Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Erlend Wiborg (FrP) [19:20:29]: (ordfører for saken): Saken vi behandler her i dag, har stor betydning for mange. Man kan velge å se på det som en rent teknisk justering, men allikevel berører det mange.

Én del av saken er grunnbeløpet, som mange andre ytelser også baseres på. Grunnbeløpet er etter årets justering økt fra 88 370 kr til 90 068 kr, noe som utgjør en økning på 1,92 pst.

Den andre delen vi behandler, er justeringen av de øvrige alderspensjonene, og der har vi en mer komplisert sak, der vi også har uenighet i denne sal, som jeg vil komme tilbake til.

Stortinget vedtok pensjonsforliket, og det er det saken baseres på. Justeringene av trygdeoppgjøret baseres på det som flertallet har vedtatt, og lov, forskrift og de føringer Stortinget har gitt. Grunnen til at årets oppgjør er mer komplisert, skyldes den berømte underreguleringen på 0,75 pst. Når vi nå har moderate lønnsoppgjør, får underreguleringen den konsekvens at man kan risikere å få en negativ kjøpekraftsutvikling. Når vi også vet at vi kan ligge an til å få moderate oppgjør i flere år fremover, er komiteens flertall samlet om at vi er meget fornøyde med at statsråden og regjeringen har tatt initiativ, sammen med de politiske partiene, til å gå gjennom prinsippene for underreguleringen, der målet er å unngå en utvikling der pensjonistene over flere, påfølgende år får redusert kjøpekraft, samtidig som lønnstakernes kjøpekraft øker.

Det er som sagt delte meninger i komiteen, og jeg regner med at de som står bak komiteens flertall, kommer til å redegjøre for sitt syn i løpet av debatten. Så nå vil jeg komme litt inn på hva som er Fremskrittspartiets syn.

Fremskrittspartiet var som kjent motstander av pensjonsforliket. Fremskrittspartiet er fortsatt imot pensjonsforliket. Vi mener at pensjonsforliket i utgangspunktet var en sparereform. Vi mener at pensjon er en opptjent rettighet, og vi synes det dermed ble galt – som samtlige av de andre partiene gjorde i forbindelse med pensjonsforliket – bl.a. å vedta en underregulering på 0,75 pst. Fremskrittspartiet mener at pensjonistene bør få den samme kjøpekraftsutvikling og samme lønnsvekst som lønnsmottakere for øvrig. Og nå er man i den meget spesielle situasjonen – med tanke på det moderate oppgjøret og underreguleringen – at mange av landets pensjonister risikerer en negativ kjøpekraftsutvikling. Det er en situasjon jeg tror ingen forutså, selv ikke de partiene som vedtok pensjonsforliket. Fremskrittspartiet kan ikke akseptere dette, og det er derfor vi i dag fremmer forslag om at Stortinget skal vedta klart og tydelig at negativ kjøpekraftsutvikling for landets pensjonister er noe vi ikke aksepterer. Og når man vet eksakt hva den eventuelt negative kjøpekraftsutviklingen ender på, skal regjeringen umiddelbart komme tilbake til Stortinget, sånn at Stortinget får fattet nødvendige vedtak og gitt nødvendige bevilgninger, sånn at landets pensjonister ikke får redusert sin kjøpekraft.

Det er noen som sier at dette er brudd på pensjonsforliket. Da vil jeg minne litt om hva som sto skrevet i proposisjonen til Stortinget – før pensjonsforliket ble inngått – på side 133. Der var man klar på at man skal «foreta en vurdering av om det foreligger særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn til.»

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det at landets pensjonister nå risikerer å få en redusert kjøpekraft, i høyeste grad er et særlig forhold som det bør tas hensyn til. På den bakgrunn tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Erlend Wiborg har tatt opp det forslaget som han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) [19:25:36]: Representanten Wiborg la vekt på at resultatet av årets pensjonsoppgjør henger sammen med pensjonsforliket som ble inngått i Stortinget. I spørretimen 27. mai spurte Venstres Sveinung Rotevatn om det nå er slik at Sundvolden-erklæringen er blitt uaktuell, etter Fremskrittspartiets forsøk på en pensjonsfinte. Da svarte finansminister Siv Jensen følgende:

«Men det er hevet over tvil hva som er regjeringens styringsgrunnlag, og det har Fremskrittspartiets organer sluttet seg til.»

Mitt spørsmål til representanten Wiborg er: Er Fremskrittspartiets stortingsgruppe ett av disse organene?

Erlend Wiborg (FrP) [19:26:21]: Fremskrittspartiet og regjeringen må alltid forholde seg til det til enhver tid gjeldende flertall i Stortinget. En regjering må alltid forholde seg til de vedtak Stortinget faktisk vedtar. Men spørsmålet tyder kanskje på at representanten hadde forberedt sin replikk før hun hørte mitt innlegg, for som jeg nevnte, står det følgende i proposisjonen, da man vedtok pensjonsforliket, at man skal

«vurdere om det foreligger særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn til.»

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det at landets pensjonister risikerer å få redusert sin kjøpekraft, er et særlig forhold, og det er derfor vi ønsker å ta tak i det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:27:20]: I regjeringas politikk framgår det at pensjonsforliket skal legges til grunn. Det er også det som regjeringa har framlagt for Stortinget. Det er også det som Fremskrittspartiets gruppe i Stortinget har fulgt når det gjelder utbetalinger over statsbudsjettet, som nå kommer i 2015. Likevel er vi i den situasjonen at Fremskrittspartiet fremmer forslag om at det som en etter deres mening ikke får utbetalt i 2015, skal utbetales etterpå, i 2016. Er ikke dette å ri to hester, når en er med på alt for 2015, men sier likevel nå at en skal ha omkamp i 2016? Hadde det ikke vært greiere at stortingsgruppa sa at en i 2015 skulle bevilge det som er Fremskrittspartiets politikk?

Erlend Wiborg (FrP) [19:28:26]: Hvis man leser merknadene til Fremskrittspartiet, ser man at vi er klare på at det skal kompenseres hvis det viser seg at man får en negativ kjøpekraftsutvikling i 2015. Men det er vanskelig å forutse hva inflasjonen blir i 2015. Det kan godt hende Lundteigen kjenner til det. Det gjør ikke undertegnede.

Fremskrittspartiet kommer i dag til å stemme for regjeringens forslag, men vi kommer med en ekstra bestilling til regjeringen. Det burde jo ikke være unaturlig eller ukjent for representanten Lundteigen at Stortinget foretar justeringer når en sak kommer fra regjeringen, og eventuelt bevilger mer. Jeg vet vi skal ha jordbruksoppgjøret til behandling om ikke lenge, og da er jeg kjent med at det er noen partier som kommer til å gjøre justeringer i forhold til det som er fremforhandlet.

Kirsti Bergstø (SV) [19:29:26]: SV deler Fremskrittspartiets syn på pensjonsreformen som en sparereform. Derfor var vi i utgangspunktet imot den.

I et notat som vi kunne lese i Aftenposten, sto det:

«Vi tilbyr mer. Vi vet vi ikke får det vedtatt, men legger skylden på de andre partiene.»

Mitt spørsmål er: Hva er det som bekymrer representanten Wiborg og Fremskrittspartiet mest? Er det økonomien til landets pensjonister, eller er det hvem som skal få skylden for den?

Erlend Wiborg (FrP) [19:30:02]: Det er selvfølgelig økonomien til landets pensjonister. Det er derfor vi fremmer det konkrete forslaget her i dag. Det at partier har eventuelle interne notater, bør ikke være noen overraskelse for noen. Jeg regner også med at Sosialistisk Venstreparti har det, og at man også vurderer hva man tror andre partier mener om de aktuelle spørsmålene.

Jeg bet meg merke i en ting i spørsmålet. Representanten hevdet at Sosialistisk Venstreparti var imot pensjonsforliket da det ble behandlet. I Innst. O. nr. 67 for 2008–2009 står det på side 25:

«Flertallet» – deriblant Sosialistisk Venstreparti – «viser videre til at det i proposisjonen er foreslått at Stortingets vedtak om å regulere pensjon under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, gjennomføres ved at pensjonen reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 pst». … «Flertallet slutter seg til dette.»

Sosialistisk Venstreparti sluttet seg altså til dette. Fremskrittspartiet gjorde ikke det, og jeg synes det er synd at Sosialistisk Venstreparti bruker dette til partipolitisk taktikk istedenfor å stå sammen med andre om å hjelpe pensjonistene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lise Christoffersen (A) [19:31:28]: Få saker egner seg mindre for politisk spill og dobbeltkommunikasjon enn den årlige reguleringa av grunnbeløp og pensjoner. Det har noe med respekten for landets mer enn 1 million innbyggere, som får sin hovedinntekt justert gjennom det årlige pensjonsoppgjøret, å gjøre. Årets oppgjør skjemmes dessverre av et slikt spill. Arbeiderpartiet synes dette er uverdig.

En nesten enstemmig komité anbefaler Stortinget å vedta Høyre–Frp-regjeringas forslag til pensjonsoppgjør for 2015, i tråd med arbeids- og sosialministerens anbefaling av 29. mai i år. Bare SV har varslet at de i revidert nasjonalbudsjett vil fremme forslag om å øke rammene for oppgjøret. Et like bredt flertall, det vil si alle partier i komiteen unntatt SV, konstaterer i en felles merknad at årets forslag til regulering av grunnbeløp, pensjoner under opptjening og løpende pensjoner er i tråd med pensjonsforliket, som igjen er en del av det grunnlaget sittende regjering styrer på.

Så langt er det meste som det pleier. Det er tradisjon for at Stortinget vedtar pensjonsoppgjøret slik det foreligger fra regjeringas hånd. Det ligger det an til også i år, anbefalt av en nesten enstemmig komité, selv om det er noen roller som er byttet litt om på, f.eks. Fremskrittspartiets.

Det som er annerledes i år, er to ting: For det første har fire av organisasjonene unnlatt å signere årets protokoll etter drøftingsmøtene med statsråden. Vi vet alle hvorfor – fordi pensjonistene, med unntak av de med bare minstepensjon, kan risikere å få en negativ realutvikling i pensjonen i år, slik det ser ut akkurat nå, med ca. 47 kr per uke.

For det andre har vi sett tendenser til opprør i Fremskrittspartiets stortingsgruppe mot det pensjonsoppgjøret partiets egen minister har anbefalt regjeringa å legge fram for Stortinget. Nå er dette bare min tredje periode på Stortinget, men jeg kan ikke huske å ha opplevd noe lignende.

På Fremskrittspartiets landsmøte i begynnelsen av mai i år sa Fremskrittsparti-leder og finansminister Siv Jensen tydelig at pensjonsforliket er en del av regjeringsplattforma, og at reguleringa i fjor var i tråd med dette. Så bekrefter hun at årets tilsynelatende negative resultat også er i tråd med systemet. Så spør hun retorisk: Så stortingsflertallet for seg en slik situasjon, som vi nå ser? Svaret på det er ja. Det er grundig beskrevet i Ot.prp. nr. 37 for 2008–2009, der man valgte et fradrag på 0,75 pst. i stedet for å regne gjennomsnitt av lønn og pris. Jeg går ut fra at også Siv Jensen og Robert Eriksson visste det før Fremskrittspartiet signerte Sundvolden-erklæringa.

Men det står litt mer, som jeg regner med at Fremskrittspartiet også er kjent med. I proposisjonen fra den gang er det i tekst og figurer vist at i tida fra folketrygdens tilblivelse fram til gjennomføringa av pensjonsoppgjøret ville en teknisk faktor på 0,75 pst. gitt en langt bedre realutvikling av pensjonene enn å regne gjennomsnitt. Det har også vært tilfellet siden 2011.

I årets proposisjon viser regjeringa til det initiativet den har tatt overfor de parlamentariske lederne i Stortinget. For å hindre flere år på rad med redusert kjøpekraft for pensjonister, mens andre får mer, ble de enige om å gjennomgå prinsippene for de årlige reguleringene, basert på tre forutsetninger: Dette skal ikke påvirke årets oppgjør. Det skal ikke gis noen garanti mot redusert kjøpekraft det enkelte år, og eventuelle endringer skal ikke svekke bærekraften i pensjonssystemet. Jeg har ikke hørt annet enn at Fremskrittspartiet var med i de samtalene og ga sin støtte til regjeringas opplegg. Men også her er det forsøk på dobbeltkommunikasjon, når Fremskrittspartiet på side 3 i innstillinga støtter regjeringas opplegg, men alt i neste avsnitt sier at de ikke støtter det likevel.

Et siste eksempel på forskjellen på Frp 1 og Frp 2, som noen har begynt å kalle det: Statsråden viser til at lovverket binder ham på hender og føtter. Han kan ikke gi ei krone mer. La oss kalle han og de andre Frp-statsrådene Frp 1. Frp 2, som da blir Frp i Stortinget, mener at det må tas hensyn til negativ kjøpekraftsutvikling og bevilges mer, noe Frp 1 altså mener er ulovlig, men som Frp 1 synes det er fint å ha et Frp 2 til å fortelle til pensjonistene, for da kan regjeringspartner Høyre få skylda, hvis utviklinga blir negativ.

Vel, det er ikke sånn vi er vant til å drive politikk i Arbeiderpartiet. Vi står ved pensjonsreformen. Den hadde sin helt klare begrunnelse som fortsatt gjelder. Vi støtter regjeringa og statsråd Eriksson og stemmer for deres forslag til pensjonsoppgjør for 2015, og vi har, i motsetning til Fremskrittspartiet, sagt at vi støtter regjeringas opplegg for gjennomgang av reguleringsprinsippene, og så tar vi stilling til resultatet av arbeidet når det foreligger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hege Jensen (FrP) [19:36:50]: Våre pensjonister har brukt et helt liv på å bygge opp Norge på nytt. Fremskrittspartiet merker seg at Arbeiderpartiet ikke ønsker at pensjonistene skal følge den økonomiske utviklingen, og dermed ikke få økt kjøpekraft i år med moderate lønnsoppgjør. Hva er logikken i dette, og hvor er rettferdigheten?

Lise Christoffersen (A) [19:37:17]: Takk for spørsmålet.

Som jeg sa i mitt innlegg, står Arbeiderpartiet ved pensjonsforliket. Det var en nødvendig reform, særlig når en ser det i et generasjonsperspektiv. Vi som nå etter hvert blir pensjonister, tjener opp mer og mer i pensjon, og vi blir flere og flere i forhold til dem som skal betale skatt i yrkesaktiv alder og betale for våre pensjoner og i tillegg tjene opp til sine egne. Arbeiderpartiet har, som jeg også sa i mitt innlegg, ikke sagt at vi ikke er med på å diskutere årets situasjon. Tvert imot har vi sagt at det forslaget som statsråd Robert Eriksson har tatt initiativet til etter sterk anmodning fra partileder Siv Jensen, skal vi være med på. Det er Fremskrittspartiet som har sagt at de ikke støtter sin statsråds opplegg for de drøftingene, ikke Arbeiderpartiet.

Erlend Wiborg (FrP) [19:38:18]: Jeg skal ikke kommentere det siste svaret fra representanten Christoffersen med annet enn at det er direkte feil at vi ikke støtter regjeringens forslag, det gjør vi, men vi kommer med ytterligere justeringer.

Jeg synes representanten kunne vist noe mer respekt for landets pensjonister. Man har et innlegg på 5 minutter i landets nasjonalforsamling, der vi faktisk skal behandle hvilken inntektsutvikling landets pensjonister som har jobbet et langt liv, skal ha. Da fortjener landets pensjonister at Arbeiderpartiet faktisk forteller hvorfor de går imot Fremskrittspartiets forslag om å sørge for at landets pensjonister skal få samme kjøpekraftsutvikling som alle andre. Jeg vil gi representanten Christoffersen muligheten her og nå: Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet i dag stemmer for å redusere kjøpekraften til landets pensjonister?

Lise Christoffersen (A) [19:39:21]: Takk for spørsmålet. Det var veldig greit, for da kan vi avklare at det er en viss forskjell i hva vi tenker på når vi snakker om respekt for landets pensjonister. Arbeiderpartiet er ærlige og tydelige på hva vi står for. Det finnes ikke noe Arbeiderpartiet 1 og Arbeiderpartiet 2 i denne saken. Det gjør det når det gjelder Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet driver et spill hvor en ikke vil vedstå seg det som egen regjering har presentert for Stortinget. En vil ikke vedstå seg det en selv har vært med på å undertegne i Sundvolden-erklæringa. Det er helt fair at Fremskrittspartiet i sin tid stemte mot pensjonsforliket, men for å komme i regjering har Fremskrittspartiet også undertegnet på at det er pensjonsforliket som gjelder. Jeg synes det er mer respektfullt overfor landets pensjonister faktisk å stå for det en har signert på. Alternativet ville være å gå ut av regjering, og det hadde det stått mer respekt av enn det spillet som foregår nå.

Erlend Wiborg (FrP) [19:40:19]: Jeg fikk ikke svar på mitt spørsmål. Jeg registrerer at representanten fortsetter å bruke all sin taletid på å snakke om Fremskrittspartiet og eventuelle interne forhold i Fremskrittspartiet. I dag skal vi votere over konkrete forslag. Arbeiderpartiet har så langt, med mindre de snur, vært klare på at de stemmer for å redusere kjøpekraften til landets pensjonister. Fremskrittspartiet stemmer for å opprettholde kjøpekraften til landets pensjonister. Jeg ber nå representanten svare på hvorfor hun ikke vil stemme for Fremskrittspartiets forslag om at pensjonister skal få opprettholdt sin kjøpekraft. Jeg ber representanten svare på spørsmålet i stedet for å bortforklare det med å snakke om Fremskrittspartiet.

Lise Christoffersen (A) [19:41:05]: Stilt overfor to alternativer har Arbeiderpartiet valgt det alternativet som regjeringa presenterer, og som regjeringa har invitert Stortinget med på en drøfting av – opp mot det spillet Fremskrittspartiet bedriver i Stortinget i denne saken.

Vi synes at regjeringa og Fremskrittsparti-statsrådens initiativ er det beste og det mest ryddige. Regjeringa har selv sagt at hva som kommer ut av det, det regnestykket, kan komme til å få virkninger for det man konkluderer med her i dag. Vi har sagt at det er mest ryddig å vente og se hva statsråden fra Fremskrittspartiet og regjeringa presenterer for Stortinget. Så tar vi stilling til det da.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Arve Kambe (H) [19:42:09]: (komiteens leder): Denne saken er godt forankret og i tråd med politiske føringer – både pensjonsforliket på Stortinget, som regjeringspartiene stiller seg bak, og Sundvolden-erklæringen.

Saken i dag dreier seg om to saker. Den ene saken er at grunnbeløpet i folketrygden blir økt fra 88 370 kr til 90 068 kr fra 1. mai 2015, noe som utgjør en økning på 1,92 pst. Den samme økningen vil også gjelde for uføretrygdede og andre som får pensjoner og ytelser regulert gjennom endringer i grunnbeløpet. Jeg har oppfattet at det er ingen som har vært uenig i størrelsen på grunnbeløpet for 2015.

Når det gjelder alderspensjon under utbetaling, skal dette reguleres som vanlig, med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. Det skjer i praksis ved at pensjonen blir regulert tilsvarende lønnsøkningen og fratrukket en fast faktor på 0,75 pst. Lønnsøkningen for 2015 er forventet å bli 2,7 pst., slik regjeringen legger til grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Det har ennå ikke skjedd at alderspensjonister har fått en negativ kjøpekraftsutvikling. I år har det vært et svært moderat lønnsoppgjør, og realiteten på veldig mange arbeidsplasser er i beste fall nulloppgjør. Vi har tusenvis som nå mister jobben, enda flere står i fare for å miste jobben, og mange er under permittering.

Høyre har stor respekt for modellen der vi har drøftinger med ulike parter før regjeringen fatter sin beslutning og legger den fram for Stortinget til endelig vedtak. Jeg har ikke kunnskap om at Stortinget har endret regjeringens forslag i trygdeoppgjørene her i stortingssalen. Det har vært sterkt medvirkende til at den til enhver tid sittende statsråd fra en rekke regjeringer har kunnet drøfte med de ulike organisasjonene med en visshet om at det regjeringen bestemmer, blir det flertall for og lite politisk støy ut av. Det er etter mitt skjønn en meget god modell, som står seg godt overfor både frontfagsmodellen i norsk arbeidsliv, som er premissgivende for lønnsoppgjørene, og trepartssamarbeidet.

Det vil være svært krevende om det fester seg en praksis der behandlingen av trygdeoppgjør, fastsettelse av grunnbeløpet og alderspensjoner medfører en politisk debatt samtidig som drøftinger pågår. Det er med på å svekke drøftingsinstituttet og muligheten for stabile rammebetingelser.

Beregningene for 2015 viser at anslaget for lønnsvekst, prisvekst og 0,75-regelen tilsier at løpende alderspensjoner kan få en realnedgang på 0,15 pst. i år. Det er noe usikkerhet om dette fordi de endelige tallene ikke er klare før prisstigningen er klar når 2015 er ferdig. Så vi kan faktisk ha en diskusjon her som i praksis ikke er reell når vi kommer til slutten av året 2015. På denne bakgrunn mener Høyre at det er fornuftig først å se an utviklingen for 2015 og deretter parallelt jobbe med saken for å finne mekanismer som i framtiden ikke vil medføre at pensjonistene får redusert kjøpekraft i mange år på rad dersom arbeidstakerne i samme periode får økt kjøpekraft.

Høyre er fornøyd med at både statsråden og Stortinget presiserer at en slik gjennomgang ikke skal svekke bærekraften i pensjonssystemet i Norge. Man kan heller ikke gi noen garantier mot redusert kjøpekraft i enkelte år og at man skal justere for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de to siste årene, som er vanlig praksis.

Gjennomgangen som regjeringen foreslår, får i dag enstemmig støtte i Stortinget. Det er jeg fornøyd med. En gjennomgang vil ta noe tid, eventuelle justeringer vil derfor uansett ikke kunne gjelde for 2015-oppgjøret. Om eventuelle endringer skal gjelde fra 2016, er vi nødt til å komme tilbake til når vi ser saken, i likhet med det Arbeiderpartiet nevner.

Høyre er fornøyd med at statsråden valgte å invitere til møte med alle de parlamentariske lederne på Stortinget for å få signaler før statsråden gikk i drøftinger med organisasjonene. Det vitner om at regjeringen legger vekt på pensjonsforliket i Stortinget, respekterer lønnsoppgjøret og respekterer trepartssamarbeidet, samtidig som man ønsker å vurdere uforutsette konsekvenser i framtiden.

Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for et godt arbeid. Jeg synes det er bra at vi til tross for noe politisk støy ender opp med en enstemmighet om sakens realiteter, som regjeringen har lagt fram. Det gleder meg. Høyre står fast på pensjonsforliket og kommer alltid til å gjøre det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) [19:47:21]: Jeg synes representanten Kambe hadde et balansert og godt innlegg, så egentlig hadde jeg ikke trengt å stille noe spørsmål. Men ut fra ren nysgjerrighet har jeg lyst til å spørre representanten Kambe: Synes Høyre at Fremskrittspartiets stortingsgruppe har håndtert årets pensjonsoppgjør på en ryddig måte og i tråd med Sundvolden-erklæringen?

Arve Kambe (H) [19:47:52]: Jeg er først og fremst fornøyd med det som regjeringen foreslo for Stortinget, og at komiteens innstilling i dag ser ut til å bli enstemmig vedtatt. Jeg setter pris på at stortingsgruppene i alle partier støtter opp om det.

Det er en utfordring at vi har en situasjon Stortinget tidligere ikke har opplevd, nemlig at rammene for trygdeoppgjøret har blitt sånn at man har fått et nulloppgjør. Min anbefaling har vært, også til Fremskrittspartiet, at regjeringens forslag ville dekke situasjonen for 2015 uten å bryte Sundvolden-erklæringen eller annet. Vi stemmer likt i en rekke saker, vi burde også stemt helt likt i denne saken i dag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:49:04]: Pensjonsoppgjøret følger kalenderåret. Det har aldri vært noen tvil om det, og det er kalenderåret 2015 vi nå behandler. Situasjonen vi da er i, er at Fremskrittspartiet ønsker å innføre et nytt prinsipp, nemlig at en for pensjonsoppgjøret i 2016, altså kalenderåret 2016, skal behandle med tilbakevirkende kraft det som skjer i 2015 på en slik måte – slik jeg forstår det – at trekket på 0,75 pst. skal kompenseres. Er det en løsning som Høyre kan slutte seg til for 2016?

Arve Kambe (H) [19:49:52]: Reglene ved tidligere trygdeoppgjør har vært sånn at når saken kommer til drøftingsmøtet med organisasjonene, som en del av underlagsmaterialet for statsråden, har det vært regnskapstallene for det foregående året man har brukt før man går inn i realitetene i tilbudet for inneværende år. Den premissen vil også gjelde for neste år.

Dersom det blir sånn – når vi vet prisstigningen for 2015, det vet vi ved starten av 2016 – har regjeringen varslet at for å unngå mange år på rad med en slik endring, bør man finne et system med en utglattingsmekanisme. Til dagens votering har Høyre sagt at 2015-oppgjøret er ferdig når Stortinget har behandlet året 2015, og det blir et eget oppgjør for det som kommer for 2016 og framover.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:50:54]: Systemet med å ta hensyn til regnskapet kontra det som det er budsjettert med, er dagens system. Det er ingen som har gått inn for noen endring av det, og det er en prisverdig ordning. Men representanten Kambe snakker om å se på det «mange år på rad». Det som lå i pensjonsforliket, og det som Høyre var med på, var at grunnbeløpet i folketrygden skulle reguleres med et beløp som var mindre enn det som var den regnskapsmessige lønnsveksten for gjennomsnittet. Mener nå representanten Kambe at en skal gå vekk fra det prinsippet ved å begynne å etterregne og se mange år på rad? Det forandrer ikke det som var kjernen, nemlig at en skulle ha en annerledes utvikling i G-en enn det som var snittet at lønnsmottakernes inntekt det kalenderåret.

Arve Kambe (H) [19:51:52]: Da tror jeg at representanten Lundteigen enten har hørt feil eller tolket meg feil. Det som jeg sier i dag, og som står i våre merknader, er at vi støtter dagens modell, vi stemmer for dagens modell. Så sier vi, i likhet med Senterpartiet i sine merknader og voteringen i dag, at i 2016 skal regjeringen foreta en utredning om hvordan dette eventuelt skal gjøres i framtiden. Om det blir et forslag eller det ikke blir et forslag til en ny løsning, må vi komme tilbake til når den saken kommer opp. For Høyre er det ingen endringer i måten man regulerer dette på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:52:46]: Det vi behandler i dag, er en utrolig viktig sak. Det er en sak som gjelder den økonomiske tryggheten for pensjonistene og for dem som får sine ytelser ut fra det grunnbeløp som blir besluttet i dag.

Det er en ny situasjon i Norge i dag. Vi er i en situasjon hvor det som var en sterk realinntektsøkning for de aller fleste grupper, er snudd. Vi erfarer at mange ikke har realinntektsøkning, og vi erfarer at betydelige grupper har nominell inntektsnedgang for sitt arbeid. Det er et bakteppe en bør ha med seg i denne diskusjonen.

Som det går fram av innstillinga, var det et avvik mellom budsjett og regnskap på 0,2 prosentpoeng for 2014, og det er hensyntatt. Når en også hensyntar reduksjonen på 0,75 pst. som ligger i pensjonsforliket, utgjør det en generell økning på grunnbeløpet på 1,16 pst., opp til litt i overkant av 90 000 kr.

Videre innebærer det som regjeringa foreslår gjennom forhandling med partene, at minstepensjonistene får en økt vekst i forhold til det generelle grunnbeløpet, og veksten er på 1,42 pst. Det er beskjedent, men det er dog prinsipielt viktig. Det gjør at minstepensjonister på ordinær sats nå får 162 566 kr, og det er mindre enn 14 000 kr per måned før skatt. Det er den gruppa som Senterpartiet har hatt hovedoppmerksomheten på hele tida – fra Magnhild Meltveit Kleppas legendariske innsats som sosialminister, da det nettopp ble satset på minstepensjonistene.

Vi må hele tida ha oppmerksomhet på hvordan den økonomiske politikken virker på jambyrdigheten i samfunnet. Derfor har Senterpartiet en spesiell oppmerksomhet på minstepensjonistene, for der er det største behovet for å sikre at en får en forbedring, også reelt, framover.

Når det gjelder tida framover, er Senterpartiet med på merknader om at en skal gjennomgå den årlige reguleringa, en regulering sånn at pensjonister over flere år kan få redusert sin kjøpekraft, mens lønnstakernes kjøpekraft øker. Dette er det relative forholdet, men vi må være klar over – som representanten Kambe var inne på, og som han bekreftet – at det som ligger i pensjonsforliket, er at man skal ha en underregulering av G-en på 0,75 pst. Det var prinsipielt noe som etter vår vurdering skulle gjelde uavhengig av om det var stor eller liten realinntektsøkning, eller om det endog var den motsatte veien. For Senterpartiet er, som nevnt, problemet med denne reguleringa minstepensjonistene. Problemet er at det er prosentregulering, og at vi ikke har en kroneregulering, som ville virket mye mer utjevnende. Men det er et helt annet system.

Et flertall i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet og SV, mener at en skal vurdere eventuelle endringer framover – om de skal gjelde for 2016, eller at en ved trygdeoppgjøret for 2016 også skal ta hensyn til en eventuelt redusert kjøpekraft i 2015. Der er det Senterpartiets prinsipielle vurdering at den skal gjelde fra 2016.

Det som ellers er interessant å merke seg, er, som nevnt i replikkordskiftet, Fremskrittspartiets forslag. Sjølsagt står Fremskrittspartiet, som ethvert annet parti her i denne sal, fritt til å fremme forslag om satser i pensjonsoppgjøret som er annerledes enn det som framgår av oppgjøret. Det framgår av vår konstitusjon at pensjonsoppgjøret er en forberedelse til Stortingets behandling, og i henhold til Grunnloven § 75 er det Stortinget som foretar de endelige vedtak. Men det som er problemet, er at Fremskrittspartiet rir to hester. Representanten Wiborg sa i replikkordvekslingen med meg at det ligger i forslaget at en skulle se på den reelle lønnsveksten, altså justert i forholdet mellom budsjett og regnskap. Det er ikke det som er realiteten i forslaget. Realiteten i forslaget er at en ønsker en praksis framover – inklusiv justert for 2015 – som bryter med pensjonsforliket. Det er det interessante.

Sveinung Rotevatn (V) [19:58:06]: Det er forbausande kor mykje parlamentarisk drama det er mogleg å lage for 47 kr i månaden. Men vi får ha respekt for at folk vurderer ting ulikt. Eg trur eg skal begynne ein annan stad og løfte blikket.

Noreg er i ein ganske alvorleg situasjon. Oljeprisen har slått hardt inn over norsk økonomi, med det fallet vi har sett. Titusenvis av menneske mistar jobben. Mange menneske har låg lønsvekst eller negativ lønsvekst. I den situasjonen har partane i arbeidslivet teke ansvar og gjennomført eit moderat lønsoppgjer. Det er sjølvsagt krevjande for alle dei det gjeld, men for norsk økonomi og norsk konkurransekraft, som denne regjeringa er svært oppteken av, er det heilt nødvendig, og det er bra.

Så har vi eit pensjonsforlik som alle parti på Stortinget på eitt eller anna tidspunkt har stilt seg bak, som medfører den situasjonen vi no diskuterer. Men det eg synest, er at vi må ikkje som parlamentarikarar, som medlemer av landets nasjonalforsamling, stadig gje inntrykk av at Stortinget ikkje har visst kva det gjorde, eller forstått kva det gjorde. Vi har hatt ein slik diskusjon om uførereforma, som tredde i kraft i år, og no har vi den same diskusjonen igjen. Ein uventa situasjon har oppstått, så dette kunne vi ikkje føresjå. Eg trur vi skal ha så pass tiltru til forgjengarane våre i denne salen, til tidlegare og noverande regjeringar, at dei stort sett veit godt kva dei gjer, og det er det gode grunnar for. Det at ein har den reguleringa av pensjonar som ein har, er viktig for berekrafta til systemet, og det er viktig i eit generasjonssolidaritetsperspektiv.

Så seier Venstre, til liks med andre parti her på Stortinget, at vi er opne for å ta diskusjonar på parlamentarisk nivå rundt korleis vi skal halde oss til dette i åra som kjem. Det er heilt ok, og det kan godt vere nødvendig. Men då vil eg seie veldig tydeleg og veldig klart at slike diskusjonar kan ikkje munne ut i eit system der vi tek frå framtidige generasjonar for å tilgodesjå dagens generasjon. Norsk økonomi skal gjennom ei svær omstilling. Den er i gang. Det handlar ikkje berre om oljepris. Det handlar om ei eldrebølgje som gjer det krevjande å få velferdsstaten til å gå rundt. Det skal vi klare, men då er vi avhengige av at alle er med og bidreg. Slik sett er det vi no skal vedta, klok politikk og fornuftig politikk, og det er bra at stortingsfleirtalet tek ansvar.

Så har dette blitt mykje ein debatt om korleis Framstegspartiet ter seg. Eg trur nok dei skal vere så pass ærlege med seg sjølv og sjå at når dei fremjar forslag i Stortinget, som går ikkje berre mot dei summane, men mot dei prinsippa som deira eiga regjering styrer etter, er det ikkje ei justering. Då er det to ulike politiske kursar.

For meg og for Venstre er dette ganske enkelt: Vi held oss til det som arbeidsministeren føreslår. Vi held oss til det regjeringa legg fram, og vi synest det regjeringa har lagt fram, er klokt.

Så vil vi heilt sikkert få diskusjonar framover om dette, og dei skal vi ta, men solidariteten mellom generasjonar må liggje fast. Berekrafta i systemet må vere der. Når det er tøffe tider for norsk økonomi, må alle vere med og bidra. Eg trur vi skal forstå at det er krevjande for mange, men alternativet er atskilleg meir krevjande.

Kirsti Bergstø (SV) [20:02:18]: Flere har påpekt at det er en viktig debatt vi har. Det vil jeg slutte meg til. Det tror jeg mange der ute også er enige med representantene om.

Nå er det lagt fram et forslag til trygdeoppgjør som vil gjøre at pensjonistene får mindre kjøpekraft. Pensjonistforbundet, sammen med flere, har nektet å skrive under protokollen. Det er et sterkt signal til Stortinget. Etter SVs syn er det urimelig at pensjonister skal få redusert kjøpekraft. En pensjon å leve av sikrer en verdig alderdom. Det gir grunnlag for velferd, for rettferdig fordeling, for trygghet og for frihet.

Grunnen til at alderspensjonistene taper i årets oppgjør, er at flertallet på Stortinget ved pensjonsreformen i 2009 ble enig om at alderspensjonene skulle reguleres på linje med lønnsveksten, og så skulle 0,75 pst. trekkes fra beløpet. I år vil lønnsveksten være så lav at man ender med et nivå lavere enn prisveksten, altså vil pensjonistene få mindre utbetalt enn prisveksten. Dette er intet forsøk på voksenopplæring fra SVs side, men en påpeking av en situasjon som regjeringen har visst om svært lenge. Derfor er det underlig at Fremskrittspartiet fremmer forslag mot Fremskrittspartiet i denne saken.

SVs standpunkt er at det er fullt mulig å gjøre unntak fra modellen når utslaget blir negativ kjøpekraft for pensjonistene. Etter vårt syn er noe annet faktisk usosialt. Derfor foreslår vi at pensjonistene skal få like høy inntektsvekst som prisveksten i årets oppgjør. Vi ønsker ikke velferd i revers.

Da den nye pensjonsreformen ble vedtatt før valget i 2005, foreslo SV en løsning som ville sikret pensjonistene en lønnsutvikling på linje med arbeidstakere. Det var det ikke flertall for. Vi respekterte det flertallet, og derfor jobbet vi i regjering for å gjøre innføringen av reformen så sosial som mulig. Det var vårt utgangspunkt som regjeringsparti. Jeg vil minne om at det på ingen måte sto i vår regjeringserklæring at alderspensjonen for uføre skulle levealderjusteres. Det gjør det i Sundvolden-erklæringen, og det ble vedtatt i Stortinget i fjor. Prislappen: 6 mrd. kr tatt fra uføre alderspensjonister. Det skjedde ikke på vår vakt.

Regjeringen har nå varslet at den vil se på framtidige oppgjør og vurdere å kompensere tap i ettertid. Det er også det forslaget som fremmes i debatten. Etter vårt syn er det positivt at regjeringen ser at noe må gjøres, men en eventuell kompensasjon i ettertid blir usikkert for dem som er bekymret for økonomien i morgen. Fra SVs side ser vi fram til en evaluering av pensjonsreformen, og vi ser fram til en debatt om hva prinsippene i den fører til, fordi vi frykter i dag det vi fryktet før valget i 2005, nemlig innsparinger.

Jeg vil i dag varsle om at SV vil stemme imot et trygdeoppgjør som gir pensjonister svekket kjøpekraft, og at SV vil løfte eget forslag.

Presidenten: Skal representanten Kirsti Bergstø fremme SVs forslag?

Kirsti Bergstø (SV) [20:06:10]: Ja, jeg tar opp SVs forslag.

Presidenten: Da har representanten Kirsti Bergstø fremmet SVs forslag.

Det blir replikkordskifte.

Sveinung Rotevatn (V) [20:06:32]: SV er eit parti som er oppteke av å utjamne økonomiske forskjellar – eit parti som er oppteke av at dei rike må vere med på å bidra. Ein skal løfte opp dei fattige. Så eg har eit veldig kort spørsmål til representanten frå SV, og det eg lurer på, er om ho kan minne meg på: Kven er landets desidert rikaste aldersgruppe?

Kirsti Bergstø (SV) [20:07:04]: Jeg vil anta at representanten Rotevatn vil fram til at en del eldre har greie økonomiske forhold. Det synes SV er positivt. Vi ønsker at mennesker skal ha en verdig alderdom, og vi mener også at vi i framtiden har råd til å ha en verdig alderdom.

For ti år siden var jeg med i en allianse med ungdom mot pensjonsranet. Vi hadde et pensjonsopprør nettopp på vegne av framtidige generasjoner, for vi kjøpte ikke fortellingen om at det er dagens pensjonister som har for gullkantede avtaler, men fremmet budskapet nettopp om det vi fryktet, at framtidige generasjoner vil måtte tape. Det ser vi også på beregningene av hvor lenge en 30-åring i dag må stå i jobb for å få en tilsvarende pensjon som man ville fått med gammelt system.

Sveinung Rotevatn (V) [20:08:04]: Det er ingen tvil om at det finst ein del eldre og ein del pensjonistar som har låg inntekt. Det finst mange minstepensjonistar, og dei får ikkje svekt kjøpekraft med dette oppgjeret. Det er ikkje dei vi snakkar om – vi snakkar om alderspensjonistane, som er landets desidert rikaste aldersgruppe.

Det er ei heilt ærleg sak å vere mot at ein skal gjennomføre den underreguleringa som ligg i pensjonsforliket, og eg er einig i at vi skal vere opptekne av framtidige generasjonar. Men eg lurer litt: SV har sete i Finansdepartementet. Dersom ein skal la vere å underregulere, kor stor kjem då den rekninga til å bli som blir skuva over til dagens 18- og 19-åringar, til dei som kanskje ikkje får jobb, til dei som kanskje nettopp har mista jobben, når dei blir alderspensjonistar? Kor mange milliardar snakkar vi om?

Kirsti Bergstø (SV) [20:09:00]: Jeg skjønner at Venstre og representanten Rotevatn er bekymret for ungdomsledigheten med dagens politikk – den politikken regjeringen fører i en svært alvorlig situasjon, der man burde tatt et krafttak for å bekjempe ungdomsledigheten. Selv om minstepensjonistene ikke berøres og har sin egen regulering, synes jeg ikke det er en god sammenlikning. Det handler om at minstepensjonistene har svært dårlig råd. Det å sammenlikne mennesker som har svært dårlig råd, med dem som har vanlige pensjoner, er ikke et utgangspunkt som SV støtter.

Det er helt riktig, som det påpekes, at SV er opptatt av omfordeling, av velferd, av et fritt og selvstendig liv. Det er nettopp derfor vi fremmer en politikk der man har en rettferdig omfordeling gjennom skattesystemet. Vi mener det ikke er nødvendig med et framtidig pensjonsran for å sikre en verdig alderdom for kommende generasjoner.

Erlend Wiborg (FrP) [20:10:14]: Det er mange måter å se sannheten på. Fordelen er at vi kan gå tilbake og se hva de respektive partiene mente og stemte da pensjonsforliket sist ble behandlet. Sosialistisk Venstreparti var en del av flertallet, som vedtok at man skulle ha en underregulering på 0,75 pst. Fremskrittspartiet var imot. At Sosialistisk Venstreparti har snudd, gleder undertegnede.

Det er en forskjell på forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet her i dag. Sosialistisk Venstreparti sier at de ønsker å rette opp hvis det ligger an til negativ kjøpekraftsutvikling på 0,15 pst. Fremskrittspartiet fremmer et konkret forslag om å rette opp, uavhengig av om det ender på en redusert kjøpekraft på 0,15 pst., 0,20 pst. eller 0,30 pst, for vi er klare på prinsippet. Mitt spørsmål blir derfor om SV subsidiært vil støtte Fremskrittspartiets forslag for å sikre at pensjonistene ikke får negativ kjøpekraftsutvikling.

Kirsti Bergstø (SV) [20:11:20]: I motsetning til Fremskrittspartiet er faktisk SV ærlig i denne saken. Vårt utgangspunkt var at vi var imot pensjonsreformen, som ble presset gjennom i Stortinget før valget i 2005. Vi ønsket at prinsippene for pensjonsreformen skulle være en valgkampsak, at det skulle være noe folk kunne si sin mening om ved valget.

Så er det klart at som regjeringsparti respekterte vi stortingsflertallet, vi respekterte pensjonsreformen og jobbet for å gjøre den så sosial som mulig. Det gjorde vi sammen med våre regjeringskolleger. Vi ser at vi har litt ulik stil når det gjelder det.

Avslutningsvis vil jeg svare på om vi subsidiært vil støtte Fremskrittspartiets forslag: Ja, det gjør vi. Vi kommer først til å stemme for vårt forslag som vil sikre pensjonistene i årets oppgjør. Deretter vil vi stemme for Fremskrittspartiets forslag hvis vårt forslag ikke får flertall.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Robert Eriksson [20:12:33]: Vi behandler i dag trygdeoppgjøret for inneværende år, som har virkning fra 1. mai, et trygdeoppgjør som gir en økning i grunnbeløpet på 1,92 pst., for alderspensjonister på 1,16 pst. og for minstepensjonister som har særtillegg, på 1,42 pst. Det vil si at vi får et nytt grunnbeløp på 90 068 kr.

Mye av denne debatten, registrerer jeg, har dreid seg om hva de ulike partiene har sagt og gjort. Jeg har vært med på alle behandlingene av pensjonssakene i Stortinget, så jeg vet utmerket godt hva som er sagt og gjort i denne sal.

Det som jeg har en bekymring for, som jeg synes det er et flott engasjement fra mange partier for, og som jeg også skjønner at mange pensjonister er opptatt av, er om det er riktig at man skal ha en negativ kjøpekraftsutvikling i år med moderate lønnsoppgjør. Derfor er jeg veldig glad for og stolt av å tilhøre en regjering som så tydelig sier at de skal foreta en gjennomgang av reguleringsprinsippene i god tid før neste trygdeoppgjør. Der har vi allerede startet samtaler med de andre parlamentariske lederne. Dette spørsmålet har også vært oppe i tidligere år. Jeg vil si det så sterkt at med denne regjering – med Fremskrittspartiet i regjering – er det første gang man setter seg ned og begynner å gå igjennom reguleringsprinsippene. Det synes jeg flertallet i denne sal bør være glad for, og jeg tror også norske pensjonister i utgangspunktet er glade for det.

Dette handler ikke om 47 kr i måneden, det handler om et prinsipp. Derfor har regjeringen sagt tre viktige ting: Det er viktig å opprettholde bærekraften i pensjonssystemene våre. Det er viktig å sørge for at man kan se på det som komitélederen var inne på, at man skal ha en utjevningsmekanisme, en glattingsmekanisme, eller hva man kaller det, i alle fall se på dette som gir pensjonistene negativ kjøpekraftsutvikling, flere år på rad. Vi kan se på om det kan utjevnes, at man ikke skal komme i en slik situasjon. Man har også sagt at hvis det mot formodning nå skulle vise seg at det blir en negativ kjøpekraftsutvikling for pensjonistene i 2015, så kan man vurdere om det skal kompenseres i oppgjøret i 2016. At man gjør det til et problem og enkelte stiller spørsmål rundt det, synes jeg også virker litt underlig. For trygdeoppgjørene har i alle år vært sånn at man har regulert for etterslep og overheng i påfølgende år. De prinsippene har alltid vært der. At man forsterker de prinsippene og går igjennom reguleringsprinsippene, er bra for norske pensjonister.

Så registrerer jeg med forslaget fra SV, forslaget som også en del pensjonister tar til orde for, at man føler seg sveket ved årets oppgjør. Ingen har bedt om at man også skal foreta en kompensasjon for tjenestepensjoner. Heller ikke SVs forslag går på det. Det går på alderspensjonistene. Hva med alle de hundre tusen pensjonistene som har tjenestepensjoner, som med SVs forslag nå eventuelt skulle gått litt opp i folketrygden, som har blitt kompensert ned gjennom samordningsreglene med tjenestepensjon og ergo fortsatt kommer negativt ut? Denne regjeringen er også opptatt av alle dem med tjenestepensjoner, derfor vil det være fornuftig å gå igjennom prinsippene på en ryddig og god måte for å forhindre at det oppstår, også når vi skal vurdere det flere år på rad.

Jeg må få lov til å kommentere litt det som SV var inne på, som drar opp levealdersjustering for uføretrygdede. De uføretrygdede har ingen levealdersjustering. Alderspensjonister har levealdersjustering. Å si at det ikke sto i den gamle regjeringsplattformen som SV var med i, men skjedde på vår vakt – nei, vitterlig, jeg tror vi skal være såpass ryddige og erkjenne at levealderjustering i alderspensjon i folketrygden ble vedtatt og innført i 2011, under forrige regjering. Det er et faktum. Det kan ingen komme seg bort fra. Levealdersjusteringen ble innført og vedtatt i Stortinget under den forrige regjeringen. Det er ikke noe denne regjeringen har gjort og vedtatt. Det virker som man prøver å komme seg unna det man tidligere har stått for – det minner meg litt om DDEs vise «Klovna i manesjen» – og det synes jeg man skal holde seg for god til når man er i stortingsmanesjen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) [20:17:48]: Jeg vil gjerne tilbake til det som representanten Wiborg var inne på i sitt siste svar til meg, nemlig side 133 i den tidligere proposisjonen som Wiborg var redd for at jeg ikke hadde lest. Jeg vil bare minne Wiborg om at det faktisk var jeg som skrev den merknaden, og Fremskrittspartiet som meldte seg inn i den. Der sies det at regjeringa og partene kan «foreta en vurdering av om det foreligger særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn til» i forbindelse med oppgjøret, og Fremskrittspartiet sier i sin egen merknad at negativ kjøpekraftsutvikling er et slikt særlig forhold. Hva er grunnen til at regjeringa ikke har benyttet den åpninga som Stortinget faktisk ga i 2009, og dermed heller ikke har vurdert en sånn anmodning fra statsrådens egen stortingsgruppe?

Statsråd Robert Eriksson [20:18:46]: Ja, det svaret er veldig enkelt. Denne regjeringen ser at det kan oppstå en situasjon med flere år med moderate lønnsoppgjør der pensjonistene kan få en negativ kjøpekraftsutvikling. Som jeg nettopp sa i mitt innlegg: Vi er både opptatt av alderspensjonistene, og vi er opptatt av dem med tjenestepensjoner. Derfor foretar vi nå en gjennomgang av de reguleringsprinsippene for å vurdere om man kan finne en mekanisme som forhindrer dette. Jeg registrerer at Christoffersen peker på en tidligere proposisjon. Det er vanskelig for meg å kommentere en tidligere proposisjon hvis man ikke henviser til hvilken proposisjon man viser til.

Lise Christoffersen (A) [20:19:25]: Det står vel i komitéinnstillinga at det er Ot.prp. nr. 37 for 2008–2009, altså da vi innførte pensjonsforliket. Der står det jo med all tydelighet – det er ikke noe denne regjeringa ser som de første her i landet – at det kan oppstå en slik situasjon. Det står tydelig beskrevet både i ord, tall og figurer. Da Stortinget vedtok Ot.prp. nr. 37, var statsråden sjøl stortingsrepresentant, jeg bare understreker det. Hvorfor har en da ikke benyttet seg av den åpninga som Stortinget ga til å kunne vurdere andre hensyn enn en ren teknisk regulering?

Det jeg kunne tenke meg å spørre om, er følgende: Statsråden kritiserte SV i sitt innlegg fordi SV ikke er opptatt av tjenestepensjonister. Nå har SV og Fremskrittspartiet 2, dvs. Fremskrittspartiet i Stortinget, omtrent likelydende forslag i komitéinnstillinga. Betyr det at Fremskrittspartiet 2 heller ikke er opptatt av tjenestepensjonistene?

Statsråd Robert Eriksson [20:20:28]: Fremskrittspartiet er ett og samme parti. Jeg er veldig glad for å oppleve å tilhøre et parti som er opptatt av pensjonistene. Jeg er stolt av å være i en regjering som er opptatt av å gjøre noe med den utfordringen som også representanten Christoffersen peker på. Hvis man peker på Ot.prp. nr. 37 for 2008–2009 – ja, der står det at denne situasjonen kan oppstå. Da jeg satt i opposisjon, fremmet vi forslag på forslag om å fjerne underreguleringen – nedstemt av den forrige regjeringen. Nå sitter Fremskrittspartiet i regjering. For første gang i historien vil Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen sette seg ned – på bakgrunn også av det som sto i den proposisjonen i 2008, Ot.prp. nr. 37 – og foreta en gjennomgang av reguleringsprinsippene. Det har aldri skjedd tidligere. Nå skjer det for første gang i historien – der vi får vurdert det opp mot flere år med moderate lønnsoppgjør, der vi får vurdert tjenestepensjonsordningen, og der vi får vurdert alderspensjonene. Det synes jeg er klokt. Det er en bra tilnærming, og det skal være klart i god tid før trygdeoppgjøret i 2016.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:21:47]: Regjeringa vil gå gjennom reguleringsprinsippene framover. Samtidig la statsråden vekt på bærekraft. Hva betyr så bærekraft? Sånn som jeg forstår det, er det å ha tilpasset utgiftene på pensjonssida og ytelsessida ellers til det som er fellesskapets evne totalt framover. For Senterpartiet er det viktig at denne totaliteten fordeles på en sånn måte at en sikrer jambyrdighet mellom folk i en mer krevende tid. Det siste blir utrolig krevende.

Så antydet statsråden at en kunne gå inn på et endret reguleringsprinsipp med glatting, altså at en tok en tidsperiode. Dess lengre tidsperiode en da tar bakover, dess relativt sett vil pensjonistene få en økt pensjon i forhold til om en bruker dagens system. Det er jo en måte å gjøre det på, det kan jo være interessant når det går nedover.

Spørsmålet mitt er todelt. Står Fremskrittspartiet ved det prinsippet at minstepensjonister skal ha en høyere pensjonsvekst enn andre, og skal pensjoner generelt underreguleres framover i forhold til realinntekten hos … (presidenten klubber).

Statsråd Robert Eriksson [20:22:56]: Fremskrittspartiet og jeg som statsråd forholder oss til regjeringsplattformen. Pensjonsforliket og pensjonsreformen ligger fast i regjeringsplattformen. Det betyr at minstepensjoner skal reguleres med lønnsvekst, mens hovedregelen for alderspensjonister og dem med tjenestepensjoner er at pensjonen skal reguleres med lønnsvekst minus et de facto-fradrag på 0,75 pst.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:23:23]: Så det som er Fremskrittspartiets forståelse av den situasjonen vi nå er i, er at systemet med regulering av minstepensjoner skal fortsette, regulering av generelle pensjoner skal fortsette, og så er den eneste endringa et spørsmål om antall år som en i tilfelle skal glatte dette ut over, på den måten at hvis en går mange år tilbake i tid – la oss si fem år – da det var en høy realinntektsvekst, vil pensjonistene relativt sett komme bedre ut nå på kort sikt når det går den andre veien. Er det rett forstått?

Statsråd Robert Eriksson [20:24:00]: Nei, det er ikke riktig forstått. Det vi har lagt fram i trygdeoppgjøret, er at vi skal vurdere en slik glattingsmekanisme, og vurdere, hvis det blir en negativ kjøpekraftsutvikling for pensjonistene i 2015, om det skal ha en innvirkning for 2016. Så må det gå fremover på samme måte som man har hatt ved trygdeoppgjør tidligere. For eksempel hadde vi i 2009 et etterslep som ble kompensert året etterpå. På samme måte kan man gjøre dette ved å utglatte i trygdeoppgjøret i 2016. Det er altså et prinsipp som har vært praksis i alle år med trygdeoppgjør.

Karin Andersen (SV) [20:25:00]: Media har jo avslørt hvordan Fremskrittspartiet har forsøkt å spille dobbelt – å planlegge å skylde på andre når de ikke gjennomfører et trygdeoppgjør som burde vært sikret mot kutt for minstepensjonistene. Sånn kan jo stortingsgruppa holde på, men en statsråd må snakke sant. Statsråden sa nå nettopp at uføres alderspensjon ble bestemt i pensjonsforliket. Nei, det ble den ikke. Den ble bestemt da vi behandlet uføretrygden i Stortinget, og da ble det vedtatt at uføres alderspensjon skulle ha halv levealdersjustering. Det hadde Stortinget vedtatt, men i regjeringserklæringen sto det at det skulle vekk. Det er, når det blir fullt innført, 6 mrd. kr fra uføre alderspensjonister til staten – hilsen Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Jeg vil spørre statsråden: Hvorfor er det staten, og ikke de uføre alderspensjonistene, som skal ha de seks milliardene?

Statsråd Robert Eriksson [20:26:04]: For det første vil jeg ha meg frabedt å ikke snakke sant. Representanten Andersen bekrefter nettopp at jeg sto på talerstolen og snakket sant, der hun sier at Stortinget tidligere har innført halv levealdersjustering for de uføretrygdedes alderspensjon. Jeg sa fra talerstolen at prinsippet om levealdersjustering, som ble vedtatt av den forrige regjeringen, gjaldt også for uførepensjonistene når de var kommet over på alderspensjon. Det er ingen løgn fra min side. Det er et faktum, det er bare å gå tilbake i innstillingene og se.

Så la regjeringen frem et forslag der vi mente det var riktig at de som sto til de var 67 år, ikke skulle ha dårligere alderspensjon og strengere levealdersjustering enn dem som trakk seg ut av arbeidslivet og ble uføretrygdet ved 65 år, f.eks. Det synes jeg er et fair prinsipp. Så registrerer jeg at Stortinget har vedtatt noe annet, og regjeringen forholder seg til stortingsvedtaket.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Erlend Wiborg (FrP) [20:27:20]: Jeg vil først takke for debatten så langt. Det har dessverre vært en forutsigbar debatt, der vekten har vært lagt på å angripe Fremskrittspartiet for å unngå å snakke om sakens realiteter. Men heldigvis er det fortsatt tid til å tegne seg, og jeg ber fortsatt om svar fra de partiene som sto bak pensjonsforliket, på hva de mente med setningen som har vært nevnt flere ganger – at man skal foreta en vurdering av om det foreligger særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn til. Hvis det at landets pensjonister skal få redusert sin inntekt, ikke er et særlig forhold, lurer jeg på hva et særlig forhold eventuelt kan være.

Så må jeg si at det er ikke måte på hvilken bør landets pensjonister skal ha på sine skuldre, når det i debatten fra denne talerstol blir snakket om at av hensyn til bærekraften i systemet må vi kutte i pensjonene, av hensyn til solidariteten mellom generasjoner skal vi kutte i pensjonene. Jeg synes det er respektløst overfor mennesker som har jobbet og betalt skatt gjennom et langt liv, at det skal være et argument for å kutte i pensjonene til landets pensjonister.

Man snakker om at Norge ikke har råd – det er både jeg og Fremskrittspartiet uenig i. Jeg registrerer at de samme partiene neste uke muligens vedtar å ta imot 8 000 syrere. Da er det ikke snakk om hva det koster – det er helt uvesentlig, for det har man råd til – mens landets pensjonister skal få redusert sin pensjon. Jeg har lite sans for det.

Det har vært sagt og skrevet mye i media på forhånd om at Fremskrittspartiet her i dag kommer til å støtte regjeringens forslag, men kommer med et tillegg til det regjeringen har foreslått.

Det kan hende det er litt parlamentarisk utradisjonelt, men jeg har lyst til å komme med en anmodning til presidentskapet. Det er at man muligens bør tilby representantene elementær opplæring i maktfordelingsprinsippet. For det at en regjering kommer med et forslag til Stortinget, det at en regjering følger flertallsvedtak i Stortinget, og det at en regjering følger de lover som til enhver tid gjelder, synes jeg er bra, og det tar jeg som en selvfølge, men Stortinget står selvfølgelig fritt til å foreta de vurderinger man måtte ønske av de forskjellige forslag. Her i dag har vi to konkrete forslag vi skal votere over – om pensjonistene skal få redusert kjøpekraft eller ikke.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at det kan høres ut som det er behov for et slikt kurs.

Bård Hoksrud (FrP) [20:30:51]: Det har vært en interessant debatt. Dette er tydeligvis noe helt annet enn å diskutere asfalt og jernbanesviller, som er det jeg vanligvis har diskutert.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet mener at det er et spill, og at det er en uverdig debatt fordi man mener noe om pensjon og om hvordan dette er. Ja, jeg representerer et parti som er opptatt av hvordan vi sørger for at pensjonistene i dette landet skal ha det. Jeg forstår pensjonister som jeg møter, og som lurer på hvorfor det er sånn at man skal bli fratatt 0,75 pst. hvert år ved underregulering av pensjonen. De fleste forstår ikke det, og de synes heller ikke at de får noen logisk forklaring. Mange sier i hvert fall – nå må jeg passe på – at de opplever dette som et ran. Det er i hvert fall de tilbakemeldingene vi får fra pensjonister, for de skjønner ikke hvorfor de skal miste mer enn det andre grupper gjør.

Jeg hørte på representanten Rotevatns interessante innlegg og er veldig enig i mange av bekymringene hans for noe av det vi nå ser innenfor arbeidslivet – at det er tøffere på arbeidsmarkedet enn det har vært på lenge. Men jeg synes det er viktig å ha med seg at de som har vært pensjonister noen år, faktisk har vært med og bidratt ganske godt, også når det har gått oppover og man har hatt gode tider. Så har man altså blitt trukket 0,75 pst. av pensjonen. Er det noen som har bidratt, er det vel akkurat denne gruppen, etter pensjonsforliket i 2011.

Jeg synes det er bra at vi har en regjering som ser at dette kanskje får noen helt spesielle konsekvenser, nemlig at man risikerer en negativ utvikling. Ja, så har man en statsråd som sier at dette faktisk er noe som han ønsker å se på, sammen med regjeringen, og nå heldigvis sammen med alle de andre partiene, som har sagt at det er greit at man nå skal se på dette. Senere kan man komme tilbake og se på konsekvensene, og så er det mulig å rette opp i det. Det er jo det som er hele hensikten med det forslaget som Fremskrittspartiet fremmer. Vi ønsker ikke at man skal risikere å komme dårligere ut i år enn i fjor.

Karin Andersen (SV) [20:33:52]: At denne situasjonen kunne oppstå, var kjent. Det visste statsråden og regjeringen før de forhandlet. De hadde det helt klart for seg før de satte seg til forhandlingsbordet, og de kunne ha gått til de parlamentariske lederne i Stortinget og spurt: Denne virkningen kommer, vi vil ikke ha den, skal vi lage en rask lovbehandling og ordne det slik at ingen pensjonister taper pensjon i år? Det gjorde ikke regjeringen. Da handler det vel enten om at man er klønete, eller om at man ikke har fått lov av Høyre. Eller kanskje er det sånn at Fremskrittspartiet i regjering ikke hadde disse pengene allikevel når de skulle prioritere mellom sine formål?

I hvert fall er jeg overbevist om at det er ingen av de parlamentariske lederne som på det tidspunktet ville ha sagt nei, mens håndteringen i dag har gjort at både Høyre og Arbeiderpartiet og alle de andre «fadderne» for pensjonsforliket nå forsvarer prinsippet. Jeg må si jeg er veldig skuffet.

Til uføres alderspensjon: Den ble besluttet da vi behandlet uføretrygden her. Det var halv levealdersjustering som ble vedtatt, for hvis man er ufør, er det ikke sånn som statsråden sier, at man har valgt å trekke seg tilbake – da er man ufør. Man kan ikke jobbe lenger, slik som vi som er friske, kan, og nulle ut virkningen av levealdersjusteringen. Derfor fikk vi dette gjennom, med ganske stor kamp, må jeg si. Vi fikk regnet ut at fullt gjennomført ville de uføre alderspensjonistene fått 6 mrd. kr med vårt opplegg, som var vedtatt av Stortinget – og som denne regjeringen, med sine støttepartier, har bestemt at de uføre alderspensjonistene ikke skal få.

Dette er mennesker som ikke kan gå ut i arbeidslivet når de fyller 67 år, hvis de har vært uføre før det. Dette er ikke mennesker som har hatt noe valg, som det høres ut som statsråden tror. Det er ganske forstemmende, for dette er den statsråden som har ansvaret for uføretrygden, og som har ansvaret for dem som er så uheldige å komme i en slik situasjon. Da burde Stortinget stått ved det vi hadde lovet før, nemlig at hvis man er så uheldig at man er ufør, skal man ikke utsettes for denne mekanismen, som er lagt der for at friske folk skal jobbe lenger.

Men det var det første man bestemte seg for, og jeg var for så vidt ikke så overrasket, for dette hadde de også snakket om før valget. Men jeg må si at jeg har vært forferdelig overrasket, særlig over at Kristelig Folkeparti har gått med på dette kuttet, og over at støttepartiene synes at det er god politikk at uføre alderspensjonister ikke skal slippe med halv levealdersjustering.

Lise Christoffersen (A) [20:37:19]: Jeg har noen få kommentarer: Jeg vet ikke om andre opplever det sånn som meg, men jeg opplever nå at denne debatten begynner å dra seg et hakk ut i det jeg synes er lite verdig.

Noen skulle ha seg frabedt at det ble sagt og hevdet at man snakket usant. Det er sikkert riktig, men halve sannheter kan også bidra til å fortegne en virkelighet.

Representanten Karin Andersen snakker om halv levealdersjustering for uføre – den består fortsatt. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa foreslo å kutte den. Det var noe av det aller første de gikk til angrep på. Jeg husker til og med at jeg spurte statsråden her i salen om hva galt de uføre hadde gjort for å ha fortjent det. Prisverdig nok var Venstre og Kristelig Folkeparti med på å stoppe det, så den eksisterer fortsatt. Karin Andersen kan juble litt for den. Det henger selvfølgelig ved et vedtak fra tidligere at det skal evalueres på et seinere tidspunkt, men halv levealdersjustering gjelder fortsatt.

Representanten Bård Hoksrud var igjen ute på galeien med «pensjonistran». Det var yndlingsuttrykket til statsråden tidligere, han har sluttet å bruke det etter at han ble statsråd. Jeg synes fortsatt det er et dårlig uttrykk, det er ikke sånn at vi kutter i pensjonene med 0,75 pst. Vi har vedtatt at pensjonistene skal få sin del av produktivitetsutviklinga i samfunnet, men ikke like mye som lønnsmottakerne. Vi har valgt 0,75 pst. – en teknisk sak – i stedet for å regne på gjennomsnitt av pris og lønn. I det lange løp, og også siden 2011, har pensjonistene faktisk tjent på det.

Når en velger å bruke bilder som «ran», håper jeg også presidenten tillater at jeg fortsetter å bruke det samme bildet. Det betyr i realiteten, med Sundvolden-erklæringa, at Fremskrittspartiet har slått seg sammen med ranerne, og at Fremskrittspartiets del av ransutbyttet var en plass i regjering. Jeg ville hatt mye mer respekt for Fremskrittspartiet i denne saken hvis man hadde sagt at dette pensjonsoppgjøret og det forslaget regjeringa har presentert, blir for vanskelig for oss, det kan ikke Fremskrittspartiet gå med på og velger derfor å trekke seg ut av regjering. Det hadde det stått respekt av, men ikke det å snakke ut av begge munnviker, snakke med to tunger.

Det er mye visdom i gamle ordspråk, det er et som heter at «tomme tønner ramler mest». Men vi skal gi regjeringa en sjanse, og vi skal ta stilling til det regjeringa kommer med. Det kan hende at vi på det tidspunktet regjeringa presenterer et opplegg for oss, finner ut at hvis vi har 300 mill. kr til overs, kanskje heller ønsker å bruke dem på de uførepensjonistene som etter uførereformen har tapt mye mer enn 47 kr per uke, og som foreløpig ikke har fått støtte verken fra FrP 1 eller fra FrP 2.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at uttrykket «ran» om lovlig fattede stortingsvedtak er langt utenfor parlamentarisk skikk og bruk. Det gjelder flere som har brukt dette.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:40:50]: Det er i hvert fall parlamentarisk å si at en slutter seg til den holdning og de verdier som representanten Christoffersen nå la til grunn.

Jeg har lyst til å si noe rundt det begrepet at pensjonsoppgjøret skal se hen til «særlige forhold». Det er en klok formulering. Det som ikke minst er krevende når det gjelder særlige forhold, er utviklinga i arbeidslivet: trygghet for inntekt, trygghet for solide arbeidsvilkår. Det kommer til å bli meget krevende å sikre at det ikke går enda lenger i retning av Forskjells-Norge, at en dermed kan bruke pensjonsoppgjørene til å medvirke til jambyrdighet mellom grupper – og ikke minst det som representanten Christoffersen, og også representanten Karin Andersen fra SV, har påpekt når det gjelder uførepensjonistene. Det er utrolig sentralt, og det blir spennende å se hvordan regjeringa vil følge det opp.

Representanten Wiborg karakteriserte denne underreguleringa som respektløst, underforstått at de som har innbetalt trygdeavgift, nærmest har rett på at den trygdeavgiften skal komme den enkelte til gode når en er pensjonist. Det er en helt annerledes forståelse enn det som er vårt system. Vi har et system hvor en i løpet av et langt liv betaler skatt og avgifter basert på, til en viss grad, skatt etter evne. Trygdeavgiften er en del av det, og trygdeavgiften blir i mange henseender sett på som en skatt. Det er ikke gitt at den skatten som er innbetalt, eller enkelte deler av den, skal komme tilbake i full størrelse til den som har innbetalt. Den skatten som kommer inn fra de ulike pensjoner, er én ting, det er noe annet enn at det skal ut av statskassen i samme monn.

Underreguleringa på 0,75 pst. er ikke noe ran, det er en fordelingspolitikk. Det er en stortingsbestemt fordelingspolitikk av pensjonistenes situasjon. Det har bestandig vært sånn at det er Stortinget som bestemmer dette. Det er et folkevalgt standpunkt at ulike partier har ulike standpunkt til hvordan man vil fordele statens verdier. Det er greit, men å karakterisere det som ran er ganske grovt.

Helt til slutt: Maktfordelingsprinsippet til Wiborg, forholdet mellom regjering og storting, er de fleste av oss godt kjent med. Det som er klart, er at Stortinget står fritt til å mene det en vil om det som kommer fra regjeringa. Det spesielle i denne saken er at Fremskrittspartiet i regjering har én mening, og at Fremskrittspartiet i salen i realiteten har en annen mening. Det er det som gjør at vi kommer i problemer, og at Fremskrittspartiet kommer i problemer i dag.

Arve Kambe (H) [20:44:05]: Det som gjorde at jeg tok ordet én gang til, var innlegget fra representanten Hoksrud. Velkommen tilbake fra Samferdselsdepartementet! Der hadde vi mange saker vi kjempet sammen om, og det har vi selvfølgelig også her i stortingssalen.

Det som jeg reagerte på i representanten Hoksruds innlegg, i motsetning til representanten Wiborgs innlegg, er at det som Fremskrittspartiet foreslår i salen her i dag, er et reelt nulloppgjør for pensjonistene. Det er av andre partier i dag blitt karakterisert som dobbeltkommunikasjon. Det har nok hendt før i politikken at ulike partier forsøker seg på dobbeltkommunikasjon. Det er noe som Høyre prøver å unngå. Det som er enda verre, er hvis man i tillegg prøver seg på trippelkommunikasjon. Det opplever jeg at representanten Hoksrud gjorde da han begynte innlegget sitt med å angripe 0,75 pst.-regelen. Det er jo ikke noe som Fremskrittspartiet i dag har foreslått. Jeg har heller ikke hørt noen andre fra Fremskrittspartiet i dag som foreslår å gjøre det. Dessuten: Før representanten Hoksrud ble statssekretær, var han medlem av Fremskrittspartiets stortingsgruppe, som godkjente Sundvolden-erklæringen, som var basis for den regjeringen han var statssekretær i. Der står det på side 10:

«For å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet skal pensjonsforliket ligge fast.»

Videre: «Regjeringen vil:

Trygge fremtidens pensjoner gjennom en ansvarlig økonomisk politikk.»

Og:

«Fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor.»

Høyre støtter regjeringens forslag i denne saken. Vi er uenig i at Fremskrittspartiet fremmer et annet forslag i tillegg til å stemme for regjeringens forslag, fordi vi mener at man kunne håndtert den mekanismen som allerede er i dag, i 2016-trygdeoppgjøret.

Dersom Høyres stortingsgruppe ønsker å endre regjeringens politikk, tar vi det opp med regjeringen – helst i forkant – og så står vi på den politikken. Husk på – det er en anmodning også til representanten Hoksrud – at Fremskrittspartiets stortingsgruppe har akseptert pensjonsforliket på 0,75 pst. Det vil bli meget krevende dersom denne saken hele tiden skal komme opp igjen, hvis man argumenterer med vitende og vilje. Men jeg er enig med representanten Hoksrud: Det er vel enklere å snakke om sviller, baner, veier og tuneller. Nå er representanten tilbake på jobb nesten første dag i en ny komité, så jeg håper vi unngår den type kommunikasjon framover.

Statsråd Robert Eriksson [20:47:16]: Det som fikk meg til å ta ordet, var representanten Lundteigen, for han stilte meg et spørsmål i replikkordvekslingen som jeg følte at jeg ikke fikk svart ordentlig på. Da prøver jeg heller å svare ordentlig på det herfra.

Bare for å unngå en misforståelse: Jeg sa at man kan ta f.eks. trygdeoppgjøret 2010 / lønnsoppgjøret 2010, hvis man da hadde et etterslep – nå vet ikke jeg om det var et etterslep i 2010, så ikke bruk det imot meg, det var ment som et eksempel. Men for å tydeliggjøre hva jeg mener, kan jeg si det på følgende måte: Det har vært et prinsipp i trygdeoppgjørene tidligere, det er det i dag og vil også være det i fremtiden, at hvis faktisk lønnsutvikling f.eks. er høyere enn den beregnede, vil pensjonistene få mer i påfølgende år. Det jevnes altså ut, på samme måte som i årets trygdeoppgjør, der den beregnede lønnsutviklingen var 0,2 høyere enn den faktiske, som da trekkes inn igjen ved dette trygdeoppgjøret. Det er den mekanismen som man har hatt i alle trygdeoppgjørene. Det er den mekanismen jeg mener man bør se på gjennom en ny utglattingsmekanisme, der man går igjennom reguleringsprinsippene for også å se på om man kan ha en bestemmelse som forhindrer at landets pensjonister, år etter år med moderate lønnsoppgjør, får en negativ kjøpekraftsutvikling – altså får kjøpt mindre melk og brød neste år enn i år for de samme pengene. Det er snakk om å se på om man kan utvide og utvikle det prinsippet på en bedre måte.

Jeg håper det var et tydeligere svar til Lundteigen, men jeg føler iallfall selv at det var et bedre svar enn det som ble gitt under replikkordvekslingen.

Så har jeg lyst til å si til representanten Karin Andersen, som jeg også sa i replikkordvekslingen: Levealdersjustering for uføretrygdede ble innført under den forrige regjeringen. Jeg tror faktisk det var statsråd Bjurstrøm som la det frem. Det er godt mulig at SV ved de interne forhandlingene i forrige regjering fikk gjennom halv levealdersjustering og ikke full levealdersjustering. Så mente denne regjeringen følgende – som prinsipp: Hvis to personer har en lønn på 350 000 kr, og den ene står til han/hun er 67 år, mens den andre blir uføretrygdet når vedkommende er 62 år, f.eks., hvorfor skal den som står i jobb til han/hun er 67 år, ha lavere alderspensjon enn den som er uføretrygdet? Jeg mener det er et godt prinsipp at man skal ha lik alderspensjon – begge disse skal ha lik alderspensjon. Det var det prinsippet vi foreslo i det første statsbudsjettet, som ikke ble vedtatt i Stortinget, og vi forholder oss til de vedtak som Stortinget har fattet.

Karin Andersen (SV) [20:50:31]: Jeg er blitt gjort oppmerksom på at jeg har gjort både Venstre og Kristelig Folkeparti urett. Det ber jeg om unnskyldning for – det var ikke meningen.

Jeg må nesten si takk for at dere stoppet dette, for dette var et alvorlig angrep på alderspensjonister som ikke har hatt sjanse til å nulle ut levealdersjusteringen ved å jobbe lenger. Prinsippet i den nye pensjonsreformen var jo nettopp at folk skulle jobbe lenger. Men hvis man er uføretrygdet, kan man ikke det. Jeg registrerer at statsråden fortsetter å late som om situasjonen er den samme for den som kan jobbe til man er 67 år, og den som ikke kan det fordi man er blitt ufør. Da får alle pensjonister merke seg at slik er det. Det er ganske mange alderspensjonister som har kommet fra uføretrygden. Grunnen til at det ble enighet om dette i forrige regjering, var at man så den urimeligheten. Da er veldig jeg glad for at Venstre og Kristelig Folkeparti også har støttet opp om det nå.

Det virker som om Fremskrittspartiet har litt av hvert å rydde opp i i egne rekker. Jeg merket meg innlegget fra representanten Kambe, som riktignok påpeker at denne regjeringen har lagt pensjonsforliket til grunn, nettopp som den forrige regjeringen hadde gjort det. Men det hadde ikke vært noe i veien for at statsråden og regjeringen hadde kommet til Stortinget i vår da man oppdaget denne effekten av levealdersjusteringen, og bedt om at Stortinget raskt endret loven og sørget for at i hvert fall ingen tapte. Jeg er ganske sikker på at da hadde stemningen blant de andre stortingspartiene vært ganske annerledes, fordi man hadde sett at dette var urimelig. Da hadde det heller ikke fått noen slagsider. Hvis dette har fått uheldige følger for andre pensjoner, regner jeg med at statsråden i så fall rydder opp i det og legger fram forslag som sikrer at systemet blir slik at man ikke taper pensjon på disse reguleringene. Det er mulig å lage et golv eller et prinsipp som sier det. Jeg registrerer at det ble ikke gjort, men at man la en strategi for dobbeltkommunikasjon – og nå også trippelkommunikasjon – og at man fortsetter med den i stortingssalen. Det tror ikke jeg er noen klok strategi, for plutselig har man rotet seg inn i en rekke av argumenter og påstander som man ikke klarer å stå inne for.

Jeg vil oppfordre statsråden nok en gang til å komme til Stortinget raskt hvis problemer oppstår, og ikke vente.

Bård Hoksrud (FrP) [20:53:46]: Jeg pleier stort sett å være ganske tydelig i det jeg sier, men det kan godt hende at enten så var det noen som misforsto meg, eller så sa jeg noe feil.

Jeg prøvde å påpeke hva pensjonister mente. Det gjaldt både det jeg sa – som jeg ikke skulle få lov å si – og dette med 0,75 pst.-underregulering. Det var pensjonister som hadde liten forståelse for dette, og det var det jeg prøvde å påpeke.

Så sa jeg at jeg var veldig fornøyd med at regjeringen nå har blitt enig med de parlamentariske lederne om at man skal se på dette, i den spesielle situasjonen som nå er – at man altså for første gang siden 2011 er i en situasjon hvor det kan se ut til at det kan bli et negativt oppgjør for alderspensjonistene. Jeg oppfatter det slik at statsråden har tatt dette initiativet på en veldig god måte. Det er jeg veldig godt fornøyd med.

Jeg er veldig klar over at regjeringen og Fremskrittspartiet i regjering har akseptert det som ligger i pensjonsforliket, og at det skal følges opp.

Jeg er også veldig glad for at statsråden, når man ser at ting kan bli urimelige, ser på mulige grep man kan ta – i hvert fall løfter problemstillingen. Man vil så komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og så vil man se på hva man kommer til å gjøre videre.

Jeg håper jeg da har klart å oppklare det som oppsto. Det var ikke hensikten å prøve med noen som helst trippelkommunikasjon eller noe annet. Jeg prøvde å fortelle om noe av den bekymringen som man får fra pensjonister – det var det budskapet jeg ønsket å få fram her.

Jeg synes debatten her er veldig bra. Alle er enige om at pensjonistene er viktige. Heldigvis er alle også enige om at man skal følge opp det som statsråden har ønsket å følge opp. Så får vi se hva resultatet blir.

Men jeg er veldig fornøyd med det forslaget som Fremskrittspartiet har lagt fram. Det ligger også – etter det jeg har klart å få med meg – i avtalen fra 2011 at når det oppstår den type spesielle situasjoner, skal man kunne se på det en gang til.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:56:31]: Det var statsrådens svar som gjorde at jeg måtte ta ordet til et innlegg, for jeg ble ikke spesielt klokere.

Jeg forstår det sånn – punkt 1 – at justeringa for avvik mellom ventet og faktisk lønnsutvikling de siste to år skal stå fast framover.

Punkt 2: Underreguleringa på 0,75 pst. skal stå fast framover.

Punkt 3: Det som er det nye prinsippet, er eventuelt at en skal glatte. Det betyr på godt norsk at tallene skal utjamnes, eller en lager et gjennomsnitt av tall for inntektsvekst over eksempelvis de fem siste år istedenfor – som nå – over et kalenderår. Er det rett forstått?

Presidenten: Neste taler er representanten Erlend Wiborg, som er ordfører for saken, deretter statsråd Robert Eriksson.

Presidenten håper at glatte prinsipper også gjelder de siste innleggene.

Erlend Wiborg (FrP) [20:57:27]: Det var representanten Karin Andersens innlegg som fikk meg til å tegne meg igjen. Jeg er helt enig med representanten Andersen i at regjeringen har mye å rydde opp i.

Jeg er helt enig med representanten, men jeg synes det er litt spesielt at vi får kritikk for at ikke vi er raske nok når det gjelder å endre de vedtak som representanten Karin Andersen og SV gjorde i 2011. Som jeg leste opp tidligere i dag, skyldes de utfordringene landets pensjonister nå står overfor, vedtaket som representanten Karin Andersen var med og fattet, der man hadde en underregulering på 0,75 pst. Så er jeg veldig glad for – som jeg sa i sted – at SV nå har snudd. Det er bra. Da håper vi også at SV kan bruke tiden sin på å være konstruktiv med hensyn til hvordan vi kan få en permanent endring av dette systemet.

I et tidligere innlegg i dag utfordret jeg de øvrige partiene, og spesielt Arbeiderpartiet, på klausulen om at man ved «særlige forhold» kan fravike måten man skal regulere dette på. Arbeiderpartiet har ikke svart hva som skal til, hva de anser som «særlige forhold». Det at landets pensjonister ligger an til å få en redusert kjøpekraft på 0,15 pst., er tydeligvis ikke et «særlig forhold» for Arbeiderpartiet. Så jeg ber Arbeiderpartiet klargjøre: Hvor stort skal et tap være før Arbeiderpartiet mener at det er et «særlig forhold»?

Statsråd Robert Eriksson [20:59:28]: For det første, til representanten Lundteigen: Det er helt riktig at dagens prinsipp om utjevning fra det ene året til det andre når det gjelder differansen mellom faktisk og beregnet lønnsvekst, ligger fast.

Ja, det er riktig, denne regjeringen står bak pensjonsreformen. En underregulering på 0,75 pst. som hovedregel ligger fast.

Så til det tredje, om hvordan man skal finne en eventuell glattingsmekanisme, hvordan man skal forhindre at landets pensjonister år etter år får negativ kjøpekraftsutvikling, altså får kjøpt mindre melk og brød neste år enn hva de får kjøpt for det samme beløpet i år: Dette er noe vi skal se nøye på – sammen med de partiene som sitter på Stortinget – utrede og komme tilbake til i god tid før neste års trygdeoppgjør. Det er det vi har lagt til grunn, det er det som står i proposisjonen, og det er det vi forholder oss til.

Så til representanten Andersen, som spør om hvorfor vi ikke kom tidligere, da dette var kjent helt tilbake til 2008. Hvorfor gikk SV allerede i 2009 imot en garantibestemmelse, når denne problemstillingen var kjent? Og så skal vi få kritikk for at vi har gjort det som Karin Andersen etterlyser!

Det første jeg gjorde, var å samle de parlamentariske lederne og vise hvordan vi skulle angripe disse problemstillingene. Vi diskuterte med alle partiene i Stortinget. Vi har en felles forståelse for at det er viktig å utrede og å se på de konsekvensene det kan ha for tjenestepensjonene – at man tar dette grundig inn over seg, og at man skal legge det frem i god tid før trygdeoppgjøret i 2016. Det er denne felles forståelsen som et flertall i denne sal – før vi startet trygdeforhandlingene – ga signaler om. At SV mener at alle de andre har villet støtte oss i noe helt annet enn det man ga signaler om – nei, SV var de eneste som ga andre signaler. Meg bekjent har ikke SV alene flertall i denne sal.

Vi har forholdt oss til en ryddig og grei måte å gjøre dette på. Jeg er veldig opptatt av at vi skal gjøre det ryddig og greit. Jeg tror landets pensjonister er glade for at man for første gang i historien har en regjering som vil gå igjennom disse reguleringsprinsippene, se både alderspensjon og tjenestepensjon i sammenheng og finne gode mekanismer for fremtiden.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) [21:02:34]: Til det siste: Situasjonen hadde vært annerledes hvis regjeringen hadde kommet og bedt om at man gjorde disse endringene nå, at man slo fast et prinsipp om at ingen skulle tape. Det gjorde ikke regjeringen. Det er det vi har kritisert. Jeg vet at de kom med et annet forslag. De sier: Vi gjør det sånn nå, for sånn er reglene, og så venter vi og ser til neste år om vi får gjort noe da. Det er det vi har kritisert. Man kunne ha gjort det nå. Det er helt riktig, som statsråden sier, at da var det bare SV som tok til orde for det. Da gjorde ikke Fremskrittspartiet det. Det er noe de har funnet på i ettertid.

Så til Wiborg: Pensjonsforliket stemte SV, som Fremskrittspartiet, mot. Jo, det gjorde vi, og vi hadde et eget opplegg, og det kan vi dokumentere. Da vi inngikk regjeringserklæring i regjering, aksepterte vi det forliket som var vedtatt i Stortinget mot Fremskrittspartiets og SVs stemmer, som grunnlag for vår regjering, akkurat det samme som Fremskrittspartiet nå har gjort. Så den kritikken som blir framført, kan like gjerne framføres mot Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Arve Kambe har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arve Kambe (H) [21:03:50]: Først vil jeg kvittere ut representanten Hoksruds klargjøring av at det ikke var hans intensjon å komme i skade for å så tvil om at Fremskrittspartiet i dag støtter 0,75 pst.-avkortingen, som han selv har stemt for i Sundvolden-erklæringen. Det setter jeg pris på. Dermed er den saken ute av verden, og jeg regner ikke med at det blir skapt inntrykk av at noe annet har skjedd.

Så til Karin Andersen, som allerede flere ganger fra talerstolen i dag har måttet beklage sin unøyaktighet. Nå har hun angrepet regjeringen for ikke å ha sett denne avkortingen komme, tidsnok. Vel, i statsbudsjettet var prognosen 3,3 pst. lønnsvekst. I revidert statsbudsjett, etter lønnsoppgjøret, som var ferdig i mai, bare for noen uker siden, ble det klart at lønnsoppgjøret var på 2,7 pst. Med det lønnsoppgjøret man trodde skulle komme, hadde det ikke vært en reell nedgang for pensjonistene. Det hadde vært en oppgang på 0,35 pst. Derfor kom man ikke til Stortinget … (presidenten klubber).

Presidenten: Taletiden er ute.

Representanten Lise Christoffersen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lise Christoffersen (A) [21:05:10]: Det var et direkte spørsmål: Hva anser Arbeiderpartiet som et særlig forhold? Svaret på det er at det kan variere fra gang til gang, akkurat som Fremskrittspartiets egen statsråd sier – han sier jo i proposisjonen om de nye vurderingene som skal gjøres, at det ikke skal gis noen garanti mot minsket kjøpekraft i enkelte år. Så det kan variere fra år til år.

Når Wiborg sier at regjeringa får kritikk fordi en ikke er rask nok til å endre, vil jeg svare Wiborg tilbake: Det står ikke i den tidligere odelstingsproposisjonen at en først må bli enig om et opplegg for minus, og at en så må komme til Stortinget med en lovendring. Det står at regjeringa med partene kan foreta den vurderinga når en vurderer hvilket pensjonistopplegg en skal fremme for Stortinget. Så det kunne vært gjort før saken ble fremmet for Stortinget, det er hele poenget med den bemerkningen i odelstingsproposisjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.