Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Mandt (A) [15:03:41]: (ordfører for saken): Representantforslaget fra Venstres Terje Breivik, Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad dreier seg om å styrke retten til ettervern, og de foreslår tre ting for å oppnå det.

Først vil jeg takke komiteen for en grei saksordførerjobb. Vi er alle enige med forslagsstillerne om at et ettervern må fungere best mulig, og vi deler også bekymringen som representantforslaget har i seg for at det ikke bestandig gjør det. For det er nødvendig med et godt og forutsigbart ettervern, slik at overgangen fra barn til voksen blir så smidig som mulig. Barna vi snakker om her, er en sårbar gruppe, og de skal og bør ivaretas best mulig.

Komiteen har fått svar fra statsråd Horne om de forslagene som ligger i representantforslaget, og slutter seg i hovedsak til hennes svar. Det er likevel grunn til å være bekymret over at ettervernet ikke alltid fungerer godt nok. Det er dessverre altfor mange tilbakemeldinger om det. Selv om grensen for å motta ettervern nå er 23 år og de som sier nei til tilbud, skal følges opp videre og kontaktes, vet vi at det ikke skjer bestandig. Derfor er det viktig at barnevernet er mer aktivt, prøver å fange opp dem som ikke får et godt nok tilbud, og ser om tilbudet kan bedres.

Jeg vil også nevne at Fylkesmannens ansvar for at kommunene faktisk følges opp, er et viktig kontrollpunkt. Det er Statens helsetilsyn som har det overordnede faglige ansvaret, og her ber komiteen spesielt om at Statens helsetilsyn ser på ettervernet som en tilsynsoppgave nå, siden både barnevernsloven og fosterhjemsomsorgen er under revisjon. Det er et ønske fra komiteen.

Det er viktig med økt oppmerksomhet på barn over 18 år. Det er komiteen helt enig om. Men komiteen er av den mening når det gjelder forslaget, at vi bør vente på den gjennomgangen statsråden har varslet av barnevernsloven og fosterhjemsomsorgen. Vi forventer at ettervern vil være en naturlig del av det arbeidet.

Komiteen er stort sett enig, men vi deler oss når det gjelder forslaget om en handlingsplan nå eller ikke. Kristelig Folkeparti vil ha en handlingsplan nå, mens resten av komiteen vil avvente og se om den varslede gjennomgangen ivaretar det, og heller komme tilbake til det hvis det er nødvendig, når sakene behandles. Det betyr ikke at komiteen mener at ettervernet fungerer godt nok, men vi mener at saken bør sees på i en helhet.

Jeg regner med at Kristelig Folkeparti vil underbygge sitt forslag selv, men jeg vil allerede nå si at Arbeiderpartiet etter en vurdering har bestemt at vi vil støtte forslag nr. 3, fra Venstre, om en bedre kommunal kontroll.

Mette Tønder (H) [15:06:54]: Først vil jeg takke forslagsstillerne for at de tar opp et viktig tema, og statsråden for å vise engasjement i denne saken ved å gi et utdypende og grundig svar.

Jeg vil tro at de fleste har lest blogginnlegget til 16 år gamle Rita Hansen forrige uke. Hun begynner det noe spesielle innlegget med at «jeg er en jente på 16 år».

Videre:

«Jeg har bodd under barnevernet i 14 år, og har vært på barnehjem, beredskapshjem og fosterhjem. Jeg bor nå på en barnevernsinstitusjon på en «omsorgsparagraf». Her har jeg fått vite at jeg skal bli i to år til, til jeg er 18 år og skal ut helt alene i verden.»

Hun fortsetter med å be om en familie. Hun skriver at «jeg leter etter et sted jeg kan kalle hjemme og føle normalitet».

Og videre:

«Jeg ønsker å være med på familiemiddager og vite at jeg har noen 100 % å feire jul med, både nå som 16 åring, og senere når jeg er kanskje 24. Barnevernet sier det er for sent å lete etter fosterhjem, der fosterhjemstjenesten er laget for å være voksenpersoner som skal være som din «mor og far». Jeg vet at personene jeg søker etter ikke skal være min mor, eller min far. Men at disse menneskene kan være hjemme for meg, og ta et omsorgsansvar.»

Dette er en tøff jente, med et sårt spørsmål – en jente som ber om hjelp til å takle overgangen fra en tøff barndom til et voksenliv.

Vi har i dag et regelverk om ettervern fram til 23 år. Det skal begrunnes særlig. Barnets beste skal legges til grunn dersom en avslutter tiltak når barnet er 18 år eller avslår søknad om ettervern. Ettervernrundskrivet ble revidert i 2011. Det ble tatt inn at ungdom som takker nei til ettervern, skal kontaktes når de fyller 19 år, for å høre om de fortsatt mener det samme.

Det er viktig at barna vi tar ansvaret for, opplever stabilitet, og at de lyttes til. Det skal utarbeides individuell plan for de barna som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester. Denne bør også inneholde hvordan hverdagen skal se ut etter at den store myndighetsdagen er feiret.

Forslagsstillerne ber om at ettervernet rettighetsfestes. Dette skal vurderes i gjennomgangen vi nå har av barnevernsloven. Her skal det vurderes om hele barnevernsloven skal rettighetsfestes. Denne konklusjonen ser vi fram til.

Jeg kjenner ikke historien eller hvilke vurderinger som er gjort i saken som jeg startet mitt innlegg med. Derfor skal en være forsiktig med å trekke konklusjoner. Det som allikevel er viktig å presisere, er at det innenfor dagens regelverk finnes hjelp som gjør at barn ikke skal måtte frykte for 18-årsdagen sin.

Det er viktig at dette følges godt og tett opp i kommunene, slik at alle barn der ute føler trygghet, også for framtiden etter myndighetsdagen.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [15:10:02]: Venstre tar med dette et viktig initiativ til en debatt om ettervernet og initiativ til styrking av ettervernet i barnevernet. Representantforslaget er grundig og gjennomarbeidet. Forslagsstillerne beskriver dagens situasjon og utfordringer på ettervernsområdet på en svært god måte.

Ungdom som mottar bistand fra barnevernstjenesten før fylte 18 år, har i dag ingen rett på støtte fra barnevernet etter fylte 18 år, men barnevernet har plikt til å vurdere ungdommens behov for hjelp og støtte. Barnevernsloven § 1-3 slår fast at tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, kan opprettholdes til fylte 23 år dersom vedkommende samtykker. Dersom ungdommene sier nei, har de en angrerett og kan ta kontakt etter at forbindelsen med barnevernet formelt er avsluttet. Dersom barnevernstjenesten avslutter tiltaket ved fylte 18 år, skal dette begrunnes ut fra hensynet til barnets beste. Ungdom som får avslag på ønsket ettervern av barnevernet, har klageadgang. Fra 2009 er lovverket noe styrket når det gjelder mulighet for å få ettervernstiltak for ungdommer med barnevernserfaring, men det er en svakhet at bevisbyrden for å rettferdiggjøre tiltak ligger hos ungdommene selv. Forslagsstillerne mener at ungdommers rettsvern og mulighet for ettervern er for svakt, og Kristelig Folkeparti deler denne vurderingen.

Forskningen støtter at sannsynligheten for å mestre overgangen til voksenlivet øker dersom ungdommene får gode og riktige ettervernstiltak. Som det pekes på i forslaget og innstillingen, mener Landsforeningen for barnevernsbarn, BarnevernsProffene, forskere og mange ungdommer med barnevernserfaring at ettervernet ikke fungerer godt nok, og at mange ungdommer i praksis ikke får den støtte og hjelp de har behov for. Mange har heller ikke fått bygge varige relasjoner, som er en viktig grunnpilar for å mestre voksenlivet.

Forslagsstillerne er svært bekymret for at ettervernet er et område i barnevernet som nedprioriteres, til tross for at for mange er et godt ettervern en forutsetning for å lykkes i voksenlivet. Kristelig Folkeparti deler også denne bekymringen.

Kristelig Folkeparti har programfestet at vi vil sikre barnevernsbarn som trenger det, ettervern fram til 23 år. Vi er enig med forslagsstillerne i at det er behov for et kraftig løft for ettervernet, og at tilbudet om ettervern også bør kunne gis fram til ungdommen er 25 år. Kristelig Folkeparti er enig i at det er behov for å styrke lovverket. Det er avgjørende at ungdom med barnevernserfaring sikres gode tiltak fra barnevernet også etter fylte 18 år, og dette er ikke en institusjonalisert praksis i dag. Forslagsstillerne mener Stortinget har ansvar for å sikre dette både gjennom å styrke lov- og regelverk og ved å sikre at barnevernet tilføres nok ressurser og kompetanse til å gjennomføre og sikre et aktivt ettervernsarbeid ut fra ungdommenes behov og på ungdommenes premisser. Forslagsstillerne mener at det offentlige bør ha spesielt ansvar for unge voksne der barnevernstjenesten har vært i foreldrenes sted. Kristelig Folkeparti er helt enig og støtter dette. Men vi støtter altså ikke punkt 1 i representantforslaget, om rett til tiltak helt fram til fylte 25 år.

Når det gjelder det andre forslaget, om kontroll og tilsyn, ber altså en samlet komité om at ettervern vurderes som et tema i landsomfattende tilsyn snarlig.

Det er helt klart et behov for at både sosial- og barnevernstjenesten legger til grunn en helhetlig tenkning om familie, nettverk, bolig og skole for å finne fram til en felles forståelse med ungdommen, og at det aktivt må arbeides for at ungdommen får ettervernstiltak. Etter forslagsstillernes syn er det behov for en handlingsplan med klare og konkrete tiltak for å styrke oppfølgingen av ungdom med barnevernserfaring etter myndighetsalder. Stortingsflertallet vil vurdere om det er behov for en handlingsplan for ettervern når Stortinget skal behandle fosterhjemsmeldingen eller endringene i barnevernsloven. Kristelig Folkeparti mener det er behov for en handlingsplan og fremmer derfor i innstillingen dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for ettervern for ungdom med barnevernserfaring, som vektlegger behovet for ressurser, samhandling og faglig forsvarlighet.»

Jeg tar med det opp det forslaget vi har fremmet i saken.

Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp det forslaget han refererte.

Kjersti Toppe (Sp) [15:14:50]: Det er eit veldig godt representantforslag som Venstre har fremja i denne saka. Det er veldig avgjerande at ungdom som har barnevernserfaring, vert sikra gode tiltak frå barnevernet òg etter at dei har fylt 18 år. Vi veit at det ikkje er tilfelle i dag. Altfor mange får ikkje den hjelpa og støtta som dei har behov for, og det kan få alvorlege konsekvensar for livet deira.

Eg merkar meg at fleirtalet i komiteen viser til den varsla gjennomgangen av barnevernslova og fosterheimsomsorga, og ut frå det vil ein ikkje støtta dei enkelte forslaga som ligg i representantforslaget. Senterpartiet har vurdert særleg det som var forslag 1 i representantforslaget, men som no er levert inn som forslag nr. 2, i eit laust forslag frå Venstre, om å be regjeringa styrkja lovverket slik at unge med tiltak etter barnevernslova får rett til tiltak fram til fylte 25 år. Vi har diskutert det fram og tilbake, men vi registrerer at i dag har Venstre endra forslagslyden litt, der ein ber om ei sak – altså ber regjeringa fremja eit forslag om å styrkja lovverket slik at vi får dette tilbake igjen til Stortinget. Då vil Senterpartiet støtta forslag nr. 2, frå Venstre, og vi tar stilling til innhaldet i det forslaget når og om det forslaget kjem til Stortinget. Vi vil òg støtta forslag nr. 3, frå Venstre, som vart levert inn i dag, om å sikra den interne kontrollen til kommunane. Og vi vil òg støtta forslaget som vart tatt opp av Kristelig Folkeparti i innstillinga, om å leggja fram ein handlingsplan for ettervern for ungdom med barnevernserfaring.

Terje Breivik (V) [15:17:11]: Behovet for ei trygg hamn, for å føla seg verdsett og å ha nokon som stiller krav og forventningar til ein, fordi ein er glad i deg, kjenner ikkje noka aldersgrense på 18 år. Derimot er gjeldande rettsreglar rimeleg bastante og fører til at det er svært varierande om ein får ettervern eller ikkje. Det er store skilnader frå kommune til kommune når det gjeld kor god og langvarig oppfølginga er. I dag kan tiltak som er sette i verk før barnet er 18 år, verta oppretthaldne til fylte 23 år. Det skjer likevel sjeldan, og ungdom vert for ofte nedprioritert på grunn av for lite tid, kapasitet og stor saksmengd.

Det skjer mykje godt arbeid i utviklinga av barnevernet. Landet har ein minister som utvilsamt bryr seg, og som legg ekte engasjement i jobben ho gjer. Og sjølvsagt er eg glad for gjennomslaget Venstre fekk i stortingsmeldinga om fosterheimsomsorga. Eg er òg glad for at eit lovutval skal gjennomgå heile lova, og då òg skal vurdera om barnevernslova skal verta ei rettslov, som Venstre tidlegare fremja som eit forslag i Stortinget.

Eg vonar og trur utfallet av arbeidet er forpliktande og fører til betre barnevernstenestar, som òg sikrar ungdom over myndigheitsalder det ettervernet dei fortener.

Venstre er usamde i det svaret minister Horne har gjeve til komiteen om at det ikkje er rett å utvida aldersgrensa for å få ettervern til 25 år, grunngjeve med at det er flest 18–19-åringar som tek imot ettervern i dag. Horne meiner at me heller bør styrkja den tenesta me alt har for dei mellom 18 år og 23 år. Det er og må då nødvendigvis vera eit paradoks for alle i salen at samfunnet forventar at ungdom med erfaring frå barnevernet, som i regelen har langt dårlegare nettverk enn annan ungdom, skal takla overgangen til vaksenlivet på kortare tid og under langt dårlegare føresetnader enn andre. Utanforskap svekkjer livskvaliteten til den einskilde og kostar samfunnet store summar. Gjev me desse ungdomane litt meir omsorg og støtte, aukar òg sjansane monaleg for eit godt vaksenliv.

Me veit dessverre at det går dårleg med altfor mange av dei ungane som har vorte utsette for omsorgssvikt, og som har teke imot hjelp frå barnevernet. Der det offentlege har overteke foreldreskapet, har me eit stort ansvar. Spørsmålet er ikkje om me har råd til dette, men om me har råd til å la vera. Så veit me heldigvis at det er mange fosterheimar som tek frivillig livslangt ansvar. Kjensler kjenner heller inga aldersgrense.

Internkontrollen kommunane har med barnevernet er varierande. Ein god internkontroll vil kunna hjelpa den einskilde kommunen og gje god og systematisk oppfølging av ungdom. Eg er usikker på kor godt det arbeidet vert drive sidan det utvilsamt er kapasitetsproblem i barnevernet. Gjennomgangen til Helsetilsynet av ettervernet i 2009 avdekte alvorleg svikt i kommunane si oppfølging av barnevernsbarn over 18 år, og etter 2009 har lovverket vorte noko styrkt når det gjeld høve til å få ettervern, men det er ein veikskap at bevisbyrda for å rettferdiggjera tiltak ligg hos ungdommane sjølve. Høvet til å klaga vert òg opplevd av ungdomane som vanskeleg.

Eg er difor glad for at Horne i brevet til komiteen skriv at departementet vurderer om ettervernspraksisen i barnevernet skal vera tema for fylkesmennene sitt landsomfattande tilsyn, sjølv om eg nok hadde håpa på ei endå sterkare forsikring om at regjeringa vil jobba endå tettare saman med kommunane for å sikra ein god ettervernspraksis, i tråd med lovverket. Kontroll er trass alt ikkje det viktigaste, men at ungdomane får reell hjelp og omsorg.

Det bringer meg til det siste forslaget vårt, om ein handlingsplan for ettervernet. Når me veit kor tilfeldig ettervernspraksisen er, er det liten tvil om at det er behov for forpliktande tiltak i ein handlingsplan. Eg er difor veldig glad for at Kristeleg Folkeparti er av same oppfatning og støttar Venstre i dette. Det er behov for å samla dei ulike initiativa for å styrkja ettervernet og for å forsikra oss om at arbeidet er koordinert og gjev ungdom over 18 år gode og saumlause tenester og ei skikkeleg «backing» inn i vaksenlivet.

Avslutningsvis fremjar eg forslaga frå Venstre.

Presidenten: Representanten Terje Breivik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Solveig Horne [15:22:04]: La meg først få gi en takk til forslagsstillerne for å ta opp et viktig tema, om å styrke ettervernet i barnevernet.

Vi vet at ungdom som mottar ettervernstiltak fra barnevernet, er en gruppe som er særlig sårbare og som trenger bistand for å lette overgangen til et selvstendig voksenliv. For alle oss som har vært heldige og hatt en familie som har kunnet følge oss opp ved både høytider og bursdager og diverse, vet vi at dette kan være spesielt vanskelig for dem som er i barnevernet. I likhet med forslagsstillerne er jeg opptatt av at det ytes et godt ettervern til de ungdommene som har behov for det.

Som flere har vært inne på, er det nå nedsatt et barnevernlovutvalg. Lovutvalget er bedt om å se på om barnevernet er et egnet område for rettighetsfesting. Utvalget skal legge fram sin utredning i midten av august 2016. Jeg ser fram til å se hvilke vurderinger og forslag lovutvalget kommer med på dette området. Utredningen vil bli et viktig utgangspunkt både i vår vurdering og i den videre debatten.

Med bakgrunn i at barnevernlovutvalget skal utrede rettighetsfesting etter hele barnevernsloven, vil jeg ikke ta stilling til en eventuell rettighetsfesting av tiltak som retter seg mot ungdom i alderen 18–23 år på det nåværende tidspunkt.

Ettervernstiltak kan i dag opprettholdes fram til fylte 23 år. Statistikk viser at det er flest ungdom i alderen 18–20 år som mottar ettervernstiltak. Det er derfor usikkert om det å øke aldersgrensen fra 23 til 25 år vil medføre stor endring i praksis. I likhet med komiteen mener jeg derfor at en mer aktiv bruk av ettervern i alderen 18–23 år er en bedre løsning enn en ytterligere utvidelse av ordningen.

Jeg mener dagens lovverk legger til rette for at det kan ytes godt ettervern. Det er viktig at barnevernstjenesten informerer godt om muligheten til å opprettholde tiltak etter fylte 18 år. Regjeringens mål er at oppfølging av ungdom over 18 år skal være en selvfølgelig del av barnevernets arbeid, og at andre tjenester også må ha dette fokuset.

Jeg har likevel møtt mange unge med erfaring fra barnevernet som sier at oppfølgingen av unge etter 18 år ikke er god nok. Jeg er derfor enig med forslagsstillerne i at det er behov for en nærmere avklaring av ansvarsforholdet mellom barnevernstjenesten og Nav. Jeg har i samarbeid med arbeids- og sosialministeren gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å utarbeide felles retningslinjer for samarbeid og ansvarsdeling mellom barnevernstjenesten og arbeids- og velferdstjenesten. Sammen skal vi jobbe for å få til et tettere samarbeid mellom ulike tjenester for å unngå at barn og ungdom blir kasteballer mellom offentlige etater.

Jeg er videre opptatt av at kvaliteten på hjelpetiltakene i barnevernet er god. Barn, ungdom og familier som trenger det, skal få hjelp som virker. Direktoratet har fått i oppdrag å utvikle en nasjonal plan for et langsiktig fagutviklingsprogram for hjelpetiltak. Programmet skal også omfatte tiltak for unge etter fylte 18 år.

Nå i juni avsluttes et treårig forskningsprosjekt om hjelpetiltak. Det vil gi nyttig kunnskap inn i dette arbeidet. Det er også nylig satt ut et treårig forskningsoppdrag som spesifikt skal rettes mot hvordan ettervernet fungerer i dag, og om dagens praksis er egnet til å hjelpe de unge med å oppnå et godt voksenliv. Det er et arbeid jeg vil følge nøye.

Vi vet at det å mestre skole og utdanning er en enkeltfaktor som ser ut til å ha stor betydning for om man lykkes i voksenlivet. Barn med barnevernserfaring har det ofte vanskeligere på skolen enn andre barn. De trenger litt lengre tid. Skole og opplæring for barn i barnevernet er derfor et viktig innsatsområde for oss.

Regjeringen skal ved utgangen av 2015 legge fram en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen. Vi tar sikte på å omtale oppfølgingen av unge også etter fylte 18 år i fosterhjemsmeldingen.

Etter barnevernsloven har kommunene en lovpålagt plikt til å utøve internkontroll på barnevernsområdet. Formålet med internkontrollen er å sikre at kommunene utfører de oppgavene de er pålagt etter loven. Det er Statens helsetilsyn som har det overordnede faglige ansvaret for tilsynet på barnevernsområdet, og det er også dem som beslutter hva som skal være tema for landsomfattende tilsyn. Men jeg kan forsikre Stortinget om at i dialogen med Helsetilsynet vil det drøftes om det er aktuelt å føre et bedre tilsyn opp mot ettervernet i den enkelte kommune.

I lys av disse initiativene som er nevnt her, ser jeg ikke at det er behov for å utarbeide en særskilt handlingsplan.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Sonja Mandt (A) [15:27:17]: Statsråden var inne på at skolegang er en viktig del av et godt ettervern. Forskning viser at barnevernsbarn ofte trenger lengre tid på å fullføre utdanningsløpet – de lykkes veldig ofte med det, når det legges til rette for det.

Regjeringa varsler et krav om skolestøttende tiltak, bl.a. innføring av skoleansvarlig. Så har Arbeiderpartiet stilt spørsmål om de kravene også skal gjelde for ideelle og private barnevernsinstitusjoner. Vi får til svar fra BLD at man oppfordrer til å innarbeide krav til skolestøttende tiltak i institusjonene, at det er tilbud om å ta del i kompetansetiltak som er utarbeidet, og at det nå jobbes med å innarbeide slike krav i anbudskontraktene. Jeg spør statsråden: Når regner statsråden med at det vil være på plass? Regner statsråden med at det vil bli mulig å pålegge ideelle og private institusjoner en skoleansvarlig?

Statsråd Solveig Horne [15:28:17]: Jeg er veldig glad for at representanten tar opp dette viktige temaet. Barnevernet har gjentatte ganger fått kritikk, bl.a. fra Riksrevisjonen, for at barnevernsbarnas skolegang ikke har vært en prioritert oppgave. Jeg er veldig glad for at regjeringen – da den tiltrådte – klarte å få på plass en ekstra satsing på dette i 2014, som ble videreført i 2015. Fra høsten 2014 har alle statlige institusjoner nå en skoleansvarlig. Det er også noe som blir lagt inn som et faglig kriterium for å heve kvaliteten i de anbudene som skal gå ut nå i løpet av kort tid.

Vi jobber også med en veileder som skal være på plass fra høsten av. Det er nettopp kommet en rapport som viser at de som jobber i barnevernet, har mindre forventninger til barn i barnevernet enn det skoleverket har – noe som ikke er bra. Derfor er jeg glad for at direktoratet nå har hatt 19 fylkesregionale dialogkonferanser, sammen med både skoleverk og barnevern, for å få styrket dette arbeidet.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [15:29:34]: I en merknad som Kristelig Folkeparti valgte ikke å gå inn i, sier flertallet at man

«er kjent med at det er flest ungdom mellom 18–20 år som mottar ettervernstiltak, og mener at en mer aktiv bruk innenfor denne aldersgruppen vil være en bedre løsning enn en ytterligere utvidelse av ordningen».

Så henviser man til noe statsråd Horne nevner i sitt svarbrev.

Det jeg trenger å vite, er om det fortsatt skal være et ettervern for dem som er eldre enn 20 år – i dag har man en mulighet til å få ettervern fram til 23 – og at dette ikke nedprioriteres.

Statsråd Solveig Horne [15:30:15]: Rettigheten til å få ettervern fram til man er 23 år, ble styrket for et par år siden. Det er et viktig signal som denne salen har gitt dem som jobber i kommunene, for å følge opp de ungdommene som trenger et ettervern etter at de har fylt 18 år – og her er det et krav, opp mot 23 år. Vi ser at det er svakheter her som det er viktig at kommunene følger opp videre. Det å ha et godt samarbeid med Nav har flere pekt på som viktig i dette arbeidet, og vi får en rapport i juni, der man har sett på hvordan dette arbeidet fungerer.

I dag er det sånn at en ungdom kan nekte å ta imot ettervern etter fylte 18 år. Kanskje er ungdommen i en situasjon der han eller hun ikke ønsker ettervern, men samtidig er det viktig at barnevernet følger opp og kan ta kontakt i løpet av kort tid for å spørre: Er du sikker på dette, eller vil du ha tilbud likevel? Det at barnevernet i kommunene følger aktivt opp denne ungdommen og gir det tilbudet som han/hun har krav på, blir viktig å følge med på framover.

Rigmor Aasrud (A) [15:31:27]: Jeg takker for den inngangen statsråden har til saken. Jeg tror det er viktig at vi fokuserer på barnevernet i tiden framover. Hvis vi skal utvide noen av tilbudene, krever det kompetanse. Jeg kunne tenke meg å be statsråden vurdere om det finnes nok kompetanse i barnevernet, og om den kompetansen som finnes i barnevernet, er spesifikk nok for å gi gode ettervernstiltak for den aldersgruppen vi nå snakker om.

Statsråd Solveig Horne [15:31:55]: Det var et vanskelig spørsmål å svare på. Det kommunale barnevernet har blitt styrket de siste årene. Det er en opptrapping som den forrige regjeringen satte i gang. Det er viktig at det er god kompetanse blant dem som jobber der, og det er også plasser på flere høyskoler som skal gjøre at man kan få en etterutdanning og få kompetanse. Vi ser at det har vært lite bruk av disse plassene, og vi er nå nødt til å se på hvordan vi kan være med og bidra til at de som jobber i det kommunale barnevernet, kan få opp kompetansen. Men det er viktig at det lokale barnevernet – for ting skjer ute i kommunene – også setter av midler og tid til kompetanseheving ute i kommunene.

Rigmor Aasrud (A) [15:32:44]: Jeg er enig med statsråden i at det er viktig at man setter av både ressurser og tid til et godt barnevern ute i kommunene, men i fjorårets budsjett måtte statsråden hente midler fra andre poster på barnevernet for å kunne lønnsjustere de øremerkede stillingene som ligger der. Hvordan vil statsråden sørge for at det finnes midler både til økt kapasitet i det kommunale barnevernet og til den kompetansen som statsråden så presist sier er nødvendig å øke i det kommunale barnevernet?

Statsråd Solveig Horne [15:33:22]: Jeg mener at det de siste årene har vært en kompetanseheving av dem som jobber ute i det kommunale barnevernet, men det er sikkert noe vi kan jobbe videre med. Det blir jo et budsjettspørsmål. Men det blir også et viktig satsingsområde for det kommunale barnevernet, for kommunene har et selvstendig ansvar for å påse at de følger opp pliktene for det kommunale barnevernet. Jeg mener at de grepene som denne regjeringen har tatt overfor barnevernet, samtidig som vi nå har varslet at vi skal sette i gang et forsøksprosjekt for at flere kommuner skal få et større faglig og økonomisk ansvar, også vil være et viktig bidrag til å heve kompetansen i barnevernet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.