Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kåre Simensen (A) [13:30:27]: (ordfører for sakene): Det norske forsvaret har vært gjennom en massiv omstilling av struktur og materiell. Men gevinstene av denne moderniseringen kan bare hentes ut om vi legger til en tredje og avgjørende akse: menneskene i organisasjonen.

Erfaringen så langt viser at det stilles andre krav til personell og kompetanse i det moderne innsatsforsvaret enn i det tidligere invasjonsforsvaret. Nye oppgaver, avanserte systemer og komplekse operasjoner må møtes med en økt satsing på menneskene som skal mestre dem.

Dagens personellordninger består av et fragmentert og til dels detaljert rammeverk, og det har i liten grad vært en gjennomgang som i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til de teknologiske endringene og de sentrale samfunnsmessige og militære utviklingstrekk vi ser rundt oss.

En enstemmig komité er enig i de forslag til endringer som må gjøres i forsvarspersonelloven for å møte disse utviklingstrekkene.

Vi deler målsettingen om at den nye ordningen skal bidra til at Forsvaret skal være en attraktiv arbeidsgiver som rekrutterer, utvikler og beholder personell innenfor hele bredden av Forsvarets mangfoldige kompetansebehov.

Stortinget vedtar i dag en ny personellordning som vil innebære to komplementære karrieresystemer som i henhold til NATO-standard begge deles inn i ni nivåer, og som vil gi økt interoperabilitet overfor våre allierte.

Vi får nå en ordning for militært ansatte som inndeles i personellkategoriene offiserer og et spesialistkorps bestående av spesialistbefal, grenaderer og konstabler. For offiserer med krigsskole vil den nye ordningen ikke føre til de helt store endringene utover dagens ordning. De vil også tilsettes til 60 år, sånn som ordningen fungerer i dag. Men de største endringene vil vi få under den personellkategorien som inngår i fellesbenevnelsen spesialistkorps.

Omleggingen betyr at kortsiktige kontrakter for vervede endres, og dette personellet vil normalt bli fast tilsatt i Forsvaret, hvor lengden på tilsettingsforholdet vil enten være til fylte 35 eller fylte 60 år. For befalet som vil inngå i spesialistkorpset, utvides muligheten for fast tilsetting til fylte 60 år. Men det er verdt å merke seg at det ikke er automatikk i dette. Det vil hele tiden være Forsvarets behov og den enkeltes kompetanse som vil være styrende for lengden på tilsettingsforholdet.

Under høringen var lengden på tilsettingsforholdet tema. Arbeidstakerorganisasjonene var alle opptatt av at den enkelte ansatte tilhørende personellkategori T35 så tidlig som mulig bør få vite om de kan fortsette sitt ansettelsesforhold etter å ha passert 35 år. Flertallet i komiteen støtter organisasjonene i dette og vil presisere at Forsvaret bør avklare videre tilsettingsforhold så tidlig som mulig, eller minimum tre år før oppnådd aldersgrense på 35 år.

Komiteen er i hovedsak enig om gjennomføring av disponeringsordningen for begge personellkategorier. Uenigheten går på hvor lenge en ansatt skal kunne bli beordret før de går over på et søknadssystem hvor de disponeres i stilling etter søknad.

Som det framgår av innstillingen, støtter flertallet regjeringens forslag om at man må kunne beordres til fylte 38 år. Et mindretall, fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mener at omfanget av beordringssystemet bør begrenses til å omfatte de gradstrinn som faller inn under forventet plikttjeneste – for offiserene til og med OF1 og for spesialistkorpset til og med OR5 – og at overgang til søknadssystem senest skal skje ved fylte 35 år.

Dagens vedtak forutsetter at ordningen for militært tilsatte skal implementeres fra 1. januar 2016, og at den skal være ferdig implementert ved utgangen av 2020. Komiteen vil i denne sammenheng understreke viktigheten av at implementeringen går så smertefritt som mulig. Det påligger alle ansatte i Forsvaret et ansvar for å bidra til å bygge en kultur som ivaretar gjensidig respekt og forståelse mellom de to komplementære karrieresystemene, for at den nye ordningen skal kunne fungere godt, og at man også har en god dialog med tjenestemannsorganisasjonene under prosessen.

Vi vil også understreke at dette bør skje frivillig.

Denne saken omhandler i sin helhet de militært ansatte i Forsvaret. For egen del vil jeg uttrykke en forventning om at regjeringen kommer til Stortinget med en proposisjon som omhandler de sivilt ansattes viktige plass i framtidens forsvar.

Helt til slutt: Det er viktig å presisere at overgang til ny personellordning for militært ansatte har en klar og tydelig målsetting om å styrke Forsvarets operative evne.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Regina Alexandrova (H) [13:35:59]: Først vil jeg takke saksordføreren for det meget gode samarbeidet, som har bidratt til stor enighet om merknadene til proposisjonen. Et tilnærmet omforent syn er av stor betydning når vi i dag vedtar endringer om ny personellstruktur for Forsvaret.

Så vil jeg gratulere Forsvaret med en ny ordning for militært tilsatte. Personell i Forsvaret, med den kompetansen og de erfaringer de besitter, er kjernen i Forsvarets kampkraft. Det er derfor viktig at man ivaretar og tilrettelegger for å utvikle og beholde denne kompetansen.

I dag er en historisk viktig dag for Forsvaret. Det vi skal vedta i dag, vil bidra til at vi for framtiden vil kunne beholde og videreføre verdifull kompetanse med et helhetlig karriereløp også for et spesialistkorps. Nå vil en tilsetting styres av hvilken kompetanse man har, ikke hvilken personellkategori man tilhører.

Forslaget innebærer at normen for tilsetting er fast til 35 eller 60 år for alle personellkategorier, og offiserer med krigsskole tilsettes til 60 år. Dette er et stort skritt i riktig retning, som vil bygge Forsvarets operative evne videre. Dagens ordninger ivaretar nemlig ikke erfaring, kontinuitet og spesialisert kompetanse over tid. Forsvarets operative evne ivaretas ikke på en optimal måte, for de mange vervede og avdelingsbefal tjenestegjør i for kort tid eller skifter stilling for ofte, som igjen fører til at Forsvaret bruker unødig mye tid og ressurser på kontinuerlig opplæring av nytt personell.

Det gjør vi noe med nå. Personell- og befalsordningene er grundig utredet over tid. Denne proposisjonen, med ny militærordning, er en avslutning av dette arbeidet.

Gratulerer også til alle dem som har hatt visjoner for endringer, og som har jobbet for å få på plass denne ordningen.

Endringene som gjennomføres, vil ikke bare øke forutsigbarheten og ivareta kompetanse, men også sikre at Forsvaret har nok personell tilgjengelig for operativ tjeneste. Intensjonen er at langt flere enn i dag i aldersuavhengige funksjoner skal tilsettes til 60 år. Dette er en forbedring både for den enkelte og for Forsvaret. Ordningen skal utgjøre et framtidsrettet og fleksibelt rammeverk, som gjør Forsvaret i stand til å utvikle og ivareta kompetanse og bidra til at Forsvaret er en attraktiv arbeidsgiver som rekrutterer og beholder personell innenfor hele bredden av kompetansebehovet.

Norge er nå det siste landet i NATO som innfører et spesialistbefalskorps. Likeens personellsystemer i alliansen er en av mange forutsetninger for tilrettelegging av økt samhandling med våre allierte. Teknologisk utvikling, sammensatte og komplekse operasjoner samt stadig mer avanserte våpenplattformer øker behovet for personell som har erfaring og spesialisert kompetanse.

Den nye ordningen innebærer to komplementære karrieresystemer i tråd med NATO-standard. Det tilrettelegges for utvikling og ivaretakelse av både offiserer med breddekompetanse og spesialister med dybdekompetanse. Ordningen vil legge grunnlaget for færre offiserer og flere spesialistbefal.

Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser, den teknologiske utviklingen og den generelle samfunnsutviklingen øker behovet for et fleksibelt forsvar med en personellsammensetning preget av kompetansemangfold. Kjernen i den militære profesjonen er utøvelse av militærmakt som det ytterste sikkerhetspolitiske virkemiddel. Forsvaret skal løse krevende oppgaver i fred, krise og krig. Den militære profesjonskompetansen må derfor prioriteres til Forsvarets kjerneoppgaver. Ny personellstruktur legger opp til å ivareta dette.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:41:14]: Forsvarets personellbehov er unikt og kan i liten grad sammenlignes med øvrige arbeidsplasser. Utfordringene er mange. Forsvarets personellstruktur er i dag i ubalanse. Det er ubalanse i alders-, grads- og kompetansestrukturen. Forsvaret trenger personellordninger som fremmer fleksibilitet, effektivitet og operativ evne. Uten incentiver er dette krefter som til dels motvirker hverandre.

Den endrede innretningen av Forsvaret krever høyt kvalifiserte tjenestegjørende. Den tekniske utviklingen skjer raskt og fordrer mer fokus på kompetanse. Forsvaret er i dag, som før i tiden, helt avhengig av et tilstrekkelig antall personell som evner å utføre fysisk krevende operativ tjeneste. Dette krever mekanismer som sikrer nødvendig avgang. Fremskrittspartiet mener at de foreslåtte endringene i forsvarspersonelloven vil sikre denne fleksibiliteten.

Forsvaret skal være en attraktiv arbeidsplass. Den skal gi gode muligheter for avansement, og for mange vil Forsvaret være et attraktivt sted å jobbe i hele arbeidskarrieren. For de fleste som er innom Forsvaret, vil imidlertid det ikke være aktuelt. Forsvaret trenger derfor gode ordninger som gjør flere alternativer attraktive. En harmonisering av tilsettingsforholdene for alt militært personell vil sikre dette.

Det er viktig å etablere forutsigbare ansettelsesforhold. Tjeneste til 35 år med bonuskontrakt og tjeneste frem til oppnådd pensjonsalder ved 60 år ivaretar dette hensynet. Personell som går av ved fylte 35 år, vil gjøre dette primært fordi de har en kompetanseprofil som Forsvaret ikke har behov for i et langsiktig perspektiv. Det er naturlig at en slik avgangsmekanisme ledsages av en bonusordning som stimulerer personellet til å stå ut tilsettingsperioden samt letter overgangen til en ny karriere.

Fremskrittspartiet mener at innføringen av et spesialistkorps vil bidra til en mer hensiktsmessig integrering av dagens avdelingsbefal og vervede, spesielt sett opp mot andre NATO-lands gradssystemer. Den nye ordningen vil utgjøre et fremtidsrettet og fleksibelt rammeverk som tilfredsstiller Forsvarets behov for å utvikle militære profesjonsutøvere. Det er viktig at dette skjer i tråd med samfunnsmessige og militære utviklingstrekk. Derfor er det viktig å få på plass det nye regelverket.

Det er også positivt at en ny ordning for militært ansatte åpner muligheten for tilpasset karrieresystem for spesialistene som gjør det mulig å ansette flere frem til oppnådd pensjonsalder. Det må alltid være slik at det er Forsvarets behov som skal være styrende for lengden på tilsettingsforholdet. Fremskrittspartiet mener derfor det er fornuftig å innføre avgangsmekanismer som gir Forsvaret tilstrekkelig fleksibilitet til å tilpasse seg konjunkturer, og som samtidig sikrer tilstrekkelig tilgjengelig personell for operativ tjeneste.

Forsvaret trenger både bredde- og dybdekompetanse. Fremskrittspartiet støtter derfor regjeringens forslag som sikrer innføring av en ordning som har to komplementære karrieresystemer. Den foreslåtte endringen vil gjøre at den norske ordningen blir harmonisert med andre NATO-lands militære personellordninger.

Knut Arild Hareide (KrF) [13:44:28]: Me behandlar i dag viktige endringar i Forsvarets personell- og befalsordningar. Det er på høg tid. Dei gamle ordningane har ikkje blitt tilpassa dei krava som dagens og morgondagens forsvar står overfor. Forsvarets personell er Forsvarets viktigaste ressurs. Derfor er dette ei viktig modernisering.

For Kristeleg Folkeparti har det vore viktig å lytte til arbeidstakarorganisasjonane i Forsvaret, og me viser òg til deira fråsegner i innstillinga.

I dag er det i hovudsak to ordningar som regulerer rammevilkåra til militært tilsette: befalsordninga og ordninga for verva.

Personell- og befalsordningane er grundig utgreidde over tid. Forslaget om ei ny militærordning, som me i dag behandlar, er ei vidareføring av dette arbeidet. Lat meg i denne samanhengen vise til merknadene våre til kompetansemeldinga i Innst. 384 S for 2012–2013. Allereie da gjekk Kristeleg Folkeparti – og fleirtalet – inn for å opprette eit spesialistbefalskorps og innføre eit nasjonalt tilpassa system i tråd med NATOs OF-/OR-standard. I dag kan me vedta reformer som gjer dette til verkelegheit.

No innfører me ei ordning som har to komplementære karrieresystem i tråd med NATO-standard. Dette medfører ein tilpassa karriereveg for offiserar med breiddekompetanse og ein tilpassa karriereveg for befal, grenaderar og konstablar med djupnekompetanse.

Ordninga for militært tilsette skal baserast på fire hovudelement: tilsetjing, disponering, avansement og utdanning.

Tilleggsordninga skal bidra til å sikre Forsvaret ein balansert personellstruktur og den enkelte meir føreseielegheit. Norma skal vere fast tilsetjing til 35 eller 60 år. Forslaget inneber at tilsetjing fram til 60 år ikkje vil vere avgrensa til yrkesbefalet og den vertikale karrierevegen som i dag, men at alle karrierevegar og personellkategoriar vil få denne moglegheita. Alt militært tilsett personell skal gå over til eit søknadssystem seinast etter fylte 38 år.

Disponeringsordninga skal bidra til å sikre ein balansert kompetansestruktur. Me må sikre behova til både arbeidstakarane og arbeidsgivarane. Løysinga er ei kombinert disponeringsordning, der personellet i første del av tenestetida si er underlagt eit beordringssystem og i den resterande tida eit søknadssystem.

Utdanningsordninga skal sikre den militærfaglege kompetansen som er nødvendig. Eg vil understreke betydninga av at spesialistkorpset skal ha ei eiga utdanningsordning tilpassa fagkarrierens behov.

Forsvaret opplever i dag ein ubalanse i personellstrukturen. Blant verva og avdelingsbefal er det for mange som sluttar for tidleg. Samtidig står Forsvaret i tida framover overfor ei pensjonsbølgje blant yrkesbefal.

Ordninga for militært tilsette blir føreslått å erstatte befalsordninga og ordninga for verva. Det vil skape eit samla og meir oversiktleg rammeverk for forvaltninga av militært tilsette. Det vil gi ei meir framtidsretta ordning – til beste for både Forsvarets personell og Noregs forsvarsevne.

Liv Signe Navarsete (Sp) [13:48:26]: Det er ei viktig sak som er på dagsordenen i Stortinget i dag. Forsvaret av Noreg er viktig. Me lever i ei tid med store teknologiske sprang i Forsvaret. Men det har vore, det er og det vil vere slik at det er dei som er tilsette, som utgjer den viktigaste forsvarsevna til landet vårt, deira evne til å utøve operativ verksemd, til å betene den moderne teknologien, til å omstille seg og bidra i ei tid der me ser større utfordringar på forsvarssektoren enn me kanskje har gjort dersom me ser dei siste tiåra tilbake i tid.

Det er viktig at personellordninga fremjar operativ evne. Det er viktig at når utfordringane endrar seg, og teknologien endrar seg, må ein òg endre måten ein jobbar med dei tilsette på, og derfor er denne saka viktig. Det gir betre moglegheiter for Forsvaret til å dimensjonere etter det behovet Forsvaret har, og det gir moglegheiter til å rekruttere dyktige folk til viktige tenester.

Det er stor semje om denne saka, difor brukar eg ikkje tid på å gå gjennom alle element. Det har andre gjort før meg i debatten, og det er fredag, og folk har sikkert lyst til å kome heim. Eg vil berre påpeike at det er viktig at dei som skal inn i Forsvaret, kan ha føreseielege kår. Difor seier komiteen det den gjer, om at ein så tidleg som mogleg skal få vite om ein får verte verande. Me har ikkje forlengt, me har ikkje sett eit krav om at ein skal kunne vere i Forsvaret til 60 år, som dei tilsette sine organisasjonar ynskjer seg, men komiteen registrerer at det normerte faste tilsetjingsforholdet for avdelingsbefal til fylte 35 år vert utvida til moglegheit for fast tilsetjing til fylte 60, og at ein skal kunne få vite litt tidlegare enn i dag korleis det vidare forløpet vil vere, før ein fyller 35 år.

For Senterpartiet er forsvaret av Noreg viktig. Det er viktig at Noreg er ein sterk bidragsytar blant allierte for å sikre òg det internasjonale oppdraget me har, men først og fremst skal det norske forsvaret forsvare landet vårt. Difor er det viktig at me har ein dyktig hær, eit sjøforsvar, eit luftforsvar og heimevern landet rundt, som kan vere både avskrekkande, og som kan stille opp på kort tid når det trengst.

Eg har stor respekt for det arbeidet som vert gjort i Forsvaret, og eg trur den saka me har i dag, vil bidra til at me får eit enda sterkare forsvar av landet vårt i tida som kjem.

Bård Vegar Solhjell (SV) [13:51:57]: Dagens personellordning har vore fragmentert og var utan tvil klar for revisjon, og det er årsaka til at delar av Forsvaret slit med for stor turnover. Ein treng ein personellstruktur som styrkjer Forsvarets operative evne. Det opplever eg at det er brei politisk einigheit om. Høyringsinstansane er òg gjennomgåande positive til den overordna gjennomgangen.

SV si hovudlinje er at Forsvarets operative evne er tett knytt til om dei menn og kvinner som jobbar i sektoren, har det godt, likar jobben sin og dermed yter lenge og mykje. Forsvaret må syne seg som ein attraktiv arbeidsplass for å sikre seg dei beste hovuda og hendene – og for å halde på dei. Difor er det òg viktig for oss å lytte til dei som representerer dei arbeidstakarorganisasjonane i prosessen.

Ein samrøystes komité peikar på at høg turnover og gjennomgangen av verdifull kompetanse er Forsvarets nøkkelutfordringar. Sentrale høyringsinstansar peikar på at denne høge turnoveren kjem av aldersgrensa på 35 år som i dag gjeld avdelingsbefal. Dei instansane ønskjer at aldersgrensa skal fjernast, og at alle får tilsetjing til 60 år. Dette er eit krav som SV kan ha sympati for. Samtidig viser simuleringar at risikoen for nye pensjonsbølgjer og ubalanse aukar betrakteleg dersom Forsvaret vel ein praksis med utelukkande å tilsetje alle fast til 60 år. Dei analysane viser at dersom alle dagens befal utan grunnleggjande offisersutdanning skulle verte fast tilsette til 60 år, ville den naturlege avgangen vere for låg til å gje plass til å rekruttere nok yngre befal i tiåra framover. Ei slik tilnærming ville difor skape utfordringar for Forsvaret og kunne svekkje den operative evna. Difor legg ikkje vi oss på høyringsinstansane sine synspunkt på det punktet, sjølv om vi har stor respekt for tenkinga bak.

Når det gjeld spørsmålet om aldersgrense derimot, meiner SV at ein bør ta sikte på at den enkelte har avklart om ein vil tilkome tilsetjing til 60 år, innan fem år av første tilsetjing. Det er svært viktig for den enkelte å ha den typen føreseielegheit så tidleg som mogleg, og etter vårt syn kan det òg vere eit gode for langtidsplanlegginga til Forsvaret. Saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner vi òg at ein skulle kunne disponerast noko kortare enn det regjeringa legg opp til.

Samla sett vil dette vere eit positivt bidrag både til å vareta den enormt viktige ressursen personellet i Forsvaret er, og, forhåpentleg, til den operative evna til Forsvaret, og vi sluttar oss til dei andre merknadene som ligg i innstillinga.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [13:55:14]: Dette er en historisk dag for Forsvarets ansatte og for Forsvaret, og jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen og saksordføreren og også takke for gode innsiktsfulle innlegg i debatten.

I dag skal Stortinget stake ut en ny kurs for hvordan Forsvaret for framtida skal rekruttere, utvikle og beholde personell med rett kompetanse. Den nye militærordningen som vedtas i dag, er en oppfølging av Meld. St. 14 for 2012–2013, Kompetanse for en ny tid, og den vil bidra til å styrke vår operative evne.

Personell og kompetanse er avgjørende for å sikre at Forsvaret i framtida er i stand til å løse oppgavene sine. «Vi skal utstyre menneskene, ikke bemanne utstyret», som tidligere generalinspektør for Hæren, Per Sverre Opedal, sa en gang i tida. Det betyr at vi må investere i de menneskene som skal utgjøre det framtidige Forsvaret. Regjeringas forslag om ny militærordning handler om nettopp det: Vi setter menneskene og kompetansen i førersetet.

Vi kan være stolte av Forsvarets personell, både de militære og de sivile. Personellet er kompetente, de har gode holdninger og høy etisk bevissthet – og det viser de hver dag i operasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig som personellet presterer, har regjeringa over tid sett en rekke utfordringer knyttet til personellordningene som hemmer fleksibilitet, effektivitet og operativ evne. Dagens ordninger er unødvendig kompliserte. De gir ikke tilstrekkelig fleksibilitet til å foreta nødvendige tilpasninger i tråd med nye behov. Deler av ordningen går helt tilbake til 1960-tallet og er langt på vei utdatert. Den største utfordringen er imidlertid mangel på en egen karrierevei for spesialistene våre. Dagens karrieresystem er basert på enhetsbefalsordningen, vertikalt orientert, for å utdanne ledere med breddekompetanse, og det er særegent for Norge at vi ikke har en karrierevei som er tilpasset horisontale utviklinger av dybdekompetanse.

Vi er derfor veldig godt fornøyd med at Stortinget i dag vedtar et løft for spesialistene ved å opprette et spesialistkorps. Spesialistkorpset utgjør ryggraden i det framtidige Forsvaret og vil representere både kontinuitet og fagkompetanse. Et moderne forsvar er helt avhengig av denne kompetansen, og spesialistkorpset vil skape anerkjennelse og respekt for fagarbeideren i Forsvaret.

Opprettelsen av en tilpasset karrierevei for spesialistene sammen med en egen utdanningsordning og et eget lønnssystem er et stort løft. Innføringen av spesialistkorpset er også en harmonisering med NATO-land.

Det er et mål for regjeringa å vri ressursbruken fra forvaltning til operative formål. Et grep for å oppnå det er å forenkle dagens regler og gjøre kompetansen til den styrende faktoren.

Regjeringa foreslår at Forsvaret skal ha tre tilsettingsforhold: midlertidig tilsetting, tilsetting til 35 år og tilsetting til 60 år. De to siste skal være normen. Hva slags tilsettingsforhold man får, avhenger av hvilken kompetanse personellet har, og også Forsvarets behov.

Hvis Forsvaret ønsker å gi en grenader eller befal tilsetting til 60 år, er det mulig i den nye ordningen å gjøre det uten at personellet må skifte kategori eller karrierevei. Når karrieren som spesialist settes i et livslangt perspektiv, vil det øke ordningens attraktivitet, forutsigbarhet og tydelighet. Forsvaret vil dermed stå bedre rustet til å rekruttere og beholde personell i denne kategorien. De som tar offisersutdanning, skal fortsatt tilsettes til pensjonsalder.

Forsvarets evne til å rekruttere og beholde kompetanse er konjunkturavhengig. Det er nødvendig med en avgangsmekanisme som gir nødvendig fleksibilitet, samtidig som vi skal sikre tilstrekkelig tilgjengelighet for operativ tjeneste. Uten avgangsmekanismer vil det over tid være høy aldersmessig ubalanse som er risikoen, og det er ikke forenlig med økte krav til beredskap, utholdenhet og skjerpete klartider. Regjeringa foreslår derfor å videreføre fast tilsetting til 35 år for å sikre operativ evne og fleksibilitet. Vi kommer til å legge en praksis til grunn om at man så tidlig som mulig skal få avklart tilsettingsforholdets lengde.

Regjeringa foreslår også å innføre et beordringssystem for de lavere gradsnivåene. Det vil gi bedre forutsigbarhet både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er også viktig å bidra til å redusere den høye rotasjonen Forsvaret opplever i dag. Vi har over lang tid hatt utfordringer med at personellet skifter stilling for ofte. Alle personellkategorier skifter stilling oftere enn hovedregelen på tre år, i snitt for yrkesbefal er det 2,2 år og for avdelingsbefal og vervede 1,5 år. Det bidrar jo til at man ikke får den kontinuiteten og dybdekompetansen som skal til – og ikke bare roterer man stilling, man roterer også ut av sitt kompetanseområde.

Alt regjeringa gjør i forsvarspolitikken har ett mål: Det er å øke Forsvarets operative evne. Mennesket og kompetansen er nøkkelen til å oppnå det. Noen ganger er det behov for å gjøre gjennomgripende endringer, og det vedtaket Stortinget fatter i dag, er en sånn endring.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kåre Simensen (A) [14:00:28]: Både statsråden og jeg avsluttet innleggene våre med å si at målsettingen er å styrke vår forsvarsevne. For å lykkes må vi ha de ansatte med på laget. Men når en så leser utspillet fra Befalets Fellesorganisasjon og deres meninger, kan det virke som at veien kan bli litt mer kronglete enn forventet. Vinternatten nærmer seg, Forsvaret kvitter seg med ansatte i sin beste alder, og vår forsvarsevne vil bli svekket – dette var noe av deres budskap i det offentlige rommet.

Heller ikke de andre arbeidstakerorganisasjonene roper et ubetinget hurra.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvordan vil statsråden imøtegå den etter min mening litt krasse kritikken fra f.eks. Befalets Fellesorganisasjon?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [14:01:20]: Det har vært et godt og utstrakt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene gjennom hele denne prosessen. Fra vi startet opp høsten 2013, har det i formelle rammer vært avholdt sju felles møter med organisasjonene, og det har også vært utstrakt dialog mellom disse møtene. Vi har i tillegg i departementet et såkalt kontaktforum som jevnlig møter organisasjonene. Der har også dette vært tema. De har blitt oppfordret til å komme med, og har også kommet med, mange gode og konstruktive innspill. Blant annet er en del av de tingene vi har utredet nærmere, kommet på bakgrunn av ønsker fra organisasjonene, og vi legger opp til at vi også i fortsettelsen skal ha den gode dialogen med organisasjonene på dette feltet, for det er helt riktig som representanten Simensen sier: Dette er jo organisasjonene til de ansatte, og vi er avhengige av å ha dem også med på laget.

Det skal sies at mange av de innvendingene som kommer nå, har vært der i mange år, spesielt knyttet til 35-årsgrensa. Så det er ikke en ny innvending, men vi har valgt å videreføre den for å ha noen avgangsstimuleringsmekanismer for å unngå en feil balanse i aldersstrukturen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Øyvind Halleraker (H) [14:02:42]: Det er en viktig sak vi debatterer i dag, hvor personellet og deres kompetanse settes i høysetet for å bygge operativ evne. Dagens ordninger er unødvendig kompliserte og gir ikke tilstrekkelig fleksibilitet til å foreta de nødvendige tilpasninger, i tråd med nye behov. I tillegg er de delvis utdaterte, og det er på høy tid med en endring som er tilpasset dagens og framtidens forsvar.

Dagens ordning bidrar også til å redusere den operative evnen gjennom høye sluttrater og manglende kontinuitet. De som blir værende, skifter stilling altfor ofte, som flere har vært inne på. Dette bidrar til å dreie ressurstilgangen fra operative formål til utdanning og opplæring av nytt personell.

Den nye ordningen vi behandler i dag, innebærer at flere ordninger slås sammen. Det pågår også et arbeid med å slå sammen flere av Forsvarets personellover: vernepliktsloven, forsvarspersonelloven og heimevernloven. En skal oppdatere språkdrakten og gjøre alle disse enklere og mer leservennlige. I sum vil dette gjøre lovgrunnlaget mer oversiktlig og mer tilgjengelig, og det er bra.

De sivile er ikke en del av den militære ordningen, men det er en viktig personellgruppe, med stort kompetansemangfold. I framtiden bør vi som hovedregel anvende offiserer i stillinger der militær kompetanse er påkrevd. For stillinger i bl.a. forvaltning, økonomi og administrasjon, hvor militær bakgrunn ikke er en forutsetning, bør det rekrutteres inn sivilt personell. I framtiden vil Forsvaret ha et større behov for personell med høyere utdannelse fra sivile høyskoler og universiteter, i tillegg til den utdanningen Forsvaret selv står for. Dette er også påpekt i stortingsmeldingen Kompetanse for en ny tid. Det gjelder f.eks. for kategorier som leger, prester, jurister, ingeniører mfl.

Ved rekruttering av akademikere vil Forsvaret konkurrere med både næringslivet og øvrige deler av offentlig sektor om unge mennesker med attraktiv utdannelse og mange muligheter. For å sikre god rekruttering bør ordningen med vernepliktig akademisk befal styrkes og videreutvikles. For å beholde en slik kompetanse i Forsvaret bør ordningene for disse offiserkategoriene gjøres enda mer fleksible og konkurransedyktige. Blant annet må disse offiserkategoriene gis status og utdannings- og karrieremuligheter i Forsvaret som sikrer denne kompetansen for Forsvaret i framtiden.

Men alt i alt – dette er en historisk viktig dag for den moderniseringsprosessen Forsvaret er inne i, i en kritisk tid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 6 og 7.