i arbeidet, og jeg vil derfor takke Senterpartiet for å ha tatt initiativ i saken.

Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og De Grønne mener energimerkeordningen bør endres, slik at bygninger som er tilknyttet fjernvarmenett eller har lokale bioenergiløsninger, som også kanskje kommer uforholdsmessig dårlig ut med dagens ordning, oppnår samme karakter som et identisk bygg med varmepumpe. Vi mener det vil bidra til å rette opp i dagens skjevhet i ordningen.

Til slutt: Fortsatt bruker en del fjernvarmeselskaper fossil fyringsolje og gass. Et flertall i komiteen går inn for å be regjeringen legge fram flere virkemidler som bidrar til å gjøre fjernvarme fossilfri og effektiv, for å oppfylle målsettingene i klimaforliket. Dessverre ser det ut til at Kristelig Folkeparti, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, setter ned foten for dette forslaget.

Jeg vil med dette anbefale flertallsforslaget om virkemidler for å fase ut fossil olje og fossil gass i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv. Jeg tar også opp de to mindretallsforslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og De Grønne.

Presidenten: Representanten Une Aina Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Nikolai Astrup (H) [11:09:37]: Energimerkeordningen har fungert i fem år og er etter hvert godt kjent i Norge. Høyre mener energimerkeordningen må gi mest mulig korrekte signaler om byggets energibehov og forbruk. Det må være enkelt å se effekten av enøktiltak.

Dagens ordning innebærer at energikarakteren baseres på beregning av levert energi i henhold til en teknologinøytral og objektiv metode som ikke gir konkurransemessige fortrinn til enkeltteknologier.

Energimerket basert på levert energi gir en god indikasjon på byggets faktiske energibehov og dermed hvilke energikostnader eiere og brukere av bygget kan forvente. Det må være en klar sammenheng mellom en god energikarakter i energimerkeordningen og den mengde energi som kjøpes for å drifte et bygg.

Basert på levert energi er det like enkelt – eller like vanskelig – å oppnå beste energikarakter uavhengig av om det benyttes fjernvarme, elektrokjel, biokjel eller oljekjel. Det er i dag over 150 bygg med fjernvarme som har karakteren A. Samtidig kan det være grunn til å vurdere nærmere om energimerkeordningen kan forbedres, noe statsråden har signalisert at han jobber videre med.

I utformingen av nye tekniske forskrifter er det foreslått at netto energibehov legges til grunn, slik det også er i dag. Formålet med dette er å sikre en godt isolert bygningskropp. Hensynet til levert energi blir imidlertid ivaretatt gjennom en rekke supplerende tekniske krav til installasjoner, som har til hensikt å sikre energieffektiv energiforsyning og energieffektiv energiforvaltning.

Energimerkeordningen er viktig ved oppføring av nybygg, men like viktig er det at ordningen fungerer godt for eksisterende bygningsmasse.

I denne saken fremmer Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti et felles forslag, der vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv. Jeg tar hermed opp dette forslaget.

Fjernvarme har et stort potensial i våre største byer, men det er viktig å sørge for at fjernvarme er mest mulig miljøvennlig.

Biogass kan være en aktuell form for spisslast enkelte steder. Når det refererte forslaget ikke omfatter gass, er det fordi vi mener en nedbygging av infrastruktur for gass gjør det vanskeligere å utvikle en biogasstrategi og utløse det potensialet for biogass som finnes i Norge. Regjeringen har opprettet en tilskuddsordning for biogasspilotanlegg, og vi ser at flere kommuner, ikke minst Oslo kommune, benytter seg av biogass som drivstoff. Det at man også kan benytte biogass som spisslast i fjernvarme, kan bidra til å videreutvikle et marked for biogass, og det er derfor riktig, mener vi, ikke å fatte vedtak nå som i praksis vil bety en nedbygging og et mindre potensial for biogass i fjernvarmesektoren.

Biogass har også et veldig lavt lokalt forurensingsfotavtrykk sammenliknet med forbrenning av andre ressurser og vil derfor egne seg kanskje spesielt godt i tettbygde strøk, som den byen vi er i nå.

Presidenten: Representanten Nikolai Astrup har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:13:45]: Mye er sagt, men kommunene har lenge hatt mulighet til å sikre kundegrunnlag for fjernvarmeutbyggere. Fjernvarme har vært ønskelig for bl.a. å utnytte spillenergi fra avfallsbrenning. Siden 2009 har kommunene hatt mulighet til å unnta fra tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg der hvor lokal varme- og kjølesentral er mer energieffektivt. Det er også verdt å merke seg at energimerkeordningen for bygg trådte i kraft i 2010, med bakgrunn i EUs bygningsenergidirektiv. Siden da har det vært obligatorisk med energiattest for både eksisterende og nye bygg som skal selges eller leies ut.

Energimerkeordningen må gi mest mulig korrekte signaler om byggets energibehov og -forbruk. Energimerkeordningen gjør det enkelt å se effekten av effektiviseringstiltak, og det er derfor ikke merkelig at flere og flere har et ønske eller et mål om mer energieffekt og med dette oppnå A-merkede bygg. Men alle slike merkeordninger har et forbedringspotensial. I dag forholder vi oss fortsatt til TEK 10, men vi vet også at en ny utforming av byggteknisk forskrift, TEK 15, pågår i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det burde være forståelig at regjeringen ønsker å se ting i en helhet og ikke stykkevis og delt, noe dette representantforslaget legger opp til.

Per 13. september 2013 – etter åtte år med den forrige regjeringen – hadde vi 150 energiattester med fjernvarme og energikarakter A. Av disse var det omtrent 60 energiattester hvor fjernvarme dekket 85–100 pst. av oppvarmingen, og hvor det ikke var installert varmepumpe.

Det er også slik at et bredt flertall i komiteen – Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og De Grønne – erkjenner at en oppdatering av energimerkeordningen uansett vil måtte skje i forbindelse med innføringen av revidert bygningsenergidirektiv og da med EØS-relevansen av direktivet. Der er et stort, bredt flertall enig.

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer sitt forslag, hvor vi fjerner fossil gass. Vi vet alle at i tettbygde strøk kan gass – biogass og også naturgass – være en viktig energikilde, og jeg synes egentlig det er merkelig at Arbeiderpartiet i saken går så langt at de ønsker å fjerne alt som heter gass.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:17:11]: I representantforslaget foreslås det å endre energimerkeordninga, slik at også bygninger tilknyttet fjernvarmenett skal kunne oppnå energikarakter A.

I dag er det ikke noen praktiske hindringer for at et bygg med fjernvarme kan få energimerket A. Man må da bygge et bygg som er tilstrekkelig energieffektivt, slik at brukeren av bygget må kjøpe lite energi for å varme opp og drive bygget. Det skal i dag være over 150 bygg med fjernvarme som har karakteren A.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at energimerkeordninga gir eiere og eventuelle kjøpere et mest mulig riktig bilde av bygningens energibruk og -kostnader. Det er viktig å ha en objektiv ordning for at brukerne skal ha tillit til ordninga.

Komiteen sa det slik våren 2009, da ordninga ble vedtatt:

«Komiteen mener det er viktig at energimerkingen gjennomføres på en enkel og ubyråkratisk måte, og at det er viktig å velge et energimerke som lett kommuniserer bygningers energitilstand.»

En fungerende ordning som folk er opptatt av og har tillit til, vil føre til at utbyggere vil bygge mest mulig energieffektivt. Dersom det skulle bli lettere å få karakteren A ved bruk av fjernvarme, er vi redd dette vil føre til at utbyggere mister incitamentet for å bygge energieffektivt.

Noe av kjernen i problemstillinga er om en skal endre beregningspunkt fra levert energi til netto energi.

Både levert energi og netto energi er beregningspunkt som er definert av NS 3031. Vi mener beregningspunktet levert energi gir best indikasjon på hvor mye energi bygget må tilføres ved normaliserte klima- og driftsforhold. Dersom bygget har egenproduksjon av energi i form av varme eller elektrisitet, bidrar dette til å redusere behovet for tilført energi, på lik linje med passive tiltak, som f.eks. gjennom økt isolasjonstykkelse i veggene. Det er naturlig å anta at forbrukerne er opptatt av å ha lavest mulig energikostnader, og en beregning av behov for levert energi gir nettopp en god indikasjon på dette.

Så er selvsagt ikke dagens energimerkeordning perfekt. Jeg er glad for at statsråden i brev til komiteen har sagt at han jobber med endringer i energimerkeordninga. Samtidig er det viktig at det grunnleggende prinsippet som komiteen ga uttrykk for i 2009, videreføres, «at energimerkingen gjennomføres på en enkel og ubyråkratisk måte, og at det er viktig å velge et energimerke som lett kommuniserer bygningers energitilstand».

Marit Arnstad (Sp) [11:20:52]: Som enkelte har vært inne på, er energieffektivisering et viktig virkemiddel for å begrense klimagassutslipp, og vi har et stort potensial i byggesektoren.

Dagens energimerkeordning består av to karakterer, som flere har vært inne på: en energikarakter og en oppvarmingskarakter. I all hovedsak er det energikarakteren – i en skala fra A til G – som benyttes i markedet, og som er etterspurt av utbyggerne. Energikarakteren settes ut fra såkalt levert energi, dvs. den energimengden som i praksis krysser en bygningsvegg eller en tomtegrense.

Så er det en utfordring for fjernvarmebransjen at det grensesnittet er problematisk, for i dag baseres fjernvarme i stor grad på utnyttelse av lavverdige ressurser, ofte i stor skala, som f.eks. spillvarme fra restavfall, og flere fjernvarmeselskap har også store varmepumpeanlegg. Norges største solfanger-anlegg, f.eks., er nå tatt i bruk i fjernvarmen på Lillestrøm av Akershus Energi Varme. Problemet deres er at når teknologier står i et fjernvarmesystem – og ikke på det enkelte bygg – så regnes all varme inn til byggene som levert energi, og dermed blir energikarakteren dårligere. Eller sagt på en annen måte: Hvis et gitt bygg har en egen varmepumpe, vil den enkelt få karakteren A, mens i et fjernvarmesystem basert på varmepumper eller annen spillvarme vil det samme bygget kunne få karakteren C. En vil da fort kunne konkludere med – og det er det som fester seg i markedet – at miljøprestasjonen til bygget med karakteren C er vesentlig dårligere, men det er jo ikke tilfellet. Det er bakgrunnen for det forslaget og den debatten som Senterpartiet har reist, og også for den utfordringen vi mener må løses på en eller annen måte.

Det er altså slik at enkelte føler seg forpliktet til å installere dobbel infrastruktur for å unngå å bruke fjernvarme, eller at utbyggerne gjør mye for å slippe å knytte seg til fjernvarmeanlegg slik at en skal kunne oppnå karakteren A, og dette er et veldig uheldig og utilsiktet resultat av en ordning som er positiv. For i områder der det er infrastruktur for fjernvarme, er fjernvarme en god og langsiktig løsning. Med fjernvarme er det mulig å utnytte energi som ellers ville vært uutnyttet – spillvarme fra avfall og industri, flis fra skog eller varme fra omgivelser og sjøvann – og fjernvarme kommer til å være helt sentralt også når det gjelder å fase ut oljefyrer.

Det er på denne bakgrunn Senterpartiet har ment at energimerkeordningen bør endres til et mer teknologinøytralt grensesnitt, der det er byggets netto energibehov som danner grunnlaget for energimerket. Det er den standarden som dagens TEK, altså byggeforskrift, benytter, og som er godt innarbeidet. Da fokuseres det bare på byggets grunnleggende energibehov og beskaffenhet, og en unngår uheldige diskusjoner om hvorvidt varmepumpa skal stå innenfor eller utenfor byggets grense.

Jeg har lyst til å nevne et eksempel som flere av oss møtte på Fjernvarmedagene i fjor, der en konsulent tok opp – iallfall med meg – at han var i ferd med å legge så mange tiltak på bygningskroppen at bygget var i ferd med å bli helt ufunksjonelt. Likevel var det ikke mulig å oppnå A-merket, fordi bygget er basert på fjernvarme fra Akershus Energi Varme og ikke på egne varmepumper eller energianlegg.

Senterpartiet mener at en endring av energimerkeordningen hadde vært mulig å løse på en enkel og ubyråkratisk måte, og vi mener også at historien om hva energi- og miljøkomiteen sa i 2009, er litt mer diversifisert enn det enkelte representanter har vært opptatt av, for komiteen sa også:

«Komiteen forstår dette slik at oppvarmingsmerket skal gi informasjon om i hvilken grad det vil være mulig å dekke varmebehovet i bygg med andre energikilder enn strøm, olje og gass.»

En var ikke bare opptatt av bygningskroppen og bygget; en var også opptatt av energikilden som ble tilført.

Det svekker dessverre merkeordningens relevans når interne energiløsninger blir premiert framfor kollektiv energiforsyning. Derfor mener jeg at den debatten vi har i dag, er helt nødvendig. Vi kommer ikke helt i land i dagens debatt, men jeg opplever at det er en vilje til endring, sjøl om en ikke går for de forslagene Senterpartiet har ønsket. Jeg synes det viktigste av alt er at en erkjenner problemet og er villig til å se på det i det videre arbeidet.

Med det vil jeg få lov til å ta opp forslag nr. 4, på vegne av Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) [11:26:16]: (komiteens leder): Først vil jeg si at jeg synes det er veldig positivt at Marit Arnstad og Senterpartiet har lagt fram dette forslaget. I likhet med representanten Arnstad tror jeg vi har veldig god nytte av denne diskusjonen, og jeg tror vi har nytte av denne diskusjonen også på dette tidspunktet, fordi det er flere prosesser som pågår samtidig. Dette er i høyeste grad en relevant problemstilling.

Nå er det jo sånn at tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegg ble vedtatt i 1986 og muligheten for å tillate unntak for bygg med en bedre miljøløsning i 2009. Og så i 2010 kom energimerkeordningen.

Det er riktig som flere har sagt, at energimerkeordningen har to deler. Den ene er energikarakteren, som vi her i veldig stor grad diskuterer, mens den andre delen er varmekildekarakteren, som jo måles på farge. Der får hus med fjernvarme den beste betegnelsen, som er lysegrønn eller mørkegrønn.

Problemstillingen er imidlertid at det i markedet først og fremst er energikarakteren som man forholder seg til. Formålet med energimerkeordningen var å sikre informasjon til markedet. Da er det viktig at man gjør en vurdering av om effekten av merkeordningen sånn som den nå foreligger, gir de ønskede resultatene, nemlig at den skal bidra til mer enøktiltak. Den skal også bidra til at man benytter seg av fornybar energi. Men, mener i hvert fall Venstre, fornybar energi kan selvfølgelig også være fjernvarme, enten det er fra forbrenning av avfall eller det er andre fornybare energikilder.

Det er ingen tvil om at energimerkeordningen har et forbedringspotensial. Blant annet er det i forholdet mellom levert energi og nettoenergi allerede i dag, som det er påpekt tidligere, en ulik tolkning av TEK 10 og det som er energimerkeordningen. Det er klart at det er nødvendig når man nå jobber med TEK 15, å få en sammenheng i dette, sånn at det samme systemet gjelder for hele feltet. For TEK 15, som også er viktig for fjernvarmeutviklingen, er også diskusjonen hvordan man setter grensen for krav til vannbåren varme. Så det er flere ting innenfor TEK 10 som vil berøres direkte av utviklingen og muligheten for fjernvarme, og også det spørsmålet som vi tar inn her.

Det er den totale miljøeffekten som må være formålet med det regelverket vi lager. Da er det ikke i seg selv riktig at interne energiløsninger premieres foran kollektiv energiforsyning. Her er det totaleffekten som må være det viktigste.

Så til forslagene. Venstre er med på det forslaget som har flertall i komiteen, nemlig at man avvikler bruken av fossil energi, både fossil gass og fossil olje, i fjernvarmeanlegg, og hvor man ber regjeringen komme tilbake med hvordan dette skal gjøres. Her er teknologien kommet så langt at det er ingen grunn til å holde tilbake muligheten når det gjelder fossil gass. Dette klarer man fint å håndtere, og Stortinget bør gå hele veien, sånn at vi nå gjør prinsippvedtaket om avvikling av fossil energi i fjernvarmeanleggene for å gjøre dem enda mer miljøvennlige, og ikke nå går en omvei i forhold til fossil gass.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Tord Lien [11:30:50]: La meg først begynne med å berømme representanten Bastholm, som på vegne av saksordføreren på en glimrende måte redegjorde for at dette er en teknisk veldig krevende sak å forholde seg til, og det er også en sak hvor mange hensyn må veies opp mot hverandre. Jeg har også lyst til å si at jeg er glad for at stadig flere utbyggere, men også eiere av eksisterende bygg, er opptatt av energieffektivitet og muligheten for å få A-merket på sine bygg, akkurat som jeg også er glad for at Stortinget er engasjert i denne viktige saken. Energi av de mange høyverdige formene vi har tilgang på i Norge, er for verdifullt til ikke å brukes på en best mulig måte.

Så har jeg lyst til å si at det kan virke som om det er en liten misforståelse ute og går. Det er ikke sånn at tilknytning til fjernvarme i seg selv er ekskluderende fra å få A-merking innenfor rammen av energimerkeordningen. Det er det ikke, det er 150 bygg i Norge som både har fjernvarmetilknytning og er energimerket A. Det er imidlertid sånn at kostnadene i sum, med både fjernvarmetilknytning og å bygge en bygningskropp som tilfredsstiller A-merking, nok er høyere i utgangspunktet. Det at vi har basert energimerkeordningen på levert energi, gir en god indikasjon på den tilførselen av energi bygget faktisk har, og dermed også en god indikasjon på hvilke løpende kostnader for energi byggeieren eller byggleieren vil måtte kunne forvente.

Så er det sånn, som jeg tror bl.a. representanten Arnstad var inne på, at fjernvarme har den egenskapen at den kan spille på veldig mange energiformer. Å levere vannbåren varme er basert på mange energiformer som ikke like lett lar seg distribuere uten fjernvarme. Fjernvarme spiller, i mange av de områdene hvor vi både nå og i tiden foran oss har størst utfordringer med energisystemet, en viktig rolle. Fjernvarme utnytter også ressurser som ikke har veldig høy alternativ verdi, ikke minst avfall, som står for over 40 pst. av tilført energi til fjernvarmesystemene våre. Avfall kan man ikke utnytte på veldig mange andre måter. Dette gjør at saken er både teknisk veldig krevende, og at det er mange hensyn som må tas.

Jeg hører at mange peker på at det må være en sammenheng med TEK15. Jeg tror det er viktig å gjøre en god og ny vurdering av hvordan vi kan videreutvikle energimerkeordningen når TEK15 er ferdig behandlet, men jeg har lyst til å minne om at de adresserer til dels forskjellige ting. TEK15 adresserer utelukkende nye bygg. Da er det ikke unaturlig at man der tar hensyn til netto energibehov og dermed først og fremst stiller krav til bygningskroppen. Energimerkeordningen gjelder også eksisterende bygg, noe som ikke er tilfelle for TEK15.

Når det gjelder bruken av naturgass i fjernvarmesystemet, synes jeg representanten Astrup på en glimrende måte redegjorde for hvorfor det er uklokt å gå hardt til verks for å fase ut gass på det nåværende tidspunkt. Gass utgjør ca. 5 pst. av energien som tilføres fjernvarmeanleggene i Norge, og når nå regjeringen, sammen med det nye flertallet på Stortinget, har satset tungt på å legge til rette for økt produksjon av biogass, så har vi kommet et stykke på vei. Men denne biogassen må også finne sine brukere, og derfor er opprettholdelse av gassforbruket i fjernvarmeanleggene en viktig mellomløsning.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Une Aina Bastholm (MDG) [11:36:00]: Det var i innlegget til Fremskrittspartiets representant at det ble skapt et inntrykk av at det foreligger et forslag i dag om å fase ut all gass fra fjernvarmenettet eller å be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med slike verktøy. Det gjør det jo ikke. Det som ligger i forslaget fra flertallet i komiteen, og som derfor er komiteens tilråding, er at Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med virkemidler for å fase ut fossil gass og fossil olje.

Når det er sagt, ville Miljøpartiet De Grønne nok kunne ha stemt for å fase ut all gass fra fjernvarmenettet. Det handler om at det bør være mulig å skape et marked for biogass for transport, som representanten fra Høyre var opptatt av, uten å bruke biogassen i fjernvarmenettet først. Det kan man gjøre f.eks. ved å gi tydelige politiske signaler om hvor man vil, noe et slags mantra om teknologinøytralitet nok hindrer dagens regjering fra. Det som i tillegg kan hjelpe, er å sette av mer midler til NVEs arbeid med energimerkeordningen. Det vil være helt nødvendig for at NVE skal kunne gjøre samme type informasjonsarbeid som Enova gjør f.eks. i dag – ganske vellykket – med å informere om hensikten og også mulighetene i sine ordninger. Biogass er en begrenset ressurs, mens i fjernvarmenettet har vi mulighet til å bruke mange flere typer energibærere, og det er noe av grunnen til at jeg håper Stortinget på et annet tidspunkt kan komme litt tilbake til hvordan vi bruker biogass, mulighetene for det, i Norge.

Så vil jeg bare til slutt si at De Grønne selvfølgelig vil stemme for det litt mindre ambisiøse forslaget om å fase ut bare olje fra fjernvarmenettet – det ligger jo for så vidt allerede i klimaforliket – og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget, helst så snart som mulig, med virkemidler for det. Vi håper også at de partiene som har vært sammen med oss om flertallsforslaget, stemmer for det, slik at vi får et flertall for et veldig viktig forslag.

Nikolai Astrup (H) [11:38:21]: Jeg tok i og for seg ordet til en kort merknad til siste taler, fordi noen kommuner vil være opptatt av å redusere lokal forurensning, og da å ha muligheten til å benytte biogass som spisslast kan gi betydelig lavere lokal forurensningsgrad enn hvis man f.eks. benytter bioolje som spisslast, som vi jo vet fører til større partikkelutslipp, og som vil være en utfordring spesielt i en by som Oslo, som sliter med lokal forurensning på vinteren. Vi skal senere i dag diskutere en sak om virkemidler for å redusere lokal luftforurensning i våre største byer og hvilke virkemidler vi skal ta i bruk for å gjøre det, og jeg mener derfor det vil være uheldig om kommunene ikke har anledning til å bruke biogass fordi infrastrukturen for gass er bygd ned som en følge av det vedtaket et flertall ønsker å fatte i dag – ikke det flertallet, men et flertall. Her finnes det flere flertall, og det er jo regjeringspartiene glad for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 3 og 4 behandles under ett. – Det anses vedtatt.