Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Tina Bru for Odd Henriksen, som er ordfører for sak nr. 3.

Tina Bru (H) [11:41:21]: Jeg vil starte med å takke komiteen på vegne av saksordføreren, Odd Henriksen, for et godt og konstruktivt samarbeid med denne saken. Det er bred enighet i hele komiteen om at vår kraftintensive industri er en viktig og framtidsrettet næring. Skal denne næringen kunne utvikle seg videre i Norge, trenger næringen gode rammevilkår – og energi er et fortrinn som vi har i Norge.

Vår industri er i det alt vesentlige bygd opp rundt vannkraft og er av den grunn en av verdens mest miljøvennlige industrier. For Norge blir det viktig å holde fast på at vi skal bruke vår kraft til å produsere produktene verden har behov for, med et av verdens minste karbonavtrykk. Verden trenger metall, og skal vi sammen nå våre utslippsmål, er norsk produksjon viktig.

Vår industri er ikke bare miljøvennlig. Den er også en pådriver innen ny teknologi. Industrien jobber aktivt med å redusere sine utslipp. Videre er norsk industri hele tiden på jakt etter å produsere sine produkter mest mulig energieffektivt. Vår teknologi og våre miljøkrav til industrien har gjort den svært effektiv, miljøvennlig og konkurransedyktig. Her har vi muligheten til å eksportere ikke bare rene metaller, men også teknologi.

Vår industri er, som sagt, avhengig av gode rammevilkår. For store bedrifter med høy brukstid er altså ikke bare strømpriser viktig. Like viktig er det at kostnadene for nettleie er så lave som mulig.

Vårt kraftnett er i stor endring. Det er behov for betydelige investeringer i nettet. Først og fremst skyldes dette at deler av nettet har behov for vedlikehold. I tillegg kommer ny produksjon av fornybar energi og nytt forbruk. I løpet av nærmeste framtid skal tredje elmarkedspakke innføres, og i mai 2014 la Reiten-utvalget fram sin rapport «Et bedre organisert strømnett». Videre er det gitt konsesjon til å bygge ut to nye utenlandskabler.

Alle disse investeringene i nettet vil gjøre at nettkostnadene øker. Kostnadene med å drifte nettet må betales av kundene, og kostnadene må fordeles etter beste evne gjennom forskjellige nettariffer.

Hovedprinsippene i norsk lovgivning er at tariffene skal basere seg på ikke-diskriminerende og objektive vilkår og utformes slik at de i størst mulig grad gir brukerne av nettet signaler om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Tariffene skal differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. Tariffene skal også fastsettes slik at de gir nettselskapene nødvendige inntekter til dekning av kostnader innenfor tildelt inntektsramme og dekning av kostnader til overliggende nett.

Med ovennevnte begrunnelse har Statnett lansert en egen tariffmodell for storforbrukere med høy brukstid. Industrien tarifferes individuelt basert på sitt bidrag til systemdriften. I tillegg til nærhet til kraftproduksjon differensieres det ut fra om industrien har lang brukstid, høyt og stabilt forbruk om sommeren, og om bedriften har lite variasjon i forbruket innenfor døgnet.

Inndeling i kundegrupper påvirker kostnadsfordelingen. I sentralnettet gis forbruk som er samlokalisert med produksjon, en lavere tariff enn forbruk i rene uttakspunkt. Videre er det slik at regionalnettselskap som har store brukere med høy brukstid i sitt nett, får tariffreduksjon basert på nettmessige forhold etter kriteriene i Statnetts tariffmodell. De aller fleste regionalnettselskap viderefører tariffreduksjonen basert på nettmessige forhold til storforbrukere med høy brukstid tilknyttet sitt nett. Denne modellen benyttes fordi industrien bidrar til jevn bruksprofil og at vi får en effektiv nettutnyttelse. Industrien bidrar til å stabilisere kraftsystemet, noe som medfører reduserte systemkostnader og mindre behov for investeringer i nettet i framtiden.

Komiteen mener at Statnetts modell for sentralnettet er god og godt begrunnet. En del av vår industri ligger ikke i sentralnettet, men i regionalnettet. Komiteen oppfordrer regionalnettselskapene til å videreføre tariffen i sitt nett. Dersom dette gjøres basert på nettmessige forhold, vil prissignalene bli forutsigbare.

Flertallet i komiteen er av den oppfatning at en enhetlig modell for fastsetting av tariffer for storforbrukere med høy brukstid kan bidra til å øke forutsigbarheten for næringen. Samtidig mener flertallet at et forskriftsfestet tak for fastleddet/fast tariffmodell for storforbrukere i regionalnettet og sentralnettet kan være i strid med nettmessig begrunnede tariffer og sette på spill den tariff som industrien har i dag. Differensierte priser må begrunnes individuelt og fastsettes individuelt. En enhetlig tariffmodell vil innebære at store forbrukere bidrar for lite til å dekke kostnadene i regionalnettet. Disse kostnadene vil i stedet måtte dekkes av de øvrige forbrukerne i regionen. Flertallet støtter derfor ikke de framlagte forslagene i denne saken.

Høyre ønsker en framtidsrettet og konkurransedyktig norsk industri, som kan bygge på det fantastiske utgangspunktet som ligger i vår unike tilgang på vannkraft og fornybar energi. Med et stort kraftoverskudd i årene som kommer, ligger alt til rette for ny industriutvikling i Norge framover. Både i dag og i framtiden vil det finnes mange grønne arbeidsplasser i norsk industri.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:46:32]: (ordførar for sak nr. 4): Når det gjeld representantforslaget frå stortingsrepresentantane Per Rune Henriksen, Terje Aasland og Truls Wickholm om eit betre organisert strømnett, er komiteens fleirtal av den meininga at forslaget, slik det framkjem i Dokument 8:36, blir varetatt, jf. svar frå olje- og energiministeren, òg i forbindelse med den varsla stortingsmeldinga om energipolitikken – så det seier eg ikkje så mykje meir om. Men eg ønskjer å seie noko om nett og nettariffar.

Dei nærmaste åra skal det gjerast store investeringar i heile kraftsystemet i Noreg. Berre i sentralnettet er anslaget for investeringane per i dag på mellom 50 og 70 mrd. kr fram til 2020. Tilsvarande beløp eller meir skal investerast i regionalnett og distribusjonsnett. Etterslepet i nettinvesteringane er stort, noko den raud-grøne regjeringa gjorde lite eller ingenting med. Nyleg blei det også gitt konsesjon for to nye utanlandsforbindelsar. Meir uregulerbar kraft skal matast inn i kraftnettet, og det gir også auka utfordringar for nettdrifta. Vidare skal det investerast mellom 10 og 15 mrd. kr i automatiske målaravlesarar, AMS, som vil gi større fleksibilitet på forbrukarsida.

Det er òg sett i gang eit arbeid med endringar i energilova knytt til gjennomføringa av EUs tredje energimarknadspakke, der ei viktig problemstilling i gjennomføringa av rettsaktene er grensedraginga mellom transmisjonsnett og distribusjonsnett.

Når det gjeld tariffar i dag og for framtida, vil det enkelte nettselskapet sjølv ha ansvaret for å utarbeide tariffar i tråd med gjeldande prinsipp. Hovudprinsippa i norsk lovgiving, som også gjennomfører EØS-rettslege krav i el-marknadsdirektivet og forordninga om grensekryssande krafthandel, er at tariffane skal baserast på ikkje-diskriminerande og objektive vilkår og utformast slik at dei i størst mogleg grad gir brukarane av nettet signal om ei effektiv utnytting og utvikling av nettet. Tariffane kan differensierast etter objektive og kontrollerbare kriterium baserte på relevante nettforhold. Tariffane skal også fastsetjast slik at dei gir nettselskapa nødvendige inntekter til dekning av kostnader innanfor tildelt inntektsramme og dekning av kostnader til overliggjande.

Komiteen peikar i innstillinga på at i Statnetts prisstrategi for perioden 2014–2018 er det frå og med 2015 ut frå ei nettmessig grunngiving lansert ein eigen tariffmodell for SFHB. Industribedriftene blir tarifferte individuelt basert på eige bidrag til systemdrifta.

Grunnen for denne modellen er at industrien bidreg til ein jamn forbruksprofil og ei effektiv nettutnytting. Industrien bidreg til å stabilisere kraftsystemet, noko som fører med seg reduserte systemkostnader og mindre behov for investeringar i nett i framtida. I tillegg vil store forbrukarar med høg brukstid kunne vere med og stabilisere nettet og redusere utfordringar i nettdrifta som følgje av meir innmating av uregulerbar kraftproduksjon og auka kraftutveksling med utlandet. Etter Statnetts syn er dette særleg relevant i sommarmånadene.

Utgangspunktet er at alle kundar som er knytte til nettet, skal bidra til å dekkje kostnadene i nettet. Inndeling i kundegrupper påverkar kostnadsfordelinga mellom kundane. Nettselskapet skal uansett hente inn inntektsramma si og kostnadene til overliggjande nett gjennom tariffane. Dersom ei kundegruppe betaler mindre av nettkostnadene, må ei anna kundegruppe betale meir.

Ein samla komité viser til at for SFHB er kraftkostnadene eit vesentleg kostnadselement. SFHB konkurrerer i den globale marknaden og har behov for føreseielege, ikkje-diskriminerande nettariffar. Kriteria for differensiering skal sikre likebehandling, vere føreseielege og baserte på objektive kriterium.

Komiteens medlemer frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti er av den oppfatninga at ein einskapleg modell for fastsetjing av tariffar for SFHB-ar kan bidra til å gjere det meir føreseieleg for næringa. Samtidig er desse medlemene av den oppfatninga at eit forskriftsfesta tak for fastledda/fast tariffmodell for SFHB i regional- og sentralnettet kan vere i strid med nettmessige grunngivne tariffar.

Ein samla komité registrerer at Statnett også gir tariffreduksjon basert på nettmessige forhold til regionalnettselskap med SFHB-tilknyting, og oppfordrar regionalnettselskapa til å ta omsyn til dette i si tariffering av SFHB. Komiteen ser positivt på dette.

Forslaga i Dokument 8:24 S blir derfor ikkje støtta, og komiteen rår til at forslaga blir lagde ved protokollen.

Per Rune Henriksen (A) [11:51:21]: Først noen ord om ekspertutvalget og vårt ønske om en debatt om organiseringen av strømnettet. Arbeiderpartiet ønsker en organisering av nettet som sikrer at vi får gjennomført nødvendig opprustning og utbygging og en sikker drift.

Jeg synes det blir litt underlig når representanten Grimstad påstår at den rød-grønne regjeringen ikke gjorde noe – og nå ser vi resultatene strømmer på, med AMS, nye utenlandskabler osv. Hvis det er slik at representanten Grimstad tror at dette er noe man fikser på et par måneder, tror jeg han bør realitetsorientere seg litt. Alle disse sakene ble forberedt under den rød-grønne regjeringen. Vi la fram en nettmelding. Det var også den rød-grønne regjeringen som satte ned det ekspertutvalget som nå er kommet med sine forslag, som vi ikke har tatt stilling til nå, men som vil endre organiseringen av nettdriften i framtiden.

Vi ønsker at Stortinget får mulighet til å ta en bred og helhetlig debatt om de problemstillingene og de løsningene som Reiten – gjennom ekspertutvalget – peker på, og dermed kunne gi statsråden både signaler om og mandat til å foreslå de nødvendige endringene som må foretas. Det får vi ikke, men vi har forventninger om at vi får tatt en slik debatt i nær framtid, når vi får lovforslag til behandling. Vi tror nok at selve energimeldingen vil ta lengre tid, men vi regner med at det kommer lovforslag som vedrører denne saken, i god tid før en energimelding.

Så til nettariffer. Jeg synes at både representanten Bru og representanten Grimstad har argumentert veldig sterkt og godt for at vi skal vedta de forslagene som Arbeiderpartiet – sammen med flere andre partier – har fremmet her. Det er bred enighet om at store forbrukere med høy brukstid er til nytte for nettet. Det er bred enighet om at Statnetts modell er en god modell, ikke bare for sentralnettet, men også for de bedriftene som ligger i regionalnettet. Og det er bred enighet om at nettselskapene skal fastsette tariff på grunnlag av gjeldende prinsipper. Men det er nettopp disse gjeldende prinsippene vi ønsker at det skal gjøres noe med, nemlig at man viderefører de prinsippene som Statnett bygger sin nettariff på, til regionalnettsiden.

Hensikten med forslagene er å gi en viktig næring forutsigbare betingelser. Vi har fått en lang liste over hvorfor denne næringen er nyttig, hvorfor vi trenger den i Norge. Arbeiderpartiet ønsker å sikre at disse bedriftene får likeverdige forhold, uavhengig av om de av forskjellige – og i noen grad tilfeldige – årsaker ligger i sentralnett eller i regionalnett.

Som sagt synes jeg at både gjennom innstillingen og gjennom innleggene her i dag har regjeringspartiene i realiteten uttrykt full støtte til forslagene. Men når man da ikke kan være med og vedta disse forslagene, må man finne på noe lurt å si, og da kommer det en eventyrlig setning i innstillingen – som også har blitt gjentatt i innleggene her i dag:

«Samtidig er disse medlemmer av den oppfatning at et forskriftsfestet tak for fastleddet/fast tariffmodell for SFHB i regional- og sentralnettet kan være i strid med nettmessig begrunnede tariffer.»

Jeg forstår ikke hvor dette taket kommer inn i bildet. Vi har ikke foreslått noe tak på noen som helst tariffer. Vi har foreslått en enhetlig modell for beregningen av disse tariffene, som det enkelte nettselskap skal forholde seg til.

Vi har også foreslått – som et annet forslag – at de bedriftene som dette gjelder, kan legges inn i sentralnettet. Det kan også være en løsning på dette. Men vi registrerer at her vil man fra regjeringspartienes side gjerne si a, men ikke b. Vi konstaterer at vi ikke når fram med dette – til stor skuffelse for den industrien som dette gjelder.

Med dette tar jeg opp forslagene i innstillingene, forslag som Arbeiderpartiet har sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Per Rune Henriksen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:56:43]: Når det gjelder representantforslaget om å be regjeringa legge fram en sak om hvordan rapporten «Et bedre organisert strømnett» skal følges opp, ser vi det som naturlig at dette følges opp i den bebudede energimeldinga og blir et sentralt element der. Statsråden har i tillegg sagt at han vil følge opp eventuelle lovforslag på ordinær måte.

Deler av rapporten har naturlig nok skapt debatt, og noen av forslagene vil etter vårt syn gi store konsekvenser. Det gjelder særlig i spørsmålet om å skille mellom nettvirksomhet og aktiviteter knyttet til kraftproduksjon. Vi ser fram til å få belyst ulike elementer i rapporten og debattert dette og andre spørsmål på en grundig måte.

Nettselskapene har stor frihet til å sette sine tariffer. Den enkelte konsesjonær har ansvar for tariffering i samsvar med lov, forskrift og konsesjoner. Det innebærer klare krav, både ut fra bærende prinsipper i norsk rett og ut fra regler i EU, om at tariffene må være nettmessig begrunnet, objektive og ikke-diskriminerende.

I Statnetts prisstrategi for perioden 2014–2018 er det lansert en egen tariffmodell for store forbrukere med høy brukstid, SFHB. Disse bedriftene tarifferes ut fra sitt individuelle bidrag til systemdriften. I tillegg til nærheten til kraftproduksjon differensieres det ut fra om industrien har lang brukstid, høyt og stabilt forbruk om sommeren, og om bedriften har lite variasjon i forbruket innenfor døgnet.

Hensikten med rabatten er å gi alle SFHB incentiver til fleksibilitet og stabilitet, noe som er nyttig for sentralnettet. For at incentivene skal virke, er det viktig at rabatten treffer alle aktørene som kan bidra, også dem i regionalnettet.

Statnett gir også rabatt til regionalnettselskap med SFHB tilknyttet. Av ca. 40 SFHB er nærmere 30 tilknyttet regionalnettet. Statnett oppfordrer regionalnettselskapene til å videreføre tariffreduksjonen. De aller fleste regionalnettselskapene viderefører rabatten, men ikke alle. Noen SFHB har klart å etablere avtaler som sikrer dem sentralnettbetingelser, selv om de er tilknyttet regionalnettet, mens for andre gir regionalnettselskapenes tariffutforming en merkostnad. Dette innebærer en ulik behandling av bedrifter.

Jeg mener derfor at det er grunn til å oppfordre de regionale nettselskapene som ennå ikke gjør det, til å videreføre tariffen. Dersom regionalnettselskapene viderefører rabatten som de får for å ha SFHB tilknyttet, vil prissignalene nå ut til de aktuelle kundene.

Utgangspunktet er at alle kunder som er tilknyttet nettet, skal bidra til å dekke kostnadene i nettet. Dersom det skulle innføres en enhetlig tariffmodell, vil det innebære at store forbrukere bidrar mindre til å dekke kostnadene i regionalnettet. Disse kostnadene forsvinner ikke, men vil da måtte dekkes av det øvrige forbruket i regionen. Det betyr at en velter en utgift over på små og mellomstore bedrifter samt på privatmarkedet.

Jeg mener dagens tariffmodell både har sine klare begrensninger og sine fordeler. Jeg er imidlertid usikker på hvordan det ville bli oppfattet om myndighetene påvirket Statnetts tariffstrategi for enkeltkunder eller grupper av slike. En oppfordring til regionalnettselskapene om å videreføre rabatten er nok derfor å foretrekke framfor en forskriftsfestet tariffmodell for SFHB i regionalnettet.

Marit Arnstad (Sp) [12:01:34]: Mine kommentarer kommer først og fremst til å handle om Innst. 190 S for 2014–2015 om et bedre organisert strømnett.

Jeg tror vi alle kan være enige om at det kommer til å være noen utfordringer i strømnettet framover, både når det gjelder framtidige investeringer og organisering, og i og for seg også tilpasninger til EU-regelverk som vi vet kommer.

Men jeg synes det er viktig å starte med det som også det såkalte Reiten-utvalget startet med, nemlig at Norge har et godt fungerende kraftsystem. Vi har høy leveringssikkerhet, vi har god kvalitet, og vi har også god beredskap. Dessuten er svært mange av nettselskapene også veldig effektive, og det er også slik at det er mange av de små og mellomstore som er mest effektive. Jeg synes det er viktig å ta det først, som utgangspunkt, slik at en ikke overproblematiserer tilstanden til det norske kraftnettet.

Jeg tror nok at Norge etter hvert blir nødt til å gjøre noen tilpasninger til EU, men på dette området har Norge aldri hatt en full korrelasjon med EU, verken når det gjelder regelverksutviklingen eller den faktiske organiseringen. Derfor bør vi, og kan vi også, benytte mulighetene til nasjonal tilpasning. Det er i alle fall ingen grunn til at vi på dette området, under dekke av å skulle tilpasse oss EU, skal velge å ha et strengere regelverk enn det resten av Europa måtte ha. Det synes jeg også en skal vurdere nøye i forhold til Reiten-utvalget: om rapportens forslag går lenger enn det som er nødvendig etter EU-regelverket.

Jeg tror også at en skal erkjenne at det er store utfordringer når det gjelder investeringsbehov, og at mange av disse investeringsutfordringene er ganske komplekse. Men da er det viktig å få sagt at mange av disse utfordringene ikke er knyttet til distriktene, de er ikke knyttet til de minste selskapene, men de er knyttet særlig til sentralnettet, og de er knyttet til de bynære områdene. Så en omorganisering, hvis en ønsker å drive fram det i årene framover, vil ikke nødvendigvis gi større slagkraft når det gjelder en del av de investeringene som vi står foran.

Senterpartiet synes det hadde vært viktig og fornuftig om vi fikk en bred, helhetlig debatt i Stortinget om oppfølgingen av Reiten-utvalgets anbefalinger. Mange av de spørsmålene som behandles der – hvis de blir gjennomført – kan ha langsiktige og irreversible konsekvenser når det gjelder det norske kraftnettet. Det er rett og slett noen viktige og avgjørende prosesser som foregår, og da ville det også vært naturlig at Stortinget fikk diskutere det på bred basis. Derfor støtter Senterpartiet forslaget om at det bør legges fram en egen sak for Stortinget. Jeg skjønner at noen mener at det kan ivaretas gjennom en energimelding. Den bebudede energimeldingen må, slik som Senterpartiet ser det, etter hvert bli ganske bred og ganske omfattende. Jeg mener at muligheten for å legge fram en egen sak for Stortinget om oppfølgingen av Reiten-utvalget, hadde vært fornuftig.

Jeg synes i alle fall det er veldig viktig at departementet og regjeringen ikke forskutterer endringer som i seg sjøl tvinger selskapene til omorganisering – at man tvinger fram forslag som er irreversible, og som en ikke har fått drøftet på bred politisk basis. Jeg har bare lyst til å nevne ett eksempel der, og det er spørsmålet om funksjonelt skille. Det er et spørsmål som i alle fall bør drøftes politisk, og der en ikke må forskuttere noen av de helhetlige drøftingene Stortinget bør gjennomføre. Senterpartiet ser på spørsmålet om funksjonelt skille også som et spørsmål som kan bety endringer som er byråkratiske og fordyrende. KS Bedrift har beregninger som viser at det kan gi merkostnader for bransjen som sådan.

Utgangspunktet for det norske kraftnettet er godt. Investeringsbehovene framover er store. Det foregår noen viktige og helt avgjørende prosesser i departementet og i bransjen, og det er behov for at også Stortinget får drøfte det på bred basis. Det forslaget som foreligger, om at regjeringen skal legge fram en sak om hvordan rapporten «Et bedre organisert strømnett» skal følges opp, er et godt forslag.

Ola Elvestuen (V) [12:06:59]: (komiteens leder): Jeg har først lyst til å slå fast at norsk kraftkrevende industri – prosessindustrien – er en viktig del av Norges klimavennlige framtid. Det er en viktig del av det bidraget vi kan gjøre internasjonalt med så mye energi fra fornybare energikilder som vi har i Norge. I denne saken er disse bedriftene for utenforstående kanskje litt kryptisk benevnt som SFHB, altså store forbrukere med høy brukstid.

Det skal gjøres, og det gjøres, store investeringer i det norske nettsystemet. Det gjøres på grunn av et betydelig etterslep, og det gjøres på grunn av økt produksjon. Elsertifikatene – de grønne sertifikatene – gjør at det må bygges ut mye nettkapasitet. Det gjøres også fordi det er et nytt forbruk, enten det gjelder forbrukersiden med mengden av elbiler som skal håndteres inn i et system, vedtak om elektrifisering offshore, eller å utvikle ny, norsk kraftkrevende industri. Så har vi selvfølgelig vedtakene om utenlandskabler, som vil føre til nye investeringer. Dette skal selvfølgelig også betales, og det gjør at det blir økte kostnader.

Et nytt system gir også et økt balanseringsbehov, som disse store forbrukerne med høy brukstid også kan bidra til. Da er det, som flere også har påpekt, både riktig og viktig at Statnett i sin prisstrategi ut fra en nettmessig begrunnelse har en egen tariffmodell som gir rabatter inn i kraftkrevende industri. Det er også riktig og viktig at de gir den samme rabatten inn i de regionale selskapene med en anbefaling om at dette videreføres også ned til bedrifter innenfor deres nett. Det er mange bedrifter som får denne fordelen, også når de ligger innenfor ansvarssonen for regionalnettselskapene.

Men noen ytterst få får det ikke. Det er av hensyn til dem problemstillingen tas opp, for det er jo, som det er påpekt av flere her, noen som skal betale for oppgraderingen, og når noen bedrifter som er store i forhold til selskapene de opererer innenfor, betaler mindre, må andre betale mer.

Fra Venstres side sier vi ikke at dette ikke er et veldig viktig spørsmål for de bedriftene det gjelder, og det er riktig å ta opp problemstillingen. Vi mener at dette bør adresseres i energimeldingen som kommer, men det bør også adresseres i forbindelse med oppfølgingen av Reiten-utvalget, altså i saken om et bedre organisert strømnett.

Ingunn Gjerstad (SV) [12:10:52]: Mellom dei mest verdifulle fortrinna som det langstrakte landet vårt – med høge fjell, djupe dalar og djupe fjordar – har, er krafta vår. Ho er i ei klasse for seg. Vi er verdsleiande når det gjeld fornybar energi gjennom vasskraft, og vi har eit stort potensial til å gå i front med fleire fornybare energiformer, som sol og vind, noko SV har føreslått i fleire samanhengar.

Vi sosialistar er nok naturleg nok opptekne av at verdiane som blir skapte, skal koma folket til gode. Korleis all denne krafta no og framover kan bli distribuert og organisert til beste for folk og næring, er viktig. At denne eine saka om rapporten «Et bedre organisert strømnett» skal leggjast fram for Stortinget til grundig debatt, synest eg at representantane Per Rune Henriksen og Marit Arnstad har argumentert godt for.

Eg er ikkje roa av at statsråd Tord Lien har skrive brev til komiteen der han gjev til kjenne at han deler Reiten-utvalets verkelegheitsbeskriving og vurdering av utfordringar ved dagens struktur og organisering av nettverksemda. Eg kjenner at eg blei litt uroa for at forslaga i rapporten kan gje eit systemskifte som kan trua både beredskap og kompetanse som trengst for å vareta forsynings- og samfunnssikkerheita i denne viktige sektoren.

Den tilstundande utbygginga av nettet, og eigarskap og struktur, er så store og viktige spørsmål at Stortinget skal handsama dei. Derfor er vi med på å be om ei sak om korleis rapporten kan bli følgd opp, saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Den andre saka, om nettariffar, har det òg vore greitt gjort greie for av fleire. Der står vi saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet om forslag 1 og med Arbeidarpartiet om forslag 2.

Statsråd Tord Lien [12:13:14]: Høsting av naturkreftene i de norske fossene gjennom vannkraftproduksjon og deretter kraftforedling innerst i norske fjordarmer var grunnlaget for det moderne Norge. Det var grunnlaget for den velferdsstaten vi lever i i dag.

Det var historien – nåtiden viser at det går godt i kraftforedlende industri, og jeg er glad for å se det som åpenbart er en gjensidig forståelse for den gjensidige avhengigheten som finnes mellom kraftprodusenter og kraftforedlere i Norge. Jeg har lyst å si, som noen har vært inne på, at både alle produsenter og alle forbrukere, små og store, er tjent med at vi både produserer og driver transmisjon og distribusjon av elektrisk kraft på en kostnadseffektiv måte – og det gjør vi.

Representanten Arnstad pekte på at både de store og mange av de små nettselskapene driver svært godt – det er helt riktig. Men det er noen av de små som ikke driver like godt. Samtidig vet vi – som representanten Elvestuen og flere andre har pekt på – at vi står overfor et stort investeringsbehov i både transmisjonsnettet og distribusjonsnettet i årene som er foran oss. Det drives fram av ny produksjon, som jeg har inntrykk av at et stort flertall – om ikke et enstemmig storting – er for. Vi skal produsere mer fornybar energi i Norge. Det må flyttes fra der det produseres, til der det skal brukes.

Vi vet også at vi står overfor et nytt forbruksmønster – et forbruksmønster som utvikler seg. Vi har tidligere først og fremst vært bekymret for om vi klarer å flytte store nok volum inn til de store befolkningssentrene i Norge – nå vet vi at mer og mer kommer til å handle om å klare å flytte nok effekt på et momentant tidspunkt.

I tillegg skal alle norske nettselskaper begynne med noe helt nytt. De skal begynne med å bli leverandører av også digitale tjenester gjennom AMS, Avanserte måle- og styringssystemer.

Så har jeg lyst å si én ting: Jeg er, i likhet med representanten Arnstad, EU-motstander. Det betyr ikke at jeg er imot alt som kommer fra EU, men det betyr i hvert fall at jeg noen ganger mener at det er behov for å gå lenger enn EU gjør. Og i et land hvor vi har rundt 140 nettselskaper for å levere strøm til rundt fem millioner borgere, mener jeg det kan være behov for å gå lenger enn EU har gjort.

Det var Ola Borten Moe som satte ned det ekspertutvalget som tidligere olje- og energiminister fra Senterpartiet Eivind Reiten ledet. Det var Ola Borten Moe, fra Senterpartiet, som valgte de andre medlemmene. De har laget en rapport som jeg og flere andre har lest med stor interesse. Og som flere har vært inne på, er jeg langt på vei enig i både måten Reiten beskriver virkeligheten på og de vurderingene som han og utvalget gjør rundt behovet for framtidig utvikling. Og jeg kan her og nå love representantene Arnstad og Henriksen – i og med at Reiten-utvalget også tar til orde for lovendringer, bl.a. i den retningen som flere har vært inne på, rundt selskapsmessig og funksjonelt skille – en vurdering av lovendringer rundt selskapsform. Så vil vi selvfølgelig måtte legge fram en sak for Stortinget. Denne regjeringen tror ikke at den kan endre lovene selv.

I den anledning vil vi også vurdere hvilke andre deler av Reiten-utvalgets anbefalinger vi skal ta opp, og gi Stortinget mulighet til å diskutere de forholdene. Jeg tror vi får rik anledning til å diskutere disse og relaterte spørsmål i Stortinget om ikke så altfor lenge. Det er ikke sånn – som enkelte har indikert – at jeg har tatt til orde for at disse store tingene rundt Reiten-utvalget skal vente til energimeldingen. Tvert imot mener jeg at det haster, og min intensjon er å informere Stortinget om dette arbeidet og invitere Stortinget til å gjøre eventuelle vedtak i god tid før vi skal behandle energimeldingen.

Når det gjelder tariffene, begynner jeg å få litt dårlig tid til å snakke om det nå, men hovedprinsippene er nettopp det Arbeiderpartiet etterspør, nemlig at tariffer skal baseres på ikke-diskriminerende og objektive vilkår, uansett hvilket nettnivå de ligger i.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Rune Henriksen (A) [12:18:30]: Det som statsråden avsluttet sitt innlegg med, er nettopp det som er hele poenget. Vi ser i dag at for en rekke bedrifter som er helt like både når det gjelder nettnytte og andre nettmessige forhold, blir disse hensynene for noen tatt ved utregningen av tariffene, andre steder blir de ikke det.

Det har lenge vært en diskusjon om nettariff for denne typen bedrifter. Statnett har nå utviklet en slik modell, som fungerer veldig bra. Det blir gitt reduksjon i nettariffen til regionalnettet som vi ønsker også skal komme de bedriftene som er tilknyttet regionalnettet, til gode. Det gjør det ikke i alle tilfeller. Det er Arbeiderpartiets henseende. Hvorfor vil ikke statsråden gå videre på dette?

Statsråd Tord Lien [12:19:38]: La meg begynne med å gjenta det jeg sa i stad: Jeg opplever at det er en betydelig gjensidig forståelse av den gjensidige nytten av hverandre mellom kraftprodusenter og distributører og kraftforedlere ute i Norge. Det bidrar også til at de aller fleste regionalnettseierne som har store forbrukere med høy brukstid i sitt nett, viderefører rabatten som Statnett har gitt.

En forskriftsfestet fast tariffmodell for denne typen bedrifter, som Arbeiderpartiet tar til orde for, kan synes å være i strid med ikke-diskriminerende vilkår. Når det er sagt, er det også sånn at Statnett gir disse regionale nettselskapene en rabatt fordi de har denne typen industribedrifter i sitt nett, og oppfordrer disse aktørene til å videreføre denne rabatten til industrien. Dersom industrien føler at de ikke blir behandlet på objektive og ikke-diskriminerende vilkår, kan de klage til NVE.

Marit Arnstad (Sp) [12:20:58]: Denne regjeringen har hatt et varierende forhold til hva en legger fram for Stortinget eller ikke. Strengt tatt kunne en jo avgjøre 23. konsesjonsrunde sjøl, men så legger en fram en sak om iskanten allikevel.

På dette området er jeg litt i stuss om hvor stor sak som egentlig kommer til Stortinget omkring framtidas strømnett. For sjøl om funksjonelt skille krever en lovendring, er det en rekke forslag i Reiten-utvalgets rapport som ikke krever reelle lovendringer, og som departementet strengt tatt kunne forskottere og ta egne avgjørelser på uten å konsultere Stortinget som sådant. Det ville ha vært uheldig, og jeg er veldig glad for at statsråden sier at han vil gi Stortinget rik anledning til å drøfte denne saken også gjennom en egen sak. Men spørsmålet er: Hvorfor er det da så vanskelig å stemme for et forslag i dag om at man får en egen sak til Stortinget omkring disse spørsmålene?

Statsråd Tord Lien [12:21:56]: Representanten Arnstad er utmerket godt klar over at jeg har ikke lov å stemme i Stortinget allikevel, så min stemmeforklaring må nok dessverre utgå til en eventuell senere anledning.

Jeg har lyst til å si at jeg har vært tydelig på hele tiden at vi har tenkt å legge fram en sak om de eventuelle lovendringene, selvfølgelig. Det må vi gjøre – regjeringen har ikke anledning til å endre lovverket selv, og det er en lang rekke av de tingene Reiten-utvalget peker på, som kan måtte kreve lovendring, særlig spørsmålet om organisering av eierskapet, som representanten Arnstad selv var inne på.

I den anledning mener vi det er naturlig også å informere Stortinget om hvordan vi har tenkt å håndtere andre elementer i Reiten-utvalget. Det har vi til hensikt å gjøre så snart vi blir ferdig med det interne arbeidet i Olje- og energidepartementet med disse spørsmålene.

Ola Elvestuen (V) [12:23:02]: Svaret i forhold til Reiten-utvalget og kommentaren fra statsråden på talerstolen er jeg veldig godt fornøyd med, og jeg forventer at man her får en sak som omhandler det rent lovmessige, men også bredere sider ved Reiten-utvalget, som jo også har vært varslet fra denne talerstolen tidligere fra statsråden.

Men så blir det mer spesifikt spørsmålet som vi nå har i det andre forslaget, altså forholdet for bedrifter innenfor regionalnettet som ikke får videreført den rabatten som er anbefalt fra Statnett. Da blir mitt spørsmål om statsråden ser det som naturlig også å omtale denne problemstillingen i forbindelse med energimeldingen eller oppfølgingen av Reiten-utvalget.

Statsråd Tord Lien [12:23:53]: La meg først si takk til representanten Elvestuen, som er godt fornøyd med noen av de tingene jeg har sagt. Jeg er også godt fornøyd med den tette samhandlingen vi har for å legge til rette for det grønne skiftet. Økt produksjon og mer effektiv distribusjon av kraft henger unektelig nært sammen.

Så er det også sånn, som jeg vet at representanten Elvestuen er opptatt av, at å produsere mer kraft er ikke nok. Vi må bruke den smartere og bedre også, bl.a. for å videreutvikle en verdensledende industri. Dette vet jeg at både produsenter og industrien selv er opptatt av, og det er selvfølgelig noe vi kommer til å adressere i energimeldingen.

Men så har jeg også lyst til å si at vi har et regelverk i dag som er nettopp det mindretallet etterspør. Dersom industribedrifter ikke føler at de blir rettferdig behandlet på objektive vilkår, har de i dag muligheten til å klage det inn for NVE. Jeg er selvfølgelig glad for at vi har den muligheten.

Terje Aasland (A) [12:25:08]: Jeg har lyst til å følge opp spørsmålet fra representanten Marit Arnstad, som jeg synes var godt. Olje- og energiministeren hadde et godt innlegg om framtidens utfordringer knyttet til norsk energiforsyning, hvor det bl.a. ble trukket opp endringene knyttet til mer og mer effektuttak, og jeg tror også kundeforholdet knyttet til kvalitet og leveringssikkerhet. Selv om vi i utgangspunktet har et godt nett i Norge i dag, kommer det til å øke i tiden framover, ikke minst fordi forbruket blir konsentrert om korte tidsperioder rundt effektuttak osv.

Da synes jeg det er litt underlig at det ekspertutvalget tar opp i seg om et bedre organisert strømnett for en framtid, ikke blir lagt fram for Stortinget i sin helhet til drøfting gjennom en stortingsmelding før en går på de konkrete endringene. Jeg hører liksom ikke et godt argument. Kan statsråden trekke fram det viktigste argumentet for nettopp å si nei til en stortingsmelding?

Statsråd Tord Lien [12:26:13]: Når først flertallet sier at de er godt fornøyd med olje- og energiministeren og så mindretallet sier at olje- og energiministeren holder et godt innlegg, blir jeg bekymret. Men det er greit.

La meg først adressere det representanten Aasland sier, som er helt riktig: Effektutfordringene kommer til å bli større. Det betyr at vi må bygge mer og mer robust nett, det er helt riktig. I det ligger det også at i en situasjon hvor vi får stadig mer ikke-regulerbare energikilder inn i vårt kraftsystem, vil det bli behov for å løfte opp og fjerne det mantraet som har ligget noen år nå om at de store vannkraftutbyggingers tider er forbi. Det må løftes vekk. Vi trenger også mer stor vannkraft i Norge i tiden framover, nettopp for å balansere kraftsystemene våre.

Så har jeg bare lyst til å si at jeg er mer opptatt av å vise handlekraft enn av å snakke om handlekraft. Årsaken til at jeg mener at vi nå må gå videre i arbeidet med Reiten-utvalget, er at dette har vært en del av det offentlige ordskiftet lenge. Nå er det på tide å handle. Stortinget vil bli invitert til både å si sin mening og gjøre de beslutninger som må til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) [12:27:37]: For mange vil saka i dag verka både vanskeleg og krevjande å forhalda seg til, men for oss som er opptekne av den kraftforedlande industrien, er saka om likeverdige nettariffar i regionalnettet og sentralnettet for store forbrukarar med høg brukstid heilt opplagt.

Årsaka til at ein hamna i ein situasjon i mitt fylke der den kraftforedlande industrien får eit påslag i millionklassen, er at vi har bygd nytt sentralnett gjennom fylket. Dette sentralnettet har fått ein annan trasé mange stader enn kva sentralnettet hadde før. Dette igjen fører med seg at store forbrukarar med høg brukstid, f.eks. den kraftforedlande industrien, ikkje lenger kan kopla seg direkte på sentralnettet.

Kvifor er det så viktig å kopla seg på sentralnettet? Det er ofte det første spørsmålet du får. Jo, det er faktisk så enkelt at Statnett i sin prisstrategi for perioden 2014–2018 ut frå nettmessig grunngjeving har lansert ein eigen tariffmodell for store forbrukarar med høg brukstid. I tillegg til nærleiken til kraftproduksjonen vert det differensiert ut frå om industrien har lang brukstid, høgt og stabilt forbruk om sommaren, og om bedrifta har lite variasjon i forbruket innanfor døgnet. Dette betyr i praksis at den kraftforedlande industrien, som er storforbrukar av straum, får føreseielegheit og likeverdige forhold. Det igjen gjer at vi kan produsera i Noreg.

Litt til produksjonen av meir fornybar energi, som fleire har nemnt her i innlegga sine. Vi treng ikkje meir kraft, vi, i mitt fylke – vi eksporterer kraft ut av fylket. Vi treng heller ikkje alle dei krokvegane som det nye sentralnettet hadde, og den styrken. Men det var for å avhjelpa fylka nord og sør for oss. Er det verkeleg så rettferdig at innbyggjarane og bedriftene skal betala for at vi skal eksportera ut av fylket vårt?

Den største utfordringa med det Dokument 8-forslaget som ligg, var dersom det var i strid med EØS-reglane. Det har norsk industri gjort ein god jobb med å avklara, og det er ikkje i strid med EØS-reglane.

Den kraftforedlande industrien er ein viktig del av klimavennleg produksjon i Noreg, men regjeringa – godt følgt av Kristeleg Folkeparti og Venstre – vil ikkje leggja til rette for at den vert verande i Noreg. At regjeringspartia hamna der, er slett ikkje overraskande. Men at Venstre og Kristeleg Folkeparti òg vende ryggen til f.eks. Elkem Bremanger og Hydro i Høyanger – for å nemna to eksempel på bedrifter som vart hardt råka i mitt fylke – var meir overraskande.

Sentralnettet er ferdig, og prisauken slår inn i 2016–2017. Difor bør ein ikkje venta, ein må faktisk handla no.

Terje Aasland (A) [12:31:00]: La meg starte med å si at jeg synes det ville være en styrke for norsk energiforsyning om Stortinget kunne få anledning til å diskutere et bedre organisert strømnett i en helhet ut fra det som er lagt fram av ekspertgruppen som Reiten ledet. Jeg tror det også ville vært en styrke for statsråden i det videre arbeidet med å foreta eventuelle justeringer av det framtidsbildet. Jeg registrerer at det er ikke noen særlig sterke argumenter for å hindre en slik stortingsmelding – det er mer viljen til å gå rett på sak uten å drøfte de lange linjene i den delen av norsk energipolitikk.

Så til nettarifferingen: Det er egentlig et veldig komplisert spørsmål. Betaling av transport for strøm er komplisert, det tror jeg vi skal erkjenne. Det er ikke noen «quick fix» eller en enkel løsning på det. Derfor er forslaget også utformet slik det er når vi ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om en enhetlig tariffmodell for å oppnå mer likeverdige nettariffer i regionalnettet og sentralnettet for de store forbrukerne.

Det er ganske vesentlig, for kikker en inn i industriens hverdag, så er Norge egentlig en god arena å investere i. Men for mange blir det marginene som ødelegger mulighetene for investering, og det er mange steder også slik at det er marginene som ødelegger for framtidsmulighetene. En vesentlig betingelse for kraftforedlende industri er jo det de betaler i nettleie – nettkostnaden er vesentlig. Da kan det være årsak til at en velger ikke å investere – jeg sier ikke at det er det – og det tror jeg faktisk er noe et samlet storting ikke ønsker skal skje. Derfor er vi opptatt av at dette rammeverket for kraftforedlende industri skal være så godt, robust og likeverdig som overhodet mulig.

Dagens system er ikke det. Dagens system er et utslag av at rammebetingelsene er veldig avhengige av hvor en er plassert, og hvem som er netteier. Det er en realitet. Den realiteten burde gjøre i hvert fall regjeringen noe nysgjerrig, og den nysgjerrigheten burde ført til at en kanskje var litt mer søkende etter å finne noen gode svar på det spørsmålet. Jeg sier ikke at det er lett å finne svaret, men ut fra det vi ser rundt omkring i landet, med de forskjellene som faktisk er der, burde det være av interesse å prøve å gjøre det mer likeverdig og mer forutsigbart – om en ligger i tilknytning til sentralnettet eller regionalnettet, eller om en ligger på Vestlandet eller på Østlandet. Det kommer, med det statsråden selv også sa, ikke til å bli mindre utslag hvis en ikke gjør noe. Han sa selv at effektuttaket vil medføre et enda sterkere krav til et robust nett og dermed også enda større prisvariasjoner mellom sentralnett og regionalnett.

Statsråd Tord Lien [12:34:15]: Det var de to siste innleggene fra Arbeiderpartiets representanter som fikk meg til å ta ordet. Representanten Heggø nevnte en bedrift som jeg kjenner godt til, Elkem Bremanger. Den ligger fortsatt i sentralnettet. Det er ikke avklart om den skal overføres til regionalnettet. Når det er sagt, er det i hvert fall ikke avklart hvorvidt rabatten skal avvikles eller ikke. Regionalnetteierne får videreført rabatten til sitt nett i Statnetts tariffmodell, og Statnett oppfordrer regionalnettselskapene til å videreføre rabatten til SFHB-bedriftene i sitt eget nett, noe de aller fleste regionalnettselskapene i Norge gjør. De selskapene som føler at de ikke blir behandlet etter prinsippet om at tariffer skal baseres på ikke-diskriminerende, objektive vilkår, kan klage det vedtaket inn til NVE. Så her er det viktig at man ikke svartmaler for mye for tidlig.

Så til representanten Aasland: Jeg har lyst til å si at Reiten-utvalget la fram sin innstilling til meg 2. mai i fjor vår. Siden da har Arbeiderpartiet hatt alle muligheter til å gjøre seg opp en mening om hvilken retning strømnettet skal utvikles i. Jeg har vært krystallklar nærmest fra dag én på at jeg mener at mye av det Reiten-utvalget beskriver som utfordringer nå og i framtiden, er en god beskrivelse av virkeligheten. Regjeringen ønsker å legge til rette for et robust og effektivt nett også i framtiden, som ivaretar hensynet til at forbruksmønsteret vil endre seg, og ikke minst ivaretar hensynet til at vi skal fase inn store mengder ny fornybar energi i kraftnettet. Derfor har vi vært tydelig på at vi kommer til å jobbe videre med de forslagene som ligger i Reiten-utvalgets innstilling. Det har vi snakket om – på inn- og utpust – mer eller mindre siden mai i fjor. Dersom Arbeiderpartiet mener noe av substans om Reiten-utvalgets innstilling, som de føler bør bæres ut i det offentlige rom, er det mange muligheter til å gjøre det. Jeg ser fram til debatten.

Jeg kommer som sagt til å jobbe videre med dette, og jeg har en ambisjon om, om ikke altfor lenge og før energimeldingen, å legge fram en sak for Stortinget bl.a. om disse tingene, nettopp fordi vi fra regjeringens side jobber for å legge til rette for mer grønn, fornybar energi i Norge og opprettholdelsen av et effektivt og robust kraftnett også i tiårene som ligger foran oss.

Marit Arnstad (Sp) [12:37:29]: Jeg tar ordet helt på tampen av debatten, for jeg ble høylig overrasket over statsrådens uttalelser helt på slutten. Mener statsråden at en avgjør framtidas kraftsystem og nett gjennom en debatt i avisa? Mener han at det skal Arbeiderpartiet uttale seg om i media, og dermed skal de ha avklart hvordan den debatten og beslutningene er? Den beste måten å gjennomføre en slik debatt på og for en mindretallsregjering å sikre seg flertall i Stortinget på, er sjølsagt ved å legge fram en stortingsmelding og gi Stortinget en bred mulighet til å debattere de forslagene som har kommet, og den utredningen som ligger på bordet, i stedet for å kreve at partiene enkeltvis skal avklare sine posisjoner nærmest i media eller i den offentlige debatt. Jeg kan ikke annet enn å konkludere med at statsrådens siste utsagn er det aller beste argumentet for det forslaget som dessverre blir nedstemt i dag av hans egne partikolleger og regjeringskolleger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.