Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingjerd Schou (H) [14:25:37]: (ordfører for saken): Departementet foreslår i denne proposisjonen å senke krav til strafferamme i § 17 første ledd bokstav h fra «fengselsstraff i ti år eller mer» til «fengselsstraff i fem år eller mer». I saken er det vist til at det er flere svært alvorlige straffbare forhold som har strafferamme på mellom fem og ti års fengsel, men som etter dagens regelverk ikke kan gi grunnlag for å vurdere om innreise eller opphold bør nektes.

Bare så vi har et bilde av hva dette faktisk dreier seg om: Eksempler på straffbare forhold som ikke er omfattet av dagens bestemmelse, men som vil være omfattet av bestemmelsen som nå foreslås, er:

• oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger

• deltakelse mv. i en terrororganisasjon

• tvangsekteskap

• menneskehandel

• kroppsskade

• mishandling i nære relasjoner

• kjønnslemlestelse

• seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år

Slik kunne jeg fortsette å ramse opp – men dette er hovedområdene.

Etter departementets syn bør disse forhold og andre forhold med tilsvarende strafferamme være omfattet av utlendingsloven § 17 første ledd bokstav h. Det er den proposisjonen vi har hatt til behandling, og som en enstemmig komité har sluttet seg til. Komiteen har merket seg at endringen innebærer et lavere krav til strafferamme for å kunne bortvise en utlending på det grunnlag at vedkommende har vært straffet for alvorlige forhold i utlandet, uavhengig av hvor langt tilbake i tid forholdet ligger.

Vi er kjent med at utlendingslovens formålsbestemmelse i § 1 første ledd slår fast at:

«Loven skal gi grunnlag for regulering av og kontroll med inn- og utreise, og utlendingers opphold i riket, i samsvar med norsk innvandringspolitikk og nasjonale forpliktelser.»

Det er en grunnleggende del av innvandringsreguleringen å kunne holde utenfor landets grenser personer som er uønsket her på grunn av kriminalitet eller visse andre forhold. Et vedtak om bortvisning medfører en plikt til å forlate riket og kan gjennomføres ved tvang. I motsetning til et vedtak om utvisning, jamfør utlendingsloven kapittel 8, innebærer ikke et vedtak om bortvisning at det ilegges forbud mot fremtidig innreise.

I henhold til utlendingsloven § 17 første ledd bokstav h kan en utlending bortvises fra riket

«når utlendingen i utlandet er straffet eller er ilagt særreaksjon for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i ti år eller mer».

Komiteen har merket seg at det er denne bestemmelsen regjeringen foreslår å endre, og at regjeringen foreslår i proposisjonen å senke kravet til strafferamme i § 17, som jeg tidligere har omtalt, fra «fengselsstraff i ti år eller mer» til «fengselsstraff i fem år eller mer».

Det er flere svært alvorlige, straffbare forhold som har strafferamme på mellom fem og ti års fengsel, som jeg har nevnt innledningsvis. Videre ser også komiteen at disse vurderingene som er gjort av regjeringen og departementet, også er støttet av Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste og Riksadvokaten i at en reduksjon av kravet til strafferamme også vil kunne ha en viss kriminalitetsforebyggende effekt. Videre har også regjeringen understreket at det ikke er noen automatikk i at det skal treffes vedtak om bortvisning selv om det objektive grunnlaget for dette er til stede. Det skal være en individuell behandling.

Komiteens innstilling er enstemmig. Dermed fremmes det ikke andre forslag.

Heidi Greni (Sp) [14:29:58]: Senterpartiet støtter forslaget om å senke kravet til strafferamme fra ti til fem år for å kunne bortvise en utlending når vedkommende har vært straffet for alvorlige forhold i utlandet.

Straffbare forhold som vi opplever som svært alvorlige, som f.eks. mishandling i nære relasjoner, oppfordring og rekruttering til terrorhandlinger, eller menneskehandel, for å nevne noen, har i Norge straffegrenser som gjør at det ikke er grunnlag for å avslå innreise eller opphold i landet per i dag. Dette er ikke rimelig, og en reduksjon av kravet til strafferamme vil kunne ha en kriminalitetsforebyggende effekt.

Departementet og komiteen understreker at den lavere strafferammen som foreslås, er en kan-bestemmelse. Nekting av innreise eller opphold skal skje etter en individuell vurdering. Tungtveiende grunner for opphold i landet kan føre til at utlendingen ikke bortvises, selv om det finnes lovgrunnlag for å gjøre det.

Det er en enstemmig komité som støtter forslaget om senket krav til strafferamme i utlendingslovens bestemmelser om mulighet til bortvisning på grunn av straff i utlandet.

SV har en egen merknad der de påpeker at retten til å søke asyl ikke kan påvirkes av lovendringen her. Det mener jeg selvsagt de har rett i, men asylretten er ikke et forhold som berøres direkte av om vi setter rammen for mulighet til bortvisning til ti eller fem år. Vi har understreket at bestemmelsen om rett til bortvisning på grunn av straff i utlandet er en kan-bestemmelse. Det skal skje en individuell vurdering hos norske myndigheter, og asylretten ivaretas gjennom den individuelle vurderingen.

Gjennom EØS-avtalen har vi fått åpne grenser mot EU-landenes innbyggere. Det er arbeidssøkende som utgjør den absolutte majoriteten av innvandrere, men åpne grenser har også gjort det attraktivt for personer med mindre ærlige hensikter. Norge trenger en utlendingslov som gir oss muligheten til å stoppe kriminelle på grensen. De innstrammingene vi gjør i dag gjennom dagens lovjustering, gir myndighetene noe bedre reaksjonsmuligheter. Derfor er lovendringen et skritt i riktig retning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.