Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bengt Morten Wenstøb (H) [15:20:06]: (ordfører for saken): Jeg vil først benytte anledningen til å takke komiteens medlemmer for godt og konstruktivt samarbeid, der målet har vært å respektere ulikhet i standpunkter med hensyn til Norges tilknytning til Europa.

Regjeringens europastrategi for perioden 2014–2017 viser til at vi må ha en åpen og inkluderende europapolitikk. Europapolitikk er et nasjonalt lagarbeid, og det er viktig at det er en åpen debatt om den europeiske utviklingen slik den påvirker Norge.

Arbeidskraft fra andre EU/EØS-land bidrar til vekst og verdiskaping i Norge, og regjeringen ønsker at det skal være enkelt og attraktivt å søke jobb over landegrensene i Europa.

Det er viktig for Norge å ta del i det europeiske samarbeidet på det arbeidslivspolitiske og sosialpolitiske området. Regjeringen ønsker at Norge skal sikre seg god og løpende kontakt om politikkutviklingen og være en bidragsyter til arbeidet med å skape et solidarisk, inkluderende og trygt Europa.

EU-programmet EaSI har til formål å bidra til gjennomføringen av Europa 2020-strategien gjennom å gi bistand til oppfyllelse av EUs mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene.

Regjeringen foreslår at Norge fra 2015 også deltar i EaSI-programmets PROGRESS-akse. Norsk deltakelse i PROGRESS er viktig for å kunne ivareta omfattende faglige interesser på arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet, som i sin helhet er innlemmet i EØS-avtalen. Norge er sterkt berørt av utviklingen av europaretten på disse områdene.

PROGRESS-aksen har som mål å

• støtte utvikling og formidling av komparativ analytisk kunnskap av høy kvalitet for å sikre at politikkutformingen er basert på god dokumentasjon og er relevant for behov, utfordringer og forhold i de enkelte landene som deltar i programmet

• fremme effektiv og inkluderende informasjonsdeling, gjensidig læring, formidling av dialog på EU-, nasjonalt og internasjonalt nivå

• gi økonomisk støtte til utvikling og utprøving av innovative tiltak innenfor arbeids- og sosialpolitikken

• gi økonomisk støtte til europeiske og nasjonale organisasjoner for å styrke deres evne til å utvikle, fremme og gjennomføre tiltak, aktiviteter, relevant regelverk og lovgivning

Programmet omfatter områder som er sentrale i norsk politikk, og hvor det er, og vil være, stor aktivitet i årene som kommer. Dette gjelder bl.a. arbeidet med å styrke samarbeidet mellom ulike håndhevingsmyndigheter og mellom myndighetene og andre berørte aktører for å bekjempe arbeid som ikke innrapporteres til myndighetene.

Det er viktig for Norge å ha et godt og tett samarbeid med EU – nå og i framtiden.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:23:13]: Saken gjelder deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av PROGRESS-aksen av EaSI-programmet fra 2015 for perioden fram til og med 2020. Saksordføreren har beskrevet fakta i saken på en grei måte.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre smykker seg med formuleringer som «åpen og inkluderende europapolitikk».

Og videre:

«Europapolitikk er et nasjonalt lagarbeid, og det er viktig at det er en åpen debatt om den europeiske utviklingen slik den påvirker Norge.»

Jeg er enig i det siste, at vi kan få et grunnlag for en debatt, men – som debatten tidligere her i dag har vist – det er veldig vanskelig å få til. De tre partiene er en del av årsaken til at det er vanskelig å få til, dessverre.

Senterpartiet er enig i at vi skal ha et samarbeid på det arbeidspolitiske og sosialpolitiske området mellom land og mellom land i Europa, sjølsagt. Men det å samarbeide på dette området innenfor det som er EUs ideologi – som er et eksperiment uten forbilde i verden – gjør at det er lite grunnlag for å få gode resultater.

Og det står ikke til troende når flertallet sier at Norge er «en bidragsyter til arbeidet med å skape et solidarisk, inkluderende og trygt Europa». Det som skjer i Europa, er jo det stikk motsatte.

Arbeiderpartiet har også en merknad, hvor en «viser til at regjeringa gjennom tilslutning til EURES-aksen vel å halde fram med å fremje mobilitet og auke sysselsettingsmoglegheiter ved å utvikle ein open arbeidsmarknad». Videre heter det at «sosial solidaritet i Europa bør vere prioritert for Noreg».

Og videre:

«I tillegg vil større deltaking i EaSI-programmet gje Noreg tilgang på fleire verkemiddel, tiltak og program som kan bidra til å få fleire personar med nedsett arbeidsevne og ungdom inn i den norske arbeidsmarknaden.»

Senterpartiet er grunnleggende uenig i at det her gis muligheter til å få bedre virkemidler, all den tid hele politikken som følger av EØS-avtalen, innebærer at vi har en fri arbeidsinnvandring fra EØS-området og ikke en kontrollert arbeidsinnvandring, med alle de problemer som mange erfarer i dag.

Det viktigste Norge kan gjøre, er å vise andre europeiske land at det er mulig å beholde den norske modellen, med høy sysselsettingsgrad både for kvinner og for menn og ikke minst jambyrdighet mellom folk, økonomisk og kulturelt – jambyrdighet i forholdet mellom folk dersom vi har nasjonale, demokratiske redskaper som kan korrigere de frie markedskrefter. Det er helt avgjørende å ha nasjonale, demokratiske redskaper som kan korrigere de frie markedskrefter, enten det gjelder arbeidsinnvandring fra EØS-området, fri bevegelse av kapital eller virkemidler for å sikre en eiendomsrett med tilhørende samfunnsmessige plikter. Denne avveininga er en avbalansering i interessekonflikter som krever demokratisk styring på nasjonalstatens grunn.

Det er frivillig for Norge å slutte seg til PROGRESS-aksen i EU-programmet. Senterpartiet går imot deltakelse og komiteens tilråding.

Helt til slutt: SV sier i innstillinga at en

«vil sikre at EØS ikke kan overprøve tariffavtaler, at lovgivningen for arbeidslivet ikke kan svekkes av EU og at EU-regler ikke kan sette til side ILO-konvensjoner Norge har forpliktet seg til å følge».

At SV vil sikre dette, er sjelden lesning. Hvis dette skulle være mulig, er det spesielt at SV er mot EØS-avtalen om fri flyt av arbeidskraft. Det er for meg et spørsmål om SV-ledelsen kan stå inne for disse formuleringene, for i forhold til deres standpunkt til EØS-avtalen har det lite logikk. Jeg vil derfor tilrå Senterpartiet også å stemme mot SVs forslag.

Kirsti Bergstø (SV) [15:27:56]: Sosialistisk Venstreparti ønsker å erstatte dagens EØS-avtale med en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale. SV vil sikre at EØS-avtalen ikke kan overprøve tariffavtaler, at lovgivningen for arbeidslivet ikke kan svekkes av EU, og at EU-regler ikke kan sette til side ILO-konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge. Det står fast.

Saken vi nå diskuterer, har som formål å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkår. Det er formål som SV støtter. Vi mener at Norge burde være en del av også den tredje aksen, som handler om mikrofinans og sosial innovasjon. Hvis Norge ble med i den, ville det bli lettere å drive med sosialt entreprenørskap i Norge, på lik linje med andre europeiske land. Derfor vil jeg løfte fram SVs forslag om å delta også i den tredje aksen av EaSI-programmet. Forslaget om å tilslutte seg tredje akse er viktig for at flere norske aktører innenfor sosialt entreprenørskap og mikrofinans skal få tilgang på garantiordninger og lån til sosialt entreprenørskap og inkludering i arbeidslivet.

Ifølge Mikrofinans Norge er flertallet av dem som starter opp egen næringsvirksomhet med midler fra Progress Microfinance i EU, arbeidsledig. I Norge finnes tilsvarende muligheter gjennom Nav, og for dem som ikke kan få lån i bank. Mikrofinans har eksistert siden 1992 i Norge og har bidratt til at mange har fått nye levebrød og kommet i gang, bl.a. innvandrerkvinner og kvinner i distriktene. Mikrofinans Norge viser til at man i Hordaland har omsatt omtrent 65 mill. kr i 2013, og viser også til at uten deltakelse i den tredje akse sier Norge nei til å ta del i mer enn det det koster å delta i programmet.

Vi i SV mener det er viktig at også Norge får ta del i de finansielle ordningene når det gjelder sosialt entreprenørskap og mikrofinans. Vi mener det er viktig at folk også her får muligheten til å ta del i programmer som bidrar til finansiell inkludering, og kunne løse viktige samfunnsoppgaver. Derfor håper SV på støtte til vårt forslag, og vi viser også til at styret i Senter for Sosialt Entreprenørskap støtter oss i det. De representerer 15 brukerstyrte organisasjoner innenfor sosialt entreprenørskap. Jeg håper også partiene på Stortinget vil lytte til de stemmene.

Presidenten: Presidenten oppfatter det slik at representanten Kirsti Bergstø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) [15:31:28]: Ja, det er riktig.

Statsråd Robert Eriksson [15:31:38]: La meg først bare understreke det som saksordføreren fremførte på en glimrende måte. Fra 2015 velger Norge å delta i EaSI-programmet PROGRESS-akse. Som kjent deltok vi fra 2014 i programmet EURES-akse, noe som er videreført i år.

Jeg tror det er viktig at vi henter inn kompetanse og kunnskap, er med og får nødvendig innsikt når det gjelder det arbeidsrettslige og arbeidsmiljøområdene innenfor EU-området.

Vi ser at en av de store debattene som foregår i Norge, bl.a. er om arbeidslivskriminalitet. Skal vi kunne følge utviklingen, vil det også være nødvendig å kunne følge utviklingen i de europeiske landene, se hvilke trender som brer om seg, kunne delta i et slikt arbeid på en god måte og få den nødvendige innsikten. Det vil også være en god måte å angripe problemstillingene knyttet til svart arbeid på. Derfor er jeg glad for at det både i komiteen og i Stortinget er bred enighet om at dette er det fornuftig å delta i – at det er bra å bli med på dette.

Jeg har lyst til å understreke at vi også ser at mye er i endring. Kunnskap og kompetanse gjelder også med hensyn til den debatten som foregår i Europa nå, om trygdeordningene. Det at vi kan bli med, sitte og følge med – ha våre fagmiljøer inne og følge med på hva som foregår – vil være en styrke også for den norske interessen og den norske debatten.

Så det er mange gode grunner til at man bør delta i dette arbeidet. Derfor har regjeringen vært tydelig på hvorfor man ønsker deltakelse i dette. Derfor er jeg også glad for at et bredt flertall i Stortinget er med på dette arbeidet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.