Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:25:03]: (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for konstruktivt arbeid, og især regjeringsfraksjonen, som har ledet fram til at vi i Stortinget i dag vedtar at alle framtidige fergeanbud på de 113 fylkesfergesambandene i landet skal driftes med nullutslipps- eller lavutslippsferger. Jeg vil takke Arbeiderpartiet for å ha tatt opp saken gjennom å fremme en rekke andre forslag.

Det var den rød-grønne regjeringen som tok initiativ til en utviklingskontrakt for lavutslippsferger som endte opp med at Norled leverte inn anbud basert på en elferge bygget i aluminium på Fjellstrand verft på Omastrand i Hordaland. Vi ba fra regjeringens side om lavutslipp, men innovatørene strakk seg lenger og viste at nullutslipp banket konkurrentene på både utslipp og kostnad.

SV fremmet forslag i fjor høst om at alle framtidige anbud der det var teknisk mulig, skulle være nullutslipp. I vår stemte de store partiene imot, men i mellomtiden fikk Venstre og Kristelig Folkeparti gjennomslag for at det på de 17 statlige riksveisambandene skulle benyttes nullutslipps- og lavutslippsferger. Dessverre benyttet ikke regjeringen anledningen til å stille strenge miljøkrav til Bastøferga slik at vi kunne fått en lavutslipps- eller nullutslippsferge der.

Men i dag er vi samlet om dette felles løftet for nullutslipps- og lavutslippsferger. Det er jeg veldig, veldig glad for at vi har fått et enstemmig storting med på.

Jeg hadde samtaler med rederi og verft da jeg fikk muligheten til å besøke Omastrand i Hordaland. Der kommer det fram interessante opplysninger. Investeringskostnadene er høyere for nullutslippsferger, men driftskostnadene for en elferge er 85 pst. lavere enn for ordinære dieselferger. Derfor vil jeg understreke behovet for lange anbud. Er anbudene korte, vil nedbetalte dieselferger vinne. Er de lange, vil ferger med lave driftskostnader vinne, på tross av at det må foretas investeringer.

DNV GL har utarbeidet en rapport for Energi Norge som anslår at 52 fergesamband kan elektrifiseres. Mange er det stor lønnsomhet ved, andre trenger støtte for å oppgradere nett. Bellona og Siemens’ rapport anslår at syv av ti av fergene kan elektrifiseres.

Det er uansett klart for alle i komiteen at potensialet for nullutslippsteknologi og sårt tiltrengte arbeidsplasser i verftsnæringen er noe vi må se i sammenheng. Batteriprisene faller. Desto flere ferger vi får bygget, desto lavere blir kostnadene. Det er også viktig for verftsindustrien å fylle ordrebøkene god tid i forveien. Derfor ber Stortinget regjeringen om å sikre en forsering av anbudene så det blir tid nok til utbygging.

Forslaget vi i dag vedtar, handler ikke bare om ferger. Pålegget vi kommer med til regjeringen, gjelder også rutebåter. Vi korrigerer også regjeringens kurs gjennom å slå fast at naturgass ikke er å regne som lavutslippsteknologi.

Jeg vil understreke at dette er en sak som ikke bare dreier seg om nybygging av ferger. Det vil òg være betydelig med ombygging av ferger i den eksisterende flåten, og fordi komiteen slår fast at det skal stilles strenge krav til lokale utslipp.

I den anledning vil komiteen understreke at ordningen med NO_x-fond må videreføres. For egen del vil jeg gjerne understreke overfor regjeringen at det haster å få en avklaring på dette sånn at rederier vet at de kan søke NO_x-fondet, og at NO_x-fondet har anledning til å innvilge søknader. Jeg håper komiteen får muligheten til å komme tilbake igjen til dette i forbindelse med budsjettet.

Det forurenses med 3,3 millioner tonn CO₂ i innenlands skipsfart. 400 000 er fra fergedrift, og 1,7 millioner kommer fra øvrig nærskipsfart og rutebåter. Derfor er det et viktig vedtak Stortinget fatter i dag, når komiteen ber regjeringen komme tilbake med en sak om hvordan fremme lavutslipps- og nullutslippsteknologi i nærskipsfarten.

Det var en utviklingskontrakt som startet hele elfergeballet. Utviklingskontrakt på hydrogenferger og andre nullutslippsferger er noe komiteen ønsker seg, og som jeg håper at samferdselsministeren kan svare at han kommer til å følge opp i nær framtid.

Jeg vil bare avslutte med å si tusen takk til Fjellstrand og Norled som turte å satse og dermed bringe norsk verftsindustri og verdens skipsfart ett skritt videre i retning av det fossilfrie samfunnet. Jeg håper Fjellstrand verft får flere oppdrag i året som kommer. Desto raskere regjeringen gjør jobben med å stille krav overfor fylkeskommunene, desto raskere vil oppdrag kunne tikke inn.

Jeg vil i tillegg ta opp det mindretallsforslaget som vi er medforslagsstillere til.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har tatt opp det forslaget han refererte til.

Terje Aasland (A) [12:29:53]: Aller først har jeg lyst til å understreke det saksordføreren sa, at det er veldig bra at Stortinget samlet sett slutter seg til tanken om hvordan framtiden knyttet til ferger, rutebåter og for så vidt også nærskipsfarten skal utvikle seg i en retning av null- og lavutslippsteknologi. Slik sett er komiteen samlet om dette teknologiprinsippet.

Men saken i utgangspunktet – slik som den også var fremmet – handler om mer enn bare prinsippene. Det er riktig som saksordføreren sa: Forslaget ble fremmet etter en inspirasjon av det som rapporten til DNV-GL, utarbeidet av Energi Norge, faktisk inneholdt, muligheten for at 52 fergestrekninger i Norge kan elektrifiseres. Det var det ene siden, med klimamulighetene og teknologimulighetene og det som ligger i det sporet. Det andre, som også var i tilknytning til den rapporten, og som er en nerve i tiden, er den ledige kapasiteten i den maritime næringen vår. Der vet vi at ordrebøkene er totalt tomme.

Derfor var også noe av motivasjonen bak forslaget for det første å rydde oppi teknologien, føre teknologisporet videre og få en bedre klimaplassering og mer klimariktige løsninger i denne formen for skipsfart. Men det andre var å utnytte den ledige kapasiteten som er ved verftene i dag, og den ledige kapasitet i kompetansemiljøene. Det siste har ikke komiteen etter vår vurdering i tilstrekkelig grad grepet fatt i. Det synes jeg er litt synd, for det er nå mulighetene ligger der til å forsere en del anbud, bygge en del nye ferger eller bygge om, nettopp for å få i gang aktivitet nå i en lavkonjunkturtid. Innenfor noe av det som er juvelen, kanskje, i norsk næringsliv og kompetansemiljø, nettopp maritim sektor, står vi reelt sett i fare for å miste verdifull kompetanse og handlekraft for å møte framtiden og ikke minst finne de gode teknologiske løsningene. .

Hvorfor slutter ikke flertallet i tilstrekkelig grad opp om det? Vi sier i vårt forslag at det er helt vesentlig at anbudene framskyndes i tid. Jeg synes innstillingen og flertallet er for svake på det. De har riktignok laget en formulering som sier at fergeanbud utlyses så tidlig som mulig uten at en avslutter allerede inngåtte kontrakter. Her burde det vært litt motsatt fortegn, slik at man aktivt stimulerte til at kontrakter og anbud burde lyses ut tidligere.

Det andre elementet som ikke er sterkt nok i innstillingen, gjelder forholdet til dem som skal motta den inspirasjonen. Da er det ingen tvil om at de som sitter som hovedeiere i ferger og rutebåter rundt omkring, er fylkeskommunene og til dels kommunene. Men når ikke kommunene eller fylkeskommunene får tilstrekkelige garantier fra Stortinget om at nettopp de merkostnadene som saksordføreren peker på, kan kvitteres ut fra statens hånd, i en tid hvor staten virkelig trenger den aktiviteten, så vegrer de seg selvfølgelig for å gå videre. En ender opp med at de kanskje avventer situasjonen såpass lenge at løpet langt på vei er kjørt, eller en har mistet verdifull kompetanse i næringen. Det er utvilsomt en innstilling som er for svak på det området.

Til slutt: Vi mener bestemt av alle erfaringer fra andre typer næringer at det nå er riktig å være tydelige på at en får standardkontrakter og et fastlagt system for denne type anskaffelser. Det er heller ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt i innstillingen.

Så i sum: Vi er enige om mye, enige om teknologisporet, enige om mulighetene som ligger der, men jeg tror dessverre at vi etter oppsummeringen må erkjenne at virkemidlene og den faktiske forpliktelsen fra Stortinget for å få gjennomført noe, er for svak. Det er senest bekreftet siden saksordføreren rister på hodet av innkjøpsansvarlige både i Hordaland fylkeskommune og i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Det må forpliktelser til, og det er en unik tidsmulighet. Vi har ikke hatt så høy arbeidsledighet siden 1990-tallet. Det er i all hovedsak innenfor maritim sektor og petroleumsindustrien med verdifull kompetanse for å løse disse oppgavene, hvor ledigheten er størst og ordrebøkene tomme. Vi kunne gjort enda mer enn det vi gjorde. Vi kunne fulgt opp sporet som saksordføreren ivret for i forrige sak, nettopp å bidra med de statlige pengene.

Presidenten: Tiden er ute, men representanten skal få lov til å ta opp forslagene nr. 1–7.

Terje Aasland (A) (fra salen): Ja, det vil jeg gjerne.

Presidenten: Da har representanten Terje Aasland tatt opp forslagene nr. 1–7.

Nikolai Astrup (H) [12:35:19]: Verdens land er nå samlet i Paris for å bidra til en løsning på de globale klimautfordringene. Norge reiser til Paris med betydelige bidrag til den internasjonale dugnaden for å redusere utslippene globalt, men Norge reiser også til Paris med store ambisjoner om å redusere utslipp her hjemme. I samarbeid med EU skal Norge redusere utslippene med 40 pst. innen 2030. Dette innebærer bl.a. at Norge må gjennomføre store utslippsreduksjoner i transportsektoren, og regjeringen og samarbeidspartiene er godt i gang med en rekke tiltak som vil bidra til dette.

Det satses nå mer på jernbane, gang- og sykkelstier og kollektivtrafikk i de store byene enn noen gang før. Det er tiltak som over tid vil gi god effekt og gjøre det enklere å la bilen stå på både korte og lange reiser. Avgiftsfordelene for elbiler er forlenget, og det vil nå bli gjennomført endringer i bilavgiftene som vektlegger miljøet langt sterkere enn tidligere. Omsetningskravet for biodrivstoff økes til 7 pst., opp fra 3,5 pst. da regjeringen tiltrådte. Biodrivstoff er nå fritatt for veibruksavgift, og det er innført veibruksavgift på fossil gass. Dette har vært utslagsgivende for at spaden nå er stukket i jorden på det som skal bli Europas største biogassanlegg på Skogn. Regjeringen og samarbeidspartiene er også enige om å satse mer på ladeinfrastruktur for elbiler og fartøyer bl.a. gjennom redusert elavgift for skip og ladeinstallasjoner, og det vil komme en egen hydrogenstrategi i energimeldingen som legges frem i 2016.

Maritim sektor står for store utslipp i Norge. Kystfiskeflåten alene forbruker om lag 400 millioner liter diesel i året, og ferjer, rutebåter, offshorefartøyer og andre større skip bidrar betydelig både til utslipp av klimagasser og lokal forurensning. Regjeringen varslet i vinter derfor at grønn skipsfart vil være et av hovedsatsingsområdene for å redusere utslippene. Enova fulgte opp med et eget program for grønn skipsfart og er tilført betydelig med midler for å kunne gjennomføre en satsing.

Omstilling til lav- og nullutslippsteknologi i transportsektoren var et sentralt tema i Sundvolden-erklæringen, og det er gledelig å se at Stortinget har sluttet opp om denne strategien. En satsing i denne sektoren kan både bidra til helt nødvendige utslippsreduksjoner og kan også bidra til arbeid, aktivitet og omstilling i norsk økonomi. Fergeflåten trenger fornyelse, noe som kan sikre mer aktivitet ved norske verft. Norge har generelt et stort potensial for å videreutvikle kompetansen og aktiviteten innenfor miljøvennlig skipsdesign og avanserte teknologiløsninger som bidrar til reduserte utslipp. Et eksempel på at denne satsingen allerede begynner å gi seg utslag i ny aktivitet, er planene om å etablere en fabrikk for å produsere batterier til transportformål i Trondheim.

På de statlige riksveifergene vil det bli null- og lavutslippsløsninger på alle nye anbud fremover. Statens vegvesen er godt i gang med dette arbeidet, og to nye anbud er utlyst med krav til dette. I fylkeskommunal sektor vil regjeringen nå vurdere hvilke tiltak som må iverksettes for at også disse fergestrekningene blir trafikkert med null- og lavutslippsløsninger ved nye anbud og på ruter i egen regi. Vi har et bredt virkemiddelapparat tilgjengelig, og det er viktig at dette avstemmes, slik at vi får det resultatet vi ønsker. Erfaringen fra elfergen «Ampere» viser at økonomien i null- og lavutslippsløsninger kan være god. Elmotorer er effektive og billige i drift sammenlignet med forbrenningsmotorer. Eldrift passer imidlertid ikke overalt, og både hydrogen, biogass og annet bærekraftig biodrivstoff er aktuelt å benytte. Det er avgjørende at nye fergeanbud utlyses så tidlig som mulig for å sikre god tid for alle aktører til å planlegge innfasing av null- og lavutslippsløsninger og bygging av nye ferger der det er aktuelt.

Så til representanten Aaslands innlegg: Det er oppsiktsvekkende at en representant fra Arbeiderpartiet mener at vi skal terminere kontrakter som ikke er løpt ut, med den betydelige kostnad det vil medføre, istedenfor rett og slett å fornye kravene til teknologi eller fase inn ny teknologi når anbudene løper ut. Når representanten Aasland mener at regjeringen og komitéflertallet ikke ønsker å satse sterkt nok, mener jeg det er en svært uheldig politikk fra Arbeiderpartiets side, og veldig oppsiktsvekkende at de foreslår.

Sosialistisk Venstreparti foreslo i helgen at vi burde lage et eget klimaforlik for transportsektoren. Jeg mener de blå-grønne partiene allerede er godt i gang med omstillingen til null- og lavutslippsløsninger i transportsektoren. Veldig mye av det samarbeidspartiene nå gjennomfører, foreslo vi allerede da klimaforliket ble forhandlet frem i 2012. Den gang ville de røde partiene ikke være med på vårt høye ambisjonsnivå. Det er gledelig at de nå har snudd og støtter opp om samarbeidspartienes politikk for utslippsreduksjoner i transportsektoren.

La meg til slutt få takke saksordføreren for et godt samarbeid om denne saken.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:40:15]: Dette representantforslaget inneheld forslag som Høgre–Framstegsparti-regjeringa allereie i si regjeringserklæring for meir enn to år sidan slo fast:

«Regjeringen vil utarbeide krav om at alle nye offentlige kjøretøy, og alle nye drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog, benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette.»

Dette blei òg slått fast gjennom Stortingets oppmodingsvedtak hausten 2014.

Bakgrunnen er klimaforliket, der målet er at norske utslepp av klimagassar skal reduserast til 45–47 millionar tonn i 2020. I 2014 var norske utslepp på 53,8 millionar tonn. Dei nasjonale utsleppa frå transportsektoren utgjer om lag ein tredjedel av norske utslepp, og skal måla i klimaforliket bli nådde, er utsleppskutt i transportsektoren viktig for å nå eit slikt nivå.

Vidare har Stortinget avgjort at Noreg skal ta på seg ei felles forplikting saman med EU om minst 40 pst. utsleppsreduksjon i 2030. I dette målet inngår reduksjonar i ikkje-kvotepliktig sektor på opp mot 40 pst. som sjølvstendige mål, der reduksjonar frå transportsektoren som nemnt er avgjerande for å nå dette målet. I stortingsmeldinga om utsleppsreduksjonar er miljøvenleg skipsfart eit av fem innsatsområde.

Lat meg berre understreke det offentleges innkjøpsansvar, der ein kan setje krav til kvalitet og miljø. Det offentlege – stat, fylke og kommunar – som storbestillar av transporttenester, bør gå føre og leggje inn i sine anbod krav om låg- og nullutslepp der det er mogleg, bl.a. med Enova som aktiv samarbeidspartnar. Ferja «Ampere», levert av Fjellstrand verft, er eit pilotprosjekt innan eldrift som er svært spennande og vil danne mal for fleire ferjestrekk i framtida.

Lat meg nytte denne anledninga til å rose ferjereiarlaget MRF, som lenge før insitamenta lokka dei til det, valde å investere i lågutsleppsteknologi, nemleg ferja «Glutra», som går på gass og har gjort det sidan den blei levert i 2000. Same reiarlag, då med reiarnamnet Fjord1, bygde seinare fem gassferjer, som går i E39 mellom Stavanger og Bergen og tre i Romsdalsfjorden.

Som statsråden skriv i sitt brev, er det i dag 13 LNG-ferjer i drift.

I den samanheng er det òg viktig å peike på NO_X-fondet som ein svært viktig medspelar for å få på plass desse lågutsleppsfartøya.

Ved overgang frå diesel til naturgass som drivstoff, blir NO_X-utslepp reduserte med ca. 90 pst. Praktisk talt alle utslepp av partiklar, som røyk og sot, blir fjerna og alle utslepp av svovel. Vidare vil CO₂-utsleppet bli redusert med 25 pst.

Fjord1 blir òg verdas første ferjeselskap som nyttar biodrivstoff av HVO-typen til framdrift av ferjer, og det blir sett i gang frå årsskiftet 2016, etter krav frå oppdragsgjevar. Så det er all grunn til å rose dei som går føre, og det har Fjord1 gjort i mange år.

Når kravet i framtida blir nullutslepp, vil teknologien knytt til hydrogen etter mi meining òg kunne bli løysinga, ved sida av eldrift, som er aktuelt på kortare strekningar. Hydrogen vil kunne supplere elektrisitet som energiberar, og føregangslandet Japan har allereie peikt på hydrogenets betyding – ikkje berre i transport, men òg i stasjonær energiforsyning, for å frikople energiproduksjon og klimagassutslepp. Spesielt i Noreg vil hydrogen kunne spele ei viktig rolle i ulike samanhengar i energisystemet. Eksempelvis kan vindparkar i prinsippet bli regulerbare gjennom produksjon av hydrogen, og det må vere interessant der ein har avgrensa moglegheit til nettilknyting.

Teknologiutvikling gjennom Forskningsrådets program ENERGIX og Transport 2025, pluss Enovas satsing, vil etter mi meining vere eit kraftfullt verktøy for å få på plass framtidige energiløysingar med låg- eller nullutsleppsteknologi, og viser at dagens regjering tar dette på alvor. Utviklinga skjer raskt, så dei om lag 200 ferjene som i dag trafikkerer fylkes- og riksvegsamband, vil om få år, gjennom samarbeid med eit framoverlent næringsliv, framstå som lysande eksempel på tenester utførte med tekniske løysingar som representerer lågutsleppssamfunnet vi alle speidar mot i dag.

For nærskipsfarten er det òg på veg til å bli etablert eit gebyr- og avgiftsregime som premierer dei som har dei innovative og miljøvenlege løysingane, med lågare los- og hamneavgifter som påskjøner fartøy med låge utslepp.

Heilt til slutt, sjølv om det ikkje er tema i denne saka: Omlegginga av bilavgifter er òg slik no at kommunane bør kunne sjå på bilparken sin og sørgje for å bestille hybrid eller batteridrivne bilar som sitt bidrag til lågutsleppssamfunnet.

Vi er samla om dette viktige tiltaket, og det viser at oppmodingar baserte på miljøteknologi raskt blir tatt opp av reiarlag og verft. Som vi veit, og som er nemnt også av andre her, er det ledig verftskapasitet som er klar for denne typen oppdrag.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:45:34]: Det er positivt at en samlet komité står bak de fleste av vedtakspunktene i denne viktige saken. Næringsminister Monica Mæland la tidligere i år fram regjeringas maritime strategi, der regjeringa er tydelig på omlegging til bruk av mer miljøvennlig drivstoff for å løse skipsfartens miljøutfordringer. Skipsfarten skal gjennomføre betydelige reduksjoner i klimagassutslipp og luftforurensing.

Dokument 8-forslaget vi i dag behandler, er godt mottatt både i maritim sektor og hos dem som har uttalt seg fra klima- og miljøsida. Ja, det skulle bare mangle. Denne saken er en konkret oppfølging av innsatsområdet i klimamålmeldinga Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU. Det å benytte nullutslippsteknologi vil være ett av flere bidrag til å kutte utslippene i transportsektoren. Norge med sine 130 norske fergesamband – der 52 av disse kan elektrifiseres – har en unik mulighet til å vise ansvar for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor. Dersom alle de 52 strekningene – og det er lov til å tenke stort – blir erstattet med elferger, vil det kutte 40 pst. av utslippene fra alle innenlandske ferger. Det må være målet.

Det er mange fergeanbud som går ut i årene som kommer. Mange av disse fergene er 30–50 år gamle. Selv kommer jeg fra fergefylket Møre og Romsdal, og her vil ikke mindre enn åtte strekninger være lønnsomme for elferger.

I en tid med mange permitterte og arbeidsledige i maritim sektor gir dette nye muligheter og et håp framover. Dette vil gi sårt tiltrengte arbeidsplasser til en næring som på mange steder ligger så å si nede på grunn av oljekrisen. Vedtakene vi gjør i dag, er et viktig signal til fergerederiene og dem som setter ut anbud. Dette er positivt både som motkonjunkturtiltak og ikke minst ut fra miljøhensyn.

Jeg kunne gjerne snakket lenge om alle punktene i vedtakene som vi skal fatte i dag, men vil løfte fram viktigheten av III. Her ber vi regjeringa vurdere om det er nødvendig å innføre egne tilskuddsordninger rettet mot fylkeskommunen eller ytterligere forsterke eksisterende ordninger for bruk av ny teknologi i offentlige anbud. Ja, en slik grønn omlegging kan medføre økte kostnader for fylkeskommunen, og det er viktig med forutsigbarhet. Derfor er det positivt at Enova allerede i dag støtter omlegging til lav- og nullutslipps ferge- og rutebåttrafikk. Dette er en viktig prioritering framover.

Det er også viktig å stille krav til næringa. Det er slik innovasjon videreutvikles, og målet må være at også her vil Norge være verdensledende.

Det skal bli interessant å få tilbake denne saken med regjeringas vurderinger. Komiteen har fremmet ti viktige punkter og gitt klare signaler ikke minst med bakgrunn i regjeringas egen maritime strategi og de forventingene komiteen har.

Marit Arnstad (Sp) [12:49:35]: Det er veldig positivt at et samlet storting i dag vil stå sammen om så mange romertall som angår utvikling av nullutslippsteknologien i fergetransporten. Da blir jeg litt overrasket over at både Arbeiderpartiet og Høyre velger en så splittende retorikk i en sak der vi står sammen om så mye som det vi gjør i denne saken.

Jeg tenkte jeg skulle gi anerkjennelse til Arbeiderpartiet, som fremmet representantforslaget, til regjeringspartiene som har blitt med på så mange av forslagene og dermed skaper et solid grunnlag for den oppfølgingen som må skje, og til saksordføreren for den store jobben han har gjort nettopp for å klare å samle komiteen. Det synes jeg er svært viktig i en sak som angår transportsektoren – en av de avgjørende sektorene når det gjelder utslippsreduksjoner nasjonalt i årene framover.

Isteden opplever vi på en måte at folk kommer med en litt snever retorikk. Representanten Astrup, f.eks., bruker tida på å snakke om det de blå-grønne eventuelt gjør, og at de er godt i gang. Og ja, det er de på mange områder – med f.eks. en flyseteavgift som svært få av partiene vil vedkjenne seg nå i ettertid. Men kan vi ikke bruke denne saken og denne debatten til faktisk å drøfte det som samler, istedenfor til den typen retorikk som representanten Astrup kom med, og som jeg også – i og for seg – bidro litt til akkurat her og nå?

Det som er viktig, er jo at komiteen står sammen om til sammen ni forslag til romertallsvedtak, noe som gir klare forpliktelser til oppfølging når det gjelder nullutslippsteknologi i fergetransporten. Det er viktig, som jeg sier, når det gjelder utslipp, men det er også viktig fordi vi da peker på at våre maritime miljøer, som er innovative og har sterke samarbeidstradisjoner, kan bidra til å skape ny teknologi og dermed også være en del av løsningen i klimaspørsmålene.

Uansett hva som blir resultatet av klimaforhandlingene i Paris, kommer vi til å stå overfor store krav om utslippsreduksjoner i transportsektoren, en sektor som representerer en tredjedel av utslippene i Norge utenfor kvotepliktig sektor, og som derfor er avgjørende for at vi skal nå de målene vi har satt oss. Da synes jeg det er bra at vi har samlet oss om de forslagene som vi står sammen om i dag. Jeg synes også det er bra fordi vi ser at det er tøft for mange virksomheter i oljerelaterte næringer akkurat nå, og disse diskusjonene vi har omkring nullutslipp i fergetransporten, er også en diskusjon om verktøy som man kan bruke for å avhjelpe den situasjonen og å omstille en del av den.

En rekke av forslagene står vi sammen om. Så er det ett av forslagene som jeg nok tror vil være viktigere enn mange av de andre. Det er hva man gjør overfor fylker og kommuner, for det er i stor grad der det vil være en utfordring når det gjelder bruken av offentlige innkjøp og anbud. Det er uten tvil et veldig viktig verktøy, særlig med tanke på fylkeskommunene, men vi må også der ta i betraktning en del av de merkostnadene som et krav om nullutslipp kan føre til. Derfor er Senterpartiet med på et forslag, sammen med Arbeiderpartiet, om at det må etableres en tilskuddsordning rettet mot fylkeskommunene for bruk av ny teknologi når de kravene kommer, slik at merkostnader blir dekket.

I sum mener jeg at det er svært positivt at man ser en bred enighet mellom partiene på et område der det ofte er stor avstand. Det lover godt. Det lover godt for de stegene som må komme etter klimatoppmøtet i Paris, nemlig en prosess der vi definerer klarere og tydeligere hvordan, hvor mye og i hvilke sektorer vi skal kutte nasjonalt. Etter Senterpartiets syn er det den overgangen til en målrettet konkret og praktisk politikk som er viktig, og vi ser det Dokument 8-forslaget vi i dag behandler, som et første steg mot det, og som et veldig positivt steg overfor en viktig sektor.

Så kunne jeg også ha nevnt et par av de enkelte forslagene. Jeg skal bare nevne en ting, nemlig at elferger også på mange måter og mange plasser vil kreve et forsterket strømnett. Så noe vi også må være oppmerksom på når det nå stilles nye krav, er at vi sørger for at vi har en infrastruktur som gjør det mulig nettopp å utvikle denne sektoren basert på el og fornybar energi.

Ola Elvestuen (V) [12:54:44]: (komiteens leder): Vi skal redusere våre utslipp med 40 pst. fram mot 2030, og alle vet at en stor del av det må tas innenfor transportsektoren. Om det blir akkurat 40 pst., eller oppunder, får vi se på forhandlingene med EU. Men det Norge nå gjør innenfor transportsektoren, vil også – utover egne reduksjoner – kunne få betydning langt utover landets egne grenser. For nå stiller vi oss i front – én ting er den teknologiutviklingen som vi også legger opp til i denne saken, innenfor maritim sektor, men en annen ting er det som gjelder rammebetingelser for nullutslipp også på andre områder innenfor transportsektoren. Det som er gjort de siste årene – denne perioden – er at vi nå har fått vedtak om at det skal være nullutslipp i kollektivtrafikken innen 2025. Vi gir anledning til å stille miljøkrav til drosjer – den saken kommer snart tilbake til Stortinget. Vi lar byene få stille krav til nullutslipp og miljøtiltak innenfor miljøsoner – det er det vedtak om. Vi har fjernet veibruksavgiften på biodrivstoff, biogass gjøres konkurransedyktig, og vi har incentivordninger for nullutslippskjøretøy, elbiler, som ingen andre land er i nærheten av. Det Norge gjør, er noe som kan ha mye større betydning enn akkurat de utslippsreduksjonene vi får til her.

I denne saken dreier det seg om å gå videre i forhold til nullutslipps- og lavutslippsferjer. Det er gledelig at det er enstemmighet, det er jo slik at partiene på Stortinget nærmest kappes litt om hvor mange vedtak vi skal ha. Etter de forrige budsjettforhandlingene, i fjor, vedtok vi nullutslipps- og lavutslippsferjer på riksveinettet, og det er statsråden godt i gang med å implementere. I denne saken handler det først og fremst om å stille de samme kravene overfor fylkeskommunene og kommunene.

Jeg er enig i innvendingen fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, det er klart at du må se på tiltak og hvilket samarbeid staten skal ha med fylkene og kommunene for å få det til. Men det er ikke noe annerledes enn de kravene man stiller om å få til nullutslipp ellers innenfor kollektivtrafikken. Det kommer til å bli dyrere når du skal ha innført lavutslipps- og nullutslippsteknologi, og da må vi finne gode støtteordninger og gode samarbeidsløsninger for å få det til, akkurat som vi har belønningsordninger på kollektivtrafikken for øvrig, der det også blir dyrere å nå miljømålene framover. Så jeg synes det er litt underlig at man ikke er med på komiteens innstilling til vedtak når det gjelder VIII. Det forslaget er egentlig det mest avgjørende nettopp for både å gi en bestilling til regjeringen og å gi en tydelig føring inn om at vi skal ha lavutslipp og nullutslipp – og ikke bare på ferjene. Også hurtigbåtene er nevnt som en viktig del av forslaget.

Ellers gir vi tydelige føringer når det gjelder nærskipsflåten. Er det et felt hvor vi virkelig kan ha en teknologiutvikling – det er bra for norsk verftsindustri og norsk maritim sektor – er det innenfor nærskipsflåten, hvor vi trenger en utskiftning, og vi trenger en nasjonal ledelse for å få det til.

Hele denne saken handler i veldig stor grad om å få ned utslipp. Det handler om å ligge i front internasjonalt, men det er i høyeste grad også et felt hvor vi kan støtte opp under en norsk næringsutvikling innenfor maritim sektor, der vi kan ligge helt i front.

Så et par mindre ting, holdt jeg på å si, men det er jo ikke det. Det ene er det komiteen fastslår, at naturgass ikke er å anse som en lavutslippsteknologi, vi må ha større ambisjoner enn bare å gå over til naturgass. Jeg er helt enig med representanten Oskar J. Grimstad i at det interessante er hydrogen, hvilke muligheter en har også for produksjon, og for å ta i bruk hydrogen også innenfor maritim sektor.

Vi har også et punkt her hvor vi ønsker å se på å redusere elavgiften overfor skip som er i næring. Jeg er glad for at i den budsjettavtalen som er inngått mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti, er det tatt opp, og komiteen vil få mulighet til å se på det igjen. Og helt til slutt også til enigheten i budsjettavtalen der det fastslås at

«alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette. Krav og tiltak skal være på plass innen 1. januar 2017.»

Nå tar Stortinget store steg i riktig retning.

Rasmus Hansson (MDG) [13:00:13]: I denne saken synes jeg både forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet, saksordfører Eidsvoll Holmås og regjeringen har gitt et godt bidrag. Vi får nå et bredt flertall i Stortinget for å løfte ambisjonsnivået til dels betydelig på ikke bare feltet nullutslippsferger, men mer til. Selv om partiene har valgt å støtte litt forskjellige sett med forslag, og til tross for den diskusjonen vi til en viss grad har hatt om det her i salen, er det betydelig enighet om de viktige hovedtrekkene. Det gjelder de konkrete tiltakene for nullutslippsferger, men det gjelder også overordnede visjoner for transportsektoren.

Det er verdt å merke seg at en samlet komité, kanskje i et litt euforisk øyeblikk, har blitt enig om å slå fast at «det må innføres en nullutslippsvisjon for transportsektoren i Norge» og «Norge må være ledende på å ta i bruk ny teknologi som reduserer utslipp i transportsektoren». Det at Stortinget nå slår fast at vi skal ha en nullutslippsvisjon for transportsektoren i Norge, må bety at tiltakspakker tilsvarende den vi vedtar for nullutslippsferger i dag, også må komme på plass når det gjelder annen type skipsfart, når det gjelder veitransport, anleggsmaskiner og selvfølgelig – noe annet som er populært nå for tida – luftfart.

Det er veldig positivt at Stortinget kommer på banen med denne typen visjoner, for det betyr at Stortinget følger opp, i hvert fall i ord, det ambisiøse nivået som nå begynner å bli vedtatt klimapolitisk i mange kommuner. I Oslo og Trondheim, f.eks., har en nå vedtatt klimamål som i praksis betyr at nullutslippsvisjonen for transportsektoren skal bli virkelighet innen 2030. Det er nettopp det å vedta en offensiv politikk for nullutslippsløsninger i fergetransporten som hindrer at vi binder oss til forurensende teknologi i mange år framover, og derfor er tidsaspektet ved dette veldig viktig. Det vi vedtar, sender et tydelig signal til fylkene, og dette er et saksfelt der mange investeringsbeslutninger skal tas i løpet av kort tid. Derfor er det også viktig at regjeringen følger opp disse vedtakene på en rask og effektiv måte, sånn at fylkeskommunene og andre aktører får den forutsigbarheten de trenger for å ta det spranget som de nå blir bedt om, til mer miljøvennlige løsninger.

Mange kommer til å følge etterlevelsen av disse vedtakene nøye i tida framover, både i næringslivet og i fylker og kommuner langs hele kysten.

I denne saken har vi valgt å støtte et litt uvanlig flertall bestående av alt fra Fremskrittspartiet og SV til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med unntak av forslaget om å innføre et større program for teknologiutvikling innenfor lav- og nullutslippsteknologi, hvor vi står sammen med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Vi ser at de øvrige forslagene fra Arbeiderpartiet, som vi ikke stemmer for, på enkelte punkter har en mer forpliktende formulering, men vi synes at behovet for et samlet, bredt og forutsigbart flertall bak denne innstillingen var så stort at vi altså støtter flertallet. Vi oppfatter dessuten i denne saken regjeringens samarbeidsvilje som såpass forpliktende at vi tror på at Fremskrittspartiet og Høyre kommer til å brette opp ermene og ta de grepene som trengs i denne saken.

Vi ser fram til fortsettelsen av et spennende samarbeid om nullutslippsvisjonen, ikke bare for fergetrafikken, men for norsk transportsektor.

Så vil jeg til slutt minne om at enkelte fylkeskommuner akkurat nå er i en situasjon hvor de opplever usikkerhet knyttet til NO_x-fondets muligheter til å gi støtte til miljøvennlige fergeprosjekter som skal realiseres i perioden 2018–2020. Jeg håper at Stortinget gjennom budsjettprosessen vil bidra til at denne usikkerheten fjernes.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:05:13]: Dette har vært en debatt der de aller fleste uttrykker at en er enig om hvor en vil, og det er bra. Jeg er glad for den støtten som en gir hverandre, og som en gir regjeringen i det arbeidet som til dels allerede er i gang og viser resultater.

Jeg minner om at i regjeringserklæringen står det at

«alle nye offentlige kjøretøy, og alle ny drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog, benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette».

Dette er altså en del av regjeringens strategi, og det at Stortinget på denne måten diskuterer hvordan en skal gjennomføre det, og mange av detaljene rundt det, synes jeg er bra.

Vi ser allerede resultater av dette arbeidet. Når Vegvesenet nå utlyser nytt anbud på Anda–Lote, er kravet om miljøteknologi sentralt. En har sagt at minst en av fergene skal være elferge. På den andre kan man bruke andre teknologier, men lavutslipps- og nullutslippsteknologi stilles altså som krav. Så det er til dels en tendens til å slå inn åpne dører her når en gir inntrykk av at Stortinget må gjøre vedtak for at en skal komme i gang med dette. Det trengs ikke. Men det er godt å få bekreftelsen på at alle vil i samme retning.

Jeg minner om det jeg også har skrevet i brevet til komiteen, at ved utlysning av nye riksvei- og fergesamband gjør Vegvesenet allerede en grundig analyse av sambandets egnethet for nullutslipps- og lavutslippsteknologi, sånn at de kravene stilles i anbudsdokumentene når de blir utlyst. Det er viktig i den sammenheng at anbudene utlyses tidlig, sånn at fergerederiene og verftene har god tid til både å designe båtene og bygge dem og å ha dem på plass innen anbudsperioden begynner. Det gir ingen mening hvis vi skal måtte haste av gårde, sånn at en får venstrehåndsarbeid og det gjerne oppstår forsinkelser. Da gir en ikke den gode saken en fordel.

I denne debatten har det også vært mye diskusjon om fylkesfergesamband. Da minner jeg også om den informasjonen som ble gitt i brevet til komiteen, at Klima- og miljødepartementet allerede har gitt DNV GL i oppdrag å utrede hvordan nullutslippsteknologi kan realiseres for de fylkeskommunale fergesambandene. Så også der er vi i gang med å finne ut hvordan en skal gjøre dette – ikke bare om, men hvordan.

I og med at dette handler om litt mer enn bare fergestrekninger, det handler også om skipsfart, og det handler om verftene, minner jeg om at vi i budsjettet og gjennom arbeidet gjennom Innovasjon Norge har lagt inn en tilskuddsordning for miljøvennlige nybygg innenfor skipsfarten. Det handler om at staten skal være med og ta litt av risikoen, som gjør private redere mer villige til å investere i miljøvennlige bygg.

Vi har også lagt inn en annen ting som skipsfartsnæringen har ønsket lenge uten å ha fått det, nemlig en tilskuddsordning for kondemnering av skip. Dette er ting som jeg husker at dagens regjeringspartier og støttepartier da vi satt i opposisjon, la inn i mange av våre alternative budsjetter uten å få flertall for. Nå er det en del av landets politikk gjennom de fire partienes samarbeid.

Det har også blitt gjort endringer når det gjelder miljøvennlige skip, med lavere avgifter fra statens side. Vi har gjort endringer som gjør det mer attraktivt for nærskipsfarten gjennom farledsbevisordningen og gjennom kutt i losberedskapsavgiften. Det er også tiltak som en har etterlyst lenge, også da dagens fire styrende partier var i opposisjon, uten å ha fått gjennomslag for, men som vi nå får på plass. Og i budsjettet for 2016 ligger det inne at elavgiften skal ha lav sats når en bruker kraft fra land til skip i næringsvirksomhet. Også det gjør at det blir mer attraktivt.

På avgiftssiden, på regelverkssiden og på tilskuddsordningssiden er det altså kommet en rekke grep fra dagens flertall for nettopp å oppnå det som vi diskuterer i denne saken. Derfor er jeg veldig glad for de vedtakene som kommer her, som viser at det er et veldig bredt storting, og et samlet storting i mange saker, som jobber for dette.

Jeg var for et par uker siden i San Fransisco. Der møtte jeg norske maritime gründere, hvis vi kan kalle dem det, og jeg møtte bl.a. Tesla, som har blitt veldig flinke til å lage biler basert på batteri. Det å se hvordan vi kan få til et samarbeid med flinke batteriprodusenter både innenfor kjøretøy med gummihjul og på andre måter, er for meg viktig når vi skal bidra til å videreutvikle skipsfartsnæringen i Norge. Det å ha kontakt med teknologi- og gründermiljøer utenfor landets grenser er en viktig del av det arbeidet.

Så minner jeg aller sist om at leder i WWF, Nina Jensen, som jeg håper noen her har et veldig godt forhold til, i Dagbladet i går sier at regjeringen fortjener ros for de tiltakene regjeringen har satt i gang, spesielt innenfor transport og fornybar energi.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) [13:10:31]: Noe av bakteppet for forslaget er at man ønsker å utnytte et tidsvindu, nettopp for å materialisere en del av de ordene som over noe tid har vært spilt inn når det gjelder utvikling og konkret arbeid ved verftene. Med bakgrunn i det som tidligere er vedtatt, og det som nå blir vedtatt: Kan statsråden redegjøre litt for Stortinget for hvordan man ser for seg at man eventuelt kunne satt mer fart i anbudsprosessene, hvordan man kunne fått mer fart i bestillingen av nye skip – utover det som allerede er sagt? Hvordan vil han egentlig utnytte situasjonen som nå er der? Jeg tror vel, og håper i hvert fall, at statsråden er enig i at det er grunn til bekymring over den situasjonen norsk maritim næring nå befinner seg i, og at man kanskje på veldig kort tid mister verdifull kompetanse hvis ikke noe gjøres.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:11:35]: Bekymringen over situasjonen på verftene og i maritim industri har vi kommunisert lenge. Det var derfor vi også la fram en grønn maritim strategi – nettopp for å vise hvordan en kan sikre jobb til flere nordmenn på skipene, for å sikre at norske verft utvikler seg, og at norske rederier utvikler seg. Det å sikre nettolønnsordningen bedre vilkår har vært noe vi har kjempet for lenge, og som vi nå begynner å få gjennomslag for. En har fått forbedringer i nettolønnsordningen for første gang på mange, mange år.

Vi la også i inn vår tiltakspakke, som vi presenterte før budsjettet ble framlagt, at vi skulle intensivere arbeidet med vedlikehold på Kystvaktens skip, vi skulle framskynde arbeidet med forskningsskip, framskynde arbeidet med Kystverkets båter, nettopp for å skape aktivitet. Det å snakke om at dagens utfordringer på verftene skal løses ved at en skal bygge nye skip i mange år fram i tid, skaper ingen arbeidsplasser nå. Det skapes arbeidsplasser på designkontorene, men ikke for dem som rammes av lav aktivitet. Det er viktig å ta de grepene som får … (presidenten avbryter).

Presidenten: Aasland – til replikk nummer to.

Terje Aasland (A) [13:12:42]: Det er mange ord som i utgangspunktet er positive inn mot næringen, inn mot teknologien og inn mot det å materialisere en del av det som er mulighetene til norsk maritim kompetanse. Allikevel – til tross for alle de ordene som blir sagt – er bekymringen like stor. Forstår statsråden det, og hva vil statsråden nå gjøre konkret av tiltak for å redusere bekymringen langs norskekysten, som øker for hver dag? Det handler om sysselsetting av ingeniører, det handler om designermiljøer, og det handler om dem som jobber direkte med stål ute på verftene og monterer båtene. Hvordan vil aktiviteten igjen ta seg opp? Hva vil statsråden gjøre? Det er greit å få vite.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:13:30]: Jeg nevnte ikke bare ord, jeg refererte til mange forslag som faktisk er fremmet av regjeringen, både i endringer i avgiftssystemet, i bedre tilskuddsordninger og i regelendringer. Det er konkrete ting.

Det som jeg savner, er å se hvordan Arbeiderpartiet responderer på dette. Så langt er det jeg har sett, en tilskuddsordning på 50 mill. kr. Alle vet at det er et symbolsk beløp som ikke ville ha generert en eneste ferjekontrakt på kort sikt.

Samtidig har vi, da vi utlyste Anda–Lote – noe som burde vært kjent allerede før Arbeiderpartiet fremmet sitt forslag, selv om de ikke refererer til det i det hele tatt – sagt at det skal bygges flere nye ferjer på nye strekninger. Anda–Lote har altså én ferje i dag, det skal være to nye ferjer der. Vi har sagt at over Bjørnafjorden og over Boknafjorden skal det være fem–seks ferjer som trafikkerer i framtiden, mot tre–fire i dag. Alt dette vil generere nye kontrakter. Det skjer mye konkret. Det som er viktig for å skape arbeidsplasser i dag, er ikke den ferjen en skal bygge om et år, men det er vedlikeholdsarbeidet og kontraktene en kan få på plass med en gang. Der leverer vi også.

Terje Aasland (A) [13:14:36]: Jeg hører hva statsråden sier i sitt svar. Men jeg registrerte i hvert fall gleden, betydningen og optimismen da vi framsatte dette forslaget. Det er tydelig at den kompetansetunge, rike næringen som norsk maritimt miljø faktisk representerer, ikke har sett tilsvarende aktivitetstilskudd tidligere.

Derimot er det gitt veldig klare beskjeder til komiteen i forbindelse med behandlingen om at dette forslaget er viktig. Noe av det jeg opplever som viktig, er at man anstrenger seg for å få framskyndet en del anbudsprosesser – ikke avlyser kontrakter, men ser på muligheter for å framskynde en del anbudsprosesser. Da er mitt spørsmål til statsråden om han vil ta initiativ overfor fylkeskommunene og kommunene som har ferjestrekninger de bruker, til eventuelt å vurdere muligheten for å få framskyndet sine anbud, ut fra de mulighetene som er etablert, og som kan bli etablert.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:15:41]: Jeg har, før jeg ble politiker, en yrkesbakgrunn fra rederiet Leif Høegh. Jeg kjenner rederbransjen ganske godt, jeg vet hvilken langsiktighet de har, og hvor viktig det er at verftene har oppdrag. Det er derfor det er så viktig at vi får tatt mange av de grepene jeg allerede har nevnt.

Jeg har tidligere i mitt innlegg sagt at det som Stortinget nå diskuterer og foreslår, er veldig bra, for det stemmer godt overens med det som regjeringen gjør, så det er ingen sprik mellom regjeringens og Stortingets ønske om hvor en vil.

Så er det også viktig for oss i olje- og energipolitikken å sørge for at man har stabile rammebetingelser for olje- og gassnæringen, for det betyr at en vil kunne opprettholde aktivitet på verftene gjennom at en har mer enn bare ferjestrekningene som skal utbedres. Men, som sagt, i tilskuddsordningen som Innovasjon Norge nå har, vil en kunne ta risikoavlastning fra nærskipsfarten og utvikle ny teknologi. Vi har allerede, som jeg har nevnt, sagt at vi på flere riksveisamband skal ha flere ferjer, og vi har utlyst anbud mange steder, så det skjer veldig mye. Jeg skulle ønske at Arbeiderpartiet tok det inn over seg.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:16:56]: Jeg velger å avstå fra en polemikk mot statsråden knyttet opp mot at det faktisk må stortingsinitiativ til for å sørge for nullutslipp for drosjer og nullutslipp og lavutslipp for fergeflåten, fordi jeg synes det er så bra at vi alle klarer å stå sammen om dette.

Jeg vil isteden stille statsråden et spørsmål knyttet til det som handler om gass og lavutslipp. I statsrådens budsjett ble det lagt fram at man anså bruk av naturgass å være lavutslipp. Nå har komiteen og Stortinget sagt at vi anser at naturgass ikke er å regne som lavutslipp.

Jeg lurte bare på om statsråden kunne redegjøre for hvordan han ville følge opp dette i det videre arbeidet med oppfølgingen av dette vedtaket.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:17:44]: La meg først ta det representanten innleder med: En polemikk om lavutslipp og nullutslipp fra drosjer er ikke nødvendig, for det står allerede i regjeringserklæringen. Jeg kan godt lese den en gang til. I Sundvolden-erklæringen til dagens regjering står det at alle nye offentlige kjøretøy, alle nye drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog skal benytte lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette.

Jeg synes det er veldig bra at SV viser til debatter og vedtak i Stortinget, men det er altså noe regjeringen hadde bestemt seg for allerede på Sundvolden at var en politikk vi skulle gjennomføre.

Så vil jeg gjerne si om gass: Gass er en lavutslippsteknologi sammenliknet med bunkers. Det er da ingen tvil hos meg om at på de strekningene Vegvesenet, miljøorganisasjoner og alle andre sier krever for høy fart, eller der det er for lange distanser i forhold til hva dagens batteriteknologi kan levere, er det fornuftig heller å ha gass enn å ha tradisjonelt drivstoff.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:18:52]: Tre ting på 1 minutt:

For det første sier vi at naturgass ikke er å regne som en lavutslippsteknologi, etter komiteens oppfatning. Vi vet jo nå, som også Oskar Grimstad var inne på, at fergerederier har begynt å bruke høyverdig biodrivstoff som et alternativ. Det regner jeg med at komiteen regner som nullutslippsdrivstoff. Jeg vil råde statsråden til å følge komiteen på dette området.

Det andre er at ja, det er kjempeflott at noen har fått skrevet inn i regjeringserklæringen at vi skal ha nullutslippsdrosjer og nullutslippsferger, men vi merker oss jo bare at da Oslo kommune ønsket at man skulle kunne stille krav om nullutslippsdrosjer, fikk de klart nei fra Samferdselsdepartementet – inntil Abid Raja og undertegnede fremmet et forslag om det og man skjønte at det var flertall for det i stortingssalen. Da krøp man til korset og bestemte seg for å følge regjeringserklæringen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:19:52]: Det siste tar jeg som en påstand, men jeg minner om at det vi påpekte, var at det per da var veldig få biltyper som leverte elbiler. Dermed ville man få et veldig skjevt marked, og drosjenæringen påpekte også nettopp det. Man ser altså at utviklingen går veldig mye raskere enn det man trodde.

Den går ikke så raskt som SV trodde da de satt i regjering og ville forby bensinbiler i 2015, men isteden pøste innpå med dieselbiler i de samme byene der vi nå har store problemer.

Utviklingen går i riktig retning, det blir flere og flere elbiler på markedet. Det betyr også at man får flere med større og større penetrasjon i markedet, og dermed går ting i riktig retning – og det er mye bedre nå enn det var for noen få år siden.

Når det gjelder regjeringserklæringen, er det altså to partier som står bak, men med veldig godt samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti, som vi diskuterte med i Nydalen. Det har altså vært og er en ambisjon, og vi holder på å gjennomføre det at alle nye kjøretøy, alle nye drosjer, ferger, rutebåter, alt som jeg har nevnt, skal bruke lavutslipps- og nullutslippsteknologi. Så kan vi godt prøve å ha en polemikk om hvem som var først og sånne ting, men dokumentene her er altså ganske tydelige.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:20:56]: Jeg er veldig glad for at siden statsråden ikke nevnte noe mer om naturgass, regner jeg med at han følger det som er anbefalingen fra Stortinget, dvs. ikke en anbefaling, men tydelige merknader fra Stortinget om at naturgass ikke er å regne som en lavutslippsgass.

Til diesel: Nå har statsråden altså sittet mer enn to år som statsråd, men han har ennå ikke løftet en finger for, og jeg har ikke hørt han si noe som helst om at han har et ønske om å redusere dieselandelen i Norge.

La meg stille statsråden et spørsmål isteden: Vi sier fra komiteens side at vi ønsker å videreføre NO_X-ordningen. Dette er ekstremt viktig for langsiktigheten, for om rederiene, som statsråden nevnte at han kjente godt til, skulle tørre å være med på å satse på at de faktisk får muligheten til bl.a. å ombygge ferger eller satse på nullutslippsferger. Kan statsråden si noe videre om hvordan regjeringen tenker seg å videreføre NO_X-ordningen, og når man tenker å slå det fast?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:21:59]: For det første er det Stortinget som gjør vedtak om budsjett og innhold i budsjett, så hvis en mener at Stortinget har meninger om NO_x-ordninger, er det nå tiden er riktig for å vedta dette. Fremskrittspartiet og Høyre har begge vært veldig positive til NO_x-ordningen fordi når en først skal ha en avgift, er det en avgift som øremerkes tiltak for å redusere utslipp, istedenfor bare å fylle statskassen. Prinsipielt sett fra våre partier er det en ordning som har fungert godt.

Så vil jeg komme tilbake til dette med diesel. Det var mange skjulte antydninger her. Vi har vært ganske tydelige på at dieselbiler ikke er heldig i byområder. Jeg kan huske at det første spørsmålet jeg stilte til SVs miljøvernminister i 2006, var om hvorfor SV og den rød-grønne regjeringen mente det var fornuftig å redusere avgiftene på dieselbiler, som i California var forbudt. Jeg tror en finner dette 6. november 2006. Det viser jo at vi syntes det var en litt rar politikk den rød-grønne regjeringen førte, men som de likevel valgte å gjennomføre. Nå ser vi resultatene.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Magne Rommetveit (A) [13:23:22]: Elektriske ferjer har vist seg å vera eit konkret og godt døme på korleis offentlege innkjøp er både god klima- og miljøpolitikk og god næringspolitikk. Me veit kva me vil oppnå, nemleg ei sikker og god transportteneste for dei reisande, til ein låg kostnad og samstundes med minimale utslepp, helst ingen utslepp i det heile. Så la oss no utfordra industrien til å levera desse løysingane på alle offentlege transporttenester.

Nærskipsfartsflåten er særleg eigna for elektrifisering. Ei fornying av ein gamal og forureinande ferjeflåte er også eit godt tiltak for å sikra aktivitet hos ein leverandørindustri og verft som har tomme ordrebøker, og som opplever kompetanseflukt som følgje av ein vanskeleg marknadssituasjon. Me må difor sikra at det ved inngåing av nye ferjekontraktar i dei komande åra vert stilt krav til låg- eller nullutslepp.

Industrien har vist evne til å overkoma barrierar når det gjeld infrastruktur og straumnett. Det ser me døme på med «Ampere» – ferja på strekninga Lavik–Oppedal – der ein har installert ein batteribank på land som gradvis hentar straum frå nettet, for deretter raskt å overføra straumen til batteripakken om bord i ferja under landligge. Ved Wärtsilä på Stord er det til og med utvikla eit system for trådlaus lading, der ein på kort tid kan overføra 1 MW utan kablar. Er det nokon av oss politikarar som trudde det var mogleg?

Så la oss no leggja til rette for at både Statens vegvesen og fylkeskommunane kan utfordra industrien til å strekkja seg endå litt lenger. Me har ikkje tid til å setja ned mange utval og laga lange utgreiingar. Utlysingane kjem no, og fylkeskommunane må vera trygge for at meirkostnader vert kompenserte frå staten – anten gjennom Enova eller direkte frå statsbudsjettet. Tilsvarande må leverandørindustrien ha gode støtte- og finansieringsordningar i si teknologiutvikling, og her snakkar me om verkemiddel i heile innovasjonsprosessen.

Samstundes veit me at ny miljøteknologi ikkje treng vera dyrare enn konvensjonell fossil teknologi. Erfaringane frå Lavik–Oppedal tilseier ein reduksjon i energikostnadene på mellom 70 og 80 pst.

Energieffektivitet er god butikk for reiarlag og for fylkeskommunane. Fylkeskommunane treng likevel hjelp til å koma i gang, og innstillinga og Arbeidarpartiet sine forslag, med òg desse 50 mill. kr i statsbudsjettet, viser korleis dette bør skje.

Eirik Sivertsen (A) [13:26:37]: La meg få lov til å starte med å bidra til den hyggelige atmosfæren ved å takke komiteen for et godt stykke arbeid knyttet til det forslaget som er framsatt.

For Arbeiderpartiet har den storstilte satsingen på samferdsel som vi startet da vi var i regjering, vært viktig. Det har vært en systematisk økning av både investeringer, drift og vedlikehold i de framlagte nasjonale transportplaner, og vi har også vært nøye med å følge dem med konkrete bevilgninger. Den storsatsingen ønsker vi å fortsette. Da vil økt framkommelighet, bedre sikkerhet og miljøhensyn ligge til grunn for Arbeiderpartiets samferdselspolitikk.

Klimaendringene beskriver vi alle som en av vår tids aller største utfordringer. Transportsektoren står for ca. 30 pst. av de samlede norske utslippene, og derfor er tiltak innenfor sektoren sentralt for å redusere utslippene hvis vi skal nå de målene vi må nå. Teknologiutvikling, kollektivtransport og utvikling av miljøvennlige transportmidler er derfor nøkkelsatsinger vi vil støtte opp under, og dette forslaget går rett inn i kjernen av det.

Det har vært nevnt i debatten flere ganger, men potensialet er stort: Rapporten fra DNV-GL, som også er omtalt i komitéinnstillingen, viser et potensial, og Bellona og Siemens har sammen laget en rapport som ble utgitt i år, som viser et enda større potensial som vi må ta ut.

Det er et faktum at de fleste ferjeforbindelser er i fylkeskommunene, og da synes jeg at statsråden er veldig passiv i forhold til å gripe de invitasjonene som kommer med hensyn til hvordan vi setter fylkeskommunene bedre i stand til å møte utfordringene og bidra til å kutte i klimagassutslippene. Fylkeskommunene opplever, i likhet med staten, en voldsom vekst i kostnadene på ferje- og hurtigbåtanbud. Det er trang økonomi, og da er det få incentiver til å teste ut ny og antatt kostbar teknologi. Selv om erfaringen med «Ampere» er god, er det allikevel utfordringer knyttet til teknologien. I mitt eget fylke, Nordland, har vi hatt – skal vi si – blandede erfaringer med å teste ut gassferjer, det har ikke bare vært en solskinnshistorie. Denne usikkerheten er også en hindring for at fylkeskommunene kan ta det løftet som er nødvendig. Fordi om det er et kinderegg som både kutter utslipp, fornyer ferjeflåten, har god økonomi og muligheten til å styrke norsk maritim industri, biter ikke fylkeskommunene på det. Det handler noe om at vi også må legge til rette for det. Da handler det om incentivordninger for å forsere utskiftingen av gamle ferjer som allerede er overmodne for utskifting, men også om tiltak for å styrke den generelle fylkeskommunale økonomien, slik at man tør å ta en større del av risikoen, slik at man har mulighet til å være med på en nasjonal innsats for å få til en moderne klimateknologi som kan være grunnlaget for styrket konkurransekraft i den maritime industrien, og som ikke minst bidrar til å løse klimautfordringene som vi må møte.

Helge Orten (H) [13:29:55]: Det er godt å se at det er stor enighet om mange av de viktige grepene for å gjøre transportsektoren mer miljøvennlig. Etter min mening er det et konkurransefortrinn for norsk næringsliv at vi stiller strenge miljøkrav gjennom offentlige anbud. Det bidrar til å øke bevisstheten om de utfordringene vi står overfor, og til at ny teknologi vil bli utviklet i norske bedrifter. Med en lavere aktivitet innenfor petroleumsnæringen i årene som kommer, vil strenge miljøkrav bidra til at norsk næringsliv og norsk teknologi kan få innpass i nye markeder og bidra til omstilling, aktivitet og ny vekst.

Jeg skal primært konsentrere meg om ferger i dette innlegget. Regjeringa legger til grunn lav- og nullutslippsteknologi ved utlysning av nye anbud innenfor riksveifergedriften. Det nye anbudet for Anda–Lote er et eksempel på det. Stortinget har også vært tydelig på at lav- og nullutslippsteknologi skal legges til grunn i kommende anbud.

Jeg registrerer at representantene fra Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal framskynde anbudene. Det er etter min mening å bli litt vel overivrig og vil ha en betydelig kostnad, siden det allerede går på kontrakt. Det er nok fergeanbud både på riksvei og på fylkesvei som skal fornyes i årene som kommer, uten at vi må pådra oss selv ekstrakostnader ved å avbryte eksisterende anbud. Da er det bedre å bruke ressursene på andre områder, som f.eks. teknologiutvikling.

En stor andel av de fylkeskommunale fergeanbudene kommer til fornyelse i de kommende årene. Vår mulighet for å nå målet om lavere utslipp fra fergesektoren er avhengig av at fylkeskommunene tar sin del av jobben. Enova blir et viktig redskap i en fase der ny teknologi skal utvikles. Stortinget kan selvfølgelig pålegge fylkeskommunene å sette krav i anbudene, men da må vi samtidig være beredt på å se nærmere på om de organisatoriske og finansielle løsningene er gode nok for å nå målet om en overgang til lav- eller nullutslippsferge.

Hovedtyngden av fergesambandene ble gjennom forvaltningsreformen i 2010 overført til fylkeskommunene. Dette følger klassifisering av veiene. Jeg er usikker på om det var en god idé. Fagmiljøet og fergekompetansen er nå spredd på flere fylkeskommunale og statlige aktører. Jeg tror vi må gå motsatt vei og styrke oppdragsgiverrollen, slik at Statens vegvesen og fylkeskommunene blir en sterkere kontraktspart i et marked med relativt få tilbydere. Det vil være positivt for å få bedre kontroll med kostnadsutviklingen, og det vil bli lettere å gjennomføre lav- og nullutslippsstrategier.

For å gjenta meg selv: Det er svært gledelig at det er bred tilslutning om kravet til lav- eller nullutslipp i nye fergeanbud. Det vil bety utvikling og ny teknologi, viktig aktivitet ved norske verft i årene som kommer, og ikke minst en veldig etterlengtet oppgradering av en svært gammel fergeflåte.

Terje Aasland (A) [13:33:03]: Jeg starter med å si at jeg er veldig glad for at Stortinget, samlet sett, mener at vi nå kan ta steget ut og bruke null- og lavutslippsteknologi, og at en ikke trenger å vente på teknologien lenger, for det var kanskje litt av problemet med signalene i Sundvolden-erklæringen. Men nå er Stortinget veldig tydelig ivrig på at vi skal få på plass både lav- og nullutslippsteknologi innenfor ferger, rutebåter, nærskipsfarten osv. Det er strålende, kjempebra!

Men så er det også slik at i Arbeiderpartiet er vi lite grann utålmodige, fordi vi er inne i en helt spesiell situasjon. Tiden tilsier at Stortinget hadde gitt oppmerksomhet til situasjonen på kysten med kanskje litt andre øyne enn det flertallet faktisk velger å gjøre. Kan vi utnytte det? Har vi et handlingsrom? Vi har ikke slått fast at det er ett svar, men det hadde kanskje vært greit å utfordre oss selv lite grann mer på om det er noe vi kan gjøre nå for å få i gang en hurtigere omløpshastighet på anbudene og få flere anbud ut i prosess, som medfører aktivitet i en for Norge verdifull næringskjede, med verdifull kompetanse. Næringen selv sier at hvis det er tomme ordrebøker, eller lavkonjunktur, i en to–tre år nå, så vil mye av den verdifulle kompetansen være borte.

Da hadde jeg håpet på litt mer utålmodighet også i et samlet politisk miljø. Jeg sier ikke at det er tilbakevist, eller at det ikke er til stede, ved at de ikke stemmer for forslagene, men det gjenstår å se om de klarer å få gjennomført det, og at det er nok gjennomføringskraft på det. For det er jo det situasjonen – etter min mening – krever av oss.

Når vi har brukt ordet at vi ønsker «å fremskynde» anbud, blir det tatt opp som om at det er å være litt for ivrig. Situasjonen tilsier ikke det. Tvert om – situasjonen tilsier at vi bør være ivrige, og vi bør lete etter mulighetene. Så vi er utålmodige. Vi håper at debatten gjør at en også ser på mulighetene for å få gjort noe mer konkret ut fra situasjonen nå, og at det blir resultatet av debatten.

Så til voteringen, bare for å klargjøre det for vår del: Vi stemmer primært for våre forslag i henhold til tilrådingens I, II og III, men vi kommer til å stemme subsidiært for tilrådingens I, II og III. De øvrige forslagene i tilrådingen kommer vi til å stemme for, med unntak av VIII, hvor vi ber om alternativ votering mot forslag nr. 2 fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, hvor vi har tilskuddsordningen inne. Det burde bety at vi er et veldig samstemt storting når alt kommer til alt og vi har votert.

Til slutt vil jeg bare opplyse om at Arbeiderpartiet er forberedt på og beredt på å bringe NO_x-ordningen videre som en god løsning.

Presidenten: Da har representanten Aasland tydeliggjort hva Arbeiderpartiet skal stemme på.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:36:16]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men det siste innlegget fra Terje Aasland, der han sier at flertallet er veldig passive, mens Terje Aasland og Arbeiderpartiet er veldig aktive, føler jeg ikke kan stå uimotsagt. Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer et forslag som sier:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvordan staten kan bidra til at nullutslippsteknologi kan beskyttes i kommende fergeanbud, og at disse anbudene fremskyndes i tid.»

Det er Arbeiderpartiets ivrighet. Resten av partiene – bortsett fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men Senterpartiet har ikke kommet med den type kritikk – står altså samlet om følgende:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at nye fergeanbud utlyses så tidlig som mulig, uten å avslutte tidligere inngåtte kontrakter, for å sikre god tid til nybygging og utbedring av ferger og rutebåter.»

Jeg klarer ikke med min beste vilje å forstå hvordan det å fremme en egen sak som skal framskynde anbudet i tid – der du altså først må få en sak tilbake til Stortinget – skal være noe raskere enn at vi ber regjeringen utlyse nye anbud «så tidlig som mulig». Forstå det den som kan, men jeg følte at det ikke kunne stå uimotsagt.

Presidenten: Da har representanten Eidsvoll Holmås tydeliggjort sin kunnskap.

Nikolai Astrup (H) [13:37:39]: Siden jeg nå skal gjøre noe jeg gjør veldig sjelden, nemlig å si meg helt enig med representanten Eidsvoll Holmås, så tar jeg også den plassen han pleier å ta – her nede.

Det er helt åpenbart at Arbeiderpartiets iver har sin begrensning, og den begrensningen ligger i at hvis vi skal fremskynde anbud på den måten Arbeiderpartiet foreslår, så må vi terminere kontrakter. Det har en betydelig kostnad, og det er en kostnad som jeg ikke oppfatter at Arbeiderpartiet i praksis er villig til å ta. Jeg kan heller ikke se at det er hensiktsmessig, all den tid det er en rekke anbud som løper ut i tiden som kommer. Og det er, som det jo fremgår av innstillingen, behov for at anbudene utlyses nettopp så tidlig som mulig, slik at verftene og leverandørene har tid til å omstille seg og faktisk tilby det Stortinget mener skal tilbys.

Så det er gledelig at det er bred enighet i denne sal om retningen – hvor vi skal – og jeg mener det er positivt at vi har så store ambisjoner om at vi skal utvikle null- og lavutslippsteknologiske løsninger, som ikke bare kan få betydning i Norge, som ikke bare kan få betydning for å redusere utslipp her hjemme, men som også kan få betydning utenfor landets grenser. Jeg mener det må kjennetegne gode klimatiltak i Norge at vi gjør ting som også resten av verden kan få glede av, og som også kan skape nye grønne arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet, som skal finansiere den velferden vi alle setter pris på.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Terje Aasland (A) [13:39:26]: Da kan jeg også bruke denne talerstolen, så har vi i hvert fall brukt samme talerstol.

Jeg tror i utgangspunktet vi ikke er så veldig uenige. Arbeiderpartiet har aldri sagt at vi skal terminere noen kontrakter, vi har bare bedt om at en leter med lys og lykte etter muligheter for å komme i gang raskere enn det en får signaler om fra den maritime næringen, når det gjelder prosessen. Det tror jeg alle som har vært i kontakt med næringen, har fått bekymringsmeldinger om. Vi er – enkelt og greit – litt mer utålmodige, litt mer ivrige, og litt mer forpliktende enn det flertallet er. Men vi aksepterer det, det er bred enighet om valg av løsning, om forpliktelsen og om at noe absolutt bør skje, og det så fort som mulig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.