Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Wold (FrP) [22:39:02]: (ordfører for sakene): La meg aller først få takke helse- og omsorgskomiteen for et godt samarbeid og en god behandling av disse sakene.

Stortingets flertall vil i dag sørge for at forholdene blir lagt til rette for at flere eldre helsepersonellarbeidere kan delta i arbeids- og samfunnsliv lenger. Det er jeg på vegne av Fremskrittspartiet svært glad for.

Nylig har denne regjeringen lagt frem en folkehelsemelding for Stortinget. I meldingen fremkommer det tydelig at Høyre og Fremskrittspartiet i regjering har et klart mål om å legge til rette for sunn og aktiv aldring. Det berører flere deler av samfunnet vårt. Blant annet betyr dette å legge til rette for at eldre skal ha mulighet til å arbeide lenger.

Levealderen har økt gjennom de siste hundre årene, folk har fått bedre økonomi, bedre levekår, bedre muligheter til utdanning og tilgang til helsetjenester. Det er derfor flere som har mulighet til å fortsette å bidra i samfunnet, også etter oppnådd pensjonsalder – og flere ønsker rett og slett å stå lenger i arbeid.

Når vi snakker om eldre, snakker vi ofte om eldre pleietrengende med omsorgsbehov og behov for helsetjenester. De friske eldre – de som fortsatt har helsen i behold og vilje, lyst og mulighet til å delta i arbeids- og samfunnsliv – har vi lett for å glemme. Det mener jeg vi må få en forandring på.

Et bærekraftig Norge får vi når vi tar alle krefter i bruk. Det er også et faktum at det i de kommende årene vil være et økende behov for helsepersonell. Det er derfor viktig å ta i bruk den verdifulle arbeidskraften som en betydelig andel av helsepersonell over 75 år utgjør.

Jeg synes også det er en stor fordel at flere pasienter vil ha mulighet til å beholde legen sin lenger, legen som har kjent sykehistorien til pasienten gjennom tiår, som kjenner familieforhold og sosiale forhold – og som ikke minst nyter sine pasienters fulle tillit. Mange pasienter vil være fornøyd med å få beholde en trofast, dyktig og faglig fullt oppdatert lege lenger, selv om han eller hun er både grå i håret og født omkring 1940.

Jeg merker meg også at denne aldersgrensen er særnorsk. Den skiller seg ut i europeisk sammenheng. Jeg ser ingen grunn til at Norge, med et stort fremtidig behov for helsepersonell, skal holde seg med slike spesielle begrensninger. Denne aldersgrensen bygger heller ikke på noen dokumentasjon av at eldre leger og annet helsepersonell utgjør en større risiko for pasientene sine enn det deres yngre kolleger gjør.

Fremskrittspartiet har lenge vært forkjempere for å fjerne aldersbegrensningen for lisens til leger. Vi fremmet i 2010 et representantforslag om dette. Dette støttes av Legeforeningen, som mener:

«Aldersgrense er mindre egnet som virkemiddel for å beskytte pasienter mot dårlig fungerende eldre leger. (…) enten funksjonssvikten skyldes alderssvekkelse, sykdom eller manglende faglighet i yrkesutøvelsen.»

Jeg er glad for at vi i dag også tydeliggjør vilkårene for autorisasjon. Autorisasjonsordningen er viktig for å sørge for at vi har autorisert personell i helsetjenestene våre. I dag tar flere utdanning i utlandet, og flere flytter til Norge for å jobbe. Da er det avgjørende at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, SAK, også utfører et arbeid som i størst mulig grad sikrer at vi får tatt i bruk tilgjengelig kvalifisert arbeidskraft på en ressurseffektiv måte, fordi behovet for helsepersonell vil være økende i fremtiden

I dag tar vi et betydelig steg i riktig retning for å gi dyktig helsepersonell muligheten til å stå lenger i arbeid. Det er jeg svært glad for.

Karianne O. Tung (A) [22:43:13]: Helse- og omsorgstjenesten vår må ha befolkningens tillit. Det krever kvalitet, pasientsikkerhet og forsvarlighet i alle ledd. Dette gjelder også i spørsmålet om heving av aldersgrensen og i spørsmålet om vi i det hele tatt skal ha en aldersgrense for bortfall av autorisasjon.

Først til spørsmålet om aldersgrense generelt:

Mange land har ingen aldersgrenser for helsepersonell, men resertifiseringsordninger som innebærer vurdering av egnethet. Norge har ikke slike resertifiseringsordninger. Departementet peker på at en generell resertifiseringsordning totalt sett vil innebære et stort antall resertifiseringer og derfor være svært krevende og kostbar. Jeg registrerer at samtlige partier i dagens saker vil beholde prinsippet om aldersgrense, selv om en bestemt aldersgrense alltid er krevende, da det alltid er store individuelle forskjeller.

Arbeiderpartiet mener en aldersgrense for bortfall av helsepersonells autorisasjon satt på riktig nivå, kombinert med en mulighet for å søke lisens – som akkurat ivaretar individuelle forskjeller når man når høy alder – er en ordning som er nødvendig for å oppnå et saklig formål. Samtidig er det en ordning som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som omfattes av den.

Det er 15 instanser som går imot forslaget om å heve aldersgrensen til 80 år. Flere av disse instansene mener dagens ordning fungerer godt, og Norsk Sykepleierforbund sier bl.a. følgende:

«I en interesseavveining mellom pasienters krav på kompetent og forsvarlig bistand sett opp mot helsepersonells byrde ved å måtte søke lisens, mener vi pasientens interesse må gå foran.»

Det er like viktig for pasientens tillit til det norske helsevesenet å sette aldersgrensen for bortfall av autorisasjon til 75 år som det er for tryggheten for bilister på norske veier å kreve at bilførere over 75 år må ha legeerklæring og søke om å beholde førerkortet.

Det framstår derfor som svært merkelig og som en tydelig forskjellsbehandling når regjeringspartiene, Venstre og SV vil ha én regel for å praktisere som lege og en annen for å praktisere som bilfører. Den samme personen vil altså kunne operere en livstruende skadd pasient på en operasjonsstue, men samtidig nektes å kjøre bil.

Selv støttet Legeforeningen i 2010 en aldersgrense på 75 år og en praktisk førerprøve for førerkort da aldersgrensen for førerkort ble hevet fra 70 år.

For Arbeiderpartiet er det svært viktig å understreke at dagens aldersgrense på 75 år ikke er absolutt og ikke innebærer noe yrkesforbud. Tvert om er det svært gledelig at stadig flere søker om lisens etter fylte 75 år. Eldre helsepersonell utgjør en betydelig ressurs med omfattende og solid helsefaglig bakgrunn og erfaring som bør utnyttes. For eldre arbeidstakere bør terskelen for å delta i arbeidslivet være lav. Derfor ber vi regjeringen se på ordninger for å forenkle prosessen for å søke om forlengelse av helsepersonells autorisasjon etter fylte 75 år.

Til tross for store individuelle forskjeller og at den generelle helsen i befolkningen blir bedre, finner ikke Arbeiderpartiet god nok dokumentasjon og sterke nok argumenter for å heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon opp til 80 år. Den generelle aldersgrensen i arbeidslivet er nå 72 år, og helsepersonells særaldersgrense på 75 år er allerede høy.

Arbeiderpartiet støtter derfor ikke forslaget fra regjeringen og vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at når det gjelder Prop. 74 L, vil Arbeiderpartiet stemme mot I med unntak av § 74 første ledd. Vi ber derfor om at det voteres særskilt over dette punktet. For øvrig stemmer vi for II, III og IV.

Når det gjelder Prop. 99 L, vil Arbeiderpartiet stemme for I med unntak av det som gjelder ny § 48 a andre ledd, hvor vi støtter mindretallsforslaget fra komiteen.

Arbeiderpartiet stemmer også i denne saken for II, III og IV.

Presidenten: Representanten Karianne O. Tung har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [22:48:07]: Det er i grunnen nok å knytte to korte budskap til de sakene vi nå behandler. Kanskje er det også greit på slutten av en lang dag.

For det første støtter et flertall bestående av regjeringspartiene, Venstre og SV i dag opp om regjeringens forslag om å heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon fra 75 år til 80 år. Det er gode grunner for det. Vi legger til rette for at flere eldre skal kunne fortsette flere år i arbeid. Aldersgrensen har framstått som et signal til helsepersonell som nærmer seg 75 år, om at deres arbeidsinnsats ikke lenger er ønsket. Det er feil signal. Vi trenger dyktige, erfarne fagfolk i helsetjenesten. Leger, sykepleiere og tannleger som har lang fartstid, er viktige mentorer og læremestre i sine fag. De gjør en viktig innsats i så måte, og det er ingen grunn til å tro at de ikke fint klarer å kombinere sin lange erfaring med det å oppdatere seg på ny kunnskap.

For det andre støtter en enstemmig komité regjeringens forslag til endringer i vilkår for autorisasjon av helsepersonell. Endringene foreslås for å klargjøre vilkårene for autorisasjon, og hele komiteen mener endringene vil kunne bety forbedringer på området. Vi trenger tydelige og gode vilkår for at helsepersonell skal få autorisasjon til å utøve sin profesjon. Det handler om pasientsikkerhet og er viktig for tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Men det er også viktig at vilkårene for autorisasjon klargjøres og forbedres for dem som søker. Det er viktig at søkere som har tatt utdanning i utlandet, ikke vurderes strengere enn søkere som har tatt utdanningen sin i Norge. Det er verken helsevesenet eller det enkelte helsepersonell tjent med, særlig når vi vet at vi trenger mange, kompetente helsearbeidere i årene framover i Norge. Videre er det viktig av at vi sikrer at studenter som ønsker å ta utdannelsen sin i utlandet, får god nok informasjon om hvilke krav som stilles for få autorisasjon i Norge. Derfor er vi svært fornøyd med at regjeringen på en god måte presiserer og klargjør vilkårene.

Marie Ljones Brekke (KrF) [22:50:27]: Autorisasjonsordningen skal bidra til at autorisert helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle. Formålet er å bidra til sikkerhet for pasientene, få god kvalitet i helse- og omsorgstjenestene og ikke minst tillit til at alle som jobber innen helsefaget, har autorisasjon som gis kun ved at en har den kunnskapen som trengs, til enhver tid.

Når det gjelder aldersgrense for autorisasjon, er Kristelig Folkeparti opptatt av å tilrettelegge for aktive seniorer. Det er viktig å sørge for gode ordninger for overgangen mellom full yrkesaktivitet og pensjonisttilværelsen. Vi må legge til rette for at så mange som mulig kan stå lenge i arbeid, samtidig som det er viktig med gode ordninger for arbeidstakere som på grunn av slitasje må trappe ned eller slutte tidligere enn den generelle pensjonsalderen.

I dag bortfaller autorisasjon, lisens og eventuell spesialistgodkjenning når helsepersonell fyller 75 år. Ordningen ble innført for å bidra til å ivareta de overordnede hensynene til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, sikkerhet for pasientene og tillit til helsepersonellet.

Helsepersonell kan i dag fortsette sitt virke etter fylte 75 år hvis søknaden blir innvilget. Dagens aldersgrense er ikke absolutt. Helsepersonell over 75 år som har oppfylt vilkårene i søknaden, får forlenget sin autorisasjon. Disse er og vil være en viktig ressurs i den norske helsetjenesten, som det allerede er blitt påpekt.

Kristelig Folkeparti kan ikke se at dagens ordning er til hinder for at helsepersonell kan fortsette å drive organisert pasientrettet virksomhet, og har svært vanskelig for å se at dagens ordning oppfattes som et yrkesforbud, slik enkelte hevder.

Jeg synes også at vi skal være lydhøre for høringsinnspillene fra bl.a. Pensjonistforbundet, Den norske tannlegeforening, Norsk Sykepleierforbund, Norges farmaceutiske forening, KS og Statens helsetilsyn. Samtlige ønsker å videreføre dagens ordning. Tannlegeforeningen påpeker at det er rimelig at helsepersonell kan dokumentere sikkerhet til pasientbehandlingen etter fylte 75 år. Også Statens helsetilsyn vil beholde dagens ordning ut fra hensynet til pasientens sikkerhet. KS mener at dagens dokumentasjonskrav er rimelig ut fra den myndighet og det ansvar som følger av offentlig godkjenning i form av lisens.

Vi mener at dagens ordning både tilrettelegger for at seniorer kan være aktive i arbeidslivet og ivaretar hensynet til pasientsikkerheten. Ordningen gir også trygghet til helsepersonell for at de er egnet til å utføre sine viktige oppgaver. Kristelig Folkeparti ønsker derfor å videreføre den gjeldende autorisasjonsordningen.

Når det gjelder saken som handler om å ivareta norske studenter som har tatt utdannelsen sin i utlandet, og andre som har utdanning fra utlandet, ser en det som positivt at en tar i bruk den ressursen og gjør det enkelt og greit med hensyn til hva som kreves for å få autorisasjon – at det blir enda tydeligere.

Kjersti Toppe (Sp) [22:54:26]: Eldre helsepersonell utgjer ein stor ressurs i helsevesenet med sin kompetanse og si erfaring. Det er uomtvisteleg.

Senterpartiet er glad for at det er mogleg for helsepersonell å jobba lenger enn ordinær aldersgrense. Vi meiner at dagens ordning, der ein har ei aldersgrense som ligg over aldersgrensa elles i arbeidslivet, og der ein i tillegg kan søkja om vidare autorisasjon, er ei god og fin ordning. Men vi meiner, i motsetning til regjeringa, at dagens ordning med aldersgrense på 75 år bør vidareførast. Det er mange grunnar til det.

Mange høyringsinstansar er positive til å heva aldersgrensa, men det er òg viktige høyringsinstansar som er motstandarar av å endra på dagens lovverk, bl.a. Statens helsetilsyn, Tannlegeforeningen, Sykepleierforbundet, Norsk Radiografforbund, Norges Farmaceutiske Forening og Pensjonistforbundet. Spesielt merkar eg meg at Statens helsetilsyn vil behalda dagens ordning og argumenterer primært ut frå pasientsikkerheit.

Eg vil òg visa til at det erfaringsmessig er få som søkjer om å få forlengd autorisasjon, og at dei aller, aller fleste som søkjer, får søknaden sin innvilga. Den generelle aldersgrensa i arbeidslivet er på 72 år, som fleire har sagt, slik at ei særaldersgrense på 75 år ikkje er så mykje å klaga over.

Mange land har heller ikkje aldersgrense for helsepersonell, men i staden ulike resertifiseringsordningar, som vi ikkje har i Noreg. Ein kan jo vera på Stortinget i mange år utan å mista autorisasjonen! At vi no i Noreg ikkje har resertifiseringsordningar, meiner eg er endå ein grunn til å behalda aldersgrensa. Eg kan heller ikkje forstå at det skal vera ei stor byrde for helsepersonell å senda søknad om forlenging av lisens etter 75 år to år om gongen fram til 80 år og årleg etter det. Å kalla det for aldersdiskriminering meiner eg er ei overdriving.

Så er det eit paradoks at vanlege folk vert pålagde å dokumentera med legeerklæring at dei er skikka til å køyra bil når dei er over 75 år, samtidig som legar skal kunna jobba til dei er 80 år utan å ha sånn dokumentasjon. Kirurgen skal altså kunna operera, men må dokumentera for myndigheitene at han er skikka til å køyra bilen sin heim.

Det er altså Høgre, Framstegspartiet, SV og Venstre som i dag støttar dette forslaget. Eg vart noko forundra over argumentasjonen som Venstre gav til kjenne i Dagens Medisin 3. juni i år, der representanten Kjenseth uttalte:

«Det er kanskje ikke disse legene som skal stå med skalpellen og være operative i kirurgien, men de kan ha roller som koordinatorer eller få oppgaver der de har direkte pasientkontakt.»

Men ein autorisasjon er jo ein autorisasjon. Ein gir ikkje litt autorisasjon eller ein koordinatorautorisasjon. Så eg forstår ikkje den argumentasjonen.

Senterpartiet vil svært gjerne ha eldre kirurgar og anna helsepersonell i det norske helsevesenet, men vi meiner at det er ei klok og fornuftig ordning at er ein over 75 år, må ein dokumentera at ein er skikka, på same måten som ein må dokumentera at ein skal kunna køyra bil.

Senterpartiet støttar ikkje proposisjonen sitt forslag om å heva aldersgrensa for bortfall av helsepersonells autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning frå 75 år til 80 år. Elles stemmer vi likelydande med Arbeidarpartiet både i denne saka og i saka om Prop. 99 L om endringar i helsepersonellova.

Presidenten: Da har Senterpartiet redegjort for sin stemmegivning.

Ketil Kjenseth (V) [22:58:48]: Jeg har med meg et manus, men jeg lyttet til representanten Kjersti Toppes innlegg og merket meg at hun sa at det tydeligvis er noen som står og klager over at de ikke får bidra, og at det er et problem som vi i dag løser.

Det er slett ikke det som er saken, at noen klager over at de ikke får bidra. Saken er at vi står foran en utfordring med mange flere eldre. Særlig fra 2025 får vi en stor vekst i antall eldre over 80 år. I tillegg er vi så heldige i Norge at levealderen har økt betraktelig de siste hundre årene. Vi har fått en langt bedre økonomi, muligheten til å ta utdanning i Norge er svært god, og på den måten er vi så heldig stilt at vi har mange hender og gode hoder over 75 år som har lyst og evne til å bidra.

Antallet har ikke vært all verdens stort når det gjelder søknader om å få bidra utover 75 år. Det dreier seg om et par hundre. Utfordringa gjelder ikke bare dem som passerer 75 år, den gjelder også norske kommuner og andre arbeidsgivere som skal tilrettelegge for at personer over 75 år skal kunne bidra. Og vi snakker ikke bare om leger. Dette handler i like stor grad om sykepleiere, som skal kunne bidra i demensomsorg, innenfor aktivitetstilbud o.l. Mange kommuner synes det er riktig at de faktisk har et ansettelsesforhold og ikke bidrar bare som frilansere og privatpraktiserende.

Det er den oppgaven vi skal legge til rette for. Akkurat nå – de neste fem til seks årene – har vi et tidsvindu i norsk offentlig sektor der vi ikke har et enormt press, på verken økonomi eller ansatte, som gjør at vi kan strekke oss både som arbeidsgivere og som arbeidstakere. Heldigvis har vi også en stor gruppe som har vært privatpraktiserende over lang tid, som også kan tilpasse seg og være i et mer arbeidstakerlignende forhold.

Jeg ser fram til at vi skal inkludere og integrere eldre arbeidstakere i norsk helsesektor i større grad framover. Jeg tror at mange eldre også ønsker å forholde seg til eldre både leger og sykepleiere.

Det er en enstemmig stortingsgruppe i Venstre som bidrar til det flertallet her i dag, og vi er samlet om at det her ligger en ressurs som vi er nødt til å ta i bruk. Vi ser fram til mulighetene som dette gir både norske kommuner og andre helseinstitusjoner, og ikke minst dem som er litt oppe i åra.

Statsråd Bent Høie [23:02:04]: Dagens aldersgrense på 75 år for bortfall av autorisasjon med mulighet for å søke lisens etter dette oppleves som en betydelig terskel blant enkelte grupper eldre som ønsker å fortsette i yrket. Aldersgrensen framstår som et signal om at videre arbeidsinnsats ikke er ønsket, og fører til at eldre helsepersonell avslutter pasientrettet virksomhet som de egentlig hadde hatt lyst og mulighet til å videreføre.

Det er betydelige individuelle variasjoner i aldringsforløpet. Svekkelse av kognitive og fysiske funksjoner kan oppstå på forskjellige tidspunkt i løpet av et yrkesaktivt liv, men risikoen for svekkelse øker jo eldre man blir. Vi blir flere eldre, men vi har bedre helse, og vi lever lenger. Etter min vurdering tilsier den demografiske utviklingen at det ikke er det samme særlige behovet for dagens aldersgrense som da den ble innført i 1980. Levealderen har økt jevnt siden aldersgrensen på 75 år ble innført med legeloven, og eldre holder seg lenger funksjonsfriske. Samtidig bidrar den teknologiske utvikling til at det også er enklere å holde seg faglig oppdatert og følge opp pasienten.

For helsepersonell under 75 år er det flere virkemidler som bidrar til å ivareta grunnleggende hensyn til kvalitet, pasientsikkerhet, tillit og forsvarlighet i helse- og omsorgstjenesten. Slike virkemidler er helsepersonellets egne forsvarlighetsvurderinger, tilsynsmyndighetens mulighet til å føre kontroll med helsepersonellets yrkesutøvelse og mulighet til å begrense eller kalle tilbake autorisasjon eller lisens. Etter min vurdering er disse virkemidlene også tilstrekkelige til å ivareta grunnleggende hensyn også med en aldersgrense på 80 år.

Jeg har merket meg at mindretallet mener at det er like viktig for pasientenes tillit at autorisasjonsgrensen er på 75 år som det er for bilisters sikkerhet at aldersgrensen for helseattest for fortsatt å kjøre bil er på 75 år. Jeg kan ikke se behovet for identiske aldersgrenser. Det faktum at aldersgrensen for helseattest for bilførere ble hevet fra 70 til 75 år i januar 2013, er nettopp et eksempel på at øvre aldersgrense også heves på andre områder i samfunnet, der dette anses som forsvarlig.

Det store flertallet av helsepersonell avslutter pasientrettet virksomhet før de fyller 75 år. Likevel bidrar samfunnsutviklingen, bedre helse i befolkningen og lengre levealder til at en større andel av personellet ønsker å fortsette i yrket. Det er gledelig. Eldre helsepersonell har omfattende og solid helsefaglig kompetanse og erfaringer som kan brukes bedre når de har mulighet og ønsker det. Denne gruppen utgjør i dag en betydelig ressurs og vil i framtiden utgjøre en enda viktigere ressurs for helsetjenesten.

Hevingen av aldersgrensen, som komiteen nå foreslår, bidrar også til å oppfylle regjeringens mål om å legge til rette for å styrke eldre arbeidstakeres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Forslaget sender et viktig signal om hvilken rolle eldre bør ha i samfunnet, og senker terskelen for eldre helsepersonell som ønsker å videreføre sin pasientrettede virksomhet. Jeg er derfor veldig glad for at flertallet i komiteen er enig i at bortfallet av aldersgrensen for autorisasjon bør heves til 80 år.

I Prop. 99 L er flertallet også enig i de endringene som der foreslås knyttet til autorisasjon for helsepersonell. De foreslåtte endringene er i all hovedsak en videreføring av gjeldende autorisasjonsbestemmelser. Endringene vil presisere og klargjøre bestemmelser og bidra til større forutsigbarhet for dem som søker autorisasjon. Bestemmelsene vil også bli enklere å anvende, og jeg er derfor glad for at en samlet komité slutter seg til de endringene som regjeringen har fremmet forslag om.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karianne O. Tung (A) [23:06:31]: Det begynner å bli sent på kveld, så jeg skal være ganske kort. Jeg har bare et enkelt spørsmål: Er statsråden for eller imot at det skal være en aldersgrense for bortfall av helsepersonells autorisasjon?

Statsråd Bent Høie [23:06:46]: Min prinsipielle tilnærming til den type spørsmål er at jeg i utgangspunktet er svært skeptisk til at det i det hele tatt finnes øvre aldersgrenser for deltakelse i arbeidslivet. Skulle man gjort noe med det, måtte man også hatt andre systemer på plass på andre områder. Mitt prinsipielle syn er at jeg skulle ønske vi hadde unngått det, men jeg mener at den endringen som vi gjør nå, bidrar til at vi i realiteten opprettholder mer eller mindre den samme aldersgrensen som den gangen den ble innført, med en justering som følge av utviklingen i eldres helse og levealder.

Karianne O. Tung (A) [23:07:25]: Jeg takker for svaret og registrerer at ministeren er prinsipielt imot en aldersgrense, men allikevel fremmer en sak for Stortinget om en ny aldersgrense. Siden han fremmer en sak om en endret aldersgrense, spør jeg om statsråden kan forklare hvorfor han da ønsker én aldersgrense for bortfall av helsepersonells autorisasjon og en annen aldersgrense for norske bilførere. Hva er forskjellen på en lege og en sjåfør, og er den forskjellen så stor at det kan forklare den forskjellsbehandlingen som nå gjøres?

Statsråd Bent Høie [23:07:58]: Ja, det er heldigvis stor forskjell mellom en lege og en sjåfør, selv om en lege også kan være sjåfør, og en sjåfør kan være lege. En av de viktigste forskjellene er at vi i helsetjenesten heldigvis har en rekke andre virkemidler også for å fange det opp hvis helsepersonell ikke kan utføre sitt yrke. For den type svekkelser som noen eldre opplever, kan også en 50-åring og en 40-åring oppleve, og det ville vært ganske skremmende hvis vi hadde hatt en helsetjeneste der aldersgrensen var det eneste virkemiddelet vi hadde for å sikre oss at pasienten ikke møtte helsepersonell som ikke kunne utføre yrket sitt. For bilførere er dette en helt annen situasjon, så jeg mener at det ikke er grunnlag for sammenligning. Men det som jeg ser, er at Stortinget nylig har hevet aldersgrensen for helseattest for sertifikat fra 70 til 75 år, så Stortinget har også på det området sett at det er en utvikling i samfunnet som også lovverket bør følge med på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 19 og 20.

Det ringes til votering.