Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:06:16]: (ordfører for saken): Forslagsstilleren, representanten Lysbakken, mener at kravene til kompetanse i barnehagen må skjerpes. Representantforslaget inneholder to forslag: Ett forslag der regjeringen bes fjerne kommunenes mulighet til å gi varige dispensasjoner fra dagens krav om barnehagelærerutdanning for pedagogiske ledere, og det andre forslaget går ut på å sikre at 50 pst. av de ansatte i hver barnehage skal ha utdanning som barnehagelærer.

Statsråden slutter seg i sitt svarbrev til komiteen til det at det er gode grunner til å vurdere å endre regelen om varig dispensasjon, og han informerer om at departementet utreder dette nærmere. Statsrådens svar til forslag nr. 2 er at regjeringen på bakgrunn av mange regioners utfordringer med å oppfylle dagens pedagognorm vil prioritere å sikre oppfylling av dagens norm før regjeringen eventuelt vurderer forslag om 50 pst. barnehagelærerdekning.

Det store flertallet av barn i alderen ett til fem år tilbringer mye tid i barnehagen. Barnehagen utgjør en stor og viktig del av barnas og familiens liv. Komiteen mener at alle barnehagebarn skal ha et godt barnehagetilbud. Dette må sikres uavhengig av om en går i privat eller offentlig barnehage, om det er store eller små barnehager, gamle eller nye. Komiteen understreker at det er viktig å vektlegge arbeidet med kvalitet i barnehagene slik at man sikrer et barnehagetilbud av høy kvalitet til alle som ønsker det. Kvalitet innebærer først og fremst en trygg hverdag med nok antall voksne per barn, men også et godt pedagogisk innhold og nok pedagoger. Komiteen mener at de ansatte i barnehagene og deres personlige og faglige kompetanse er den viktigste forutsetningen for god kvalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, uttrykker forståelse for forslaget om å fjerne muligheten til å gi varige dispensasjoner fra krav om barnehagelærerutdannelse for pedagogiske ledere. Flertallet er derimot skeptisk til en strengere nasjonal pedagognorm for alle landets barnehager. Ved en prosentvis fastsettelse av kompetansekrav burde også andre barnefaglige utdannelser enn barnehagelærer inkluderes.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, mener det må være rom for at annen formell kompetanse kan inngå i beregningen av et kompetansekrav.

Et mindretall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er bred enighet om at det vil være nødvendig å innføre en bemanningsnorm som gjelder hele åpningstiden for å sikre økt voksentetthet i barnehagen. Alle partier på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, har også bedt regjeringen vurdere hvorvidt en pedagognorm på 50 pst. bør innføres i sammenheng med bemanningsnormen. Disse medlemmene fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for innfasingen av en bemanningsnorm, der det vurderes om krav om 50 pst. barnehagelærere bør være en del av planen.»

Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er på tide å starte arbeidet med krav til generell bemanning og pedagogtetthet. Vi peker på anbefalingene fra flertallet i Øie-utvalget. Kristelig Folkeparti peker også på at utvalgets mindretall mente at det mest forsvarlige nivået på et generelt bemanningskrav er én voksen per to barn under tre år og én voksen per fem barn over tre år.

For Kristelig Folkepartis del er det viktig å understreke at en bemanningsnorm skal være et minimumskrav til voksentetthet, og det er en viktig vurdering hvor grensen går for hva som er forsvarlig bemanning.

Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til tidligere stortingsmerknader om både bemanningsnorm og dispensasjonsordninger fra utdanningskravene for pedagogiske ledere og styrere. Et samlet storting har også støttet fjerning av varig dispensasjon, og dette er bakgrunnen for at vi fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne kommunens mulighet til å gi varige dispensasjoner fra dagens krav om barnehagelærerutdanning for pedagogiske ledere.»

Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sonja Mandt (A) [10:10:53]: Takk til Lysbakken for at representantforslaget nok en gang gir mulighet til å diskutere kvaliteten i barnehagene. Det er stor enighet i komiteen, som også representanten Bekkevold sa, om å fremme forslag om at kravene til kompetanse bør skjerpes, slik at alle barn skal få et barnehagetilbud med høy kvalitet sånn som vi ønsker.

Dagens regjering har nå i to år hatt mulighet til å følge opp stortingsmeldinga fra Stoltenberg-regjeringa i 2013 om framtidas barnehager, en melding som i høy grad var en kvalitetsmelding, som viste hvor grepene skulle settes inn, og viste veien videre. En av hovedsakene der var at pedagoger var nødvendig, og det ble satt i gang rekrutteringstiltak med økt studiekapasitet på 440 plasser, satset på økt etter- og videreutdanning for førskolelærere, styrere og assistenter og utarbeidet en egen veileder for pedagogisk bemanning. Krav om flere med barnehagefaglig eller barnefaglig kompetanse samt kontinuerlig kompetanseheving lå også i meldinga.

På den måten inneholdt stortingsmeldinga både retninga som Stortinget ønsket med hensyn til personalets kompetanse, og noe om innholdet i barnehagen, altså kvaliteten. Selv om statsråden nå påberoper seg at det er noe den sittende regjeringa har funnet på, og at den rødgrønne regjeringa kun var opptatt av plasser og ikke av innhold, viser altså historien noe annet. Hukommelsen er som kjent selektiv, for vi gjorde begge deler: Det ble både nye plasser og økt kvalitet.

Komiteen er noe delt når det gjelder hva vi gjør nå. Spesielt gjelder det fritak fra varige dispensasjoner for kommunene og ønsket om en plan for hvordan vi skal fase inn en bemanningsnorm, der vi ber om at det bør vurderes om 50 pst. skal være barnehagelærere. Utdanningsforbundet viste i høringa til ferske tall fra NOVA som sier at det er nok barnehagelærere. Det har nemlig vært et av argumentene som har vært brukt for å beholde dispensasjonsmulighetene og ikke sette en bemanningsnorm.

I dag mangler omtrent 6 000 årsverk for at andelen barnehagelærere skal være 50 pst. Derfor er også Utdanningsforbundet enig i at det bør lages en plan for hvordan det skal fases inn før 2020. De viser videre til at det er viktig å ha større fagmiljøer for å sikre rekrutteringa. Det er vi kjent med også fra andre sektorer. Vi velger å stole på Utdanningsforbundet når de sier at det er fullt mulig å gjøre det nå, og vi viser også til at da Stortinget behandlet bemanningsnormen i 2013, var det stor enighet – med unntak av Fremskrittspartiet – om at dette skulle nås før 2020. Derfor er ikke dette noen ny tanke fra vår side; vi velger å følge opp det Stortinget har sagt i flertallsmerknader og i innstillinger.

Både Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for barnehager støtter å fjerne den varige muligheten for dispensasjon, noe også statsråden tar til orde for. Men han skal som vanlig utrede videre i tråd med regjeringas gjennomføringskraft. Arbeiderpartiet mener tvert om at det er verdt å lytte til dem som kjenner feltet, og vi fremmer sammen med Kristelig Folkeparti forslag om å fjerne denne dispensasjonsmuligheten, noe som også er i tråd med forslaget fra Lysbakken.

Det å gi midlertidig dispensasjon er noe helt annet enn det som er blitt regelen i noen kommuner. Det bør fortsatt være mulig som en kortvarig nødløsning å ansette andre, men jeg understreker kortvarig. Det bør gjøres tiltak for å ansette folk med barnehagelærerkompetanse. Om dette utvannes mer, er resultatet at noen barn vil gå i avdelinger uten den pedagogiske kompetansen vi ønsker skal være der, og forskjellene i kvalitet øker.

Når det gjelder bemanning, er det viktig at også annen formell pedagogisk kompetanse kan brukes i barnehagene. Men det er viktig at det barnefaglige er prioritert. Økt voksentetthet er viktig, og ulik kompetanse utfyller og styrker kvaliteten. Det er nødvendig at personalet får mulighet til etter- og videreutdanning, og også får mulighet til å bygge på realkompetansen sånn at en får formell utdanning til slutt.

Flere yrkesgrupper kan være gode bidragsytere i barnehagen, og jeg vil til slutt minne om at de voksne som ser og forstår barn, som gjør tiltak når noe er feil i barnets hverdag, og som kan lese om ungene utsettes for vold eller andre overgrep, er de voksne vi ønsker skal passe på det mest verdifulle vi har, nemlig barna.

Svein Harberg (H) [10:15:24]: Takk til saksordfører for vel utført arbeid. Takk også til SV for engasjement i en viktig sak.

Kompetansebygging er et gjennomgående satsingsområde for regjeringen. Det er heller ikke vanskelig å få med seg at personalet i barnehagene er en del av denne satsingen. Gjennom tydelige prioriteringer er barnehagelærerne, barnehagelederne og de andre ansatte i barnehagen tilført ressurser til faglig påfyll, både som ledere og som øvrige ansatte i barnehagen, ikke minst gjennom etter- og videreutdanning. Satsingen på førskolelærerne ser også ut til å gi resultater ved at flere blir i arbeid i barnehagen. Dersom en nå har stoppet «flukten» og kanskje også kan få flere tilbake, gir det gode utsikter til å oppnå ønsket om økt andel pedagoger i barnehagene.

Jeg vil likevel påpeke at når SV i representantforslaget sammenligner pedagogtettheten i barnehagen med «andre utdanningsinstitusjoner», går det for langt. I andre utdanningsinstitusjoner er vel målet for pedagogtetthet også langt høyere. Ja, det skal læres i barnehagen, men å omtale dem som en av alle utdanningsinstitusjoner er å gå for langt.

Det er stor enighet om at kompetanse må være til stede i barnehagen, men vi har vel fortsatt behov for en avklaring for å få felles forståelse i spørsmålet om hvilke andre fagkompetanser som er relevante i barnehage, som kan regnes som barnefaglig kompetanse, og hvordan de eventuelt skal kunne telle i et prosentkrav. I en overgang til strengere krav om andel barnehagelærere, som det absolutt er nødvendig å se på, er det viktig at vi også tenker igjennom hvordan vi skal håndtere de ansatte i barnehagen uten formell barnehagelærerutdanning, som i en slik situasjon blir overflødige. Mange av disse er jo en stor ressurs med en virkelig lang og god erfaring. Også dette må vi ha et bevisst forhold til.

Jeg må si at jeg har stor sans for at man i enkelte land legger meget stor vekt på egnethet før kandidatene får fullføre utdanningen. Jeg må også si at vi i vår fraksjon har stor sans for å se på realkompetansen til medarbeidere og søkere, og hvordan dette i kombinasjon med formell utdanning kan danne grunnlag for godkjenning. Det er ingen tvil om at dette er en krevende øvelse, og at de formelle utdanningene derfor helt klart må være den normale godkjenningen.

Høyre i regjering har satset på kvalitet og kompetanse. Vi har i inneværende år bevilget 60 mill. kr til kompetansebygging i barnehage, og i det ferdigforhandlede budsjettforslaget for 2016, som nå skal behandles, ligger det inne hele 130 mill. kr til det samme. Det er et sterkt og tydelig signal om at regjeringen tar på alvor målet om økt kvalitet i barnehagen, og erkjenner at kompetanse hos de ansatte er kjernen i dette viktige arbeidet.

Den muligheten som i dag finnes for å gi dispensasjon fra kravet om formell utdanning i barnehagene, er selvsagt en innretning som ble tatt inn for å sikre at dersom det i spesielle situasjoner var vanskelig å få de rette søkerne, skulle det ikke gå ut over tilbudet til barna. Høyre er tydelige på at dispensasjon skal være unntaket. Vårt mål er at satsingen på kompetansebygging skal redusere behovet for slike dispensasjoner, og vi er derfor enig med forslagsstillerne i intensjonen om at bruken av dispensasjon må reduseres.

Av og til kommer saker i feil rekkefølge. Kunnskapsdepartementet har satt i gang et arbeid med å vurdere flere av de spørsmålene som er tatt opp i denne saken. Dette vil vi få svar på i en senere sak, der vi kan se det i en større sammenheng. Dette er bakgrunnen for at Høyre ikke støtter mindretallsforslaget i saken. Vi ser fram til å få en helhetlig sak fra statsråden, der vi ser på kompetansekravene, hvilke barnefaglige utdanninger som er sentrale i en barnehage, og ikke minst hvordan vi kan unngå dispensasjoner og redusere antallet ufaglærte i barnehagene.

Laila Marie Reiertsen (FrP) [10:20:17]: Først og fremst er det positivt at ein løftar fram ei sak som omhandlar auka kompetanse i barnehagane – takk til SV for dette.

Barnehagane har vore i stor utvikling. For det første har det vore større behov for barnehagar, og barnehageutbygginga har vore storstilt i alle kommunane i landet. Både kommunale og private barnehagar har blitt utvikla til gode oppvekstarenaer for dei aller minste.

I den utviklinga har fagkunne og kunnskap blitt forsterka etter kvart. Mange tilsette har gjort ein formidabel innsats. Det må vi ikkje gløyma, og dette er noko som Framstegspartiet er svært opptatt av. Samtidig er det viktig at ein har verdi på erfaringa si, og at realkompetansen må gå hand i hand med den formelle kompetansen. Anna kompetanse i barnehagen må det òg vera opning for, og det ønskjer vi at ein skal få bidra med endå meir. Dette kan bidra til ein endå betre barnehage, noko òg kunnskapsministeren seier noko om i sitt brev av 21. mai.

Framstegspartiet meiner at det allereie i dag blir gjort eit stort arbeid i barnehagane, og at kommunar og barnehagar samarbeider godt på ulike område og ulike arenaer. Det skal og bør sjølvsagt vera eit minimumstal på pedagogiske leiarar, men sånn er ikkje kvardagen. Det viser seg at dette ikkje alltid er like lett å få til. Det er då eigar kan søkja om mellombels dispensasjon frå norma for pedagogisk utdanning eller dispensasjon frå utdanningskrava. Og det er nok berre å erkjenna at i enkelte kommunar kan dispensasjonane bli ei sovepute, der ein ikkje har like stort fokus på rekrutteringa av rett personale – eller faktisk beheld dei ein har tilsett. Vi ser faktisk ein god del tilsette som har den rette utdanninga, men som ikkje blir verande i barnehagen. Dei fortset kanskje med å jobba innanfor heilt andre område, og det må vi gjera noko med. Eg synest i alle fall det er flott at kunnskapsministeren er opptatt av det same. Han vil vurdera å endra reglane om varig dispensasjon og ser det i samanheng med anna regelverk som regulerer bemanning i barnehagane.

Samtidig må ein ikkje gløyma at dei fleste barn i barnehagen har det bra i sin barnehagekvardag – både med god og ikkje fullt så god pedagogisk tettleik – men vi skal og bør alltid bli betre, til det beste for dei minste. Ikkje minst er det viktig at fagmiljøet hos dei tilsette blir større – og dermed betre – noko som igjen vil føra til varigheit i tilsettingsforholdet, og at ein rekrutterer lettare. Dette vil igjen styrkja barnehagane i framtida, noko som er svært viktig.

Framstegspartiet ser fram til utgreiinga frå Kunnskapsdepartementet og eventuelle særskilde tiltak for å styrkja rekrutteringa i område som opplever dei største utfordringane med mangelen på barnehagelærarar. Samtidig er vi svært glade for at det blir tilført 130 mill. kr i budsjettet for å auka kvaliteten nettopp i barnehagane.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [10:23:32]: Senterpartiet støtter forslagsstillerens forslag og synes det er viktig med pedagogisk ledelse i barnehagene.

Den rød-grønne regjeringa gjorde en formidabel innsats for å bidra til at det skulle være mulig for alle unger å gå i barnehage og for foreldre å ha et godt sted å plassere ungene før skolealder, slik at det kunne være et alternativ for foreldre å gå ut i jobb. Også permisjonsreglene ble kraftig styrket under den rød-grønne regjeringa, ikke minst etter påtrykk fra SV.

Men antall plasser og dekningsgrad er én ting, kvalitet i tilbudet er en ganske annen. Senterpartiet er enig med SV i at det fortsatt er en vei å gå for at kvaliteten i barnehagene er slik som vi ønsker. Derfor er det flott at dette forslaget er framsatt.

Regjeringa framhever viktigheten av kvalitet i skolen og lærernes formelle kompetanse som en forutsetning for en kvalitativt god opplæring. Så viktig anser regjeringa at antall studiepoeng er for å være i skolen, at en til og med velger å avskilte lærere som har jobbet i skolen i 40 år! Dersom en er så opptatt av kvalitet i skolen som en hevder, skulle en tro at det ville vært mer kostnadseffektivt og mer effektivt å bruke mer penger på å sette kommunene i stand til iallfall å tilby utdanning til sitt barnehagepersonale – til dem som skal ta vare på de minste ungene.

Forslagsstilleren viser til at andelen barnehagelærere i norske barnehager er på rundt 33 pst., og at Norge er det eneste av 25 undersøkte OECD-land som verken har 50 pst. pedagogdekning eller 80 pst. med barnefaglig kompetanse.

Det er ingen grunn til at det bør være slik framover – tvert imot. Senterpartiet mener at vi må ha høyere ambisjoner for å sikre fagkompetanse i barnehagene. Jeg registrerer at et av forslagene fra mindretallet i innstillinga går ut på å utrede «krav om 50 pst.» pedagogisk personale som del av bemanningsnormen, ikke å innføre det som SV foreslo i sjølve representantforslaget. Når statsråden sier at vi først må innføre det vi er enige om av bemanning/norm, så forutsetter jo også Senterpartiet det. Men det er ikke til hinder for at regjeringa, når den skal innfase det Stortinget var enige om i barnehagemeldingen, også vurderer 50 pst. pedagogdekning.

La meg også understreke at en slik norm ikke er til hinder for annen relevant utdanning, som f.eks. vernepleier, spesialpedagog osv. Ufaglært arbeidskraft, som representanten Harberg var opptatt av, bør straks få tilbud av sin kommune om å ta fagbrev eller annen utdanning.

Barnehageeier kan i dag unntaksvis søke kommunen om midlertidig dispensasjon fra normen om pedagogisk bemanning. Senterpartiet mener at det fortsatt skal være mulighet for dispensasjon fra normen om barnehagelærerutdanning for pedagogiske ledere, men at denne dispensasjonen ikke skal kunne gis permanent. Dispensasjon skal kun være en nødløsning, og barnehagen må da kunne vise til at den jobber aktivt for å sikre rekruttering av pedagogisk personale.

Det kan ikke fortsette som nå, at det flere steder er kjent at det finnes en liberal omgang med dispensasjonsordningen, slik at nødløsningen er blitt regelen. En slik praksis er svært uheldig og kan også føre til at nyutdannede ikke får jobb – fordi barnehagene av bekvemmelighetshensyn fortsetter med det personalet de har, og som har blitt godkjent etter dispensasjon.

Spørsmålet om å oppheve dispensasjonsadgangen ble også diskutert og vurdert i barnehagemeldingen. Jeg noterer meg at statsråden i sitt svar til komiteen skriver at dette er noe departementet vil vurdere. Det er vi glad for, men Senterpartiet mener vi ikke trenger å vente lenger, og at barnehageeiere bør få et tydelig signal allerede nå om at Stortinget vil ha slutt på praksisen om at unntaket er blitt regelen.

Med referanse til skolen er det likevel litt pussig, synes jeg, at Høyre og Fremskrittspartiet i dette tilfellet mener at når det gjelder barnehagene, er det ikke noe problem at pedagogisk ledelse skal få vurdere sine ansattes realkompetanse i kombinasjon med annen formell pedagogisk utdannelse. Jeg ser ikke helt forskjellen på hvorfor det er greit i barnehagene, men at det i skolen ikke engang er godt nok med lærerutdanning fra før 2014.

Barnehagelærere er utdannet til å følge opp de minste ungene, gi dem trygghet i gruppa, hjelpe dem i lek med språk og begreper. Vi har sagt at unger skal få gå i barnehagen. Da må vi også gjøre barnehagen til noe annet enn en ren oppbevaring.

Ikke minst i en tid da vi blir et mer mangfoldig land, med unger med svært ulik bakgrunn og kultur, er barnehagene et av de viktigste møtene med landet og kulturen. Språklige og sosiale forberedelser til skole og samfunn gjøres i aktivt arbeid i ungenes daglige lek.

Trine Skei Grande (V) [10:28:46]: Det var noen som sa en gang at hvis det eneste redskapet man har, er hammer, så fortoner alle problemer seg som spiker. Jeg mener at kunnskap fikser de aller fleste problemer samfunnet står overfor. Så hvis mitt redskap er kunnskap, så er det veldig mange problemer som kan fikses.

På barnehageområdet mener jeg også at kunnskap er utfordringen som vi må fikse. Hvis vi skal løfte barn ut av fattigdom, hvis vi skal sørge for å hindre frafall, hvis vi skal gi alle unger en like god start, hvis vi skal ha et offentlig system som merker segde ungene som trenger ekstra hjelp, så tidlig som overhodet mulig, ja da må vi ha et barnehagesystem som fungerer, med kompetente voksne. Er det ett ord jeg ikke liker, så er det begrepet «voksentetthet», som om det å være voksen er en egen kompetanse som gjør at man automatisk kan passe på barn. Jeg mener det er en nedvurdering av fagfeltet å snakke om voksentetthet. Vi skal snakke om kunnskapstetthet rundt den enkelte ungen.

Det å ha en god barnehage med godt fagpersonale er en av de viktigste tingene vi kan gjøre for å gi alle unger en like god start. Derfor har det vært viktig for Venstre at vi har fått ned barnehageprisene for de familiene med dårlig råd. Derfor er det viktig at vi i fjor fikk til gratis kjernetid for fireåringer og femåringer for familier med dårlig råd. Og derfor er vi kjempeglad for at vi i går la fram et budsjett, med at den kjernetida også tilbys til treåringer, sånn at alle de familiene som har dårlig råd, eller som ikke klarer å gi ungene sine all den startkapitalen de faktisk trenger, får muligheten til å ha barna i barnehagen med gratis kjernetid. Inntektsgrensen går omtrent sånn at ca. 50 pst. av alle enslige forsørgere i Norge faller inn under den kategorien.

Men skal vi klare å lykkes med dette, handler det ikke bare om å gjøre barnehagen mer tilgjengelig og billigere spesielt for dem som har dårlig råd, det gjelder også å ha barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere inn i barnehagene. Venstre ønsker at andelen ansatte med fagkompetanse i barnehagen skal være 80 pst. Da mener vi både barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere.

Så har jeg lyst til å si fra denne talerstolen at ut fra min reise rundt omkring i Barnehage-Norge virker det som om en av de tingene som hindrer folk i å ta fagbrev, er at barne- og ungdomsarbeid er ett og samme fagbrev. Det fører til at veldig mange som jobber i barnehage, som har sin pasjon for barnehage, som har sin interesse for barnehage, tar halve fagbrev – de får ikke fagbrev, fordi de ikke har praksistid fra ungdomsarbeid. Så jeg mener vi skal se på om vi burde ha delt det fagbrevet i to, gitt mulighet til å ta bare barnehagedelen som et eget fagbrev. Det tror jeg hadde økt fagbrevtettheten i de enkelte barnehagene, fordi det hadde vært lettere for den enkelte å ta det fagbrevet.

Så er det klart at dispensasjonene har vært mange og store, spesielt i f.eks. denne byen, som har hatt problemer med å få tilgang på fagpersonell. Nå er dette i ferd med å bedre seg. Grunnen til at Venstre i dag kommer til å stemme for å fjerne de langvarige dispensasjonene, handler også om å ha press på eier til til enhver tid å strekke sitt fagpersonell mot mer formalisert kompetanse. Mange av disse barnehagene er små bedrifter med lite handlingsrom. Likevel er det viktig å si som signal fra oss at vi ønsker at de bedriftene hele tida skal strekke seg etter å øke kompetansen i eget fagmiljø. Derfor kommer Venstre til å stemme for både forslag nr.1 og forslag nr. 2 som er fremmet.

Presidenten: Da har representanten Skei Grande tydeliggjort hva Venstre kommer til å stemme for.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:33:25]: Eg blei fødd i 1975, det same året som den første barnehagelova blei vedtatt i Stortinget. Sidan den gongen har det ikkje vore nokon endringar i lovkravet om delen barnehagelærarar. Sidan den gongen – det er 40 år sidan – har det skjedd kolossalt mykje. På forskingsfeltet har det skjedd mykje. Vi veit meir no om kva ein god barnehage er.

Barnehagepedagogikken har eksplodert i både innsikt og i forsking generelt. Vi veit langt betre no at det å ha kompetente barnehagar har enormt mykje å seie for barn – spesielt for dei aller minste barna. Vi veit at det å vere ein eittåring eller toåring i barnehage med låg kompetanse og låg vaksentettheit ikkje er spesielt positivt. Det kan faktisk vere negativt. Det betyr at når vi har ei ordning der rundt 300 000 barn kvar dag er i barnehagane, har vi eit spesielt ansvar for at dei har eit høgt fagleg nivå. Det er i barnehagane at barnas utdanning begynner. Der skal dei bli trygge, der skal dei få venner. Dei skal få hjelp med språket, og dei skal få lærelyst og meistringskjensle. Dei som går i gode barnehagar, trivst betre, og dei gjer det også betre på skolen. Alle er einige i at nøkkelen til betre kvalitet i barnehagen, er høgare kompetanse. Ved ulike merknader og ved ulike stortingsbehandlingar har alle partia vektlagt akkurat det.

Likevel er Noreg det einaste landet der 50 pst. av dei tilsette i barnehagane ikkje har barnehagelærarutdanning, og det er også 80 pst. som ikkje har former for barnehagefagleg kompetanse. Dette forslaget handlar rett og slett om å løfte nivået generelt i barnehagane – få eit nytt nivå på det samanlikna med det vi har i dag. Den gode nyheita er at det er fullt mogleg. Barnehagelærarane har slutta å slutte. No blir det utdanna fleire enn det sluttar. Det går raskare enn vi tidlegare har trudd. Det er meir lukrativt å jobbe i barnehagen enn vi tidlegare har antatt. Målet om 2020 kan vi no nedjustere. Vi kan faktisk ha ambisjonsnivå om å nå det målet enda nærmare oss i tid – litt i tråd med det Kristeleg Folkeparti tidlegare har tatt til orde for. No ser statistikken ut slik at vi faktisk kan innføre nye reglar tidlegare – både når det gjeld kompetansekrav og vaksentettheit. Det er berre nokre få fylke der dette vil vere problematisk. I dei aller fleste fylka er det fullt ut gjennomførbart i dag.

Dessverre er det altfor store forskjellar i kompetansen mellom barnehagane. Etter KOSTRA-tala for i fjor er det berre seks kommunar som har ein barnehagelærardel over 50 pst. Nesten kvar tredje kommune har ein barnehagelærardel på 30 pst. eller mindre. I dei verste tilfella er delen på 10 pst. Vi skal ikkje «oute» nokon kommune her, men det er heilt tilfeldig kva for kommunar dette er. Du har f.eks. på Helgeland ein kommune der det er 10 pst. Så har vi ein annan kommune, Vega, som har over 50 pst. Her er det rett og slett barnehageeigarar og kommunar rundt omkring som ikkje gjer jobben sin, sjølv om det er fullt mogleg for dei å gjennomføre det. Det betyr at vi treng eit nasjonalt løft på dette området. Vi treng nasjonale reglar. Når forskinga er så tydeleg på kva gode barnehagar inneber – at det krevst kompetanse i alle ledd – så må vi gjere som vi gjer i skoleverket, setje nokon standardar. Det er ein absurditet at vi på skoleområdet stiller strengare og strengare krav, medan vi på barnehagefeltet fortset å dei same reglane frå 1975.

Vi har vore gjennom ei enorm demografisk utvikling på barnehagefeltet dei siste tiåra. Kapasiteten har auka – alle har no rett til barnehageplass. No er tida moden for eit stort kvalitetsforlik for barnehagesektoren. Eg er veldig glad for at både Venstre, Kristeleg Folkeparti, Arbeidarpartiet og Senterpartiet – viss eg forstod dei riktig frå talarstolen – støttar forslaga. Dermed har vi faktisk fleirtal i denne salen for dette. Dette kan teikne seg til å bli ein veldig fin dag for landets barnehagar, og eg håpar at også Høgre og Framstegspartiet blir med på kakekalaset etterpå.

Presidenten: Tar representanten opp forslaget fra Sosialistisk Venstreparti?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Ja.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:38:41]: Det aller viktigste løftet for barnehagene nå er et kvalitetsløft. Nå har vi brukt mange år på å bygge ut antall plasser, og nå må hovedprioriteten være hva som møter barna hver eneste dag. Derfor har regjeringen og stortingsflertallet satset mer på kvalitet enn noen annen regjering har gjort tidligere. Samtidig har vi også, sammen med samarbeidspartiene på Stortinget, satset mer på tilgjengelighet, bl.a. gjennom moderasjonsordninger og gratis kjernetid.

I 2016 foreslår vi å bruke 410 mill. kr på å styrke kvaliteten i barnehagene. Det er 130 mill. kr mer enn i 2015. Det gjør vi fordi vi vet at de ansatte og deres kompetanse er blant de aller viktigste faktorene for kvaliteten på barnehagetilbudet. Vi har i budsjettet både i år, i fjor og neste år lagt til rette for at flere assistenter kan ta fagbrev eller barnehagelærerutdanning, og for at flere som er i viktige posisjoner, kan få lederutdanning for styrere, f.eks., slik at man kan få hevet kompetansen hos alle ansatte i barnehagene.

Stadig flere barnehagelærere arbeider i barnehagen, og flere velger å bli i yrket enn tidligere, som også ble nevnt her, og det er veldig bra. Gjennom strategien Kompetanse for fremtidens barnehage vil regjeringen legge til rette for ytterligere rekruttering, og at vi skal beholde enda flere barnehagelærere. Vi har bl.a. styrket ordningen med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning for å øke antallet barnehagelærere der behovet er størst. I noen regioner er det allikevel fortsatt store utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft til å oppfylle dagens pedagognorm. Jeg mener, og regjeringen mener, at det viktigste er å sikre at alle barnehager oppfyller dagens pedagognorm før man vurderer å skjerpe kravet til antall barnehagelærere per barn, slik representanten Lysbakken foreslår.

Regjeringen ser samtidig eksempler på at barnehageeiere selv øker andelen barnehagelærere – utover det nasjonale minstenivået – og det er veldig bra. Det viser at barnehageeiere prioriterer å øke kompetansen i barnehagen uavhengig av nasjonalt fastsatte regler. Vi har også gjort det lettere nå for foreldre å få informasjon om nettopp hvilke barnehageeiere som gjør dette, og hvilke barnehageeiere som kanskje ikke er så opptatt av det, gjennom en foreldreportal – barnehagefakta.no – hvor man kan gå inn og sjekke bl.a. hvor mange barnehagelærere og hvor mange voksne det er i barnehagen.

Innføringen av strenge nasjonale normtall må vurderes opp mot konsekvensene for fleksibilitet og innovasjon i sektoren. Innføringen av et krav om 50 pst. barnehagelærere forutsetter en grundig vurdering av følger for kvaliteten i barnehagen og eiers mulighet til å tilpasse barnehagetilbudet til barnas beste.

Representantforslaget foreslår å fjerne adgangen til å gi varige dispensasjoner fra kravet om at pedagogiske ledere må være utdannet som barnehagelærere. Jeg er enig i at det er gode grunner til å vurdere endringer i reglene om dispensasjon. Samtidig vil jeg – igjen – vise til at antallet barnehagelærere øker, og behovet for å dispensere fra utdanningskravet vil derfor ikke være like stort i fremtiden. Allerede i dag ser vi at antallet dispensasjoner går jevnt nedover. I dag er det 144 personer som har dispensasjon. Med andre ord vil ikke fjerningen av adgangen til varig dispensasjon ha veldig stor praktisk betydning med tanke på kvaliteten i barnehagene. Jeg skal allikevel vurdere endringer i dispensasjonsregelverket nærmere og se på det i sammenheng med øvrig regelverk som regulerer bemanning i barnehagene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sonja Mandt (A) [10:42:28]: Først vil jeg si at jeg er glad for at regjeringa følger opp stortingsmeldinga fra 2013 om kvalitet, for der lå det ganske mye.

Høyres svar er at vi skal se alt i sammenheng, vi skal utrede mer, vi skal vente litt til – det er egentlig på god vei til å bli bedre. Men mye var også vurdert i stortingsmeldinga i 2013. Vi vedtok både bemanningsnorm og det med dispensasjon. Som et viktig kvalitetskrav har altså partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, sluttet seg til en bemanningsnorm på 1:3 og 1:6 innen 2020. Hvordan har statsråden tenkt å følge opp dette, når han ikke vil være med på forslaget om å lage noen plan om det? Hvordan har han tenkt å gjøre det videre, og følge dette opp?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:43:15]: I regjeringserklæringen står det også at vi skal ha en bemanningsnorm – altså en norm for voksentetthet i barnehagen – innen 2020. Det er en senest dato. Det betyr ikke at vi ikke kan gjennomføre dette før.

Så er det fristende, hvis regjeringen blir anklaget for å være for opptatt av å utrede, å si at Arbeiderpartiet er veldig opptatt av planer og papirbestemmelser. Men det aller viktigste er jo hva som faktisk skjer ute i sektoren. Det å ha en kvalitetspott på 410 mill. kr, 330 mill. kr mer enn i fjor, det er jo det som gjør at vi kan få flere barnehagelærere. Det er det som gjør at vi kan rekruttere flere av dem som er i barnehagene i dag, gi dem tilleggsutdannelse – for mange tilleggsutdannelse mens de jobber i barnehagen – og så sikre at de kan være i barnehagen lenger, og da med høyere kompetanse. Så jeg mener at snarere enn å se på papirbestemmelsene og regelverket først, må vi først gi verktøyene for å få flere barnehagelærere. Det gjør både samarbeidspartiene og regjeringen til fulle. Så kan vi se på bestemmelsene og papirregelverket.

Sonja Mandt (A) [10:44:21]: Jeg registrerer at vi blir beskyldt for bare å ønske planer. Regjeringa har de siste to åra økt tilskuddet til private barnehager med 360 mill. kr. Her har ikke vi kommet med forslag om noen plan om kvalitetskrav. Men hva slags kvalitetskrav har statsråden stilt i forhold til de betydelige bevilgningene til private barnehager for å dekke inn kvalitetskravene også der?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:44:46]: Den omleggingen av finansieringssystemet for private barnehager som regjeringen har foreslått nå, innebærer at de private barnehagene alt i alt får noe mindre penger enn de har fått tidligere. Det er i sektoren – hvis jeg ikke husker feil – ca. 20 mill. kr mindre. Det Arbeiderpartiet foreslår å gjøre i tillegg, er å ikke likebehandle private og offentlige barnehager, altså at man skal få lavere tilskudd per barn i private barnehager sammenliknet med de offentlige. Jeg kan ikke forstå hvordan det å trekke ut midler, store beløp, fra sektoren – når de først får et nedtrekk på grunn av beregning av pensjon, som er en bedre ordning enn det vi har hatt tidligere – skal gjøre at private barnehager blir bedre i stand til å levere gode barnehagetjenester for barna våre. Snarere tvert imot vil det innebære et stort kutt til barnehagebarn, men ikke alle, bare til den halvparten som går i private barnehager.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:45:50]: Det er viktig når vi snakker om bemanningsnorm – i hvert er det viktig for Kristelig Folkeparti – at vi da snakker om et minimumskrav om voksentetthet. Det må være fullt mulig for de kommuner som har mulighet til det, å ha en bemanningsnorm som ligger høyere enn det som på en måte blir en statlig bemanningsnorm. Men i innstillingen har Kristelig Folkeparti en merknad som vi står alene om. Vi henviser til et mindretall i Barnehagelovutvalget som mente at det mest forsvarlige nivået på et generelt bemanningskrav, er én voksen per to barn i ett–treårsavdelingen og én voksen per fem barn over tre år. Nå vet ikke jeg hvor langt kunnskapsministeren, barnehageministeren, har kommet i sin tenkning rundt bemanningsnorm, men er dette noe som han også vil se nærmere på?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:46:48]: Noe tenkning må man ha om nivået på bemanningen, om hvor mange voksne vi trenger, men jeg mener at regjeringen har en klar og tydelig målsetting og ambisjon – 2020. Det er for øvrig den samme som den forrige regjeringen hadde. Det betyr at en bemanningsnorm vil komme innen 2020.

Jeg vil igjen gjenta det jeg sa i svaret på de forrige spørsmålene: Det aller mest avgjørende når vi snakker om barnehagelærere, er at vi også gir verktøyene for å få flere barnehagelærere på plass. Mangelen på barnehagelærere har gått ned. For et par–tre år siden var den på rundt 5 000. I dag er den rundt 3 700–3 600, altså går den ned. Vi mangler færre barnehagelærere hvert år med denne regjeringen og hvert år med dette stortingsflertallet. Det skyldes også delvis at stortingsflertallet og regjeringen gir penger til at vi kan utdanne flere barnehagelærere. Det er det viktigste. Det vil også gjøre at det blir lettere å innføre en eventuell innskjerping på sikt.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [10:48:04]: Jeg hørte statsråden si noen fine ord om vurdering av konsekvensene av at 50 pst. i barnehagene skal ha barnefaglig kompetanse. Jeg kan ikke gjengi det helt eksakt, men det kan vi lese i referatet etterpå. I skolen er det jo sånn at det er kompetansekrav for å ta seg av ungene fordi ungene er det viktigste vi har. Der er til og med kompetansekravene så sterke at de har tilbakevirkende kraft, og at alle de som er utdannet før 2014, nå ikke er «utdannet» lenger. Jeg lurer litt på logikken til statsråden og regjeringa, hvorfor de mener det er viktigere å avskilte lærere med utdanning, som kanskje har år med realkompetanse, men at det i barnehagene faktisk ikke er så farlig. Jeg har også lyst til å spørre statsråden: Mener han at hvis vi skjerper kravene til hva slags barnefaglig kompetanse vi skal ha i barnehagene, øker det kvaliteten eller ikke?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:49:10]: Flere med barnefaglig kompetanse i barnehagen øker kvaliteten. Det kan det ikke være noen tvil om. Hvis ikke hadde det vært meningsløst for regjeringen å bruke rekordmye penger på å heve kvalitet og utdanne flere. Jeg mener at skolen og barnehagen, selv om begge to er pedagogiske arenaer og begge to er deler av utdanningssystemet vårt, er to vidt forskjellige arenaer. Det er to krav for å komme inn i skolen. Det ene er det generelle lærerkravet, f.eks. at man har pedagogikk. Det andre er kravene til kompetanse i fagene, altså fagfordypning. Det er selvfølgelig ikke et relevant krav i barnehagen. Vi har ikke faglærere i barnehagen. Det skal vi heller ikke ha, for barnehagen er et sted man lærer, men det er ikke og skal ikke bli en skole. Diskusjonen da blir jo om man kan åpne for andre barnefaglige utdannelser enn barnehagelærer. Det er også det den pussige konstellasjonen Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet peker på, altså en realkompetansevurdering i kombinasjon med annen formell pedagogisk utdannelse. Det mener jeg er verdt å se videre på.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:50:26]: Eg la merke til at statsråden tok æra for at det no har blitt fleire barnehagelærar, men det er vel ikkje ein einaste barnehagelærar som er ferdig utdanna sidan regjeringa kom til makta. Det skulle godt gjerast, så kapasitetsaukinga i barnehagesektoren har vel ikkje denne regjeringa noko som helst med å gjere.

Når ein stiller kvalifikasjonskrav i skulen, og ein stiller kvalifikasjonskrav i barnehagen, verkar det som om regjeringa tenkjer to veldig forskjellige ting. Ein kan sjå på det aller verste eksemplet. Minimum 50 pst. er den barnefaglege vurderinga av kor mange barnehagelærarar det skal vere i tillegg til folk med barnefagleg kompetanse. På Træna har 10 pst. av dei tilsette barnehagelærarkompetanse, og eg anar ikkje kor mange som har barnefagleg kompetanse av dei som er der, men antakeleg er det også eit veldig lågt tal. Når statsråden ikkje ønskjer å gå inn på forslaget til SV, kva meiner han at ein bør gjere?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:51:33]: La meg først understreke at jeg har akkurat det samme utgangspunktet når jeg diskuterer formell kompetanse i barnehagen, som jeg har når det gjelder skolen. Det er at barnehagelærer er en profesjon. En profesjon kjennetegnes av at en har fagekspertise og fagkunnskap, at det er inntakskrav for å komme inn, og at de inntakskravene er formelle.

Spørsmålet når man diskuterer, er om andre barnefaglige utdannelser også kan være relevante. Man kan f.eks. ha en person med fem år pedagogikk og 20 års fartstid i skolen. Kan vedkommende da vurderes som kvalifisert som avdelingsleder f.eks. i en gitt situasjon? Det er den type fleksibilitet jeg mener vi kan vurdere hvis man skal skjerpe kravet til antall barnehagelærere. Men det kan ikke være noen tvil om at hvis vi skal ha et skjerpet krav til antall barnehagelærere – som jeg heller ikke har noe imot, jeg mener bare vi må gjøre ting i riktig rekkefølge – må det primært være flere med barnehagelærerutdanning vi er ute etter. Dette kan ikke bli en salderingspost, for å si det sånn.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:52:38]: Forstår eg statsråden rett, er han einig i forslaget, men vil berre vurdere det, eventuelt kome med eit eige forslag på det. Det er kanskje det som er den store forskjellen når det gjeld dette.

Det er noko skremmande over situasjonen vi er i i dag. Eg tenkjer vi kunne hatt eit kjempegodt grunnlag for eit nytt stort barnehageforlik, som denne gongen kunne blitt eit kvalitetsforlik. Når vi får desse grelle forskingsrapportane frå OECD, eller forskinga som er gjord ved Aarhus Universitet, som viser at det er veldig problematisk å ha så låg kompetanse i barnehagen som vi faktisk har, tenkjer eg at vi må begynne å trappe dette opp kraftig. Den nedgangen vi no har sett i talet på dispensasjonar, er altfor liten til å møte den utfordringa. Da er mitt spørsmål: Ser statsråden at det hastar å få på plass auka kvalitet i barnehagen, eller er dette noko ein skal vurdere i framtida?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:53:41]: Jeg er helt enig i at det haster, og derfor har dette vært vår store prioritering. Tidligere år har det vært mest oppmerksomhet mot antallet plasser. Vår store prioritering har vært: Hva slags tilbud får barna når de kommer i barnehagen? Hva slags kvalitet har vi? Derfor bruker vi mer penger på kvalitetsarbeid i barnehagene enn noen gang, altså en økning på 130 mill. kr i forslaget til neste års budsjett. Det er en massiv økning. Hvorfor det? Jo, fordi vi vil at flere skal utdanne seg til barnehagelærere, at flere som har fagbrev, skal ta barnehagelærerutdanning, at flere styrere skal få bedre utdanning, etc. etc.

Diskusjonen her gjelder rett og slett rekkefølgen. Selv om antall manglende barnehagelærere går ned, mangler vi fortsatt rundt 3 500 barnehagelærere. Da mener jeg det er aller viktigst å få dem inn, fylle dagens pedagognorm først. Videre mener jeg at vi skal gi verktøy til kommunene for at de skal klare å få inn flere barnehagelærere, og så må man se på om man skal la papirbestemmelsen følge etter. Men en illusjon om papirbestemmelse først og så ressurser – det mener jeg er gal rekkefølge.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Harberg (H) [10:55:00]: Bare et par kommentarer. For det første har jeg sansen for representanten Skei Grande som påpekte bruken av ordet «voksentetthet», ikke minst etter at jeg har hørt resten av debatten her, der begrepene «barnefaglig kompetanse», «barnehagelærerkompetanse» og «voksentetthet» går om hverandre – alle tre omtales jo til og med sammen med 50 pst. Det viser at vi må bruke litt tid og finne ut hva det er, i tillegg til barnehagelærerutdanningen, som skal telle med her. For forslaget går på 50 pst. barnehagelærerdekning, ikke barnehagefaglig dekning, slik som enkelte har omtalt det nå i replikkordskiftet.

Så et svar på det underlige spørsmålet fra representanten Mandt om hvilke krav som blir stilt når de private barnehagene også får tilskudd fra staten: Det er akkurat de samme kravene som blir stilt til de barnehagene som drives i offentlig regi. Det er akkurat samme krav til innhold, til bemanning – alt sammen behandles akkurat likt. Så hvorfor det skulle stilles andre krav til de ideelle organisasjonene, eller til andre private drivere, enn til de offentlige, synes jeg er litt underlig å forstå. Det er strenge krav, og det er likt for alle.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:56:43]: Eg ønskjer berre å knyte nokre kommentarar til det som representanten Harberg sa i sitt innlegg.

Viss ein les barnehagelova – f.eks. § 2 – når det gjeld innhald: Det er ei utdanning som vi har i Noreg i dag, som har éin funksjon, og det er at ho skal realisere § 2 i barnehagelova. Det er ei utdanning som går på heile breidda i barnehagen: Ho skal leie prosessar, bidra til lek, læring, omsorg osv. – ho skal leie den forma for aktivitetar i barnehagen. Det er kanskje berre i Stortinget at ein snakkar ned barnehagelæraren på den måten og seier at her kan kven som helst med barnefagleg kompetanse gå inn og fylle det rommet. Dette er ei utdanning som er skreddarsydd for barnehageoppdraget spesifikt, til å leie dei prosessane som skal finne stad i barnehagane.

Så kjem spørsmålet: Fortrengjer kravet om minimum 50 pst. annan barnefagleg kompetanse? Det er jo nesten – med respekt å melde – eit merkeleg utgangspunkt at ein seier at ein ved å setje eit minimumskrav om at 50 pst. av dei tilsette skal ha barnehagelærarkompetanse, vil skyve ut folk og tilsette med annan barnefagleg kompetanse. Det er veldig spesielt å påstå det. Ein kan meine at ein skal ha eit minimumskrav om at 50 pst. av dei tilsette skal ha barnehagelærarutdanning, men ein treng jo – herregud – framleis mange andre tilsette i barnehagen. Men dei fleste bør ha kompetanse, aller helst barnefagleg kompetanse.

Eg meiner at Harberg, med eit sånt resonnement som han her har, bør både vere for minimumskravet om at 50 pst. av dei tilsette har barnehagelærarutdanning, og vere opptatt av at resten skal ha barnefagleg kompetanse. Men det han seier, er at han, fordi han er opptatt av annan barnefagleg kompetanse, går imot 50 pst.-kravet. Da synest eg det høyrest ut som skinnargumentasjon.

Øie-utvalet var krystallklart: Viss vi skal skape kvalitativt gode barnehagar, treng vi ei generell heving av all barnefagleg kompetanse i barnehagane. Dei peikar spesielt på barnehagelærarane. Vi må gå bort frå den dispensasjonsordninga som vi har i dag, som blir uthola og utnytta grovt av ulike eigarar rundt omkring i landet. Det må vi få på plass, og det generelle barnefaglege kompetansenivået må bli auka. Da kan ikkje eg skjøne noko anna enn at dei som er opptatt av kompetanse i barnehagen, kan vere med på desse forslaga. Dei kan eventuelt supplere med ulike forslag om barnefagleg kompetanse, men det må kome i tillegg, ikkje stå i vegen for at ein skal kunne støtte minimumskravet om 50 pst.

Sonja Mandt (A) [10:59:57]: Det er jo interessant at det er Harberg som er oppe og forsvarer statsråden, som egentlig svarte veldig dårlig på det jeg spurte om i replikkordskiftet. Mitt spørsmål dreier seg om at det må være ulike krav når det gjelder private barnehager. Vi kan se på den dommen som falt på Nesodden, der åpningstida kan få lov til å være forskjellig. Der det ikke er fellesopptak, kan det tas opp barn med ulike behov. Derfor sier jeg at det må være forskjell på kravene i de private barnehagene i forhold til i de offentlige barnehagene. Så det å bagatellisere et spørsmål der vi spør om hva slags krav som er stilt, når de private barnehagene får tilført såpass mye uten å stille krav om likhet, om det er mulig med likebehandling her, synes jeg er helt på sin plass.

Jeg synes også det er lettvint av statsråden å bagatellisere og skyve over på Arbeiderpartiet at vi ønsker bare planer, men ikke gjennomføringer. Igjen minner jeg om stortingsmeldinga om barnehager, som var både om kvalitet og om plasser – og vi leverte begge deler. Jeg er glad for at den sittende regjeringa følger opp det, for det var jo det som var meninga med det store flertallet som var for den barnehageplanen, så det er jeg fornøyd med. Men ikke kom og si at vi ikke fulgte opp begge deler, for det lå både plasser og kvalitet i meldinga.

Presidenten: Representanten Svein Harberg har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Harberg (H) [11:01:36]: Jeg tror det for de fleste i salen var åpenbart at representanten Fylkesnes ikke kommenterte mitt innlegg. Begrunnelsen som vi ga for ikke å gå for dette nå, var at vi ville se det i en helhet når statsråden og departementet er ferdig med det de driver med. Det er begrunnelsen, ene og alene. Det jeg kommenterte i sted, var at folk her i salen omtalte at nå gikk vi for 50 pst. barnefaglig kompetanse, altså ikke barnehagelærerkompetanse, det har vært uttalt fra denne talerstolen. Det viser hvor viktig det er at vi presiserer at nå er det barnehagelærerkompetanse. Vi har ennå ikke en felles forståelse av hva som er barnefaglig kompetanse. Der må vi gjøre en jobb for å få en felles forståelse, og det tror jeg representanten Fylkesnes er enig i.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.