Michael Tetzschner (H) [15:15:22]: (ordfører for saken): I likhet med foregående taler, kan også jeg som saksordfører redegjøre for en enstemmig komitéinnstilling. Jeg synes allikevel at noen refleksjoner når det gjelder valgordningen, er på sin plass når en sak passerer Stortinget, rett og slett fordi, selv om det er spørsmål i denne saken av utpreget teknisk karakter, er vi jo farlig nær demokratiets maskinrom, og vi lar derfor en slik sak ikke passere uten å se nøye på den, og derfor også dette innlegget.

Forslagene i denne saken gjelder noe bedre ansvarsplassering og også forsterkninger av forberedelse, gjennomføring og opptelling av stemmene på valgdagen eller i forbindelse med valget. Som nevnt, tiltakene har utpreget teknisk karakter, og samtidig har komiteen også merket seg med tilfredshet at departementet nevner betydningen av at reglene ikke endres for ofte, fordi det kan være en risiko forbundet med å gjøre endringer. Velgerne kan ha vent seg til praktiske sider ved stemmegivningen. Våre valgmedarbeidere ute i valglokalene er drillet over år, og det å forandre spillereglene vil også i seg selv inneholde en risiko fordi folk stoler på det de har lært, det de har kunnet fra tidligere, og ikke er oppmerksom på endringene. Derfor skal man være klar over at selve endringene inneholder et lite risikomoment, og derfor skal det ikke skje for ofte.

Den allmenne tillit til valgprosessen hviler jo på en lavest mulig forekomst av feil, og en stadig vilje til å forbedre systemene i lys av den praktiske erfaringen når det er nødvendig, må vi også følge opp.

Komiteen støtter departementets understrekning av at det ikke blir innført system- og regelendringer uten at det er gode grunner for det, som sagt. Departementet omtaler den eksterne evalueringen – ferdigstilt i januar 2015 ved analyse- og rådgivningsbyrået Oslo Economics – av stortingsvalget i 2013 og den særlige fremhevelse av problemområdet for sent innkomne forhåndsstemmer. Det er, som man kan få mistanke om, stemmer som ankommer valgtinget etter at møteboken er avsluttet. De blir dermed ikke registrert i valgoppgjøret og vil heller ikke senere inngå i statistikker. Det ligger i sakens natur at antallet for sent innkomne stemmer vil være usikkert, og omfanget er da også anslått ved bruk av spørreundersøkelser. De tallene som da rapporteres, er dessverre stigende og gir etter komiteens mening grunn til bekymring.

Komiteen har også merket seg omtalen av forsøket med internettstemmegivning, som man hadde i 12 kommuner ved stortingsvalget i 2013. Den evalueringen som ble gjennomført ved Institutt for samfunnsforskning, er publisert under www.regjeringen.no under Rapporten Internettvalg – Hva gjør og mener velgerne? – for dem som vil gå inn og se på den. Den er ikke oppløftende for de optimistene som mente at internettavstemninger ville være fremtiden. I den forbindelse har komiteen merket seg hovedkonklusjonen om at det ikke er mulig i tilstrekkelig grad å sikre betryggende omgivelser for hemmelig stemmegivning over nettet – nettopp av den grunn at man ikke kontrollerer, og det er vel heller ingen som ønsker et samfunn som kontrollerer avstemningsforholdene i de tusen hjem. Så komiteen antar med dette at internettstemming som et alminnelig alternativ til forhåndsstemming og fremmøte på valgting for tiden ikke er realiserbart, og tar til etterretning departementets vurdering.

Derimot er man tilfreds med utfallet av forsøkene med elektronisk avkryssing i manntallet og forenklet fremgangsmåte for mottak av stemmesedler. Løsningen innebærer at velgerne blir avkrysset i manntallet i henhold til et felles elektronisk manntall. Dette åpner jo for den praktiske nyvinning at velgerne som hører til i en annen valgkrets i kommunen, kan bli avkrysset i det stemmelokalet som er mest praktisk for velgeren å oppsøke, uten å måtte gå igjennom den prosedyren som var tidligere; legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt og deretter en omslagskonvolutt sammen med valgkortet. Nå vil altså velgeren kunne legge sin stemme i stemmelokalets valgurne og dermed overbevise seg om at den er kommet frem. Denne forenklingen fjerner også risikoen for rutinesvikt i forbindelse med oversendelse og sikrer på tilsvarende måte full anonymitet om hvilket parti som har fått stemmen. Komiteen ser dette som viktige forbedringer av rutinene i forbindelse med selve avstemningen og ser frem til hvordan ytterligere forsøk, som er omtalt, faller ut, før disse forsøksordningene settes ut i livet i full skala.

OSSE, som er den europeiske samarbeidsorganisasjonen som også gjennomfører valgobservasjoner i de forskjellige land i Europa, hadde også sin rutinemessige gjennomgang av vårt stortingsvalg, og de hadde enkelte, mer detaljerte anbefalinger. Rapporten er entydig positiv til den norske gjennomføringen av valg, men av mer prinsipiell betydning var anbefalingen til myndighetene om å vurdere om instansene som behandler klager fra enkeltpersoner, er nok uavhengige. Komiteen har forståelse for dette syn og ser frem til departementets vurderinger av dette området.

Komiteen støtter den enstemmige forskriftsutvidelsen som følge av statlig overtagelse av ansvaret for utsending og bruk av valgkort, og som kan pålegge kommunene å gi relevante opplysninger i den forbindelse.

Komiteen vil også når det gjelder tiltak for å minske risikoen for at forhåndsstemmer går tapt under forsendelse, slutte seg til departementets vurdering om at verken siste forhåndsstemmedag før ordinært valgting eller mottaksfrist for mottak av slike stemmer bør endres, nettopp av de grunner jeg nevnte innledningsvis. Komiteen støtter derimot tiltakene som innebærer mer fortløpende oversendelser opp mot utløpet av fristen, og bruk av hurtigleveringstjenester som et supplement til A-post er et nærliggende alternativ.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.