Kari Henriksen (A) [11:50:32]: Jeg har følgende spørsmål til kulturministeren:
«Søgne Dykkerklubb har skrevet brev til Riksantikvaren der de peker på uheldige forhold som svekker vern av kulturminner i vrak langs kysten. Riksantikvarens register kulturminnesok.no er presise på angivelse av vrak. Det gjør det enkelt å finne verdifulle kulturminner. Det er gjort observasjoner av mistenkelig aktivitet fra båter og salg av vrakrøvede kulturminner på finn.no.
Hva vil statsråden gjøre for å forhindre plyndring av vrak og fjerning av viktige kulturminner fra norskekysten?»
Statsråd Tine Sundtoft [11:51:11]: Kulturminneloven verner alle vrak som er eldre enn 100 år. Det er staten som har eiendomsretten over skip og last og annet som har vært om bord, dersom eier ikke er kjent.
Kulturminneloven verner om kulturminnene som et nasjonalt miljøgode, enten de er på land eller i vann. Lovens formål er å ivareta disse funnene som ressurser, enten som vitenskapelig kildemateriale, eller som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse.
Etter kulturminneloven plikter man å si fra dersom man finner et vrak. Hensikten fra statens side er selvfølgelig ikke å gjøre disse opplysningene tilgjengelig for vrakplyndrere og andre som har uærlige hensikter. Formålet er å få mer kunnskap om disse funnene og gjøre disse funnene kjent, slik at allmennheten kan ha glede av dem. Videre har disse opplysningene allmennpreventiv virkning. Ved at det blir kjent hvor slike funn befinner seg, kan man unngå at de skades ved planlegging og gjennomføring av tiltak i sjø. Riksantikvarens register kulturminnesok.no er derfor et godt tiltak, slik at interesserte kan søke etter og få kunnskap om lokale kulturminner og om funn som er gjort i deres nærområde.
Selv om noen skulle ha uærlige hensikter, er jeg imidlertid ikke overbevist om at tilbakeholding av informasjon fører til noe godt. Tvert imot står jeg for åpenhet og informasjonsdeling. Og jeg glad for at vi bor i et samfunn med en godt utbygd infrastruktur. Derfor har vi politi, tollvesenet og Kystvakten, som har et klart definert ansvar, og som slår ned på uærlige individers handlinger, dersom de blir kjent.
I tillegg er jeg glad for at vi har Statens naturoppsyn, som har et godt samarbeid med kulturminneforvaltningen, og som gjør et viktig arbeid med å holde oppsyn også med miljøverdiene langs kysten.
I noen tilfeller er det imidlertid nødvendig å gå til mer konkrete handlinger og frede skip som er yngre enn 100 år. Den midlertidige fredningen av skipene Blücher og Tirpitz er en direkte reaksjon fra Riksantikvarens side på den økende vrakplyndringen og det faktum at skipene også er graven til alle dem som gikk med ned i havet.
Jeg har imidlertid tro på at et samarbeid mellom offentlige instanser og lokale krefter kan virke positivt, både for interessen for å kartlegge disse funnene slik at kunnskapen om dem økes, og for at disse funnene kan bevares i sjøen og være en kilde til opplevelse for dykkere og andre interesserte. Og jeg håper at de som eventuelt sitter på opplysninger om ulovlige handlinger, varsler om dette til rette instans, og at allmennheten generelt ikke bidrar til å opprettholde ulovlig omsetning av plyndrede vrakdeler.
Kari Henriksen (A) [11:54:11]: Takk for det grundige svaret.
Gjennom Søgne og Songdalen Budstikke og Fædrelandsvennen er det vist til at det ble hentet opp vrakgods som er datert til 1600-tallet fra en båt som var under utenlandsk diplomatibeskyttelse. Og en undersøkelse fra Rogaland viste at samtlige kulturminner som ble undersøkt der, var forstyrret, ifølge de opplysningene som står i avisa. Det mener jeg er ganske alvorlig.
Mitt oppfølgingsspørsmål blir da: Hvilke initiativ har statsråden tatt, eller vil ta, for å øke mulighetene for den kontrollen, som også statsråden mener er viktig, og for å styrke oppfølginga og etterforskninga knyttet til de lovbruddene en mistenker at skjer, og når det gjelder forstyrrelsene av disse vrakstedene?
Statsråd Tine Sundtoft [11:55:11]: Det er viktig at dersom noen har opplysninger om at vrakplyndring skjer, må det varsles til politiet og etterforskes på vanlig måte, slik at det kan bringes klarhet i sakens fakta.
Det er heller ikke sånn at det er den enkelte finner eller den foreningen som vedkommende eventuelt er medlem av, som har eiendomsretten til disse funnene. Dersom vrakene er eldre enn 100 år og eieren er ukjent, er de statens eiendom, og finneren plikter å varsle rette myndighet.
Jeg tror at det også, gjennom dette spørsmålet fra representanten Henriksen, blir mer informasjon om hva som altså er regelverket på dette området, og det er det nok behov for å minne om.
Kari Henriksen (A) [11:55:58]: Ja, det kan jeg dele – at det er behov for å få kunnskap om regelverket. Men mitt spørsmål var om ministeren har tatt, eller vil ta, initiativ til å få på plass økt kontroll og avdekking, og om ministeren vil ta opp i bilaterale samtaler med andre land den utfordringa det er, hvis det er tilfellet som det blir pekt på i avisa, at fremmede lands båter under dekke av diplomatisk immunitet faktisk foretar opphenting av gamle gjenstander – jeg tror det var ifølge Riksantikvaren, men gjenstander som var hentet opp, var i hvert fall datert til ca.1600-tallet. Hvilke initiativ vil ministeren ta på dette området som gjelder kontroll og bilaterale avtaler, for å sette dette problemet på dagsordenen?
Statsråd Tine Sundtoft [11:57:03]: Jeg ga en grundig redegjørelse i mitt svar for hvordan dette systemet er. Hvis det er noen som gjør noe ulovlig her, så er dette en ordinær politisak, og jeg forutsetter at de som er mye nærmere denne problemstillingen enn det statsråden er, og som besitter informasjon, varsler politiet, og at det etterforskes på vanlig måte, slik at vi kan bringe klarhet i sakens fakta. Dette er det et ordinært regelverk for, og det skal håndteres av politiet.