Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Niclas Tokerud (A) [12:43:17]: (ordfører for saken): I dag vedtar vi lovendringer som vil gjøre ting lettere for dem som har utgifter i forbindelse med pasientreiser. Disse endringene følger opp Stortingets behandling av Meld. St. 9 for 2012–2013, Én innbygger – én journal, lagt fram av forrige regjering. Da gikk en enstemmig helse- og omsorgskomité inn for å forenkle ordningen for refusjon av pasientreiser. Derfor er det bra at det nå kommer en forenkling med standardsats per dokumentasjonskrav og elektronisk innsending av refusjonskrav.

Forslaget om å innføre en ny standardsats som hovedregel ved dekning av utgifter vil dempe rapporteringsbyrden som i dag ligger på pasientene, samtidig som det også reduserer administrasjonskostnadene.

Det finnes noen unntak fra hovedregelen; de er godt begrunnet og ivaretar dem som av forskjellige grunner ville blitt uheldig rammet av en ny hovedregel for refusjon.

Endringene som er forelagt oss her i dag, betyr også at vi går over til et mer tillitsbasert system. Derfor mener komiteen at det er riktig å lovfeste hjemler for tilbakekreving og tvangsinndrivelse av feilutbetalinger og stønad til pasientreiser etter mønster av tilsvarende bestemmelser i folketrygdloven. Det er viktig at bestemmelsen gir grunnlag for at krav kan frafalles når det foreligger særlige grunner eller ved aktsom god tro.

Alt jeg har snakket om til nå, er komiteen helt enig om. Fra Arbeiderpartiets og også andre partiers side er vi imidlertid bekymret over tilbakemeldinger som er kommet om at mange finner ordningen som gjelder for pasientreisene, tungvinne og belastende. Særlig eldre mennesker og pasienter med en svekket allmenntilstand melder at et regelverk til pasientreiser og praktiseringen av dette ofte representerer en ekstra byrde når man trenger sykebehandling. Endringene som vedtas i dag, letter noe av dette, men det letter ikke alt. Derfor mener vi regjeringen bør ta en bredere gjennomgang av hele regelverket for pasientreiser for eventuelt å endre på bestemmelser som kan føre til urimelig belastning for pasientene når det gjelder bestilling, reisemåte og ventetider.

Det er det offentliges ansvar å gi hele befolkningen likeverdig tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Våre innbyggere skal ikke oppleve at økonomi er noe hinder for å motta nødvendig helsehjelp eller undersøkelser. Derfor er det viktig at egenandelene holdes lave både for reise og for overnatting ved nødvendig behandling. Overnatting utgjør en betydelig kostnad for mange av pasientene. Vi mener derfor at egenandelen for overnatting må justeres for å ivareta prinsippet om et likeverdig tilbud i hele landet.

Til slutt vil jeg vise til de høringsinstansene som påpeker at systemet for godtgjørelse må ta høyde for geografiske forskjeller. Pasientombudet i Finnmark sier bl.a. at det er urimelig at pasienter med få reisealternativer må vente svært lenge f.eks. på billigste flyavgang. Der er vi i Arbeiderpartiet enige med pasientombudet i Finnmark. Lange ventetider kan utgjøre en betydelig merbelastning i en sykdomssituasjon.

Helse Nord har merket seg at reiser som overskrider 300 km, skal dekkes etter billigste rutegående transportmiddel. Helseforetaket peker på at det er i intervallet mellom 200 km og 300 km at skillet mellom billigste reisemåte og standardsats kan bli størst, mange pasienter som reiser innen denne avstanden kan komme dårlig ut.

Komiteen er derfor enig om at dette kan gjelde flere regioner, og ber regjeringen løpende vurdere situasjonen slik at man kan justere ordningen dersom det blir nødvendig.

For øvrig viser jeg til Arbeiderpartiets merknader i saken. Det er gode endringer som blir lagt fram for oss her i dag. Jeg håper regjeringen også vil gjøre ting lettere for de pasientene som også etter disse endringene har en unødvendig merbelastning i forbindelse med sine pasientreiser.

Sveinung Stensland (H) [12:47:31]: Det er det offentliges ansvar å gi hele befolkningen likeverdig tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Formålet med ordningen for dekning av utgifter til pasientreiser er at reiseutgiftene ikke skal være til hinder for at pasienten kan motta nødvendig undesøkelse eller behandling.

Dagens ordning krever at pasientene tar vare på kvitteringer og annen dokumentasjon og sender det inn manuelt. Saksbehandlingen hos pasientreisekontorene er tidkrevende. Denne endringen innebærer en kraftig forenkling med standardsats, færre dokumentasjonskrav og elektronisk innsending av refusjonskrav. Dette vil komme både pasientene og helseforetakene til gode. Det blir enklere for pasienten, og administrasjonskostnadene blir lavere. Dette er altså et tiltak som passer godt inn i regjeringens arbeid for et enklere Norge og fjerning av tidstyver. Dette er en viktig forbedring og forenkling for norske pasienter.

Forslaget om å innføre en ny standardsats som hovedregel ved dekning av utgifter til pasientreiser vil dempe rapporteringsbyrden som i dag ligger på pasientene. Samtidig minsker den administrative jobben rundt behandlingen. Det finnes unntak fra hovedregelen, men de er godt begrunnet og ivaretar hensynet til dem som av forskjellige grunner vil bli uheldig rammet av en ny hovedregel for refusjon.

Som saksordføreren redegjorde for, blir det med en så stor forenkling og en ordning som i mindre grad baserer seg på skriftlig dokumentasjon av utlegg og mer på tillit, riktig å lovfeste hjemler for tilbakekreving og tvangsinndrivelse av feilutbetaling av stønad til pasientreiser. Dette vil bli gjort etter mønster av tilsvarende bestemmelser i folketrygdloven. Et samlet storting er enige om at dette skal innføres.

Vi vil skape pasientenes helsetjenester. Likeverdig tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester gjennom gode ordninger for dekning av utgifter til pasientreiser er viktige brikker for å oppnå nettopp dette. Med det vedtaket vi fatter i dag, gjør vi tilværelsen enklere for et tusentalls norske pasienter.

Lavrans Kierulf (FrP) [12:49:47]: Ved et raskt søk på Stortingets nettside fikk jeg opp 146 henvendelser til ulike ministre vedrørende pasientreiser. Dette har altså stortingsrepresentanter fra de fleste partier engasjert seg i, både på generell basis og i form av enkeltsaker over flere perioder. Derfor er jeg glad for at denne regjeringen legger til rette for flere forenklinger av denne tjenesten. Ikke minst er jeg svært tilfreds med at pasienter med store reiseutgifter skal skjermes også i framtiden.

Riksrevisjonen hadde gjennomgang av forvaltningen av statlige selskaper for 2009. Det ble påpekt at veksten til utgifter ble redusert etter at helseforetakene overtok ansvaret for pasientreiser. Likevel viste undersøkelsen at det var store variasjoner mellom helseforetakene når det gjaldt kostnader knyttet til pasientreiser. Systemet har blitt kritisert for å være tungvint og vanskelig å forstå, og det er derfor gledelig at dette nå forenkles.

Fremskrittspartiet er glad for at valg av transportmiddel ikke skal påvirke betalingen, fordi man ofte velger det som passer en selv best når det gjelder tidsperspektivet, og hvorvidt det er buss eller tog er neppe avgjørende i det valget enkeltmennesket tar.

Valgfriheten ivaretas selv om ledsagertillegget fjernes. Det påløper ingen ekstra kostnader ved å ha med passasjerer f.eks. i egen bil. Dersom man dokumenterer at rutegående transport benyttes, har likevel både pasient og ledsager rett til standardsats. Dette er jeg svært glad for at blir ivaretatt. At pasientene nå slipper å dokumentere reiseutgiftene, og at stønad og sats beregnes automatisk, er en fornuftig avbyråkratisering, etter vårt syn.

Dette er, som statsråden tidligere har påpekt, igangsatt på bakgrunn av Stortingets behandling av Meld. St. 9 for 2012–2013 Én innbygger – én journal.

Det er ingen tvil om at systemet til tider har båret preg av mye papirer og tungvinte løsninger for pasientene når de har søkt om refusjon. At ordningen nå blir enklere, med standardsats, færre dokumentasjonskrav og i tillegg elektronisk innsending av refusjonskravene, er gledelig for de mange kronikere i vårt ganske land som er avhengige av at vi legger til rette for en enklere hverdag for dem.

Kjersti Toppe (Sp) [12:52:24]: Senterpartiet støttar lovendringane og ønskjer dei velkomne. Dette er det mange som har tatt kontakt med oss om, og det er sånn sett ei veldig viktig opprydding.

Det er foreslått ei ordning som vert enklare. Det vert ein standardsats, og det vert færre dokumentasjonskrav med elektronisk innsending. Så det verkar som at det er ei bra løysing, og at ein òg har gjort vurderingar av kva som kan verta den rettaste løysinga og den enklaste måten å praktisera det på – dette er jo ikkje heilt enkelt. Men vi støttar det som er regjeringa sitt forslag om ei felles kilometergodtgjersle osv.

Eg har berre nokre få kommentarar. Det eine gjeld overnattingsgodtgjersla, som komiteen har trekt inn. Vi er opptatte av eigendelar, og at ein skal få tilbake kostnader for reise. Det er ei manglande rettferd i dagens system med at ein får ei støtte til overnatting på vel 500 kr i døgnet, som ikkje er nok. Så nokre pasientar må betala ganske mykje i eigendel av eiga lomme.

Det andre eg vil ta opp, er det som pasientombodet i Finnmark har påpeikt i høyringsrunden, med at det er urimeleg at pasientar med få reisealternativ må venta svært lenge, f.eks. til billegaste flyavgang. Det har òg vore ein del episodar som har vorte omtalte, som verkar veldig urimelege. For vi må hugsa på at vi ofte snakkar om sjuke pasientar, der unødvendig lang reise faktisk er ei ganske stor tilleggsbelastning.

Det står omtalt – i alle fall i merknadane – at det òg er mange som har erfaring med at viss ein bestiller drosje via pasientreisekontora, altså via helseføretaka, er det ikkje uvanleg at det kan vera ganske lange ventetider. Da er det òg snakk om eldre sjuke, som dette er ei belastning for. Så det er viktig at ein sikrar at desse systema er effektive, og at det ikkje vert urimeleg lang ventetid.

Det var mine korte kommentarar. Senterpartiet støttar lovendringa.

Ketil Kjenseth (V) [12:55:27]: Venstre vil også støtte opp om dette forslaget. Det å basere systemet på tillit ser vi fram til hvordan vil fungere, men vi har stor tro på at dette er veien å gå.

Flere har vært inne på at dette vil være en bedring for pasientene. Det er selvfølgelig det aller viktigste. Det kan hende det gjenstår noe for dem som har lang reisevei, og dem som er nødt til å overnatte, men det får vi ta underveis.

Dem som dette også vil gi en bedring for – det er jo mange som jobber i helsebyråkratiet – er mange av de behandlende legene. Dessverre er det slik i dag at legene gjerne blir kontaktet for å bekrefte at en pasient har vært inne til time eller på behandling. Det er dobbeltbyråkrati, som er helt unødvendig.

Dette vil forhåpentlig gi effekter på mange nivåer, som er bra for alle. Det er vinn-vinn. Den teknologiske utviklingen gjør at dette er mulig, og greier vi å kombinere teknologiens muligheter og å gi folk mer tillit, kan vi se for oss gevinster også for andre sektorer framover.

Statsråd Bent Høie [12:56:55]: Jeg er glad for den brede støtten som dette forslaget ser ut til å få i Stortinget.

Pasienter har rett til å få dekket nødvendige utgifter til reise til og fra offentlig finansiert behandling, såkalte pasientreiser. Refusjonsordningen for pasientreiser skal nå forenkles, og jeg følger dermed opp et av punktene i Meld. St. nr. 9 for 2012–2013, Én innbygger – én journal.

Dagens system er gammeldags og tidkrevende både for pasienter og for pasientreisekontorene. Pasientene må ta vare på kvitteringer og annen dokumentasjon og sende dette inn sammen med skjema per post. For pasientreisekontorene er det en stor jobb å sortere og skanne den innkommende posten. Saksbehandlingen er unødig tungvinn og veldig tidkrevende. Vi skriver nå 2015, og tiden har løpt fra denne måten å behandle saker på. Det er på tide at ordningen med pasientreiser blir brukerorientert og moderne. Dagens forslag innebærer at ordningen blir forenklet og tilpasset elektroniske prosesser. Dette er en forenkling som vil være et gode for alle pasienter, særlig eldre mennesker og andre som synes det er vanskelig å navigere i dagens system.

Reglene har fått kritikk for å være vanskelige å forstå. Hovedregelen i dag er at pasienten får dekket rimeligste reisemåte med rutegående transport på den tilbakelagte strekningen. Saksbehandlingen av hvert krav blir dermed unødvendig tidkrevende og kan ofte kreve flere undersøkelser. Jeg har foreslått at en erstatter dette systemet med en enkel standardsats per kilometer. Pasientene skal få dekket en fast sats per kilometer, uavhengig av om de har reist med egen bil eller kollektivt. Dette er en ordning som er forutsigbar, og lett å forholde seg til. En ordning med standardsats er en god avveining mellom hensynet til pasientene og hensynet til en effektiv og rask saksbehandling, som også kommer pasienten til gode. For pasientreisekontorene innebærer det at saksbehandlingen i stor grad kan gjøres elektronisk. På den måten kan administrasjonen gjøres mer strømlinjeformet.

Selv om standardsats blir hovedregelen, skal reiser over 300 km likevel dekkes etter billigste rutegående transportmåte – dette for å unngå at det blir for stor avstand mellom pasientens faktiske utgifter og den summen pasienten får utbetalt. Tall fra Transportøkonomisk institutt viser at pasienten bruker bil i 80 pst. av tilfellene for reiser inntil 300 km. For reiser som er lengre enn 300 km, halveres bilbruken til fordel for fly. I høringsrunden kom det innspill om at mange pasienter som reiser mellom 200 og 300 km, vil komme dårlig ut med det foreslåtte systemet. Når et helt nytt regelverk skal på plass, finnes det naturligvis usikkerhetsmomenter. Regjeringen vil derfor løpende vurdere situasjonen, slik at vi kan justere ordningen hvis det blir nødvendig.

Med denne reformen gjør vi det enkelt å fremme krav om reisedekning. Pasientene kan levere søknaden via nettet. Informasjon om behandling og oppmøte skal hentes automatisk fra eksisterende registre. De som ikke vil eller kan benytte seg av denne løsningen, skal selvfølgelig fortsatt kunne fremme krav manuelt. Jeg tror likevel at det store flertallet av pasienter vil være glade for at en nå bare trenger et par minutter foran datamaskinen for å få søknaden levert.

Det er på høy tid å modernisere pasientreiseordningen, og jeg er glad for at det er så stort flertall for dette. For pasientene blir det en stor forskjell fra dagens gammeldagse system. Terskelen for å fremme krav blir også lavere, og pasientene trenger minimalt med tid for å søke om reisedekning. For pasientreisekontorene innebærer dette en etterlengtet modernisering.

Dagens reformforslag er moderne, det er effektivt, og det gjør det enklere for pasienten. Dette er også et tillitsbasert system, som baserer seg på at pasientene i utgangspunktet fremmer krav om det de har rett til.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Niclas Tokerud (A) [13:01:14]: Nå gjør vi det enklere for pasientene å søke refusjon for sine reiser og setter en standardsats uavhengig av transportmiddel. Det er bra. Men vil statsråden følge opp problematikken med dem som fortsatt har en urimelig belastning når det gjelder forhåndsbestilling av reise, reisemåte og ventetid? Og i så fall hvordan?

Statsråd Bent Høie [13:01:37]: De som jobber med dette, jobber kontinuerlig for å bedre servicen og tilbudet overfor pasienter. Jeg erfarte da den nye ordningen ble innført under den forrige regjeringen, at jeg også fikk daglige henvendelser fra misfornøyde pasienter på min mail eller telefon. Det var veldig mye uro knyttet til dette. Jeg har allikevel et klart inntrykk av at ting gradvis har forbedret seg, og at en finner gode løsninger og gir pasientene bedre service. Det er også et arbeid som må forbedres kontinuerlig.

Så ser vi av og til dessverre utslag av «Heia Norge»-løsninger, som innebærer at det ikke nødvendigvis er regelverket som tvinger fram den type løsninger, men at en ikke har sett på hovedregel nummer null, at dette skal være fornuftig. Det gjelder også på dette området.

Kjersti Toppe (Sp) [13:02:45]: Føremålet med ordninga er at reiseutgiftene ikkje skal vera til hinder for at pasientane kan ta imot nødvendige undersøkingar eller behandling. Det er alle einige om.

Eg har eit spørsmål til dette med overnattingsgodtgjersle, som ikkje er i denne saka, men likevel heng saman med ho. Det må òg vera eit føremål at pasientar ikkje vert hindra i å ta imot nødvendig helsehjelp på grunn av at dei har for høg eigendel på overnattingsgodtgjersle. Denne har vorte auka, og i dag er han på 520 kr. Spørsmålet mitt er om statsråden synest at ei overnattingsgodtgjersle på 520 kr er bra nok.

Statsråd Bent Høie [13:03:38]: Som representanten er inne på, er denne ordningen blitt økt også under denne regjeringen. Det ble gitt et betydelig løft i 2013–2014 under den forrige regjering, fra 350 til 500 kr, og en ytterligere økning under vår regjering. Så er dette et budsjettspørsmål som man må komme tilbake igjen til. Det er alltid et spørsmål hvilke ordninger som prioriteres i de årlige budsjettene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kåre Simensen (A) [13:04:20]: I dag er jeg ombudsmann for svært mange pasienter i mitt hjemfylke. Forslaget som legges fram, er for så vidt bra, men jeg er kjempeskuffet over at regjeringen i denne innstillingen ikke sier noe om pasientreiser og ventetid, slik både representanten Toppe og saksordfører Tokerud var inne på i sine innlegg.

Det har ikke manglet på reportasjer i media, spesielt i Vest-Finnmark og Alta–Kautokeino-området, hvor pasienter som reiser til/fra Universitetssykehuset i Tromsø, står fram og klager på at man er nødt til å være på reise i inntil 14–15 timer fra man reiser hjemmefra, til man er tilbake. Er man pasient fra Kautokeino, må man opp kl. 03.00 om natten – og beregne ankomst kl. 01.00 neste natt, hvis siste fly er i rute da, og det hører til sjeldenhetene om vinteren.

Jeg vil for øvrig legge til at befolkningen i Kautokeino er de som har lengst reise til sykehustjenester i landet. Det har sågar vært eksempler på reisetid på inntil tre dager for dem som er avhengige av å bruke offentlig transport.

Det er for mange uholdbart – og drister man seg til å klage, får man til svar at det er slik nasjonale regler for pasienttransport skal praktiseres. Punktum. På mitt skriftlige spørsmål til helseministeren i mai 2014 om hva han vil gjøre med dette, kan svaret bare tolkes på én måte, nemlig: Ingenting. Statsråden henviser til regelverket for pasientreiser, og at regelverket for pasienter ikke legger føringer for hvor lang reisetid og ventetid på reisen pasienter må regne med.

Pasientkontorene legger vekt på å forvalte regelverket på en økonomisk måte for å utnytte ressursene til helseforetakene best mulig, og pasienter må derfor vente – forvente å vente noe tid, som heter – på transport. «Noe tid» kan være opptil 18 timer. Jeg vet at tid er relativt, og vi som reiser mye, vet at ventetiden på flyplasser oppleves som uhorvelig lang, selv om vi venter bare to timer og – heldigvis – er forholdsvis friske. Vi tåler det. Men tenk på hva de som er kronisk syke, kreftsyke og med andre diagnoser må føle når de ser at fly etter fly går til hjemstedet uten dem. Vær så godt, benytt ventetiden godt, ditt fly går kl. 22.15, er hilsenen fra Pasientreiser, selv om det svært ofte skiller bare et par hundrelapper fra at man kunne tatt et tidligere fly. Men nei, prinsippene skal følges.

Er det rart at pasientene som utsettes for dette, er frustrerte og fly forbanna – bokstavelig talt? Jeg skjønner dem godt. Det virker som det ikke er mulig å bruke skjønn. Svaret er at man heller vil bruke penger på behandling enn på reise. Det forstår alle, men det må kunne stilles spørsmål ved om når man er pasient. Er det fra man går ut av døren i eget hjem, til man er tilbake igjen? Eller er det når man setter sine ben på sykehuset?

Hvis regjeringen mener at det skal være likeverdige helsetilbud for hele befolkningen i Norge, bør reisetiden være et av kriteriene som legges inn.

Jeg vil si takk til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som er de eneste partiene her som har brydd seg om ventetiden som et problem.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:07:46]: Jeg skal ikke bruke veldig lang tid, for representanten Simensen sa i grunnen det som har vært, og er, mitt anliggende i denne saken. Da jeg begynte å jobbe med dette i forrige periode, var det bl.a. på bakgrunn av egne opplevelser med å skulle fylle ut disse skjemaene, og også innspill fra veldig mange organisasjoner – pasientorganisasjoner, Pensjonistforbundet og veldig mange som syntes dette var tungvint.

Etter hvert som jeg begynte å jobbe med det, kom også disse praktiske, merkelige handteringene av regelverket, som gjør at pasienter som i utgangspunktet kan føle seg slitne og svake, faktisk syns det er en belastning, bare det å reise, fordi det blir så tungvint, så vanskelig og så krevende når man f.eks. skal oppholde seg på et sted der det er sykehus, uten å ha noe sted å gjøre av seg, og når man er veldig svekket.

Det som jeg også har opplevd, er at det er veldig forskjellig praktisering av regelverket, at man har så ulike tolkninger, og når det kommer klager, får man kanskje beskjed om at ja, ja, du får innvilget dette likevel. Så ser man at det er veldig mye usikkerhet knyttet til akkurat hvordan man praktisk håndterer det.

Jeg må bare understreke veldig sterkt at vi fra Arbeiderpartiet kommer til å følge dette nøye og bringe det inn igjen for statsråden og regjeringa hvis vi ser at det er grunn til det. Jeg håper at statsråden tar med seg de innspillene vi har kommet med nå, at man ser på pasientreiser også utover det at man har et forenklet reiseoppgjør, at man ser på hvordan man praktisk håndterer det, slik at ikke pasienter som har lange og vanskelige reiseveier, blir sykere av å dra på sykehus.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.