Stortinget - Møte onsdag den 18. mars 2015 kl. 10

Dato: 18.03.2015

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 5

Kjersti Toppe (Sp) [11:57:57]: «Hepatitt C er ein smittsam og kronisk leversjukdom som utgjer eit stort helseproblem i Noreg. Sjukdomen er omtalt som 'den stille epidemien'. Den rammar utsette grupper i samfunnet, i hovudsak tidlegare eller aktive rusmiddelbrukarar. Om lag 800 personar vert smitta av viruset kvart år, og 20–30 000 lever med kronisk hepatitt C i Noreg i dag. I 2012 fekk færre enn 5 prosent av dei smitta medikamentell behandling. No er nye antivirale legemidlar på markedet.

Kva er regjeringa sine behandlingsambisjonar for desse pasientane?»

Statsråd Bent Høie [11:58:40]: Det har kommet flere nye og svært kostbare legemidler for behandling av hepatitt C i løpet av det siste året. For å få en kontroll på innføringen av disse legemidlene ble det gjort noen endringer i blåreseptforskriften fra 1. november 2014. Det innebærer bl.a. at relevant spesialist må søke HELFO om individuell refusjon for behandlingen, på pasientens vegne. Vilkårene for refusjon ble endret fra 24. februar og er nå i tråd med fagmiljøets anbefalinger for hvem som skal tilbys behandling. Alle de nye legemidlene kan nå forskrives på samme vilkår til pasienter med fibrosegrad F2-F4.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har fått ansvar for å utarbeide utkast til en koordinert, multisektoriell, nasjonal strategi for forebygging, diagnostisering og behandling av virale hepatitter. Strategien skal være ferdig 31. desember i år, og den skal utarbeides i samarbeid med Helsedirektoratet, frivillige organisasjoner og eventuelt andre relevante aktører. En slik strategi er i tråd med vedtak fra helseforsamlingen i Verdens helseorganisasjon i mai 2014. Der ble medlemslandene oppfordret til å utarbeide en strategi for virale leverbetennelser – hepatitt – herunder behandling med antivirale legemidler.

Kjersti Toppe (Sp) [12:00:16]: Eg takkar for svaret.

Dette er ei sak som vi politisk ikkje har diskutert så ofte, om vi har gjort det. Eg synest det er ei veldig interessant problemstilling når vi har så mange pasientar, ofte tidlegare eller aktive rusmiddelbrukarar, som har ein kronisk sjukdom, og der vi gir behandling først når dei får leverskade. Det som er eit stort både politisk og fagleg spørsmål, er om målet for behandlinga framleis skal vera å hindra leverskade, eller om målet for behandlinga i alle fall på sikt skal vera å hindra smitte.

Statsråd Bent Høie [12:01:12]: Den problemstillingen som representanten her tar opp, er en viktig og sentral problemstilling. Det som er gjort nå i første omgang, er å sikre at de refusjonskriteriene som gjelder for legemiddelbehandling av denne sykdommen, er i tråd med de faglige anbefalingene.

Så jobber Folkehelseinstituttet med en strategi som også omhandler forebygging. I det arbeidet vil den problemstillingen som representanten tar opp, være et viktig tema.

Kjersti Toppe (Sp) [12:01:56]: Takk for svaret.

Eg forstod det slik at den nasjonale strategien ikkje skulle gå utover det som låg i rammene, men eg høyrer statsråden seia at ein skal vurdera om ein skal kunna utrydda f.eks. hepatitt C. Då er spørsmålet mitt: Kva slags ambisjonar har ein? For å ta det litt nærare: No har ein løyvd 400 mill. kr i statsbudsjettet til nye medikament, men er ambisjonen på kort sikt å behandla like mange pasientar som i dag med nye middel, eller er ambisjonen å inkludera fleire i behandlingsopplegget framover? Det hadde vore fint med eit litt meir konkret svar på om statsråden meiner at det i alle fall på lang sikt bør vera eit mål at vi skal kjempa mot og utradera hepatitt C, altså kjempa mot smitte.

Statsråd Bent Høie [12:03:01]: Den ordningen som nå er etablert, innebærer at det er en ordning med individuell refusjon. Da er det slik at pasienter som tilfredsstiller de kriteriene som er anbefalt faglig, vil få starte opp behandlingen. Det er ikke noen antallsbegrensninger knyttet til det. Det vil være en regelstyrt ordning som baserer seg på en individuell vurdering, men der de faglige kriteriene er tydelig på hvem som får starte behandling, og hvem som eventuelt ikke tilfredsstiller de faglige kriteriene.

Det andre spørsmålet som representanten tar opp, er et betydelig større og mer omfattende spørsmål. Jeg har ikke mulighet til å gi et klart svar på det i dag. Det er et spørsmål hvor vi har behov for å få anbefalinger fra vårt fagorgan, og det vil i denne typen spørsmål være Folkehelseinstituttet.