Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:21:27]: (ordfører for saken): Når det gjelder forvaltning av kongekrabbe, er det en introdusert art som man har forvaltet kommersielt siden tidlig på 2000-tallet i Norge. Forvaltningsmodellen er slik at man har en kommersiell sone fra Russergrensen og øst til Nordkapp. Vest for den grensen har man en desimeringssone, eller en sone der man skal fiske opp så mye som mulig.

På mange måter er forvaltningen av kongekrabben en suksesshistorie. Man er bekymret når en ny art blir introdusert, dette med hensyn til hvordan den skal påvirke områdene, biologien og hvordan man skal holde den under kontroll.

I den kommersielle sonen har man jobbet i 15 år med et merkevareprosjekt der det har vært dyktige fiskere og kjøpere som har funnet ut at de skal selge kongekrabben – norsk kongekrabbe – eksklusivt, under merkevaren Varanger. Det har gjort at de har skapt betydelige verdier, og det har gjort at man har kunnet bygge opp en flåte med markedskompetanse når det gjelder dette fisket. Tidligere fisket man krabbe, fryste den og solgte «cluster», altså klør. Nå har man kommet så langt at man for en stor del fisker krabben, tar den levende på land og eksporterer den levende. Paradokset er at dyktige utøvere fisker krabben som kommer spaserende fra russisk side, og leverer den levende tilbake til Moskva for litt over 450 kr per kilo. Det må kalles god butikk midt i det som egentlig er en litt trist historie om en introdusert art som ikke skal være der.

I meldingen viderefører man for en stor del prinsippene i forvaltningen som har vært. Man beholder de to områdene, men for å profesjonalisere fisket litt mer og oppfylle det som har vært intensjonen både i den forrige kongekrabbemeldingen og i denne, skal fisket og verdiene gå til dem som har mistet andre fiskerier da krabben kom. Man stiller en del krav. For det første stiller man krav til størrelse på båt. Man stiller også krav til aktivitet i annet fiskeri for å få tildelt kvote i kongekrabbefisket. Alle disse er godt mottatt i stort sett alle fiskerimiljøene, og det er grep som er med på å fremme et mer profesjonelt og bedre fiske.

Man endrer også kvoteåret slik at man kan strekke sesongen og ha tilgjengelig krabbe hele året. Det øker verdien hos forbruker, og det gjør at man øker verdiskapingen.

Man har i denne saken konsultert Sametinget, og i de konsultasjonene har man oppnådd stor enighet på de aller fleste felt. Det er stort sett bare diskusjonen rundt størrelse på båt som det har vært uenighet om. Argumentasjonen fra regjeringen og i meldingen er at en båt over seks meter gjør at man er i stand til å ivareta krabben på en ordentlig måte. Det er også et sikkerhetsaspekt når det gjelder disse fiskeriene. En krabbetein er ganske stor å hanskes med, og man bør ikke drive den typen fiskeri med for små båter.

Det er stort sett enighet om alt i komiteen. Det er et mindretallsforslag når det gjelder en litt spesiell sak. Det har gjennom noen år vært drøftet om fiskerne i Måsøy kommune kan få en egen kvote. Måsøy er en grensekommune til Porsanger, der grensen går. Måsøy kommune er således utenfor det kommersielle området, og det har vært diskutert om Måsøy-fiskerne kan få en kvote i det kommersielle området. For fire-fem år siden var dette høyaktuelt, for da var verdien av det kommersielle fisket såpass stor at det faktisk betydde en god del for en fisker som ville delta. Måsøy kommune opplevde bl.a. at folk flyttet østover fra kommunen, tok båtene med seg og etablerte seg i stedet i Øst-Finnmark for å få delta i dette fisket.

I dag har ting endret seg. For det første foregår et mye større desimeringsfiske i vest. For det andre har man nå et kjøp som gjør at man tjener like mye på den krabben man fisker i vest, som man tjener på den man fisker i øst. Den store økonomiske fordelen med å ha en kvote i det kommersielle området er altså ikke der lenger, og regjeringen innstiller derfor på at man skal ha sonene og inndelingen som de har vært.

Det er også en begrunnelse med hensyn til kontroll og forvaltning av sonen som gjør det enklere hvis man er helt sikker på at man har en grense. Derfor har man i meldingen sagt nei til det, flertallet i komiteen sier også nei.

Ingrid Heggø (A) [13:26:44]: Som saksordføraren gjorde greie for, er det einigheit om at modellen for forvaltninga av kongekrabbe har vore særs vellukka. Ein har med det todelte forvaltningsregimet faktisk greidd å utvikla kommersielt fiske i aust samtidig som ein evnar å halda bestanden under kontroll med utreinskingsfiske i vest.

Arbeidarpartiet er òg einig i å innføra krav til aktivitet om omsetning i andre fiskeri for å få tildelt kvote i kongekrabbefisket, som ordføraren òg gjorde greie for.

Arbeidarpartiet vil i denne samanhengen òg peika på at enkelte tradisjonelle fiskeri er vanskeleggjorde på grunn av kongekrabben – f.eks. fjordfisket etter rognkjeks og flyndre – slik at ein til ein viss grad vil kunna vera negativt påverka av kongekrabben sjølv om ein ikkje har levert fangst.

Vi viser òg til at skiljet mellom fiskarar på blad A og B med høvesvis halv og heil kvote er slutt. Derfor ber vi om at øvre og nedre grense i den føreslegne modellen vert nøye overvaka og evaluert etter ei tid.

Vi har vore opptekne av at det er viktig med miljøovervaking, og vi peikar også på at tilskotsordninga framleis er eit viktig tiltak for å avgrensa spreiinga av kongekrabbe.

Det er usemje i komiteen på to felt. Den eine handlar om dei med båtar under seks meter skal få delta i krabbefiske, den andre om fiskarane i Måsøy kommune skal få delta.

Først om båtar under seks meter: Hovudgrunnen for å gje kvotar til kongekrabbefangst var at dei som var mest plaga av at kongekrabben kom inn, og som av den grunn mista tilgang til fiske, var dei som skulle få kvotar. Dette vil òg gjelde dei med båtar under seks meter. Med aktivitetskrav og kvotefordelingtabell vil kvoten som går til fartøy under seks meter, vera svært avgrensa. Det bør ikkje utløysa dei store ekstra kontrolltiltaka. Dessutan er det eit tvilsamt argument regjeringa legg til grunn når alle skal straffast på grunn av at nokre få juksar.

Vi vil påpeika at det må stillast strenge krav også til dei med båtar under seks meter som sikrar god dyrevelferd ved at fartøya har dekksplass for krabben om bord, og som bidreg til å vareta sikkerheita og gjennomføringa av fisket. Når vi ikkje fremjar eige forslag om dette, har det ein klar samanheng med at det i komiteen berre er Arbeidarpartiet og Senterpartiet som deler dette synet.

Heile komiteen er oppteken av og kjend med at fiskarane frå Måsøy kommune har etterlyst moglegheit til å kunna delta i det kommersielle fisket. Måsøy er ein grensekommune, og også kommunen har påpeikt det dilemmaet at ein med garn og linefiskeri får problem med at kongekrabbefisket opptek gamle fiskefelt og på den måten er til hinder for det tradisjonelle fisket.

Ein kan sjølvsagt argumentera med at det alltid vil finnast ein grensekommune, men hovudprinsippet for å få krabbekvote har vore og er at dei som er mest plaga av at kongekrabben har kome inn, er dei som bør ha kvote. Det at krabben har kome inn, vedkjem fiskarane frå Måsøy både ved at krabben kan vera til hinder for tradisjonelt fiske og indirekte gjennom grenseproblematikk mot det kommersielle fangstområdet. Det bør vera mogleg å laga ei ordning der dei som ønskjer det, kan søkja om å få kvote i det kommersielle området, men at dei då vert avskorne frå å driva desimeringsfiske i den perioden dei driv det kommersielle fisket – dette for å koma i møte kontrollaspektet. Ein båt som søkjer om å få delta i det kommersielle fisket, må gje opp perioden det skal fiskast, f.eks. januar eller februar. Når kvoten i det kommersielle fisket er teken opp, kan ein igjen fiska i desimeringsområdet. Det må på same måten vera lov for båtar som har kvote, og om ein er busett aust for Nordkapp – grensa for det kommersielle området – å få driva med desimeringsfiske etter at den kommersielle kvoten er teken opp.

Det er ønskjeleg at flest mogleg av fiskarane i Måsøy skal driva med desimeringsfiske. Ved å gje dei tilgang til det kommersielle fisket vil dei få ei sikrare inntekt slik at dei kan investera i utstyr for krabbefiske. Arbeidarpartiet er opptekne av at ein også i desimeringsfisket må ta med eit forpliktande og konkret utforma aktivitetskrav, f.eks. i form av levert kvantum desimeringskrabbe, for at ein skal få kvote i dei kommersielle områda.

Frå Arbeidarpartiets side vil eg understreka at det er viktig å konsultera Sametinget før det eventuelt vert gjort endringar. Eg tek hermed opp framlegget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har tatt opp forslaget hun refererte til.

Geir Pollestad (Sp) [13:31:37]: (komiteens leder): Når vi først har fått en uønsket art inn i landet vårt, er det jo heldig både at den smaker svært godt, og at det er stor betalingsvilje for den. Når det gjelder hovedtrekkene i komiteens innstilling om forvaltningen av kongekrabbefisket, støtter jeg det som representanten Bakke-Jensen, som saksordfører, og også representanten Heggø til nå har sagt.

Jeg vil rette oppmerksomheten inn mot spørsmålet om Måsøy-fiskernes deltakelse i det kommersielle fisket. Det er rett at desimeringsfiske, eller frifiske, har fått et betydelig omfang, men jeg får også signal fra vår ordfører i Måsøy om at det er viktig for bosettingen i Måsøy at en også får mulighet til å delta i det kommersielle fisket. Det gir mer forutsigbare og stabile inntekter enn deltakelse i frifiske.

Jeg har også registrert – jeg kan ikke dokumentere det – at saksordføreren, Bakke-Jensen, i valgkampen hadde et litt annet syn på saken da han besøkte Måsøy, enn det som kommer til uttrykk i innstillingen i dag. Jeg vil understreke at forslaget som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lagt fram, er et forsiktig forslag. Vi sier at vi ønsker en deltakelse i et begrenset omfang. Det vil si at de vurderingene som er gjort i proposisjonen, av hvilke konsekvenser en åpning for Måsøy-fiskerne i det kommersielle fisket vil ha for dem som allerede deltar i det fisket, er betydelig overvurdert. Så jeg håper en kan få et flertall for å be regjeringen se på dette og vurdere om Måsøy-fiskerne skal få en mulighet til å delta i det kommersielle fisket. Og det er viktig å understreke at når det gjelder grensen, er ikke den foreslått flyttet. Den ønsker vi skal gå der den går i dag. Det er kun et spørsmål om også noen få fiskere fra Måsøy skal kunne delta i det kommersielle fisket. Det vil styrke Måsøy-samfunnet, det vil forhåpentligvis også gi økt deltakelse i desimeringsfisket og samlet sett bidra til en enda bedre forvaltning av kongekrabben.

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:34:22]: Det har vært en intensjon at kongekrabbefisket i det kvoteregulerte området i Øst-Finnmark skal forbeholdes dem som er mest berørt av bifangstproblemer med kongekrabbe i andre fiskerier, altså dem som har fått til dels ødelagt sitt tradisjonelle fiskeri og tapte inntekter etter kongekrabbens inntreden. Samtidig har det vært et mål å begrense spredningen vestover. Derfor har vi hatt et fritt fiske og en tilskuddsordning vest for det kvoteregulerte området.

Denne forvaltningsmodellen fikk Stortingets tilslutning i 2008, og denne stortingsmeldingen gjennomgår erfaringene med det reguleringsregimet.

Men vi løfter også blikket og ser fremover. Den todelte forvaltningen videreføres, men vi ønsker å legge til rette for at høstingen av bestanden i Øst-Finnmark kan gi enda høyere verdi for samfunnet.

Vi har klart å begrense spredningen av kongekrabbe videre vestover i norske farvann, samtidig som vi har opprettholdt og forvaltet bestanden i et kvoteregulert område. Dette gir grunnlag for inntekt til de fiskere som har fått reduserte inntektsmuligheter i tradisjonelle fiskerier etter kongekrabbens inntreden.

Jeg er glad for at de endringene vi har foreslått for deltakelse i fisket og kobling til aktivitet i andre fiskerier ved kvotefordeling, støttes av et flertall i komiteen.

En nedre fartøygrense handler om sikkerhet og en forsvarlig råstoffbehandling. Den nye modellen for kvotefordeling vil bidra til større aktivitet i andre fiskerier og vil dermed også kunne bidra til å opprettholde mottaksstasjoner og infrastruktur på landsida, noe bl.a. Sametinget har vært meget opptatt av.

Men det viktigste med modellen er at de som er mest negativt berørt av kongekrabbe som bifangst i andre fiskerier, også blir de som får størst kongekrabbekvote.

Denne modellen ekskluderer ingen fra å fiske kongekrabbe. Man kan fiske 10 pst. av en hel kongekrabbekvote uten omsetning fra annet fiskeri, dersom man ellers fyller vilkårene for å delta i fisket.

Vi høster av naturressurser, og vi ønsker profesjonelle aktører i våre kommersielle fiskerier. Vi leverer en råvare, og vi leverer en merkevare. Vi mener at vi vil oppnå høyest verdiskaping ved å legge til rette for profesjonelle fiskere – de som har best forutsetning for å utøve et rasjonelt fiske og håndtere fangsten best mulig.

Det har de siste årene åpnet seg nye markeder for eksport av levende kongekrabbe, med stor etterspørsel og svært gode priser. Dette har vært medvirkende til økt verdiskaping og er et ytterligere argument for å dyrke fram mer profesjonelle aktører. Det er gledelig at komiteens flertall støtter regjeringen også på dette punktet.

Måsøy kommune ligger tett opp til det kvoteregulerte området, men vestgrensen går lenger øst, omtrent midt i Nordkapp kommune, så Måsøy er ikke en direkte grensekommune til det kvoteregulerte området. Det kan argumenteres for at også fartøy fra Måsøy har mistet tradisjonelle fiskeplasser etter kongekrabbens inntreden, men det må likevel kunne sies at fartøy hjemmehørende i Måsøy kommune ikke er like direkte berørt som fiskerne i Øst-Finnmark.

Vest for Nordkapp har vi et fritt kongekrabbefiske og en tilskuddsordning som flere fartøy fra Måsøy kommune har gode inntekter fra. Dette må kunne betraktes som en kompensasjon for de ulempene kongekrabben medfører i dette området.

Jeg vil til slutt nevne at kongekrabben også har blitt en del av opplevelsesturismen i Finnmark. Kongekrabben kan slik bidra til verdiskaping også utenfor selve sjømatnæringen. Vi tar sikte på en forenkling av prosessen rundt tildeling av turistfisketillatelser til reiselivsbedrifter, slik at vi også innenfor denne næringen kan utnytte kongekrabben på en best mulig måte.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Ingalill Olsen (A) [13:38:41]: Saksordfører Frank Bakke-Jensen sa at forvaltningen er en suksesshistorie. Er statsråden enig i at det er en suksesshistorie for Måsøy-fiskerne også, all den tid vi har opplevd at fiskere flytter fra Måsøy kommune og østover for å få den meget ettertraktede kvoten? De gjør ikke det fordi de vil forlate kommunen sin. De gjør det fordi det er en urimelig forvaltning, og det har store konsekvenser for kommunen.

Jeg registrerer at også statsrådens parti i Måsøy kommunestyre ikke er enig i Høyres vurderinger av dette. Mitt spørsmål er da: Hvorfor vil ikke regjeringen rette opp denne urimeligheten, eller gjør det kanskje ikke noe at Måsøy-fiskerne forlater Måsøy og flytter østover?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:39:33]: Det er selvsagt synd hvis en kommune i Finnmark, som Måsøy, mister innbyggere, og at folk flytter på seg.

Hvis vi går til fangststatistikk og ser på fangstverdier, har det utviklet seg sånn at de som driver og fisker utenfor det kvoteregulerte området, kan få større inntekter gjennom desimeringsfiske enn det man har i det kvoteregulerte området. Det skyldes at det er blitt så mange der at det har gått utover kvotestørrelse. Da tenker jeg at man er i en situasjon hvor man må gjøre noen valg. Vi er opptatt av at vi skal ha et fiske som det skal være interessant å drive i det kvoteregulerte området, og derfor har vi kommet til den konklusjonen at det per i dag, slik som det har utviklet seg, faktisk også er til gunst for de som driver og fisker i det området som er uregulert, og som har desimeringsfiske.

Ingalill Olsen (A) [13:40:37]: Mener statsråden at det ikke er urimelige forskjeller mellom Måsøy-fiskerne og de som har kvote i dette kvotebelagte området? Jeg ønsker et svar, et helt klart svar på om statsråden mener det er urimelig, eller om hun mener det er rimelig.

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:40:57]: Vi har lyttet til de rådene som vi har fått. Vi har sett på fangststatistikk. Vi har sett på verdien av den fangsten av krabbe som fiskere tar på land, når man sammenlikner det som skjer i det kvoteregulerte området, og det som skjer i desimeringsfiske. Vi ser nå at de som deltar i desimeringsfisket, sånn som Måsøy-fiskere kan gjøre, sitter igjen med større verdier på grunn av at det er så mange som fisker i det kvoteregulerte området at kvotene er blitt små per fisker. Vi har som sagt lyttet til de råd vi har fått. Vi bygger videre på det todelte forvaltningssystemet fra 2008, og vi har konkludert med at av hensyn til at det skal være attraktivt å drive i det kvoteregulerte området, er det ikke tilrådelig at flere skal få komme inn i det området.

Geir Pollestad (Sp) [13:42:00]: Selv om desimeringsfisket gir gode inntekter per nå, må det jo være åpenbart at det stiller seg noe annerledes f.eks. når det gjelder å bruke disse inntektene som grunnlag for finansiering av ny båt. Det er tryggere å ha kvote i det regulerte fisket.

Grunnen til at jeg tok replikk, var at statsråden sa at det per i dag ikke var aktuelt å gjøre endringer. Da er mitt spørsmål: Vil statsråden vurdere dette framover, og, hvis forholdene endrer seg, være åpen for at også Måsøy-fiskerne i et begrenset omfang kan få ta del i det ordinære kongekrabbefisket?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:42:47]: Med de kvotestørrelsene vi har i dag, har vi vært opptatt av én ting: Vi må greie å ha et så godt fiske på krabben i det kvoteregulerte området at det faktisk gir grunnlag for å ha mottaksstasjoner, og at vi kan få fiskeværene og fiskeriene til å fungere med de ulempene det hadde at krabben har kommet inn i det området. Da er det per i dag, med de kvotene som er på krabben, ikke tilrådelig å dele de kvotene på flere. Jeg er opptatt av å lytte til hva bl.a. Sametinget har sagt i denne sammenhengen, hvor man har vært opptatt av ikke å bidra til å uthule kvotesystemet i det kvoteregulerte området på en sånn måte at vi faktisk kanskje sparker beina under alle.

Geir Pollestad (Sp) [13:43:37]: Jeg registrerer at det i beregningene en har gjort i meldingen, er lagt opp til en voldsomt stor deltagelse fra Måsøy-fiskerne hvis det blir åpnet for det, og så er konsekvensen av det vurdert. Det er jeg enig i, og derfor har Senterpartiet og Arbeiderpartiet i sitt forslag brukt begrepet «begrenset omfang».

Men mitt spørsmål tilbake igjen, og som jeg ikke fikk svar på i den første replikken, er: Når statsråden bruker uttrykket «per i dag», kan det da åpnes for at vurderingene som blir gjort senere, blir annerledes?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:44:19]: Man kan aldri utelukke at forutsetningene kan endre seg, som gjør at man på et senere tidspunkt kan komme til en annen konklusjon. Men som jeg sier: Per i dag, med den kvotestørrelsen vi har innenfor det kommersielle området, er det ikke tilrådelig og bærekraftig å slippe inn flere for å fiske på de kvotene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:44:54]: Ministeren viste til fangststatistikk, og det er påfallande at det er overraskande store fangstar heilt vest på Sørøya. Krabben krabbar både innover i fjordane og vidare vestover i Finnmark.

Er det ikkje berre eit spørsmål om tid før ein begynner å utvide dagens ordning?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:45:22]: Vi følger nøye med på hvordan krabben krabber, og om det desimeringsfisket som er, er effektivt nok til at vi greier å stoppe den på den grensen som er satt. Vi er opptatt av at dette er en introdusert art, og det er ikke ønskelig at den skal spre seg ytterligere. Det går klart fram av meldingen at det må gjøres et forskningsmessig arbeid for å kontrollere og sørge for at vi hele tida tar inn over oss konsekvensene av at kongekrabben er kommet. Så må man se om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak hvis det skulle oppdages at den sprer seg videre, og at desimeringsfisket ikke er tilstrekkelig sånn som det organiseres i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:46:16]: Desimeringsfiske er jo bra, men samtidig veit vi at prisar knytte til f.eks. skada krabbe og sånt er noko heilt anna. Difor er det viktig å ha gode støtteordningar til desimeringsfisket, sånn at det fungerer etter intensjonen. Med den auken ein antakeleg ser i vandring vestover, meiner ministeren at ein har gode nok rammer for desimeringsfisket i dag?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:46:45]: Vi følger dette nøye og kommer til å gjøre det også i fortsettelsen. Så vil vi komme tilbake dersom vi mener det er behov for å sette inn ytterligere tiltak.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingalill Olsen (A) [13:47:13]: Det er ingen tvil om at kongekrabben er en verdifull ressurs for dem som lever av og skal ha inntekten sin fra havet. Fiskerne har vært plaget av kongekrabbe, og der den har fortrengt annet fiskeri, har det å få kvoter kompensert for det. Grensene for det kommersielle fisket, som er nevnt her, går tilfeldigvis mellom Nordkapp og Måsøy kommune. Hvis man var bosatt på Nordkapp da grensene ble trukket, fikk man den verdifulle kongekrabbekvoten. Men bodde man på naboøya Måsøy, eller i Måsøy kommune, fikk man kun krabbeplagene. Dette er en tilfeldighet – en tilfeldig grense som er satt, og det rammer Måsøy-samfunnet.

Og for å vise enda et eksempel på hvor urimelig dette er, kan jeg vise til at fiskere som fisket i Øst-Finnmark da kvotene ble tildelt, også fikk kvote. Så de kommer f.eks. fra Nordland, passerer forbi Måsøy og kan gå og hente sin verdifulle kvote i Øst-Finnmark. Dette er et urimelig system.

Nå har vi hatt en gyllen anledning til å gjøre noe med dette urimelige og urettferdige systemet, og det er en gåte at regjeringspartiene ikke vil gjøre noe med det. Og som finnmarksrepresentant må jeg også innom Sametingets konsultasjoner, og jeg er meget skuffet over det punktet som står der, hvor jeg opplever at de aktivt motarbeider Måsøy-fiskerne.

Men det er flere som motarbeider. Sakens ordfører, Frank Bakke-Jensen, lovte i media, frekt og freidig, at hvis Høyre kom i posisjon ved siste stortingsvalg, skulle han fikse tilgang for Måsøy-fiskerne. Det skulle han attpåtil gjøre lett. Nå kan vi lese hva saksordfører Frank Bakke-Jensen sier:

«(…) støtter likevel regjeringens syn der Måsøy-fiskerne ikke tillates kvote i den kommersielle sonen med begrunnelsen at eventuelt inntektstap kompenseres med krabbefisket i fri sone (…)»

At Frank Bakke-Jensen går fra sine lovnader i media, er for øvrig ikke første gang, men at han til og med antyder at det er Måsøy-fiskerne som vil utløse kontrollproblemer, som det står i merknaden i innstillingen, er intet mindre enn frekt. Juks i kongekrabbefisket er velkjent i Finnmark. Det jukset foregår i det kvoteregulerte fisket, og her må man sette inn kontrolltiltak.

Den dobbeltkommunikasjonen som saksordfører Frank Bakke-Jensen har bedrevet på sin vei fra Finnmark til Stortinget, er nesten på Fremskrittsparti-nivå, men jeg mener at det faktisk kvalifiserer til å be om unnskyldning for overfor Måsøy-fiskerne, for det var lovet at dette skulle ordnes opp i hvis de kom i regjering.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:50:36]: Først til det med Måsøy-fiskerne. Det stemmer ikke at grensa er satt vilkårlig. Det er en grunn til at grensa er satt der den er satt, og det er at der er kontinentalhylla smalest. Naturen har gitt oss et punkt der det er enkelt å sette en grense og drive kontroll. Sokkelen er smalest der, og det går fortest ut på dypet. Det er begrunnelsen for den.

Så til hva som ble sagt i valgkampen. Jeg må be representanten Olsen om å dokumentere fra media at jeg lovde den kvoten til Måsøy-fiskerne. Dette er en sak vi har jobbet med i ganske mange år, og som jeg innledet med i innlegget mitt. For seks år siden så bildet litt annerledes ut. Det kommersielle fisket var så mye mer verdt enn det man klarte å tjene på desimeringsfiske. Da satt representanten Olsen i Stortinget med eget parti i regjering. Det ble sendt skriftlig spørsmål fra undertegnede til fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen om hun kunne vurdere situasjonen til Måsøy-fiskerne. Arbeiderpartiet redegjorde ganske greit da for at man ikke så noen grunn til at Måsøy-fiskerne skulle få del i den kommersielle kvoten.

Vi lovde at vi skulle ta det opp, og vi har tatt det opp. Arbeiderpartiet leverte ingen ny kongekrabbeforvaltning – det har denne regjeringen vurdert. Vi har et eget kapittel der vi behandler situasjonen til Måsøy-fiskerne. Det er også slik at man kan ikke bare snakke om Måsøy-fiskerne. Det er flere grensekommuner. Fiskerne i Kvalsund må også få rett på en slik kvote hvis man skal endre den forvaltningen som er i dag.

Til slutt: Det desimeringsfisket som foregår i dag, er mye mer verdifullt enn det var for seks år siden. Jeg skal gjenta hva som er begrunnelsen for det. For det første er det mer krabbe tilgjengelig. For det andre har man nå et kjøp i Vest-Finnmark på lik linje med det man har i Øst-Finnmark. Man kjøper levende kongekrabber og flyr det nå også ut fra Vest-Finnmark, slik at fiskerne som deltar i desimeringsfisket, utfører et like verdifullt arbeid som de gjør østpå.

Så til eksemplet: I desimeringsfisket i dag opplever vi at man kommer opp med dagfangster på opp mot 2 000 kg krabbe. På en dag fisker man altså akkurat like mye i vest som det man kan få på en hel kvote i det kommersielle fisket. Det mener jeg er et godt bilde på at den store forskjellen på inntjening som det var for seks år siden, den er faktisk ikke der i dag. Da er det viktig at man har en forvaltning som er rett.

Når det gjelder kontrolljuks, har ikke jeg sagt at det vil øke hvis Måsøy-fiskerne deltar i dette. Men jeg har sagt at en trafikk til og fra og over grensen har vært et problem når det gjelder juks tidligere. Det vil også bli et problem hvis man skal ha et sånt regime i vest.

Ingalill Olsen (A) [13:53:51]: Saksordføreren, Frank Bakke-Jensen, burde avklare om han benekter at han har uttalt til media og til fiskere i Måsøy at Høyre skulle endre dette hvis de kom i regjering.

Så til Arbeiderpartiets holdning til dette. Daværende statsråd Lisbeth Berg-Hansen sendte ut en melding før valget om at det skulle komme en kongekrabbemelding, hvor hun også pekte på at situasjonen for Måsøy skulle tas opp. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet som foreligger her i dag, om at Måsøy-fiskerne kan få delta «i et begrenset omfang», er et skritt i riktig retning for å rette opp ulempene for Måsøy-fiskerne. Jeg mener at dette viser at det har vært jobbet godt i Arbeiderpartiet med denne problematikken.

Når det gjelder juks og hvor man på en måte sier noe om hvor jukset er, står det i innstillingen at begrunnelsen for at man sier nei til Måsøy, er at «eventuelt inntektstap kompenseres med krabbefisket i fri sone, og at det ville bli store problemer med kontrollen om et grenseoverskridende fiske skulle tillates». Det må være rimelig å anta at dette problemet ville bli større hvis Måsøy-båtene kom inn.

Det er meget lett å tolke det som at det er juks som bestrides av Måsøy-båter, og det synes jeg er svært urimelig.

Jeg vil gjerne at Frank Bakke-Jensen, som ordfører for saken, avklarer om han har lovt at Høyre – hvis de kom i regjering – skulle endre dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.