Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Presidenten: Første taler er representanten Linda C. Hofstad Helleland, som nå fungerer som ordfører for saken.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [16:51:49]: (komiteens leder og ordfører for saken): Denne saken omhandler både luftfart, vei og jernbane. Komiteen stiller seg bak stort sett hele innstillingen, så jeg skal ikke bruke så mange minutter.

Jeg vil først bare så vidt nevne at komiteen ønsker å bemerke at man er veldig positiv til regjeringens ønske om utbygging av E16 og Ringeriksbanen i ett prosjekt. Vi er tilfreds med at planleggingstiden blir kortet ned, og at man får en raskere realisering av dette viktige prosjektet.

Jeg ønsker også å nevne arbeidet som er knyttet til Skjeggestad bru. Der var det et ras i februar i år som var dramatisk, som kunne ha endt veldig mye verre. Der har det siden raset gikk, vært omkjøring. E18 har vært stengt, men man har jobbet for fullt, og komiteen er tilfreds med at nordgående bru kan åpnes i begge løp før fellesferien setter i gang og det blir en veldig økning av trafikken nedover E18.

Jeg har også lyst til kort å nevne Bergensprogrammet, der fjerde etappe for Bybanen står for tur. Komiteen har merket seg at økonomien i Bergensprogrammet har utviklet seg mer gunstig enn det som var forutsatt. Komiteen ønsker også å understreke at Bybanen er et viktig prosjekt for å øke kollektivandelen i Bergen.

Helt til slutt: Det eneste punktet der komiteen deler seg, er i merknaden om et uavhengig veitilsyn. Der er det et flertall som uttrykker tilfredshet med at Samferdselsdepartementet ønsker å etablere et eget, uavhengig veitilsyn. Det mener vi er bra, og vi ser frem til at regjeringen presenterer et uavhengig veitilsyn.

Kjell-Idar Juvik (A) [16:54:27]: Først til utredning av ny lufthavn Bodø. Vi imøteser den utredningen og ser fram til at man kan finne en bra løsning for Bodø. Når det gjelder den utredningen som er foreslått, ser jeg det er et tempo på det som betyr at man heller ikke bør forsinke prosessen som går med tanke på overtagelse av lufthavnen i Bodø.

Så er jeg fornøyd med den finansieringsmåten med bompenger, og jeg er veldig glad for at man åpner for å kunne bruke midlene fra Bergensprogrammet til videreføring av Bybanen i sentrum til Fyllingsdalen – altså fjerde etappe. Det ser vi også fram til, og vi er fornøyd med den løsningen som man velger, som det er åpnet for der.

Det er mulig statsråden vil si noe om det, men vi er spent på status for Skjeggestad bru, som ble en flaskehals og et problem, og vi håper man får en løsning på det, i hvert fall før sommersesongen med den store trafikken som vi vet går på denne strekningen.

Så stemmer det at vi er uenig i det som foreligger når det gjelder organiseringen av veitilsynet, og vi vil komme tilbake til den saken på en høvelig måte når den skal drøftes, med tanke på veireformen og den biten.

Det er det vi ønsker å si på dette tidspunktet om de sakene som ligger i denne saken.

Åse Michaelsen (FrP) [16:56:41]: Det er ikke så mye mer å påpeke fra Fremskrittspartiets side. Det er jo en bortimot helt enstemmig komité som står bak alt, bortsett fra – som representanten Juvik nettopp var inne på – organiseringen av veitilsynet.

Vi er opptatt av at tilsynet får en friere og mer uavhengig rolle, og derfor er det viktig å kunne støtte intensjonen om å skille dette ut fra Statens vegvesen. Det er jo nettopp dette vi har sett har blitt viktigere og viktigere, at tilsynet ikke har bindinger og ikke er underlagt – som i dette tilfellet – vegdirektøren.

Som det også står i saken, vil departementet komme tilbake til dette i en egen sak, og da vil dette være gjenstand for diskusjon, men det er betimelig at dette kommer nå, i denne saken.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:57:37]: Jeg skal ikke gå inn på helheten i det som er lagt fram. Jeg viser til hva saksordføreren har presentert, men jeg vil gå litt inn på det punktet som det har vært uenighet om i komiteen, dette med et uavhengig vegtilsyn.

Sikkerhet på veien er mål nr. 1 i samferdselspolitikken. Derfor har vi i Kristelig Folkeparti jobbet i flere år for et eget og uavhengig veitilsyn. Den rød-grønne regjeringen etablerte en veitilsynsfunksjon i Vegdirektoratet. Det var et skritt i riktig retning, men det var ikke godt nok. Kristelig Folkeparti mente den gang at den rød-grønne regjeringen ikke tok skrittet helt ut. Det burde vært etablert et selvstendig og uavhengig tilsyn.

Saken om et uavhengig veitilsyn har blitt vurdert flere ganger tidligere. I en NOU fra 2009 ble det anbefalt å etablere et uavhengig veitilsyn, men daværende regjering fulgte ikke rådet fra det regjeringsoppnevnte utvalget. I stedet ble det opprettet et veitilsyn under Statens vegvesens organisering.

Jeg skal ikke dvele lenge ved historien, men fra Kristelig Folkepartis side var vi bekymret for at Statens vegvesen skulle drive kontroll med seg selv innenfor et område som til en hver tid krever stor åpenhet og ydmykhet overfor publikum. Den løsningen som da ble valgt, mente vi kunne gjøre det svært krevende å skille rollene, noe som kan svekke tilliten til tilsynsinstituttet. Det blir litt som å la bukken passe havresekken når man lar Vegdirektoratet, som er ansvarlig for veiutbygging og veivedlikehold, også å være tilsyn for samme sektor. Her valgte man i sin tid et helt annet prinsipp enn det man har gjort for luftfart og jernbane.

For å sikre at kravene til standard etterleves, og for å sikre bilistenes trygghet, trengs det et tilsyn som er uavhengig og uten for sterke bindinger til den etaten som har et ansvar for utbygging og vedlikehold. Derfor er det bra, det grepet som nå foreslås, at det etableres et tilsyn som et eget forvaltningsorgan under departementet. Det er bra at det blir ryddet opp i dette som en del av arbeidet med transportreformen.

I dag har tilsynet ansvaret for å føre tilsyn med Statens vegvesens virksomhet knyttet til infrastrukturen på riksveiene. Jeg har merket meg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om man kan gi tilsynet flere oppgaver. Etter Kristelig Folkepartis syn trenger ikke tilsynets virkeområde være avgrenset kun til infrastruktur. En samordning av tilsynsfunksjonene på infrastruktur-, trafikant- og kjøretøyområdet, heller enn et rent infrastrukturtilsyn, tror vi vil være en spennende og god ordning. Effekten av å samordne tiltakene vil gi en betydelig merverdi.

Så til slutt noen ord om en annen viktig sak, og det gjelder Ringeriksbanen. Her er det viktig, etter Kristelig Folkepartis syn, at vi holder trykket oppe. Formelt, i denne proposisjonen, handler det om å oppheve et tidligere stortingsvedtak for å sikre at en kan komme videre i saken. Nå ligger alt til rette for at departementet kan fatte vedtak om trasévalg, og dersom alt går på skinner, i ordets rette forstand, kan bygging starte i 2019, og Ringeriksbanen kan stå ferdig i 2024.

Fra Kristelig Folkepartis side vil vi gjøre alt vi kan for å få Ringeriksbanen realisert så raskt som mulig og på best mulig måte, og jeg håper at alle involverte kan bidra til at vi kan få en bra framdrift her, i alle ledd av prosessen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:01:37]: Jeg vil knytte noen kommentarer til to store samferdselsprosjekter som gjelder to lokalsamfunn, Åsane – tidligere egen kommune ved Bergen, nå en del av Bergen kommune – og Hole/Ringerike i Buskerud – nå to kommuner etter en vellykket skilsmisse. Jeg starter på denne måten fordi denne saken også viser i praksis i hvilken grad en får til det samarbeidet som er nødvendig mellom geografisk nærliggende områder.

Det som har skjedd i Bergen, og det som blir beskrevet i dokumentet, er at det ble vedtatt i 2009 at bybanenettet i Bergensområdet skulle utvides nordover til Åsane etter at utbygginga til Flesland var gjennomført. Deretter skulle en forlenge bybanen vestover fra sentrum til Fyllingsdalen. Så viste det seg i 2012 at det førte til så mange komplikasjoner i bystyret i Bergen, som Åsane er en del av, at planene ikke ble fullført. Det er dårlig arbeid fra Høyre-byrådets side at en ikke klarte å gjennomføre det som var en vedtatt plan, der trinnet etter Flesland var Åsane. Det lot seg altså ikke gjøre å bli enige politisk om dette. En vet ikke nå hvor lang tid planlegginga vil ta. En kan risikere en stopp i den sammenhengende utbygginga. Dette er det viktig at Stortinget påpeker, og det er viktig at statsråden følger nøye med på hva som skjer i Bergen, slik at Bergens befolkning blir koblet sammen med denne viktige bybanen på den måten som er fastlagt tidligere. Det er å beklage at ikke bystyret i Bergen og byrådet kan gjøre en slik jobb at en kan realisere de planene som er en del av planen til både Bergen og Hordaland fylkeskommune.

Det neste er jernbane og Ringeriksbanen. Den er viktig av to grunner.

Den første er å gjøre Ringerike og Hole til et mer attraktivt bostedsområde. De har svært attraktive arealer som ligger på uproduktiv grunn, og med kortere transporttid kan det bli et svært attraktivt område. Det vil også kunne medvirke til at utviklinga i Buskerud blir mer spredd, og at vi sikrer en utvikling i en større del av fylket og ikke med så stor vekt på Drammen som vi har i dag.

Den andre er sjølsagt at dette også er Bergensbanens forkortelse. Det er et utrolig viktig prosjekt, men både Bergensbanen og den tilhørende nye veien vil bli svært kostbare – dette er utrolig kostbart. Det vi snakker om her, er jernbanen. Senterpartiet står på alternativet med Åsa. Åsa-alternativet er det alternativet som er vedtatt tidligere. Det er fordi det er det mest miljøvennlige alternativet. Vi er nå i den situasjonen at det ikke lenger er noe flertall i Stortinget for Åsa-alternativet. Det som da vil skje, er at en må gå ut i arealer som er Norges rikeste. Det er ingen tilfeldighet at det området vi nå skal inn i, har huset flere konger enn det trønderne har. Det viser hvor fruktbar jorda og fjorden er her. Det har vært et attraktivt område. Det å føre vei og bane gjennom dette området blir meget dyrt. Jeg vil henvende meg til statsråden om dette. Det blir meget dyrt fordi en må ta de nødvendige miljøhensynene. For her står problemene i kø: Her er det dyrket jord, her er det kulturverdier, her er det bosetting, her er det en rekke sjeldne arter, og her er det et Ramsar-område. Det er vel ikke noe sted i Norges land så mye som det vi her skal gjennom. Da er det sentralt at det er et godt samarbeid mellom Vegvesenet og Jernbaneverket, og det må jeg berømme Vegvesenet og Jernbaneverket for. Det er viktig at en sikrer det, og at en gjennomfører planlegginga på en slik måte at en bygger store miljøtunneler og dermed graver vei og bane ned i bakken, slik at arealene blir upåvirket utvendig. Det er viktig at dette blir gjort. Det er statsrådens ansvar å påse at det skjer. Hvis ikke det skjer, vil det være naturlig å ta saken opp igjen i Stortinget, for det er en så viktig nasjonal sak at verdiene blir ivaretatt på en god måte – langt bedre enn det som har vært gjort tidligere – for her er vi på et spesielt område.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:06:55]: SV er for utbygging av Ringeriksbanen. Det er en viktig togstrekning, som vi har kjempet lenge for. Den vil kutte reisetiden mellom Oslo og Bergen betydelig og være et avgjørende ledd i Bergensbanens forkortelse. Utbyggingen vil også være viktig for å ivareta lokale transportbehov. Bygging av Ringeriksbanen kommer til å ha konsekvenser for matjord og medføre en belastning for naturen. Dette vil være situasjonen for alle traséalternativer som vurderes. SV ber regjeringen sørge for at negative miljøkonsekvenser blir minimalisert gjennom arbeidet med prosjektplanlegging og gjennomføring.

Stortinget har tidligere blitt informert og gitt sin tilslutning til at det må ses på flere ulike traséalternativer for Ringeriksbanen, både over Åsa og over Kroksund. Utbygging over Kroksund er veldig utfordrende fordi trasévalget berører et verdifullt våtmarksområde i nærheten, Helgelandsmoen og Busund, som er et område Norge er forpliktet til å ta vare på grunn av vår tilslutning til Ramsar-konvensjonen. Andre begrunnelser ble nevnt av forrige taler.

I fjor høst varslet Jernbaneverket og Statens vegvesen at siden den planlagte veien over Kroksund uansett utløser mange av miljøkonsekvensene for våtmarksområder med Ramsar-status, er argumentet for jernbane over Åsa svekket. Vi mener derfor at man bør planlegge ut ifra jernbane over Kroksund. Det er en forståelig argumentasjon, gitt en vei. Det ble også argumentert med at planlagt hastighet på nye tog gjør at Kroksund er mer egnet enn omveien over Åsa. SV er imidlertid uenig i at det skal bygges ny firefelts vei på strekningen Skaret–Hønefoss. Veien vil føre til økt biltrafikk, i strid med vedtatte klimamål og med betydelige konsekvenser for verneinteresser, friluftsliv og nærmiljø.

SV mener det er feil å bygge ut for økt biltrafikk mellom Ringeriksregionen og Oslo. Vi mener at nåværende vei istedenfor burde rustes opp, i hovedsak etter eksisterende trasé og med vekt på trafikksikring. Dette er en konkret måte å støtte opp om målet om at transportveksten i hovedstadsområdet må skje gjennom kollektivtransport, sykkel og gange.

Beslutningsgrunnlaget fra transportetatene er nå til ekstern kvalitetssikring, og regjeringen har sagt at man tar stilling til planprosessen når beslutningsgrunnlaget er ferdigstilt i juni i år. Likevel har regjeringen nå bedt om at man opphever tidligere stortingsvedtak, som legger føringer for hvilke trasévalg som skal planlegges. I praksis må dette forstås som at regjeringen planlegger å legge vekk traséalternativet over Åsa og konsentrere seg om trasévalg over Kroksund. Intensjonen er å korte ned planleggingstiden.

Kroksund og området i nærheten – våtmarksområdene jeg snakket om – er verdifulle biotopområder som er omfattet av internasjonale verneforpliktelser gjennom Ramsar-konvensjonen. Det er viktig at Norge tar sine internasjonale miljøforpliktelser på alvor, gitt de store verneutfordringene vi vet at Jernbaneverket kommer til å møte på i planleggingen. Dersom man utelukkende planlegger med trasé over Kroksund, gjør det at jeg stiller spørsmål om dette reelt sett vil korte ned planleggingstiden, for også det motsatte kan nemlig skje: Man kan bli stående med stadig større utfordringer etter hvert som planleggingen går framover, men uten at man har noe reelt alternativ å falle tilbake på, fordi alternativet ble lagt bort for å spare tid. SV mener derfor at det er viktig å prioritere framdrift i planleggingen av Ringeriksbanen, og at man bør ha flere traséalternativer med i det videre arbeidet. Slik kan man sikre seg et best mulig beslutningsgrunnlag. Derfor fremmer vi her i dag et forslag om at det i den videre planleggingsprosessen for Ringeriksbanen fremdeles skal planlegges med flere traséalternativer, herunder Åsa-alternativet, sånn at man sikrer et best mulig beslutningsgrunnlag for å realisere en rask og god jernbane og for å ta vare på viktige naturområder.

Jeg tar opp det forslaget jeg har levert inn.

I tillegg er dette en anledning til å ta opp noen andre samferdselssaker, som også regjeringen har gjort gjennom å orientere Stortinget, og der er det et par ting jeg har behov for å påpeke. Det ene er Bybanen i Bergen. Der er det en uenighet om framdriften til Åsane. Byrådet i Bergen har derfor valgt å gå for å utrede Fyllingen-alternativet, altså bybane til Fyllingsdalen, istedenfor. Jeg vil be statsråden umiddelbart etter valget, når det uansett vil være et nytt byråd og nye folk i bystyret som er samlet, ta opp denne saken med Bergen, signalisere at man ønsker en 70 pst. statlig finansiering, at man er villig til å stille opp med det, og at man er villig til å gå videre med bybanealternativer både til Åsane og til Fyllingsdalen. Bergens innbyggere og eksilbergensere er utålmodige.

Det andre jeg vil ta opp, er bypakkene på Møre. Til det vil jeg bare si at det hadde vært gunstig om statsråden istedenfor å avvise bypakker fra Møre-byene hadde vært imøtekommende og sagt: Bypakker som tar større hensyn til miljø og kollektivtrafikk, skal vi være villige til å være med på å finansiere.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) [17:12:24]: Aftenpostens leder slo mandag fast at økonomiske hensyn og bekvemmelighetshensyn for oss mennesker veier stadig tyngre, og at en framtidsrettet naturforvaltning veier stadig mindre. Aftenposten mener at stortingsflertallet stadig lar kortsiktige interesser kjøre over vitenskapelig dokumentasjon og naturvernvedtak basert på grundige prosesser. Bly og snøscooter slippes løs i naturen. I Sørdalen naturreservat kan man nå plukke bær, fiske og bygge kraftlinje. Toget skal gå gjennom vernet våtmark i Vormsund, og i dag vil stortingsflertallet åpne for jernbane og motorvei gjennom en av Norges store naturperler, Nordre Tyrifjorden våtmarksystem, der flere områder er vernet etter den internasjonale Ramsar-konvensjonen.

Under tittelen «Nokre saker om veg og jernbane» behandler Stortinget nå trasévalg for Ringeriksbanen. Med én setning om et underkapittel i en proposisjon åpner Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet for massive inngrep i dette området. Miljøpartiet De Grønne støtter helhjertet styrking av togforbindelsen mellom Oslo og Bergen. Spørsmålet er bare om vi vil la togturen ta litt lengre tid og la traseen koste litt mer, sånn at vi slipper å ødelegge noe av den aller fineste naturen og det aller fineste kulturlandskapet vi har. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet svarer nei, disse partiene vil ikke spandere noen minutters togtur og noen millioner kroner på å beskytte et våtmarksområde som elva har brukt 10 000 år på å bygge opp.

Utgangspunktet er at Jernbaneverket og Statens vegvesen i 2014 foreslo at Åsa-traseen for den nye Ringeriksbanen legges vekk for å «gjøre det videre planleggingsarbeidet enklere». Flertallet vil nå at stortingsvedtaket om videre planlegging av Ringeriksbanen som tar utgangspunkt i korridoren over Åsa, blir opphevet, og at regjeringen tar stilling til valg av trasé før den formelle planleggingen av Ringeriksbanen starter opp. Den virkelige betydningen av dette er åpning for å legge Ringeriksbanen gjennom Nordre Tyrifjorden våtmarksystem, og dette er samtidig et langt skritt mot å legge ny motorvei samme sted. Det er en investering i mer vei, som gir mer biltrafikk, og som svekker toget, istedenfor f.eks. å oppgradere dagens vei og understøtte klimaforliket.

Trasévalget for Ringeriksbanen var en stor sak på 1990-tallet og i 2002. Da tok stortingsflertallet naturvern og jordvern på alvor og valgte Åsa-alternativet for å spare Tyrifjorden. Høyre, SV og Kristelig Folkeparti skrev at «Åsa-alternativet tilfredsstiller målet om vesentlig innkorting på Bergensbanen vest for Hønefoss, og at Åsa-alternativet har ubetydelig lengre reisetid (2 min.) enn Kroksund-alternativet». Og komiteen merket seg at Samferdselsdepartementet ikke tilrådde Kroksund på grunn av de store negative konsekvensene for landskap, naturmiljø og landbruksinteresser.

I komitéinnstillingen vi nå debatterer, er dette overhodet ikke nevnt. Flertallet skriver bare at «endeleg traséval for Ringeriksbanen skal fattast av regjeringa, slik som er vanleg i denne type saker» – altså: parlamentarisk ansvarsfraskrivelse på maksimalt volum. Alt som Høyre og Kristelig Folkeparti mente om denne saken, og alt Venstre vanligvis mener om naturvern, er borte som morgendisen over våtmarkene.

Denne saken handler om akkurat det naturvern handler om: Vern av natur krever et hav av tid, dokumentasjon og prosess. Vi gjør det for å beskytte våre viktigste naturverdier i en samfunnsutvikling der det alltid er et ønske om inngrep og utbygging. Å bevare natur er en kontinuerlig jobb. Naturvern handler om å stå på naturens side når det virkelig gjelder. Det handler om å si nei når presset er størst. Komitéflertallet gjør det motsatte. De feier naturvernet til side, uten engang å gidde å diskutere det. Jeg gremmes.

I denne salen skal det foregå ekte refleksjon og ekte debatt. Jeg håper representanten Raja, som ikke er her, fra miljøpartiet Venstre, tenker over konflikten mellom denne innstillingen og Venstres naturvernpolitikk.

Jeg håper representanten Grøvan, fra verdipartiet Kristelig Folkeparti, tenker over om han virkelig vil ødelegge disse verdiene.

Jeg håper representanten Hofstad Helleland, fra kunnskapspartiet Høyre, tenker over vernevedtakene hun er i ferd med å ignorere.

For denne saken gjelder akkurat det Aftenposten skriver om: Økonomiske hensyn og bekvemmelighetshensyn veier stadig tyngre.

Miljøpartiet De Grønne legger derfor fram følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at trasé for Ringeriksbanen ikke berører de vernede våtmarksområdene i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem eller strider mot Ramsar-sekretariatets anbefalinger for området.»

Jeg håper flere stemmer for dette, og jeg tar med dette opp forslagene jeg har fremmet.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp det forslaget han selv refererte.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:17:54]: Dette er en innstilling som stort sett er enstemmig på alle områder. Det setter regjeringen pris på. Det gir oss klare føringer i det videre arbeidet.

Skjeggestadbrua har blitt nevnt. Det jobbes fra Vegvesenets side med å få åpnet den broen så raskt som mulig. Det er mange ting som skal sjekkes for å være sikker på at det brolegemet som vi nå ønsker å åpne for trafikk, er uskadd og ufarlig for folk å kjøre på. Målsettingen er at denne delen av veien er åpen for trafikk før sommerferien.

Jeg er glad for de signalene som gis om lufthavn i Bodø. Det er noe som har vært kontroversielt i lokalområdene, der flere av lokalpartiene har vært imot dette og ment at det var drømmeri å begynne med det. Nå har dagens regjering sagt at vi ønsker å se på muligheten for å flytte lufthavnen, og vi er veldig glade for at partiene snur og gir enstemmig støtte til dette arbeidet.

Jeg er også veldig glad for å se hva komiteen skriver når det gjelder driftsansvar for godsterminaler. Det en enstemmig komité som sier at Jernbaneverket skal konkurranseutsette terminaldrift. Det er jeg veldig glad for. Det betyr at vi har Stortinget bak oss når det gjelder konkurranseutsetting av det arbeidet.

Ringeriksbanen har vært tema. Nå er den saken til kvalitetssikring. Det betyr at vi venter på at uavhengige fagfolk skal gjøre en vurdering av det arbeidet som har skjedd med Vegvesenet og Jernbaneverket. La meg allikevel si til den saken at jeg er veldig fornøyd med det arbeidet som Jernbaneverket og Vegvesenet har gjort i saken så langt. Dette er en sak som jeg tror stort sett alle partier kan si at de har kjempet for, for det er jo en sak som har pågått i over 25 år, uten at en har kommet til materielle investeringer. Det som nå skjer, er at vi har fått Vegvesenet og Jernbaneverket til å jobbe sammen for nettopp å se på hvordan man kan lage best mulig vei og jernbane mellom Oslo og Hønefoss for å knytte regionen tettere sammen bo- og arbeidsmessig. Det betyr også at Vegvesenet og Jernbaneverket ser ting annerledes enn når de bare har planlagt jernbanen for seg og veien for seg. Det er fornuftig for å få et helhetlig inngrep når det gjelder miljø, når det gjelder arealbruk, og når det gjelder økonomi.

Jeg registrerer at lokalpolitikerne i regionen gir oss veldig gode tilbakemeldinger på måten etatene har utført arbeidet sitt på. Jeg registrerer at assisterende vegdirektør i februar i fjor var på NRK Dagsrevyen og sa at den måten regjeringen la opp arbeidet på, hadde de ikke jobbet på før, men han trodde det kunne virke. Når vi nå har fått tilbakemeldingene et år senere, er også Jernbaneverket og Vegvesenet veldig fornøyd med måten de har fått lov til å samarbeide på.

I tillegg registrerer vi at alt fra Riksantikvaren til miljøinteresser og kulturmiljøinteresser sier at samarbeidet har vært veldig bra fordi de har sett strekningene i sammenheng. Istedenfor å ha konflikt om en og en åker eller en og en gruppe med vernede arter har en sett hele strekningen i sammenheng og kunnet gjøre helhetlige vurderinger, noe som gjør at en samlet sett tar best mulig vare på både areal, landbruk, miljøinteresser, andre vernede kulturminner o.l.

Vi kommer til å jobbe videre med dette for å få tatt et trasévalg, få tatt beslutninger og få realisert dette – det fortjener Hønefoss og Ringeriksregionen – nettopp for at vi skal få et godt bo- og arbeidsmarked. I den sammenheng må vi også erkjenne at tidsfaktoren er noe som folk legger vekt på når de bestemmer seg for hvor de skal jobbe, og hvor de skal bo. Det å sørge for at vi får effektive transportkorridorer, er en del av den helhetlige vurderingen som vi skal ha, og som gjør at Hønefoss blir et enda mer attraktivt sted for folk å bo – og flytte til.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:22:26]: Jeg vil komme med tre henstillinger til statsråden i forlengelsen av diskusjonen om de tingene som ligger i innstillingen.

Det ene er spørsmålet om sykkelveier. Det ligger jo en del veiprosjekter her, og jeg vil bare henstille til statsråden om å forsikre at i de veiprosjektene som her er omtalt, er sykkelveier planlagt på en god måte, og på en måte som er egnet for å sikre trygg sykling langs veiene. Det er altfor ofte sånn, som vi ser i en del prosjekter i statlig regi, at vi ikke har vært gode til å tilrettelegge for sykkel. Dette har vært et generelt problem. Det er bare å se på en del av de kryssene osv. som er bygd her i byen de siste årene, f.eks. Carl Berners plass og foran jernbanestasjonen, der det ikke er tilrettelagt for sykkel på en måte som er en storby verdig. Jeg vil derfor oppfordre statsråden om å sørge for at sykkel blir ivaretatt på en ordentlig måte.

Når det gjelder spørsmålet om lufthavnen i Bodø og flytting av den, synes vi det er veldig bra, det som statsråden gjør. SV var de første i Bodø til å ta opp og si at dette er et område som bør brukes til byutvikling. Istedenfor å ta fra områdene som er store og gode jordbruksarealer i bakkant av flyplassen, burde man flytte flyplassen, når det nå ikke blir noen kampflybase der oppe, som Bodøs primærvalg tross alt var. Så det er jeg veldig glad for skjer. Men det er klart at når dette er et område som har vært brukt som flyplass, må man være obs på at det kan være mye giftrester, rester etter forskjellige typer gift, i bakken, og det er viktig å ta hensyn – og miljøhensyn – til det helt fra starten av.

Så vil jeg helt til slutt bare si noe som jeg vet ikke vil gjøre min kollega fra Midsund like fornøyd med meg. Statsråden har bestemt seg for Møreaksen som alternativet på en ferjefri E39. Noen av oss er uenig i ideen om en ferjefri E39, men la gå – hvis den skal realiseres, må man i hvert fall lete etter de beste løsningene. Møreaksen innebærer en kjempesvær tunnel – lang tunnel, dyp tunnel – som vi vet av erfaring er upopulær for lastebilsjåfører og veldig negativt for myke trafikanter. Et alternativ som ikke er utredet på en skikkelig måte, er en løsning med forbindelse mellom Vestnes og Sekken – Sekkfast – med videre vei innover, den såkalte Romsdalsaksen, som i realiteten vil ta trafikken utenfor Molde, og som vil være uten senketunnel. Jeg vil henstille til statsråden om at man vurderer å se på et slikt alternativ i den videre planleggingen, rett og slett fordi det vil være en løsning uten en stor, dyp senketunnel.

Martin Kolberg (A) [17:25:45]: Det virker nesten som om det er unødvendig å ta ordet og snakke mer om Ringeriksbanen, men jeg gjør det nå allikevel. Det er ikke for å hilse hjem, men for å plassere én ting i salen her som jeg håper at statsråden kan merke seg. Det er at Stortinget, som det er blitt sagt fra flere talere allerede, har behandlet Ringeriksbanen ved flere anledninger og vedtatt at den skal bygges – men den er altså fortsatt ikke bygd. Det er merkverdig. At landets nasjonalforsamling høytidelig vedtar at tingene skal gjøres, og så blir de ikke gjort – det er merkverdig. Hvilken usynlig hånd som har vært ute i forbindelse med de prosjektene som Stortinget har vedtatt skal gjennomføres, har jeg mange ganger stilt meg spørsmål om, og min eneste hensikt med å ta ordet nå er så sterkt jeg kan å oppmode statsråden om å være oppmerksom, slik at en usynlig hånd ikke igjen dukker opp og hindrer gjennomføringa av Ringeriksbanen.

For Ringeriksbanen er et nasjonalt prosjekt. Det handler om det som det har vært snakket mye om her, nemlig utløsing av Ringerike som et område som er meget verdifullt for utviklinga i hele Oslofjordområdet, og som vi kommer til å være helt avhengige av hvis vi skal greie å få plassert alle de menneskene som skal bo her i henhold til prognosen – minst 600 000 til. Da vil det være helt nødvendig på mange sett og vis. Men det handler også om togforbindelsen mellom øst og vest.

Når det gjelder situasjonen i Åsane, viser jeg til det som representanten Lundteigen sa her i et tidligere innlegg. Jeg er enig i det.

Jeg vet ikke om statsråden føler seg kallet til å si noe mer om det, men jeg har tidligere tatt til orde for at hvis vi skal få gjennomført dette, vil vi antakelig trenge en egen prosjektorganisasjon for å håndtere Ringeriksbanen. Det er et kjempeprosjekt, og vi kan ikke gå inn i en moderne kommunikasjon for framtida uten at vi har en effektiv jernbane mellom Bergen og Oslo, som jo er de to økonomiske sentra i Norge på mange sett og vis. Derfor gjentar jeg bare én ting: Pass nå på at ikke de usynlige hender innenfor denne sektoren igjen hindrer gjennomføringa av prosjektet eller skaper forsinkelser i prosjektet som skyver det ut. Det har vi ikke råd til lenger. Nå vedtar vi det vi skal vedta, og regjeringa har de nødvendige fullmakter.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [17:28:58]: Jeg må si til presidenten at som saksordfører er jeg opptatt av at Stortinget diskuterer den saken vi har til behandling. Når representanten fra SV begynner å dra inn Møreaksen, et prosjekt som overhodet ikke er omtalt i saken vi har til behandling, er det mange andre veiprosjekter også som mange representanter ville ha diskutert i salen, så jeg foreslår at presidenten prøver å styre ordet ut fra de faktiske samferdselsprosjektene vi diskuterer. Så vil jeg legge til at trasévalget for E39 er tatt etter en grundig konseptvalgutredning, og der synes jeg regjeringen har gjort en god jobb.

Det er mange som ønsker å diskutere jernbane her. Jeg synes representanten Kolberg hadde veldig mye godt å si om hvor viktig det er å få fart på utbyggingen av Ringeriksbanen. Det var bare én ting som var uheldig i representanten Kolbergs innlegg, og det var da han snakket om de økonomiske sentrene, som var i Bergen og Oslo. Der tror jeg han også skulle tatt med Trondheim, men det glemte han dessverre, og det tilgir jeg han for.

Det er sagt mye bra, og det er gjort mye bra for å få fart på Ringeriksbanen. Jeg registrerer også at SV er, og har vært, veldig opptatt av Ringeriksbanen, men jeg kan dessverre ikke se mange spor etter det etter at SV har sittet åtte år i regjering. Jeg må si at jeg ble veldig glad da jeg så SSBs nye oppdaterte tall i dag. Både SV og Miljøpartiet De Grønne snakker veldig mye om satsingen. Vi ser at Miljøpartiet De Grønne er oppe på talerstolen og spenner bein under det å få en rask utbygging av Ringeriksbanen, utsette trasévalg, vil ha nye utredninger, og det forsinker. Det samme ser vi fra SV, man har ikke fått til noen rask framdrift i planlegging og utbygging av jernbanen.

Men i dag kom SSBs tall som viser at det i fjor var 4,6 pst. flere togreisende. Det er for første gang over 70 millioner reisende. Fra desember 2014 går det nå over hundre flere tog gjennom Oslo hver dag, takket være en ny rutemodell for NSB, og det er gledelig at med Fremskrittspartiet og Høyre i regjering og støttet av Kristelig Folkeparti og Venstre, blir 2015 av Jernbaneverket kalt «det første store vedlikeholdsåret». Det er jeg stolt over. Vi kommer til å fortsette med å jobbe for å innhente det store vedlikeholdsetterslepet som vi måtte ta over, og vi ønsker fortsatt full fart på utbyggingen av jernbanen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:32:14]: Jeg vil bare berolige representanten Kolberg, som var innom det med «usynlig hånd». Det gjaldt vel handlingsregelen, som i en lang periode var representert ved Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Hans tid her er i hvert fall over nå, så det skulle bedre en del av saken.

Ellers har jeg lyst til å si meg helt enig med representanten Rasmus Hansson i at det å kjøre tog raskere mellom Oslo og Bergen vil bety at traseen over Ringerike og Hole må koste litt mer og ta litt mer tid. Det må også bety at når en skal innom Hønefoss stasjon, som Senterpartiet går inn for, vil det føre til at det tar noe mer tid, men det er en del av den samfunnsmessige rollen som denne banen har.

Det er enorme investeringer som nå kommer til å bli gjort på jernbanetraseen, og jeg regner med at departementet vil ha en kost–nytte-vurdering av det. Da er jeg blant dem som mener at det bør settes spørsmålstegn ved om det er rett å ha en firefelts vei i forhold til en tofelts vei på strekningen, når vi skal gjøre en så stor investering på bane. Vi må forvente at en god del av den transporten som går mellom Hønefoss og Oslo, går på bane, og dermed blir behovet for vei mindre. Det er et viktig punkt, som jeg regner med at angjeldende etater og statsråden er opptatt av og vil realisere.

Når det gjelder Åsa-alternativet, var det ikke oppslutning om det. Representanten Hansson la veldig vekt på Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Det er også viktig for meg, men det er litt spesielt når representanten for Miljøpartiet De Grønne ikke nevner den dyrkede jorda, den feite matjorda som er i området, og de enorme kulturverdiene som er i tillegg til det. Og når en skal gjennom området, må en tenke på flere hensyn samtidig. Det vil innebære at det blir miljøtunneler, at det blir bruer, for å ivareta disse verdiene som vi snakker om.

Senterpartiet i Buskerud gikk tidlig ut og ba om et samarbeid mellom Vegvesenet og Jernbaneverket. Vi hadde klar tale allerede sommeren 2013 og er veldig fornøyd med den forståelsen som har vært, og den jobben som er gjort her av Jernbaneverket og Vegvesenet. Det er et forbilledlig arbeid som er gjort, og skal en få til oppstarten i 2018, trenger en lokal forståelse, og da må en ha respekt for naturverdiene. Hvis en ikke får den respekten for naturverdiene, vil det i praksis innebære utsettelse. Derfor må en altså videreføre den ånd som nå er kommet inn i denne planprosessen, hvor en ivaretar både matjorda, kulturverdiene og Ramsar-områdene. Det blir dyrt, men det er nødvendig.

Helt til slutt: Jeg vil tilrå Senterpartiets representanter å stemme imot forslaget fra SV og Miljøpartiet De Grønne, for de verdiene som vi her har snakket om, skal ivaretas gjennom planprosessen.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:35:42]: Etter representanten Hofstad Hellelands innlegg følte jeg behov for bare kort å bemerke to ting.

Det ene er at hun begynner med å kritisere meg for at jeg tok opp Møreaksen i innlegget og så fortsetter hun selv med å ta opp ruteplanen for Oslo og jernbanevedlikeholdet i denne saken. Hun lever med andre ord etter læresetningen «gjør som jeg sier, ikke gjør som jeg gjør» – det er jo greit å ta med seg i videre debatter.

Det andre – siden representanten Hofstad Helleland er inne på spørsmålet om jernbanevedlikehold, og siden hun kritiserer de rød-grønne etter åtte år: Jeg er en av de første til å si at det helt klart er bra at jernbanevedlikeholdet øker. Men jeg vil anbefale henne å se på egne budsjetter, bl.a. i løpet av de åtte årene da Høyre satt i opposisjon. Da leverte de alternative statsbudsjetter der de til sammen for drift og vedlikehold kuttet i posten og hadde 1,85 mrd. kr mindre. Det betyr økte problemer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.