Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ib Thomsen (FrP) [15:20:24]: (ordfører for saken): Det å behandle mennesker med spilleavhengighet er krevende. Det er en avhengighet som ikke bare rammer den enkelte, men også hele familier, vennekretser og arbeidsplasser. Det er spilleavhengige som bare venter på at partneren skal legge seg om kvelden så de kan sette seg ned foran pc-en og spille. Også de statlige nettspillene vil kunne gjøre situasjonen verre for dem som allerede er spilleavhengig, og at nye grupper kan bli rekruttert.

Regjeringens politikk skal ivareta spilleavhengige og sikre at spill ikke fører til flere spilleproblemer. Ja, det er flere som får spilleproblemer også på grunn av lovlige norske pengespill, og det er et tankekors. Det er også viktig at vi er opptatt av denne problematikken. Det er jo ikke bare pengespill som kan føre til problemer, men også dataspill. Det er mange unge mennesker som er avhengig av dataspill. De har jo ikke problemer med penger eller gjeld, men med å komme seg opp om morgenen – som også videre kan føre til drop-out fra videregående utdanning. Dette er også et problem som vi må ta med oss.

Det skal rettes større fokus mot spillforskning og utveksling av kunnskap og informasjon i denne handlingsplanen som man nå skal jobbe etter, enn i forrige handlingsplan. Siden 2005 er det avsatt 12 mill. kr av spillemidlene til tiltak mot spilleproblemer. Det beløpet er nå økt til 15 mill. kr.

I tillegg til handlingsplanen er spilleavhengighet også omtalt i regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. Det er viktig å se helheten på dette området.

Aktører i bransjen diskuterer hvor mye det spilles for i utlandet, og tallene varierer fra 1,5 mrd. kr til 10 mrd. kr, så her er det gråsoner. Hva skal vi tro på, og hvilke tall skal man jobbe ut fra? Hvis man finner noe midt imellom, er tallene allikevel avskrekkende for spill på utenlandske nettsteder.

Jeg vil ikke nevne at en lisensordning kanskje ville gitt merinntekt til både norsk idrett og kultur – det er ikke det vi diskuterer her i dag.

På Sykehuset Innlandet behandler man folk med spilleavhengighet. Når telefonen ringer på Hjelpelinjen, vet man ofte at det er folk som har hatt store problemer med spill, og som har latt problemet gå altfor langt. Hjelpelinjen forteller om hvor langt det har gått for enkelte før de tar kontakt. Folk er fortvilte over den situasjonen de har kommet i. De forteller gjerne at de har brukt hundretusener av kroner på spill – penger de gjerne har lånt for å spille. Det er en krevende situasjon for den som er avhengig, og ikke minst for de pårørende.

Norges tre store organisasjoner som arbeider mot spilleavhengighet, uttrykker sin bekymring for utviklingen av spillpolitikken i Norge. De gir også uttrykk for den fare de mener Norsk Tippings store nettsatsing representerer. De mener at tapsgrensen er satt for høyt. Selv om spillene genererer penger til gode formål, frykter de at mange vil lide. Når tapsgrensen hos Norsk Tipping er nådd, frykter de – og jeg – at mange vil forsøke å vinne pengene tilbake, noe som ofte er det første skritt til spilleavhengighet, og at de da vil gå over på utenlandske nettspill.

For noen år siden var spilleautomater rundt omkring på utesteder tilgjengelig på nattetid. I ettertid er de blitt fjernet. Det kom først restriktive tiltak som medførte at automatene ble stengt på nattetid. Nå som Norsk Tipping har kommet med sin nettsatsing, er det velsignet av staten at man også kan spille på natten. Dette er alvorlig og kan få store konsekvenser for mange.

Erfaringen er at folk som er desperate når det gjelder spill, kan gå så langt at de begår økonomisk kriminalitet for å skaffe penger til å fortsette å spille.

Anette Trettebergstuen (A) [15:25:38]: Opprettelsen av det norske spillmonopolet og Norsk Tipping som dets forvalter, som i årtier har sørget for en ansvarlig spillpolitikk med en minimering av de negative konsekvensene som spill medfører, og som i tillegg har bidratt med penger til oppbygging av frivillighet og idrett landet rundt – ja, det var et politisk valg, og det har vært og er en suksess.

Som med andre politiske valg er heller ikke enerettsmodellen og den ansvarlige spillpolitikken fredet for all tid. Tvert imot ser vi at den utfordres hver eneste dag, gjennom utenlandske spillselskaper på nett, deres aggressive markedsføring, men også av politiske krefter som vil liberalisere.

Ulovlige spillaktører som driver illegalt i det norske markedet, er uønsket – uønsket fordi de representerer en uansvarlighet, fordi de ikke er opptatt av å begrense de negative sidene ved pengespill, og fordi de ikke bidrar med overskudd til barn og ungdom, idrett og frivillighet i hele landet, men tvert imot genererer overskudd til private eieres lommer.

De menneskelige tragediene som ofte følger i kjølvannet av spilleavhengighet, er alvorlige. Skyggesidene ved pengespillene er menneskeskjebner, tusenvis av folk som gjennom avhengighet spiller seg bort fra hus og hjem og ødelegger hele familier, unger som opplever utrygghet, og folk som havner i et økonomisk uføre som får livsvarige konsekvenser. Det er derfor det er så viktig at vi i Norge har et mål om å begrense disse skjebnene, og at vi av den grunn har valgt å føre en spillpolitikk som setter nettopp ansvarligheten først. For Arbeiderpartiet er det en selvfølge, og det prinsippet er også førende for framtiden. Det er dette prinsippet som utfordres av endringer i spillpolitikken, som denne regjeringen gjennomfører skrittvis og delt, som fjerning av forbudet mot poker, åpning for nye lotterier og utredning av spillisenser.

Det er ingen tvil om at det går en klar og tydelig ideologisk skillelinje i spillpolitikken mellom dem som står støtt som forsvarere av enerettsmodellen – som står side ved side med norsk idrett, norsk frivillighet og de spilleavhengige – og dem som vil liberalisere, slippe flere til og la dem tjene penger på folks avhengighet, og som derfor hele tiden utfordrer modellen. Det holder ikke å si i festtaler at man vil opprettholde dagens system, at man er på lag med frivillighet og idrett, når man velger å gå motsatt vei av det frivilligheten, idretten og de som advarer mot farene ved økt avhengighet, anbefaler at man gjør.

Flere kommer sikkert i dag til å si at regjeringen bare gjør nødvendige endringer. Det er feil. Det er en retorisk måte å dekke over egen liberaliseringslinje på. Var det opprydning man var opptatt av, kunne man ryddet opp slik finnene gjorde det, ved å sikre seg en sterk enerettsmodell uten å liberalisere og slippe flere til utenom.

Forslagsstillerne, fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det er uforståelig at regjeringen samtidig som den har varslet og jobber med en stortingsmelding om spillpolitikk, velger å gjennomføre og åpne for liberaliseringer på feltet. Vi – og de fleste høringsinstansene med oss – mener at regjeringen må sette de pågående prosessene i bero til Stortinget har hatt anledning til å foreta en helhetlig gjennomgang av en slik melding.

Jeg registrerer med glede statsrådens uttalelser fra denne helgen om at det ikke vil være mulig å gjennomføre lovendringer og gi nye lisenser i denne stortingsperioden, og at statsråden også i en kommentar påpeker nettopp at hun har mottatt to rapporter som sier at det ikke er mulig å ivareta de sosialpolitiske hensynene og de økonomiske betingelsene for idrett og frivillighet og samtidig innføre slike lisenser for utenlandske pengespill. Det er vi enig i. Jeg er glad for statsrådens signaler, og jeg håper at hun kan bekrefte dette synet i dag.

For Arbeiderpartiet vil det å stå opp for spillmonopolet, kjempe mot spilleavhengighet og de ødeleggende effektene den har på tusenvis av liv, og det å stå side ved side med norsk frivillighet og idrett alltid være viktig. Derfor lytter også vi til frivilligheten, idretten og tilsynet når det gjelder deres bekymringer og deres behov, og vi fører en konsekvent politikk for å bevare en ansvarlig spillpolitikk, der regjeringen i stedet utfører den stykkevis og delt.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [15:30:45]: En metafor som ofte blir benyttet når en ny regjering tar over og ting er i orden, er at den nye regjeringen kommer til «duk og dekket bord». Slik var det ikke når det gjelder spillpolitikken. Festen var over, lokalet var forlatt, og Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen måtte brette opp ermene og ta fatt på ryddingen og oppvasken. Spillpolitikken var stemoderlig og vilkårlig behandlet, noe som ble tydelig da ESA varslet åpning av sak mot Norge på grunn av den inkonsistente spillpolitikken, hvor forskjellsbehandling og likegyldighet var rådende. Enerettsmodellen var i akutt fare, og vi måtte ta raske og tydelige grep for å redde den. Det blir da underlig når Arbeiderpartiet angriper Høyre for å ville gamble med enerettsmodellen, når det var Høyre som måtte redde den i tolvte time etter at den rød-grønne regjeringen sendte den på full fart mot stupet.

Dagens representantforslag inneholder ni punkter. Her slås det inn vidåpne dører, all den tid seks av punktene er gjennomført eller er i en prosess. Et av punktene er urealistisk, et er et slag i luften og et er inspirert av regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

Vi fortsetter oppryddingen. Det er åpnet for fem mindre ikke-avhengighetsskapende lotterier, det er fremmet forslag om å endre pengespilloven slik at inntekter fra Extra-spillet vil fordeles via overskuddet til Norsk Tipping, og regjeringen har varslet en stortingsmelding som skal ta for seg helheten i norsk spillpolitikk.

Norsk spillpolitikk har to formål: sørge for at hensynet til spilleavhengighet ivaretas, og fordele overskuddet til humanitære formål, idrett og kultur. Det er milliardbeløp som på denne måten tilfaller frivilligheten, og vi må føre en politikk som ikke svekker denne inntektsstrømmen, samtidig som spilleavhengigheten ikke øker. Dette er mulig gjennom et ansvarlighetsregime som de ulike aktørene må være en del av, og ved en løpende vurdering av markedsføringen. Det er gledelig at det ser ut som at spilleavhengighet i Norge er et minkende problem, men dette er et bilde som kan endre seg fort, og det kan også inneholde mørketall.

Jeg hører også at det innenfor dagens regime både er for mye og for aggressiv markedsføring, samt for liberale grenser for hvor mye man kan spille bort, også innenfor enerettsmodellen. Dette må vi følge nøye med på. Det er viktig at Norsk Tipping går foran med et svært godt eksempel, da dette er selve hovedargumentet for dagens modell. Selv om vi nå tar grep for å rydde opp i spillpolitikken, er det mørke skyer i horisonten. Stadig større andel av spillingen vi nordmenn bedriver, foregår på nett. Landbaserte spill som den gode gamle lotto- og tippekupongen, har fallende tendens. Dette sammen med det faktum at godt over halvparten av alt onlinespill foregår på uregulerte og utenlandsbaserte nettsteder, og at den andelen er økende, gir grunn til uro. Legger man de to trendkurvene oppå hverandre, ser vi at i en ikke så fjern fremtid vil Norsk Tipping og dermed enerettsmodellen bli utfordret. Dagens mottakere av overskuddet vil se at potten blir mindre, og det vil tvinge seg frem en endring. Vi kan ikke med suksess stenge omverdenen ute, og dette vil etter hvert alle måtte innse. Samtidig er risikoen at når dette inntreffer, vil det gå svært hurtig, derfor må den kommende stortingsmeldingen også drøfte dette inngående. Det er naivt å tro at vi kan regulere oss til fremtidig suksess på spillområdet, gitt den teknologiske utviklingen vi ser.

Det er fortsatt en del tråder som flagrer i vinden på spillfeltet. Rikstoto f.eks. ligger under et departement, Norsk Tipping under et annet. Konkurransen fra utlandet er – som vi er klar over – i sterk økning. Vi har en ny lotteriforskrift som, nødvendig som den var, har skapt usikkerhet rundt Norges kanskje minst farlige lotteri, nemlig Pantelotteriet. Den størst faren med Pantelotteriet er vel muligens knyttet til produktet man kjøper før man tar turen til butikken med tomgodset, og da er det i så fall en annen avhengighet vi bekjemper.

Lotterier av f.eks. typen Pantelotteriet, som i tillegg til ikke å være avhengighetsskapende, skiller seg ut ved ikke å ha penger som innsats, de tilbyr ikke gjenspill, og de gir større andel tilbake til formålet. Slike lotterier bør drøftes særskilt i den kommende stortingsmeldingen.

Jeg ønsker å gjenta at vi rydder opp, og det ser vi ikke minst ved at flertallet av punktene i dagens representantforslag var ivaretatt før forslaget ble fremmet. Videre vil jeg understreke at regjeringen reddet enerettsmodellen, etter at den ble satt i spill av den rød-grønne regjeringen. Denne modellen er det beste verktøyet vi har per i dag. Vi ser likevel frem til den kommende meldingen om spillpolitikk, for vi ser at dagens situasjon ikke er bærekraftig over tid verken når det gjelder hensynet til spilleavhengighet, eller inntekter til frivilligheten.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [15:35:41]: Dette representantforslaget om en ansvarlig og solidarisk spillpolitikk er lagt fram først og fremst som et initiativ til en helhetlig gjennomgang av pengespillpolitikken i Stortinget. Vi mener at vi trenger en bred og helhetlig debatt om norsk spillpolitikk.

Etter at forslaget ble lagt fram i april, klargjorde statsråden at det skal utarbeides en stortingsmelding om pengespillpolitikken, og det er vi veldig fornøyd med. Som vi skriver i innstillingen, fremmer vi derfor ikke forslag om enkeltelementer i spillpolitikken nå. Vi vil avvente den helhetlige gjennomgangen av politikkområdet i stortingsmeldingen før vi tar stilling til enkelttiltak på pengespillfeltet. Det mener vi er klokt. Vi håper også at regjeringen gjennomfører en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av pengespillpolitikken og lytter til Stortingets innstilling til meldingen før regjeringen tar stilling til eller faktisk gjennomfører liberaliseringer på feltet.

For Kristelig Folkepartis del er de sosialpolitiske elementene ved spillpolitikken de aller viktigste. Myndighetene har et ansvar for å bekjempe spilleavhengighet og sosiale utfordringer som følge av spill og gambling. Det handler om politisk regulering for å forhindre store kostnader for enkeltmennesker. Det handler om at frivilligheten og idretten ikke kan stå som mottakere av penger som har skapt sosiale problemer.

De menneskelige tragediene som kan følge i kjølvannet av spilleavhengighet, er alvorlige, og spilleavhengighet rammer ikke bare den enkelte spiller, men hele familier, inkludert barn. Spillpolitikken må ha som mål å begrense antallet som får problemer med spill.

Norge har en etablert tradisjon for at ansvarlighet settes først i spillpolitikken, og dette prinsippet må også være det førende i framtiden. Vi merker oss at flere, deriblant Actis, mener dette prinsippet nå utfordres av endringer i spillpolitikken som gjennomføres denne stortingsperioden, som fjerning av forbudet mot poker og åpning for nye lotterier.

Når det gjelder Pantelotteriets framtid, forstår vi at det nå skal avgjøres av søknadsprosessen rundt de fem nye lotteriene regjeringen har lyst ut. Jeg vil gjerne stille spørsmål om akkurat det: Er det slik å forstå at ESA regner saken som avsluttet før Stortinget har fattet sitt vedtak om Extraspillet og før Pantelotteriets status er avklart? Og hva tenker statsråden om Pantelotteriets framtid? Regjeringen kan vel ikke garantere at Pantelotteriet vinner loddtrekningen, og dermed er det en reell risiko for at Pantelotteriet må legge ned, til tross for at lotteriet vanskelig kan sies å utfordre dagens enerettsmodell og heller ikke er et spill som fører til spilleavhengighet.

Kristelig Folkeparti mener regjeringen bør vurdere hvordan Pantelotteriet kan videreføres og reguleres, som det ikke-aggressive, ikke-vanedannende og ikke-pengeinnsatsbaserte spillkonseptet som det er. Vi kan ikke forstå at regjeringen ønsker å legge ned Pantelotteriet.

Når det gjelder etablering av nye store lotterier utenfor tippenøkkelen, er vi uenige om hvorvidt dette er noe som truer eller redder enerettsmodellen. Jeg tror vi bare må innse at vi ikke blir enige om det. Jeg vil imidlertid spørre hvorfor det er slik at regjeringen i forkant av en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av pengespillpolitikken velger å gjennomføre store og kontroversielle liberaliseringer på feltet. Etter vårt syn er det en mer fornuftig tilnærming å stille denne prosessen i bero og ikke ta beslutninger og gjennomføre liberaliseringer før alle premisser er på bordet og Stortinget har hatt anledning til å foreta en helhetlig gjennomgang.

Kristelig Folkeparti ønsker altså ikke nye og liberaliserende initiativer i spillpolitikken. En helhetlig gjennomgang før eventuelle endringer vil være av stor betydning for alle parter. Vi mener at representantforslaget bør vedlegges protokollen i påvente av den varslede stortingsmeldingen fra regjeringen, og vi gjør det med en forventning om at representantforslaget og innstillingen tas med som en del av grunnlaget for utarbeidelsen av en helhetlig gjennomgang av spillpolitikken som legges fram for Stortinget.

Marit Arnstad (Sp) [15:40:39]: Jeg vil fra Senterpartiets side få lov til å takke forslagsstillerne for å ha lagt dette forslaget på bordet i Stortinget, og også for å sørge for at et samlet storting signaliserer at en ønsker en stortingsmelding og en helhetlig gjennomgang av spillpolitikken. For dette handler om en ansvarlig spillpolitikk, men det handler også om den enerettsmodellen som i over 65 år har vært med og finansiert norsk idrett, og som har vært en viktig historie også for å kunne bygge opp tiltak, anlegg og virksomhet knyttet til idrett, frivillighet på bred basis, kulturtiltak og samfunnsnyttige formål på andre områder.

Jeg må si jeg blir litt overrasket over den historieskrivningen som en her prøver å komme med fra Høyres og Fremskrittspartiets side. Ja, vi har til og med en saksordfører som nesten ikke begrunnet saksordførerskapet sitt, hvilket var ganske overraskende. Men historieskrivningen er i realiteten som følger: Den er at vi sto overfor en overivrig regjering som skulle liberalisere så det vistes – og så gjorde de det. Og så skapte de usikkerhet knyttet til enerettsmodellen både gjennom forslagene når det gjelder legalisering av pokerturneringer, gjennom å tillate private pokerlag og gjennom å gi tillatelse til nye lotterier. Da flyttet de grenser og skapte usikkerhet om enerettsmodellen og om spillpolitikken i sin alminnelighet. Nå trekker de i bremsene, og det er bra, det er utmerket. Men det er en underlig form for historieskrivning at det har noe med den rød-grønne regjeringen og ESA at de nå trekker i bremsene på den farten de sjøl satte opp da de valgte å sette hele ordningen med enerettsmodellen i usikkerhet knyttet til det forslaget de kom med i iveren i den første delen av regjeringsperioden.

Senterpartiet er i likhet med forslagsstillerne bak representantforslaget glad for at vi nå endelig skal få en egen stortingsmelding om spillpolitikken, slik at Stortinget kan drøfte det i sin fulle bredde. Vi er også glad for statsrådens uttalelser om at regjeringen nå vil forsvare enerettsmodellen, og at en ikke ønsker å gå videre med lisensiering av spill utenfor Norsk Tipping. Det var ikke en selvfølgelig da en hørte på regjeringspartienes representanter rett etter regjeringsskiftet. For spillmidlene fra Norsk Tipping er viktige, og de er fortsatt helt avgjørende.

Så er vi åpne for å stramme inn juridisk, både slik at vi kan stoppe TV-reklame for ulovlige spill og for mer effektivt å håndheve forbudet mot utenlandsbetalingen til spillselskaper. Vi er også åpne for, dersom det er nødvendig, å være strammere overfor Norsk Tipping når det gjelder måten en utøver spill på. Hvis Fremskrittspartiet talsmann og saksordfører er så opptatt av spilleavhengigheten som han nå ga uttrykk for, burde han også lytte litt til det Actis sa i sitt høringssvar om muligheten for bl.a. å blokkere nettsidene for utenlandske spillselskaper, som en god del EU-land gjør. Det ville ha vært et godt tiltak for også å komme til livs noen av problemene omkring spillvirksomhet og spilleavhengighet.

Senterpartiet vil fortsette å utfordre regjeringen på å beskytte dagens spillmonopol og å forsterke – ikke svekke – dagens ansvarlige spillpolitikk, som det i dag er bred enighet om i denne sal, og det er meget bra.

Statsråd Thorhild Widvey [15:44:35]: Representantforslaget som vi i dag behandler, tar utgangspunkt i at vi skal ha en ansvarlig og solidarisk pengespillpolitikk og peker på viktige spørsmål i denne politikken:

Hvordan skal vi sikre ansvarlige pengespill? Hvordan skal vi beskytte de lovlige aktørene på det norske pengespillmarkedet? Hvordan skal vi sikre at inntektene fra pengespill og lotterier i størst mulig grad tilfaller ideelle formål?

Dette er spørsmål som regjeringen er opptatt av, og dette er også årsaken til at regjeringen har besluttet at det skal legges fram en stortingsmelding om pengespillpolitikken.

Det er nå over ti år siden forrige helhetlige gjennomgang av pengespillfeltet. I denne perioden har feltet hatt en voldsom teknologisk utvikling. Vi ser at det er nye typer pengespill og lotterier som er populære i dag sammenlignet med for ti år siden. Den teknologiske utviklingen foregår fremdeles i rask fart. I tillegg har det også med jevne mellomrom vært diskusjoner i media, og ikke minst her på Stortinget, om hvilke prinsipper og hvilken reguleringsmodell som skal ligge til grunn for pengespillpolitikken i framtiden. Jeg mener derfor at det er på tide med en ny helhetlig gjennomgang av dette politikkområdet. Det er også slik at Sundvolden-plattformen sier at regjeringen vil videreføre en politikk som ivaretar hensynet til spilleavhengige og sikre at inntekter fra pengespill i Norge skal tilfalle ideelle formål. Den varslede pengespillmeldingen vil presisere målene for pengespillpolitikken og samtidig ta et veivalg når det gjelder hvilken reguleringsmodell vi skal ha i framtiden.

Videre vil vi i meldingen gå grundig gjennom hvilke tiltak som skal innføres for å motvirke spilleproblemer og andre uheldige konsekvenser av pengespill. Vi skal også se på hvordan effektiv drift i Norsk Tipping og andre tiltak kan sikre at mest mulig av inntektene fra pengespill og lotterier tilfaller ideelle formål.

I tillegg er det et uløst spørsmål om hvordan vi best kan beskytte de lovlige aktørene på pengespillmarkedet mot konkurranse fra uregulerte aktører som ikke har tillatelse til å tilby pengespill i Norge. Dette vil bli grundig omtalt i den varslede pengespillmeldingen.

Jeg har merket meg at komiteens medlemmer, på forskjellig vis, har vært opptatt av framtiden for Pantelotteriet. Enkelte av komiteens medlemmer ber regjeringen vurdere en særordning for Pantelotteriet. Jeg vil peke på at regjeringen nå har ryddet opp i rotet i lotteriregelverket som oppsto under forrige regjering. Dette er ingen omskrivning av historien, dette er realiteter. Den uryddige praksisen og det uklare regelverket som forelå den gang, førte til at ESA faktisk åpnet sak mot Norge. ESA stilte spørsmål ved Norsk Tippings lotterier. Hele enerettsmodellen ble dermed utfordret. Saken er nå lukket etter at regjeringen har gjennomført enkelte endringer i lotteriregelverket. Som et resultat av endringene har vi fått et regelverk som er forutsigbart, og som likebehandler aktørene på det private lotterimarkedet.

Jeg vil advare sterkt mot at Stortinget går inn for at det skal etableres nye særordninger på lotterimarkedet. Forrige regjerings forskjellsbehandling av aktørene var nettopp grunnlaget for at ESA åpnet sak, en sak som også berørte hvilket omfang enerettsmodellen skal kunne ha. Jeg vil også minne om at nettopp Pantelotteriet var en del av grunnlaget for at ESA åpnet denne saken.

Selv om ESA nå har lukket saken, er jeg ikke i tvil om at ESA følger nøye med på utviklingen i pengespill- og lotteriregelverket i Norge. Jeg ønsker ikke å etablere nye særløsninger for enkeltaktører eller tillate forskjellsbehandling, slik forrige regjering gjorde. Slike løsninger vil skape ny uro på dette feltet og vil kunne sette enerettsmodellen i fare på nytt. Private aktører som ønsker å etablere lotteri i Norge, må derfor søke om dette innenfor det regelverket vi i dag har.

Jeg har merket meg komitémedlemmenes ulike anbefalinger i innstillingen. Disse anbefalingene vil jeg selvsagt ta med meg og vurdere i det videre arbeidet med pengespillmeldingen, og jeg ser fram til å legge fram meldingen for Stortinget høsten 2016.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anette Trettebergstuen (A) [15:49:27]: Det er bra at regjeringen og statsråden sier at de ønsker å skjerpe arbeidet mot spilleavhengighet. Norske seere utsettes for nærmere 1 000 ulovlige tv-reklamer for pengespill fra utenlandske spillselskaper hver dag. For å begrense antallet som får problemer med avhengighet, og for å beskytte enerettsmodellen, trenger vi en økt innsats mot ulovlig reklame og ulovlige spillsider på nett.

I en ny undersøkelse som Sentio har gjort på oppdrag fra Actis, oppgir 64 pst. av oss å ha sett spillreklame for slike selskap, men kun seks av ti vet at det er den typen selskap det reklameres for – utenfor Norsk Tipping-modellen.

Ett virkemiddel for å stanse dette kan være å blokkere nettsider, som har vært nevnt i debatten tidligere. 15 EU-land har gjort dette. Statsråden sier at hun skal vurdere å gjøre det i forbindelse med stortingsmeldingen, men den kommer ikke før høsten 2016. Hvorfor er regjeringen så passiv og vil vente istedenfor å iverksette et slik treffsikkert verktøy mot ulovlig reklame nå?

Statsråd Thorhild Widvey [15:50:34]: Nå er det sånn, som jeg sa, at vi skal legge fram en melding for Stortinget. Vi vil selvsagt vurdere alle de tiltak som det går an å innføre, og gå igjennom dem. Det vi imidlertid har gjort nå, er at vi har fått en ny handlingsplan mot spilleproblemer, hvor vi har økt innsatsen og samtidig sagt at den økte innsatsen skal være med på å bidra til en økt informasjonskampanje, sånn at det også blir klart overfor de som spiller, om de faktisk spiller på de spillene som er i regi av selskaper som ikke har lisens i Norge, og som da ikke følger det som er norsk lov i så henseende.

Jeg har veldig tro på en forebyggende kampanje, og jeg håper at dette skal være med og bidra til at vi også kan se bedre resultater. Men som sagt, vi vil komme tilbake igjen og se på ulike tiltak som kan være med på å styrke ansvarlighetsregimet i Norge.

Anette Trettebergstuen (A) [15:51:38]: Slik ulovlig reklame for utenlandske aggressive spill er en trussel mot enerettsmodellen, og det fører til at flere blir avhengige. Det er stortingsflertallet helt enig i. En informasjonskampanje er vel og bra, men i denne sammenhengen blir det litt som å tørke opp under en kran som drypper, istedenfor å skru igjen. Når vi vet at 15 EU-land, deriblant våre naboland, har innført en blokkering av slike nettsider, når vi ser det virker, når stortingsflertallet ber om flere tiltak og tilsynet anbefaler det – hvorfor kan ikke regjeringen bare gjøre det?

Statsråd Thorhild Widvey [15:52:17]: Som jeg sa i mitt innlegg, er det altså ti år siden vi hadde en debatt i denne sal hvor vi diskuterte en spillpolitikk. Jeg vil bare minne om at i åtte av de årene var det Arbeiderpartiet som satt og styrte. Man hadde god anledning til å ta tak i de ulike problemstillingene hvis man syntes det var viktig. Men jeg registrerer at det som skjedde i den perioden da Arbeiderpartiet satt med makten, var at man ikke tok tak i de utfordringene som faktisk lå der – og som bidro til at ESA åpnet en sak mot oss fordi det ikke var et godt nok regelverk på lotterisiden – og heller ikke var med på å bidra til at man fikk ryddet opp i dette. Det var grunnlaget for at enerettsmodellen faktisk ble satt i fare, og at det var mulighet for at enerettsmodellen ble veltet. Jeg er interessert i å få til en bred politisk debatt i Stortinget. Da skal jeg sørge for at vi får løftet fram ulike typer tiltak slik at vi får god anledning til å få en bred konsensus om dette til høsten.

Anette Trettebergstuen (A) [15:53:20]: Jeg synes representanten Arnstad på en glimrende måte redegjorde for historieforfalskningen til regjeringen i sitt innlegg nå nylig. Men jeg vil gjenta spørsmålet mitt, for jeg får ikke noe svar. Hvordan kan det ha seg at regjeringen på den ene siden vil vente med ytterligere tiltak for å begrense ulovlig reklame for ulovlige spill som bidrar til å utfordre enerettsmodellen, svekke overskuddet til Norsk Tipping og gjøre flere spilleavhengige – mens de på den andre siden ikke ser noen problemer med å åpne opp for liberaliseringer på spillområdet før meldingen kommer?

Statsråd Thorhild Widvey [15:53:53]: Som jeg har sagt, har vi tenkt å gå gjennom de ulike typene tiltak når vi legger fram denne meldingen. Nå har jeg forstått på forslagsstillerne bak dette Dokument 8-forslaget, at man er glad for at man skal få en bred diskusjon i Stortinget. Da vil jeg også tro at man har anledning til å vente til regjeringen har fått vurdert de ulike forslagene og fremmet dem overfor Stortinget.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [15:54:31]: Regjeringen har nå tatt et initiativ til å opprette fem nye lotterier. Mitt spørsmål er: Regner regjeringen med at dette betyr at folk kommer til å spille mer – tilsvarende disse fem lotteriene – slik at det ikke vil få konsekvenser for det som norsk idrett og samfunnsnyttige organisasjoner får gjennom tippenøkkelen, eller kan man risikere at overskuddet fra Norsk Tipping blir tilsvarende redusert? Og hvordan vil kulturministeren møte det?

Statsråd Thorhild Widvey [15:55:11]: Jeg må igjen understreke grunnlaget for at vi har gjort dette. Det er to grunner til at vi har åpnet opp for disse nye lotteriene. Det var ikke var mulig å fortsette verken med Pantelotteriet eller med ExtraStiftelsen i framtiden. ESA har pekt på begge disse to forholdene, og det er grunnlaget for at vi nå har laget et regelverk som skal være åpent for alle. Det andre er at regjeringen har sagt at vi også ønsker at de humanitære organisasjonene som driver virksomhet internasjonalt, også skal ha anledning til å kunne drive med lotterier i Norge. Jeg er ikke engstelig for at dette kommer til å være med på å bidra til å svekke grunnlaget for de inntektene som har kommet inn under Norsk Tippings lotteri- og spillaktivitet. Snarere tvert imot tror jeg dette er med på å bidra til at vi kan få det inn i trygge former. Nå er det forutsigbart, det er fem nye lotterier. Jeg vet at det er åtte søknader. Så gjenstår det å se på hvor mange av disse som er kvalifisert til å gå videre i runden når Lotteritilsynet går gjennom dette.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [15:56:19]: Jeg hører hvorfor regjeringen har valgt å opprette disse fem nye lotteriene. Man velger altså å gjøre det for å rydde opp i norsk spillpolitikk. Men mitt spørsmål er allikevel om regjeringen tror at folk kommer til å spille tilsvarende mer – tilsvarende disse fem lotteriene – eller deler man min bekymring om at dette vil få konsekvenser for overskuddet til Norsk Tipping som går til samfunnsnyttige forhold, idrett og frivillighet. Ser ikke kulturministeren at det kan få de konsekvensene? Mitt spørsmål er: Hvis dette blir konsekvensene, har kulturministeren et motsvar til det?

Statsråd Thorhild Widvey [15:57:10]: Jeg er ikke bekymret for at dette kommer til å utfordre enerettsmodellen. Hvis det hadde gjort det, hadde vi faktisk ikke foreslått det. Det står veldig klart i Sundvolden-erklæringen at det at vi åpner opp for private lotterier, ikke skal utfordre enerettsmodellen. Det har jeg hatt jevnlige møter med ESA om. ESA har altså opprettet en sak mot den forrige regjeringen, som hadde et regelverk som var meget uklart. Nå har vi altså klart å få til et regelverk som ESA faktisk har lukket saken på bakgrunn av. Jeg er ikke bekymret for det. Og jeg minner hele Stortinget om at grunnlaget for at vi har fått godkjent enerettsmodellen i ESA, er hensynet til de spilleavhengige – at vi faktisk har et ansvarlighetsregime. Det er det viktig å videreføre, og det er også grunnlaget for at regjeringen står fast på enerettsmodellen.

Marit Arnstad (Sp) [15:58:12]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet til replikk, men altså:

I stedet for at representantene fra regjeringspartiene bare skal holde sin tillærte lekse om det som skjedde i fortida, må det være mulig å få et svar på hva regjeringen synes er gode verktøy og virkemidler – eller ikke. Da er spørsmålet: Synes statsråden det som blir påpekt om muligheten til å blokkere nettsider fra utenlandske spillselskaper som ikke har løyve i Norge, er et godt virkemiddel? Og vil det være aktuelt for regjeringen å ta i bruk dette virkemidlet?

Statsråd Thorhild Widvey [15:58:48]: Som jeg har sagt, vil vi vurdere ulike typer virkemidler, inkludert dette virkemidlet, når vi legger saken fram for Stortinget neste høst.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Haukeland Liadal (A) [15:59:16]: Regjeringens iver etter en liberalisering av spillpolitikken har fra første dag ført til sterke reaksjoner. Det står i skarp kontrast til statsrådens forsøk på å dreie debatten i dag over på et slags ryddeprosjekt etter forrige regjering.

Frivilligheten, idretten og Kultur-Norge har et nært forhold til det som har vært enerettsmodellen i mange år, nettopp på grunn av Norsk Tippings overskudd og tippenøkkelen.

Men det jeg tror regjeringen og regjeringspartiene har oversett, er det faktum at det eksempelvis for idretten er vesentlig ikke bare at man finansieres, men også hvordan man finansieres.

LNU – eller Norges barne- og ungdomsorganisasjoner – er tydelige på at de ikke ønsker inntekter fra spill som bidrar til spillproblemer og spilleavhengighet. De minner oss om automatforliket.

Organisasjons-Norge har nærmest stått i kø for å sikre at vi ikke åpner for aktører som har svakere beskyttelsesregime enn Norsk Tipping. Hvis det er noe mer enn ord bak regjeringens frivillighetserklæring, burde det føre til en umiddelbar avlysning av alle former for spilliberalisering sammen med blokkering for reklame for ulovlige spill og holdningsløse spillselskaper.

Jorodd Asphjell (A) [16:01:22]: Det norske spillmonopolet ble opprettet for å bekjempe spilleavhengighet og de sosiale utfordringene som følge av spill og gambling. Slik er det fortsatt, og slik må det fortsatt være.

Ansvarlighet er den viktigste årsaken til hvorfor enerettsmodellen er bra for hver og en, og for samfunnet som helhet. Enhver framtidig spillpolitikk må legge ansvarlighet til grunn. Vi er for en enerettsmodell fordi den fungerer etter intensjonen.

Norge har få problemer med spilleavhengighet sammenlignet med andre nasjoner. Verdens strengeste ansvarlighetsregime fungerer etter hensikten. Kontroll og styring med tilbudene fra Norsk Tipping er mye større fordi selskapet er heleid av staten. Uheldige følger av spill kan enkelt reguleres med «en telefon til Hamar».

Enerettsmodellen har den fantastiske tilleggseffekten at hele overskuddet tilfaller gode formål til samfunnsnyttig og humanitært arbeid, til kultur og idrett. For hver krone som blir igjen etter premier, gir enerettsmodellen 62 øre til gode formål. En framtidig lisensmodell lik den danske gir kun 20 øre. Det blir rett og slett mye mer penger til gode formål med en enerettsmodell. Dagens modell gir tre ganger så mye penger av overskuddet til samfunnsnyttig, frivillig arbeid. Det er fornuftig, rasjonelt og økonomisk gunstig for storsamfunnet.

Aktører som ønsker seg inn i Norge, argumenterer med at det blir mer penger til gode formål ved en lisensordning. Det blir det ikke. Lisensieringen og konkurransen vil spise av Norsk Tippings overskudd. Man «bytter ut» 62 øre med 20 øre per krone til barne- og ungdomsarbeid. Skal det bli mer penger av slikt, må det spilles for tre ganger så mye, med de negative konsekvensene det har for spilleavhengighet.

De utenlandske spillselskapene ønsker seg ikke inn i Norge for å styrke norsk frivillighet – tvert imot. Selv om man hiver alle reguleringshensyn på båten, vil ikke en lisensordning gi mer penger til overskuddsmottakerne enn enerettsmodellen.

Vi hører stadig at de utenlandske selskapene sier at idretten i Danmark har fått tilført hundrevis av millioner kroner etter innføringen av en lisensordning. Det er ren løgn. I høst måtte regjeringen i Danmark bevilge 50 mill. kroner ekstra til idretten som følge av fall i inntektene.

Aktørene som i dag omgår norsk lov, slutter ikke å tilby sine tjenester selv om noen får lisens. Så lenge det ikke finnes sterkere kontroll med tilbudet fra utlandet, vil det alltid være et gråmarked.

Arbeiderpartiet ønsker at regjeringen øker innsatsen for å stoppe uønsket reklame for spill. Vi vil at regjeringen skal forsterke loven som forbyr betalingsformidling, og vil at regjeringen skal ta i bruk blokkering av IP-adresser til de samme selskapene. I dag la Sentio Research fram en undersøkelse i Kulturnytt som viser at 7 av 10 i Norge er for blokkering av IP-adresser slik det allerede gjøres i 15 EU-land.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [16:04:40]: Jeg vil knytte noen kommentarer til noen av innleggene som har vært.

Først til representanten Bekkevold, som lurte på om Pantelotteriets status nå var avklart i og med at ESA hadde lukket saken. Det er jo noe av kjernen: Ja, det er på mange måter det, for nå innfører man en likebehandling, som var det som var utfordringen. Så sier representanten Bekkevold at Pantelotteriet jo ikke utfordret enerettsmodellen. Vel, det mente ESA at det gjorde, fordi det ble forskjellsbehandlet – ikke lotteriets beskaffenhet, men fordi det var en forskjellsbehandling som lå til grunn. Det var nettopp det som var problemet.

Så merker jeg meg også representanten Bekkevolds bekymring for at de pengene som eventuelt går til de nye lotteriene – så vidt jeg kunne forstå – har mindre verdi fordi de går til humanitære organisasjoner i utlandet. Ellers er jo Kristelig Folkeparti gjerne opptatt av at bistanden for øvrig til utlandet ikke skal holdes opp mot penger som brukes humanitært hjemme. Men spill eller ei, og om man er glad i det, eller ikke, så får i alle fall representanten håpe på vinnerlykke for Pantelotteriet i den forestående trekningen og ta det med i sin aftenbønn.

Representanten Arnstad mente at usikkerheten rundt enerettsmodellen kom som en følge av denne regjeringens innføring av de nye lotteriene. Det er med respekt å melde ikke riktig. ESA åpnet en sak som gjaldt Pantelotteriet og Postkodelotteriet, og hun kalte det en feilaktig historieskriving. Jeg vil si at hennes forsøk på det ligner mer på en historieforfalskning.

Representanten Trettebergstuen ber også om at prosessene og endringene nå stilles i bero i påvente av meldingen og en helhetlig gjennomgang av norsk spillpolitikk. Det var også representanten Bekkevold inne på. Men det er altså ni konkrete forslag i dette representantforslaget. Skal disse prosessene og endringene som står i de ni punktene, også stilles i bero, eller er det bare de punktene man ikke liker, som skal stilles i bero? For når man snakker f.eks. om å blokkere IP-adresser eller ta til orde for å hindre ulovlig reklame, som det kalles – den sendes jo da til Norge fra andre land og er per definisjon ikke juridisk ulovlig i Norge – vil man disse tingene til livs, mens en del andre prosesser skal stilles i bero. Så jeg er noe undrende til den oppfordringen. Det er altså slik at det kommer en stortingsmelding med en helhetlig gjennomgang av norsk spillpolitikk, hvor disse og andre punkter kommer til å bli nøye drøftet.

Statsråd Thorhild Widvey [16:07:23]: Det har vært flere som har spurt meg om hvorfor ikke regjeringen kan vente med de fem lotteritillatelsene inntil pengespillmeldingen er ferdig. Jeg bare gjentar det: I og med at ESA åpnet sak mot Norge med bakgrunn i et uryddig regelverk og uryddig praksis på lotterifeltet var det nødvendig raskt å få på plass endringer. Disse endringene førte til at det ble fastsatt et nytt regelverk i februar i år, med klare og forutsigbare vilkår for de private aktørene. Tillatelsene ble utlyst, og Lotteritilsynet er nå i gang med vurderingen av disse søknadene. ESA har forutsatt at vi tildeler disse lotteritillatelsene i løpet av 2016. Vi ønsker nå ro rundt dette feltet for å sikre at saken ikke blusser opp igjen, og det er det som er grunnlaget for at ESA nå har lukket saken. De er trygge på det som vi har sagt at vi kommer til å gjøre.

Det kan jo høres ut som det bare er spill som måtte foregå på Internett av internasjonale spillselskaper som ikke har lisens i Norge som er med på å bidra til at det blir spilleavhengighet i Norge, og at det blir de fem nye lotteriene som vil være med på å bidra til det. Men det er faktisk slik at det er de interaktive spillene som er farligst, ikke lotteriene. Og vi har krav til de fem nye lisensene som nå gis – eller til disse lotteriene – at de skal være ikke-vanedannende. Vi tror det er veldig viktig å understreke overfor alle sammen at selvfølgelig har også Norsk Tipping i dag spill som har bidratt til at det faktisk er noen som har blitt spilleavhengige. Det er jo ikke sånn at Norsk Tippings spill ikke har vært med på å medføre det – det er også veldig viktig å understreke.

Så har jeg også lyst til å si til Bekkevold at 50 pst. av overskuddet fra de fem nye lotteriene går til humanitære organisasjoner med internasjonal virksomhet.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:09:46]: Jeg vet at 50 pst. av overskuddet fra de nye lotteriene skal gå til internasjonale humanitære organisasjoner – dette er nye organisasjoner. Mitt spørsmål i replikkvekslingen var om statsråden mente at folk ville spille så mye mer som disse fem nye lotteriene tilsvarer, at overskuddet fra Norsk Tipping vil være ganske stabilt. Jeg fikk aldri noe svar på det.

Så til representanten Eidem Løvaas: Vi velger å foreslå å vedlegge denne saken protokollen, nettopp i påvente av at det nå har blitt varslet en stortingsmelding. Men vi forventer selvfølgelig at de tingene som vi har pekt på i dette representantforslaget, også blir kommentert og ivaretatt i denne stortingsmeldingen. Det er ikke snakk om at vi skal gå videre med noen punkter, mens vi skal vente med andre punkter til meldingen kommer. Vi vedlegger denne saken protokollen. Det har vi vært veldig klare på.

Så til Pantelotteriet, for det er en ting jeg lurer på: Jeg registrerer at kulturministeren blir overrasket og skuffet over at vi i det hele tatt fremmer noe som helst i en merknad, eller sier noe i en merknad, som peker på Pantelotteriets framtid. Vi har fra vår side, altså fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkepartis side, bedt regjeringen om å vurdere hvordan Pantelotteriet kan videreføres og reguleres som det ikke-aggressive, ikke-vanedannende og ikke-pengeinnsatsbaserte spillkonseptet det er. Det handler egentlig bare om å få en klargjøring av Pantelotteriets posisjon.

Hvis vi leser Høyres og Fremskrittspartiets merknader, ser vi at Høyre og Fremskrittspartiet har gått hver for seg. To regjeringspartier har altså sine egne særmerknader. Høyre sier:

«Disse medlemmer vil vise til at regjeringen har utlyst fem lisenser for ikke-vanedannende lotterikonsepter, og merker seg at Pantelotteriet vil kunne ivaretas dersom det tildeles lisens i denne ordningen. Disse medlemmer ber likevel om at denne type lotterier som ikke er vanedannende, har høy andel bidrag til humanitært arbeid, ikke gir mulighet for gjenspill på gevinst, og i tillegg ikke har penger som innsats, ses særskilt på i den varslede stortingsmeldingen om spillpolitikk.»

Her tar altså Høyre til orde for at man kanskje kan ha en særordning når det gjelder Pantelotteriet likevel.

Fremskrittspartiet skriver i sin merknad:

«Disse medlemmer vil be regjeringen finne en løsning som sikrer Pantelotteriets framtid. Disse medlemmer vil vise til at én løsning kan være å forskriftsfeste en særregel som innvilger lotterier, som ikke er vanedannende og der penger ikke brukes som innsats, en varig tillatelse forutsatt humanitært formål.»

Det er litt underlig at kulturministeren ikke en gang kan kommentere disse merknadene fra de to regjeringspartiene.

Rigmor Aasrud (A) [16:12:52]: Det jeg mener det er nødvendig at kulturministeren klargjør her i dag, annet enn bare å si at man rydder opp etter de rød-grønne – det er for øvrig bra at man gjennomfører den oppryddingen som ble startet under den rød-grønne regjeringen når det gjelder Extra-spillet, det har kulturministeren full støtte til – dreier seg om hvorfor man ikke rydder den finske veien. Hva sa ESA da man prøvde å rydde den finske veien og ville legge disse lotteriene inn under Norsk Tipping uten å måtte gi flere anledning til å være med og konkurrere om de norske spillepengene? Hva sa ESA til det? Det kunne det vært interessant å høre kulturministeren redegjøre for.

Og hvorfor klarte ikke kulturministeren å overbevise ESA om at Pantelotteriet ikke skaper spilleavhengighet? Det kunne det også vært interessant å få høre litt mer om.

Så har vi det spørsmålet som ikke har blitt besvart her i dag, og som jeg mener kulturministeren må svare på: Hva skjer nå når 1,5 mrd. kr blir lagt ut, og andre skal få overskuddet fra de spillene? Hva skjer med norsk idrett da? Hva skjer med de humanitære organisasjonene som driver virksomheten sin i Norge? Kommer de til å få kompensert dette? Det må kulturministeren kunne svare på i en sak som er så viktig for finansieringen av frivilligheten i Norge, og som alle sammen er opptatt av.

Det henger altså fortsatt igjen noen helt vesentlige spørsmål.

Det siste som jeg også kunne tenke meg at kulturministeren kommenterte, er følgende: Det finnes tidligere innstillinger hvor regjeringspartiene har sagt at fem lotterier og 300 mill. kr er rent for lite. Man bør ha høyere beløpsgrenser, og man må ha flere lisenser. Har kulturministeren nå overkjørt sine i Stortinget og bestemt at sånn skal det ikke være? Kan man garantere for at man ikke får en utvidelse i tiden framover?

Svein Harberg (H) [16:15:02]: Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Dette er en av de mest forunderlige debatter jeg har vært med på i Stortinget i løpet av disse seks årene.

Her går den ene etter den andre på talerstolen og slår fast at vi er opptatt av å bevare enerettsmodellen. Regjeringen har, etter å ha fått klare varsler fra ESA, sørget for at enerettsmodellen er sikret. Det har hastet å gjøre noe med det. De varslet sak mot oss. De sa helt konkret hva det gjaldt. Den historien kan ikke diskuteres, selv om noen her har prøvd å fortelle en annen historie. Det var det som det gjaldt. Det var de som lå på utsiden, og som ikke var i et system og i en behandling som ga likebehandling. Så rydder de opp i det, kjapt og effektivt, for at det ikke skal bli noen sak, og så blir det altså tordentaler om å utsette det og alt mulig.

Jeg lurer på om vi kan få folk til å komme opp på talerstolen og si hvem her som var villig til å gamble på at ESA sikkert ikke ville gjøre noe med det, ESA pleier ikke å åpne saker og gjøre noe med ting. Hvem ville gamblet på det? Tenk så igjennom hva alternativet var. Det hadde vært at vi ikke lenger hadde hatt enerettsmodellen. Hvordan ville det da gå med pengene til dem som nå får penger fra Norsk Tipping? Det har jeg lyst til at de som var villig til å gamble på det, som vil utsette det, og som ikke ville gjøre disse grepene, skal svare på. Det er realiteten, og en kan prøve med alle mulige historiefortellinger, men fakta ligger på bordet: Det er hva ESA har påpekt, hva de mente vi måtte rydde opp i, og at de trakk saken da det ble ryddet opp i det. Det kan ikke være veldig vanskelig.

Så har det vært en tordentale om lisens. Det er jo ikke tema i det hele tatt. Det har ikke vært tema i det hele tatt at det skal innføres. Det er ikke et tema. Det blir sikkert omtalt i den meldingen som kommer. Så det er litt underlig å høre på det.

Jeg tror vi skal være glade for at regjeringen nå har ryddet opp. At det nå kommer noen lotterier på utsiden av Norsk Tipping, måtte til for å rydde opp. Hvor de pengene kommer fra, vet vi ikke. Jeg er nok redd for at det bare blir kjøpt lodd for det også, og at det andre fortsetter som før. Jeg er bekymret for totaliteten, også for det som skjer innenfor Norsk Tipping, og gleder meg til å gripe fatt i det når vi får en helhetlig melding. Jeg tror det er der vi skal sette inn ressursene.

Presidenten: Kårstein Eidem Løvaas har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [16:18:01]: Jeg vil uttrykke tilfredshet med representanten Bekkevolds innlegg når han peker på at det man gjør nå, er å vedlegge dette protokollen, i påvente av den helhetlige gjennomgangen, som kommer i meldingen neste år.

Så gjorde han et lite, morsomt poeng av at Høyre og Fremskrittspartiet gikk litt hver sin vei. Da kan det jo være interessant å peke på at det gjør åpenbart Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet også, i og med at Arbeiderpartiet var veldig fokusert på at man ikke kunne vente på den forestående meldingen. Så der er det blant forslagsstillerne faktisk ganske stort sprik.

En kort kommentar til den såkalte finske veien, som Aasrud var inne på. Vel, det er sikkert noen fordeler der og noen erfaringer å hente fra Finland også. Den største utfordringen vil være å se på hvorfor spilleavhengighet er et større problem i Finland enn i Norge.

Jorodd Asphjell (A) [16:19:11]: Til representanten Harberg knyttet til dette med lisensordning: Nå har regjeringen utredet dette med lisensordning og hvilke konsekvenser det har, og det var ikke noen tvil om at svarene var veldig tydelige på dette området. Verken når det gjelder spilleavhengighet eller når det gjelder finansiering av gode formål, er lisensiering av det gode. Så derfor håper jeg heller ikke, når det gjelder den framtidige stortingsmeldingen, at lisensordningen blir utredet noe videre, eller omtalt noe spesielt.

Arbeiderpartiet støtter at regjeringen legger fram en ny stortingsmelding, men ansvarlighet og forutsigbarhet må ligge til grunn i en slik stortingsmelding. Vi håper at meldingen har som premiss at enerettsmodellen skal bestå, og aller helst styrkes, og at enhver framtidig spillpolitikk skal ivareta hensynet til spilleavhengige og spilleavhengighet. I tillegg må man sikre at inntektene fra pengespill skal tilfalle barn og unge i framtiden.

I et fellesmøte med de nordiske idrettsforbundene i september i år i Ålborg var det ingen tvil om at den norske modellen var godt forankret, og de så veldig opp til hvordan vi gjorde det i Norge. Men ikke minst også den finske modellen ble presentert, og er, som Rigmor Aasrud her sier, en modell som i enda større grad går i retning av å samordne all spillpolitikk i et og samme selskap, og på den måten styrke enerettsmodellen, styrke finansieringen av de ulike organisasjonene og overfor barn og unge, og humanitært og sosialt arbeid. Det er kanskje en enda bedre vei å gå enn å åpne for nye spill på andre områder, som vil svekke allerede gode inntekter til disse organisasjonene.

Statsråd Thorhild Widvey [16:21:10]: Bare for å slå fast på slutten her: Det nye lotteriregelverket vil ikke velte enerettsmodellen. Under EØS-avtalen er det mulig å ha et begrenset privat lotterimarked samtidig med en enerettsmodell på spill og lotterier. Regjeringen vurderer det slik at endringene som nå er vedtatt, er innenfor EØS-avtalen, og det har vi altså fått bekreftet også gjennom ESA.

Det har alltid vært sånn at det er private lotterier ved siden av enerettsmodellen i Norge. Det var også praksis under forrige regjerings regime, og det er ikke det det har vært uenighet om. Men det har kanskje vært en uenighet om hvor mange, og det som jeg har kritisert, og som er et faktum, er at det var en ulik praksis som lå til grunn, som nettopp var med på å bidra til at det ble uryddighet. Jeg bare påpeker igjen at det nye regelverket likebehandler de private lotteriaktørene, og det vil altså gi nye inntektsmuligheter for frivilligheten. Lotteriene skal ikke utfordre enerettsmodellen, og de er heller ikke vanedannende, de skal ikke bidra til at man faktisk får spilleavhengighet. Det er jo et faktum at det er de interaktive spillene som er farligst, ikke lotteriene, og kravet – jeg gjentar igjen – til de fem nye er at de ikke skal være vanedannende. Og også Norsk Tipping har spill i dag i kategorien «farlig», f.eks. «oddsen» er med på å bidra til det. Derfor er ansvarlighetstiltakene også veldig viktige, og også at spilleregler raskt kan endres av departementet hvis det viser seg at det er nødvendig å stramme inn.

Så synes jeg faktisk at det kan være på sin plass også å nevne at det var jo nettopp det at det var gitt tillatelse til et nasjonalt lotteri, Panto, altså Pantelotteriet, som bidro til at man fikk den utviklingen som man gjorde, mens andre, tilsvarende søknader ikke ble behandlet av den forrige regjeringen. Det var det som dannet grunnlaget for at ESA faktisk åpnet en sak – og så peker man på den finske ordningen og om vi har vurdert om vi skulle innføre den. Hvis man hadde innført den finske modellen, hadde det ikke vært noen muligheter for Panto til å få noen tillatelse, så her må det åpenbart være noen misforståelser.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 6–12 behandles under ett. – Det anses vedtatt.