Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Rune Henriksen (A) [11:26:37]: (ordfører for saken): Målet om å begrense global oppvarming til to grader over førindustriell tid stiller oss overfor store utfordringer med hensyn til å omstille de globale energisystemene. Togradersmålet skal nås samtidig som verdenssamfunnet har satt seg som mål å utrydde ekstrem fattigdom og sult, skaffe anstendig arbeid til alle, samt økonomisk vekst – for å nevne noen av de 17 mål for bærekraftig utvikling som ble vedtatt enstemmig i FNs generalforsamling 25. september i år.

Bærekraftmål nr. 7 er å sikre universell tilgang til rimelig, pålitelig og moderne energi innen 2030. Dette vil på mange måter være en forutsetning for at de øvrige 16 bærekraftmålene skal nås.

Fornybar energi står i dag for bare 6 pst. av den globale kraftproduksjonen, men det er denne formen for energi som må ta veksten i globalt energiforbruk om vi skal nå våre klimamål. Dette krever at vi kan finansiere en kraftig utrulling av ny produksjon og transmisjon – at vi utvikler nye teknologier for å ta ut energipotensialet, enten vi snakker om vann, vind eller sol. Det krever at vi får ned kostnadene. I første omgang må kostnadene ned slik at fornybar energi kan utkonkurrere fossil energi, dernest nok til å gjøre det mulig å forsyne verdens fattigste med energi de har råd til. I dette arbeidet må vi ta tak i alle typer fornybar energiproduksjon.

Vindkraft har et stort potensial og er en viktig del av den fornybare energimiksen som nå er i kraftig vekst globalt. En av utfordringene med vindkraft er arealbehovet. Dette, sammen med gode vindforhold, gjør kysten og havet til en attraktiv lokalisering. I Europa ser vi at det bygges ut havvind i et raskt tempo, først og fremst bunnfast sådan, men nå kommer også den første flytende vindparken, Statoils Hywind Scotland, utenfor kysten av Peterhead. Flytende vindkraft kan plasseres lenger ut til havs og dra nytte av bedre vindforhold, og er egnet i områder hvor kysten ikke er langgrunn – og nettopp det er mange av de områdene som først og fremst vil trenge vekst i energiproduksjonen globalt sett i framtiden. Det er derfor all grunn til å tro at flytende vindkraft vil spille en viktig rolle globalt i framtiden.

Norge har teknologi og kompetanse på flytende installasjoner til havs. Det er ikke tilfeldig at det er Statoil som bygger verdens første flytende vindpark. På fredag kom også nyheten om at selskapet MacGregor i Kristiansand har fått kontrakt på levering av utstyr til parken. Dette viser at norsk leverandørindustri har gode muligheter til å ta viktige posisjoner i dette voksende markedet. For at det skal skje, trengs det teknologiutvikling, kvalifisering og demonstrasjon. Det er en enstemmig komité som ber regjeringen legge fram en strategi som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind i forbindelse med energimeldingen, dette slik at norsk industri kan ta del i utviklingen og ta viktige markedsposisjoner.

SV og Miljøpartiet De Grønne foreslår i tillegg at det skal stilles krav om at det skal brukes fornybar energi som vindkraft til energiforsyningen offshore. Miljøpartiet De Grønne vil også ha storstilt satsing på utbygging av flytende vindkraft i Norge. Jeg regner med at partiene vil ta opp sine forslag og begrunne dem her fra talerstolen, men et par kommentarer fra min side: Flytende vindmøller er en interessant mulighet for klimavennlig energiforsyning for olje- og gassinstallasjoner til havs. Det var jo også bakgrunnen for at Statoil startet forskningen på Hywind. Derfor synes jeg det er bra og spennende at Statoil nå vil prøve dette ut med sin Hywind-mølle tilknyttet Valemon-feltet, men jeg mener det er altfor tidlig å konkludere med at vi skal stille dette som krav ved framtidige utbygginger. Norge og Norden har nå et kraftoverskudd som i stor grad fylles av billig vannkraft. Jeg ser ikke for meg at flytende vind kommer til å få en viktig rolle i norsk kraftforsyning i overskuelig framtid, slik som vi har diskutert her i Stortinget ved en tidligere anledning. I dagens situasjon er det mye viktigere at vi får bygd ut regulerbar kraft som sikrer vårt effektbehov, framfor å subsidiere massiv utbygging av uregulerbar kraft.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Odd Henriksen (H) [11:31:09]: Jeg kan slutte meg til mye av det som ble sagt av sakens ordfører knyttet til denne saken. Det er sånn at hvis vi skal nå dette togradersmålet som det nå forhandles om i Paris, er det viktig at vi klarer å forsyne verden med ny energi. Er det noe vi er helt sikre på, er det at verden har behov for mer energi. Vi må prøve å gjøre det slik at den energien som verden etterspør, er fornybar.

Ifølge IEA sine tall er det som sagt slik at veksten ikke nødvendigvis kommer i Europa. Den kommer i Asia og i India. Det er viktig at vi er med på en teknologiutvikling som gjør at vi også kan få til å bygge ut fornybar energi, som sagt. Det trenger verden.

Så har vi sett at det er behov for drahjelp når man skal utvikle ny teknologi. Det er nok å se på solenergi og Energiewende, og for så vidt også vindkraft. Så er det slik at det er viktig at man i en startfase også legger til rette for at man er med på å bygge ut ny teknologi sånn at den kan bli konkurransedyktig. For det som er det viktige, er at vi får til en teknologi som i utgangspunktet, slik saksordføreren sa, i første omgang konkurrerer ut fossil energi. Det er viktig.

Så er det hyggelig å konstatere at vi har kunnskap og kompetanse i landet til å være med og bygge ut vindkraft. Som nevnt av saksordføreren, er Statoil nå i full gang med å bygge ut en vindpark utenfor Skottland. Det er også interessant å se at det er norske leverandører som får kontrakter knyttet til ankring og fortøyning av disse vindparkene. Så er det også viktig å påpeke at norsk industri allerede omsetter for 2,3 mrd. kr innenfor havbasert vindkraft.

Så vi er på mange måter i en situasjon hvor vi har kunnskap og kompetanse. I tillegg er vi også et land som har lagt til rette for gode støtteordninger når det gjelder å bygge ut fornybar energi. Å bruke disse teknologiutviklingsfondene våre også innenfor dette området er av interesse.

Det tredje området som det også er svært viktig å ta med seg, er at vi kan få synergier. Vi har stort potensial i norsk offshore-teknologi. Et voksende globalt marked for denne typen teknologi gjør at vi kan omstille og bruke mye av den kunnskapen vi allerede har tilegnet oss offshore, og vi vil kunne være med på å legge til rette for utviklingen av norske arbeidsplasser, sett opp imot den energiform som verden etterspør. Også det er bra.

Det er derfor viktig at vi kan bidra til å få til den utviklingen. Det er også slik som det framkommer i vår innstilling, at det er viktig at dette blir en del av, og blir omtalt i, energimeldingen som skal legges fram våren 2016.

Vi bør legge fram en strategi som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert teknologi. Vi hadde en diskusjon i forrige sak som handlet om areal. Det er faktisk sånn at mesteparten av arealet på denne kloden er hav. Kanskje har vi ikke utnyttet hverken landarealet eller havet på en god nok måte fram til nå, men det skulle i hvert fall være potensial for å utvikle havbasert vindkraft der det er litt større muligheter enn kanskje på de knappe arealene vi har på land.

Så tror jeg også det er viktig for å få til en sånn utvikling i det som skal være et norsk prosjekt, og med det som nå skjer utenfor Skottland, hvor vårt statseide selskap Statoil nå utvikler en havvindmølle, at vi ser at hele Nordsjøbassenget er en del av vårt hjemmeareal, der vi kan få til en utvikling sammen med kommersielle aktører for å få det til å bli så lønnsomt som mulig på sikt.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:35:57]: Regjeringen har varslet at den vil legge fram en egen energimelding våren 2016, og jeg forventer at denne meldingen vil omfatte strategier og virkemidler for at Norge som nasjon kan satse på fornybar energiproduksjon. Vindkraft, landbasert så vel som havbasert, utpeker seg som et av mange satsingsområder.

Norge er langt fremme når det gjelder produksjon og forbruk av fornybar energi. Mye takket være vannkraften er Norge i mindre grad enn de fleste land i Europa avhengig av satsing på alternativ fornybar energiproduksjon for å nå sitt fornybarmål. Men skal vi som nasjon opprettholde vår rolle som en stor eksportør av energi også i framtiden, kan vi med fordel bygge ut fornybarsiden, og da gjerne knyttet opp til nye overføringskapasiteter til kontinentet, eller til Storbritannia, slik at også Europa får en mulighet til å nå sine miljømål.

Det er et potensial for forskning og utvikling og at alternative energiproduksjonsformer kan bidra til verdiskaping og sysselsetting i Norge for eksport til utlandet. Fremskrittspartiet er opptatt av at vi i Norge skal ha fokus og satsing på kunnskap og kompetanse i akademia så vel som i næringslivet, gjennom satsing på forskning og utvikling for framtidig verdiskaping. I forbindelse med energimeldingen støtter Fremskrittspartiet intensjonene om en strategi som kan bidra til en realisering av demonstrasjonsanlegg og/eller prosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi.

Vi ønsker en debatt i og rundt energimeldingen hvor helheten i energipolitikken blir vektlagt, også overfor flytende havvind. Helheten er viktig i energipolitikken, og det er langt viktigere enn når man gjør dette fragmentert og delt, som vi ser De Grønne veldig ofte gjør når de fremmer sine Dokument 8-forslag på Stortinget.

Avslutningsvis: Det er et paradoks at hver eneste gang De Grønne og SV er uenig med flertallet i denne sal, dukker begreper som «lite sunt», «lite rettferdig» og «harselas» opp. Intet demokrati er kan hende fullt ut perfekt, men det er langt å foretrekke som system framfor andre, autoritære alternativer. Det er det tydeligvis noen i denne sal som overhodet ikke har fått med seg.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:39:38]: Fra Kristelig Folkepartis side blir innlegget bare en kort kommentar, fordi vi i denne saken er enige med de andre partiene om at vi trenger en egen strategi for havvind, og for Kristelig Folkeparti har det vært viktig at dette ses i sammenheng med energimeldinga. På samme måte som saken vi behandler i dag om nullutslippsferjer, er dette et bidrag i grønn retning. Skal vi være i nærheten av å begrense global oppvarming til 2 grader, må vi omstille energibruken fra fossil energi til fornybar energi globalt.

I en tid med mange permitterte og arbeidsledige gir dette håp om tiltrengte arbeidsplasser i leverandørindustrien framover. Norge har et ypperlig utgangspunkt fra norsk offshoreteknologi, og næringslivet satser allerede i dag på ulike prosjekter. Både Statkraft og Statoil er engasjert i store utbygginger. Men flere må på banen. Da må også myndighetene, spesielt i startfasen, bidra til å utvikle offshore vindkraft. Dette bør skje gjennom en styrking av forskningsmiljøene og gjennom en kombinasjon av krav og positive virkemidler gjennom f.eks. Enova.

Kristelig Folkeparti støtter komiteens tilråding og ser denne saken i forbindelse med energimeldinga. Vi ber om en strategi som realiserer demonstrasjonsprosjekter, og som belyser hvilke muligheter det ligger i offshore havvind for leverandørindustrien.

Marit Arnstad (Sp) [11:41:40]: Dette er et viktig og positivt forslag fra Miljøpartiet De Grønne, og det er også svært viktig og fornuftig at en samlet komité står sammen om en så stor andel av både merknader og forslag. Havvind har et stort potensial, og det gjelder nok særlig flytende havvind. Vi ser at det er i begynnelsen i flere land, og vi ser flere gode piloter som kan være med på å utvikle teknologien videre. Statoils Hywind er ikke minst viktig i den sammenhengen. Men det er mye arbeid som gjenstår før man kan få brukt det i en større skala. Det kommer til å kreve målrettet arbeid, det kommer til å kreve klare strategier, og det kommer ikke minst til å kreve mye kapital for å få utviklet dette som en viktig og betydelig energikilde.

Av og til når vi diskuterer forholdet mellom offshore industri og fornybar energi, kan en være litt i tvil: Hvor stor overføringsverdi kan det være? Den diskusjonen har en ofte hatt om Statoils rolle når det gjelder fornybar energi. Men på dette området kan man se en mulig overføringsverdi mellom offshore teknologi og fornybar energi i form av flytende havvind. Og man kan se en rolle for norsk leverandørindustri og offshore industri som er mer betydelig enn det den har vært, og muligens kan bli, med hensyn til andre fornybare energikilder.

Det kommer til å kreve mye kapital. Senterpartiet mener at det trengs en demonstrasjonspilot for teknologien som også ser på mulighetene for leverandørindustrien i denne sammenhengen, og vi er veldig godt fornøyd med at et enstemmig storting tar til orde for at man skal pålegge regjeringen å utarbeide en slik strategi.

Så er Senterpartiet med på et forslag som omhandler mer konkret spørsmålet om bruk av havvind når det gjelder energi til trykkstøtte i oljefelt. Det er ikke riktig at vi da mener at det skal stilles krav, men vi ber regjeringen vurdere om man bør stille denne type krav. Det mener Senterpartiet er fornuftig fordi det vil gi regjeringen grunnlag for en bred gjennomgang. Vi tror det er viktig at regjeringen ser på om det er riktig og mulig å stille den type krav, som også kan forsere utviklingen av fornybar energi, som flytende havvind, når det gjelder installasjoner og ikke minst trykkstøtte på installasjonene. Så vi har ikke konkludert med at krav vil bli stilt, men vi er med og ber regjeringen vurdere om krav er nødvendig og riktig.

Jeg synes det er svært positivt at vi velger å stå sammen om så mye i det Dokument 8-forslaget som vi behandler i dag. Denne behandlingen skuer også litt fram mot energimeldingen. Det er ikke noen tvil om at det blir mange svært viktige spørsmål å drøfte i energimeldingen til våren, og at det blir en viktig sak for de enkelte partier, men også for komiteen og Stortinget. Denne saken føyer seg egentlig inn i det bredere bildet knyttet til energimeldingen.

Presidenten: Da oppfatter presidenten det slik at representanten har tatt opp det forslaget som hun viste til i innlegget sitt?

Marit Arnstad (Sp) [11:45:26]: Det har jeg gjort, på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Da har representanten Marit Arnstad tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) [11:45:45]: Jeg vil også si at det er veldig bra at vi har en enstemmig komité som står bak hovedvedtaket i denne saken, og at vi nå får en kraft bak det videre arbeidet inn i energimeldingen i etterkant, sånn at vi kan ta ett steg videre etter å ha hatt det ene anlegget med den ene havvindmøllen, og at vi nå kan få opp demonstrasjonsprosjekter også i Norge. For potensialet er enormt, og behovet er enormt.

Nå er verdens statsledere samlet i Paris for å utmeisle en ny klimaavtale. Europa skal redusere sine utslipp med 40 pst. innen 2030. Andre land har forpliktelser, og det er forpliktelser som må forsterkes i årene framover. Når vi ser på den totale energibruken i verden, er den på ca. 110 000–115 000 TWh. Veldig mye av dette er fossil energi, og det er klart at som én løsning for å produsere ny fornybar energi i store mengder er flytende havvind en stor mulighet. Det er, som det også ble påpekt av representanten Arnstad, et område der vi har en kompetanse som er bygd opp gjennom olje- og gassnæringen, og som vi nå kan bruke for å ligge i forkant når det gjelder utvikling av havvind. Statoil har allerede vist at de ligger i front, gjennom sitt prosjekt i Skottland, og i brev fra statsråden går det fram at norske bedrifter allerede i dag er involvert i havvind internasjonalt i størrelsesorden 2,3 mrd. kr. Så her kan vi virkelig snakke om et grønt skifte, nemlig gjennom å ta kompetansen fra petroleumsindustrien og utnytte den i utviklingen av havvind.

Det er noen land som ligger i front, og det er mye utviklingsarbeid som må gjøres før vi kan få en teknologisk utvikling som er god nok og sterk nok og også til priser som er konkurransedyktige. Storbritannia har en satsing, i Japan satses det mye på havvind, og det er klart at Norge, både med de vindressursene vi har, og med den kompetansen vi har, her har en mulighet til å ta sin del av en internasjonal satsing og investeringer som skal komme i årene framover.

For Norge er dette først og fremst en næringspolitisk satsing. Som vi viste til i den debatten vi hadde i forrige sak, har vi i Norge i dag et kraftoverskudd på fornybar energi. Hovedutfordringen er først og fremst å ta den energien i bruk, sånn at vi reduserer våre konkrete utslipp, så vi også når 40 pst. reduksjon fram mot 2030, mens dette jo handler om å ha en ny næringsutvikling der vi skal ta vår del av de internasjonale investeringene som må gjøres for at verden skal redusere sine utslipp i den størrelsesordenen som er nødvendig for å nå togradersmålet. Det er en formidabel oppgave, som skal pågå i tiårene framover. For å utvikle dette kan det å få i gang demonstrasjonsprosjekter ha en langt større betydning enn størrelsen på de prosjektene i seg selv skulle tilsi, i årene framover. Her driver vi et internasjonalt og globalt innovasjonsarbeid.

Så til forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet. Venstre er med på merknaden og deler intensjonen bak forslaget om at vi også må se på hvordan vi kan bruke flytende havvind innenfor petroleumssektoren, spesielt når det gjelder trykkstøtte. Vi er ikke med på selve forslaget, vi mener at denne utredningen også er dekket av det forslaget som hele komiteen står bak gjennom at vi skal se nærmere på dette i energimeldingen. Vi er også usikre på om vi er enig i at Enova bør spille en konkret rolle inn mot petroleumsnæringen. Men intensjonen deler vi i høyeste grad.

Helt til slutt: Det er viktig når vi snakker om havbasert fornybar teknologi, at det ikke bare dreier seg om vindkraft, men også om bølgekraft og tidevann.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:51:04]: Jeg er veldig glad for at et enstemmig storting i dag vedtar det vi vedtar om havvind, og jeg vil gi ros til alle partier og til saksordføreren som har fått dette igjennom.

Gjennom hele dette siste tiåret har vi jo hatt støtteordninger for å utvikle prototyper. Jeg har vært med på å fremme både forskning og utvikling. Vi har satset stort på å sette i gang med forskningssentre rundt dette, og vi har et forskningsprogram om det. Men det er bare å erkjenne at ulike ministre – også fra den rød-grønne regjeringen – har hatt ulikt engasjement for det som handler om havvind. Helt fra Åslaug Hagas veldig tydelige engasjement, der hun så for seg at dette kunne være noe som kunne ta oljenæringen over i en ny tid, til Ola Borten Moes mer kalde skulder mot offshore vind og veldig tydelige nei, dette var ikke noe man skulle satse på, og til Tord Liens litt uklare tilbakemeldinger om dette. Nå gleder jeg meg til å høre innlegget til Tord Lien, og jeg oppfatter at dette er noe som nå er aktualisert. Blant annet på grunn av nedgangen i oljenæringen ser vi alle at det å sørge for å gripe de mulighetene vi har til å overføre kompetanse fra oljenæringen til andre næringer, er viktig, og denne muligheten bør vi gripe. Det oppfatter jeg at hele Stortinget er enig i, og det vil jeg gi ros for.

Selv skrev jeg masteroppgave om offshore vind i 2007–2008, og jeg så på mulighetene for å ta i bruk oljekompetanse til å gjøre akkurat dette. Det var spesielt interessert å se på flytende vind, nettopp fordi det var så mange andre aktører som var inne på det med bunnfaste installasjoner. Jeg tror at en av fordelene vi har, nettopp er å være med på å ta det ekstra skrittet dit hvor det ikke allerede er mange andre markedsaktører.

Men jeg vil bare med en gang si at jeg tenker at når vi sier det vi nå sier fra et enstemmig storting, om at vi ber regjeringen legge fram en strategi for realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi, må dette bare være første skritt. En strategi som stopper ved demonstrasjonsprosjektene, er en verdiløs strategi. For hvis vi ser på hva som har skjedd i Europa, ser vi – og det vet alle som har jobbet med industri – at du kan få fram en prototyp, du kan få fram det første fullskala prosjektet. På den måten kan du få kvalifisert teknologien, men skal du få energien konkurransedyktig, kreves det et lengre løp. Se f.eks. på solceller: De første prototypene solceller fantes i lang tid, men det var først da Tyskland bestemte seg for å si at nå gir vi støtte over en lav sko – for å sørge for volum og for fallende priser gjennom læringskurver – at de klarte å sørge for at dette ble konkurransedyktig. Jeg vil si at solcellene og solkraften er Tysklands gave til menneskeheten, for hadde de valgt å stoppe ved et demonstrasjonsprosjekt, eller ved en teknologiutvikling, hadde vi aldri vært der vi er i dag, nemlig at sol er konkurransedyktig med kull og alle andre fossile energikilder. Så derfor sier jeg: Dette er bra, men vi må ha det som et første skritt i et lengre løp.

Fra SVs side har vi i vårt alternative statsbudsjett lagt fram en halv milliard. Det er nødvendig å sørge for å legge pengene på bordet, for det er først når pengene kommer på bordet og de konkrete anbudsutsettingene til aktørene kommer, at også den skikkelige interessen kommer. Det merket vi f.eks. i forbindelse med CCS: Det er de konkrete tingene som gjør at man driver fram teknologiutviklingen og at aktørene tør å satse. Med en halv milliard kommer du et stykke på vei. Men husk bare at den første møllen til Hywind kostet 400 mill. kr. De fikk en støtte på 50–60 mill. kr eller noe sånt – muligens noe mer, men i den størrelsesordenen – så her har det vært tatt et ordentlig teknologigrep fra Statoils side.

Og jeg synes jo at hvis vi ser oss selv i speilet – jeg vet ikke om vi kan se oss sammen i speilet – og ser på den situasjonen vi har, nemlig at næringsutviklingsprosjektet Hywind ikke videreutvikles i Norge, men i Skottland, så forteller det oss noe om at de støtteordningene vi har hatt til å utvikle denne norske teknologien, og næringen, ikke har vært sterke nok.

Jeg stopper der.

Rasmus Hansson (MDG) [11:56:18]: Miljøpartiet De Grønne har lagt fram to forslag, både om å få på plass en demopark for flytende havvind, som forskningsmiljøer og næringsliv har etterlyst lenge, og å få på plass en stor satsing på utbygging av flytende havvind i Norge. Vi er selvfølgelig veldig fornøyd med at Stortinget nå enstemmig vil vedta å få på plass en demonstrasjonspark, eller at det i alle fall skal utredes og legges fram en sak om dette i energimeldingen.

Det er én ting som kjennetegner absolutt all stor norsk næringsutvikling, enten det historisk gjelder fiske, skogsdrift, skipsfart, hvalfangst, kunstgjødsel, metallurgisk industri eller olje og gass: Næringene er basert på store norske naturressurser og norsk kompetanse, organisasjonsevne og teknologi. Det er dette som har gjort at vi har greid å utvikle store sektorer med lønnsomme arbeidsplasser for mange mennesker. I alle tilfeller har det forutsatt politisk vilje til tilrettelegging i stor skala.

Akkurat nå kjenner vi først og fremst til én stor gjenværende, uutnyttet norsk ressurs, og det er vindenergi til havs – det finnes nok flere, men den kjenner vi til. Alle er enige om at norsk maritim kompetanse og teknologi, norsk energikompetanse osv., setter Norge i en usedvanlig god posisjon til å bli ledende på utvikling av flytende havvind, og vi har utviklet to veldig gode demonstrasjonsmøller. Men videreutvikling av slikt krever altså stor og tidlig satsing.

Foreløpig er det ulønnsomt å produsere vindkraft fra flytende installasjoner, akkurat som det var veldig ulønnsomt og ineffektivt å produsere vindkraft på land, solstrøm og elbiler osv. for noen år siden. Men disse teknologiene er blitt rimelige og effektive. Det er takket være politisk vilje til satsing, også her i Norge. Flytende havvind er heller ikke lønnsomt og konkurransedyktig i Storbritannia, men der skjer utviklingen på grunn av politisk vilje.

Flytende havvind kommer til å bli lønnsomt. Det er bare et spørsmål om tid og volum. Det at Statoil har gjenopptatt sin havvindsatsing og nå satser stort i Skottland, med sikte på deretter å vokse i Japan og andre markeder, forteller oss egentlig alt vi trenger å vite. Utviklingen av offshore havvind skjer nå. Det spørsmålet vi her i Stortinget tar stilling til, er i hvilken grad Norge vil være med på den satsingen. Ja, det er riktig at Norge har et eloverskudd og at det foreløpig ikke er entydig etterspørsel etter norsk havvindkraft i andre land. Men vi vet jo at vi er på vei inn i en framtid da Norge og ikke minst landene sør for oss vil ha et langt større behov for fornybar teknologi. Vi vet at planleggingen av et nytt europeisk elnett er i gang. Spørsmålet Norge må ta stilling til – og jeg gleder meg til nye, gode tanker om dette i energimeldingen – er hvordan Norge posisjonerer seg i forhold til en slik framtid, og hvordan vi ønsker å påvirke den med våre egne tilbud.

Det at vi nå – i hvert fall her i Stortinget – signaliserer at vi er villig til å satse mer offensivt på flytende havvind, er viktig, fordi det er et av de områdene hvor vi har store muligheter. Dette er også et veldig godt eksempel på forholdet mellom vilje til forskning og vilje til støtte til innovasjon – som det er en god del av i denne regjeringens budsjett – og den reelle satsingen. For når det gjelder flytende havvind, er jo teknologien utviklet, og da er spørsmålet: Er vi – Norge – villige til å ta det neste skrittet, som er stort, tungt og kapitalkrevende, men helt avgjørende – nemlig å få i gang kommersialiseringen? Det skjer nå i Skottland. Det skjer foreløpig ikke i Norge. Det bør bekymre alle som har ansvar for å utvikle de arbeidsplassene som 300 000 i oljesektoren skal over i. For det er den type store satsinger, og vilje til å flytte teknologi fra teststadiet til det kommersielle stadiet, som er avgjørende. Norge er med på det i Skottland. Vi trenger å gjøre det selv her i Norge, for at de grønne jobbene skal komme her til lands.

Presidenten: Presidenten antar at representanten skal ta opp forslag?

Rasmus Hansson (MDG) (fra salen): Presidenten har så rett, så rett – som vanlig.

Presidenten: Da har representanten Rasmus Hansson tatt opp Miljøpartiet De Grønnes forslag i innstillingen.

Statsråd Tord Lien [12:01:28]: La meg benytte anledningen til å takke både saksordføreren og de øvrige medlemmene av komiteen som har hatt ordet, for gode og reflekterte innlegg.

La meg allikevel minne om debatten vi hadde i stad. Den fantastiske vannkraftressursen har, sammen med økt fornybar energiproduksjon i Skandinavia, gjort at vi, i motsetning til landene rundt oss, ikke har hatt et stort behov for å fase ut sterkt forurensende kullkraft eller stadig mer kostnadsdrivende atomkraft. Vi har basert oss på prinsippet om at vi bygger ut de mest effektive kraftressursene først. Det har gitt oss et kraftsystem som legger til rette for verdiskaping i hele landet. Det er bakgrunnen for det brevet jeg skrev til komiteen 12. oktober i år. Jeg er glad for at de fleste – om ikke alle – som har hatt ordet, har vært veldig klare på at en havvindstrategi først og fremst er en næringsstrategi og ikke en kraftpolitisk strategi.

Jeg er glad for at man fra komiteens side legger stor vekt på at satsing på havvind i Norge først og fremst må handle om forskning og utvikling også i tiden framover.

Jeg har lyst til bare å kommentere forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Det er delt i to, reelt sett. På den ene siden har vi allerede stramme rammer på plass på norsk sokkel som tvinger selskapene til å jobbe målrettet med å ta i bruk lavutslippsteknologi, holde energibruken nede, holde utslippene nede. På den andre siden, til den andre delen av forslaget, nemlig hvorvidt Enova skal gi støtte til at denne typen ny teknologi tas i bruk, er det allerede på plass. Denne regjeringen har også styrket Enovas mulighet til å gi støtte til den typen prosjekter. Så jeg er for så vidt uenig i begge deler av forslaget. Den andre delen av forslaget mener jeg allerede er ivaretatt også gjennom siste års statsbudsjett.

Så har jeg lyst til å si at dette markedet har vokst. Det har vokst bl.a. på grunn av store subsidier, først og fremst i Tyskland og i Storbritannia. Men det er ikke slik at vi ikke er med – for vi er med. Dette er drevet først og fremst av selskaper med bakgrunn fra olje og gass. Jeg har skrevet i brevet at det er i størrelsesorden 2–2,5 mrd. kr det ble eksportert for i fjor. Jeg kan si at det tallet kommer til å bli langt, langt høyere i år – bare enkeltkontrakter levert fra norsk olje- og gassleverandørindustri til enkeltprosjekter i Europa er alene verd mer enn hele fjorårets eksportverdi.

Det er selskaper som Statoil og Statkraft som er langt framme i å være operatør på havvind, først og fremst i Storbritannia. Og det er selskaper som Aibel, Nexans, nå MacGregor – som representanten Per Rune Henriksen nevnte – Fred Olsen og ABB som er med i denne næringen.

Selvfølgelig er også Hywind, som Statoil nå bygger, et kjempespennende prosjekt. Det er et resultat av mange års målrettet forsknings- og utviklingsinnsats, hele veien støttet av norske myndigheter.

Så har jeg også lyst til å nevne at regjeringen allerede er i gang med å legge til rette for felles utlysninger for sterke maritime forskningsclustere, sterke fornybar energi-forskningsclustere, olje- og gassforskningsclustere og forskningsprogrammer i Norges forskningsråd – også et viktig bidrag til at vi kan hente ut de beste synergiene av disse forskningsmiljøene og disse svært, svært kompetente næringene i Norge.

Med dette kan jeg bare bekrefte at jeg kommer til å ta komiteens ønske om en strategi innenfor vindkraft til havs med en næringspolitisk innretning med meg i det videre arbeidet med energimeldingen, som vi legger fram til våren.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:06:28]: Det er alltid forvirrende å diskutere kraftoverskudd, for vi har et elkraftoverskudd, som representanten Rasmus Hansson sa. Vi produserer omtrent 130–140 TWh med strøm i året med vannkraften vår – selvfølgelig med svingninger – men vi har et fossilt forbruk som ligger på 170–180 TWh i året. Jeg regner med at statsråden i energimeldingen – som han har lovet å komme med, og som Stortinget har vedtatt skal komme – kommer tilbake med en strategi for utfasing av fossil energi, og at han der vil se på hvordan vi i all verden skal få erstattet all denne energien. Offshore vind kan være ett alternativ, men det er åpenbart ikke hovedmåten man kan erstatte det på.

Jeg kunne tenke meg å stille statsråden spørsmål om havvindens plass i nye grønne sertifikater. Jeg tolker signalene fra de ulike store partiene dit hen at det etter 2020 ikke blir flere grønne sertifikater. Ser statsråden for seg at man kan få på plass et nytt støtteregime, som bl.a. kan bidra til teknologiutvikling av offshore vind?

Statsråd Tord Lien [12:07:34]: Jeg har hele tiden forsøkt å være tydelig på at hvis vi skal bygge mer bærekraftige energisystemer – både i et klimaperspektiv og i et økonomisk perspektiv – i framtiden, noe som vi er nødt til å gjøre, er vi nødt til å fortsette styrkingen av innsatsen på forskning og utvikling av både produksjon av energi og bruk av energi, som jeg vet at representanten Eidsvoll Holmås er opptatt av.

Når det gjelder spørsmålet om grønne sertifikater, er det ikke fattet noen beslutning om det fra regjeringens side. Jeg har vært tydelig på at vi ser et kraftsystem i en svært krevende ubalanse, ikke bare i Norge. Det er riktig, som representanten Eidsvoll Holmås sier, at vi i et normalår har en nettoeksport på i overkant av 10 TWh til Europa. Men det er en ubalanse som er til stede i hele Nordvest-Europa, og som skaper utfordringer for kraftsystemet vårt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:08:40]: Jeg er fullt klar over akkurat det spørsmålet om grønne sertifikater, og at regjeringen ikke har fattet noen beslutning. Jeg bare tolker representantene for de største partiene, inklusiv regjeringspartiene, dit hen at det i hvert fall er mange som ivrer for å droppe det. Jeg vil gjerne at statsråden kommer til Stortinget for å drøfte dette med oss, for jeg er uenig i det statsråden sier om havvind, og at dette først og fremst er snakk om forskning og utvikling i tiden som kommer. Hvis vi ser på hvor Statoil er med Hywind-prosjektet, er vi ikke på forsknings- og utviklingsstadiet. Vi er på kommersialiseringsstadiet. Dette handler nettopp om det å ta ordningene våre videre fra å være støtte til piloter til den første møllen. Sway, som er et offshorevind-selskap som laget flytere i Bergen, fikk f.eks. støtte fra staten til både å lage pilotprosjektet og til å oppskalere det. Men å gå derfra til kommersialisering er det som krever kapital, og som gjør at havvind skal kunne flyte, for å si det sånn.

Statsråd Tord Lien [12:09:45]: Det er Stortinget som har innført ordningen med grønne sertifikater. Den varer til 2021, og når jeg har sagt at jeg skal legge fram en energimelding med perspektiv for først og fremst tidsrommet 2020–2030, men også med noen tanker om perioden 2030–2050, er det helt naturlig at Stortinget blir invitert til å diskutere innretningen og eventuelle subsidieordninger i perioden 2021–2030 og eventuelt etter det.

Jeg gjentar det jeg sa i sted: Jeg noterer meg at subsidienivået i mange av landene i Nordvest-Europa har brakt kraftsystemene våre ut av balanse og svekket lønnsomheten til betydelige kraftressurser, noe som gjør at vi som samfunn får mindre igjen for de ressursene enn vi ideelt sett burde. Det betyr at det blir færre midler til å finansiere skoler, eldrehjem osv. Det er selvfølgelig perspektiver jeg kommer til å ta med meg inn i energimeldingen.

Ola Elvestuen (V) [12:10:55]: Vi har et stort kraftoverskudd i Norge på fornybar energi, så det å satse på havvind er først og fremst næringsutvikling. Men som forslaget viser, er det ikke bare havvind. Det vises også til både bølgekraft og utnyttelse av tidevann. Og vi har vel et område ved Runde som er avsatt for uttesting av bølgekraft. Vi har et selskap i Arendal, Flumil, som ønsker å teste ut bruken av tidevann. Dette har også overføringsverdi fra både maritim sektor og petroleumssektoren.

Mitt spørsmål blir da: Hva er statsrådens syn på mulighetene, utviklingsmulighetene og eventuelle tiltak innenfor de andre fornybare energikildene som kan utvikles til havs?

Statsråd Tord Lien [12:11:43]: Jeg noterer meg ut fra replikkordskiftet – til min store glede – at vi ikke er så voldsomt uenige om dette. Det gjelder ikke bare Venstre og Fremskrittspartiet, for jeg må nesten ta med representanten Heikki Eidsvoll Holmås og SV i denne enigheten også.

Hvis jeg skal trekke fram noe som er et godt element ved dagens sertifikatordning, er det nettopp det at den er teknologinøytral og markedsbasert. Det prinsippet tror jeg vi må ha med oss videre også. Vi må lage rammer og systemer som gjør at det er de teknologiene med størst potensial som faktisk får støtte fra Stortinget. Det kan være i et globalt klimaperspektiv eller i et nasjonalt energiperspektiv, men prinsippene bør ligge til grunn.

Jeg mener at det vi allerede er i gang med, nemlig å sette sammen forskningsmiljøer og lage felles programmer mellom maritim, olje og gass og fornybar, er et viktig hjelpemiddel for nettopp å kunne identifisere hvor vi kan få til mest.

Rasmus Hansson (MDG) [12:13:00]: Utvikling av ny fornybar teknologi kan til en viss grad sammenliknes med det å skulle plukke alle eplene på et tre: Det er greit nok å ha som strategi det som er den norske strategien nå, nemlig at man utvikler og tar i bruk de mest lønnsomme teknologiene først, men skal man plukke eplene som er øverst i treet, må man på et eller annet tidspunkt begynne å finne ut hvordan man kan få laget seg en stige, og det kan være lurt å begynne å lage den stigen tidlig – det krever noen ressurser. Det er litt der vi er, i forhold til neste generasjons fornybarteknologi også.

Det er interessant å se på de store europeiske perspektivene som dominerte debatten om havvind for noen år siden da Energi21 osv. ble utviklet i Olje- og energidepartementet. Da var forholdet mellom norsk storskala energiproduksjon til havs og europeiske brukere et viktig perspektiv.

Det jeg lurer på, er om statsråden kan si noe om hva man nå tenker om havvind – utover det norske, lokale energioverskuddet – knyttet til det behovet for fornybar energi som vi vet vil oppstå i Europa i årene framover.

Statsråd Tord Lien [12:14:18]: Som jeg sa i mitt svar til representanten Eidsvoll Holmås, tror jeg det er viktig at vi anerkjenner – regjeringen gjør det i hvert fall veldig klart og tydelig – at når det gjelder målet om å utvikle mer bærekraftige energisystemer, også i et klimaperspektiv, er vi nødt til å fortsette forskningsinnsatsen på fornybar energi, noe som også min sjef, Erna Solberg, tilkjennega i Paris i går, da vi tilsluttet oss det amerikanske energiforskningsinitiativet Mission Innovation i COP21 i Paris.

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsen. Nå når norskutviklet teknologi, Hywind-prosjektet, som er utviklet av Statoil, kommer til å bli den første – man kan diskutere om den er stor eller ikke – flytende havvindparken som skal være en del av energiforsyningen i et land, blir installert utenfor kysten av Skottland, blir det gjort av et norsk selskap, og det er teknologi som er utviklet i Norge.

Rasmus Hansson (MDG) [12:15:23]: Spørsmålet er altså: Ser energiministeren noen framtid i storskala norsk havvindeksport, energieksport, til et europeisk marked, gitt at EU nå er i ferd med å utvikle planer for hvordan de skal dekke sitt behov for fornybar energi i et tidsperspektiv på 10–20–30 år, der store norske energiressurser til havs helt åpenbart kan være en potensiell bidragsyter?

Statsråd Tord Lien [12:16:02]: Jeg ser et både stort og lønnsomt potensial i at vi bruker den norske kraftressursen, enten det er vind eller vann eller bio, til å hjelpe våre venner i Europa med å håndtere effektubalanse. Det tror jeg kommer til å tjene oss alle svært godt, og jeg ser også at en betydelig mulighet for å fortsette å eksportere norsk teknologi til Europa for å ta i bruk kraft basert på havvind, særlig i de landene som allerede er godt i gang med det.

Så tror jeg vi må anerkjenne at det er en solid avstand mellom de kraftprisene vi ser i et tiårsperspektiv i det norsk-svenske eller nordiske kraftmarkedet, og de kostnadene som ligger i å produsere en kilowattime havvind. Jeg tror at de kostnadene kommer til å gå ned på sikt, men det ligger noe fram i tid, tror jeg vi må regne med.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Rune Henriksen (A) [12:17:25]: Jeg tenkte bare jeg skulle si noen få ord mot slutten av denne debatten.

Det er åpenbart bred enighet om potensialet for arbeidsplasser og næringsutvikling i forbindelse med en utrulling av flytende havvind globalt i et større marked, og at vi skal ta fatt på oppgavene med forskning og utvikling, videreføre det arbeidet som er blitt gjort politisk og fra myndighetenes side med Hywind, og sørge for at vi kan få gode posisjoner som leverandører til denne typen energi.

Så er det åpenbart uenighet om i hvor stor grad utbygging av flytende havvind vil få en plass i norsk energimiks i framtiden. Det høres ut som om dette er et spørsmål om politisk vilje. Representanten Hansson sier at det er politisk vilje på britisk side, derfor blir det utviklet flytende havvind utenfor Skottland. Vel, poenget er at britene har et kraftunderskudd som de må fylle. Det er politisk vilje til å satse på en måte å gjøre dette på, men driveren er kraftunderskuddet. I Norge har vi ikke et kraftunderskudd, tvert imot. Derfor er det heller ikke politisk vilje til å pøse på med dyrere kraft for å fylle opp et enda større overskudd av kraft enn det vi har i Norge per i dag, sånn som det ser ut.

Jeg er enig i at det er noen spennende vyer for framtiden når det gjelder det å produsere direkte kraft til et europeisk marked. Men det er ennå altfor tidlig å si at dette er noe vi skal bruke penger på og satse på i dag. Jeg mener at den oppgaven vi først og fremst har nå, er å bidra til å utvikle teknologi som får kostnadene ned, sånn at dette kan brukes andre steder enn i Europa og også utenfor OECD, for bruken av energi kommer til å øke.

Så vil jeg bare avslutningsvis sveipe innom representanten Eidsvoll Holmås’ karaktergiving til vekslende olje- og energiministre i den regjeringen som Eidsvoll Holmås selv var en del av. Åslaug Haga hadde store visjoner som statsråd, Terje Riis-Johansen som statsråd sørget for at vi fikk havenergiloven på plass, og Ola Borten Moe i sin tid som statsråd sørget for at det ble gjort en konsekvensutredning og mottok den, men ingen av disse ministrene kunne gjøre noe med lønnsomheten i utbygging av flytende havvind i Norge. Det kan heller ikke vi her i Stortinget gjøre. Vi må sørge for at vi får en kostnadsutvikling som gjør det lønnsomt å delta for norsk industri, sånn at det kan skapes arbeidsplasser.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:20:45]: Jeg vil bare begynne med å svare Per Rune Henriksen, og si at jeg er faktisk ikke ute etter å gi karakterer, for jeg synes ikke dette er en konkurranse om hva man gjør best. Men jeg mener helt seriøst at det er stor forskjell på ulike politikeres engasjement for ulike teknologier, for ulike visjoner. Noen sier «drill, baby, drill», noen sier vi skal til Nordpolen, og andre sier at vi søren meg skal sørge for å ta Norge over til fornybarsamfunnet. Jeg vil si at det er helt forskjellige politiske engasjement, men jeg vil ikke gi noen karakter til de ulike politikerne.

Vi kan si at det er enighet, og vi kan si det er uenighet, men jeg vil bare påpeke tre enkle forhold. Det ene er at det vi vedtar i dag, er at vi skal sørge for å få en strategi for å få demonstrasjonsprosjekter. Husk alltid at forskning og utvikling ligger i begynnelsen. Der kan vi gjennomføre, og der kan vi få til teknologisprang. Demonstrasjonsprosjekter er i midten. Der klarer vi å dokumentere og sørge for å vise at en teknologi funker. Men kommersialiseringen er jo det som er kostnadskrevende, og som gjør at man kan klare å få ned prisene. Så de politikerne som tror at bare man kommer til demonstrasjonsprosjekter, så er vi i mål, de tar feil. Skal man sørge for å dra noe fra å være et demonstrasjonsprosjekt og gjøre det konkurransedyktig på pris, må man gjennom hele kommersialiseringsprosjektet, og det er spørsmål om politisk vilje, som vi sa i sted. Tyskland var villig til å ta jobben med å få ned solcelleprisen og gjøre det kommersielt – konkurransedyktig med andre – og derfor er det også politisk vilje. Vil vi være med på å dra havvind fra å være noe vi er i stand til å vise fram som et fint demonstrasjonsprosjekt, over til noe som faktisk er konkurransedyktig i pris? Jeg vil si at jeg har den viljen. Det er ikke sikkert at alle andre har det.

Det andre er at det ble nevnt her at det er viktig at de grønne sertifikatene er teknologinøytrale, og i den forbindelse nevnte Tord Lien at hvis det skulle bli noe mer, var det et viktig premiss.

Så vil jeg bare si at man mister hele den positive effekten som man har, hvis man vurderer ulike teknologier etter hvor langt de er kommet i modenhet. Hvis man er opptatt av næringsutvikling, gir det ingen mening å subsidiere vannkraft eller vindkraft like mye som offshorevindkraft. Så hvis man er opptatt av næringsutvikling, må man støtte offshorevindkraften mer enn de andre.

Jeg ser at statsråden nikker, og det er jeg veldig glad for.

Det siste går på akkurat det spørsmålet om vi skal stille krav – eller støtte – for å få offshorevind vinklet opp mot oljen. Jeg skulle holdt et eget foredrag om dette. Det får jeg ikke gjort. Jeg vil bare si at DNV GL, sammen oljeselskapene, gjør en kjempejobb, og jeg tror at de trenger det dyttet for å få dokumentert overfor oljeselskapene at dette er en teknologi som virker.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.